PORTRETTETFra pionérånd tilbaderomsmembranForfatteren Markus Midréhar vokst opp på <strong>Kampen</strong>og flyttet tilbake i voksenalder. Men han <strong>for</strong>etrekkerå gå kveldstur rundt bruktbilsjappenepå Ensjø.Tekst og foto: Henrik H. Langeland– Egentlig har jeg aldri <strong>for</strong>latt<strong>Kampen</strong>. Markus Midré leggerbegge hendene rundt tekoppen ogser ut av vinduene på <strong>Kampen</strong>Bistro, som <strong>for</strong> tiden er drapert ioppussingspresenning. – Jeg flyttethit da jeg var ti år. Før det haddejeg bodd i Nord-Norge og påHaugerud. Og det var bare noenfå år jeg bodde i sentrum, før jegflyttet tilbake i egen leilighet på<strong>Kampen</strong>. Dessuten bodde <strong>for</strong>eldrenemine her hele tiden. Såegentlig har jeg aldri hatt noe nostalgisk<strong>for</strong>hold til <strong>Kampen</strong>-området,mer til Haugerud egentlig.– Hvor<strong>for</strong> flyttet dere hit da duvar ti?– Sammen med to andre venneparovertok <strong>for</strong>eldrene mine enkondemnert bygård i Bøgata ogpusset den opp fra grunnen av,med iherdig dugnadsinnsats. Ogmed håndverkere etterhvert, selvfølgelig,og det ble vanvittig dyrt,men det var den klassiske åttitallsdrømmen,med hver sin leilighetog fellesarealer med felles middagerog andre fellesaktiviteter.– Et skikkelig sekstiåtterkollektiv?– En løs utgave, i likhet medmange av de andre sekstiåtternesom flyttet til <strong>Kampen</strong> på åttitallet.Markus tenker seg om. – Det varfaktisk en veldig fin spirit i denperioden. Mange av mine vennerhadde <strong>for</strong>eldre som hadde gjortmer eller mindre det samme. Ogdisse <strong>for</strong>eldrene ble ganske raskten aktiv del av lokalmiljøet, detskjedde nok ganske mye mer herda, enn det gjør nå.– Hvordan da?– Det var mye mer falleferdigher da. Og mulighetene <strong>for</strong> å settesitt personlige preg på bydelen varlangt større. Slik jeg husker det,var det stillaser over alt. Jeg oppleverfaktisk <strong>Kampen</strong> som et ganskedødt sted nå. At det egentlig ikkeskjer så mye.– Men det er da stadig oppussingsobjektertil salgs på <strong>Kampen</strong>?Og det har tross alt gått flere tiårsiden By<strong>for</strong>nyelsen gjorde sine ikkealltid like kvalitetsbaserte inngrep?– Ja, men nå flytter det inn enny generasjon noenogtredveåringersom kanskje har mindre pionéråndog mer fokus på barnevennlighetog baderomsmembran. Dethar blitt litt mainstream, hvis duskjønner hva jeg mener. Dengangen var det veldig profilertefolk som var drivkreftene i lokalmiljøet,mer originale typer, og deter det kanskje ikke så mye av nå.– Hvordan var det å væreakademikerbarn på <strong>Kampen</strong>?– Jeg husker det som en finmiks av arbeiderbarn og akademikerbarn.På ungdomsskolen var vivel en fem-seks stykker i klassenmed intellektuelle <strong>for</strong>eldre, restenhadde arbeiderklassebakgrunn, også var det en del innvandrere. Såprosentandelen med akademikerbarnhar nok økt betraktelig.– Opplevde du klassemotsetninger?– I liten grad egentlig. Jeg huskerdet var en venninne av megsom bodde i det blå huset iBøgata, og hun fikk alltid pepper<strong>for</strong>di hun bodde i et blått hus.Ellers var det ikke så mye reneklassekonflikter. Men det var visseting som var rådende: Du skullevære god i hockey, og du skullevære god i fotball.– Og hvordan falt du ut i såmåte?