31. årgang Sommer 2008 Lokalavis for Kampen - Kampenposten

Lokalavis for Kampen31. årgang Sommer 2008Kampendagene 2008Tema: Grønne KampenEnsjøutbyggingenHistorisk kamp fra Kampen

AKTUELTBarneteater:Historisk kamp fra KampenOda, Marte, Frederikke, Ylva, Emil, Oda og Anna i Kampen Barneteater gleder seg til å vise barneteatrets nye, historiske skuespill på Kampendagene.For over hundre år sidenvar Kampen åsted for endramatisk kamp mellomarbeidere, politi og soldateri det som senere harblitt kalt Onsum-slaget.Tekst: Kristin HagenFoto: Leif GjerlandNå har barna fra Kampen barneteatergjort denne kampen levende gjennomdet nyskrevne stykket Hvorfor er de såsinte. Om du ikke så urfamføringen påteaterbåten M/S Innvik i april, har dusjansen under Kampendagene i juni!I Hvorfor er de så sinte følger vi to oppdiktedesøskenflokker som opp leverkonflikten på hver sin måte: barn fra enfattig arbeiderfamilie fra Familie krokenpå Kampen, og niesene til fabrikkeierOluf Onsum.Oline (8 år) spiller lillesøster iOnsum - familien. I forestillingen opptrerhun i en nydelig kjole som er spesialsyddtil henne av bestemor. – Kjolenmin var egentlig en kaffeduk, fortellerOline. – Og jeg må være veldig forsiktignår jeg går med den. – Ja, det er lettå snuble for vi går med lange kjoler,legger Anna (10 år) til. Hun spillertjenestepike hos Onsum-familien i lang,svart kjole.Det er ikke bare Oline og Annasom har fått nysydde kjoler til forestillingen.Caroline Murstad, mammatil en av skuespillerne, har sørget forat alle barna har tidsriktige kostymer.– Også brukte vi sikkert en time på åsminke oss, forteller Anna. – Jeg måtteha leppe stift, forteller Oline. – Og defattige barna fra Familiekroken blesminket med eyeliner på beina for å semøkkete ut.Emil (13 år) spiller fattiggutt fraFamiliekroken. – Jeg greier ikke se formeg at det bodde så mange på så dårligplass, sier han. – Jeg kjenner en sombor i Familiekroken i dag, nå er dethelt annerledes der med nok plass tilalle. Emil har etter hvert blitt en drevenskuespiller som har spilt teater både påKampen og på Trafostasjonen. – Jeg bletvunget med på teaterkurs av mamma,forteller han. – Og så var det moro!Oline og Anna synes også det ergøy å spille teater – selv om det kanvære mye å huske på. – Det er ikkeakkurat vanskelig å huske replikkene,men det er vanskelig å si dem i riktigrekkefølge, forteller Oline. Anna harbare to replikker i stykket, men må tilgjengjeld turnere serveringsbrett medkaker og saft. – Det måtte jeg øve myepå for ikke å søle, forteller hun.Teaterstykket er skrevet spesieltfor barneteateret av dramatiker BerntKristian Børresen. Storsatsingen er gjortmulig gjennom rause bidrag fra flerekanter, blant annet frivillighetsmiddelpottentil Bydel Gamle Oslo for 2007 ogSparebankforeningen. I tillegg har barnog foreldre i barneteatret jobbet hardtgjennom en lang vinter. Kampen skolesbarnekor, Oslo Janitsjarkorps og eleverfra Foss videregående skole har bidratttil musikken som blir brukt under forestillingen.Pål Rullestad har arrangertmusikken, og regissør for teaterstykketer Saila Hyttinen.4

