behandling av - Norges Astma- og Allergiforbund

astmabehandling avNorges Astma- og Allergiforbundwww.naaf.no

ASTMAAstma eller KOLS?KOLS pasienterrisikerer lunge -svikt.Astma og KOLS er to lungesykdommer som likner litt på hverandre.Både astmapasienter og KOLS-pasienter blir tette nårde blir forkjølet, de reagerer på kulde, rått vær og luftforurensing,og blir tette. Det er likevel to forskjellige sykdommermed forskjellig forløp. Mens astma først og fremst er en arveligsykdom, forbundet med allergi, høysnue og eksem, er KOLSen sykdom som først og fremst skyldes mange års tobakksrøyking.Mens astmasykdommen opptrer i anfall med tetthet,vil KOLS-pasientene først og fremst oppleve at de blir tungpustnenår de går i bakker og trapper.Astmapasientene kan leve med sykdommen i mange år, og deter svært sjelden at det fører til reduksjon av lungekapasiteten.KOLS pasienter derimot, risikerer at lungekapasitetenreduseres for hvert år, dersom de ikke slutter å røyke. Til sluttkan det føre til lungesvikt, som må behandles med surstoff -tilførsel. For å finne ut om du har astma eller KOLS, må du nokoppsøke din lege som kan hjelpe med det.Sigarettrøykinger den viktigsteårsaken til KOLSog kan forverrekronisk astma.12NAAF > BEHANDLING AV ASTMA

MEDISINSK BEHANDLINGMedisinsk behandling av astmaDet er i dag ikke noen medisiner som kan helbrede astma.Men de astmamedisinene som er tilgjengelige, er så effektiveat de fleste astmapasienter vil oppleve å få lange perioder isitt liv hvor de har lite eller ingen plager. Den største utfordringener å klare å ta medisinene regelmessig og riktig.Målsettingen med astmabehandling er derfor:• Å få best mulig kontroll over dagligeog nattlige plager• Færrest mulig astmaanfall –minst mulig bruk av anfallsmedisin• At pasienten ikke skal ha behovfor øyeblikkelig hjelp• At pasienten ikke skal habegrensninger i de daglige aktiviteter• At pasientens PEF verdi skal værenormal (barn blåser ikke PEF).• At pasienten skal få lite eller ingenbivirkninger av den medisinske behandlingen.Det settes altså høye mål med astmabehandlingen. Det er nokikke alltid man lykkes med målsettingen. Av og til må manbruke tid, slik at man kan finne ut hvilken medikamentkombinasjonsom hjelper akkurat denne pasienten best, og av og tilmå medisinene rett og slett få tid på seg til å virke.Astmamedisiner1: Anfallsmedisiner (korttidsvirkende beta-2 agonist)Anfallsmedisiner tas når man er tett. De virker i løpetav 1-5 minutter, og varer i 2-4 timer, alt etter hvorkraftig anfallet er.Airomir, Berotec, Bricanyl, Buventol,Pulmadil, Salbuvent, VentolineDisse medisinene kan gis som spray, med eller utenkolbe, som pulver eller på forstøverapparat. De virkerved å løsne krampen i muskulaturen rundt luftveiene.Bivirkninger varierer litt fra de forskjellige medisinene.De vanligste bivirkningene er skjelving på hendene,Av og til måmedisinene rettog slett få tidpå seg til åvirke.NAAF > BEHANDLING AV ASTMA13

