Blindesaken nr

Norges Blindeforbund Nr. 3, 2007. 96. årgang 

Hønsepasseren i 

Nabumali 

70-åringer i fokus 

i høst

Leder 2 

Blindeforbundets landsmøte 3 

Møte med Sigvor Ljone 4 

Øyehelsekampanje til 70-åringer 6 

Blind lærer anker 6 

Nordisk samling i Danmark 7 

Sjåfør(er)hund 8 

Kjær kunstner hadde egen tegneteknikk 8 

Kryssord 9 

Løsning/vinnere 14 

Adresse 

Norges Blindeforbund 

Postboks 5900, Majorstuen 

0308 Oslo 

Telefon: 23 21 50 00 

Telefax: 23 21 50 72 

Bankgiro: 1644 08 26974 

info@blindeforbundet.no 

www.blindeforbundet.no 

Redaksjonen 

Ansvarlig redaktør: 

Kristin Ruud 

Redaktør: 

Mia Jacobsen 

Tore Rønning 

Karianne Havsberg 

Beate Solem 

Annonser 


Bedriftsavdeling Ørsta 

Grafisk produksjon 

PDC Tangen 

Abonnement 

kr 75,– per år. 

Utkommer 4 ganger i året 

Tilgjengelig som lydutgave. 

Opplag: 12 000 

Stoff fra Blindesaken må 

gjerne meddeles videre, men 

husk at klar kildeangivelse 

er en betingelse. 

ISSN: 0800-6849 

Forsidefoto: Mia Jacobsen, 

Maria Vinkenes 

Nr. 3, 2007 

Motivert til uføretrygd 

Regjeringens «arbeidslinje», der folk skal motiveres fra trygd til 

arbeid, gjelder ikke for synshemmede spesielt, eller funksjonshemmede 

generelt. Det viser et treårig forskningsprosjekt fra Rehab- 

Nor, støttet av Blindeforbundets forskningsfond, og som ble presentert 

på en konferanse sist i august. Seniorforsker Alf Reiar 

Berger har dybdeintervjuet 40 synshemmede om veien fra utdanning 

til jobb. Skremmende mange rapporterte at veien gikk rett 

fra forelesningssalen til trygdekontoret. NAV-reformen har ikke 

gjort situasjonen bedre for unge synshemmede. De blir motivert til 

å bruke sin utdannelse til å være passive stønadsmottakere. 

Og det er ikke bare NAV som oppfatter synshemmede som ubrukelige i arbeidslivet. 

Arbeidsgivere vil heller kalle en tidligere straffedømt til jobbintervju enn en synshemmet 

med førerhund. 

Heldigvis finnes lyspunkter. Norges Blindeforbund har registrert over 100 forskjellige 

yrker som svaksnyte og blinde har. De tradisjonelle yrkene for blinde har vært fysioterapeut 

eller pianostemmer. Virkeligheten er at vi finner synshemmede som bankfunksjonær, 

sentralbordbetjent, advokat, lydtekniker, blikkenslager, lista er lang. Og godt 

er det. Synshemmede kan utføre svært mange yrker på lik linje med seende. Å ha jobb 

og bidra til samfunnets felleskasse er viktig for selvfølelsen til den synshemmede og for 

samfunnet. 

I denne utgaven av Blindesaken møter vi tre sterke kvinner. Ingvild Gregersen Myhre 

har en viktig jobb som synskontakt i kommunen der hun bor. Sigvor Ljone har mistet 

synet i voksen alder, men synstapet har hun brukt som ressurs. Vi er kanskje ikke alle 

som Sigvor, men kvinner som henne og Ingvild er med og setter mot i oss. Det er 

godt å lese. 

Og ikke minst, den tredje sterke kvinnen er Blindeforbundets beskytter, Prinsesse 

Märtha Louise. Hun tilbrakte nylig en hel dag sammen med brukere og ansatte i 

Blindeforbundet for å lære mer om organisasjonen og utfordringen med å være 

synshemmet. Hun fikk møte førerhunder, 

framtidige førerhundbrukere og aktive synshemmede 

i ferd med å lære seg å mestre 

sin synshemming gjennom rehabiliteringskursene 

til Norges Blindeforbund. 

2 

Blindesaken 

Nye brosjyrer 14 

På dresin i Numedal 15 

Prinsesse Märtha Louise på dagsbesøk 16 

Stilige damer i Møre- og Romsdal 18 

Zalo til brillevasken 19 

Bli med Ingvild på jobb 20 

Ugandas høner – sentale i rehabiliteringen 22 

Nytt på synsfronten 23 

Sommerleir er livet 24 

Kristin Ruud, 

informasjonsleder

Norges Blindeforbunds landsmøte 2007 

Store, viktige saker 

– og litt moro innimellom 

Norges Blindeforbunds landsmøte holdes annethvert 

år og består av delegater valgt av fylkes- 

lagene. Blant landsmøtets oppgaver kan nevnes: 

vedtektsendringer, fastsetting av prinsipprogram 

og handlingsplan, og ikke minst valg av sentralstyre 

for kommende 2-årsperiode. 

Tekst: Tore Rønning Foto: Beate Solem 

Landsmøtet fant sted på 

Hurdalsenteret for blinde 

og svaksynte i månedsskiftet 

august/september 

og var preget av flere 

store og viktige saker. 

Velkommen 

vestlendinger 

Et enstemmig landsmøte 

sluttet seg til en avtale 

om sammenslåing av 

Vestlandske Blindeforbund 

og Norges Blindeforbund. 

Dette er noe et 

samlet tillitsmannskorps i 


virkelig ønsker. Dersom 


fatter et tilsvarende vedtak 

på sitt ekstraordinære årsmøte 

senere i høst, har vi 

én samlet blindeorganisasjon 

i Norge fra 1. januar 

2008. Dermed kan en vel 

30 år lang ulykksalig splittelse 

i blindesaksarbeidet i 

Norge være over. 

Ikke seende 

medlemmer 

Hvorvidt det skal åpnes for 

seende medlemmer i Norges 

Blindeforbund, har 

vært diskutert og behandlet 

i fylkeslagene. Det har 

vært en debatt med sterke 

følelser og høy temperatur. 

På dette Landsmøtet 

ble det avgjort: Seende 

kan ikke bli medlemmer i 

Blindeforbundet. 

Det var riktignok flertall 

for prinsippet om å åpne 

for seende medlemmer. 

Avstemmingen viste 34 

for, 23 mot og en blank. 

Dermed har vi den paradoksale 

situasjonen at 

man ikke får gjennomført 

en ordning det er flertall 

for. Årsaken er at gjennomføringen 

krever vedtektsendringer 

som forutsetter 

2/3 flertall. 

Endringsforslaget manglet 

noen få stemmer for 

å bli vedtatt. 

Krokodille til 

3000 kroner 

Landsmøter har også et 

liv utenfor møtesalen. 

Tidligere generalsekretær 

Arne Husveg, som nå er 

gått bort, var en ivrig 

samler av vakre gjenstander 

utskåret i tre eller annet 

materiale. Denne 

store samlingen som besto 

av rundt 50 gjenstander, 

ønsket de etterlatte 

at skulle omsettes. Inntektene 

skulle gå til Arne 

Husvegs solidaritetsfond 

Fin figur: Gunnar 

Haugsveen endte opp 

med en stor trefigur 

under auksjonen som 

ble holdt til inntekt 

for Arne Husvegs 

solidaritetsfond. 

3 

for synshemmede i utviklingsland. 

Dette skjedde 

i form av en auksjon under 

oppholdet i Hurdal. 

Budene kom tett, og 

pengene satt løst. Auksjonen 

innbrakte 55 660 

kroner. Den gjenstanden 

som ble omsatt til den 

høyeste summen, en liten 

krokodille i stein, gikk 

for 3 100 kroner. 

Leder og nestleder 

fortsetter 

Det var ingen dramatikk i 

valget av de øverste plassene 

til Sentralstyret. 

Åge Nigardsøy (53) fra 

Trondheim enstemmig 

gjenvalgt som leder for 

to nye år. Som nestleder 

har han med seg rogalendingen 

Atle Lunde 

(46), som også har to år 

bak seg som nestsjef. 

Resten av teamet i 

Sentralstyret består av: 

Tone Nybakken, 

Buskerud og Elisabeth 

Bratland, Nordland. 

Varamedlemmer er 

Heidi Haug, Oslo, 

AKTUELT 

I FOKUS 

Søt musikk: Kari Viik fra 


og Blindeforbundets leder 

Åge Nigardsøy tok en dans 

for å markere sammenslåingen 

av de to forbundene. 

Torbjørg Thorsen, 

Aust-Agder og OIe 

Harald Dahl, Troms. De 

ansattes representant er 

Thorgeir Os, Finnmark 

med Beate Riege fra Sør- 

Trøndelag som vara. 

SYNSVITEN

– Førerhunden er 

som en ny del av meg 

For ett og et halvt år siden kjørte Sigvor Ljone (61) 

bil da hun skulle på jobb eller i politiske møter. 

Nå er det førerhunden Remo som har blitt hennes 

faste følgesvenn. 

Tekst: Beate Solem Foto: Jørgen Juul 

Sigvor er en person som 

blir tent av problemer og 

for å finne løsninger. 

– Når folk spør hvordan 

det går med meg sier jeg: 

Meg går det bra med, 

det er verre med synet. 

Samlet synsinntrykk 

Etter to vellykkede operasjoner 

for Epiretinal Fibrose 

(redusert sentralsyn) 

mistet Sigvor det meste av 

synet. Den første operasjonen 

på det ene øyet tok 

4 

hun i januar 2006 og da 

forsvant synet rett etterpå. 

Reaksjonen var: Ja vel. Det 

er ikke så mye jeg får gjort 

med det. 

Den andre operasjonen 

på det andre øyet ble utført 

i mars 2006. Etterpå 

var det fremgang med synet 

i to måneder, men så 

ble det plutselig dårligere. 

Ingen vet hvorfor det 

meste av synet forsvant. 

– Da synet på det andre 

øyet forsvant kjentes det 

naturlig på en måte. Jeg 

sugde til meg omgivelsene, 

kikket lenge på fjellene 

for ikke å glemme 

dem, forteller Sigvor. 

– Etter at synet forsvant 

ba jeg legene om å være 

ærlige med meg. Jeg fikk 

være med på alle prosessene 

i etterkant og de 

pratet klart og direkte til 

meg. Og dette har vært 

en stor del av bearbeidelsen, 

sier Sigvor. 

