sliR\*\s i - Kampenposten

kampenposten.no
  • No tags were found...

sliR\*\s i - Kampenposten

':'\3\$s i.rr.sliR\*\s i


.


Engstelsen for innskrenkning ellernedleggelse av bussrute 29, bussenuår, ser ut til å være ubegrunnet - idenne omgang.På forespørsel fra Kampenpostenkan informasjonslederJan Erik RuudOlsen i Oslo Sporveiers bussdivisjon@@@@@Velkommen ril din lokale -IGBANKPersonlig økonomisk rådgivningForsikringLånKjøp og salg av eiendomVisa -@smartkort - minibankI(REDITI(ASSETSponnians nye midibuss lean oppbns på ntte 29lngen umiddelbar fare for rute 29TøYEN TIf.68 86 29berolige kampianerne:"Det foreligger ingen umiddelbareplaner omå$øre noe med 29-ruta. Men i Oslo Sporveier, ogkollektiwafikken i Oslo totalt, errutenettene gjenstand for løpendediskusjoner. Vi er jo inne i en periodemed mange nedskjæringer ogomstillinger, og må forholde oss tilrealitetene etter som de dukkeropp.Det foreligger til enhver tid enrekke planer for kollektivtrafi kken,hvorav den mest "visjonære", somangår Kampen, er en tenkt koblingav bl. a. rute 2P, 31 (Tonsenhagen)og rute 60 (matebuss ØkernlVollebekk). Men denne planen erbare 6n av flere modeller underutredning".- Men nye busser har dere satt innpå ruta vår? Eller er det maxi-taxier?- Nei da, det er busser, "Midi-busser"kaller vi dem. Foreløpig har vifire og vi bruker dem i kombinajonmed våre vanlige busser. De errimeligere både i drift og innkjøp,og er et bra altemativ på avgangermed mindre trafikk.Mens vi venter pi at "perioden"med nedskjæringer, den har velvarti 15-20 ir nå,, skal ta slutt, loverKampenposten å holde et våkentøye med bussen vår.j"I


FtA[Icd ordet flamenco forbinder visang, musikk og dans som cr ctrcsultat av de mangc kulturcllepår'irkningcr Spania har vært utsattfor gjcnnom historiens løp.I dagcrflamcnco, foruten å vz:re folkernusikkog folkedans, også blitt ensccncl


.iii;?#"1]itwtuMøteplass for liten og storRlant de mange nye aktivitetenesom startet på Bydelshuset i høst,Anner du på onsdager etformiddagstreff for småbarnsforeldre.I utgangspunktet var dettetiltenkt barn fra 0 til 1 år. menbehovet har vist seg å være større -her kommer man med bam fra treuker hclt opp til 4 år. I følge tall fraI-Ielsestasjonen på Tøyen, har de ihittil i år (nov. 91) mottatt 70fødsclsmeldinger for områdetKampen, og 12 bare i oktober.Dette skulle tilsi at det er forholdsvisstor interesse for et slikt tilbud.Treffet har funnet sted en 6-7 gangerog har foreløpig hatt form avuformclt samvær over en kaffekopp,mens barna leker på gulveteller ligger på et teppe og pludrer.Plasscn er ikke stor, men desto merintim. Dette er hyggelig, men de[har væft fremmet forslag om å gi detet mer faglig tilsnitt, f.eks . åanangeretemadager. Tøyen Helsesenter synesvårt lokale initiativ er positivt, oghar stilt seg til disposisjon når vi harønsket det - til tross for at de harsine egne "åpne dager" med forskjelligetemaer omkring småbarn.Men første onsdag i desember stiltede opp med en helsesøster sombesvarte alle våre spørsmål og andreting vi hadde på hjertet...Men som noen så riktig påpekte -hvis det blir møter med program pådagsordenen, blir bama "i veien".Og det ønsker vi selvfølgelig ikke.Ikke uventet er det for det mestemødrene som kommer. men enpappa har også vært innom ogingenting er hyggeligere enn det.Uansett er dette en ypperliganledning til å bli kjent med andresmåbams-foreldre og å skaffe barnetfremtidige lekekamerater inærmiljøet. Første formiddagstreff i1992 blir 8. januar. Ta med bleiesnippog kom!Kampen Bydelshus:"Møteplassen"Formiddagstreffhver onsdag kl. 13.00Tgyen Helsestasion:"Åpen dag" 1,'1,/12kL 13.30 - 15.00Tema: "Tannpleie"Neste års programer ennå ikke fastlagt.S.B.


1.e*nnr,l rr r,n r ikliEd1:l ;lr klrr;rglrnsed P#6SRedaktørene Øysbin Sjaastad, Kolbein Brefu og TrondJabr br lettet ouer ikhc å uæreforfattere au den otnnlte bokDa tyngdek"etten bleoPPfunnetGlcm AftenpostensJan Erik Hansen ogtiåkon Flarket og deres "europeiskeid€-roman". Glem politikernes appelsinlekeri "For Galleriet". Glem PerChristensen i rollen som Anders Iahre.Årer mest tragikomiske begivenhet erboken "Legemet er en viktig del avkroppen", med kampianer og universitctslærerØystein Sjaa-sød sommedredaktør. Vi iler til med å understrekeat bokens innhold ikke erforfattetav Sjaastad. De gjengitte sitaterskulle forklare den presiseringen."På Pythagoras'tid ble dessutentyngdekraften oppfunnet""Legemel ..." er en utsøktsitater fra besvarelser til8samling"forbere-dende", examen philosophicum, vedvårt universitet. Og her vrimler det avråfrekke, men huttetu så gjennomsiktjge,bløffer, stor selv-ironi oghumor, pompøst og ord-forelsketsludder og generell forvirring avBabelsk kaliber.Så er vel dette høyttravende saker sommenigmann ikke skjønner det fnuggav? Aldeles ikke, her har du ikke noebehov for L få. morsomhetene "forklart".Det er da som kjent heller ikkemorsomt. Hvert kapitel er behørigintrodusert med essensiell informasjonom de enkelte filosofer, noe som setterbesvarelsene i et enda grellere lys. Itillegg er mange av sitatene utstyrt medunderfundige kommentarer fra redaktørene,og disse gir gode hint om hvori teksten det "lukter rart".alSom sensor har det vært Siaastads lodcå lese vrøvlet - og sette karakterer. Detmå da ha vært en fysisk påkjenning åhikste seg i gjennom dette, Sjaastad?Den kon ttoo e r sle lle P laton:"Kvinnen føder barn, mannen gjørdet ikke, i følge Platon"Kan Deres grånende skjegg tilskrivesdisse rystende møtene med kunnskapsnivåethos Kremen Av NorskUngdom? Dessuten er De vel medskyldigi kunnskapsnivået? Nåren kandidatpåstår at Aristoteles (384-322 f.Kr.) varsterkt påvirket av Darwin (1809-82) oghans arvelære, vitner jo det om sterktfraværende stedsans i id6historiensorienterings -løype?


-Jooo..., humres det. Men medskyldigog medskyldig... eksami-nandenes aldervarierer kraftig, de yngste er vel ca.19, de eldste opp imot 80! Humorenligger jo ikke i intelligensen eller manglendesådan, men i de mer ellermindre ufrivillige dødssprang enkelteforetar for å gi et skinn av at de har redepå det de skriver om."To ting fyller meg med undring, saKant, men jeg kan ikke komme påhva det var"Praktfull, original ukunstu oppstår nårutgangspunktet er som originalest -f.eks. at de tapre studenter knapt nokhar åpnet en bok eller overvært enforelesning.- Mer på lager?er uuttømmelig, og vi er storfXitaentakk skyldig til alle kolleger somomsorgsfullt har gitt ass gull-kornenei hende.Vi tre redaktører skryter gferneuhemmet av boka - for det er altså ikkevi som har skrevet den!På eget ansvar skal red. bidra med eteksempel på glitrende logisk resonnement.Riktignok ikke fra universitetsmiljø,men en trenger da ikkevære høyskoleutdannet for å snakkesludder?I gamle dager, I grisgwtdte st/*, ualdet å uære grindpasser en hjekk inntektfor egners barn og unge. I en bernaunløs blgd badde det seg en som-?rnraog sttn at 6rc rre mwrcne Moensatt og dinglet tned beina pd gnndalangs en ueistubb. Borti ueien kommerprcsten. Han trengerfin leidefor bestog uogn. Som takk for bjelpen med ddpne grinda, blir denforuentede skillingdelt ut au ptosten, som mildt og Iforbifaten konuenerex- Nd, åkken er det som er eldst td Moenhara,da?Brødrene Moen rynkerpannen og honsultererstumt buerandre. Prcsten er joøuigbeta, så her gjelder det d suarc rcttfor seg. Omsider mæler der-t ete bror,lett spønende:- Neeeiii... det må ndJulluæra banfar,det...?Hva Freud ville ha s gt, tør vi overhodetikke tenke på.tefLa folk p?etesom dem YilIAltihlælen er tidligere publisert i Arbi&rblafut. Gjengitt med tillatelse.Dr. med. dent. Hans Lødrup deneldre tar i Arbeiderbladet onsdag15. oktober opp det han mener eren forsøpling av uttalen når detgjelder landets hovedstad. Lødrupden eldre setter et fyrop bak det hanser som en utglidning av talespråketog kaller alle som sier Oschloistedet for Oslo for språksyndere.For en som har levd hele livet sitt påøstsida av ælva kan'ke synsinga tilLødrup d.e. slå uimotsagt. At mangebruker schJyden i uttalelsen avOschlo ha'kke noe med utglidningav språket i gjørra, slik Lødruphevder. Forklaringa er istedet likeenkel som den er udramatisk - vifi kk talemåten inn med morsmjælka.Sånn har'e vært pa Østsida bestandig,og sånn kommer'e til dværraiframtida åsså. Og Lødrup skal værr^klar over en ting: Vi østkantfolkbærer vårt språk med ære. Når viBuss nr. 20 Skøy€n/Galgebergog nr. 29 Hasle/VippetangenSTORT BRILLEUTVALGOPTISK SYNSPRØVEGOD SERVICETøYEN OPTIKKHagegata 24, Oslo 6 Tlf . (o2) 19 8273snakker, så snakker vi fra levra ogbruker de orda vi alltid har brukt,og som vi lærte som småonger. Påøstkanten er vi'kke avhengig av åpakke ord oguttrykk inn i forfinedepakninger.Jegmistenkernemlig at det høyesteønsket til Lødrup d.e. er å forfineOschlo-språket. Det oser nemligspråkparfymering av hans innlegg.Men det ække sånn, Lødrup deneldre, at alle i denna byen er såforfina at de bare kan tørke segmed dasspappir fra Oluf Lorentzen.Folks språk sier åsså noe om demstilhørighet. Derfor er det viktig at viøstkantfolk slår ring om vårt flottespråk. Så kan heller LØdrup deneldre vandre rundt i sin egen forfinedespråkverden. Vi østkantfolkholder fast ved vår ærlige talemåte.Tor-Eik Røfurg-IznenSE HER!Redaksionsmedarbeideri KampenpostensØker stedå bo - på Kampen!Ønsker å leie 3-4romsleilighcti2åreller mer.Siri Bryn,flf. 19 83 85


