Aasten Horgen - Home

• Haakon Bø eide en gard Åsen i Biri "på Hadeland" av skyld 2 huder.
• Retten bestemte at Jon skulle få beholde og bruke sin part i Bø på 1 ½ hud som var hans
kones odelsgods.
Rettsak om Oppsal i Ringebu 22.3.1598
I denne saken framgår det Amund Nebbe og hans kone Ragnild hadde barna Jacob
Amundsen, Marit Amundsdtr. gift med Anders Segalstad i Ringebu og ei datter gift med Jon
Eilufsen. Amund og Ragnil hadde bodd sine siste leveår hos Anders Segalstad. Marit
Segalstad døde før sin far.
Brukere på Bø i eldre tid
• I gjengjerdsmanntallet i 1528 er Biørn og Engebret oppført som gardbrukere på Bø.
• I lensregnskapene for Akershus len 1557-1558 under fortegnelsen over betaling av
foring 10 , Gausdal sogn oppføres Haluordtt og Oluff på Bø.
• I lensregnskapene for Akershus len 1560-1561 under fortegnelsen over betaling av foring,
Gausdal sogn oppføres Søffren på Bø.
Odelsjordebok 1615
I odelsjordeboken av 17.2.1615 oppføres det to brukere på Bø i Gausdal: 11
• Brønild Bø: bondens odel 1 hud 11 skinn der samme sted, 3 skinn i Skaugsrud på "Biørge".
• Jonn Bø: bondens odel er 1 ½ hud i Bø, 1 hud i Oppsal i Ringebu.,
Konklusjoner - og noen kvalifiserte gjetninger
• Halvor Biørnsen og Amund Biørnsen må ha vært brødre. De delte garden Bø mellom seg
da de skiftet etter sin far/foreldre.
• Haakon Bø var sønnesønns sønn av Amund Biørnsen.
• Amunds sønn, Haakons farfar må antas å ha vært enten Biørn eller Engebret som nevnes i
1528.
• Aasten Horgen var etterkommer etter Halvor Biørnsen gjennom ett kvinneledd.
• Aasten Horgen og Jon Eilufsen Enges kone NN Amundsdtr. må han tilhørt samme gren av
Bø-slekten, ikke Haakon Bøs gren, siden Aasten og Jon kalles medeiere i samme gard.
• Jon Eilufsen Enge hadde innløst sin kone NN Amundsdtr.s medarvingers gods i Bø. Dette
var 1 ½ hud.
• Aasten Horgen eide 3 huder i Bø.
• Siden Aasten Horgen eide dobbelt så mye som Jon Eilufsen, må Aasten ha eid en brorpart
og Jon en søsterpart. Vi må følgelig anta at Aasten var en bror av Jons svigermor Ragnhild
Bø.
• Aasten Horgens og Ragnhild Bøs mor må antas å ha vært gift med enten Biørn Bø eller
Engebret Bø. Videre at hun var datter av Halvor Biørnsen.
• Siden Biørn Bø utvilsom var oppkalt etter sin farfar, må vi anta at han var sønn av Amund
Biørnsen og farfar til Haakon Bø, siden det i den grenen var en ren mannslinje.
• Engebret Bø kan vi derfor anta var en svigersønn av Halvor Biørnsen, og følgelig far til
Aasten Horgen og Ragnhild Bø. Antakelsen styrkes ved at Aasten hadde en sønnesønn som
het Engebret og at hans farsnavn begynte på bokstaven E.
• Haakon Bøs far må ha vært enten Halvor, Oluf eller Søren som nevnes i 1557/1558 og
1560/1561.
10 Foring eller gjesteri var betegnelse på en natural- eller pengeytelse fra bønder på Østlandet til kongen eller hans ombudsmenn. Foring
bestod opprinnelig i plikt til å ta imot hester til foring, senere ble det til en fast pengeskatt (Norsk historisk leksikon).
11 Riksarkivet. Danske kanselli, skapsaker, skap 9, pakke 351A, legg G.