Aasten Horgen - Home

tilkjenne Jon Eilufsen og Jacob Amundsen noen rett til godset. Anders Segalstad ble tilkjent
retten til godset inntil han fikk igjen de penger han hadde innløst godset for.
Siden det ikke var noen skriver til stede ved retten, møtte Jon Eilufsen igjen på Elstad tingstue
23.5.1599. Jon mente at han ikke skulle betale Anders Segalstad mer enn det Anders hadde
innløst den ½ hud fra Bersvend Kvikstad for. Dette kunne ikke retten på noen måte samtykke
i.
6.6.1601 var denne dommen lagt fram for retten da Jon Bø og Andes Segalstad ble forlikte i
saken, slik at Jon Bø skulle betale til Anders 12 daler og 2 huder og at Jon deretter skulle
overta godset. 13
NN Amundsdtr. Bø (Sigri?) 14 var gift med Jon Eilufsen. Jon kom fra Enger i Gausdal. De de
bodde på Enger en tid før Jon klarte å innløse sin kones odelsgods i Bø og de flyttet dit.
De hadde følgende barn:
1. Eiluf Jonsen. Antakelig død ung.
2. Jon Jonsen Bø. Gift med Marit Amundsdtr. De hadde barna Eiluf, Erland, Kari, Sigri,
Marit, Anne og Ragnhild.
21.8.1603: Makeskifte mellom Jon Eilufsen Bø i Follebu i Gausdal og Jens Sørensen som før
bodde på By i Veldre, begge på vegne av sine hustruer. Jens Sørensen og hans hustru Torgun
Evensdtr. avsto hennes odelgods 1 hud i garden Bø som brukes av Jon. Derimot avsto Jon
Eilufsen sin hustrus odelsgods 1 hud i garden Oppsal i Ringebu. Makeskiftet skulle bestå for
deres og deres hustruers levetid. 15
10.11.1629: Kvittering fra Eiluf og Jon Jonsønner boende på Bø i Gausdal. De hadde hatt 20
skinn gods i garden Bø i pant som tilhørte deres søskenbarn. Deres søskenbarn hadde
erhvervet dom for å innløse dette godset som var deres odel, mot at Eiluf og Jon fikk igjen
sine 19 riksdaler. Derfor hadde Niels Christensen Lunde på vegne av Amund Jacobsen og
Biørn Knudsens hustru betalt disse 19 riksdaler. [Brevet er tatt inn i rettsaken av 13.3.1649
mot Amund og Biørn, se nedenfor].
23.11.1646: Pass fra Anthoni Perger for Eiluf Jonsen som hadde tjent som tømmermann på
kobberverket i Telemark. Det attesteres at han hadde skikket og forholt seg ærlig, trolig, flittig
og vel. Han aktet å reise til Gudbrandsdalen og senere tilbake for å fortsette sin tjeneste. 16
16.2.1649: Skjøte fra Hans Eggertsen, borgermester i Christiania, til Eiluf Jonsen på 1 hud
jordegods i garden Bø i Gausdal. 17
10.10.1659: Rettsak på Bø i Gausdal. Christen Nielsen Bø hadde stevnet enken Marit Bø og
hennes sønn eldste Eiluf Jonsen og øvrige barn fordi hun hevdet å være bygselrådig over
halve garden Bø på tross av at hun eide kun 2 ½ hud av totalt 6 huder, mens Christen eide 3 ½
hud. Christen mente å kunne bevise med gamle odelsbrev, kjøpebrev og en gammel kontrakt
at Marits avdøde svigerfar gamle Jon Bø ikke eide mer enn 2 huder som han hadde tilpantet
seg av sin kones bror Jacob Amundsen og søster Marit Segalstad i Ringebu. Disse tre søsken
eide kun 1 ½ hud i Bø. Gamle Jon Bø hadde inntrengt seg på åsetet Bø, som siden var brukt
av hans sønn Jon og nå av dennes enke Marit. Christen mente at han som eier av den største
13
Riksarkivet, Kjeldeskriftavdelingen. Avskrift av dokument tilhørende Per Bø Landheim i Follebu.
14
I enkelte slektshistoriske artikler er Jon Eilufsens kone oppført med navnet Sigri. Det har ikke vært mulig å finne noen primærkilder som
bekrefter dette.
15
Riksarkivet, Kjeldeskriftavdelingen. Avskrift av dokument tilhørende Per Bø Landheim i Follebu.
16
Riksarkivet, Kjeldeskriftavdelingen. Avskrift av dokument tilhørende Per Bø Landheim i Follebu.
17
Riksarkivet, Kjeldeskriftavdelingen. Avskrift av dokument tilhørende Per Bø Landheim i Follebu.