Kampen Historielagss-årsiubileumDet Apne Teater 26. oktober 1991Alt var strålende.Med det samme vi kom inn i smiaforsvant den dårl ige samvittighetenfor at vi hadde tan drosje og ikkerute 29.Etter å ha besøkt baren fant vi ossen lun plass ved grua og lot inntrykkenesige på. Man kunne ane atflere vorspiel hadde funnet sted.Røyken fra de hundre sigaretterblandet seg med røyken fra grua påen virkningsfull måte, id€elt formedlemmer av Røykeringen, somvar flertallige til stede.Klokken ni begynte alvoret, dvs.det kunstneriske. Leif Ryve somtoastmaster varmet opp, og introduserteRolfSøder. Søder antydet athan gjeme ville startet med Ibsensungdomsverk "Keiser og Gallil€er",men da det ville tatt åtte dagerhadde han slåu tanken fra seg. Istedet ble det dikt av forskjelligeforfattere, særlig Rudolf Nilsen, ogjeg tror ikke noen syntes det var etdårlig valg. "Nr. 13n kom også, efterutallige oppfordringer (fra Greta).Forsamlingen viste tydelig at desatte stor pris på Rolf Søders innsats.Leif Ryve tok igjen ordet og opplysteblant annnet at det bodde treog et halvt tusen dansker i Oslo.Alle bodde imidlertid ikke påKampen - det bare virket slik (almenjubel). (Forøvrig kan det av--.sløres at det på denne spesiellaften var både haugesundere, bergensereog minst tre personer fraBærumtil stede.)Så var det tid for høytlesning vedSidsel Mørck. Denne gang ikke fraArets desidert morsomste!Legemet er en Yiktig del avkruAutentiske sitater og utdrag fra eksamensbesvarelsertil forberedende prøver i filosofiFra presseomtalen.Dagbladet: "HØstens morsomste?"VG: "En unik samling humoristiskeperler.."Program P1 : "Høstens morsomste?"Dagens Næringsliv: "Utrolig morsom"Petter Nome i Nomes ark: ".,...holdtmeg våken med mye latter i det siste"*"^r**}lr-ri)i,.,*r**_-\'ffF!,,*rt;xr^oniø*oi,,i!^ff!!ppen-"' i^,ftwt;x,,rtu148,0tam


egne verk, men utvalgte deler fraKarsten Alnæs- bok "Kjempesmellog blå dager". Hun var redd hunikke skulle få den rette vri påøstkantdialekten, men undertegnedesyntes ihvertfall det lød veldig bra.Forsamlingen ga også nå tydeligunrykk for at de saffe stor pris påinnslaget.Så kom suppen. Den var fortreffelig.Hassa opplyste at C.C. haddevært med på å skjære opp grønnsakene,men det benektet han selvsenere. Desto større ære til resten avfestkomitEen, som besto av SøsSørum, Greta Gulbrandsen, HassaI-lorn og Mona Larsen.Det ble nå en del bevegelse i for-Man6mlingen. skiftet bord og fantY,yc samtalepartnere. Flere gangerkom samtalen inn på hvor fantastiskelokalene var, og man berømmetdcn store innsats Anne May hargjort i den forbindelse, og også medhele driften av Det Apne Teater.Til suppen og senere utover kveldenvar det kunstnerisk ved TrondRomstad på trekkspill. Først kroatisk,scrbisk og algirsk musikk. Derettermelodicr som vi var mer kjentemed. Iln strålende innsats. Noenvåget seg ut på dansegulvet, entento og to, eller en og en. Stemningenvar frcmdeles høy.Ff ,o minutter over tolv opplysteI-lassa at dagen var slutt og jubildetover. Noen av de mer rastløse sjelertrakk da henover mot restaurant"Klubben" på Grønlandsleiret. Undertegnede,som har en viss motviljemot å besøke restauranter hvorvindusrutene blir knust innenfra,ble imidlertid sittende.Da Ijassa annonserte "tre siste" vedTrond Romstad, var det med et visstvemoC det kunne konstateres atdcne ikke utløste den samme hektiskeaktivitet som da "tre siste" vedKauslands Trio ble annonsert pådans iAlverstraumen på begynnelsenav 5O-tallet. Vi blir alle eldre - ogtil sist blir vi også selv historie.Kari Børsetb[I{fiI,[,BATNIThodetAlle vil ha unger -ingen vil ha ungdom!dagen vi ble født, og det skulle vi nok haBarna er nemlig det nye satsingsområdetÆsJfilå$l fier i landet. lkke det at jeg har noe imot barn, menhvorfor r kan ikke vi "kommunale ungdommer" også kommeinn på statsbudsiettet igjen.T\ett J satse på barnevernet. Men, når barnevernet kommerinn i bildet, er det jo allerede krise. Rart ingen har tenkt på atdet kan være like lurt å forebygge sykdom som å utvikle dyremedisiner.T\emer selvsagt bra at barneministeren holder seg til kjen-I f te sitater som: "La de små barn komme til meg" - og vilsier det er viktig å forebygge kriminalitet og narkoti-I I ka, men i steden roper alle på strengere straff. Det kant--t ikke akkurat kalles å ta problemet ved roten. Nei, haddejeg vært statsminister, ville Staten både satset på barn,rockere, høyere utdanning OG på "kommunale ungdommers"rett til en meningsfull opplæring, arbeid og fritid. Dahadde jeg heller satset på å tømme fengslene enn å øke stratfenI ller først skulle jeg tatt Oslo, Bergen, Molde og Kristian-AL lde jeg premiert for eventuell satsing på ungdomsklubber,juniorklubber, ungdomshus, oppsøkende arbeid og andreanerkjente "medisiner" mot samf u nnssykdommer.sund under administrasjon. De andre kommunene had-C\ ånn som statsbudsjettet ser ut i dag, er det Miljøvernde-.\partementet som såtser mest på uilgdom og såkanel=J nærmiljøtiltak i organisasjonenes regi.Deter det enestevi mangla, at ungdom ses på som et miliøproblem. Sukk -da trenger vi nok mer enn 5 millioner for å renske opp.IIDNGI-..EBARI\TDT9911


Kampeh-ltngdom medvideo om hæryerkBydelen har gitt bidrag til revy ogleller video på temaet "hærverk".Dtter en litt treg begynnelse er nåungdommene i full gang med ålage videofilm om ungdomssituasjoner,bl.a. om hærverk.Dct er ungdommer fra Kampenskole fra 7., 8. og 9. klasse sommØtes mandager og tirsdagermellom kl. 18 og20 i Bydelshusetog lar fantasien blomstre.f)ct er video de vil lage i førsteomgang, og målet er at filmen skalvises i storsalen i Bydelshuset ogaulaen på skolen, og den vil ogsåbli scndt til bame- og ungdomsavdclingeni NRK.I)isse er med i videogruppa, mennoen var dessverre ikke tilstede dabildcne ble tan Tommy Andersen,Mosrafa Battakh, Edward Bruheim,12Alex Dizja, Soliman Elhankouri,Adelhak Elhankouri, Isa Eren, SiwJørgensen, Helene Klatran, IreneKristensen, Atle McAdam, MagnusNissen, Thomas Risom, Krister Siljan,Ravinder Singh, Janne lVillumser"og Carina Ødegaard.tlilsen SolvcigVi louer å bringefyldig omtale! Red.


Se opp for DisseMelankolske MennHusk buor du leste det først. Sommersingelen 1992er her allerede, og den kommerfra Kampen!Suein Mobaugen og Tbor Arne Sæterbolertfeirer pritiu pr*seomtabI{usker noen Primoz Ulaga? Denskihoppende jugoslav, en gang innehaverav verdensrekorden? EllerKampenbandet med samme navn, kjentfor kryptiske pressemeldinger i KP oglegendariske opptredener påBydelshuset? De sistnevnte lever i bestevelgående, dog under navnet "DisseMelankolske Menn" - og med en annenbesetning.Men hvorfor så melankolske? Er deregamle mennblitt, ThorArne Saeterholen?- Nei da, foreløpig er dette mer etprosjekt enn et band, og "DisseMelankolske Menn" er en slags "arbeidstittel",kan du si. Endeligbandbesetning er ennå ikke klar, nårdet skjer vil kanskje også navnet bli etannet.Kampenposten har altså fått lytte til endemokassett som radarparet SveinMohaugen (vokal, div. gitarer, kor,keyboards) og Thor Arne Sæterholen(vokal, div. git. og kor) har produsert,og vi må bare inn-rømme at vi ersiarmert i senk. Proff produksjon, ambisiøsemen ikke ovedessede arnngementerog et oppsiktsvekkende godtøre for melodi og harmonier. Her erstrykere, blåser-rekke og "koredamer".Demokassettens tre melodier røper velogså noen vokale innsatser som foreløpigikke er helt stødige - mens altsåen låt som "Beskjed" sitter der den skal.Ett av de største plateselskapene harallerede sagt seg interessert, og detville ikke forundre oss om de med tidog stunder må slåss med andre omKampengutta med det sporty navn.Hvordan det høres ut? Tja, med fare forå støte de "melankolske" - en blandingav Beatles, Delillos, Martin Stephenson,Dire Straits, Squeeze.... Selv hører demye på artister som Suzanne Vega,Tanita Tikaram o.l.Og tekstene er altså norske. Nevnte"Beskjed" oser pop-sjarm også tekstligsett, uhsværet, lekende og underfundig.De tc andre låter glipper litt enkeltesteder, synes vi - og det ville degjort om teksten var på. engelsk også.Men "Melankolske Menn" har god tid,og jobber i disse dager med A gjøreferdigl.4låter til i studio. Og har ingenandre vett på å utgi dette skal vi forsvingende gjøre det selv.teIli]


KirstiAøsen50 årSognepresten vår er Kirsti for defleste i menigheten, og også for mangesom står utenfor, selv om vi borinnenfor sognets grenser.Da tenker je9 piL hennes kollega,hans velærverdighet som huserte iHaslum vest for byen på 1700+allet.Når han ble kjørt på de smale veierneiet bygdens kvinner mens bYgdefolketsmenn strøk huene av.Når vi mØter Kirsti har vi lyst til å gihenne en klem. Og $ør det ofte.Prelaten i Bærum maktet å fylle singamle stenkirke. Han tok lensmannenog lensmannsdrengen til hjelP. Veden taus eller knekt som unndro segkirke. Så talte sjelesørgeren lenge,ofte i timer, intetsigende i det iskoldegudshus.Kirsti har aldri ringt til inspektørKolbjørn Skjervengen i Politihusetfor å fylle benkene i KamPen kirke.Mennesker strømmer til for å opplevekulturaftener samt Kirstis og hennesresiderende kapellan Aud Sigurdsønsprekner. Ikke bare personlig kristne,som det heter, søker huset - men ogsåagnostikere og hedninger. Qa, endogkatolikker, som vel nesten er likekristne som lutheranere.) Kirsti erbrobygger. Uansett oppfatning sØkerman hennes kirke. Og det til tross forat man sitter ulidelig vondt i J.'$ø.Nordans tempel. Man må faktisk tilen John Knox-kirke i Skottland for åoppleve en mer fysisk lidelse.Da november ble desember var detfest på Kampen. SognePrest, cand.theol. Kirsti Aasen rundet de 50 år.Markedsføringen var diskret. Menk irkebygningen hadde få tornme seter.Kirsti ble ikke nevnt under høYtidsstunden.Det var på Kirstis vis enPår Lagerkvist-aften hvor Sverigeslille, vevre og store skuespiller StinaEkblad leste på vidunderlig finland-Msvensk. Vår intemasjonale musikerAage Kvalbein spilte Bach, AmeNordheim og Øystein Sommerfeldt.Så gikk man til Kafe Lars, kirkegjengere,store scenekunstnere,arkitekter, almindelige mennesker,østlendinger, sørlendinger, nordlendinger,vestlendinger og endogtrøndere.Der var taler. Mange taler. Festkomit6ensforfitann, gallerieierJoronnDahl slo an tonen. Frelsesarmeenfulgte ansporende opp og Leif RYvevar elegant. Domprosten hYlletbursdagsbamet som også Grundwigselskape[srepresentant. Menighetengav fagnad, det gjorde også katolikker.Eli Storbekken hilste fra Østerdalenhvor Kirsti har rot, og priste Kirstimed stev.Professor, dr. philos. Lone Klem tokordet. Hun talte om kulturPersonlighetenKirsti Aasen. Så werrvendtehun, som Lone Klem ofte gjør. Hundvelte ved et tankekors. Hvis Kirstiblir biskop - hva da? Professorenmente at i så fall må bispesetet flyttestil Kampen.Jeg ser en rekke problemerhvis så skier. VS Alf Bastiansensarkitektkontors bygning måtte vel blibispebolig, ved eksProPriering.I denne parafrase over Kirsti Aasenmakter jeg ikke å yte henne fullrettferdighet. Man blir så blendet avhennes personlighet at man ikke seralle hennes fortrinn og heller ikkesvakheter. For selv Kirsti har lyter.Aage Kualbin og Stina Ekblød underprøæne i Kampen kirkeHun er et menneske først. Så Prest.Vår store skuespiller Astrid Folstadkarakteriserte iubilanten som etydmykt, men samtidig uhyre sterktmenneske. Akkurat i disse ord liggerkanskje nøkkelen til forståelsen avsognepresten.Kirsti Aasen er skapende og utfordrende.Hun engasjerer mennesker.Hennes kirke, eller kanskje menigheter riktigere, er anderledes enn altannet innen Den Norske Kirke. Hunhar skapt Kampen Kro- og Kirkekor,et godt paradoks i pietistisk forstand.Hun trekker våre største kunstnere tilsine hus. Og så har hun instituert noejeg tror er helt spesielt, nemligarbeidergudstj eneste i Kampen kirke- hver 1. mai. Disse skal være fylt avmennesker, jazzorkester og rødeflagg. Men om dette vetieg lite. Ogs''jeg har lov å sette grenser.Ingen kan stille seg likegyldig overforKirsti. Hun gir meget.Jeg har fulgt en debatt om kvinneligeprester og eventuelt kommendekvinnelige biskoper. Det ble fremholdtat kvinner ikke kan bli biskoper,fordi en biskop rePresentererGud på vår klode.Hvis det finnes en gud, kan jeg ikketenke meg at denne i vårt karrigeland kan finne en bedre stedfortredereller ambassadør, enn akkurat KirstiAasen.C.C.,'{


