Aasten Horgen - Home

I gjengjerdsmanntallet for Gudbrandsdalen i 1528 er følgende oppført i listen for Gausdal: 12
biørn bøø j lod sølff
Engelbrett ibid j lod sølff
Ragnild Bø ble antakelig født på garden Bø i Gausdal. Hun var gift med Amund Nebbe. De
døde begge før 1598. De siste årene de levde, bodde de hos datteren Marit på Segalstad i
Ringebu.
Ragnhild og Amund hadde følgende barn:
1. NN Amundsdtr. (Sigri?) Bø (se nedenfor).
2. Jacob Amundsen (se nedenfor).
3. Marit Amundsdtr. Segalstad (se nedenfor).
22.3.1598 møtte Jon Eilufsen fra Gausdal på tinget på Elstad tingstue i Ringebu. Han hadde
på vegne av sin hustru og hennes bror Jacob Amundsen innstevnet Anders Segalstad i
Ringebu angående en gard Oppsal i Ringebu av skyld 1 hud 3 skinn. Dette mente Jon Eilufsen
var deres rette odel. Siden Jon ikke hadde noen fullmakt fra sin svoger Jacob Amundsen, ble
saken utsatt.
Saken ble tatt opp igjen 3.5.1598. Jon Eilufsen la fram en fullmakt fra sin svoger Jacob
Amundsen som var datert Oslo 14.4.1598. Videre la han fram en skriftlig tiltale mot Anders
Segalstad for 1 hud gods i Oppsal. Dette hadde Anders kjøpt fra Find Jonsen, selv om han
visste at Jon og hans svoger hadde arvet dette etter Amund Nebbe. Og siden Anders
Segalstads forrige kone Marit døde før hennes far Amund Nebbe, hadde hun ikke arvet noe
etter faren. Den gang Moses Stub var fogd var Jon og hans svoger blitt tildømt godset i
Oppsal og de hadde mottatt landskyld av garden i 6 år. Men deretter hadde Anders kjøpt 1
hud i garden av Find Hjelle som var helt ubeslektet og ikke hadde noen rett tilgodset. Jon
mente han og svogeren burde igjen bli tildømt godset, siden de var de nærmest
odelsberettigede. Videre mente Jon at Anders burde betale dem for gardens avling i de 5 årene
Anders hadde beholt godset.
Anders Segalstad svarte at det var vel kjent godset på 1 hud 3 skinn som Jon Eiluffsen hadde
stevnet ham for hadde tilhørt avdøde Amund Nebbe som hadde pantsatt det til Even
Glømmen som var ubeslektet. Videre sa Anders at hans forrige kone Marit var datter av
Amund Nebbe og hans kone Ragnild. De var to gamle og syke og ganske skrøpelige folk og
aldeles i vanmakt. Derfor hadde Anders forsørget dem og holdt dem i sin kost med stor umake
og omkostning, og de døde hjemme hos ham. Etter at godset var utsatt til Even Glømmen,
hadde Bersvend Kvikstad i Fron fått ½ hud. Han var gift med Even Glømmens datter. Den
andre ½ hud hadde Find Jonsen fått etter sin mor Anne Erichsdtr. som hadde arvet det etter
sin mor Giøda, som var nevnte Even Glømmens hustru. Anders la fram brever som bevis for
at han hadde betalt 6 daler for den ene ½ hud og 7 daler for den andre ½ hud. De øvrige 3
skinn hadde han innløst fra Guttorm Oppsal. Disse 3 skinn hadde nå Jacob Amundsen
annammet og tatt i sin hevd. Anders mente at Jon Eilufsen og hans svoger ikke kunne bevise
at de var blitt tildømt retten til 1 hud i godset. Det var riktig at de hadde mottatt landskyld og
rettigheter av godset i 6 år, men det var fordi han hadde tillatt dem rettighetene til godset hver
annen tuchke og åremål, og han selv deretter hver annen tuchke.
Jon Eilufsen hadde ikke noen dom eller andre dokumenter som kunne bevise at han og
svogeren hadde noen rett til 1 hud i godset. Siden Anders kunne bevise at han hadde innløst
godset på vegne av sin kone og sine barn fra Even Glømmens rette arvinger, som hadde tatt
godset i pant fra Amund Nebbe, og at hans kone var Amund Nebbes datter, kunne ikke retten
12 Riksarkivet. Rentekammeret, lensregnskaper og jordebøker eldre enn 1570, legg 1.7, folio 29b.