AKTUELT25 år med Tyrilihar all grunn til å feire 25 år medstor fremgang, sier Jansen.Tyrilikollektivets grunnlegger, Ulf Jansen, og leder <strong>for</strong> <strong>Kampen</strong>avdelingen, Hannibal A.Ruud-Peima, feirer Tyrilistiftelsens 25 første år.Fellesskap, kameratskap,solidaritet, ærlighet ogkulturkamp kan stå somstikkord <strong>for</strong> Tyrilistiftelsens25-årige rehabiliteringsarbeidblant stoffmisbrukere.Avdelingen på<strong>Kampen</strong> har eksistertsiden 1998.Tekst og foto: Helene Styffe KlatranTyrilikollektivets grunnlegger, UlfJansen, og leder <strong>for</strong> avdelingen på<strong>Kampen</strong>, Hannibal A. Ruud-Peima,møter meg i Tyrilistiftelsens lokalerpå <strong>Kampen</strong>. De <strong>for</strong>teller med storiver om det som etter hvert harblitt en suksesshistorie i Norge.– Hva er annerledes med Tyrili i<strong>for</strong>hold til andre avrusningsinstitusjoner?– Da vi startet på Tyritunet iMesnali <strong>for</strong> 25 år siden, var ideologienat ansatte og elever skulle bosammen og samarbeide tettere(pasienter eller klienter er begrepUlf Jansen ikke vil bruke). Manskulle bli kjent med hverandre påen ny måte, og elevene skulle fåbedre individuell oppfølging. Herskulle alle jobbe side om side <strong>for</strong> åbygge opp en ny livssituasjon <strong>for</strong>seg selv, med hjelp og støtte framedelever og ansatte. Elevenemåtte selv stå <strong>for</strong> matlaging, rengjøringog andre daglige gjøremål,noe som andre institusjoner ikkevektla. Målet var å komme tilbaketil livet, ikke bare bli rusfri.25 år med fremgangPå slutten av 1970-årene opplevdeman at mange rusmisbrukere falttilbake etter endt behandling. Mantrengte en ny behandlings<strong>for</strong>m ognye måter å tenke på.Tyrilistiftelsen med Ulf Jansen ispissen, brukte Valstad- ogHasselkollektivene i Sverige sommodell. Dette ble starten på noehelt nytt. Bruk av tvang til rehabilitering,og en ny måte å drifteinstitusjonene på, en sosialiseringsmodell.Stiftelsen startet med sekselever og syv ansatte. I dag har derundt to hundre elever i året ogen lederstab på nærmere hundre.– Denne enorme veksten haddejeg aldri drømt om, sier Ulf Jansen.Mens bo- og arbeidskollektiveti 1980 var rettet mot unge barnevernklienter,er 40 prosent avTyrilis elever i dag over 30 år.– Resultatene taler <strong>for</strong> seg; over 50prosent av elevene klarer seg brafem år etter rehabiliteringen, og viForflytting til OsloTyrili havnet i hovedstaden pågrunn av erfaringer gjort med tidligereelever. Elevene var i hovedsakfra Oslo, og de reiste tilbake tilOslo etter endt behandling. Vi såen positiv vinkling ved at Osloeleverkunne få et tilbud i nærhetenav familie og venner. Det somtidligere var ment som ettervern,har blitt til fullt rehabiliteringstilbudved Tyrili <strong>Kampen</strong>.– Men det er ikke alle sompasser til et slikt opplegg medåpne dører og fri tilgang til sentrum.Der<strong>for</strong> jobber vi mye med åtilpasse rehabiliteringen <strong>for</strong> hverenkelt elev. Noen ønsker, og trenger,å komme lenger unna fristelsene,og kan der<strong>for</strong> være andresteder i hele eller deler av behandlingstiden,sier Ulf Jansen. – Vi harstor tro på at vår viktigste oppgaveer å ruste opp elevene til å ønskeå holde seg rusfrie, <strong>for</strong> mulighetene<strong>for</strong> tilbakefall er der uansetthvor du befinner deg, sierHannibal A. Ruud-Peima.– Oslo har noe mindre tettstederikke kan tilby. Aktiviteterog tilbud er uendelig mange.Nærmiljøet kan brukes som en delav nettverksbygging, <strong>for</strong> å skapeen trygg ramme <strong>for</strong> elevene. Vi tilbyrinnebandy, klatring, fotball,turer i marka og teater. Mye beståri organisert aktivitet, men det erviktig å være realistisk i <strong>for</strong>hold tilaktiviteter, presiserer Hannibal A.Ruud-Peima. – Elevene må selvlære å ta initiativ.Møter lite motstandUnder oppstarten av Tyrili <strong>Kampen</strong>ytret en del motstand mot byggingenav rehabiliteringssenteret.Beboere hadde underskriftskampanjer,og <strong>Kampen</strong> Vel engasjerteseg sterkt. Ulf Jansen og HannibalA. Ruud-Peima smiler da jeg stillerspørsmål om hvordan de oppleverdet i dag.14