Hul*'l*tf *IilffiItfSf-rlFAIJT ROBLEfSEREFDFIFTBare "ø"i Hegegt: 541Ikke skal ui insinuere at rørleggeruirksombeter en naturlig forlengelse au et delikatessekjøkken,men det er etfaktum at Kampensegen rørleggerforretning bolder bus i detidligere lokalene til Kilden lYæringsmiddelfabrikki Hagegata 54.''lHer har Øyvind Holstad og Johnny Vesterheim regjertsiden '87, og har med tida omskapt den gamlelekkerbiskenindustri til en lys og innbydende forretning- selv om det egentlig er et kjellerlokale.Så veldig godt synlig utenfra er de ikke, og skam på desom ikke har sett tilbudene deres når de går forbi: Fortilbudene er gode, og de gir en service som bare ennærbutikk kan gi. Men H&W ber oss understreke at deikke er "Falken":- Vi har ingen døgnåpen utrykningstjeneste, men det erklart vi stiller opp for "kjentfolk"! Husk at rørleggerenikke minst skal være en rådgiver. Mange vet f.eks. ikkeat det finnes støtte å få, i form av etableringslån, vedstørre akutte reparasjoner og installasjoner. Vi har redepå mye rart....16


At de havnet på Kampen var visstegentlig en tilfeldighet, hverkenHolstad eller Vesterheim bor her?-Jo, litt tilfeldig, men det har nok ågjøre med at mange av de førstestore oppdragene våre etter starteni'79 var her på Kampen. Vi var medpå Kjølberggt. 24, vi gjorde Bydelshuset,Skedsmogata 4 og 5, Normannsgata41, osv.Rorniulsballet!- Er det en myte at det koster enstakkar 1500 kroner å få skiftet enpakning i kjøkkenkrana? 89,50 foren gummidings og 1470,50 i arbeid- og reisetid? Slike skrekkhistorierleser vi jo om titt og ofte?- De som opplever slikt har nokCtrt: ,o"_r,..for -uproffe oglellerhærlige folk. Vi avtaler gjerneforhåndspriser, faste sådan, hviskunden vår gir oss opplysningenevi trenger. Det å kunne gi en riktigog realistisk pris har jo også noemed erfaring å gjøre.- FIar folk blitt flinkere til å fikse ogordne selv?- Det merker vi nok en tendens til,ja. Vi selger atskillig flere deler ennfør. Dessuten er vi nok en godforbundsfelle for mange vaktmesterei strøket. Men dette at folkrtar sjanser og vil ordne opp selv kan'= v"traffe seg. Vær klar over atforsikringsselskapene er svært obspå arbeid som ikke er utført avautoriserte fagfolk, om uhelletskullevære ute. Det kan bety avkortningi erstatnings-summen.Stort eller lite; fra pakninger til oppvaskmaskinentil komplene baderomsløsninger og sanitæranlegg forinstitusjoner og firmaer, Holstad ogVesterheims fagkunnskap, velholdtelager og trivelige serviceinnstillinger godt å ha i nærheten.Spesielt for oss hvis kjennskap tilrørleggerfaget begrenser seg til åskru av korken på en flaske Plumbo.jefTradisjonen tro arrangeres det juleball i Kampen Bydelshus4. juledag, i samarbeid med Kafe Lars. Det blir servert middag, og detblir dans til levende musikk: Frank Jacobsen, trommer - Johan Bergli,saxofon - Gaute Storås, bass og Steinar Larsen, gitar.Hele Bydelshuset skal tas i bruk til denne festlige anledning, og viregner med stor deltakelse og stormende jubei. Dere kan nok regnemed både festtale, polonaise, romjulslotteri og dans. Musserende vinserveres som "fordrink", og etter maten vanker kaffe og kaker. Baren vilvære åpen utover kvelden. Her er ikke tillatt å nyte medbrakt drikke!Noen helt konkrete praktiske meldinger: 1) Vi må vite om du/derekommer, innen 20.12. 1991. Påmelding til Marit Lauten, tlf . 67 77 67,Robert Lorange, 68 03 48, eller på Kafe Lars, 19 04 92.2) Påmeldingsgebyr kr.260,- pr. stk. (mat, musikk og servering)3) Betal pengene på postgiro til:Vl Kampen Bydelshus, Bøgata27,0555 oslo. Postgiro 0808 212361.0.I7


Kampenkalenderen 1-992Ytterliggående kampianere har alleredekrevet status som selvstendigrepublikk for Kampen. Egentidsregning for Kampen har visstennå ikke vært luftet, så i mellomtidenfår vi ta til takke med denresten av verdenen forholder segril.I år er dette mer lystbetont ennnoensinne, da ny utforming ogspennende tekster gjør Historielagetskalender til et naturlig juleellernyttårsinnkjøp. Den perfektegave til utflyttede kampianere?Red. er ubeskjeden nok til å nevneat det er Siri Bryn i Kampenpostensredaksjon som har stått for utformingen,og Kampen Grafisk harhatt hånd om trykk og ferdiggjøring.Kalenderen får du i Dahls kiosk vedkirken, eller direkte fra Historielaget(se "Nyttige navn og nummer" sideZ). Og husk - den varer et helt år.For kun kr. 50.-.)Hiern'zrela,qer vnatTrive,liq vniliøJ,zil.rr.oh LLnt:fisk,: 9L-1,- Jrletc,ll..,^[


Kampener noe forseg selvAv Kjell BækkelundDet er slik nå som før: Kampen eren liten by i byen. Kampen er ikkeMajorstua med den direktetilknytning til musicaloppsetningerog prangende restauranter, ei hellerhar den Frogners Bygdø All€forretninger,ikke Gninerløkkasmangfold. Kampen er noe for segselv - som antydet. Kampen har6emlig patriotisme!lDen fikk vi som holdt til der imellomkrigsårene inn i blodet, duvar Kampegutt fra bamsben av, detholder livet i gjennom.Hvorfor er det slik?Det har noe med "kosen" å gjøre.Dette at du kan vanCre i de fortsatttrange gater og kikke på de gamlehus som er pietetsfullt tan vare på.Kampen er heler ikke skjemmendepreget av kolossbygg som så myeav Oslo forøvrig(særlig ille er det idet gamle Vaterland). Kampen harnemlig særpreg.Vi som vokste opp der fikk tidligmerke solidaritet og vennskap, varsykdom hos en var naboen påfetSlass, gikk det bra for en var gledenstor og merkbar, gikk det dårligkunne man dele sorgene.Kampen var noe så selvfølgeligsom menneskelig. Der ligger hemmeligheten.Strøket rundt kirken, smågatene somkrysser Normannsgata, Bøgata,Telemarksvingen, det er så myesom dukker opp i minnene når mansitter for å skrive at manen gang foralle er preget av Kampens trivsel oghygge.Dermed konklusjon: Komplimenttil de som sørger for at Kampenikke mister sin identitet og sittsærpreg, som sørger for at Kampenfortsatt er noe for seg sjøI.Må den være det lengeJenge!Visqræifunøn, pr.is uinner Hansen og PresidentenSesongsluttfor KBCMan skrev 27. oktober og det varsøndag. Akkurat denne fine høstdagvar en bitteliten milepæl i Kampenshistorie.Medlemmene av Kampen BocciaKlubb fylte Galleri Kampen for åmarkere sesongavslutning. Klubbenshøye president, Peer Lorentz Dahldelte ut priser til de beste spilleme,som var:Jan Erik Hansen (Kampengutt medflere generasjoners rot i vår bydel)Tor-Villy tVeberg (sombor i Sonsgt).Tor Karlsen (finnmarking,lærer pitKampen skole)Prisutdelingen måtte ansees som etkvinnenederlag. Ingen kvinne nåddehelt opp, selv om de fleste bocciaspillemei Kampen Park erkvinner. Men resultatenes veier eruransakelige. Hadde Barbro Hippeikke stillet opp nesr siste spilledag,ville hun strøket avsted med et trof6.Men akkurat nesLsiste spilledag fikkhun ikke kulene målrettet inn.Så var det valg. Det var enkelt. Presidentenvar ikke på valg, heller ikkevisepresident Joronn Dahl. ThorCarlson (født og oppvokst i Haugesund)ble oppnevnt til generalsekretær.Gjennom seks måneder har kampianeremØttes til bocciadyst i KampenPark, hver lørdag og søndag.Intet krav er stillet. De har bare hattdet artig. Det har vært en storspennvidde i alder. Menn med barn ibamevogn har konkurrert medbestemødre.(Kampenpos te ns uts end te meda rbeider)19


Safta er ikkeblitt reddTirsdag 12. november raknet idyllendefinitivt i Normannsgata. Det stilleog harmoniske ble åsted for et av destyggeste og råeste overfallene vi harhørt om her på Kampen.Hele strøket kjenner Safia AnwarSoofi og hennes mann Anwar. I heleti år har de drevet sin lille forretningher, og blin en populær og avholdtingrediens i nærmiljøet. KampenKolonial, som den heter nå, startetnærmestsom et lite kultursenter, hvorAnwar solgte bl.a. litteratur - bøkerog aviser - på engelsk og urdu, tepper,og annet kunsthåndverk av pakistanskopprinnelse. Gode naboerog venner hjalp dem til etterhvert ågjøre det om til en butikk med allsidigetilbud. Ikke minst fikk de godstøtte til å orientere seg i den byråkratiskejungelen.Så kolonial ble det. Plassen varbegrenset, men hjertevarme og vareuFalgdesto større. Og kundene blemange og trofaste. Noen innbrudd iåret måtte de tåle, som så mangeandre forretninger, men problemerav alvorlig arthar Ce sluppet.Derfor reagerte hele Kampen sterktda Safia og Anwar plutelig var å finnei avisenes spalter - intervjuet på kirurgiskavdeling ved Ullevål sykehus.For hit ble Safia sendt etter å hablitt brutalt slån ned inne i butikken.Da Kampenposten og fotograf Per-Anders Rosenkvist slår følge medAnwar hjem til hans familie har detgått 8 dager etter overfallet på hanskone, og hun er nylig utskrevet frasykehuset etter operasjonen.En varm og trivelig atmosfære møteross hos SooFi. Safia er fortsatt sengeliggende,men ved godt mot oghumØr, omgitt som hun er av omsorgfra mann, sønn og datter.Det er tidlig ettermiddag datre 1.4-15 åringer trenger seg inn i KampenKolonial, etter å ha ventet til butikkener tom for andre kunder. De låserndøren etter seg. Safia gjør ikkenoen form for motstand - hunskjønner hva som er i gjære. Meni stedet for å bare ta de skarvesedlene i kassa og løpe sin vei,som de utmerket godt kunne hagjort, går ungdommene løs påhenne. De bruker noe som kan havært et balltre, eller en slagsplastkølle. Det er visst ikke effektMnok, så de slår også løs på hennemed en flaske, til hun ligger blødendeog bevisstløs på gulvet.De tre ungdommene stikker av,med pengene fra kassa. De hargiort sitt.Har Safia blitt redd Orker hungå tilbake til butikken når hunfysisk er frisk nok? Nei, Safia erikke redd. Dessuten har hun enjobb hun vil tilbake til. Det blir johverdag igjen, og den møter hungjerne. Men både sjokk- ogsinnereaksjoner må hun vel hahatt, tenker hun ikke HEVN!STRAFF!, spør vi.Det er ikke så viktig for Safia.Klart gjerningsmennene bør straffes,det er så. Men hun skulle gjernemøtt gjemingsmennene, ansikt tilansikt. Hun er tøff nok til det. Forhun skjønner ikke buorfor degjorde det. Og vi kan ikke svare.Anwar heller ikke. For dette erblind, meningsløs vold. Derfor erheller ikke Anwar først og fremstopptatt avstraff, men heller å snakkeom det, for kanskje i forstå, gjøredet meningsløse mulig å fatte. Detblir enklere å takle sine reaksjonerog bearbeide sine følelser hvis enkan sette navn og ord på det somvirker ubegripelig og urettferdig.Og Anwar understreker også at hanikke vil se det som skjedde somutslag av rasisme. Det kunne skjeddhvem som helst, uansett hudfarge.Safia og Anwar er veldig takk-,nemlige for den overveldend'sympatien og støtten de har fåufrasine Kampen-naboer og kunder.Bukettene ble mange på nattbordetpå kirurgisk avdeling.Minst av alt ønsker de at dennehendelsen skal glattes over og dyssesned. Ikke i den forstand at selveoverfallet skal omtales og utbroderesi all evighet. Men ved å snakkeåpent reduseres ihvertfall grunnlagetfor rykter, halvsannheter ogsladder. Selvfølgelig ønsker de atgjemingsmennene blir tatt, og håperat de som vet noe om hvem deer, melder fra.HYA SIER POLITIET! ,tFor gjerningsmennene er ikke tatt,og i dag, nøyaktig en måned etteroverfallet, har ingen vært inne tilavhør med status som siktet. Detforteller politibetjent Terje Torsethved Grønland politistasjon, som haretterforskningen av saken. OgSoofisaken er jo ikke den eneste dejobber med. Til enhver tid er 30-40saker av slik art under etterforskning,men denne hører absoluntilblant de grovere. Så er den vel ogsåhøyt prioritert?Jo, det er den, forsikrer Torseth,men kan ikke gi nærrnere opplysningerom hva som hittil er gjort,eller videre framdrift i enerforskningen.Politiet sikret spor på stedetog fant også fingeravtrykk, mendene har ikke ført til noe. Har