Full klaff med 

førerhunden 

Sigvor visste at det fantes 

førerhunder, men hadde 

vel aldri tenkt på at hun 

kunne få en, før en venn 

satte henne på ideen. 

Sigvor ringte Norges 

Blindeforbunds fører- 

Sløver’n på jobb: En førerhund 

skal også kunne ligge i 

ro i mange timer. Her koser 

Remo seg i forelesningssalen 

mens Sigvor underviser. 

hundskole for å høre om 

hun kunne ha førerhund 

selv om hun hadde litt 

restsyn. Og svaret var ja. 

Etter den samtalen gikk 

alt veldig fort. Først et 

forkurs og så en måned 

senere var hun på plass 

ved førerhundskolen 

igjen for samtrening med 

sin nye følgesvenn. 

Som en fødsel 

Første dagen på samkurset 

skulle hun endelig få 

møte førerhunden sin. 

Men ikke før etter 

middagen. 

– Det var nesten som en 

fødsel. Jeg hadde «veer» 

under hele middagen og 

orket ikke å spise, sier 

Sigvor om timene før 

hun møtte Remo. 

Da hun endelig traff førerhunden 

sin var det full 

klaff. 

– Han er morsom, gal og 

en stor badenymfe. Jeg 

undrer meg over at førerhundtrenerne 

klarte å 

finne en hund som passer 

så godt til meg, bare på 

bakgrunn av de tre dagene 

på forkurset, forteller 

Sigvor om sin nye venn. 

På samtreningskurs trener 

de bl.a. på å gå i byen og 

i skogen. Kurset avsluttes 

med godkjenning av NAV. 

– På kurset lærte jeg vel 

så mye om meg selv. Det 

var virkelig egenutvikling, 

sier Sigvor.

Ble en del av meg 

Etter kurset ble Remos trener 

med hjem til Sigvor i 

Hessdalen i Sør-Trøndelag 

for at hun og Remo skulle 

bli kjent i nærmiljøet. 

– Det var fint å se hvordan 

Remo inntok gården 

og nå har gjort seg til 

konge. Han går løs på 

gården hele tiden, men 

stikker ikke av. Når jeg er 

ute med Remo er jeg 

mer oppmerksom på 

hvor vi går. Jeg visste ikke 

at det fantes så mange 

sideveier i denne dalen, 

forteller en fornøyd Sigvor. 

– Å få førerhund er 

som å få en ny del av 

meg selv. Remo er en 

selvsagthet, en naturlig 

del av meg. 

I full jobb 

Sigvor er utdannet sosionom 

og gestaltterapeut. 

Hun holder bl.a. foredrag 

på Montebello-Senteret 

ved Lillehammer, kurssenter 

for kreftpasienter. Her 

foreleser hun bl.a. om 

sorg og kriser og om hvor 

viktig det er å erkjenne 

sykdommen. 

– Alvorlig sykdom forandrer 

mennesker. Hvordan 

den takles, er knyttet til 

den enkeltes livsløp, sier 

hun. 

Ville Sigvor reagert annerledes 

da hun mistet 

synet hvis hun ikke 

hadde den utdannelsen 

og det yrket hun har? 

– Det er umulig å vite. 

Jeg kan ikke tenke meg 

livet uten den erfaringen. 

Jeg har hele tiden vært i 

en prosess. Jeg er jo 

fremdeles Sigvor, ikke 

hun blinde. 

Men hvordan er det å stå 

foran en stor forsamling 

uten å se dem? 

– Når Remo er med meg 

på forelesningene gir det 

et tydelig signal om at 

jeg ikke ser. Men selv om 

jeg ikke ser noen ansikter, 

så ser jeg de på en 

annen måte. Jeg hører på 

stemmene deres. Og 

kursdeltakerne sier de føler 

seg mer sett, sier 

Sigvor. 

Én mil om dagen: – Jeg går mye mer nå som jeg har fått 

Remo, sier Sigvor Ljone, som bor på en gård i Hessdalen i 

Sør-Trøndelag. 

5 

Stiller til valg 

Sigvor Ljone står på Sosialistisk 

Venstrepartis (SV) 

liste i Holtålen kommune 

og etter valget er det stor 

sjanse for at hun kommer 

med i kommunestyret. 

Har synshemningen påvirket 

deg som politiker? 

– Jeg er blitt mer observant 

når det gjelder tilgjengelighet 

for funksjonshemmede 

i kommunen. Og så kjenner 

jeg mer på kroppen 

hva skattepengene går til, 

f.eks. hjelpemidler. 

Bussene i Hessdalen går 

vel ikke så ofte, så hvordan 

kommer politikeren 

Sigvor seg til møtene? 

– De andre i lokalpartiet 

har en ordning seg i mellom 

med å hente og 

bringe meg. Da slipper 

jeg å ringe og be om 

henting. Og ordføreren i 

kommunen har sagt at 

han skal passe på at det 

er fri bane til talerstolen, 

avslutter Sigvor. 

Bra match. Da Sigvor Ljone og Remo traff hverandre på 

Norges Blindeforbunds førerhundskole for første gang, var 

det «kjærlighet ved første blikk».

POLITIKK & SAMFUNN 

Synet til 70-åringer 

SMÅTT OG STORT 

i fokus 

Er du 70 år i år, er du heldig. Da får du nemlig en 

presang fra Norges Blindeforbund i posten i oktober. 

Den må du ta godt vare på. I verste fall får du 

bruk for den en vakker dag. 

Tekst: Mia AKTUELT Jacobsen Foto: Morten Sivertsen Nytt i Norge: Alle 70-åringer får i høst et hefte fra 

Norges Blindeforbund vil 

ha færrest mulig medlemmer. 

Så det er ikke 

snakk om medlemsfrieri. 

Ei heller følger det noen 

giro med. Hva er det så 

Blindeforbundet I FOKUS vil landets 

70-åringer? 

Ikke tilfeldig med 70 

Hver tiende nordmann 

over 70 år har synsproblemer. 

Det er altfor mange, 

men tallet er forventet å 

SYNSVITEN 

stige. Generalsekretær 

Gunnar Haugsveen mente 

det måtte gjøres noe. 

– Hva gjør vi, spurte vi i 

Blindeforbundet oss, fordi 

vi i motsetning til andre 

typer organisasjoner ikke 

ønsker oss flere medlemmer. 

Vi ønsker tvert imot 

at du skal beholde synet 

ditt. Da var det en som 

sa: – Vi lager ei bok som 

handler om syn. 

Krever å bli hørt: 

Anker til Høyesterett 

Nina Tveter og Norges Blindeforbund tapte anken 

i Eidsivating Lagmannsrett mot Oppland fylkeskommune. 

– Dette viser at diskrimineringsbestemmelsene 

i arbeidsmiljøloven ikke fungerer, sier seksjonsleder 

Sverre Fuglerud i Blindeforbundet. Nå 

ankes diskrimineringssaken til Høyesterett. 

Tekst: Tore Rønning Foto: Beate Solem 

6 

Norges Blindeforbund med alt man trenger å vite om synet. 

Inkludert er en gratis synsrådgiving. 

Bruk den! 

«Alt du bør vite om synet 

ditt» blir en lekker og informativ 

sak med flotte 

bilder. Målet er at den 

tas vare på og plukkes 

fram når man lurer på 

noe om synet. 

– I heftet får man informasjon 

om faresignalene 

Lektor Nina Tveter er 

blind, og gikk rettens vei 

med krav om erstatning 

fra Oppland fylkeskommune 

etter at hun ble 

forbigått i ansettelser ved 

Vinstra videregående 

skole. Norges Blindeforbund 

har gått inn som 

hjelpeintervenient i saken, 

og et samlet sentralstyre 

i organisasjonen har 

nå bestemt seg for å 

støtte anken til Norges 

høyeste rettsinstans. 

– Dette er første gang 

diskriminering av funksjonshemmede 

er prøvd 

for norsk rett. Saken har 

stor prinsipiell betydning 

for alle funksjonshemmede, 

sier forbundsleder 

Åge Nigardsøy. 

Gir seg ikke: Nina Tveter vil 

møte Oppland fylkeskommune 

i retten nok en gang. 

Hun anker til Høyesterett. 

ved de mest vanlige øyesykdommene. 

På den 

måten kan de forebygges. 

Vi er glad for å ha 

fått Norges Optikerforbund 

med på laget. De 

tilbyr gratis synsveiledning, 

og verdikupongen 

til denne følger med heftet, 

sier Haugsveen. 

Positivt tross alt 

Oppland fylkeskommune 

ble frifunnet i tingretten 

for å ha diskriminert Nina 

Tveter da hun ikke ble 

ansatt som musikklærer. I 

lagmannsretten ble resultatet 

det samme, men 

dommen denne gangen 

er likevel mer positiv sett 

fra Nina Tveters og Blindeforbundets 

side. 

Lagmannsretten slår fast 

at det var grunn til å 

stille spørsmål om fylkeskommunenshandlingsmåte 

i ansettelsessaken, 

og påla Oppland fylkeskommune 

å dekke sine 

egne saksomkostninger. 

Skolen ble dessuten kritisert 

for at den skriftlig 

hadde gitt uttrykk for at 

årsaken til at Tveter ikke 

fikk stilling ved skolen, 

hadde med hennes synshemming 

å gjøre.

Nordisk samarbeidsånd 

Blindeorganisasjonene 

i de fem nordiske landene 

styrket sitt samarbeid 

gjennom en felles 

konferanse i Danmark 

i august. 

Tekst og foto: Kristin Ruud 

Både det nordiske, det europeiske 

og globale samarbeidet 

gjennom verdensunionen, 

World Blind 

Union, ble debattert på 

samlingen i Fredericia. 

President for den Europeiske 

blindeunionen 

(EBU), Lord Colin Law, 

Samling i Danmark: Delegasjonen fra Norges Blindeforbund 

med Gunnar Haugsveen (nr tre fra høyre) i spissen. 

– Jeg blir forbanna 

– Jeg blir rett og slett forbanna, for å bruke et lite 

parlamentarisk uttrykk, sa statssekretær Laila Gustafsen 

under Blindeforbundets konferanse i Oslo 

torsdag 30. august. Hun siktet til at arbeidsvillige 

synshemmede blir motivert til uføretrygd. 

Tekst: Kristin Ruud Foto: Beate Solem 

Utbruddet kom da statssekretæren 

i Arbeids- og 

inkluderingsdepartementet 

skulle kommentere 

rapporten «Fra skole og 

studier til jobb eller uføretrygd?» 

som seniorforsker 

Alf Reiar Berge i Rehab-nor 

har laget med 

støtte fra Blindeforbundets 

forskningsfond. 