AKTUELTNy kafé ved bydelshusetMange Kampenboere hargått og lurt på hva somskjuler seg bak noen storevinduer med gråpapir somannonserer at ”her åpnerny kafé og delikatessebutikk”.I begynnelsen av junikommer svaret i form avden nye kaféen, Lille-Kampen.Tekst og foto: Gro AschimInnehaverne, Christian Gøllner ogMarianne Berg, har lenge ment atKampen har manglet en hyggelig kafé.- Jeg har bodd på Kampen i ti år,og har savnet et sted å stikke innom,forteller Marianne.- Og dette er bakgrunnen for at derenå starter kafé?- Vi er jo begge Kampenpatrioter,fastslår de ferske kafévertene, og det ergrunnen til at vi ville åpne kafé nettoppher. Men selve idéen kom under enlutefiskmiddag sist jul, ler de.Og veien fra idé til gjennomføringhar åpenbart ikke vært lang. Etter åha funnet et egnet lokale ved siden avBunnpris, har innehaverne i lengre tid,og med hjelp fra gode venner, jobbetiherdig med å pusse opp den nyekaféen. I skrivende stund mangler barede siste godkjenningene før de er klaretil å virkeliggjøre kafédrømmen.- Hva slags sted skal dette bli - kafé ellerdelikatessebutikk?- Det blir i hovedsak en kafé, forklarerChristian, men det blir også salg avmat, som ferskt brød, sandwicher, juicerog kaffe. Vi kommer også til å selgematpakker og salater i tillegg til noenbakervarer, som boller og muffins.Og her blir det ikke noe halvfabrikata,ifølge eierne. - Vi kommertil å lage mesteparten av maten selv,fastslår Christian, som selv kommer fraen kokkefamilie og dermed er flasketopp med matlaging. - Her blir det ikkenoe ferdigsmurt!- Vi ønsker oss først og fremst etsted med en hyggelig stemning, supplererMarianne. Hun kan fortelle at deMarianne Berg og Christian Gøllner ønskervelkommen til sin nye kafé Lille-Kampen.også planlegger å ha flere utstillinger påkaféen.De ferske kafévertene håperselvfølgelig å kunne leve av den lillekaféen sin. - Alle på Kampen: komog kjøp, oppfordrer Christian. - Huskå få med at vi får en stor og hyggeliguteservering utenfor kaféen, avslutterMarianne.5

AKTUELTEn mur av blokker på Ensjø?Slik ser Skansa for seg det såkalte Tyngdepunktet ved Ensjø T-Bane. Til venstre for jernbanelinjen (omkranset av trær) skimtes Kampen Hageby, barnebondegården ogTelemarksvingen.En 12-etasjes mur av blokkermot Kampen kan om fåår bli virkelighet dersomen nylig framlagt skisse fordet såkalte Tyngdepunktetpå Ensjø blir vedtatt oggjennomført.Tekst: Marit Bache, styreleder i KampensByggeselskapTyngdepunktet er planleggernes navnpå det området av Ensjø som liggernærmest Kampen. Det grenser opp tilGjøvikbanen på begge sider avSkedsmogata og strekker seg bort tilEnsjøveien over T-banesporet. Her viletat for eiendom og byutvikling (EBY),i samarbeid med private utbyggere,bygge tett og høyt. Opp til jernbanesporet,rett bak blokkene til KampensByggeselskap, Kampen ØkologiskeBarnebondegård og Kampen Hageby,har de nå tegnet inn 7 blokker på 7etasjer. På tvers av disse husene igjen,er det vi kan kalle ”muren” planlagt.Den består av 2 boligblokker og 2 kontorbygg,alle fire med 12 etasjer. De ertegnet inn parallelt med jernbanesporetog vil hvis de blir virkeliggjort, virkesom en mur mot resten av Ensjø, bådefor dem som skal flytte inn i de lavereblokkene og for oss her på Kampen.Omgjøringen av Ensjø fra bilby tilboligby er et stort prosjekt og omfattermange ulike reguleringsplaner. Noen avdem er vedtatt og utbygging igangsatt.Andre steder er utbyggingen nærmestfullført, som nedbyggingen avTiedemannsjordet ved Lille TøyenHageby. Andre igjen er på planstadiet,som Tyngdepunktet. Planene for sistnevnteområde er det som berører ossmest siden det ligger så nær. Hva somkommer her, vil ha direkte innflytelsepå vårt miljø, både sosialt og estetisk.Men også våre grønne omgivelser kanbli berørt.Hva med oppvekstmiljø og trivsel?Styret i Kampens Byggeselskap, som erden største sammenslutningen av boligerher på Kampen, uttalte seg kritisktil planene om så høye blokker da vifikk tilsendt Planprogrammet forTyngdepunktet til høring i desember2006. I vår høringsuttalelse hevdet vi atkonsekvensene for oppvekstmiljøet,både på Ensjø og på Kampen av enmassiv utbygging, ikke var tilstrekkeligutredet. Vi gikk inn for blokker avsamme høyde som dem som ligger påEnsjø og Kampen idag. Vi foreslo ogsåå beholde en åpen grønnT-banestasjon. Flere store leiligheteregnet for familier med barn var ogsåblant temaene vi la vekt på. Vi advartespesielt mot en ”Tøyensenterliknende”utbygging på Tyngde punktet. Uttalelsenble levert i januar 2007.I april 2008 ble vi så invitert til etinformasjonsmøte sammen med andrestyremedlemmer i borettslag rundt detteområdet. Her la EBY og Skanska framnoe de kalte en planskisse. Det var noeuklart på hvilket nivå i planprossessendenne skissen befant seg eller hvilkenstatus den har. Det Planprogram vihadde uttalt oss om, var ikke lagt tilgrunn for den i følge Lars Frang ogWenche Moe, som representerte EBYpå møtet. Så våre og andres høringsuttalelservar da heller ikke tatt med iberegningene for det vi ble presentert.De samme ideene om gjenbygging avT-banen og massiv utnyttelse av området,var nå konkretisert i de omtalte 7-og 12-etasjes blokkene. For å få utearealrundt de svære husene, var det tegnetinn lokk over halveT-banestasjonen. Dette lokket skal fungeresom et gårdsrom mellom to12-etasjes boligblokker og andre boligbyggi Ensjøveien, som ikke ble nærmerebeskrevet.Det vi så på møtet, gir ingen grunntil begeistring. De som tror at boligbyenpå Ensjø skal bli et hyggelig lokalmiljømed kvaliteter som likner våreegne, må straks kaste sine drømmeroverbord. Det fins også en annenmulighet. Mobilisering og protest. Detteer ikke vedtatte planer. Det er skisser6