ASTMAhjertebank, uro i kroppen og av og til hodepine. Hossmå barn kan man av og til se at de blir ekstra aktive.De fleste bivirkningene går over når man har bruktmedisinene noen dager.Virkning alleredeetter 3-6minutter medvarighet i cirkaen halv time.Adrenalin og VaponefrinDisse medisinene brukes helst hos barn, men kan gissom injeksjon hos voksne med kraftige, alvorligeanfall. Virkningen inntrer tidlig, allerede etter 3 – 6min. Varighet cirka en halv time.AtroventFinnes som spray, pulver og til inhalasjon på forstøver -apparat. Brukes helst hos astmapasienter som plagesav hoste og slimsekresjon. Bivirkning kan være munntørrhet.2: Forebyggende astmamedisinerKortison til inhalasjon; eks:Aerobec, Beclomet, Flutide, PulmicortDisse medisinene finnes som spray, pulver og somopp løsning til bruk på forstøverapparat. De virker vedå dempe den inflammatoriske betennelsen i luftveiene.Ved milde former av astma kan man klare segmed døgndoser på 200 – 400 mikrogram hos voksne(lavdose), mens man må øke døgndosen til 800 – 1600mikrogram (høydose) ved alvorlig astma. Hos barn mådøgndosen individualiseres alt avhengig av sykdommensalvorlighetsgrad, alder, etc.Bivirkningene avhenger til en viss grad av døgndosen, mener relativt sjeldne. Hos voksne er den vanligste bivirkningenen hes stemme som skyldes at stemmebåndsmusklenepåvirkes og blir slappere. Dette er en uvanligbivirkning hos barn. Kommer oftest ved bruk av medisineri pulverform, og det anbefales da bruk av sprayog kolbe. Soppinfeksjon sees hos ca 5 % av de voksnesom bruker medisinen regelmessig. Det er viktig åskylle munn og svelg godt hver gang man har tattmedisinen. Små barn kan drikke litt vann. Da kan manofte unngå denne bivirkningen. Langtidsbruk med høyedoser kortison kan hos voksne gi tynn hud og blødninger.Dette sees ikke hos barn. Heller ikke gir bruk avkortison i inhalasjonsform veksthemming.14NAAF > BEHANDLING AV ASTMA

ASTMAMEDISINERKortison i inhalasjonsform er den mest effektive forebyggendemedisin man har, og den anbefales derfor til allemed kronisk astma – uansett alder og alvorlighetsgradav astma. Men det er overordentlig viktig at medisinentas daglig. Behandlingen må hele tiden vurderes i samrådmed behandlende lege.Kortison som tabletter; eks.Prednisolon og Prednison (vanligst brukt)Tablettene finnes i flere styrker; 2,5mg, 5mg, 10mg og20mg. Kortison i tablettform har en meget kraftigvirkning på betennelsen i luftveiene. Man anvenderkortison tabletter hos voksne med alvorlig astma for åfå rask kontroll over de alvorlige astmaplagene. Mangir da en kur som går over 2-4 uker, begynner med høydøgndose, fra 30-40mg i døgnet, og trapper gradvisned til 0. Kortison i tablettform, stikkpille eller oppløsningbrukes meget sjelden utenfor sykehus hosbarn.Kortisoni tablettformhar en megetkraftig virkningpå betennelseni luftveiene.Kortison gitt som tabletter gir ofte bivirkninger:• Vektøkning og væskeansamling i kroppen• Økt syreproduksjon i magesekken, som kan gisure oppstøt, magesmerter og kvalme.• Psykiske forstyrrelser som rastløshet,uro og søvnløshet.• Kortisontabletter brukt daglig over lang tid,kan gi plager som tynn, skjør hud og hudblødninger.Beinskjørhet med risiko for skjelettbrudd kanogså forekomme ved daglig bruk over lang tid.Andre forebyggende astmamedisiner:SingulairFinnes som tabletter (fra 2 år og oppover) og som granulatfor barn ned til 6 måneder, tas en gang i døgnet.Dette er en ny type forebyggende astmamedisin, somkan brukes i kombinasjon med kortison til inhalasjon.Også Singulair virker ved å dempe betennelsen i luftveiene.Den beskytter også mot anstrengelsesutløstastma. Bivirkninger er meget sjeldne. Det er rapporterthodepine og magesmerter.NAAF > BEHANDLING AV ASTMA15

