DEN FLERKULTURELLE BYENOslo har de siste tiårene endret befolkningssammensetningmot et mer flerkultureltsamfunn. Bydeler som Sagene,Grünerløkka <strong>og</strong> Gamle Oslo har lenge hatten etnisk sammensatt befolkning. De senereår har bydeler som Søndre Nordstrand<strong>og</strong> bydelene iGroruddalen fått øktandel av innvandrere.Det er imidlertid store<strong>for</strong>skjeller i bydelenesandel flerkulturelle innbyggere.Større bredde i befolknings-sammensetningengir ny bruk av uterommene. Flereby<strong>for</strong>skningsprosjekter har søkt å gi svarpå om byens uterom legger til rette <strong>for</strong>integrasjon mellom ulike bruker-gruppereller ikke. Som vedlegg til planen drøfterrapporten ”Møtesteder i multietniske bymiljøer”typer <strong>møteplasser</strong> som har potensialsom integrasjonsarenaer.Rapporten viser bl.a. at:- For de multietniske byområdene er detsærskilt behov <strong>for</strong> bredde i utvalget avtyper byrom. Dette <strong>for</strong> å sikre allsidigbruk <strong>og</strong> <strong>og</strong> legge tilrette <strong>for</strong> flere gruppersamme sted.- Større parker <strong>og</strong> parsellhager er utendørsmøtesteder der omgang med familie <strong>og</strong>venner står sentralt.- Menns møtesteder knytter seg i størregrad til urbane byrom som gater <strong>og</strong> plasser.- Kvinners bruk av uterommene er i størregrad knyttet til hverdagsliv, innkjøp <strong>og</strong>husholdning.- Parsellhager er viktige <strong>møteplasser</strong> <strong>for</strong>kvinner i multietniske bymiljøer.- Grønland er et særskilt intensivt, flerkultureltbyområde, attraktivt <strong>for</strong> hele regionen.Byområdets særskilte multietniskeurbanitet <strong>og</strong> spesialiserte handel, gir tilhørighet<strong>for</strong> mange.- Konsentrasjon av moskeer <strong>og</strong> andre trossamfunnbidrar <strong>og</strong>så til denne attraktiviteten.- Andre <strong>for</strong>mer <strong>for</strong> ˝fritidskultur˝ gir andre<strong>for</strong>utsetninger <strong>for</strong> bruk av uterommene.Parsellhager viktige arenaer <strong>for</strong> samvær.- Ikke-kommersielle tilbud som bibliotek <strong>og</strong>fritidsklubber er viktige innendørs møtesteder.- Gentrifisering <strong>og</strong> <strong>for</strong>tetting i indre bys multietniskebydeler har gitt økt konkurranse ombruken av uterommene.Parsellhager er viktige <strong>møteplasser</strong>PLANSTRATEGIMøteplassene som inkluderende arenaer<strong>for</strong> mange <strong>og</strong> ulike brukere skalvektlegges, ved at det tilrettelegges<strong>for</strong> opphold <strong>for</strong> ulike brukergruppersamme sted.Ved utvelgelsen av overordnede <strong>torg</strong><strong>og</strong> <strong>møteplasser</strong> er dette tatt spesielthensyn til ved bredde i utvalget avtyper steder, med ulike roller <strong>og</strong> bruk.Utvalgte parsellhager inngår som delav denne strukturen, der behov <strong>for</strong>tilrettelegging vurderes i handlingspr<strong>og</strong>rammet.Forhold som berører ut<strong>for</strong>ming avuterom <strong>og</strong> tilliggende bebyggelse,fanges opp i bestemmelser, retningslinjer<strong>og</strong> verktøykasse. Eksempelvisstørrelse, åpne, oversiktlige ute-arealer<strong>og</strong> flere, varierte oppholdssonersom kan legge til rette <strong>for</strong> sambruk avuterommene.For de multietniskebyområdene er detsærskilt behov<strong>for</strong> bredde iutvalget av typerbyrom.Verktøykassen <strong>og</strong> rapporten ”Møteplasseri multietniskeutemiljøer”drøfter ytterligere tiltakknyttet til dette.kdpt+m<strong>kommunedelplan</strong> <strong>for</strong> <strong>torg</strong> <strong>og</strong> <strong>møteplasser</strong>16