politiet noen formening om hvemde skyldige kan være?De er av vitner og av Safia beskrevetsom "vanlig" utseendeungdom, tre med et utseende sombetegnes som "orientalsk", mens$cn siste så "norsk" ut, med lyst-kortklippet hår. Alderen altså anslåtttil 1,4-75 år. Torseth understrekerimidlertid at innhentede opplysningerhinil indikerer at det ikkeer Kampen-ungdom. Og det erantagelig en lettelse for noen ogenhver.Hvor realistisk er det så å tro atoverfal lsmennene blir tatt? Sanneligom vi vet. På spørsmål om politieter optimister iså måte, svarerTorsetha[ "vi må jo det". Kanskje ante vi etIitc spørsmåltegn efter, men det kanjo ha vært en dårlig telefonforbindelse.Sikkert er det ihvertfall atpolitiet cr avhengig av hjelp fra desom uel noe. Sladder og rykter harhverken Kampen eller politiet brukfor. Det. har heller ikke ekteparetSoofi.HYA SIER SKOLENTVi har snakket med foreldre tilelever ved Kampen skole, og vi harsnakket med lærere og rektor.Hvordan blir en slik hendelse behandletpå skolen? Overfallet harogså skaket opp bam og unge påKampen, og på mange måter har dedette nærmere innpå seg enn mangevoksne. Både utrygghet m.h.t. atslik grov vold skjer midt på dagen,og usikkerheten all den tid ingen eranholdt. Kjennerpgde som gjordederz Nå tyder jo heldigvis alt på atillgjemingsmennene ikke er å finnehverken blant skolens elever ellerpå Kampen forøvrig. SosiallærerNils Kvissel forteller at saken harblitt diskutert i flere klasser, ogskolen som sådan har drøftet denmed politiet. Kvissel forteller ogsåom et utmerket samarbeid medBydelspolitiet, som titt og ofte harkontakt med skolen. Bydelspolitietdriver forebyggende arbeid, og framange kanter i ungdomsmiljøetsignaliseres det at dette er karer detgår an å prate med.Kampen har jo et lite og gjennomsiktigungdomsmijø, og det erviktig med åpne linjer og renhårigprat for å unngå å brennemerkespesielle grupper eller miljøer.Kvissel forteller også at det påsiste møte i SSP-utvalget, som er e[samarbeidsorgan for sosialkontor,skole og politi ble vurdert å sette igang et natterarmprosjekt også heri bydelen. Det lover vi å kommetilbake til.Og innen neste nr. av Kampenpostenutgis, har kanskje nye kommunikasjonslinjermellom skole,elever, foreldre og befolkningenforøvrig blitt etablert. Det somskjedde Safia Anwar Soofiskal ikkeskremme oss tn å gå i skyttergraveneogdra ned blendingsgardinene. Laoss forholde oss til fakta, og handleog snakke ut fra det.leIn


0on stroro ulfluhlonSåvar vi på vei. En spennende tur stoforan oss, og vi gledet oss som bam,ja like mye som de barna vi haddemed. I minibuss, lastebil og en privatbil,tilsammen 15 stykker, dro vi ivei innover i eventyrskogen. Litt senstart, men vivar pi vei mot Skames,nærmere bestemt Maarud Skoger. Davi forlot hovedveien og kjørte innoverskogsveien, fodot vi eksos, støyog uro. Træt, trær, trær glitrende avrimfrost og lav, kald sol som spiltesine sølvstråler på rimfrosten og fikkden til å skinne.Etter en lang tur på skogsveien fikk viøye på en herre i veikanten. Hanhadde ventet tålmodig på oss i endrøy halvtime, men var allikevel baresmil, og med varme øyne ønsket hanoss velkommen.Harald RØhr var mannen, som byttetut bylivet og Oslo for 30 år siden, ogikke kunne tenke seg å bytte tilbaketil asfaltjungelen etter alle disse årenei frisk skogduft. Sammen med HaraldRøhr gikk vi siste biten opp i skogen.Hva mØtte oss? Jo, to trauste, blide"hØggere" med kaffebål og pappkrustil velkomst. Hva kunne vel smaktbedre etter en lang biltur? Vi varoverveldet.Litt beskjedent overrakte u(/enche etdekorert fuglehus til Harald Røhr. "Vintar noe fra skogen, og vil gjeme gi litttilbake", var hennes takk på vegne avKampen Vel, og da Thomas Stang ogfrue kom tilstede, fikk vi inntrykk avå ha gitt en stor gave. Selvfølgeligskulle ikke fuglehuset henges opp iskogen, det skulle få hedersplassnede på gården. Ungene koste segrundt bålet med medbrakte pølsersom ble stekt på pinner over bålet.Vi så at treet var stort og flott, der detruvet i skogbrynet, men da det etteren spennende tid lå på bakken ogskulle heises opp på lastebilen, virketdet enormt. Lastebilens lifLsystem varukjent for oss, men med bilens instruksjonsboki hånden gikk det bra.Litt moro ble det jo av det og. Tl sluttlå treet på planet, ja ikke bare planet,treet stakk noen meter ut bak, mensstammen lå på sfyrehuset.Ikke bare har vi fått en stor gave fraMaarud Skoger i år, men de foresloogså selv at dette måtte bli en årligtradisjon og ønsket oss velkommentilbake neste år. Vi, Kampen Vel, baom en gave, men vi reiste derfra medden utrolige følelsen av at vi haddegjort den en tjeneste ved å mottagaven. Makan til hyggelige og varmemennesker skal man lete lenge etter.Så bar det i vei mot Kampen, medkort kaffestopp på Vormsund.Vi skjønte raskt at dette treet på 300kg og 10 meters høyde ville bli vanskeligå få ned i hullet som var gjortklart fra veivesenets side. Vi sto litttafatte til å begynne med, men etdesperat UHJELP'i til brannvesenetløste problemet. Det gikk ikke merenn et kvarter fra vi ringte til de var påpletten med kranbil og snorkel. Deløftet og dirigerte, og vips var treet påplass.Tenk at man på 6n dag skal møte såmye vennlighet og hjelpsomhet!Vårtakk blir så liten.Vi hadde frosset, kjent den reneskogsluften, møtt bare vennlighet oghatt det moro. Hva mer kan manvente seg av en desemberdag?Søndag formiddag skulle lysenemonteres. Trond klatret som et ekornpå den lange stigen, og festetlysholdeme. Det var kaldt uten noepå hendene, så det var godt å hakirken å varme seg i.Jan Erik skruddei pærene, Per løp frem og tilbake i sittvelfylte verksted og hentet ting vifengte underveis. Og de var mange.Endelig var alt på plass.Kvart på seks stilte Kampen/TøyenMusikkorps opp i våpenhuset oglokket til seg folk med liflige juletoner.


Da klokken var 18.00 var plassenforan kirken svart av folk. vi haddeventet en del mennesker, men makantil oppmøte, ja, det varmet. Etter enkort velkomst av NØenche, ble lysenetent til rungende klappsalver. Musikkenspilte "Deilig er jorden", og detvar en riktig høytydelig åpning. Sådannet vi ringer rundt juletreet, storeog små hånd i hånd, og sang julesangerså det ljomet utover Kampen.Så bar det inn i kirken. Litt kaffe ogkaker ble servert i våpenhuset, menvi hadde nok dessverre kokt altforlite kaffe, så noen ble nok litt skuffet.Kampen kro- og kirkekor ledet allsangen,som ble en hyggelig halvtimemed kjente og kjære julesanger.Kirkekoret framførte også en del sangeralene, nydelig sunget.IØenche fikk anledning til å fortellelitt om juletreets ferd fra MaarudSkoger til Kampen, og oppfordretsamtidig folk til å gi en skjerv vedutgangen. Vi mangler fremdeles ganskemange penger for å betale lys oggraving. Vi takker for de 970 kr. somkom inn i kirken.Mange godord tilkom oss etter dennefantastiske helgen. Vi tror folk trivdes,og vi er sikre på at dette arrangementetble satt pris på.Så Kampen Vels 20-års jubileum fikkdet høytidelige og hyggelige preg vihadde håpet på.Vi gleder oss alt til neste jul.Wencbets


6ri millioner bevilget til nærmtliøprosjekteri Gamle OsloI forrige utgave av Kampenpostenorienterte jeg om at det ble arbeidetmed nærmiljøprosjekter i GamleOlso innenfor en kostnadsrammepå 4 millioner, bevilget like førsommeren'91.Noen dager etter utgivelsen avforrige nr. ble disse tilskuddsmidlenefra Miljøverndepartementetutvidet med ytterligere 2,5mill. Nye prosjekter ble som følgeav dette umiddelbart satt i garrg.Fleldigvis forelå det diverseu nderlagsarbeid for nye prosjekter,slik at de fysiske arbeidene kunnekomme igang omgående.Hovedprosjektet er forblendingsarbeiderpå deler av fengselsmurenerundt Oslo Kretsfengsel.Disse murene var ved sin opp-%,rinnelse i 7841. staselige gråsteinsmurermed tåm og pillastere. Så bleca. 1.20 kvm av disse murene ødelagtvåren 1981 og erstattet medrene betongmurer. Forblendingsarbeidenevi nå har startet innebærerå tilbakeføre murene til slik deopprinnelig så ut.I tillegg ble det bevilget penger tilomfaft ende forbedringsarbeider avundergangen ved Harald Hårdrådesplass i Gamlebyen. Trappeneutbedres, det skal settes opp fliserpå veggene, og over hver avtrappenedgangene til undergangenskal det bygges pyramide-tåm i stålog glass.Dessuten er det satt i gang miljøforbedringstiltaki 1.2 av bydelensbamehager. Her er også arbeidenei full gang i 5 av bamehagene, medgjerderepa-rasjoner, forbedring avlekeutstyr, reparasjon av husker.*nye bed og busker o.l. Utover disse .|store prosjektene ble det dessutensatt i gang et par andre tiltak.SISTE NYTT OM PLASSENFORAN BYDELSHUSETSom omtalt i forrige nr. ble det iførste bevilgning fra Miljøverndepartementetgitt penger til å opparbeideen plass foran Kampen Bydelshus.Arbeidene er nå så godtsom avsluttet, med unntak avoppfylling av jord i bedene ogutplanting av busker.Oslo Veivesen har stått for opparbeidelsenav fortauet, og murerTrond Andersen sammen med


arbeidere fra Gamle Olso Servicesentralpå Grøriand har opparbeidetplassen. Bildet er tatt for etpar uker siden. Når dette nr. avKampenposten kommer leserne ihende, er forhåpentligvis degjenstående asfalteringsarbeideneav fortauet også avsluttet.NYE MULIGHETERNESTE ÅRDet foreligger nå forslag på rundt45 nye nærmiljøprosjekter for 7997i Gamle Oslo. Miljøverndepartementetvil bevilge noen millionertil slike prosjekter, men kanvanskelig tenke seg at alle disse blirgjennomført. I bydelsadministrasjonenarbeides det nå hardtmed å få statlige midler i tillegg tilpenger bevilget fra Miljøverndepartementetfor å realisere flestmulig av disse nærmiljøprosjektene.Robrt Loranget7 ^J ^J ^J^J^J ^J ^J ^J^f Æ++7 Glasshuset på Kampen €"W,Att igtassarbeid v€2) DAG&NATT @ 67 97 2a7zaIREPARA'J'NER BLYGLA''NYINNSETTINGER MESSINGINNF. GLASSsPErL & rsoLERGLAss KUNsrcLAssORNAMENTGLASS LAMPERZ eAr/etLGLAss RESTAURERINGaALUMTNTuMsFAsADER ALT I TNNRAMMTNG7/ HURTIG OG RIMELIG SERVICE7zGlasshuset A/SfBrinken 29, 0654 Oslo Mobittlf. O3O 10543U ^J ^J ^J ^J ^J ^J ^J ^J ^J ^J ^J*T7;;;,I/