Berge dokumenterte det 

svært mange av forbundets 

medlemmer har følt 

på kroppen: de offentlige 

kontorene er mer motpart 

enn samarbeidspartner 

for synshemmede 

som vil jobbe. 

Statssekretær Gustafsen 

sa videre at økt sysselsetting 

av personer med 

nedsatt funksjonsevne er 

ett av virkemidlene regjeringen 

satser på for å øke 

arbeidskrafttilfanget. 

Uutnyttet ressurs 

– Yrkesdeltakingen blant 

funksjonshemmede er for 

lav, bare 46 prosent av 

de funksjonshemmede er 

i jobb, mot 75 prosent i 

befolkningen som helhet. 

Det er mye ressurser vi 

kaster bort, sa Gustafsen 

som mente at NAV-reformen 

vil bety en bedring. 

7 

dro fram både seire og utfordringer 

i et europeisk 

perspektiv. 

Alle i arbeid 

En av de viktigste utfordringene 

i årene fremover 

er sysselsetting av 

blinde og svaksynte. 

– Mellom en tredel og 

halvparten av synshemmede 

i Europa er ikke sysselsatt. 

Vi har medvirket til 

at EUs sysselsettingsstrategi 

nå er, at minst 70 prosent 

av de funksjonshemmede 

skal ha mulighet til 

arbeid. Dette er bare 

noen få av oppgavene 

som Den Europeiske blindeunionen 

jobber med 

for tiden, sa Colin Law. 

Han varslet at Blindeunionen 

også kjemper for at 

synshemmede barn skal få 

rett til å velge spesialskole. 

Reformen er helt i startfasen, 

og statssekretæren 

sier hun tror på en annen 

type tilnærming til funksjonshemmede 

etter 

hvert som reformen blir 

satt ut i livet. 

Tilgjengelighetspris 

Under konferansen delte 

– Dette er kanskje å «gå 

mot strømmen», men er 

nødvendig for enkelte 

barn. 

Portofritak truet 

Og det er ikke tvil om at 

også hverdagen for synshemmede 

i Norge er avhengig 

av et godt europeisk 

samarbeid. For 

eksempel er det en kamp 

for EBU å stanse et EU-direktiv 

om post som fjerner 

portofritak for blinde. 

Den Europeiske blindeunion 

ble for øvrig 

grunnlagt på norske Hurdalsenteret 

i 1984. I dag 

består EBU av 45 organisasjoner, 

de fire minste 

landene i Europa er ikke 

med, Andorra, Lichtenstein, 

Monaco og San 

Marino. 

Statssekretær Laila Gustafsen fra Arbeids- og inkluderingsdepartementet 

orienterte om rettighetsarbeidet under 

Norges Blindeforbunds konferanse. 

Norges Blindeforbund ut 

tilgjengelighetsprisen for 

første gang. Den var det 

direktør Tor Geir Espedal 

fra Kolumbus som tok i 

mot. Det er først og 

fremst de tilgjengelige 

rutebåtene i Ryfylket Blindeforbundet 

har tenkt på 

da Kolumbus fikk prisen.

SMÅTT OG STORT 

Førerhund bak rattet 

Bussjåfør AKTUELT Jan Owesen tok jobben som hundepasser 

mens passasjerene fra Norges Blindeforbund 

var på teater. Mens han luftet to av dem lå de andre 

igjen i bussen. Labradoren Sokrates ble tydeligvis 

lei av å vente. 

Tekst: Karianne Havsberg Foto: Jan Owesen 

Jan Owesen 

I FOKUS 

i Nettbuss 

har vært fast sjåfør for 

Norges Blindeforbunds 

fylkeslag i Sør-Trøndelag i 

mange år. Da de fredag 

10. august ville se uteskuespillet 

«Det brinner 

en eld» på Røros, ble 

bussen gjort om SYNSVITEN til kennel 

de få timene forestillingen 

varte. Da skuespillet 

inneholder mange 

Svaksynte Kaare Espolin Johnson 

Sin egen tegneteknikk 

I år ville den norske billedkunstneren Kaare Espolin 

Johnson fylt 100 år. Dette feires gjennom hele 

året, i hele landet. Espolin Johnson så veldig dårlig 

og det gjorde at han fant sin egen tegne-teknikk. 

Tekst: Linda Lillevik Foto: Privat 

skarpe smell var det bedre 

for de fem førerhundene 

å få slappe av i bussen 

så lenge, og bussjåfør 

Owesen sa seg gjerne villig 

til å passe dem. 

Vant til å finne veien 

– Jeg gikk for å lufte to av 

hundene, og da jeg kom 

tilbake stod en masse 

amerikanske turister og 

Så dårlig: Kaare Espolin Johnson i arbeid, i 1967. Han illustrerer 

boka «Ringelihorn og andre eventyr», av Regine Normann. 

8 

knipset bilder av bussen 

min, forteller han, og 

humrer lett da han forteller 

om årsaken til 

oppstandelsen. 

Førerhunden Sokrates 

hadde nemlig på eget initiativ 

tatt plass bak rattet. 

Espolin var en av våre 

mest folkekjære kunstnere. 

Han ble født svaksynt, 

og hadde begrensede 

muligheter innen 

valg av yrke, men var 

altså velsignet med et 

stort talent for tegning. 

Nesen helt inntil 

Under et strømbrudd, 

antakelig i 1925, gned 

Espolin sot på et ark, 

lånte sin mors stoppenål 

og skapte fram lyset i det 

sorte. Han hadde dermed 

funnet en teknikk 

som passet hans dårlige 

syn bedre enn sort strek 

på hvitt ark. Espolin utviklet 

denne teknikken videre, 

og ble kjent for sin 

helt særegne måte å 

tegne på. Han mistet synet 

på ene øyet i 1942, 

og hadde da minus 14 i 

briller. Han måtte legge 

nesen helt inn til tegnebrettet 

for å kunne jobbe. 

Nå drar vi: 

Sokrates er 

en ekte 

(sjå)førerhund. 

Den lyse labrador retrieveren 

så ut til å være godt 

fornøyd med sin plass i førersetet, 

hvor han hadde 

god utsikt til hva som foregikk 

utenfor. 

Hvem som kjørte hjem 

igjen forteller historien 

imidlertid ingenting om! 

Støttet blindesaken 

Espolin selv snakket en 

del om sitt dårlige syn i 

ulike sammenhenger. 

Han donerte også et 

bilde, sammen med andre 

kunstnere, til en 

kunstmappe som ga inntekter 

til førerhundarbeidet 

i 1976. 

Han ble ertet og kalt 

brille-Jesus. Men dersom 

han hadde sett det 

samme som de andre 

ungene, ville alt vært annerledes: 

«Da hadde jeg 

ikke vært billedkunstner. 

Jeg våger å si det så 

enkelt.» 

Tre bøker som omhandler 

Kaare Espolin Johnson, 

gis ut i jubileumsåret. 

Mer informasjon 

finnes på 

www.galleri-espolin.no/

VINN 

KRYSSORDPREMIER 

Navn: 

Adresse: 

Postnr./Sted: 

1. premie 10 lodd i Drømmereisen 



9 

T E 

M A-KRYSSORD 

Bryn hjernen på 


spesiallagde kryssord. 

Klipp ut og send inn 

hele oppgaven. 

Lykke til! 

Løsningen må sendes innen 

1.11.2007 til Blindesaken, 

Norges Blindeforbund, 

Postboks 5900 Majorstuen, 

0308 Oslo. 

Merk konvolutten: «Kryssord 3/07»

www.flexiteek.com 

Kvinnherad 

kommune 

Rådhuset 

5470 ROSENDAL 

Tlf. 53 48 31 00 

Tlf: 55 33 38 00 

Faks: 55 33 38 10 

e-mail: pg@pluss-grafisk.no 

Total-leverandør av grafiske tjenester 

ROGALAND 

FYLKESKOMMUNE 

Tlf: 51-516600 - Faks: 51-516835 

Tannlege Morten Krøvel Wang 

og tannlege Hege Nilsen 

Allmen praksis samt behandling av kjeveleddsproblemer 

med og uten hodepine eller ansiktssmerter 

Telefon: 69 25 14 68 - e-mail: tannlegen@mkw.no 

Faks: 56 52 31 21 - e-mail: post.voss@toyota.no 

Andersen 

Truck AS 

7075 Tiller 

Austevoll 

Kraftlag BA 

5397 Bekkjarvik 

Hæglands 

Interiørfabrikk AS 

5652 Årland 

Per A. Øren AS 

6993 Høyanger 

SSI Amanda 

Senterdrift AS 

5536 Haugesund 

Aske Trykk AS 

4126 Jørpeland 

Bjørn Jarle AS 

4016 Stavanger 

Modum Regnskap 

og Data AS 

3370 Vikersund 

Zoo Huset 

3048 Drammen 

Byggmester 

Brox 

4560 Vanse 

Krohn Johansen 

Forlag 

3256 Larvik 

Bilsenteret 

Stavanger AS 

40 95 Stavanger 

Maxbo Sinsen 

Tlf. 815 68 266 

NORE OG UVDAL 

KOMMUNE 

Teknisk Etat 

3630 RØDBERG 

Tlf. 31 02 40 00 

Apotek1 Brandbu 

Tlf: 61313210 

2718 Brandbu 

Tlf: 55 90 70 70 - Faks: 55 90 70 71 

e-mail: fylkesbaatane@fjord1.no 

Tlf: 70065000 - Faks: 70049099 

e-mail: temavest@norhus.com 

Har du planar om eigen bustad? 

Ta kontakt med oss! 