ASTMATheofyllin preparater (Nuelin og Theodur)Finnes som tabletter. Virker både på muskelkrampe ogpå betennelse i luftveiene. Bivirkninger først ogfremst fra magen i form av sure oppstøt, magesmerterog kvalme. Hodepine kan forekomme. Ved overdoseringkan man få alvorlige krampeanfall.3: Langtidsvirkende beta-2 agonister; eks:Virker ved åløsne krampeni muskulaturenrundt luftveiene,ogvirkningenvarer opp til12 timer.Foradil, Oxis og SereventFinnes som pulver og spray. Virker etter 1-3 min(Foradil og Oxis) og etter 20 min (Serevent). Virker vedå løsne krampen i muskulaturen rundt luftveiene, ogvirkningen varer opp til 12 timer. Disse medisinenekan med fordel brukes for å beskytte mot anstrengelsesutløstastma. Medisinene kan kombineres med kortisoni inhalasjonsform og forbedrer både det fysiskeaktivitetsnivå på dagtid samtidig som det gir mindrenatteplager. Bivirkninger er skjelving på hendene oghjertebank, av og til også krampe i leggene og armene.Hodepine forekommer sjelden.4: Kombinasjonsmedisiner; eks:Seretide og SymbicortDisse medisinene kombinerer to forskjellige medikamenter;kortison og langtidsvirkende beta-2 agonist.Seretide inneholder Flutide og Serevent, mensSymbicort inneholder Pulmicort og Oxis. Seretide finnessom spray og pulver, mens Symbicort finnes sompulver. Virkemåte og bivirkninger som for det enkeltemedikament som omtalt ovenfor.Kombinasjonsmedisin er forebyggende vedlikeholdsmedisinsom skal brukes regelmessig.Alvorlighetsgrader av astmaAstma er en sykdom med mange ansikter. Noen har enren allergisk astma, noen blir kun tette når de løper oganstrenger seg. Noen får bare astmaplager i forbindelsemed forkjølelse. Noen har milde astmaplagersom ikke går utover de daglige gjøremål, mens andrehar alvorlige plager som fører til hyppig sykemelding.16NAAF > BEHANDLING AV ASTMA

ALVORLIGHETSGRADERDen medisinske behandlingen tar hensyn til alvorlighetsgradenhos den enkelte pasient.Vi graderer astmaplagene fra trinn 1 til 4 etter følgendetabell:Trinn Astmasymptomer Plager på dagtid Nattlige plager1Få, milde anfall medtetthetMindre enn1 time per ukeMindre enn 2 ganger per mnd2Milde dagligeplagerMer enn 1 gangper ukeMindre enn 1 time pr dagMer enn 2 ganger per mnd3Moderate dagligeplagerDaglig bruk avanfallsmedisinAstmaen påvirker den dagligeaktivitet Mer enn 1gang per uke4Alvorlige dagligeplagerStadig tett. Begrensetfysisk aktiv.OfteValg av medisiner for voksne og ungdom over 16 årTrinn 1:Bruk anfallsmedsin ved behov, når du blir tett.Trinn 2:Lav døgndose med kortison til inhalasjon. Bruk i tillegganfallsmedisin ved behov.Forskjelligealvorlighetsgraderav astmaog valg avmedisiner .Trinn 3:• Enten høy døgndose med kortison til innhalasjon• Eller lav døgndose med kortison til inhalasjonsammen med Serevent eller Oxis. Her kan manogså anvende kombinasjonsmedisiner (som er omtalttidligere)• Eller lav døgndose kortison til inhalasjon sammen medSingulair tablettI tillegg brukes alltid anfallsmedisin ved behov, når man ertett.NAAF > BEHANDLING AV ASTMA17

ASTMATrinn 4:Ved alvorlige astmaplager vil man ofte først forsøke åfå kontroll over astmaplagene med en kur Prednisolonover 2-4 uker. Deretter å gå over til medisiner som kaninhaleres, for det gir minst bivirkninger:• Høy døgndose med kortison til inhalasjonsammen med Oxis eller Serevent• Lav døgndose kortison til inhalasjon sammen medbåde Oxis eller Serevent og Singulair• Man kan også vurdere å anvende Nuelin ellerTheodur tablett i tillegg til de ovenforstående punkteneValg avmedisiner forbarn og ungdomopp til 15 årValg av medisiner for barn og ungdom opp til 15 årTrinn 1:Behandles hos barn med korttidsvirkende beta-2 agonist,f. eks Ventoline med inhalasjonskammer i anfallsbehandlingnår man blir tett.Trinn 2:Skal hos barn behandles med lavdose inhalasjonssteroid.Anfallsmedisin etter behov. Hos barn under 7-8år alltid spray med inhalasjonskammer. Over 7-8 årkan prøve inhalasjonspulver.Trinn 3:Hos barn velges enten medium døgndose inhalasjonssteroidkombinert med langtidsvirkende beta-2 agonisteller leukotrienantagonist (Singulair). Alltidanfallsbehandling etter behov. Hos små barn vil manoftest bruke medium døgndose med inhalasjonssteroidalene.Alvorlig astmaHos barn starter man med høy døgndose inhalasjonssteroidkombinert med langtidsvirkende beta-2 agonistog ofte også leukotrienantagonist.Anfallsbehandling etter behov.Ved forverring gis:Anfallsbehandling ev. Theofyllin og kortison i tablettform,stikkpiller eller oppløsning.18NAAF > BEHANDLING AV ASTMA