BARN OG UNGEJuniordisko:Full fart på BydelshusetTekst: Kristin HagenFoto: Sverre SaugstadEtter mange års opphold låter igjenfriske hitlistetoner fra musikkanleggeti storsalen på Bydelshuset. Deter Gamle Oslo Framlag (GOF) sominviterer barn fra 5. – 7.- klasse tildisko en onsdag hver måned.- Vi spiller musikk og arrangererleker som dans-og-frys og limbo,forteller leder i GOF Guro GamnesSneltvedt. – Dessuten selger vi pølser,brus og is.Det er ungdommene i GOF somselv ordner alt det praktiskeomkring arrangementet, og GuroGamnes Sneltvedt forteller at deunge arrangørene har det likemorsomt som deltakerne, og atarrangementet har blitt svært populært.– Disse diskokveldene har vilyst til å fortsette med, forteller hun.Lisa Kristin Henriksen og Guro Gamnes Sneltvedt fra GOF holder stanga under limboen: Det gjelder å gå understanga uten å gå i gulvet! (NB man må gå bakoverbøyd!)- Det er viktig å gi et tilbud til barni denne alderen, dessuten synes videt er koselig å holde på meddette. Neste diskokveld arrangeresonsdag 4. juni fra klokka 18 til20.30.www.gunnarruud.no23 30 25 009

PORTRETTETKnappekunstneren iNorderhovsgataKnappebutikken Snella &Petronella dukket senvintersopp på et hjørne iNorderhovsgata. Storeknapper med vakre ogmorsomme mønstre vaktenysgjerrigheten til forbipasserende,og folk kommeretter sigende langveisfra for å få tak i de originaleknappene.Tekst og foto: Gro AschimInnehaver av butikk og verksted,eller knappelab som hun gjernekaller det, Natascha Krabbe, tarsmilende imot i sitt nyinnrededebutikklokale. - Det er jeg som erselve Petronella, fastslår hun.Med bakgrunn som keramiskprodukt- og fargeutvikler har kunsthåndverkerendrevet eget knappefirmai omtrent to og et halvt år.Interessen har vært så stor at denkreative knappedesigneren har måttetjobbe hardt for å dekke etterspørselen- selv med minimal markedsføring.Butikken går faktisk såbra at den blide damen er i ferdmed å utvide virksomheten med enfulltids medarbeider i tillegg til todeltidsansatte.- Når tiden har vært inne, hardet hele tiden åpnet seg nye dørerfor meg, forteller butikkeieren.- Det er ikke så lett å forklare, menhver gang jeg har tatt en beslutningom noe, har det som skal til, kommettil meg, utdyper hun. - Hvis jegmerker motstand, venter jeg hellertil tiden er inne. Noen ganger dukkerdet opp en løsning bare manventer litt. Det kan være en ny produsenteller en annen måte å gjøreting på. Jeg har spart mye pengerpå å vente ting ut! Jeg er en tålmodigsjel, en typisk skilpadde-type,som man leser om i eventyr.Natasha Krabbe med den røde kåpen som det hele startet med. – Mange har spurt om å få kjøpe kåpen, men dener ikke til salgs, smiler knappedesigneren.Skilpadden jobber jevnt og trutt ogkommer alltid i mål til slutt. Jeg måhuske å lage en knapp til meg selven gang med teksten ”sjefsskilpadde”,ler hun.KnappeneIdeen til knappeproduksjon kom tilNatascha kort tid etter at hun varferdig med skolen. - Jeg hadde heletiden tenkt at jeg i hvert fall ikkeskulle drive for meg selv, fortellerhun. - Men så hadde jeg vært påjobbintervju, og selv om jeg haddefått jobben, hadde jeg en dårligfølelse da jeg gikk ut. Jeg gikkfemti meter lenger ned i gata, ogble stoppet av en venninne somropte på meg. Hun tilbød megverkstedplass og sa at ”her skal dujobbe”, minnes kunsthåndverkeren.Og slik ble det. - Jeg hadde ikkehelt klart for meg hva jeg skullelage, men jeg hadde nylig kjøpt enrød kåpe på Fretex med noen frykteligegullknapper. Jeg satt og så påden, og da slo det meg at - ja, deter knapper jeg skal lage!Og knapper har det blitt i langebaner, nærmere bestemt porselensknappermed egenkomponertemønstre. Butikken bugner over avknapper i ulike størrelser, mønstreog farger. Fra nydelige knapper10