Consis Røros AS 

7374 Røros 

Defendo AS 

5871 Bergen 

Industriconsult AS 

Dølasletta 7 

3408 Tranby 

Westcon 

Løfteteknikk AS 


Batterisentralen AS 

2816 Gjøvik 

Telemix AS 

8622 Mo i Rana 

Tlf: 55306800 - 55306850 

e-mail: office@neptunhotel.no 

www.neptunhotel.no 

10 

Tvedestrand 

Bilverksted 

Fjærkleivene 55 

4900 TVEDESTRAND 

Tlf. 37 16 23 36 

Øystese 

Gullsmedforretning 

Tlf: 56 55 55 56 

Pb: 114 

5604 Øystese 

Sjødal & Melhus A/S 

Schwabesgate 9 

3611 Kongsberg 

Fræna 

Begravelsesbyrå 

6444 Farstad 

Tlf: 71 26 42 30 - Faks: 71 26 44 80 

www.vital.no 

Matbørsen AS 

3160 Stokke 

3seksti 

Mediadesign AS 

5072 Bergen 

Rogaland 

Maskinservice AS 

4349 Bryne 

Norfolier 

Bergen AS 

5224 Nesttun 

Adco Partner AS 

3107 Sem 

Delta 

Pumpefabrikk AS 


Tlf: +4755348400 - +4755348401 

e-mail: info@tts-mc.no 

2688 LOM 

Tlf. 61 21 90 00 

Fax. 61 21 90 01 

9098 TROMSØ 

Tlf. 77 62 20 00 

www.snn.no 

Vulkan 

Skandinavia AS 

Tlf: 71 24 59 90 - Faks: 71 24 59 95 

e-mail: office@vulkan.no 

www.vulkan.no 

Fosenkraft AS 

7160 Bjugn 

Tlf: 72520420 

Tlf: 55922900 - Faks: 55922901 

e-mail: abonnent@idag.no 

Optiker 

Torstein Nyhus AS 

Stasjonsvn. 23 

3800 Bø i Telemark 

Tlf 35 95 11 76 

Liens Bakeri AS 

7340 Oppdal 

Tlf: 56 55 55 00 

Brødrene 

Jørgensen AS 

5363 Ågotnes 

Tlf: 66818500 - Faks: 66 81 8602 

e-mail:volvia.norge@volvia.no 

www.volvia.no 

Øvre Østfold 

Regnskapskontor 

Gulbringa 1 

1825 TOMTER 

Tlf. 69 92 22 52 

Albjerk Auto AS 

Ing. Rybergsgt. 100 

3007 Drammen 

Tlf: 32 21 83 00 

Bergen 

Baderom AS 

Ytrebygdsvei 195a 

5257 Kokstad 

Tlf: 55 22 01 40 

Vefsn 

kommune 

Rådhuset 

8654 MOSJØEN 

Tlf. 75 10 10 00 

3101 Tønsberg 

Telefon 

82054321 

Kilen Brygge AS 

Hegnasletta 5 

3217 Sandefjord 

Tlf: 33429523

Ødegården og 

Andersen A/S 

Alu - Glass - Plast 

Birch Reichenwaldsgt. 25 

Tlf: 22229333 - Faks: 22229332 

Syretårnet 3 3048 Drammen 

Tlf: 950 26 217, www.pkm.no 

Gryteløkka 16 - 3160 Stokke 

Tlf: 33365571 

Glava A/S 

Nybråtv. 2, 1800 ASKIM 

Tlf. 69 81 84 00 

Fax. 69 88 84 78 

Lillesand 

Blikkenslagerforretning 

4790 Lillesand 

Nettbuss Vest AS 

www.nettbuss.no 

Målbevisst 

satsing på 

tilgjengelighet 

Tlf: 38 14 53 81 

www.bussmetro.no 

11 

Ing. H. Asmyhr A.S 

Hvamsvingen 10 

2013 SKJETTEN 

Tlf. 64 83 45 50 

Making Waves 

Tlf: 22206020 

www.makingwaves.no 

Nordland fylkeskommune 

Trafikksikkerhetsutvalget 

www.nfk.no/nftu 

e-mail: o-oedeg@online.no 

Tlf: 23 36 67 60 

Faks: 22 69 64 88 

e-mail: frode@soloy.no 

Nordea på Askøy, tlf. 56 15 22 40 

Tlf: +4751715250 

Faks: +4751715259 

post@risavika.no 

Energivegen 20 

4056 Tananger 

Tlf: 380 79120 

Faks: 380 79121 

E-mail: gerhard@sportsprofil.no 

Tlf: 78988673 - Faks: 78 98 83 23 

E-mail: krevost@online.no 

Vest-Telemark 

Kraftlag 

3891 Høydalsmo 

Tlf: 35 07 57 00 - Faks: 35 07 57 01 

e-mail: firmapost@vtk.no 

Stord 

Hotell AS 

5411 Stord 

Solv. 117, 1170 OSLO 

Tlf. 23 16 75 00 

Tlf: 38 27 81 81 

E-mail: post@mlb.no 

Construction 

Servicec AS 

Tlf: 33 30 94 00 - www.tnbbl.no 

Conrad Svendsen 

Senter 

Tlf: 55 20 10 75 - Faks 55 20 10 51 

E-mai: cservice@online.no 

¨Foyn Consult AS ønsker 

lykke til med sommerleiren! 

Solør 

Videregående skole 

Sundmoen 25 

2271 Flisa 

Tlf. 62 95 53 10 

Fax. 62 95 53 11 

Magnar 

Bjerkreim, Taxi 

4387 Bjerkreim 

Tlf: 51 45 01 56 

Synsam Askim 

1801 Askim 

askim@synsam.no 

Garasje - og industriport 

www.aktivmontasje.no 

Tlf. 62 53 11 22 

Nordvik 

Mek. Verksted AS 

9419 Nordvik 

Tlf: 77 01 87 80 

Tlf: +4751740500 - Faks: +4751740501 

E-mail: post@comrod.com 

Produsent av antenner, strøm forsyning, 

batteriladere for forsvar og sivil bruk 

Kristiansund 

kommune 

Tlf. 71 57 40 00 

Faks. 71 57 40 35 

postmottak@kristiansund.kommune.no 

www.kristiansund.no 

Tlf. 71 67 84 90 

e-mail: kristiansund@adcomdata.no 

T. Stangeland 

Maskin AS 

Maskinveien 13 

4033 Stavanger 

www.tsmaskin.no 

Sparebanken Vest støttar 


www.bfs.no 

Fagerhøy 

Bil og 

Karosseri AS 

1458 Fjellstrand 

Tlf. 66 91 85 62 

Bokbinderiet 

Johnsen AS 

3735 Skien 

Tlf: 35 50 41 90 

Storg. 45, 8370 LEKNES 

Tlf. 76 08 01 08 

HTH Kjøkkensenter 

Bad og baderomsutstyr 

Prosjektavd. HTH kjøkken 

og Uno Form kjøkken og badstudio 

Lagårdsveien 65 - Stavanger 

51 53 74 00 - info@midboe.hth.no 

Arendal 

Dyreklinikk 

Centralgt. 12 - 4836 Arendal 

Tlf: 37 02 48 05 

Tlf: 51 77 91 00 

www.time-sparebank.no 

GH Fittings AS 

Kongevn. 49, 1412 Sofiemyr 

Tlf. 66 89 21 00 

Engers 

Agenturer AS 

3713 Skien 

o 

FP 

Entreprenør AS 

2317 Hamar 

Hegdehaugsveien 36 

0352 Oslo

Tengsareidveien - 4370 Egersund 

Tlf: 51 49 42 00 

-ditt syn, vårt ansvar! 

Hustadkalk AS 

Klepsvik 

& sønn AS 

www.klepsvik-sonn.no 

Indre Namdal 

Regnskapskontor AS 

7870 Grong 

Tlf 74331406 - Faks: 74331743 

E-mail: post@inregnskap.no 

Pb. 84 - 5346 Ågotnes 

Tlf: 56 31 26 31 - Faks: 56 31 26 30 

E-mail: fbt@fbtvent.no 

Osen 

kommune 

Kommunehuset 

7740 STEINSDALEN 

Tlf. 72 57 82 00 

Fred Olsensg 2, 0152 OSLO 

Ullensaker 

Fysikalske Institutt 

Tlf: 63972288 

Tlf: 57 86 70 10 

Faks: 57 86 70 24 

Grandavegen 1 - 6823 Sandane 

Klokkergårdveien 3, 1711 Sarpsborg 

Tlf. 69 12 68 68 - Fax. 69 12 68 69 

Tirb Bilservice AS 

9300 Finnsnes 

Tlf: 77 85 11 13 

Båtsfjord 

Regnskapsbyrå AS 

Skolegata 25 

9990 Båtsfjord 

Tlf: 78 98 35 30 

Tlf. 22 34 10 00 

Tlf: 38 14 53 81 

A.L. Høyer as 

Hammersborg Torg 3 

0179 Oslo 

Tlf: 23 27 80 00 

Faks: 23 27 80 01 

Hafstadv 34, 6801 FØRDE 

Tlf. 57 72 13 80 

Specsavers Optikk 

Tønsberg 

Tlf: 33 31 10 13 

Faks: 33 31 14 67 

Stormoa nord 

Moaveien 1 6018 Ålesund 

Tlf: 70145930 - Faks: 70145914 

E-mail: cafe2551@cafeopus.no 

REX A/S 

Tlf. 69 92 49 49 

Faks. 69 92 28 02 

www.rex.no 

Tlf. 32 83 60 21 - 

e-mail: firmapost@optiker.no 

www.optiker.no 

Domus Mega 

Langebruv. 22 

6801 FØRDE 

Tlf. 57 83 07 40 

Harald Mathisen A/S 

Tlf. 22 40 59 40 

Allegro 

Finans ASA 

Dronningensgt. 7 

7011 Trondheim 

Tlf: 73 87 99 00 

Faks: 73 87 99 01 

Orkedalsv. 45 - 7300 Orkanger 

Tlf: 72 48 40 40 

Per Berg 

Listuveien 15 

1359 Eiksmarka 

Tlf: 67 14 82 14 

Møbler og gardiner 

12 

Fred Olsensgt. 5 - 0152 Oslo 

Tlf: 22 47 75 00- Faks: 22 41 19 90 

Post@huseierne.no 

Hvaler 

kommune 

Rådhuset 

1680 SKJÆRHALLEN 

Tlf. 69 37 50 00 

Faks: 69 37 50 01 

postmottak@hvaler.kommune.no 

Drøbak 

Trafikkskole 

Lindtruppbakken 10 

1440 DRØBAK 

Tlf. 64 93 25 12 

Solør Transport 

og Spedisjon AS 

Tlf. 62 95 65 60 

Faks.. 62 95 65 70 

Orkdal 

kommune 

Tlf. 72 48 30 00 

Faks. 72 48 30 01 

postmottak@orkdal.kommune.no 

Skjåk 

Kommune 

2690 Skjåk 

Tlf: 61217000 

Evenes 

kommune 

v/Helse og Sosial 

8534 LILAND 

Tlf. 76 98 15 00 

Sauherad 

kommune 

Tlf. 35 95 70 00 

Faks: 35 95 70 01 

postmottak@saudherad.kommune.no 

Rimi Klekken 

Klekken 

3514 HØNEFOSS 

Tlf. 32 13 25 90 

Fagernes Optiske 

Tlf. 61 36 02 86 

Faks. 61 36 02 86 

fagernes.optiske@synsam.no 

Tlf: 03100 - www.gjensidige.no 

Natur-Import AS 

Tlf: 23 37 37 40 

Faks: 23 37 37 59 

E-mail: post@naturimport.no 

Stort utvalg i økologiske varer 

og kosttilskudd. Enten det er 

noe for slapphet, tretthet eller 

manglende energi, 

for ikke å glemme leddpleie. 