VALG AV MEDISINERHos barn er det helt avgjørende at man finner frem til detinhalasjonssystem som passer det enkelte barn. Oglike viktig at barn og foreldre behersker inhalasjonsteknikken.Spesielt små barn med moderat og alvorlig astma bør henvisestil spesialist. Samtidig bør de gå til kontroll hosspesialisten.Mange pasienter opplever at alvorlighetsgraden av astmavarierer fra dag til dag og fra måned til måned. Detinnebærer at når astmaplagene forverres, må manendre og justere medisinbruken etter denne trinnviseanvisningen. Men det betyr også at når man får kontrollover astmaplagene og havner på et lavere alvorlighetstrinn,kan man redusere på døgndosen med astmamedisiner.Alvorlighetsgradenkanvariere fra dagtil dag og framåned tilmånedDet finnes altså en rekke forskjellige medisiner til åbehandle astma, og det finnes enda flere varianter ogalvorlighetsgrader av astma. Det er derfor viktig at du,sammen med din lege, finner fram til den riktige medisinkombinasjonenfor akkurat din astma. Denne medisinkombinasjonenkaller vi vedlikeholdsbehandling.Men så må denne endres når astmaplagene forverressom følge av infeksjon eller allergisesong og lignende.Se kapitlene om egenbehandling av astma hos voksneog barn.Foto: Unni FjeldNAAF > BEHANDLING AV ASTMA19

ASTMAForstøverbehandling20NAAF > BEHANDLING AV ASTMA

EGENBEHANDLINGEgenbehandling av astma hos voksneAstma er en kronisk sykdom. Den medisinske behandlingenhelbreder ikke sykdommen, men demper plagene ogsymptomene. Det er viktig at alle astmapasienter fåropplæring om sin sykdom, hvilke faktorer som utløsertetthet, og hva man skal gjøre når astmaplagene forverres.Jo mer kunnskap pasienten har om sin sykdom,og hva han skal gjøre ved astmaforverring, jo lettereer det å leve med sykdommen. Slik opplæring kan skjeved organiserte astmaskoler, eller ved kontrollene hosdin lege. (Se punktene under hvilke emner man bør fåopplæring i).Når astmaplagene forverres, f.eks. i forbindelse medpollen sesongen eller ved forkjølelse, må medisindoseneforandres. Det er viktig å justere dosene på ettidlig stadium, for å unngå kraftige anfall. Nye retningslinjeri astma behandlingen går ut på å tilretteleggeen egenbehandlingsplan for astmapasientene, slikat de på egen hånd kan foreta de første og viktigstedosejusteringene. En slik egenbehandlingsplan måindividualiseres og legges til rette for hver enkeltpasient, sammen med legen.Det er viktigå justeredosene på ettidlig stadium ,for å unngåkraftige anfall.Det er likevel visse hovedprinsipper i denneegenbehandlings planen som danner fundamentet:1. SykdomslæreSkaffe pasienten innsikt i egen astmasykdom, fåkjennskap til hvilke anfallsutløsende faktorer somman må være oppmerksom på.2. MedikamentopplæringKjenne til forskjellen mellom anfallsmedisiner, forebyggendemedisiner, å ha kjennskap til bivirkninger ogoverdoseringssymptomer. Pasienten må også læresgrundig opp i riktig teknikk ved spray- og pulverbruk,og eventuelt riktig teknikk ved forstøverbruk.3. PEF målingPEF måler graden av tetthet i brystet og graden avastmabesvær. PEF verdien avhenger av kjønn, alder oghøyde. Verdien stiger fra barnealder til ca 30 års alder.NAAF > BEHANDLING AV ASTMA21