PORTRETTETRampungermed klassiske englemotiv, blomsterknapper,knapper med insekter,ordknapper, fargerike barnemønstreog knapper med rampunger. -Rampungene ble faktisk til fordipappa, som skulle hjelpe meg, borrethullene feil, beretter Natasha. -Han hadde ikke tatt på seg brillene,og hullene ble rett og slett feilplassert.Jeg syntes ikke jeg kunnekaste alle knappene. Og så kom jegpå at hullene kunne være øyne, ogdermed tegnet jeg rampunger pådem!Rampungeknappene har blitt ensalgssuksess for knappeprodusenten.Nataschas ordknapper har ogsåblitt veldig populære, og hun tilbyrogså kundene å velge sine egneord til knappene. Hun utvider stadigtilbudet av spesialdesignedepersonlige knapper, så her er detbare fantasien - og tiden - som setterbegrensninger!GjenbrukI tillegg til knapper er NatashaKrabbe i ferd med å utvide tilbudetmed øredobber, mansjettknapperog brosjer. - Det er likevel knappersom er basisen, fastslår hun. - Jeger veldig opptatt av gjenbruk, ogknappene mine kan bidra til at folkbruker et gammelt plagg lenger.Med nye knapper kan et bruktplagg bli som nytt! Men det er ogsåmange som kjøper billig babytøyog bytter ut knappene med knapperfra butikken min. Med kostbareog holdbare knapper, får plaggenelengre levetid, tror hun.Mange kunder strikker ogsåselv. Nyblivne bestemødre strikkerklær for at de skal passe til de originaleknappene. - I stedet for atde finner mønsteret først, starter degjerne med knappene, smilerbutikk innehaveren.Varig materialeI motsetning til hva man kanskjeskulle tro, er porselen et veldigholdbart materiale, fremholderNatascha Krabbe. - Knappene brennesi tre omganger på veldig høytemperatur og tåler derfor mye, forklarerhun. - De kan ikke ripe ogblir ikke falmet av solen. Knappeneblir unike og holdbare klessmykker,men likevel tilgjengelige. Folk harråd til å kjøpe mine knapper!De originale mønstrene designerNatasha selv og i samarbeid medandre norske illustratører. De flestemønstrene blir bearbeidet på designerensPC og overført til mønsterark,lignende glansbildeark,gjennom en spesiell trykkeprosessfør de påføres knappene i sisterunde i ovnen. Hele prosessen herderknappene slik at de tåler mye.- Det har hendt at jeg har kastet enknapp i havnebassenget i forbindelsemed en utstilling eller lignende,forteller Natascha. - Jeg liker åtenke på at den kan ligge der lengeog at noen kanskje finner den igjenom 70 år - like fin!Stor interesseTidligere drev Natascha Krabbeverkstedet sitt hjemme på Godlia,men fra mars har hun hatt tilhold iNorderhovgata. - Jeg trengte et størrested, og fant det på Kampen,forklarer hun. - Her hadde jeg barevært en gang tidligere, men jegskjønte med en gang at dette villevære et perfekt sted for en virksomhetsom min.Hun fremhever viktigheten av etsentrumsnært, men ikke for sentraltlokale. - Jeg og mine ansatte er veldigskravlesyke, og hvis butikkenhadde ligget for sentralt, kunne detblitt for mye skravling og for litejobbing, tror hun. - Samtidig er jegveldig glad i å prate med kunder.Jeg får mange gode tips, og kontaktenmed kundene er uvurderlig.Det inspirerer ofte til nye produksjoner.I dag selges Nataschas originaleknapper gjennom 14 ulike forhandlerei Norge i tillegg til gjennomegen butikk og nettbutikk. Menhun har flere forhandlere på ventelisteog forventer å øke antallutsalgssteder kraftig i løpet av detnærmeste året. Da vil knappene fraknappelab'en i Norderhovsgatakanskje også bli å finne i butikker iStockholm, København, London ogNew York, og i så fall må stabenutvides igjen.- Jeg er veldig takknemlig for atjeg kan drive med dette, sprudlerknappedesigneren. – Jeg får holdepå med noe jeg trives med, og detfinnes ikke en sur knappekunde!Natascha Krabbe er selv etlevende bevis på at det går an åskape et levebrød av knapper ogglansbilder.Originale knapper er Natasha Krabbes varemerke.Personlige brosjer i porselen.Svar på ”Hvor på Kampen”:1. Sørumsgata2. Nannestadgata/Bøgata3. Normannsgata4. Hurdalsgata5. Odalsgata11