Forfatter 

Kjersti Scheen 

Lambertseterv. 4 

1160 Oslo 

Tlf: 22 28 91 05 

forebygging.no 

Kunnskapsbase og interaktiv arena for forebyggende og helsefremmende arbeid. 

Nett-tjenesten utvikles gjennom et bredt samarbeid mellom fagmiljøer i Norge. 

Forebygging.no inneholder mer enn 9.000 fagemner med særlig fokus på rusforebyggende 

arbeid. 

Tlf: 61 23 82 00 - Faks: 61 23 82 01 

E-mail: firmapost@eidefoss.no 

Linjev. 55 - 2344 Ilseng - Tlf: 62 57 47 00 

ALT I TAKSTOLER 

Son Kro 

Tlf: 64 95 70 08 

Faks: 64 98 36 61 

e-mail: bengt@sonkro.no 

www.sonkro.no 

Fotostudio 

Portrett og reklame 

Rammeverksted 

Oppretterkompaniet 

A/S 

Ing. Rybergsgate 104 

3027 Drammen 

God høst fra 

oss alle! 

Tlf: 07400 - E-mail: nte@nte.no 

Musikkinstrumenter og lydanlegg 


Inge Engås 

6390 Vestnes 

Tlf. 71 18 22 56 

Faks. 71 18 22 56 

Rosenkrantzgt. 89 

3018 DRAMMEN 

Tlf. 32 83 19 85 

www.solvask.no 

Tlf. 32 08 10 81 

Faks. 32 08 22 40 

studio@brye.no 

Tannlege 

Bjørn Høyer-Andreassen 

Spes. regulering 

Thereses g 42 

0168 OSLO 

Tlf/faks. 22 46 10 82 

www.hoyer-andreassen.no

Plate- og 

sveiseverksted 

Gunnar Hippe A/S 

Gammelv. 6B 

2391 MOELV 

Tlf: 62 35 98 50 

Eiro Skips og 

Industriservice A/S 

Tlf: 40 00 66 91 

Faks: 56 33 50 51 

E-mail: post@eiro.no 

www.ulsteinbetong.no 

Reiakvam 

Rørservice 

Reiakvam 

6817 Naustdal 

Tlf: 57 81 95 70 

Marinteknisk Senter - Trondheim 

Tlf. 7359 5500 Fax: 7359 5776 

www.marintek.sintef.no 

www.risa.no 

Tlf: 61 36 76 00 - E-mail: post@vang-spb.no 

Tlf: 62 52 90 25 - Faks: 62 52 33 58 

bruget@online.no 

www. polarcirkel.no 

Robuste båter for arbeid og fritid 

Tlf: 66 81 60 70 

Faks: 66 81 60 71 

e-mail: firmapost@hm-spes.no 

Stansev. 11, 0975 OSLO 

Tlf. 22 90 07 00 

Tlf: 38 14 53 81 

Hurum 

Maskinteknikk 

Østre Strandv. 70 

3482 TOFTE 

Arkitekt 

Konrad Halvorsen 

Klosterg. 7, 1532 Moss 

Tlf: 69 25 67 00 

Fax: 69 25 67 05 

Bø 

Kommune 

Omsorg og 

Rehabilitering 

3833 BØ I TELEMARK 

Tlf. 35 05 90 00 

Finn Løken AS 

1431 Ås 

Tlf: 64 94 29 65 

Barmen og 

Lund AS 

6700 Måløy 

Setpro AS 

4735 Evje 

Sikkelands 


Elvarheimgt. 10 

2408 Elverum 

BK Eidsvoll 

Almenning 

Tlf: 63922780 

Faks: 63 922797 

Hos oss finner du 

alt i maling/trelast og byggevarer 

13 

Walberg 

Ur - Optikk 

St. Marie g 76 

1706 Sarpsborg 

Tlf: 69 15 38 85 

E-mail: a-walbe@online.no 

A. Utvik AS 

Pb. 75 

4299 Avaldsnes 

Tlf: 52 84 65 70 

Grove- 

Knutsen & Co A/S 

1011 Oslo 

www.groveknutsen.no 

Vesterled 100 

4890 GRIMSTAD 

Tlf. 37 04 06 68 

Fax. 37 04 39 42 

Lauritzen 

Regnskap A/S 

Tlf: 22 47 85 40 

Faks: 22 47 85 49 

post@lauritzen-regnskap.no 

Nærøy 

Kommune 

7970 Kolvereid 

Tlf: 74 38 26 00 

Faks: 74 38 27 00 

Gjerdrum 

Almenning 

2022 Gjerdrum 

Jon Harald 

Håland AS 

4360 Varhaug 

E. Halvorsens 

Elektro AS 

9500 Alta 

Tlf: 76 92 60 00 

Faks: 76 92 60 26 

marked@ballangen-energi.no 

Partrederiet 

Mjånes 

9531 Kvalfjord 

Tlf: 78 43 86 47 

Mob: 91 74 81 91 

Tlf: 51 88 66 00 - Faks: 51 88 66 01 

E-mail: post@epcon.no 

www.kaare-mortensen.as 

Fine 

Bedriftsutvikling AS 

1381 Østerås 

Malermesterfirma 

Hansen og Beck AS 

1614 Fredrikstad 

Tlf: 69391248 

Brede Stalsberg A/S 

Lågenvn. 4, 2635 Tretten 

Tlf: 61 27 61 89 

Mobil: 41 50 34 60 

S.O. Bang 

Ur & Optikk 

2750 Gran 

Tlf: 61 33 01 30 

Gromstad 

Bil & Båt AS 

Kragerøv. 24 

3770 Kragerø 

Karosseriservice A/S 

Kilg. 12 

3217 Sandefjord 

Tlf: 33 46 71 20 

Bulls Eiendom AS 

Premiere 

Produkter AS 

Tlf: 51858300 - Faks: 51858301 

e-mail: dagfinn@premiere-produkter.no 

Totalleverandør av renholdsmidler og tørkeprodukter 

LeseTV, leselist, programvare, 

punktprinter, opplæring m.m. 

T: 67 06 47 00 

Haraldsv 5 

1470 Lørenskog 

Tlf: 67 12 12 11 

Tlf: 71 29 63 80 - Faks: 71 29 66 68 

e-mail: post@gravmonumenter.no 

Gravmonumenter direkte fra fabrikk, 

uten fordyrende mellomledd

Vinnere.. 

...av kryssord i Blindesaken nr. 02/07: 

1. premie – 10 lodd i Drømmereisen 

Gerd Nagelgaard 

Vikegjerde 16 d, 6065 Ulsteinvik 


Sigrun Utti 

Nygård Terrasse 12, 0873 Oslo 


Inger Lise Bu 

Vågåvegen 61, 2680 Vågå 

Nye brosjyrer fra Blindeforbundet 

Hvilke jobber 

kan blinde ha? 

Er fysioterapeut, pianostemmer og organist eneste 

alternativ hvis du ikke ser? 

Det finnes svaksynte og blinde i over 100 yrker i Norge. 

Blikkenslager, psykolog, kundekonsulent og ordremottaker 

er noen av dem. I Blindeforbundets brosjyre «Fullt mulig» 

møter man Torbjørn, Hege, Kent Ove, Terje Andrè og 

Tone – levende bevis på at det går an å se lite eller ingenting 

og ha en vanlig jobb. Brosjyren skal motivere synshemmede 

som vil ut i arbeidslivet og berolige potensielle 

arbeidsgivere som tror det er mye bryderi med å ha synshemmede 

ansatt. 

14 

�� 

�� 

��

Tilbake på skinner i Numedal 

Takket være midler fra Extra-spillet, fikk 17 synshemmede 

fra Buskerud en historisk opplevelsestur 

3. – 5. august. På programmet sto dresin-sykling 

på Numedalsbanen, middelaldermat og besøk i 

stavkirker og langloft. 

Tekst og foto: Astrid K. Natvig 

Sykling på dresin var 

ukjent for samtlige, men 

på Veggli Vertshus ble 

hjelmer utdelt og grundig 

orientering gitt før en satte 

i gang med to på hver dresin, 

slik at alle fikk prøvd 

seg både som pilot og 

passasjer. Det var en fantastisk 

opplevelse å sykle 

på skinnene til Numedalsbanen 

– det ga en frihetsfølelse 

av de sjeldne – og 

mang en tanke gikk til rallarne, 

som bygde banen. 

Underveis vanket en overraskelse: 

deltakerne ble 

møtt av Anita Kravik, som 

spilte på Kraviklyre, det 

eldste strengeinstrumentet 

som er funnet i Norge. 

Som seg hør og bør, sto 

middelaldermat på menyen 

og overnatting i 

sovekupé. 

Numedal er kjent som 

middelalderdalen, og på 

programmet var besøk i 

Nore og Rollag stavkirker, 

samt nytt møte med Anita 

Kravik, som viste rundt og 

fortalte om langloftet fra 

1200-tallet på Søre Kravik. 

Prosjektet Tilbake på skinner 

ble avsluttet med besøk 

av Knut Jarle Berg, leder 

i Numedalsbanens 

Venner. Han fortalte historien 

til Numedalsbanen, 

som kan feire 80-årsjubileum 

i år. 

Gode råd til 

kontor-rotter 

Man trenger ikke snakke ekstra høyt og tydelig til 

noen som ser dårlig. Og det er slik at blinde og svaksynte 

kan bruke PC og surfe på Internett. Dette og 

mer til kan være greit å vite dersom det dukker opp 

en som ikke ser, på det kontoret du jobber. I «Gode 

råd til deg som jobber på offentlig kontor» kan alle 

som jobber i NAV-systemet eller andre steder, få tips 

som kanskje gjør et møte litt enklere. 

Begge brosjyrene får man ved å sende e-post til 

info@blindeforbundet.no eller ringe 23 21 50 00. 

15 

På skinner: Marie og Oskar Moe fikk prøve dresinsykling for 

første gang. – Det var en artig og annerledes naturopplevelse 

å sykle gjennom vakre Numedalen på dresin, sier Marie. 

