posten28. årgang • Jul 2005 Lokalavis for Kampen - Kampenposten

PORTRETTETMarkus Midré bor i en toppleilighet i Telemarksvingen – et par steinkast fra bruktbilsjappene på Ensjø.skrev før det, ”Elefantene”, er lagttil et framtids-London uten konkretegatebeskrivelser, og tanken framin side var å gjøre noe som varmer konkret i neste bok. Så da tokjeg det som lå nærmest.– Så det er altså ikke noenKampen-roman?– Nei, jeg føler ikke det. Det erenkelte gater som blir nevnt, meningenting er direkte selvopplevd.Det er heller ingen oppvekstroman.Den eneste referansenjeg kan komme på, er at en avfedrene i boken er en kunstmalersom har malt huset sitt i rosa ogfiolett, og som mottar en rekkenaboprotester...– ... nederst i Norderhovgata?– Jepp.– Det er i grunnen ganskemange forfattere som har boddeller skrevet om Kampen oppgjennom årene?– Ja. I det huset jeg vokste oppi, Bøgata 22, holdt det opprinneligtil en baker. Og etter all sannsynlighetbrukte Torbjørn Egner detbakeriet som modell i ”Folk ogrøvere i Kardemomme by”.– Men du må jo likevel like degganske godt her, ettersom du harvalgt å kjøpe leilighet på Kampen?– Ja, så klart. Grunnen til at jegflyttet tilbake hit, var at jeg fant enleilighet jeg likte, og at det er stilleog rolig her. Men fordi jeg harvokst opp her, fremstår nok ikkeKampen for meg som spesielt idyllisk.Man blir kanskje litt blind fordet. Mens alle andre kommer tilKampen for å gå søndagsturer itrehusgatene, foretrekker jeg å takveldsturene på Ensjø, rundtbruktbilsjappene oppoverGladengveien. Jeg trives med atdet er litt americana-aktig, og jegliker kontrasten til Kampen.Egentlig er det synd at man harplaner om å bygge ut Ensjø somen total og enhetlig bydel.Det var her det gjaldt, uttaler MarkusMidré om bydelshuset. Her nyter forfatterenen kopp te på Kampen Bistro9