TEMA: GRØNNE KAMPENKampens tilfeldige naturTekst og foto: Leif GjerlandPå 1700-tallet ble Versailles og lignendeparkanlegg konstruert snorrette,velfriserte og symmetriskemed rader av likt klipte trær avsamme slag. Disse stive franskehavene avfødte selvsagt en motreaksjon,og på 1800-tallet kom denfra England.I den engelske have skulle detmeste virke ”tilfeldig”; stiene slyngetseg mellom små klynger avtrær, de forskjelligste trær sto påde underligste steder, et lite eventyrhuseller en grotte kunne plutseligdukke opp og i alle fall burdedet renne vann i nærheten.Oslo ble bygget opp på1800-tallet og har følgelig mangeparker som er anlagt som slikeStier som slynger seg ”tilfeldig” mellom klynger av mange slags trær er typisk for et engelsk haveanlegg somdet vi har i Kampen park.engelske haver med ”tilfeldignatur”. De to mest kjente er nokSlottsparken og Botanisk have.Og så Kampen park, da, vi haromtrent alle elementer på plass iparken som ble anlagt rundt vannbassengetmidt på 1880-tallet.HEI KAMPENBEBOER!!NY ELLER «GAMMEL»Har du lyst til å være med på å bestemme hva Kampen Vel skal arbeide med for å gjøreKampen til et attraktivt sted for oss alle? Har du nettopp flyttet hit? Da ser du kanskje noevi andre ikke har oppdaget som vi burde forandre på. Vi som har bodd her en stund serikke alltid så klart; som kjent ser man ikke skogen for bare trær.Meld deg inn i Kampen Vel, si ifra om du vil gjøre noe aktivt. Vi trenger nettopp deg!Ja, jeg vil melde meg inn i Kampen Vel, Bøgata 21, 0655 OsloNavn . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . .Adresse . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . .Telefon . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . .Skriv tydelig!13

TEMA: GRØNNE KAMPENFugleliv på KampenTekst og foto: Marit BacheVelkommen til grønneKampen – her lever folk ogdyr. Og fugler.Over 25 arter fins det hos oss. Jasikkert mange fler, men det er hvaen fersk fuglekikker som meg harobservert hittil i vår. Vi har byduer,ringduer og tyrkerduer; gråtroster,måltroster og stær; svarttroster ogrødvingetroster; bokfinker oggrønnfinker. Alle finner du påKampen. Mange er i parken, menogså på barnebondegården, iNormannsparkens store lønnetrærog på andre grønne flekker rundtomkring - som i det grønne, littville beltet langs Gjøvikbanen. Dukan se store svermer av gråsisik pågjennomreise slå seg ned i våregamle bjørker for en kort kortstund eller følge med på blåmeisersom bor fast her hele året og hekkeri våre gamle tette luker.Kjøttmeiser og linerler; kråkerog skjærer; spurver og pilfinker;hettemåker og gråmåker. Eller kanskjedet er en fiskemåke, hvis duklarer å se forskjell. RødstrupenRødstrupeVelkommen til Kampen – gjennom "Musehullet".synger så fint, så den vil du nokkjenne igjen. Gå etter lyden, menstillferdig så du ikke skremmer denvekk. Fra syden har også munkenankommet Kampen park. Hannenkledd i svart hette mens hunnenhar brun. Og mølleren rakk fram til17. mai og deltok i feiringen påKampen skole fra en veranda inabolaget.Over skolegården flyr mangetyper gjess og andre fugler somtrenger mer vann enn de finner hososs. Kanskje er de på vei tilØstensjøvannet, et eldorado forfugl og de som vil oppleve dem.Men en stokkand eller to kan nokstoppe litt ved barnebassenget førungene våkner og tar det i bruk.Går du ut en tidlig morgen førmenneskene fyller opp plassene ogfuglene synger sin morgensang, vildu oppleve et yrende liv her påKampen. Eller i skumringen, da blirde fleste fugler aktive. I fjor ble enugle observert, av ukjent slag. Hunsom så den, fikk aldri slått opp ifugleboka i tide og minnet bleknet.Og spurvehauken er innomEnsjø stasjon en gang iblant, for åhente seg en bit i matfatet der. Enspurv fra eller til er ikke så farlig.Hauken skal jo også leve. Omtrent50 spurver og pilfinker holder tilder sammen med byduene.Pinnsvin og flaggermusDet er ikke bare fugler du møteren tidlig morgen. Pinnsvinet likerseg også ute i grålysningen der detsnuser rundt husveggene. Men blirdet for varmt, legger det seg rettned. Utmattet av varmen, sov pinnsvinetseg gjennom festen påKampendagene ifjor i et buskas.Flaggermusene derimot er uteom kvelden. Ingen vet hvor desover om vinteren, men i sommerhalvåreter de her, med sin høyfrekventelyd og raske vingeslag.Rundt blokkene her på toppen avKampen kan du se dem, men desvinger også nedom skoletaket ogopp i parken. De er fredet.Vi er ikke fredet, vi på Kampen.Vårt miljø kan endre seg drastiskhvis vi ikke verner om det. Brinkenvar en gate som til 1985 varbebygd med gamle trehus fra1700-tallet. Skråningen bak husenevar en skog av edelløvtrær, og detsies at det bodde grevlinger der.14