– Jeg var ok i fotball, men jegsatt stort sett hjemme og spiltegitar. Det var nok en del som følteat miljøet her var litt tøft. Menlikevel var det et vellykket eksperiment,jeg tror de fleste som voksteopp på <strong>Kampen</strong> på åttitallet,vil si i dag at det var et bra miljø,og at man ble ganske tolerant av åvære en del av det. Mange har joopprettholdt vennskapene fra ungdomstiden,selv om de har flyttettil andre steder.– Men synes du at <strong>Kampen</strong> har<strong>for</strong>andret seg mye rent utseendemessig?Det har jo <strong>for</strong>egått en goddel byggeaktivitet siden du voksteopp her, <strong>for</strong> eksempel <strong>Kampen</strong>Hageby?– Det var mange flere åpneområder her på åttitallet. Storedeler av Norderhovgata var jo ubebygdetomter, med utsikt heleveien ut, og mye mer krattskog.Det var nok flere steder å gjemmeseg bort som barn. Og der<strong>Kampen</strong> Hageby og de gule blokkenepå Jordal ligger, var det jopraktisk talt ingenting. Nå er detaller meste bygget ut.– Men Bydelshuset har <strong>for</strong>andretseg litt de siste årene?– Jeg flyttet hit i 1985, samtidigsom de opprettet Bydelshuset. Jeghusker at vi var med på mangedugnader. Og det var her vi hangliksom hele tiden, med fredagsdiscoog bandøvinger og alt mulig.Det var her det gjaldt. Men nå har<strong>Kampen</strong> endelig fått en god restaurant,så nå er det <strong>for</strong> så vidt herdet <strong>for</strong>tsatt gjelder.– Hvilken betydning har<strong>Kampen</strong> hatt <strong>for</strong> <strong>for</strong>fatterskapetditt?– Jeg vil si ganske liten betydning.Det er i grunnen bare i énbok at jeg har brukt <strong>Kampen</strong>områdetdirekte, eller Gamle Oslo,og det er i ”Lungene”. Men egentligikke der heller: Romanen jeg8
PORTRETTETMarkus Midré bor i en toppleilighet i Telemarksvingen – et par steinkast fra bruktbilsjappene på Ensjø.skrev før det, ”Elefantene”, er lagttil et framtids-London uten konkretegatebeskrivelser, og tanken framin side var å gjøre noe som varmer konkret i neste bok. Så da tokjeg det som lå nærmest.– Så det er altså ikke noen<strong>Kampen</strong>-roman?– Nei, jeg føler ikke det. Det erenkelte gater som blir nevnt, meningenting er direkte selvopplevd.Det er heller ingen oppvekstroman.Den eneste referansenjeg kan komme på, er at en avfedrene i boken er en kunstmalersom har malt huset sitt i rosa ogfiolett, og som mottar en rekkenaboprotester...– ... nederst i Norderhovgata?– Jepp.– Det er i grunnen ganskemange <strong>for</strong>fattere som har boddeller skrevet om <strong>Kampen</strong> oppgjennom årene?– Ja. I det huset jeg vokste oppi, Bøgata 22, holdt det opprinneligtil en baker. Og etter all sannsynlighetbrukte Torbjørn Egner detbakeriet som modell i ”Folk ogrøvere i Kardemomme by”.– Men du må jo likevel like degganske godt her, ettersom du harvalgt å kjøpe leilighet på <strong>Kampen</strong>?– Ja, så klart. Grunnen til at jegflyttet tilbake hit, var at jeg fant enleilighet jeg likte, og at det er stilleog rolig her. Men <strong>for</strong>di jeg harvokst opp her, fremstår nok ikke<strong>Kampen</strong> <strong>for</strong> meg som spesielt idyllisk.Man blir kanskje litt blind <strong>for</strong>det. Mens alle andre kommer til<strong>Kampen</strong> <strong>for</strong> å gå søndagsturer itrehusgatene, <strong>for</strong>etrekker jeg å takveldsturene på Ensjø, rundtbruktbilsjappene oppoverGladengveien. Jeg trives med atdet er litt americana-aktig, og jegliker kontrasten til <strong>Kampen</strong>.Egentlig er det synd at man harplaner om å bygge ut Ensjø somen total og enhetlig bydel.Det var her det gjaldt, uttaler MarkusMidré om bydelshuset. Her nyter <strong>for</strong>fatterenen kopp te på <strong>Kampen</strong> Bistro9