Velforening+ Bydelsfonraltning= SantVelforeningene i Gamle Oslo innleder nytts amarbeid me d By delsfontaltningenDet har lenge vært samarbeid påulike felt mellom bydelsadministrasjonenog velforeningene påKampen, Vålerenga, Gamlebyen ogNedre Tøyen/Grønland. Fart i detteble det først i forbindelse med atbydelen ansatte en planlegger ibydelen for et par år siden. Våren1991 ble det i forbindelse medarbeidet med miljørettet helsevem ibydelen etablert arbeidsgrupper oggjerrnomført fl ere arrangementer.Dctte arbeidetvidereføres nå i løpetav høsten, og vil inngå som enviktig del av bydelens arbeid i åretsom kommer med å utvikle GamleOslo til en bedre bydel å bo i. Fortiden e r det arkitekt Kari Rroch-Duesom cr bydelens planlegger.Iror å systematisere er det etablertcn nærmiljøgruppe, en byutviklingsgruppeog en trafikkgruppe. Ihver av disse deltar representanterIr a ve lforening en e og f rabydelsadm inistrasjonen.NærmiljøgruppaI denne gruppa er det tanken atfrcmtidige nærmiljøprosjekter skaldiskutcres og uWikles. F.eks. harønskclisten for 7992, med rundt 45nye nærmiljøprosjekter, mye av sittu tgan gspunkt i velforeningsønsker.Scntralt i gjennomføringen av slikeprosjekter er Gamle Oslo Servicescntrali Heimdalsgt. 35 (leder er UlfGulbrandsen, tlf. 67 91 20). Helehøstcn har denne sentralen vært enrnotor i arbeidet med å gjennomførende rundt 20 igangsane nærmiljøprosjektene.Sentral en har tilknyttetsegrundt30 medarbeidere, de flestetidligere arbeidsledige som nå firlønnsmidler fra prosjektet. Og hermangler det ikke på kompetanse;murere, snekkere, grunnarbeidere,en kokk, en landskapsarkitekt,ufaglærte m.fl. Folk med langyrkeserfaring, og unge menneskersom har sin debut i arbeidslivet.Det som er et viktig poeng for degsom leser dette, og som har ønskerom å få ryddet opp i nærmiljøetrundt der du bor, eller som harforslag om miljøforbedringer i bydelensom med endel innsats kangjennomføres, kontakt Gamle OsloServicesentral om dette. Kanskie dekan hjelpe deg?Nærmiljøgruppa vil bli sammenkaltlike utpå nyåret når de økonomiskerammene fra M iljøvemdepartementettil dette arbeidet er klart.ByutviklingsgruppaI vår laget en arbeidsgruppe herfraen utstilling med arbeidstittel "VisjonGamle Oslo år 2000'. I månedenesom kommer skal det lages enbrosjyre som viser denne visjonen,og i løpet av våren skal det gjennomføresarbeidsmøter som tenkerfremover. Viktige tema vil være:Er det mulig å få inn tungekulturetableringer i Gamle Oslo?(Hva med opera, Deichmanns biblioteki Galleri Oslo, akvarium,Stenersen-samlingen o.l.?)Er det mulig e få ul sammen-Jhengende grøntstrukturer i bydelen?@kologisk byutvikling, har det noefor seg i Gamle Oslo?I forbindelse med planene om i flmiddelalder-Oslo i Gamlebyen, kandet bli aktuelt å opparbeide enkulturpark i dette området?Er det mulig å utvikle denne delenav Gamle Oslo ut til Bispevika, overjembaneområdet og E-18? Det trengsen gjennomgang og vurdering avde foreliggende byutviklingsprosjektenei Gamle Oslo, f.eks.Rudolf Nilsensplass-prosjektet,Stiklestadprosjektet, lokk over NSB'ssporområder, Kommunedelplanenfor Indre Oslo o.l.


I il{lllnri'"*',.fr;plqd*fiwII$lRr'UI1 TrafikkgruppaDct nye byrådet i Oslo har lovet åstenge Strømsveien tidlig på nyåret1992. Foreningene bør bli enige segimellom hvorledes de ønsker detteu,f,ørt. For oss på Kampen er det etsterkt ønske å få san opp igjenbommen i Hedmarksgata. Det erdct nå tatt initiativ til fra det nyvalgteVel-styret. Innsnevringer,fartsbegrensende tiltak, skilting somviser at man nå befinner seg i områderbarn leker osv. trengs mangesteder, bl.a. her på Kampen.Videre er det mangeårige ønsketom å forhindre at Jarlegata byggesgjennom Klosterenga-parken viktigf^ gjort noe med snarest.Opparbeidelsen ^av Schweigaardsgatesom miljøgate bør videreføreshelt opp til Enerstad. Når gjennomgangstrafikkenstenges vil slikopparbeidelse bli mulig dersomstaten bevilger de nødvendigemidler.Og hva med å få snevret innKjølberggata til to kjørefelt og opparbeideresten av gategrunnen tilgrøntarealer og noe beboerparkering?Vedlagte skisse antyder enslik mulighet. Det er i det hele tattmange oppgaver å ta fatt i for enslik trafikkgruppe.Trafikkgruppas første oppgave varat hver beboerforening laget uttalelsertil byplankontorets trafi kkplanfor Indre Oslo. Disse uttalelseneinnarbeides i bydelens uftalelse omsamme plan. Trafikkgrupppa vilsamles igjen like utpå nyåret for åvidereføre arbeidet med bådekorsiktige trafikkforbedringstiltakog mer langsiktig tenkning.Til sluft: Undertegnede er for tidenengasjert av bydelen for å arbeidemed disse omtalte problemområdene,og vil om mulig kunne stå tiltieneste. Jeg kan på dagtid nås pårlf. 68 æ 02.Robert Lorangen


det beste Mona nå kunne gjøre varå tz de med ut en tur.De var på vei bort til idrettsplassen.Der lå det et lite skogholt hvor desikkert kunne finne noen grankvistertil å pynte med. Beate ogSynnøve boltret seg i de storesnøfonnene, men de var godt kleddi bobleutstyr så det var ingen fare.Da de passerte naboens trapp fikkde øye på vennene Terje og Trudesom akkurat kom ut. "Heil" ropteBeate, "blir dere med bort påidrettsplassen?""Å ja" svarte de tilbake. "Vi skal baresi i fra".Litt etter tumlet flokken avgårdenedover bakken. De svinset rundt,kastet snøballer på hverandre og lo."Mamma har tan med stearinlvs".^forkynte Synnøve til de andre. lVi)lskal lage snølykter, blir ikke detgØy?" " i\jo" ,svarteTerie, "kanskje vikan lage snøhule også?"Enerhvert var Mona like oppgløddsom barna. Folk de passerte smilteav den glade gjengen. En eldredame stanset Mona og sa medlengsel i røsten: "Den som kunnevære barn igjen!". Hun klappetTrude på kinnet og ga Synnøve enklem, før hun hastet videre.Selv om klokken var bare to, var detbegynt å bli tussmørkt. Da denådde idrettsplassen stoppet deopp. Selv barna lot til å legge merketil den trolske stemningen. Trærnellhang tunge av rimfrost og snø,bakken glitret i den nesten uberørteDeilig Erlord,enNouelle au lVencbe HaluorcenI\4ona skuttet seg og trakk jakkekragentetlere rundt halsen. Det skarpeværet. virket ekstra surt når mankom ut fra et varmt kjøkken. Hun såbort på barna, de så ikke ut til ågjøre noe av kulden som bet ikinna.nDe hadde bakt hele formiddagenogbarna hadde pakket inn de sistejulegavene sine. De var oppgløddeog irritable, sikkert på grunn avspenningen de følte dagen før denstore dagen. De hadde spist formiddagsmatog drukket kakao, såsnøen, bare en hårdtråkket sti vitnetom at dette var en snarveimange benyttet seg av. De få lyktenesom hang på sine stolperkastet et gulhvitt skjær over plassen.Barna ble plutseligvår av et lite bål