TEMA: GRØNNE KAMPENKråke i solnedgang.Og masse fugler selvfølgelig. Dufornemmet historien når du gikk iBrinken. Alt dette er borte nå. Bådehistorien og det grønne og fuglene.Brinken er ikke lenger en gate duoppsøker for å utvide horisonten.Men på toppen av parken kan duennå ta dine gjester og vise demutsikten mot Bjørvika. Vi kan sefjorden – enn så lenge. Og bakEnsjø ser du radaren i Østmarka,på Haukåsen der grønnspettenebor.Pinnsvin hviler ut.Blåmeis gjester Kampen Byggeselskap.TyrkerdueHar du en time til overs? Frivilligsentralen er til for alle som har lyst til å delta med sinfrivillige innsats. Har du en interesse eller kunnskap du vil dele med andre? Det er defrivilliges interesser som avgjør hvilke aktiviteter som settes i gang. Frivilligsentralen samarbeidermed mange lokale organisasjoner og med bydelenFrivilligsentralen kobler de som vil være frivillige og de som vil ha kontakt med enfrivillig. Eksempler på aktiviteter er: leksehjelp, turvenn, besøksvenn, matprosjekt, foredrag,byvandring m.m. Frivilligsentralen er et tilbud til alle i nærmiljøet, uansett alder.Du kan lese mer på nettportalen for alle frivilligsentralene i Oslo: www.frivillig-oslo.noTa kontakt med Kampen Frivilligsentral mandag til fredag 9 - 16KAMPEN FRIVILLIGSENTRALHedmarksgt. 23, 0658 Oslo E-post: thomas.lange@bgo.oslo.kommune.nowww.frivillig-oslo.no15

HISTORIEOppvekst i BrinkensgateStein Eriksen er født i 1941og vokste opp i Brinkensgatenr. 16 hvor han boddesammen med mor og far,Ingeborg og Ivar Eriksenog lillebror Geir, frem til1962. Her forteller hanKampenpostens lesere omhvordan det var å vokseopp i nr. 16.Tekst: Stein EriksenFoto: Utlånt av Stein EriksenJeg tror gården sto ferdig i 1939,og det var stort sett unge menneskersom flyttet inn. Leilighetenekostet den gang ca. kr 2.000,-. Iårene før og under krigen ble detfødt mange nye Kampenborgere inr. 16.Fra krigens dager husker jegikke noe spesielt, men far fortalteom den gang flere tyske lastebilerstoppet foran nr. 16. Soldater tokoppstilling utenfor alle fire oppgangene,mens noen gikk inn ioppgang B og tok til å hamre pådøren til en av leilighetene somvendte ut mot gaten. Han sombodde der, hadde oppdaget hvasom var i ferd med å skje og krøput på balkongen og over på balkongentil leiligheten ved siden av.På den måten kom han ut i oppgangC og gikk derfra videre ned ikjelleren. Det tyskerne ikke varklar over, var at det ifra kjellerenvar utgang til gårdsplassen som låpå motsatt side av oppgangene. Datyskerne bare hadde gått inn ioppgang B, var ikke veien vekk fraKampen lang. Senere fikk vi vite athan var med i motstandsbevegelsenog hadde kommet seg over tilSverige.Skirenn og 17. mai-festI løpet av krigsårene ble beboerneen godt sammensveiset gjeng, ogdette kom til uttrykk i årene etterkrigen i følgende tiltak og arrangementer:Gerd Andresen (til venstre) sammen med flere av barna i Brinkensgate 16 i 1947.Gerd Andersen fikk med segmange av de andre mødrene ogsatte i gang med mange forskjelligeaktiviteter. Hver jul var det oppsettingav juletre på gårdsplassen oginnvielse med lystenning, sang oggang rundt juletreet. I januar/februarble det arrangert skirenn på idealtidfor store og små. I innleidebusser fra Oslo Sporveier gikk ferdentil Klemetsrud samfunnshussom lå rett ved siden av serveringsstedet”Se opp hvilestue”.Premieutdelingen ble foretatt påstedet, og om kvelden hadde devoksne fest i vaskekjelleren og rullerommeti nr 16.17. mai-feiringen var det størstearrangementet som ble gjennomført.Forberedelsene startet alleredei februar hvor både barn og voksneøvde på skuespill og sanger.Øvelsene foregikk i vaskekjellerenog rullerommet. Mødrene syddekostymer og fedrene lagde kulisserog en scene som kunne demonteresså den kunne brukes senere.Program for dagen ble laget av ossungene og hengt opp i alle oppgangene.På selve dagen var detflaggheising på gårdsplassen, førde som gikk på Kampen skoleskulle møtes for å gå i tog i byen.På ettermiddagen møttes alle i gårdenfor å gå i tog rundt kvartalet.Kampen skoles guttemusikkorpsstilte alltid opp, og dette var veldigstas for de minste som ikke haddegått i tog tidligere på dagen.Mødrene hadde fått laget en hvitsilkefane som det stodBrinkensgate 16 på. Toget gikkned Brinkensgate mot Åkebergveienog bortover Kjølberggata ogopp Hagegata og tilbake til nr. 16.Det var en kry gutt, LasseAmundsen, fra nr. 16 som her holderfanen. Vel tilbake var det pølser,is, boller og brus til ungene,før selve underholdingen begynte.De voksne hadde som vanlig fest ivaskekjelleren og rullerommet omkvelden.Kampen skoles musikkorps fronter 17. mai-toget fraBrinkensgate 16. Bildet er fra 1953.16

