31. årgang Sommer 2008 Lokalavis for Kampen - Kampenposten

PORTRETTETKnappekunstneren iNorderhovsgataKnappebutikken Snella &Petronella dukket senvintersopp på et hjørne iNorderhovsgata. Storeknapper med vakre ogmorsomme mønstre vaktenysgjerrigheten til forbipasserende,og folk kommeretter sigende langveisfra for å få tak i de originaleknappene.Tekst og foto: Gro AschimInnehaver av butikk og verksted,eller knappelab som hun gjernekaller det, Natascha Krabbe, tarsmilende imot i sitt nyinnrededebutikklokale. - Det er jeg som erselve Petronella, fastslår hun.Med bakgrunn som keramiskprodukt- og fargeutvikler har kunsthåndverkerendrevet eget knappefirmai omtrent to og et halvt år.Interessen har vært så stor at denkreative knappedesigneren har måttetjobbe hardt for å dekke etterspørselen- selv med minimal markedsføring.Butikken går faktisk såbra at den blide damen er i ferdmed å utvide virksomheten med enfulltids medarbeider i tillegg til todeltidsansatte.- Når tiden har vært inne, hardet hele tiden åpnet seg nye dørerfor meg, forteller butikkeieren.- Det er ikke så lett å forklare, menhver gang jeg har tatt en beslutningom noe, har det som skal til, kommettil meg, utdyper hun. - Hvis jegmerker motstand, venter jeg hellertil tiden er inne. Noen ganger dukkerdet opp en løsning bare manventer litt. Det kan være en ny produsenteller en annen måte å gjøreting på. Jeg har spart mye pengerpå å vente ting ut! Jeg er en tålmodigsjel, en typisk skilpadde-type,som man leser om i eventyr.Natasha Krabbe med den røde kåpen som det hele startet med. – Mange har spurt om å få kjøpe kåpen, men dener ikke til salgs, smiler knappedesigneren.Skilpadden jobber jevnt og trutt ogkommer alltid i mål til slutt. Jeg måhuske å lage en knapp til meg selven gang med teksten ”sjefsskilpadde”,ler hun.KnappeneIdeen til knappeproduksjon kom tilNatascha kort tid etter at hun varferdig med skolen. - Jeg hadde heletiden tenkt at jeg i hvert fall ikkeskulle drive for meg selv, fortellerhun. - Men så hadde jeg vært påjobbintervju, og selv om jeg haddefått jobben, hadde jeg en dårligfølelse da jeg gikk ut. Jeg gikkfemti meter lenger ned i gata, ogble stoppet av en venninne somropte på meg. Hun tilbød megverkstedplass og sa at ”her skal dujobbe”, minnes kunsthåndverkeren.Og slik ble det. - Jeg hadde ikkehelt klart for meg hva jeg skullelage, men jeg hadde nylig kjøpt enrød kåpe på Fretex med noen frykteligegullknapper. Jeg satt og så påden, og da slo det meg at - ja, deter knapper jeg skal lage!Og knapper har det blitt i langebaner, nærmere bestemt porselensknappermed egenkomponertemønstre. Butikken bugner over avknapper i ulike størrelser, mønstreog farger. Fra nydelige knapper10