Ved Kiellands grav - Byhistorisk forening

Samfunnsby gerensom forbyg $ e segDet er med blandede blelser man starterpå Torbjørn Kindingstads bok om ArneRettedai. Er det mulig hr en lokal journalistå gi en troverdig framstiiling av enså kontroversiell person som AmeRettedai?Når boken er lest, må det fastslkDette er det ærligste og modigste som tilnåer skrevet om Rettedal. For ti årsidenviile en bok som dette havært en umulighet.Dessuten er det klart: Det er ikkepersonlighetstrekkene til Rettedal som erdet viktigste, selv om også denne sidenav tiamstiilingen er interessant.Bokens viktigste del er bidrag tilvår nære byhistorie; kommunesammenslåingeni 1965, arbeidet for åposisjonereStavanger som oljehovedstad, beskrivelsenav det dynamiske samspill mellomet knippe menn i næringslivet, kommunenog kommunepolitikken. De utgjordeet 'bvinning teamn som vakte oppmerksomhetog beundring. Deretterfølger beskrivelser og anaiyser av politiskinnsats på fylkes- og riksplan hvor Stavangersinteresser ble sterkt ivaretatt. Deter i denne perioden samfunns-byggerenAme Rettedal trer fiam og setter sitt avgjørendestempel på utvik-lingen. Påenglimrende måte har Kindingstad maktetåvelge ut episoder som gir framstillingen1iv;samtidig som de belyser vesentligetrekkved situasjonen, personene og denpolitiske kampen.Personlig var jeg mest spent påKindingstads tiamstilling av Rettedals toperioder som leder av Rogalandsbankensstyre. Det er positivt overraskende åregistrere at Kindingstad meget fortjenstfullthar maktet å gi en framstilling somunderbygger at det meste som gikk galt iRogalandsbanken i 1980-årene varstrategier, engasjementer og saker somenten var initiert av styret eller behandletav styret. Rettedais stadige utfall og anfallrettet mot "administrasjonen" (detsammegjelder for hans tid i Fylkeskommunen,SIR og NSB) har fatt en noeoverbærende beskrivelse - men for desom satt "ringsiden når Rettedai ledetmøtene, var det ikke bare hyggelig å væretil stede.Rettedai er ikke den eneste somhar interesse av å gi liv til myten om atRogalandsbanken var en veldrevet bankfram til 198 1 og at det han kom tilbaketil i 1986 etter årene i regjeringen var et"galehusn.I Rettedals periode som styreformannfram til 1981 hadde Rogalandsbankeni en årrekke en lavere egenkapital,et mindre enblocfond, lavererentemargin, høyere drdkkostnader,