på den andre siden av Plassen, ogfør Mona fikk sukk for seg stamPetde avgårde alle sammen i retningbålet.Mona hørte synnøve i et glad rop."Mamma, fort deg, jeg har funnetSlakter'n". Da Mona nærmet segfikk hun se eierne til bålet. Under etblikktak på gamle trekasser satt 4-5av stedets uteliggere, Slakter'n varen av dem. SYnnøve og Beatekjente han godt. Han var en delhos barnas oldemor og hjalP til medå hugge og bære inn ved, gå ibutikken, apoteket og ellers småting hun trengte hjelp til. Slakter-nhadde også fått en dYne og han fikklov å sove På en madrass ute ivedskjulet om vinteren. Aller besthan under himmelens stjer-livdesner, så han benyttet skjulet bare nårkulda bet for hardt.Slakter-n brettet ut sin digre kropp,som var enda større enn vanlig medalle frakker og jakker han haddetatt på seg. De andre gutta fikk ogsålitt liv i ansiktene sine, selv omMona ikke kjente de så godt. Devirket lin brydd over situasjonen'visste liksom ikke hvordan deskulle takle dette. Bam lar seg ikkestoppe, de kjente Slakter-n og utenvidere godtok de hars kamerater."l{ei, Mona", sa Slakter-n, "det erplass her". Han klaPPet P?t'lrekassenved siden av seg og Mona'dumoet ned. "Skal du ha en kaffetår?"Mona nikket og tittet bort på deandre kara mens hun smilte til hverenkelt. Ungene hadde allerede gåtti gang med snøhulen.Skjeggete, markerte ansikter medblasse øyne tittet tilbake på Mona.Ansiktene bar Preg av det hardelivet de førte.Et pappkrus ble stukket bort ihanda hennes, det luktet bålkaffe."Det er ikke noe som smaker oglukter så godt som kaffe kokt PåbåI", sa Mona. Tobben reiste seg oggikk bort for å hjelPe barna medsnøhula. Snekker'n humra høYt,"Jasså, Tobben, villaen skal få sistefinpussen?" En snøball kom suscndetil svar.Jacob dro fram en flaske med rødsprit,han nikka til Mona, "dennadrammen nytterdetvel ikke dbYPitfrue?" Mona smilte tilbake, nnei takkdu, den kosten er for sterk for meg,men kaffen smakte herlig"' Idetsamme kom Tobben og barna tilbake."Hei gutter, dette må vi fortsettemed, en villa til hver? Hva sierdere til det?"Alle lo, stemningen rundt det veslebålet var på topP, det var tYdelig atbesøket varmet disse kara.Barna sto i åPningen av skuret ogtittet på de der inne. SYnnøve' somnetropp hadde fYlt fire år, komplutselig Pi at det var julaftenimorgen. Øynene skinte og kinnenevar helt røde av kulden. Huntok tak i armen På Slakter'n, "Skaldu spise middag hos mamma'n dinimorgen?"Slakter-n tok hånden til Synnøve ogklemte den lett. "Å nei du jenta mi,morra mi er nok vandra for mangeår sia hu".'Jammen, hvem skal lage skinkestektil deg da, da?"Slakter'n lo igjen. "Skal vi haskinkesteik, jenta mi, får vi nokslakte purka sjøl jente". Han lobuldrende og de andre kara lo med.I det samme gikk et eldre Par forbi.Vi hørte alle stemmen til damen."Tenk å menge seg med slikt Pakk,og barna da, tenk å trekke uskYldigebarn bort til slike. Uff, tenk påalt det utøyet de risikerer n få Pitsegtt.De høne skvaldra til damen lengeetter at de var ute av syne.Barna så usikken bort På Mona,som om de skulle ha gjort noe galt.Plutselig kom Mona til å tenke Pålysene hun hadde i lomma. Forttrakk hun dem oPP, laget snøballertil lysestake og tente lYsene.Blikkskuret lyste oPP og lYset gavgjenskinn i øYnene til barna.Snekker'n gjemte rØdsPriten, denpassa liksom ikke lenger i denaselskapet."Skal vi synge litt?" spurte Beate.Uten å vente På svar stemte de imed "Glade Jul". De klare barnestemmenebar utover Plassen, ikkehelt rent, men budskapet var klartog tydelig. "Lønnlig i blandt oss degiåtir,lønnlig i blandt oss de går".Da de siste tonene stilnet hørtesplutselig de spinkle klokketonenefra kapellet i nærheten. Stillhetenvar til ita ogføle På. Tobben fikkdet plutselig travelt med å lete fremnoe som en gang hadde vært etlommetørkle. Slakter-n fikk det traveltmed å legge flere Pinner Påbålet."Nå gleder jeg meg til middagen iFrelsesarm6en i morgen" sa Jacobstille, "kanskje det blir jul for ossogså".Barnaforstod atsangen hadde gjortdisse hardbarka karene glade.Mona reiste seg. Klokken begYnte åbli mange. Men før Mona rakk å sinoe, stemte barna i med "Deilig erjorden".Stemningen, lYsene og de klarebamestemmene fikk jorden til åføles som det beste sted man kunnetenke seg for disse gutta i øyeblikket.Tårene rant nedover furete kinn,ingen brydde seg om å tørke debort."God jul", roPte barna, da de forsvantbortover Plassen.Monastoppeti enden avPlassen også seg tilbake. Der, under etblikkskur, med bål og brennendestearinlys hadde noen blitt glade idag. Når hun så riktig godt etter,syntes hun at stiernen som blinketrett over skuret skinte ekstra sterkt.SLUTTFårvi barnekor På KamPen?Hvis mange nok unge SullogsølvstruPer melder se8,blir kortilbudet vårt endabedre! Sanggladefra 5 årogoPPover bør møte fram ikirken 15. januar kl. 17.30.n


PSYKOLOGISKETANKER OM ROT!Rot er koselig, synes jeg. Egentlig erdet kanskje sånn at de som harrotete foreldre liker å ha det ryddig,men greier det aldri, og de som harryddige foreldre syns det er koseligå ha det rotete ,men blir gærne hvisde ikke harenviss ordenpåting.Roter et tegn på en aktiv hjerne. (Tuvaer aktiv hele tiden!)GroEGENTLIG LURER U PÅen ting: Er det sånn at bare voksneleser dette og tenker: Nei du, fornoen kreative ungdommer ( med^tydeligu), og atbama ikke skjønfl'ner hvorfor vi har bamesiden sombare skriver om helt råteite ting.Hvis noen av unga leser bamesiden,så er de i hvert fall helt anonyme!Vi vil gjeme ha brev,skriv det du harpå hjertet og send det til:Tuva Løkse Hurdalsgt. 7,0654Os1oeller Gro Syversen, Kampengt 11,0555 OsloGODJAA til øIIc på Køtnpenfra Tuaø og Gro.HUSK A MATE FUGLENEIHEI ALLE S.AMAAEN!Takk for riktige svar denne gangenogså, Kjersti M. V.! Denne gangenfår du "Matilda" av Roald Dahl.Også i dette nummeret skal jegskrive litt om en ting jeg er rasendeover! For noen uker siden ble fruSoofi i Kampen Kolonial(matbutikken i Normannsgata 32)slått ned av noen gutter fra 72 -75års alderen. De ville ha penger, ogfru Soofi sa at de skulle få pengene,men likevel slo de henne mangeganger i hodet med en flaske, såhun besvimte og blødde fælt! Nåmhar hun kommet hjem fra sykehuset.Guttene fikk med seg 3000kroner. Hva er det som foregår innihue på sånne folk, kanskje det ikkeforegår noen ting?Når jeg hører sånt blir jeg veldigredd for hvilken vei samfunnet gåri dag?l Rett vest?!Jeg sier som IngerHagerup, jeg;"Vi er bestandig på vei. Bestandig etstykke lenger. elltid på vei motmenneskehetens seier eller nederlagl"TuvaHarepus og YeslegristHarepus og veslegrishar i sol og sommerbris,hengt en kla$evask til tørki ei diger gammal bjørk.Harepus og veslegrisliker kakar, brus og b,men sommarhatten hennar morer best av all slags mat på jord.Harepus og veslegrisvatnar på si eiga visenga, som blir grøn og finav lin griseharevin.


IBOI(TIPS!"Vår afrikanske eksplosjon',Jon Michelet.Dette er en bok som jeg anbefaleralle (store og små) å lese. Den eropprinnelig skrevet for barn, menjeg synes dette er en bok somhandler mest om Sørafrikas politiskesituasjon.'Jeg-personen" i boka er faren i enKONKURRANSE:HVA SKAL SIDENE VÅNE HETE?Denne gangen er det enkelt , så de som brukerhjernen har store sjanser for å vinne.Konkurransen går ut pa a finne på et bedrenavn til barnesiden enn "Barnesiden"(eller "barne- og ungdomssiden", som vi heterfor tiden). Personen som vinner vt f^ en koseligpremie. Send svaret ditt til en av oss. Adressestår et annet sted på denne siden.norsk familie med fire bam somflynet til Afrika. Boka handler ogsåom deres møte med alt som erforskjellig fra Norge. Boka er fin,kjempespennende, og veldig lærerik,+ godt skrevet! Les den!!TuvaFLøTE}(IiRAMELLER3 dl kremfløte,2 7/2 dl sukker,1./2 dl lys sirup25 g smør100 g skåldede mandler(grovt hakket).Slik gjør du:Bland fløte, sukker, sirup og smøri en kjele, og la det koke i minst entime. Rør i massen av og til . Karamelleneer ferdigkokt når en avkjøltdråpe lar seg forme til en kule.Bland inn mandler og la massenstivne på en smurt bakeplate. Skjæropp i firkanter før massen blir heltstiv.LYKKE TIL OG GOD APETITT!31


Det uar rnidt på natten da Mla uåbnetau at noenroptepd benne. 'MA, MA,koml" HLtn bøne det kornfra swa. Hungikk dit og plutsehgrtkk bun se en litennisse. "Sd lang tid du brukte, Mia", sanis s en. M i a u ar litt re dd og spurte : "Huefler du?" "Å, jeg er Petter, jæ. le7 kom forå hente deg. Men sfomd dq nd, ut barddrlig tid!'Mia fitrde ikke giøre annetmn bua nissm sa.Da hun kom ned trappen tok hanhenne i hånden. Og pluselig hadde degått gjennom et musehull! De satte segopp på en svær mus og så red de avgårde på den.Dere kan vel alle tenke dere at Miahadde krympet, og at det var nissensom hadde gjort det, for alle nisser harlitt magi i seg.Vel, når de hadde ridd en snrndspurte Mia Petter om Cet var langt igjen."Nei", sa Petter, "vi er der nå snart, serdu ikke lyset i den stubben der?' "Skaljeg klare å komme inn der?" Mia haddehelt glemt at hun hadde krympet. "Huskerdu ikke at du ikke er stØrre enn entannstikke, da?", spurte Petter. "Å jo, detkom jeg på nå!"Da de kom inn ble de møtt medgledeshyl og snille, glade ansikter."VÆLKØMIN JINTE!" sa nissene i kor,"vil du ha grøt medsmørøye ogkæ.nskjelitt saft attåt?! "Å ja, takk" sa Mia, grøtvardct beste Mia visste, nest etter pannekakcr,da. Da hun hadde spist, sa de athun skulle få se seg om i hele huset. "Åja, det vil jeg gjerne!" "Så kom da", roptePetter.Da de kom til det første rommetbråkte det [ælt. "Hva er dette for noebråk", sa lv{ia."Dæ er værste-vårt, derlagervi lckene dåres, som døkk kjem teå få på julaften. Det er kanskje denbcste tida på året for døkk, men vistrcsscr som verst for at alle gavene skalbli fcrdigc"."Ofi, sånn ville ikke jeg ha hatt...",hu n kom ikke le ngre, for der så hun detfineste smykket hun noengang haddesett. "Værsågod, bare ta det du", sa'nPetter. "Tusen tåkk, for det er heltnydclig!", utbrøt hun. Hun tok på segsmykkct.I ncstc øyeblikk kom a nissemor."Følj me'opp i andre etasjen, så skal vita på dcg finstasen, for nå ska vi påfæstl""Å 1a", ropte Mia, "så morsomt!"Fcstcn skulle holdes på låven. Da dekom fram var festen alt begynt, de smått)barna lekte og de større nissene snakkaog lo. Mia var med på noen morsorruneleker som het: Sette halen på gris,politi og røver ogen nisselek jeg hellerikke får lov til å fortelle!Etter festen gikk Petter bort til Miaog sa: 'rKom, bli med opp på taket, duskal få treffe noen". Da de omsiderkom opp på taket fikk Mia nestenhjertestopp, for foran henne sto enkolossal nisse som spurte: "Hei, Mia,hva ønsker du deg for noe da? "J-j-j-ee-egørsker meg at bestemor skal blifrisk". stammet Mia.: ' t-?*t '"&{o a;;:'Ill., Kjell MidtbunEtter en lang og koselig prat saMia at hun snart måtte dra hjem, og hunlurte på hvordan. "Gni på steinen ismykket og ønsk deg hjem, så er duder", sa nissefar. Hun sa adjø ul allesammen og takket dem for alt. "ADJØALLE SAMMEN, ADJØ-.I neste sekund hørte hun noen ropepå henne, og hun åpnet øynene og dersto broren og spurte hvor hun haddefått det fine smykkeP"Nå, det er en hemmelighet", sa Mia,og smilte lurt...