�� 

�� 

�� 

�� 

�� 

��

Eksklusivt for Blindesaken 

Prinsesse på prøve 

En opplagt prinsesse Märtha Louise tilbrakte 21. august en hel dag sammen 

med Norges Blindeforbund. Etter å ha blitt sjarmert i senk av valpene ved førerhundskolen, 

bar det videre til rehabiliteringssenteret i Hurdal. Her fikk 

prinsessen hjelp i kampen mot sokketyven, og møtte en utrygg verden med 

bind for øynene. 

Tekst: Karianne Havsberg Foto: Mia Jacobsen/Thomas Barstad Eckhoff 

Kun bevæpnet med hvit 

stokk ble hun utfordret til 

selv å finne veien fra parken 

og inn i møtesalen. 

– Jeg ble veldig engstelig 

og trodde jeg kræsjet 

hele tiden, forteller prinsessen 

om opplevelsen. 

– Da jeg kom til en vegg 

kjente jeg at: Oi, her var 

det et eller annet veldig 

tett som var veldig nær 

meg – litt for nære! 

– Godt det finnes 

slike steder 

– Jeg fikk oppleve bare en 

brøkdel av det man føler 

når man blir blind eller 

svaksynt. Livet blir snudd 

på hodet, og man må 

lære ting helt på nytt. 

Man blir redd for å 

gå ut og isolerer 

seg hjemme, sier 

prinsessen, som 

lenge har engasjert 

seg for funksjonshemmedes 

sak. I 2005 ble hun 


beskytter. 

16 

– Det er godt det finnes 

slike steder som Hurdalsenteret, 

mener hun. 

– Selv om ingenting kan 

erstatte synet, finnes det 

mange hjelpemidler som 

kan gjøre hverdagen 

lettere. 

Lærte opp prinsessen 

Blinde og svaksynte kursdeltakere 

viste villig både 

formingsrom, steinsliperi 

og snekkerbod. Den tydelig 

imponerte prinsessen 

fikk også grundig innføring 

i ulike hjelpemidler og 

smarte triks som hjelper 

synshemmede å mestre 

dagligdagse oppgaver. Tilpasningsassistent 

Wenche 

Lier demonstrerte alt fra 

fargeindikator til talende 

vekt og mobiltelefon. Å 

sette strikk rundt sjampoflasken 

for å skille den fra 

balsamen var noe prinsessen 

godt kunne tenke seg 

å prøve selv: – Det er jo 

ikke så lett når man står 

der med sjampo i øynene, 

heller! 

Spesielt fascinert ble hun 

av sokkelåsene, som holder 

parene sammen når 

man vasker dem. – Det 

er jo veldig smart da! 

Kan jeg få noen sånne? 

utbrøt prinsessen. 

Smeltet: – Åh, de er så skjønne, sukket 

Prinsesse Märtha Louise. Hun fikk gi navn 

til valpen på bildet. David skal han hete. 

Med seg hjem fikk hun 

to pakker av plastklypene, 

så nå trenger verken 

hun eller Ari irritere 

seg lenger over enslige 

sokker i skuffen. 

– Et godt hundeliv 

Tidligere på dagen besøkte 

prinsessen Norges 

Blindeforbunds førerhundskole 

på Bestum i 

Oslo. Her fikk hun hilse 

på valpene og høre om 

deres vei mot å bli ferdig 

utdannede førerhunder 

om noen år. Prinsessen 

fikk også døpe en av de 

små, og siden hvert kull 

får navn på samme bokstav 

– denne gangen D – 

falt valget på David. 

Prinsesse Märtha tror 

hundene liker det de gjør. 

– Jeg er av den overbevisning 

at hundene vet 

de gjør en viktig jobb for 

den de er glad i, sier hun 

alvorlig. 

Smarte løsninger: Prinsessen 

fikk demonstrert sokkelås 

og ville gjerne ha med 

en hjem. - Da kommer jo 

ikke sokketyven, sa hun.

– Det er veldig flott hvordan 

hele systemet er 

bygget opp. Både hunden, 

fôrfamilien de bor 

hos og den nye, blinde 

eieren blir så utrolig godt 

tatt vare på. Jeg er stolt 

over at vi er et foregangsland 

på denne måten 

i Norge! 

Prinsessen ble også spurt 

om hun kunne tenke seg 

å bli fôrvert for en blivende 

førerhund. 

– Ja, jeg begynte å vurdere 

det i dag faktisk, ler 

dyrevennen hjertelig. 

– Vi får se! 

Valgte 

Blindeforbundet 

Fordelingen av beskytterskapene 

i kongefamilien 

er ingen tilfeldighet. 

– Vi prøver å ha forskjellige 

felt, og da var det 

naturlig for meg å ha 

Blindeforbundet, forklarer 

prinsessen. – Det er 

jeg veldig glad for. 

Engasjementet for funksjonshemmede 

har fulgt 

prinsesse Märtha hele livet, 

helt fra et fond ble 

opprettet i prinsessens 

navn da hun var ett år 

gammel. Fondet tilgodeser 

aktiviteter for funksjonshemmede 

barn, og 

blant annet Norges Blindeforbunds 

sommerleirer 

for barn og unge har fått 

støtte. Prinsessen besøkte 

selv barneleiren i 1998. 

Brenner for 

bevegelse 

– I dag har jeg møtt 

mange blide og motiverte 

mennesker. De har 

gjort noe nytt som de synes 

er gøy, og som inspirerte 

dem, fortsetter hun 

ivrig. – Dette er mennes- 

ker med kjempemasse 

ressurser som kanskje 

ikke syns i det daglige. 

– Jeg synes det er så flott, 

det som er satt i gang i 

forhold innvandrerkvinnene, 

hvor det er magedans 

og aktiviteter to 

ganger i uka. Det er så 

viktig at man også får 

denne sosiale biten, samtidig 

som man kommer 

sammen og gjør noe aktivt, 

fortsetter prinsessen, 

som også er utdannet 

fysioterapeut. 

Det var også tydelig at 

prinsesse Märtha har 

fulgt med i timen hva angår 

Blindeforbundets interessepolitiske 

arbeid. 

– Jeg blir veldig provosert 

når man ikke blir likestilt 

med andre, og når samfunnet 

ikke legger til rette 

for at alle kan få lov til å 

gå på gaten, til å ta ut 

penger selv og få gå på 

bussen og trikken uten at 

det er et problem. Det bør 

være naturlig for alle, men 

det er det jo dessverre 

ikke, gløder prinsessen. 

Har lært å tørre 

– Jeg lærer så utrolig mye 

av alle som har funksjonshemminger,innrømmer 

prinsessen åpenhjertig. 

– Når du har en 

funksjonshemming må 

du hele tiden overskride 

dine egne grenser. Du 

må tørre å møte ting du 

egentlig ikke tør, noe 

som vi funksjonsfriske 

kan velge å unngå. 

– Jeg har lært å leve ut fra 

mitt fulle potensiale, i stedet 

for bare det behagelige 

og bekvemme. Det har 

vært veldig viktig for meg, 

avslutter den engasjerte 

beskytteren. 

17 

Ville prøve: Prinsesse Märtha 

Louise sjenker vann til 

kursdeltager Signe Petersheim. 

Den gule nivåindikatoren 

piper når glasset 

nærmer seg fullt. 

Imponerte prinsessen: 

Karin Bianca Vatne (71) ble 

blind for fire år siden. Ved 

hjelp av taleprogram på datamaskinen 

har hun nå lært 

både å surfe på internett 

og sende e-post.

Bli-ny-kurs 

En høsthelg var en damegjeng fra Norges 

Blindeforbund i Møre og Romsdal samlet 

i Molde for å fornye seg selv. 

Tekst: Torunn Toven/Mia Jacobsen 

Foto: Anita Aandal 

– Vi var så heldig å få 

støtte av EXTRA-midlene 

til prosjektet «Hvor er 

skjorta mi, hvor er buksa 

mi», sier en fornøyd deltager 

Karen Holmen. 

Stemme, stil og 

farger 

Karen Holmen skryter av 

kurslederne, stemmebrukpedagog 

Gjertrud 

Eriksen og stil- og fargekonsulent 

Brit Søraker, 

som gjorde en fantastisk 

jobb. 

Som en rød tråd i prosjektet 

gikk dette med 

«sosial trygghet som 

synshemmet i en seende 

verden». 

– Kurset gikk ut på at 

synshemmede skulle 

finne sine basisfarger, tilleggsfarger 

til grunnfargene, 

få hjelp til å finne 

sin personlige stil og få 

orden i garderoben, forklarer 

Holmen. 

Alle fikk personlig veiledning 

i hva som kler den 

enkelte og hva slags farger, 

snitt og stoff en 

skulle bruke. 

– Mange synshemmede 

bruker briller og vi fikk 

tips om fasong og farge 

på innfatningen. Frisyre 

og sminke ble det også 

lagt vekt på. 

Selvtillit før shopping 

Ikke bare ytre staffasje 

var tema på kurset. Prak- 

tisk selvtillitstrening, tale 

i forsamlinger, finne riktig 

kroppsbalanse og å 

bruke riktig puste- og avspenningsteknikker, 

sto 

også på timeplanen. 

Etter loddtrekning fikk 

Synnøve Paulsen og Reidun 

Julnes være med stil- 

og fargekonsulenten ut 

for å handle riktig antrekk 

og tilbehør til seg 

selv. Dette viste de på 

«catwalken» for de andre 

før avslutning søndag. 

Triks og tips 

Deltagerne ble også delt 

inn i grupper der det ble 

lagt vekt på å få orden i 

garderobeskapet. Mange 

hadde gode råd og tips 

til å systematisere garderoben. 

Kleshengere med 

pålimt blindeskrift, kurver 

i forskjellige farger til 

mindre ting samt stang 

til å henge belter og 

smykker på, gjør det enklere 

å holde stilen. 

– Det var en lærerik og 

inspirerende helg. Hver 

deltager fikk sitt personlige 

fargekart samt beskrivelse 

av fasong, stoffer 

og tilbehør. Nå skal vi 

rydde i klesskapene. Det 

er lettere å ha oversikt 

med færre klær. Ved innkjøp 

av nytt, bør vi satse 

på tidløse klær av god 

kvalitet i basisfarger og 

med tilbehør som matcher, 

avslutter en stilsikker 

Karen Holmen. 

18 

Fine damer: Reidun Julnes (til venstre) og 

Synnøve Paulsen får råd om brillevalg, farger 

og fasonger fra stil- og fargekonsulent Brit 

Søraker. 