Fortetting av indre<strong>og</strong> ytre by tilsier øktfokus på barn <strong>og</strong>unges leke-<strong>og</strong>aktivitetsområder.BARN OG UNGEKonkurranse mellom ulike <strong>for</strong>målBarn <strong>og</strong> unge utfolder seg både gjennomorganisert <strong>og</strong> uorganisert bruk. Barn <strong>og</strong> ungesom ikke i like stor grad har organiserte aktiviteter,er i større grad avhengig av bydelensøvrige møteplasstilbud.Generell <strong>for</strong>tetting av indre <strong>og</strong> ytre by tilsierøkt fokus på barn <strong>og</strong> unges leke- <strong>og</strong> aktivitetsområder.Steder av betydning <strong>for</strong> denuorganiserte bruken er gater <strong>og</strong> plasser, parker,ulike friarealer, “hundremetersk<strong>og</strong>er”,gang- <strong>og</strong> sykkelveier, skolegårder, barnehager<strong>og</strong> andre felles uteanlegg. I stor grad erdisse arealmessig sikret, men uregulertegrøntområder <strong>og</strong> ubebygd regulert grunn kanvære arealer i fare <strong>for</strong> gjenbygging.Rikspolitiske retningslinjer <strong>for</strong> å styrke barn<strong>og</strong> unges interesser i planleggingen sikrer istor grad regulerte <strong>og</strong> uregulerte friarealerfra å bli gjenbygd. Arealmangel legger presspå bruken av friområdene <strong>og</strong> ønsket om åbenytte disse til utbygging <strong>for</strong> offentlige <strong>for</strong>mål.Tilliggende boligbebyggelse, skoler <strong>og</strong>barnehager vil kunne ha behov <strong>for</strong> tilgang tildisse utearealene. Det er nødvendig å unngåat to viktige samfunnsnyttige tilbud, someksempelvis barnehager <strong>og</strong> friområder utviklespå bekostning av hverandre. For å unngådette må “grå” arealer eller trans<strong>for</strong>masjonsområdersikres til disse <strong>for</strong>målene.Planen viser alle skoler som lokale <strong>møteplasser</strong>.For indre by er et særskilt fokus på utearealerved skoler <strong>og</strong> barnehager nødvendig.Tilrettelegging <strong>for</strong> barn <strong>og</strong> unge har i s<strong>torg</strong>rad handlet om lekearealer med ulike skjermingstiltak,som gjerder, trafikksikkerhetstiltak<strong>og</strong> annen skjerming mot støy <strong>og</strong> <strong>for</strong>urensning.Men oppvekst i by krever at nabolag<strong>og</strong> by gradvis “tas i besittelse” <strong>og</strong> inngårsom del av barn <strong>og</strong> unges arena <strong>for</strong> selvstendighet(jmf Maria Nordström “Barn i stan?”,Stadsmiljørådets skrift). Ved at barn <strong>og</strong> ungetrekkes inn i alle deler av bylivet, bidrar dettetil flerbruk av byrom . Tilrettelegging <strong>for</strong> lekbør <strong>og</strong>så inkludere voksne, som gjerne ertilstede der barn <strong>og</strong> unge er. Døgn-, uke- <strong>og</strong>årstidsvariasjon gir muligheter <strong>for</strong> å ta i brukarealer som til andre tider kan være utilgjengelige,som parkeringsplasser ved kjøpesentre.Attraktive steder med tilrettelegging børfungere som noder i bystrukturen, gjerne vedkrysningspunkter eller med annen variertaktivitet (jmf. Dag Yttri, Helsevernetaten).Barn <strong>og</strong> unge lite synlige i byplanleggingenGenerelt har barn <strong>og</strong> unge begrensede mulighetertil å fremme <strong>og</strong> få gjennomslag <strong>for</strong>sine synspunkter i byutviklingen. I bydeleneer det opprettet egne ungdomsråd som fungerersom høringsinstans, blant annet i <strong>for</strong>bindelsemed behandling av plan- <strong>og</strong> byggesaker.Gruppen har få ressurser <strong>og</strong> oppleverå bli tatt hensyn til i begrenset grad. Somledd i å kartlegge barn <strong>og</strong> unges behov, harNorsk Form startet prosjektet ”Barnetråkk”.PLANSTRATEGIPlanen <strong>for</strong>eslår planmessig sikret stederav betydning <strong>for</strong> barn <strong>og</strong> unge.Handlingspr<strong>og</strong>rammet vil særskiltprioritere barn <strong>og</strong> unges behov <strong>for</strong><strong>møteplasser</strong>.Ved tilrettelegging av <strong>møteplasser</strong>skal det særskilt tas hensyn til barn <strong>og</strong>unges muligheter <strong>for</strong> fri utfoldelse, lek<strong>og</strong> aktivitet gjennom prioritering avstørrelse på arealer, lokalisering, egnethet<strong>og</strong> ut<strong>for</strong>ming. Lokale barnetråkkregistreringervil kunne kartleggehvor barn <strong>og</strong> unge ferdes, samt si noeom bruk, interesser <strong>og</strong> behov. Løsningersom fremmer muligheter <strong>for</strong> samhandlingmellom barn, unge <strong>og</strong>voksne skal prioriteres.Gode eksempler vises i verktøykassen,blant annet på temporær bruksom ledd i å <strong>for</strong>ankre <strong>og</strong> utteste nybruk.17