Min julAv Adeel Chaudhry, 5bJeg heter Adeel og kommer fraPakistan. Vi feirer jul i julen, menvi kaller julen vår for "id".De muslimske feirer id og dekristne feirer jul. Når id kommerbader vi, tar på oss fine klær ogdrar til mosk6en. I mosk6en bervi. Vi pynter huset, og spiser godmat.JULENHOSWNEndelig ferdig på skolen, Marvinjubler. Om to dager erdet juleaften. Marvin haddegledet seg til jul helt fra bursdagenioktober. I morgen_skulle de l


Ifvorfiuurgestnederkiennerdu?MINIPORTRETT AVEN YDMYKOPPKOMLINGKampen har en rik fortid som etstrøk fullt av håndverkere og småindustri.Slikt kan vi ikke lengreskryte av. En av de siste til å leggeopp var skomakeren i Nannestadgata,forØvrig tidligere poftretterther i bladet.Så er det vel ikke plass og bruk forslike håndgripelige ferdigheter iliten skala, da? Jo, da. Kampenpostenharsporet opp en æuling aven gammel Kampianer, fra Telemarksvingenfor å være presis, somholder opptil flere gamle håndverki hevd.JPM skal selv få svare for hva hantror han er. Vi vet imidlertid hvahan bar vært: Fyren har en fortidsom velodromrytter og skihopper.Med en slik bakgrunn overraskes viforsåvidt ikke av å børe at han fortiden virker som grafisk designer,fluebinder, skomaker, golfspiller -og altså knivmaker- og smed. Ogsåer han bykar og ennå i sin bestealder.Hvordan rekker man over et sliktregister i løpet av snaue 37 år?Hvilke tannhjul er det som gtriper ihverandre oppi dette hodetz Ennostalgisk romantiker som vilredde verden ved å pukke på utdøaende håndverk - med littsnobbesport på si-? Er han et sjeldentkasus med diagnosen yrkesvegring?En jypling som så til degrader tror seg kompetent at han tilog med arrangerer kurs i knivmaking?Målog mening med Deresvirke, herr Myhre?To bjørnelabber løftes awergendemot den ignorante utspørrer. Dethele startet svært så hverdagslig, fårvihøre. Det begynte med innkjøpetav et par Aurlandssko, som falt frahverandre etter to uker. Det gjordeogså paret han fikk som erstatning.Da ble Myhre irritert. Og så tenktehan tanken vi nordmenn ofte tenker:"Dette kunne jeg gjort bedresjøI". I motsetning til de fleste av ossgiorde han det også.I dag er Myhre en habil skomaker,/designer, med atskillig mer ennAurlandssko på repertoiret. Et anseligantall trelester for alt fra tøf1er tllakksko på hylla i verkstedet vitnerom det. Men derfra og til engasjementsom knivsmed ved FolkemuseCetpit Bygdøy er da allikevelet stykke vei?-Jeg har alltid likt å bruke hendene,og sta og nysgjenig er jeg vel også.Interessen for håndverk ligger iblodet, med en bestefar som sysletved essa, og en far som drev medtrearbeid oppi Telemarksvingen.Lagde seg gitar, blant annet! Interessenfor kniv ble vekket i NordstrandJeger- og Fiskeforening, hvor detvar et knivmiljø, og kurs i knivlagingble arrangert.- Det må ha fascinert, for du fortsattejo? Rundt to tusen menneskerdriver med kniv her i landet, mensnakker vi smiing skrumper antalletfort? Hvordan kom du videre?- Først og fremst handler det omlyst! Dernest om bevisste valg; finneut hva du kan ha evner for. hva deter realistisk å satse pa. Jeg er noktypen som må gjøre ting grundig,fra bunnen av. Det er selve prosesseni det å skape som fascinerermeg. Det, og en dyp respekt forfaget, og de som har holdt detIevende. Ildsjelene som holderknivmakeri, eller skomakerarbeidfor den saks skyld, i live, er jovirkelig ekte kulturbærere og formidlereav tradisjoner og historie.Det er da ikke så lenge siden enhverbonde- eller bygård var selvforsyntmed søm, sko, smiing avØks, kniv og hestesko?Her på Kampen manglet detihvertfall ikke folk som kunne slikt.Det hadde vært artig å få kontaktmed folk som har drevet medsmiing eller sko her oppe - hvis deter noen igjen, da.- Unnskyld at vi avbryter, men detrger blin en slags trosretning dettezher, da? Menigheten for Bevaringav Alskens Gamle Saker?- Slettes ikke. Det er ikke noenideologi! Jo, da, jeg synes det erviktig å bevare - og utvikle - slikkunnskap. Men det blir gærn-t hvisdet skal skje ut fra gledesløstprinsipprytteri.Myhres fyldige skjegg, men ellersakk så milde åsyn, klarer ikke heltå illudere den olme, svartsmuskedegrovsmeden som tidligere generasjonersbarn ble skremt med nårtiltakslysten tok overhånd. Hva^gjorde du videre, sa du? f-Jeg gjorde det "lureste" jeg kunneha gjort - jeg gikk til de som virkeligkan dette faget. Ringte dem opp,tagg meg til "privattimer" og råd oghjelp - samtidig som jeg slukte altjeg kom over av litteratur. Og devirkelig gode kara stilte opp, de.Einar Lauvlid fra Åmot i Modum ,Håvard Bergland fra Hamar, JanEriksen fra Sandefiord og KnutDahl er folk som har gitt meg myeinspirasjon.- Du lager altså både kniver og skopå bestilling, men nøyer deg ikkemed det. Du sysler o gså med å gjøreknivmakerkunsten mer tilgjengeligfor andre? Kurs og greier?


årsskiftet. Hele miljøet på dene tunetstrutter av tradisjon og håndverksom er i levende live - det erikke noe museum. Det er til for åbrukes. Nysgjerrige knivinteressertebør ihvertfall koste på seg noentellerskritt for å høre hva vi drivermed.Også er det engasjementet vedFolkemus6et, da. Jeg "driver" smiader, stiller opp på aktivitetsdager,omvisninger etc. Hvis Kampenunger,eller voksne for den saksskyld, har lyst til å komme og se,kan vi sikkert ordne det!Jeg er ikke verdensmester i noesom helst, men slmes det er fint omflere blir interessert. Du blir jo aldriutlært i dette faget, og gudskjelovfor det. Det må da være bedre atnoen driver med disse fagene ennat de skal døut? Også er det da såhelvetes moro å drive med! BaredeilÆle kan ikke være høvdinger, ogingen blir det ihvertfall ved fødselen.Det har Jan Petter Myhreskjønt. Og det engasjementet ogden virkegleden han legger fordagen er i seg selv anbefaling noktil de som måtte ha et snev avknivbasillen: Let! Lærl Prøv degfram!Dum degut! Ogprøv engangtil. Eller hvorfor ikke prøve seg påsko, for den saks skyld? De fåskomakerne vi har igjen tar anerinn lærlinger, etter mange år medspådommer om fagets snarligedød.Vi våger oss til slutt på et sværtpersonlig spørsmåI, og vil gjemevite hva som kan avstedkommevåte drømmer hos kniumaherenMyhre? Det lekreste han vet?- Damask!- Ja, jeg er med på et spennendeprosjekt ved brukskunstsenteret"Hjulet" pit Sundvolden, vedSteinsfiorden. Der slår det et flotttun som etterhvert vil huse mangekunsthåndverk-aktiviteter. På lavendrives det kurs i treskjæring ogfinsnekring, og i disse dager gjør vistabburet, som er fra rundt 1750,om til smie. Vi installererflere esser,og alt annet nødvendig utstyr, oghåper å være i havn rundt nytt-Foto: Per klcb-BatbDet ulmer intenst og heftig bakMyhres brilleglass. Brilleglass godtimpregnert med hans selvkomponerteog kritiker-roste treolje forkjærlig innsmøming av knivskaft.Og sier ikke ndamask" deg noe, såslå opp i leksikon eller ei knivbok.For damask handler ike om søte,små duker til kaffebordet, som vitrodde. Allerede våre forfedre, vikingene,gjorde uutslettelig inntrykkpå resten av verden med sinedamascener-klinger...j"fEr du nysgjenig på kniv eller sko, kontaktJan P. Myhre, Ivar Knutsonsvei 50, 1151Oslo. Tlf. 29 85 40.36


GalleriKampen0Fram til 22. desember viser GalleriKampen utstillingen med malerierav Tore Gunnar Olsen. Deretter targalleriet pause fram til sesongstart6. februar. Første utstiller er JørnNilsen, som viser tegninger, ogfra27. februar skal Åse Lysholms malerierdele galleriet med Ivar Sjaastadsmarmor- og trefigurer.trlaleriutstillingen til Tore GunnarOlsen ble omtalt i fonige nr. avKampenposten, men vi minner omat den er åpen ei uke til. Med sommerligebilder som i form og fargelyser opp i desembermørket. Enutstilling du blir i løftetstemning av.JøRN NILSENOslokunstneren Jørn Nilsen åpner1992-sesongen i galleriet med tegninger.Nilsen er oppvokst i Gamlcbyenog Vika, og har atelier påGninerløkka.- Inspirerende miljø, sier Jøm Nilscn,og sikter til miljøet på "løkka"og i huset han deler med 12 andrekunstncre. Han er maler, grafikersog tegner, og er utdannet ved StatensKunståkademi under ReidarAulie og Ludvig Eikaas. Og franyftår er han tilbake på Akademietsom prøveprofessor i tegning.- Jeg skal ta for meg tegning somutsmykning, og tenker å bevegemeg i spenningspunktet mellomindustri og kunst, sier Nilsen ogrøper athaner spent på studentenesreaksjoner.I 1983 var Jørn Nilsen med på ådanne "Deviris-gruppa" sammenmed maleme og grafikerne PeterEsdaile og Ulf Valde Jensen ogbilledhoggeren Axel Tostrup.Gruppa hadde en svær utstilling iblant annet Galleri F 15 og i NordensHus i Reykjavik. Ellers har JørnNilsen deltatt en rekke ganger påHøstutstillingen siden debuten deri 7971 . Nilsen sier at han er en flinigutstiller - over hele landet. Han harogså stilt ut i alle de nordiskelandene, og er innkjøpt av blantannet Museet for Samtidskunst ogNasjonalgalleriet. | 1975 fikk hanstatens 3-årige arbeidsstipend.- Det er utelukkende tegninger jegskal vise på Kampen. Blyant ogkull. Nilsen legger til at det er etgammelt tilbakevendende motiv:Mennesker - figurer i landskap.- Tegningene er forholdsvisfigurative, med et stedløst ogtidløstlandskap.fUtstillingen varer til 23. februar. 'Åse lvsHoLM ocrvAR SJAASTADFra 27. februar og til 15. mars hargalleriet delt plassen mellom ÅseLysholms abstraksjoner og lvarSjaastads skulpturer i marmor ogtre. Åse Lysholm kommer fraRingsted i Danmark, men har boddi Oslo siden 1955. Hun er utdannetved Rostrup Boyesens malerskole iKøbenhavn og debuterte i 1,945 påKu nstnernes efterårsutstill ing, somtilsvarer Høstutstillingen. Den harhun forøvrig også vaert med på, oghun har deltatt på en rekke utstillingerover hele landet. I Oslo harAse Lysholm holdt to separatut-


stillinger. Hun er innkjøpt av Riksgalleriet,Norges Bank og Statoil.- Bildene mine er abstraksjoner,sier Åse Lysholm. - De inneholderinntrykk fra landskap og natur.Billedhoggeren Ivar Sjaastad, somkommer fra Oslo, hartidligere gjestetGalleri Kampen med sine skulpturer.Han er utdannet ved Statens Kunstakademiunder Per Palle Storm ogBoge Berg. Ivar Sjaastad har blantannet dehatt på Østlandsutstillingen,og skulpturene hans har også værtå se ute på Kontraskjæret.- Jeg arbeider i tre og marmor, sierIvar Sjaastad, som nylig har skaffetseg hus i Pietrasanta i ltalia.- Det er fine marmorbrudd i nærheten,så jeg håper å bo der deler avåret.huser forøvrig flere norske$mrådetXunstnere som er lokket dit avmarmoren.Mona LansenNå mister ungenedukketeateret sittI snart 70 ir har Oslos unger kunnetglede seg over både barne- ogdukketeater i bibliotekfilialene ibyen. Arlig har 1.4 000 smårollingerfra 3 fu og oppover han storøydemØter med sagn, eventyr og modemehverdag på denne måten.Det er et helt ufortjent gode,synes Byrådet, som foreslår å leggened hele ordningen. Da vil de spareca. 500 000 kroner, penger de jokan trenge hvis de skal innfri lønningenetil byens lederstillinger. Deer det som kjent mange av, og iflg.øvrig hovedstadspresse snakker viom beløp fra 600 000 - 900 000kroner. Pr. hode.23 frie teatergrupper har værtinvolvert i disse forestillingene i år,med opptil 400 unger som gjesterom gangen. Populært altså, og etaltemativ til diverse BameTV-kanalerav svært vekslende kvalitet. Atungene i tidlig alder, gjennomteaterforestillingen, også får et forholdtil bøker og biblioteker burdealle foreldre være glad for.Dene flotte tilbudet til de minstehar altså oslo hatt råd til siden deharde 20-ira. Så ikke i 1992. Forestillingenemed Vibeke Helgesen(se aktivitetskalenderen i fonigenr.) ble altså muligens de siste.Det går da fremover.j"fi * * * {+{**r(t({r({{6t{c{* .rGr-.,1- .4{I*)({