Er rosa riktig? Brit Søraker prøver å finne 

riktige farger til Karen Holmen. Her lærer 

hun at grått og brunt er grunnfargene 

hennes, mens lakserødt frisker opp.

For første gang er det 

gjort en stor undersøkelse 

av hvordan vi rengjør 

brilleglassene, og 

om det eventuelt skader 

de ulike glasstypene. Studien 

er gjennomført av 

avgangsstudenter ved 

optometriutdanningen 

ved Høgskolen i 

Buskerud. 

Studentene har intervjuet 

700 brillebrukere og analysert 

de vanligste pussemetodene 

i et laboratorium. 

Laboratoriepussen 

tilsvarer ett års gjennomsnittlig 

puss, eller én times 

gnikking. 

– Brilleglass har ulike 

overflatebehandlinger, 

som antirefleksbehandling. 

Jo mer glassene er 

behandlet, desto mer 

sårbare er de for pusseskader, 

sier prosjektleder 

Øystein Albrigtsen til 

Newswire. 

Zalo er ok! 

Hele 252 brilleglass av 

ulik kvalitet fra forskjellige 

produsenter ble pusset 

med de vanligste pussemetodene: 

skjortepuss, 

mikrofiberklut, våtserviett, 

oppvaskmiddel og optisk 

middel på sprayflaske. 

– Undersøkelsen viser at 

det ikke er mer skadelig å 

vaske brillene med oppvaskmiddel 

og papirhåndkle 

enn med spesialmidler 

for brillevask, sier 

Albrigtsen. 

Faktisk er det slik at våtservietter 

for briller kan 

skade brilleglassene hvis 

servietten blir tørr og ru. 

– Våtservietter bør absolutt 

brukes mens de er 

godt fuktet. Mange servietter 

blir tørre allerede 

etter et minutt. 

Det er viktig å holde antirefleksbelegget 

rent. 

SIDEBLIKK 

Den beste brillepussen 

Skjorta er den mest populære pussekluten når 

brillene skal rengjøres. Feil brillepuss kan skade 

både beskyttelsesbelegg og glass. 

Tekst: Newswire 

Foto: Mia Jacobsen/stockxpert 

BRILLE-PUSSETIPS: 

• Vask hendene før du pusser brillene 

• Bruk rent materiale til brillepuss. 

• Ikke bruk våtservietter som har blitt 

tørre. De kan bli harde og skade 

brilleglassene. 

• Hvis du mistenker at det har kommet 

sand på glassene, så skyll brillen i 

lunkent vann før du pusser dem. 

• Det er lov å bruke oppvaskmiddel! 

19 

POLITIKK & SAMFUN 

Skinnende rent: Brillene dine synes det er greit å bli 

vasket med Zalo. 

AKTUELT 

– Vi optikere ser at 

mange slurver med rengjøringen 

av brilleglassene 

sine. Selv den minste 

mengde fett kan 

redusere effekten av antirefleksbeskyttelsen, 

sier 

styreleder Hans Torvald 

Haugo i Norges 

Optikerforbund. 

Glemmer etui 

Haugo mener skjortepuss 

ikke er det beste for å få 

vekk fettflekkene. 

– Tørrpuss på et brilleglass 

med fett kan raskt 

føre til skader på grunn 

av at harde partikler gnis 

mot glasset. 

SMÅTT OG STOR 

Skitne og skadede brilleglass 

er ikke til å spøke 

med. De kan være 

farlige. 

– I trafikken bør man 

være spesielt 

I FOKUS 

på vakt. Da 

må brillene være skinnende 

rene, oppfordrer 

Haugo. 

Han er bekymret for at så 

mange som 31 prosent 

av brillebrukerne sier de 

ikke bruker etui SYNSVITEN til brillene 

sine. 

– Da er brillene langt mer 

utsatt for riper og skader. 

Undersøkelsen viser at 

det kun er drøyt hver tiende 

brillebruker som 

oppgir at de bytter brillene 

på grunn av skader. 

Samtidig forventer over 

halvparten at brillene skal 

vare i minst to til fem år. 

Fem år er vanlig brukstid 

for et par briller, viser 

kartleggingen. 

– Det viser at folk flest 

har briller av god kvalitet, 

men det er uansett viktig 

å stelle godt med brillene 

sine, sier Hans Torvald 

Haugo.

– En menneskerett 

å lese egen post 

Å lese avisa og sin egen post er en selvfølge for de fleste. Men når synet svekkes, trenger man hjelp 

utenfra. I Verdal kommune jobber Ingvild Gregersen Myhre som synskontakt. Selv ser hun ikke stort. 

Tekst og foto: Marit Arnesen Veimo, Innherreds Folkeblad Verdalingen 

Ingvild Gregersen Myhre 

synes det er en stor fordel 

at synskontakten sjøl 

er synshemmet. Men det 

er ingen selvfølge. Ingvild 

er, så vidt Blindesaken 

vet, den eneste synshemmede 

i landet som 

har denne stillingen. 

– Jeg har tidligere hevdet 

overfor kommunen at jeg 

synes det er rart at ingen 

kommuner har prøvd å 

ha en synshemmet som 

kontaktperson. Det hintet 

tok de, og da stillingen 

ble ledig forrige 

høst, ble jeg kontaktet. 

Jeg synes det er et vesentlig 

moment at den 

som sjøl er synshemmet, 

har en helt annen innsikt 

i problemet enn andre 

helsearbeidere. Den som 

har skoen på, vet jo best 

hvor skoen trykker. 

20 

Verdal i særklasse 

Ordningen med sansetapskontakt 

har fungert 

noen år, og arbeidet har 

vanligvis vært tildelt en 

ergoterapeut eller fysioterapeut. 

En undersøkelse 


gjorde i 2006 viste 

imidlertid at svaksynte og 

blinde over hele landet 

leter desperat etter kontaktpersoner 

og oppfølging. 

Skal du ha tak i 

synskontakten i kommunen 

din, kan du bli henvist 

til rådmannen, vaktmesteren 

eller 

lønningssjefen. Lovpålagte 

rettigheter er ukjent 

for kommunene og blir 

ikke informert om. 

Verdal kommune skiller 

seg ut ved at de har et 

unikt tilbud både til synshemmede 

og 

hørselshemmede. 

Praktiske løsninger 

Ingvild Myhre har lang 

fartstid i Norges Blindeforbund, 

og hun er leder 

i Nord-Trøndelag fylkeslag. 

Som synskontakt 

drar hun på hjemmebesøk 

og hjelper brukerne 

til å finne praktiske løsninger 

i hverdagen. 

Rykker ut: Ingvild Gregersen 

Myhre ivaretar innbyggere 

i Verdal som mister synet. 

At synskontakten selv 

er svaksynt er et pluss, mener 

hun. 

– Jobben min er å serve 

alle innbyggere som har 

problem med synet. Det 

kan være å finne hjelpemidler 

til å lese avisa, se 

tv, og ikke minst kunne 

lese posten. Det burde jo 

være en menneskerett å 

kunne lese sin egen post, 

sier Ingvild Myhre som 

har vært synshemmet siden 

hun var liten. 

Hjemmebesøk 

I tillegg til å utføre tjenester 

for den enkelte, 

skal Ingvild være kommunens 

representant ved 

å kartlegge nye brukere 

og hvilke behov som bør 

dekkes. Her er hjelpemiddelsentralen 

et viktig bindeledd, 

og ofte er Ingvild 

på hjemmebesøk 

sammen med en representant 

fra sentralen. 

– Det er mange tilbud og 

muligheter i dag, og vi 

kan ikke vente at brukerne 

har oversikten over 

hva de trenger og hva 

som finnes på markedet. 

Luper er et kjent hjelpemiddel, 

og det nyeste på 

denne fronten er mindre, 

elektroniske luper. 

Mange benytter seg også 

av lese-tv. Der blir avissidene 

forstørret og vist på 

en dataskjerm, og det er 

til stor nytte, sier 

synskontakten.

– Intet er umulig 

selv om synet svikter 

Kjekk sak: Med lese-tv’en kan man lese regninger, 

kjærlighetsbrev eller lokalavisen – også med dårlig syn. 

– Oppfølgingen fra Ingvild Myhre og hjelpemiddelsentralen 

har gjort hverdagen enklere, sier Ernald. 

Grå sky over øynene: Gleden over stær-operasjonen 

varte ikke lenge for Ernald Jakobsen i Ørmelen. – I fjor 

fikk jeg forkalkning på øynene, og det var som ei grå 

sky la seg over øynene mine, sier Jakobsen. 

Høre: Når man ikke kan se alt, er det fint å høre 

nyheter og bøker på en DAISY-spiller. 

21 

Ernald Jakobsen leser Verdalingen med 

storskrift på skjermen. 

Svaksynte Ernald Jakobsen 

fra Ørmelen har ikke 

satt seg ned i fortvilelsens 

godstol. Han følger med 

i lokalavisa og andre nyheter, 

og har tatt i bruk 

det nyeste av hjelpe- 

midler. 

– Her legger jeg avisa. 

Den blir avfotografert og 

forstørret, og så får jeg 

skriften opp på dataskjermen, 

sier Ernald Jakobsen. 

Lese-tv kalles det. 

Det er ingen ny oppfinnelse, 

men for Ernald var 

det en kjærkommen 

oppfinnelse. 

– Jeg fikk besøk av Ingvild 

Gregersen Myhre, og 

hun satte i gang hjula. 

Og jeg skal si at hjula 

gikk fort! smiler Ernald. 

Etterpå kom også hjelpemiddelsentralen 

inn i bildet, 

og Ernald Jakobsen 

skryter av den hjelpa han 

har fått. 

Fin stemme 

– dårlig syn 

Ernald Jakobsen er tidligere 

medlem av Berlevåg 

Mannskor, men etter at 

han flyttet til Verdal og 

begynte på Aker, var det 

Verdal Mannskor som 

fikk hans stemme. Men 

synet var dårlig. Han 

brukte sterke brilleglass, 

og for noen år siden utviklet 

han grå stær. Men 

det ble vendt til glede, 

for etter en vellykket laseroperasjon 

fikk han syn 

som en ungdom. 

– Da kastet jeg brillene. 

Men herligheten varte 

ikke lenge. I juli i fjor fikk 

MIN HVERDAG 

SIDEBLIKK 

jeg forkalkning på øynene, 

og det var som ei 

grå sky som plutselig la 

seg over POLITIKK øynene mine, & SAMFUNN 

sier Jakobsen. 

Datakurs for blinde 

– De fleste som mister synet 

blir mismodige og 

sløve. Men jeg sier at det 

er ingenting som er 

umulig hvis 

SMÅTT 

du er positiv. 

