kommunedelplan for torg og møteplasser - Universell Utforming

4.2 Innhold i planforslagetTo sider av planforslagetPlanens ene side er forslag til en sammenhengendestruktur av torg og møteplasser ibyggesonen med unntak av sentrum, dvskonkret plassering og arealavgrensing av etstort antall torg og møteplasser, og forbindelserdem imellom. Denne strukturen bestårav torg og møteplasser både på overordnetog lokalt nivå.Den andre siden er forslag til generelle kravtil hvordan tiltak og planer i hele byggesonenskal oppfylle behov for torg og møteplasser. Iutpekte transformasjons- og utviklingsområderformuleres disse kravene som juridiskbindende bestemmelser til planen,mens de for øvrig gjelder som veiledenderetningslinjer.Overordnete torg og møteplasser foreslåsfastlagt med bindende arealbruk og inndelti fem ulike typerTorg og møteplasser på overordnet nivå haren viktig rolle for et ”byområde”, dvs et områdesom er større en det enkelte boligområdemen mindre enn en bydel. De foreslåsinndelt i følgende 5 ulike typer:-Torg/plass, som i stor grad er det vi forbindermed bymessige plasser i indre Oslo ogknyttet til sentra i ytre by. Ofte er den avgrensetav bebyggelse, eller evt en annen klarfysisk avgrensing.- Annen overordnet møteplass som i hovedsaker grøntområder i sin funksjon som møteplasser.Dette kan være parker, store aktivitets/lekeplasserfor barn, større idrettsanlegg,skolehager, grøntområder langs byensstørste vassdrag, gårdsanlegg i først ogfremst ytre by.Grøntområdenes rolle som møteplasser erforskjellig i indre og i ytre by. I indre Osloutgjør både torg/plasser og grøntområderofte klart avgrensete arealer, som nærmest isin helhet kan betraktes som møteplasser. Iytre by er grøntstrukturen mange steder sammenhengende,og møteplassene utgjør oftemindre, uklart avgrensete arealer i grøntområdene.Konsentrasjonen av ulike aktiviteter,gjerne også inntil skoler og andre lokalefunksjoner, kan utgjøre grunnlaget for møteplassen.Også grøntområdene langs de 8viktigste vassdragene i byen (Ljanselva,Alna, Akerselva, Ellingsrudelva, Hoffselva,Makrellbekken, Mærradalsbekken, Lysakerelva)har samme karakter av grøntdrag medpunktvise møteplasser.Grøntområdene langs Oslos vassdrag ogogså andre grøntområder, ikke minst langsfjorden, er sentrale for byens biologiskemangfold. Tilrettelegging av møteplasser ogferdsel i disse områdene må avveies motnaturverdiene. Men nærheten til vann erogså viktig for byens særpreg og identitet ogferdsel og opphold ved sjøen og vassdrageneer en viktig kilde til opplevelser. Før planforslagetoversendes til politisk behandling vilde viktige naturområdene bli nærmere vurdertmed sikte på mer konkret avgrensing avhvilke delområder som kan legges til rettesom møteplasser.- Strøksgate er en gate utenfor sentrum medhøy grad av sentralitet og et variert handelstilbudsupplert med øvrige urbane funksjonerog egenskaper (høy grad av urbanitet). IPlan- og bygningsetatens forslag til kommunedelplanfor Byutvikling og bevaring i indreOslo foreslås strøksgatene tilrettelagt forbyutvikling. De har en viktig funksjon sommøtested på hele eller deler av strekningen,men også som viktige transportårer for offentligtransport. Til strøksgaten defineres idenne planen også tilstøtende allment tilgjengeligesidearealer som skal tilretteleggesog utformes for å øke gatens attraktivitetsom møtested.- Annen gate som skal tilrettelegges sommøtested er en gate med samme egenskapersom møteplass som strøksgate, men somikke er spesielt tilrettelagt for byutvikling iPBEs forslag til kdp for byutvikling og bevaring.-Overordnet forbindelse er overordnete turveierog andre viktige fotgjengerforbindelsertil og mellom byens torg og møteplasser.Viktige er også forbindelsene langs sjøen ogvassdragene. Det er de overordnete forbindelsenesrolle som sammenknytning av møteplasser,eller i rollen av selv å være møteplass,som er begrunnelsen for at de tas medi dette planforslaget.33