AKTUELT– Motstand er en sunn ognaturlig reaksjon, og har alltid værtet tema uansett hvor vi har etablertoss. Det er viktig å huske på at deter mennesker dette dreier seg om.Folk som trenger hjelp til en nystart. Det gjelder uansett om detdreier seg om psykiske eller fysiskehemninger, eller menneskermed handikap. De er en del avmangfoldet. Alle er verdige uansett!Når det er sagt, vil jeg si at vi ogsåmisliker narkomane og gjengersom oppholder seg her på<strong>Kampen</strong>, men vi vil rekke ut enhånd til de som trenger det.Fellesskap, kameratskap, solidaritet,ærlighet og kulturkamp ervåre ideologiske grunnprinsipper,sier pådriver Ulf Jansen.At rehabiliteringssentret liggerrett ved siden av en barneskole ogflere barnehager har heller aldrivært noe problem. – Man måhuske at Tyrilis elever ønsker å<strong>for</strong>andre livet sitt, sier Jansen.– I dag møter vi lite motstand. Folker generelt veldig hyggelige, og vimerker tvert om at folk er blitt mernysgjerrige på det vi gjør, og det erder<strong>for</strong> viktig at vi synliggjør oss inærmiljøet, sier Ruud-Peima.– Hvordan markeres jubileet?– I <strong>for</strong>bindelse med vår årligesommerleir på Mesnali i juli var detmeningen å feire jubileet, menpga. avvikling av ferie og andreaktiviteter, var mange <strong>for</strong>hindret fraå delta. Vi diskuterer hvorvidt detskal avholdes en ny feiring påvårparten neste år.<strong>Kampen</strong> enhet har ikke markertjubileet. – Vi føler oss som en delav en stor enhet, men vi vil kanskjestille med “boller og brus” nårvi selv kan markere 10, 15 år, osv,sier Hannibal A. Ruud-Peima.– Hva er dere mest <strong>for</strong>nøyd medetter 25 år?– Det jeg kan si meg mest <strong>for</strong>nøydmed, er at vi <strong>for</strong>tsatt eksistereretter 25 år og at vi stadig høsterresultater. Og at vi ikke har mistettroen på det vi gjør. Den dagen jegser at vi trenger noe nytt, er jegikke redd <strong>for</strong> å kaste inn håndkleet,sier Ulf Jansen. Men vi er understadig <strong>for</strong>andring. Behovene endrerseg, og stiftelsen har en urolig sjelI denne ombygde fabrikkbygningen på <strong>Kampen</strong> har en avdeling av Tyrilistiftelsen hatttilhold de siste sju årene.som stadig må vurderes og evalueres.Man må finne nye måter åtenke på hele tiden.– Hvor er Tyrili om 25 år?– Stiftelsen har jo vist en evne tilå overleve. Jeg hadde aldri trodddet skulle bli så omfattende da vistartet i 1980. Men ved hjelp avFakta om Tyrilistiftelsendyktige medarbeidere og troen pådet vi gjør, håper jeg det overlever.Om ikke annet med utvikling avnye tilbud. Jeg vil ikke tviholde påinnholdet om det ikke gir resultater,avslutter Ulf Jansen.Startet med etableringen av Tyrilikollektivet i 1980.Består av sju ulike behandlingsenheter i tillegg til ulike typer virksomheterog prosjekter.Stiftelsen driver i dag disse behandlingsenhetene:• Tyrilitunet i Mesnali• Frankmotunet• Tyrilihaugen og Tyrili Klatresystemer• Tyrili Stifinner’n er et samarbeid mellom Oslo fengsel og Tyrili.• Tyrili Skåtøy• Tyrili Arena• Tyrili <strong>Kampen</strong>Tyrili <strong>Kampen</strong>:Bofellesskap midt i Oslo. Det bor 30 elever i en gammel, totalrenovert fabrikk.På dagtid jobber også 18 ledere her.Tall om Tyrili:• 110 heldøgnsplasser• 10 dagplasser• 29 arbeidstreningsplasser• 7 bofellesskap• 90 ansatte• 60 prosent av elevene er under 30 år• 80 prosent fullfører på to år• Andel som avbryter: 9 prosent15