OG STORT 

Blindeforbundet har vært 

til stor hjelp, og de har 

sendt meg på kurs, og 

der fikk jeg opplæring i 

alt, både data, snekring 

og matlaging, sier Ernald 

Jakobsen som også er en 

ivrig kunstmaler. 

AKTUELT 

Fortsatt 

trives han med å skape 

noe vakkert på lerret, 

men han kan ikke male 

så detaljert som før. 

Men Verdalingen kan 

han lese som før, ved 

hjelp av I lese-tv. FOKUSHan 

følger 

også med på nyheter 

og andre program ved 

hjelp av en DAISY-spiller. 

Forskjellen fra en vanlig 

cd-spiller er at daisyen 

snakker og forklarer. Han 

har også en talende 

klokke og talende temperaturmåler. 

Det SYNSVITEN 

siste hjelpemidlet 

han skal bruke 

er en mobiltelefon med 

syntetisk tale, noe Ernald 

mener er et stort framskritt. 

Utenom de praktiske 

hjelpemidlene er 

det kona Astrid som er 

hans gode støtte. 

– Astrid hjelper meg 

mye, og jeg gleder meg 

over tre barnebarn. Selv 

om jeg ser dårlig, har jeg 

et rikt liv, sier Ernald 

Jakobsen.

Ugandas fineste fjærkre 

Robert Okolong (63) er tåkete i blikket, men rett i ryggen. Han viser oss, 

gjestene fra nord, hønsegården han har ansvaret for. Man skal ikke kimse av 

høner. De kan bli veien ut av fattigdom og hjelpeløshet for blinde i Uganda. 

Tekst og foto: Mia Jacobsen 

Norges Blindeforbund har 

i flere år samarbeidet med 

The Uganda National Association 

of the Blind 

(UNAB). UNAB kjemper 

for rettigheter og tilbyr 

opplæring til blinde og 

svaksynte i Uganda. Organisasjonen 

er også aktiv 

med å skape inntektsbringende 

prosjekter, slik at 

den selv etter hvert kan 

stå på egne ben. 

Vegen var humpete … 

UNAB har et rehabiliteringssenter 

for blinde og 

svaksynte i Nabumali, ca 

220 kilomenter øst for 

hovedstaden Kampala, 

nær den kenyanske grensen. 

En Toyota Landcrusier 

er eneste rette framkomstmiddel 

på de 

regn-herjede 

krøtterstiene. 

Bruser med fjærene: Svaksynte Robert Okalongo har ansvaret 

for hønsefarmen ved Nabumali rehabiliteringssenter. Her 

får blinde og svaksynte lære seg et yrke de senere kan leve av. 

22 

– Ta av sikkerhetsbeltet i 

tilfelle vi velter, rådes det 

fra førersetet. Og man 

lytter til folk som har 

vært ute i felten før. 

Så åpenbarer senteret 

seg som en liten oase. 

Under et stort, blomstrende 

mango-tre møter 

vi lederen for senteret, 

Vincent Opoya. 

Negleklipp og 

hønsehold 

– Enkelte som kommer til 

oss vet ikke hvordan de 

skal vaske seg, gre håret 

eller klippe neglene. Så 

trening i dagliglivets gjøremål 

står på timeplanen 

i tillegg til å lese og skrive 

punktskrift, bevegelsestrening, 

håndverksfag og 

ikke minst jordbruk og 

dyrehold, forklarer Vincent 

som er blant de seende i 

staben. 

Så tar han oss med til 

den nye hønsegården 

som har kapasitet til 

1000 høner. Der står Robert 

Okolongo og venter. 

Han er eks-politimann og 

har antageligvis grå stær. 

Han kunne lett ha blitt 

operert, men som så 

mange andre i Uganda, 

har han ikke penger til å 

betale verken for konsultasjon 

eller behandling 

hos øyelege. 

– Jeg hadde ikke erfaring 

med hønseri, men jeg 

har bare mistet 8 av 160, 

forteller Robert stolt. 

Sover i hønsehuset 

Det er et friskt kaklekor vi 

møter når vi går inn i huset. 

Men så passer Robert 

godt på også. Ja, han so- 

ver faktisk der, og nattbordet 

er en stabel 

kyllingkasser. 

– Kyllingene får 20 liter 

vann i døgnet. Jeg tror 

det er derfor de vokser så 

fint, sier Robert og ser 

fram til september. Da 

regner han med at de skal 

begynne å legge egg. 

Trenger hjelp 

Senteret trenger støtte til 

innkjøp av kyllinger for å 

komme skikkelig i gang 

med produksjonen, som 

man håper skal finansiere 

driften av senteret. 

– Vi utfordrer norske bedrifter 

i denne bransjen 

til å bidra slik at det kan 

bli fart i hønsegården, 

sier Hanne Margrethe 

Agerup Kildahl, Norges 

Blindeforbunds Uganda- 

ansvarlig. 

– Det vil gi godt omdømme 

å støtte et bistandsprosjekt 

som er så 

faglig relevant. Samtidig 

kan det styrke lagånden 

å involvere egne ansatte 

til å gi et bidrag til ”kollegaer” 

i Uganda. 

Passer på: Robert sover i 

hønsehuset. – Noen kan stjele 

kyllingene, forklarer han.

Kontaktlinser til brillene 

OPTX 20/20 linsene fester 

seg lett til hvilken 

som helst solbrille, 

brille, vernebrille eller 

dykkermaske, kun ved 

bruk av en dråpe vann. 

De er laget av en spesiell plast, og har gjennomgått 

en rekke kvalitetstester. Linsene sitter fast ved en molekylær 

prosess – ikke lim. OPTX 20/20 linser kan enkelt 

flyttes fra en brille til en annen så ofte man måtte 

ønske. Dette betyr i praksis at du kan kjøpe de solbrillene 

du ønsker deg. Linsene er, fordi de festes på innsiden 

av glassene, nesten ikke utsatt for slitasje slik at 

de varer i årevis. Du kan følge moten, ikke behøve å 

være engstelig for å ødelegge kostbare, tilslipte solbriller. 

Og det beste av alt: Du trenger ikke å fomle 

etter lesebrillene når du får en tekstmelding eller skal 

lese et eller annet på din vei i solen. 

www.optx.no 

Blinde har klisterhjerne 

Mennesker som er født blinde husker lange rekkefølger 

av ord mer en dobbelt så godt som seende. 

Blinde er generelt bedre 

til å huske elementer i en 

lang liste, og husker mellom 

20 og 35 prosent 

flere ord enn seende. 

Men det er først når 

blinde også skal huske 

rekkefølgen på elementene, 

at de slår til for fullt. 

I følge eksperimenter gjort av forskerne Noa Raz og 

Ehud Zohary ved Hebrew University i Israel, klarte 

nemlig de blinde forsøkspersonene å huske mellom 

85 prosent og 135 prosent flere ord i rekkefølge enn 

de seende. 

Rekkefølge 

Forskerne forklarer dette med blinde trenger å huske 

rekkefølger for å finne fram. Seende kan skaffe seg 

overblikk og oversikt, men blinde må isteden føle seg 

fram fra gjenstand til gjenstand for å vite hvor de er 

og finne fram til dit de skal. En annen forklaring er at 

blinde bruker rekkefølge for å kjenne igjen 

gjenstander. 

23 

Kan redde synet til 

en million mennesker 

SYNSVITEN 

Øyeleger ved Ullevål Universitetssykehus, Senter 

for Øyeforskning, har funnet en revolusjonerende 

måte å behandle hornhinneskader på. 

Problemet med dagens metode for horhinnetransplantasjon, 

er at pasienten må få transplantatet med 

en gang hornhinnene er ferdig dyrket fram fra et 

friskt øye. Nå har forskerne ved Ullevål funnet en effektiv 

måte å produsere, lagre og transportere hornhinnevev 

på. 

– Dette kommer pasienter over hele verden til gode. 

Lagring gir også økt fleksibilitet, slik at kirurgen kan 

planlegge tid for operasjon og dermed operere flere 

pasienter, sier forsker Sten Ræder. 

– Det foregår mye spennende og banebrytende forskning 

ved senter for øyeforskning ved Ullevål universitetssykehus. 

Prosjektene har mottatt betydelig 

støtte fra Norges Blindeforbund, sier Bjørn Nicolaissen 

(bildet), professor ved øyeavdelingen, Ullevål 

universitetssykehus. 

To typer tester 

I forsøket fikk 19 blinde og 19 seende forsøkspersoner 

lest opp stadig lengre rekkefølger av ord. I den ene 

testen skulle de huske hvilke ord som var blitt sagt, 

og i den andre testen ble det også spurt etter rekkefølgen 

på ordene. Det var i denne testen de blinde 

virkelig glimtet til og i noen tilfelle presterte over 

dobbelt så godt som de seende. 

forskning.no

B-blad 

Ettersendes ikke ved varig 

adresseendring, men sendes tilbake til 


Pb. 5900 Majorstuen, 0308 Oslo, 

med opplysninger om den nye adressen. 

Se hva de tør og får til! 

I år arrangerte Norges Blindeforbund nok en gang sommerleir 

på Hurdalsenteret for 160 synshemmede barn og unge. De setter 

ekstra stor pris på å være på leir med andre synshemmede fordi de 

ellers er integrert i vanlige skoler. 

Tekst: Beate Solem Foto: Barne- og ungdomsavdelingen 

«De opplever sånt samhold og sånt vennskap 

og det er GULL verdt! Ståk og styr, rangling, 

tut og kjør, samtaler og betroelser – for vår 

fjortis er det midt i blinken. Det er noe med 

opplevelsen av å være der det skjer, midt i 

noe energifyllt og levende, få være ungdom 

midt i gjengen, tror jeg.» Sitat fra moren til 

en ungdom etter leiren. 

Blomsterpiker: Det behøver ikke å være 

fart og spenning hele tiden når man er på 

leir. Man kan gjøre som Marie og Helene 

og binde seg en blomsterkrans. 

Over stokk og stein: Vannspruten står når 

Marianne og Rune kommer kjørende på 4-hjuling 

på avgrenset område i Hurdals skoger. 

Stablekasseklatring: En ny 

aktivitet for året var å stable 

flest bruskasser oppå hverandre. 

Billig og enkel moro for 

barna. Martin var selvfølgelig 

godt sikret med tau og hjelm 

da han satt på toppen av det 

19-kasser-høye tårnet.

Blindesaken nr

Create successful ePaper yourself

Delete template?

Save as template?