ASTMADeretter synker den langsomt. Den er høyere hosmenn enn kvinner, og stiger med pasientens høyde.Ved astmaanfall synker PEF verdien, og den blir laverejo kraftigere astmaanfall man får.4. Eksempler på medikamentendringer som man kanforeta på egenhånd.Det er kortisontil inhalasjonsom er denmest effektivemedisinen til åbehandle astmamed dagligeplager.Det er kortison til inhalasjon som er den mest effektive medisinentil å behandle astma med daglige plager. Men vi vil alltidanvende den laveste døgndosen som holder astmaplageneunder tilfredsstillende kontroll.I visse situasjoner er det nødvendig å øke døgndosen medinhalasjonskortison. Det kan være i pollensesongen for desom er pollenallergikere, og det gjelder for alle når de blir forkjølet;dvs. sår hals, tett nese, feber og økende hoste. Da børman doble døgndosen med inhalasjonskortison over en periodepå 2-4 uker, inntil symptomene avtar.Noen pasienter får også opplæring i bruk av kortison somtablettkur over 2-3 uker. Ved kraftige astmaanfall hvor PEFverdien faller til under 60 % av pasientens ”normalverdi”, kandet være nødvendig med en Prednisolon kur (kortison itablettform).Det er en trygghet at alle astmapasienter får en slik skriftligbehandlingsplan av sin lege. Den skal inneholde hvilke medisinersom utgjør vedlikeholdsbehandling, og hva man skal endreav doser og medisiner når astmaen forverres.22NAAF > BEHANDLING AV ASTMA

EGENBEHANDLINGNAAF > BEHANDLING AV ASTMA23

JonasmaskefilterASTMA24NAAF > BEHANDLING AV ASTMA

ASTMANAAF > BEHANDLING AV ASTMA25

ASTMAEgenbehandling av astma hos barnOgså i barnealder er det enkelte hovedprinsipper somdanner fundamentet for egenbehandlingsplanen:1. Tilegnelse av kunnskaper hos foreldre for å få bestmulig innsikt i barnets sykdom. Og lær dem hvilkeanfalls utløsende faktorer som må unngås.2. Uansett barnets alder må foreldre lære om hvordansymptomer og tegn kan tyde på forverring av sykdommen.Spesielt viktig er det å kjenne til nattlige plager.Foreldre må læres opp til å starte eller forandre denmedikamentelle behandling på grunnlag av slike tegnog symptomer. Men også ved:a: Kommende allergisesong (f.eks. pollen)b: Forkjølelse med begynnende plagerc: Besøk på steder hvor man ofte/alltid opplever plagerd: Plagene kommer uten at man kjennertil utløsende årsakEn egen -behandlingsplaner et viktigredskap forfamilien tilselv å mestreforandringer isykdommen.3. Det må lages en skriftlig egenbehandlingsplan: Den måinneholde hva barnet skal bruke av fast, daglig medisinog hva som skal brukes ved moderat akutt forverring.Og den må inneholde en plan om hva familien skalgjøre ved øyeblikkelig hjelp situasjoner – hvilke medisinersom skal brukes og i hvilke doser. Og når og hvorde skal henvende seg, hvis behandlingen ikke virkersom den skal.En slik egenbehandlingsplan er et viktig redskap forfamilien til selv å mestre forandringer i sykdommenuten at de alltid må oppsøke lege.26NAAF > BEHANDLING AV ASTMA

JONAS VARMEMASKEAstma og graviditetUndersøkelser har vist at graviditet, med de hormon -forandringene som da skjer, kan påvirke astmaplagenepå den måten at ca. 1/3 vil bli bedre, ca. 1/3 vil merkeforverring mens 1/3 ikke vil merke noen forskjell mht.astmaplagene. Det er viktig å sørge for at astma -sykdommen behandles tilfredsstillende også i svangerskapet.En dårlig regulert astma med hyppige anfall,kan føre til at fosteret ikke vokser og utvikler seg tilfredsstillende.De viktigste astma medisinene har nåvært i bruk i så mange år, at vi føler oss trygge når vianbefaler at de brukes også under svangerskapet.Dette gjelder både anfallsmedisiner, kortison til inhalasjonog Foradil, Oxis samt Serevent. Vi har litt kortobservasjonstid for Singulair, så det anbefales at maner forsiktig med bruk av Singulair under graviditet,inntil vi får mer erfaring med det medikamentet.En dårligregulert astmamed hyppigeanfall, kan føretil at fosteretikke vokser ogutvikler seg tilfredsstillende.NAAF > BEHANDLING AV ASTMA27