HISTORIELek og fritidOm sommeren ble det arrangertturer til Østmarkssetra, Rustadsagaog Ballsletta på Ekeberg. Da vi eldstevar blitt mellom 14 og 17 år,fikk vi hjelp av vaktmesteren til ålage skøytebane på halve gårdsplassentil glede både for store ogsmå. Vi arrangerte skøyteløp for deminste og alle som så på, selv desom hang ut av vinduene måttebetale 50 øre for å se på. For pengenekjøpte vi premier til alle deltagerne.Av styret i gården fikk vi lovtil å pusse opp bomberommet somvar en del av kjelleren. Her startetvi en fritidsklubb for store og små,og alle måtte betale 25 øre for åkomme inn. Vi fikk samlet sammennoen stoler og bord så vi kunnespille kort og andre spill. Etterhvert fikk vi ved hjelp av styretkjøpt inn bordtennisbord, et lite biljardbordog kurong. Vi fikk til ogmed bruskjøreren fra Nora til ålevere brus hver fjortende dag.Brusen solgte vi med fortjeneste,og pengene brukte vi til nye spillog vedlikehold av rommet.Ukens høydepunkt for alleungene på Kampen var barneforestillingenpå Jarlen Kino hver lørdag.Alle skulle på ”femmeren”, ogdet gjaldt å være tidlig ute for å fåde beste plassene, og for å væresikker på å komme inn. Det var alltidlange køer, og de strakte segLasse Amundsen fra Brinkens gate 16 var fanebærerfra Kampen skoles musikkorps 17. mai 1953. I bakgrunnennoen av barna i gården.som regel fra inngangen og nedÅkebergveien rundt hjørnet ogbortover Kjølberggaten. Filmer medChaplin, Helan og Halvan, Lassieog Hoppalong Cassedy var veldigpopulære.Brinkensgate 16 og Kampen varet fint sted å vokse opp, og jeg harmange gode minner fra oppvekstenog ungdomsårene. Det er medvemod jeg ser tilbake på den tiden.Stein Eriksen utenfor Brinkens gate 16 i 1955.LEDIGE LOKALERKampen menighetshus iNormannsgate 55 (ved siden avKampen skole) har fine lokaler som erledig for utleie.Vi søker faste leietagere på fre dagerettermiddags-/kveldstid og lørdager pådagtid /tidlig kveld.Lokalene egner seg godt til kurs, seminarer,evt. møter. Vi ønsker fortrinnsvisfaste leietakere.For mer informasjon ta kontakt med:grethe.lund@oslo.kirken.no.Tlf.: 23 62 91 6017. mai-feiring i bakgården med underholdning fra de voksne.17