Flytt ttl dettillehiertet i den storebyreni,,Oslo hlir oftc knlt "Brlatt ntad dt,t store hjertet"Mttrr trtt orn ikkc dette h jcrtt't hafitrrter segfi Korrrltt'rr? Rikflgnok dakkar Knnrpurrttittdra ctttt itt nz' Os/os nlonSt't use rt kt t d rn tkilontt' t ra.tg KortrTtt:rt lutser lrcllar ikkail(:r cntt tl/.tatt få f rrsc,ll az' os/0s7,1 I 7tg 1 1 1 1 | | i tt t t i t t t t It tl c q t' r t' . M t' t t d a t('r n()t i,ad Kantput - dart {tttttlt't r e l u r sb elt V c,gc/-scl, kn r t sk j c, c l l t' r ga t u t t' stt nt n t ø t csder tt|tltt't'cd kirkt'tt - so,t/ gjør nt Lltr strnks følar daghjcnrntt'lw. Og "ltit'ttrlrt'", dt't t'r'd(r lti'ttrlryertt:t tlitt t'r.Både hierterom og husrom.Hedmarksgata legger håndverkernesiste hånd på i'erket ior at flereiamilier skal få bo på Kamperr. I desyv husene som utgjør JordalTerrasse er det plass til store familierog små familier, unge familier og gamle familier. Forpå JordalTerrasse finnes det leiligheter i alle størrelser.Du kan velge mellom tre typer to-roms leiligheter,fem tvper tre-roms og to tvper fire-roms.Dessuten har vi leiligheter som passer spesielt fordeg som har levd en stund. Leilighetene er bvggetrundt to romslige, grØnne tun - med lekeplasser ogbenker, busker og blomster. Biler ser du ikke noe til.Fra de underjordiske garasjene tar du heisendirekte opp til leiligheten. Prisene varierer frakr.595.000 til 1.365.000, og samtlige leiligheter hargunstig Husbankfinansiering. Sammen med lave*fellesutgifter gjør dette Jordal Terrasse til et sted \du kan leve. Kom og se selv!Visninger:Mandag - fredag kl. 10-15.Tirsdag, onsdag, torsdag også kl. 1'6'79.Søndag kl. 13-15. Ring oss på tlf. 67 45 00hvis du ønsker visning til andre tider.,--\515S.FI. STJNOSTETV ASSTATSAUT. EINDOlI/lSf\ilEGTEB.,,Wllcrinrarksgt.(Xr55 ()sltr


tktivhrøstDenne høsten har vært preget avstigende aktivitet på KampenBydelshus, og diverse vellykkedeaktiviteter har gått av stabelen. (Seomtale andre steder i dette nr.)Nybegynnerkurs i kunstglass, ellerTiffanyteknikk, som startet i sluttenav oktober, og som avsluttes nå idisse dager har fungen veldig bra.Seks kursdeltagere har kost segmed å lage nydelige gjenstander iglass. Det er sterke ønsker^farget|llom å fortsette etter jul, for bådenybegynnere og viderekomne.Kontakt Britt på Glasshuset, tJf . 6797 27, eller Eli på Bydelshuset fornærmere informasjon.Andre aktiviteter:Swingkurset kan fortsette over jul,enten som helgekurs eller ukeskurs.Møteplassen : Fortsetter på onsdagerUpopulær aften: Vil forbette påtorsdager, kom med forslag tiltemaer!Fil mkvelder: Dette tilbudet kom ikkeordentlig i gang på denne siden avåret, men vi jobber for at tilbudet!skalrealiseres på nyåret.JULEBALL!: Går av stabelen 28.desember kl. 20. Middag og dansbys det på da, det koster 260,- avære med, og du må melde deg påinnen 20. desember til Marit Lautenpå rlf . 5l I 7 61, eller Robert Lorange,ilr. 68 03 48.Det arbeides nåogsåmed kurs Iklassisk ballett for barnlunge,fra 4 tilt6 tt. Kurset vil bli deltopp i tre aldersgrupper, og vllantagelig gå over 14 - 16lwelder.Aktuelle dager er mandag ogtirsdag. Bydelshuset kan gl degmer informasion.cOD JUL til alle fra miljøarbeiderne,Eli og Solveig!Ny Kamperrrtallerken til jullNå er Kampen Vel på plasss igjenmed en ny Kampentallerken. RobertLorange har denne gangenfanget inn et motiv fraSørumsgata/Norderhovsgata. Dette er hus somblir tatt godt vare på, og somnemopp har fån et nytt strøk medmaling i mønstergyldig 1 til huseneshistorie og karakter. Eieme har vunnetpriser for den fine måte deskjøner bygninger og gårdsrom.Husene er vel verd å kikke nærmerepå, og de er vel verd en plassi serien av Kampens sentraletallerkenmotiver.Den nye Kampentallerkenen kandu kjøpe i den hyggelige Dahlsfrukt og tobakk ved Kampen kirke.Den koster 185 kr. Den er en ideelljulegave til alle Kampen-venner.Det finnes tre kampentallerkenerfrafør. Den første kan du snart barefi kjøpt antikvarisk, men de toandre er fortsatt i salg. Det lagesbare 500 av hver tallerken, så detteer ikke noe dusinvare Husk atinntekten går til nærm1ljøarbeid påKampen.Audun HuardsenPå vegne av oss selv vil Kampenposten gi honnør ril Kampen Vel , som feirersin 20-års jubileum i disse dager. Det gjør de mer oppegående enn de har værtpå en god stund. Vi har Kampen Vel å takke for initiativet til at vi nå har fåttvår egen julegran. Takk også til lr{aarud Gård for deres innsats - og ikke minsttil kampianerne selv, som har gjort juletrebelysningen mulig ved å bidra medsmå og store beløp. Men de trenger mer - lys og graving koster!39


Et sted åYærefor unge"l)ct cr ingen stcder på Kampen derungc kan værc om ettermiddagcnog kvclden. Det er behov for fastearr.rngement (små grupper og storefc.stcr) og tilbud om "åpent hus".Ilydelsforvaltningen har igjen m idlerslil< at vi kan drive en del ungclomsarbcidfrcm til jul, men vitrcnge r nocn til å hjelpe til med det.Vi må også lcgge planer for tidencttcr jul".I)ctte beskrivcr kort hva gruppen" lrL stcd å være lor unge" diskutertepå Kampenkonferansen i slutten avscptcmbcr og som ble utgangspunktfor det videre arbeidet.Vi var en stor gruppe, tilsammen 14ungdommer og voksne. Siden dengang har aktivitetene frem til julkommet i gang og noen fra gruppenhar hatt mØte i Bydelshuset både enog to ganger. Og vi er kommet et4skritt videre siden september:Beboerne på Kampen, ved ArneKristiansen, har overlevert ensøknad til Bydelsutvalget vedungdomskonsu lent Øystein Bettu mom økonomisk støtte til å oppretteog drive en fritidsklubb i bydelshusetpå Kampen. Bettum har foreslåttavsatt midler på neste års budsjcttog avgjørelsen tas i bydelsutvalget12. desernber.Inntil den tid må vi bare vente ispenning. Får vi et ja, er det bare åsette i gang, bruke fantasien,organisere virksomheten og delta iaktivitetene - jo flere jo bedre!De som er interessert i å delta i detvidere arbeidet kan kontakte EliStorbekken eller Solveig Andreassenpå Bydelshuset (tlf. 68 45 02).Pia GrønningKampen for EFhar fått lokallag påØstkantenEt interimstyre ble opprettet den2. desember. Dette består avDagny Hovig (leder), JoronnDahl, Alf Bastiansen, TrondJohansen og Chr. Christensen.KampenkonferansensTrafikkgruppeTrine Bastiansen i Trafikkgru ppaopplyser at de nå trekker i lagmed Kampen Vel-s trafikkgruppe.Vel-et har som kjentfortsatt et interirnstyre, menarbeidet er i gang, i påvente avat styret blir konstituert. De hargod tilgang på informasjon bådefra bydelsutvalget og byenforøvrig, og jobber med fleresaker. (Se forøvrig side ...)


KVELI)S.APENTEt hyggeligsted åhandle!KAMPENKOLONIALNormannsgt.32 0655 Oslo 6Telefon 68 29 74Har:Pen 2-roms leilighetved Kampen park.Fin utsikt. Husleie982,- inkl. v.v. ogfyring.d,T|l,nsKer:Minimum 4-romsleilighet på Kampen.Marit Trapnes,Sonsgt 5b, 0654Oslo. TIf. L9 12 34.BRUKTEOBS! Åpningstider:Mo-fre: l6-19, lørd: l0-16KompenB&B HondelNESTE NR. I(OMMER CA. t/irlKAMPEN OG OMEGNS BEBOERE-BENYTT SJANSEN!FOggBEEEt bad å øti glad i!dø:,sjproduk",ffi"ffiLril IFra kn4360; Fra kn6OSOrutenservant og batteriuoletad,æ\ +Fra kn322Or-AUT. RøRTEGGERBEDRIFTFra kn3225r- Fra kn397orutenbatteri@ ff6stGltlrcim ts Hasesara54 o6s3osro rr.68382e47


Vi hlelper degmed qlt innen grqfisketienester!*Ring oss!Vi holdertil idittnærmilfø!


Storkioslc&VideoI{YHET!ALLE FILMERKR. 25r1 FILM+LPTZZAKR. 100r-!Bøgata Kiosk&Videopøtata24,tlf.67 87 oGAPENT JI]I,AFTtsN OGHEIJ ROMJIJI.AGratulerer,Gunnar Ruud!Den populære slakterforretningeni Norderhovgat^ tilfredsstillernå kresne ganer og matelskeregenerelt i ny-åpnet forretningpå Carl Berners plass. Og imens går pinnekjøtt, ribbe ogandre nasjonalhelligdommerunna i enorme mengder fra forretningenpå Kampen.d IttIIIITIrrrrrrrrlrlvELKot MEN TtL !NYE SKY !PIZZA BAR.CAFE*PUB*BISTRO rI RIMELIG I{A7 oG Ti"Tw;J,l:liff-:ÅPN. TTDERII - ot : I! scrwEfcAARDscr. !53, Olgt OS[O. II TLF. t7 27 75 rLrr rrrrrrrrlt IITIt SALGSTl-roms eiepartsleili ghet, 33 kvm.,beliggende i Nannestadgata 2, 5.etg., med fin utsikt gjennom nyevinduer. Norema kjøkken, nymbad,fu rugulv og stukkatur i stue. Husleiekr. 460,-. Prisantydning 175.000,verditakst 240.000. For visning, ringSiri Bryn på tlf. 19 83 85.Aktive Kampen Vel avholder sitrårsmøte den 22. januar kl. 19.00 iBydelshuset. Møtet er åpent foralle, og byr også på underholdningskrefter. MØt fram, bli medlem!Kampen og Vålerenga Eldresenterskal når dene leses være vel installerti nye lokaler iJordal Terrasse. Etstort fremskritt fra de gamle, trangelokalene i nr. 15.I Normannsgt. 13 holder YRAMDesigns til, og de kan by på litt avhvert. Dukkekurs, garn, strikke/hekleutstyr og oppskrifter, omsøm,akvareller, tørkede blomster etc.Telefonnummeret er 6g 3O 62.Hyggeligeleieboere?Ønsker å leie leilighet på Kampen.Mor og tenårings-dattertrenger for å trives riktig godt(på Kampen): Min. tre rom ogkjøkken, bad m/badekar,gierne peis, delvis møblertmed hvitevarer (komfyr, kjøkken).Må være plass til piano.Og viskulle like veldig godt enkoselig uteplass/bakgård. Vikan betale inntil kr. 4.500,- pr.mnd. og depositum. Du fårgarantert hyggelige leieboere.Ring til Kristin påtlt.67 33 24.GodlulGodtIYyttårØnskes!


Ka rrpcn F o r W, illv ær els e nDETTEF\l1SrL ltGLEn'SEIV!q( lizl'_--,-,,,..---..,...'_:-\.-{ET SoM El PoTIE.r'\IDEN SOM KOMMEP.TIL i//MEeMED MEP PRETK /[oM pa gUrDA Nl t'/1!,9,,-t_ ._----"------/,/7.OSSX flA} DU OO DLrurorirrrfrrv ii."[F]N ttl(SEALTSELv'-.Du6IKTE[I-YlCTTDEM_C9TTEN$E IEGAT trT

More magazines by this user
Similar magazines