ASTMAJonas varmemaskeVarmemaskengir god beskyttelsemot kaldog tørr luft oger egnet forastmatikeresom føler at deblir verre i kaldtvær.Dersom du har problemer med pusten i kulden så kan kanskjeJonas varmemaske hjelpe deg. Varmemasken girgod beskyttelse mot kald og tørr luft og er egnet forastmatikere som føler at de blir verre i kaldt vær.Lue, hals eller skjerf sammen med et filter sørger for atluften blir varmet opp før den dras ned i lungene.Luften du puster ut varmer opp metallceller i filteretog når du da drar pusten inn så varmes luften opp i filteret.Filteret er formet etter ansiktet og festes underet ribbestrikket område slik at luften strømmer letteregjennom. Jonassport for fysisk aktivitet har etforet filter som festes over nese og munn med enstrikk bak hodet.Det kan ytes stønad fra folketrygden dersom varmemaskener anbefalt av spesialist i indremedisin eller lungemedisin.Søknadsblankett (RTV-blankett 5.16) fås vedtrygdekontoret eller direkte fra Norges Astma- ogAllergiforbund.Foto: Tonje Waaktaar Gamst28NAAF > BEHANDLING AV ASTMA

ASTMAFor ungdom: www.astmasurf.comNAAF > BEHANDLING AV ASTMA

SAMARBEIDSPARTNEREGlaxoSmithKline ASPostboks 180 Vinderen, N-0319 OsloTel 22 70 20 00 | Faks 22 70 20 04www.gsk.noAstraZeneca ASBoks 200 Vinderen, N-0319 OsloTel 21 00 64 00 | Faks 21 00 64 01www.astrazeneca.nowww.astmainfo.noMSD (Norge) ASPostboks 458 Brakerøya, N-3002 DrammenTel 32 20 73 00 | Faks 32 20 73 10www.msd.no30NAAF > BEHANDLING AV ASTMA

Norges Astma- og Allergiforbund (NAAF)Er en interesseorganisasjon for mennesker med astma, kolsog andre lungesykdommer, eksem, allergi og annen overfølsomhetog teller ca. 18.000 medlemmer.Forbundet har ca. 20 ansatte sentralt og i tilegg har NAAFregion-, fylkes- og lokallag.Forbundet eier Det norske helsesenter på Grand Canaria ogGeilomo Barnesykehus, som er en seksjon i Barneklinikken,Rikshospitalet Radiumhospitalet,HF.NAAFs visjon er å være den fremste pådriver for å øke livskvalitetenfor alle som er berørt av astma, kols og andre lungesykdommer,eksem, allergi og annen overfølsomhet.Vi arbeider for å:- øke kunnskapen om sykdommene- øke forskningsinnsatsen på astma- skaffe bedre undersøkelses- og behandlingsmuligheter- bedre sosiale og trygdemessige forhold- bekjempe miljøforurensninger, inne og ute, som kan bidra tilå utløse astma eller allergireaksjonerBli medlem av Norges Astma- og Allergiforbund og….SNU UTVIKLINGEN AV ASTMA!Hovedmedlemskap koster kr.300,- og innbefatter 6 eks. avAstmaAllergi i året. En familiekontigent koster kr.400,-pr. årog inkluderer hele familien.Meld deg inn via våre nettsider, på telefon eller pr. e-post.Vil du vite mer?Kontakt:Norges Astma- og AllergiforbundBesøksadresse: Akersveien 24cTelefon: 23353535E-post:naaf@naaf.noNettadresse: www.naaf.no

Foto: INN - Kenneth Lauveng | Design: INN AS | www.inn.no | Trykk: Møklegaard, juni -07 | www.moklegaard.no