KULTURFamilieteater:Exit EgyptTekst og foto: Kristin HagenSøndag 27. april ble forestillingenExit Egypt urframført i Kampenkirke av en entusiastisk gjeng medskuespillere fra Kampen kirkesfamilieteater. Her deltok skuespillereog dansere i alle aldere, frafire til noen og seksti år. Kirkenskantor Kjersti Lisette Nilsen varkapellmester for et band innleid foranledningen. – Vi har storkost ossunder arbeidet med forestillingen,forteller gruppas leder og teaterinstruktørLinda Kronen Sømme.– Og vi har lyst til å spille stykketflere ganger. Derfor håper vi å fåtil en turne med stykket til høsten.Linda Kronen Sømme og koreografKatrine Aune Fjell har sattsammen stykket med innhold hentetfra bibelhistorien. Det helehandler om Moses som med Gudshjelp befrir folket sitt fra slaveri iEgypt. – Vi har også hentet inspirasjonfra filmen Prinsen av Egypt,forteller Strømme. – Noe av musikkenstammer dessuten derfra.Store og små skuespillere samlet før forestillingen Exit Egypt i Kampen kirke.Skuespillet er skrevet slik at alledeltakerne i familieteatret kanbidra. Ja til og med de yngsteskue spillerne har sine egne replikkersom de mestrer til fulle.Barnesjakken:Gode resultaterI samarbeid med Den Norske Balletthøyskolebreak dance gutter, barnedans, yoga, pilates, moderneklassisk, jazz, step, hip hop/streetBarn fra 4 år, ungdom og voksneBorggt. 7, 0650 Oslo tlf: 23 24 18 14trudeh@dnbh.no / post@terpsi.noStor juleforestilling med gjesteinnslag fra Den Norske Balletthøyskole12., 13. og 14. desember, uke 50.Oppstart høstsemester er uke 35, mandag 25. august 2008Terpsi deltar på Internasjonal Torgdag på Grønland lørdag 30. august 2008og Kampendagene lørdag 7. juni 2008.Barnesjakken fra Kampen på Brettets Ungdom gjorde det skarpt i skal18

KULTURMusikk:3 x Kampen-korpsTekst og foto: Kristin HagenLørdag 26. april inviterte KampenVeteranorkester to andre Kampenkorpstil konsert: For en nestenfullsatt Kampen kirke spilteKampen skoles musikkorps,Kampen Janitsjarorkester og veterankorpsethver sin feiende flotteavdeling med korpsmusikk.Først ute var Kampen skolesmusikkorps, det yngste korpsetsett ut i fra alderen på musikantene,det eldste dersom det erkorpsets alder (102 år) som teller.– I skolekorpset har mange av osseldre musikanter startet vår karriere,fortalte konsertens konferansier,Per Amble fra KampenJanitsjarorkester. Han bandt detmusikalske programmet sammenmed historier fra Kampen, historierfra den gang trikken gikk i gatenepå Kampen, og barna spilte fotballi Strømsveien.Musikanter fra Kampen skoles musikkorps, for anledningen dirigert av veterankorpsets dirigent Hasse Ørbjo,startet korpsfesten i Kampen kirke. I forgrunnen Helge Hopland LarsenKampen Janitsjar var andre korpsute på konserten og til sists fulgtede eldste musikantene fra kveldensyngste korps: Veteranorkestereter bare 31 år gammelt!i NMTekst og foto: Per Kristian Hansen,Sjakklubben Kampen på BrettetHver tirsdag kl. 17 - 19 fra septembertil juni driver SjakklubbenKampen på Brettet barnesjakk forKampenbarna på KampenBydelshus. I vinter kvalifiserte lagetfra Kampen skole seg også til NMsom gikk av stabelen på Lørenskogi april. Vi gjorde en meget beundringsverdiginnsats i Skolelagsjakk-NM, der vi kom på 10. plass av 32lag!Alle fra Kampens lag gjorde detmeget bra, og hele fire av seks spillereoppnådde 50% eller mer.Håper det flotte NM-resultatetkan inspirere til videre innsats!Barnesjakken starter opp igjenprimo september, så det er bare åsende barna til oss. Vi sørger for ålære dem det de trenger. Se sjakkklubbenshjemmeside påhttp://home.online.no/~krhanse.elagsjakk-NM nylig.Fra venstre: Kasper Becker-Andersen, Johanne Tokvam, Balder Tokvam, Emil Beddari, VeslemøyWaage og Helge Hopland Larsen.19

HVOR PÅ KAMPEN?”Kampen har mange flotte trehus” leser vi av og til. Men legger vi egentlig merke tildem? Prøv deg selv: Hvor mange av disse lave trehusene vet du hvor er?Det holder å vite gatene.Tekst og foto: Leif Gjerland12345Er du besøkende eller lommekjent?Gi deg selv et poeng for hvert sted du vet hvorer, og bedøm deg selv etter følgende skala:0 riktige – Besøkende?1 riktig – Nyinnflytter2 riktige – Husvarm3 riktige – Kjentmann4 riktige – Godt kjent på Kampen5 riktige – Lommekjent Kampenguide(Svarene står på en annen side)Produksjon: www.kursiv.no20