Faglig rapport 2004 - Helse Vest

Forskningsprosjekt 911008:Functional genomics and diabetes in NorwayProsjektansvarlig: Pål Rasmus Njølstad (Pal.njolstad@helse-bergen.no), Helse BergenFunksjonell genomikk og diabetes i NorgeSeinere års forskning har medført at man nå vet mer om de genetiske årsakene tildiabetes. Dette har stor betydning for diagnose og behandling.Diabetes har dramatisk økende hyppighet og derfor økende sykelighet og dødelighet. Genetiskefaktorer er viktige for hvorfor og hvordan diabetes utvikles, men er fortsatt vesentlig ukjente.Maturity-onset diabetes of the young (MODY) er en arvelig diabetes-type med redusert insulinutskillelse.Studier av MODY er viktige for presis diagnose, behandling og prognose, og fordi MODY eren modell for folkesykdommen type 2 diabetes.Målene for våre molekylære og epidemiologiske studier av MODY i et familie- og populasjonsbasertperspektiv er å fastslå forekomsten av MODY ved å bruke Norsk MODY-register og HUNT-studien fraNord-Trøndelag, å finne nye diabetesgener, ved hjelp av SNP-typing og assosiasjonsstudier åundersøke om vanlige varianter i MODY-gener kan føre til en økt risiko for type 2 diabetes, og åundersøke funksjonelle aspekter av MODY-genvarianter for å finne mekanismer som kan forbedrediagnostikk og dermed behandling. Forskningsgruppen, lokalisert hovedsakelig til Barneklinikken ogSenter for medisinsk genetikk og molekylærmedisin, Haukeland Universitetssykehus, Universitetet iBergen, har etablert samarbeid med leger ved regionale sykehus, NTNU i Trondheim (HUNT), Ullevål-Aker Diabetesforskningssenter, FUGE-plattformen CIGENE på Ås, og forskningsgrupper i Chicago,Philadelphia, Exeter, København og Boston.Med utgangspunkt i MODY-registeret, har vi studert forekomst av mutasjoner i ulike MODY-gener iNorge. Gendefektene ble også undersøkt ved funksjonelle analyser som oftest kunne forklare hvordanden normale funksjonen til genproduktene var forstyrret. Studiene inngikk i en doktorgrad avlagt i2003 (Bjørkhaug) og flere publikasjoner (Bjørkhaug, JCEM, 2003; Sagen et al, Diabetes Care, i press;Sagen et al, Diabetic Medicine, in press).Registeret har også vært et redskap for at vi i samarbeid med forskere i ulandet har funnet en helt nyårsak til at nyfødte kan få diabetes. Resultatene ble trykket i det prestisjetunge tidsskriftet NewEngland Journal of Medicine (Gloyn et al, NEJM, 2004). Ved testing av barn med tilsynelatendeinsulinkrevende diabetes viste det seg at cellene som produserer insulin kunne la seg stimulere medtabletter i stedet for insulinsprøyter, noe som er av vitenskapelig og praktisk betydning (Sagen at al,Diabetes, 2004).Ved en systematisk undersøkelse av hele arvematerialet til en stor familie fra Bergensregionen medMODY-diabetes, har vi funnet et nytt diabetesgen. Det er utført detaljerte genetiske og kliniske studierav denne familien, og funnene kaster nytt lys over forholdet mellom ulike celler med ulike funksjoner ibukspyttkjertelen (Ræder et al, innsendt til vurdering). Vi undersøker også hvordan diabetes kanoppstå på grunn av denne genfeilen. Samarbeid om funksjonelle studier av normalt og mutertgenprodukt er initiert med forskere i Marseille og Boston, hvor to fra gruppen vil ha forskningsoppholdi 2004-2005 (Njølstad og Ræder). Funnene kan ha betydning for forståelsen av mekanismene bakutvikling av både type 1 og type 2 diabetes.Det omvendte av diabetes er lavt blodsukker. Fordi studier av for lavt blodsukker kan habehandlingsmessig betydning også for diabetes, har vi studert en pakistansk familie med for lavtblodsukker. Omfattende genetiske og kliniske studier resulterte i at vi kunne påvise at sykdommenmeget interessant var årsaket i en feil i genet som koder for enzymet SCHAD som inngår ifettsyreoksyderingen i mitokondriene (Molven et al, Diabetes, 2004).225