Avisa Grenseland nr. 8 - Byline

Ørje igamle dagerEt morsomt bilde fra gamle dagers Ørje sentrum.Bildet er tatt i Storgata. Vi ser Lies Hotelltil venstre og Murgården litt lengre borte tilhøyre. Legg også merke til tollkontoret, omtrentder Granli Rør holder til i dag. Ørje sentrum harnaturlig nok utviklet seg siden dette bildet bletatt, men det er likevel lett å kjenne seg igjen.Det skjer i GrenselandHele året skjer det små og store kulturarrangementer i Grenseland.Her er en oversikt over noe av det folk kan glede seg til de neste ukene.Aremark:September:Lørdag 19. kl 15: Fotball Aremark – Bror avFredrikstad, 7. divisjon menn. Aremarkstadion.Tirsdag 29. er det Bygdekino på Furulund.Filmene som vises er eventyrkomedien «Seopp» og «Hangover».MarkerSeptember:Lørdag 19. kl 10: Storviltprøve. Øymark Skytterlagsbane.Lørdag 19. kl 15: Fotball Ørje - Vestby/HIK/SIF,5. divisjon menn. Ørje idrettsplass.Søndag 20. kl 12: Storviltprøve. Øymark Skytterlagsbane.Søndag 20. kl. 15: Fotball Rødenes - Gresvik,J19. Krone Stadion.Søndag 20. kl 11.35: Håndball Ørje - Drøbak/Frogn, J16. MarkerhallenTorsdag 24. kl 19 er det sangkveld på Vestheimgrendehus. Sang og musikk av «Glade gutterfra Hadeland». Åresalg og bevertning. Allevelkommen.Søndag 27. kl 17: Fotball Ørje - Askim FK, G16.Bommen Ørje.Onsdag 30. kl 17:30. Fotball Ørje - Moss FK,G14. Bommen Ørje.Onsdag 30. er det Bygdekino i Marker rådhus.Filmene som vises er eventyrkomedien «Seopp» og «Hangover».Oktober:Torsdag 1. kl 17 markeres Eldredagen i rådhuset.Underholdning med trekkspillklubben,kåseri, informasjon og bevertning.Fredag 2. Kulturkveld med Liedertaffel påBruget.Søndag 4. kl 15: Fotball Ørje – Ås 2, 5. divisjonmenn. Ørje Idrettsplass.Søndag 11. kl 12.55: Håndball Ørje – Ski, 4.divisjon damer. Markerhallen.Onsdag 14. er det litteraturaften med KnutFaldbakken i Marker bibliotek.Onsdag 14. er det Bygdekino i Marker rådhus.Filmen som vises er «Jenta som lekte medilden», basert på Stieg Larssons roman.Søndag 18. kl. 12: Håndball Ørje – Bækkelaget,J16. Markerhallen.Galleri Bruget, Ørje: September: Utstillingmed John O. Thørrisen.Ungdomsklubb på Stikle bedehus hver fredagkl. 20. Arrangør er Jeriko.Søndagscafé i Friends-lokalene i Ørjesenterethver søndag fra kl. 16:30.Rømskog:September:Søndag 20. kl 13 er det offisiell åpning av overnattingsdeleni branntårnet på Haukenesfjellet.Tirsdag 22. starter Stemningen Turlag sinehøstturer. Frammøte ved Kommunehusetkl. 18.30.Fredag 25. kl 18.– 20 avholder Rømskog Helselagbasar på Kommunehuset.Lørdag 26. kl. 18.–21 avholder Rømskog Helselagbasar på Kommunehuset.Oktober:Torsdag 1. kl. 18:00 i Storstua er det Eldredageni Rømskog 2009. Allsang med Øivind Pettersenog Mari Berger (piano).Mandag 5. kl 18.30 er det hyggekveld påeldresenteret. Underholdning og servering.Arrangør er Rømskog Helselag.Lørdag 10. kl 13: Fotball Rømskog – Nannestad,6. divisjon menn.Tirsdag 13. er det Bygdekino i Kulturhuset.Filmen som vises er «Jenta som lekte medilden», basert på Stieg Larssons roman.Nybygg • tilbygg • restaurering • landbruksbygg• hyttebygging • mindre murerarbeidBehjelpelig med tegninger og søknader. Godkjenninger for våtromTelefon 91 30 37 61. Adresse: 1798 AremarkFor å gjøre kulturkalenderenså oppdatert og god som mulig,oppfordrer vi alle som arrangerer noei Aremark, Marker og Rømskog, til åmelde fra til Avisa Grenseland.Sendt en epost til: post@byline.as

Tenkt på det lenge?Bli fosterforeldre!Inviterer til informasjonsmøteInviterertirsdag 22. september 2.tildesemberinformasjonsmøteog 13. oktober kl kl. 18-21tirsdag Fylkeshuset, 4. november Sarpsborg kl. 18-21Onsdag 7. oktoberi Marker rådhus kl 18- 21Stabburveien 10, FredrikstadVelkommen!Velkommen!Tlf. 466 69 36 1618 900 80www.fosterhjem.no/sarpsborgGRANLI RØRNybygg • Rehabilitering • ServiceSanitæranlegg • VarmeanleggKloakkrensing • Vannrensing • GassanleggStorgata 43 1870 ØrjeTlf. 69 81 12 71• Mob. 90 91 42 32stig-erik.granli@granliror.noØivind Strand var i flere år turkamerat og medhjelper til Gudbrand Mellbye.– Den jobben Gudbrand la ned var formidabel. Derfor er det med både iverog respekt vi i Boplasskomiteen går løs på arbeidet med å vedlikeholde ogutvide registreringen av boplasser og severdigheter i Aremark, sier Strand.BESTILL ANNONSEI AVISA GRENSELANDAVISA GRENSELAND er en møteplass for alle i Aremark,Marker og Rømskog - også næringslivet. Prøv derfor enannonse i avisa, forretning eller stilling ledig/kunngjøring.Intet annet lokalt organ treffer så mange lokale lesere.AVISA GRENSELAND har økt antall utgivelser fra seks i 2008til 11 nummer i 2009. Opplaget er på 3.500 eksemplarer.AVISA GRENSELAND distribueres til husstander i Aremark,Marker og Rømskog, men også til hytteadresser utstyrt medpostkasse i disse kommunene.Mange hytteeiere abonnerer for øvrig på Avisa Grenselandsom blir tilsendt til hjemmeadressen.AremarknæringshageLedige, moderne lokaleri Marker Sparebanks byggTrivsel i fellesskapRINGALLEREDE I DAG!TLF.: 488 988 78Tidligere utgaver av AG liggeri pdf-format på følgendeadresse:www.byline.asUTGIVELSESPLAN:17. oktober – 25. november –19. desember.Ken Juel OlsenSalgssjefKontakt Svein Bergstrømi Marker Sparebank,Aremarkpå telefon 469 19 789www.marker-sparebank.noFosby, 1798 Aremark • ken@byline.as • www.byline.asMarker – Aremark – Rømskog – tlf. sentralbord 69 81 04 00epost@marker-sparebank.no

Forvalterarven etterMellbyeAremark Historielag har opprettet en egen boplasskomité.Den skal sørge for at det enorme arbeidetGubrand Mellbye la ned for å registrere boplasser ogseverdigheter i Aremark blir tatt vare på og videreført.– Gudbrand gjorde en formidabel innsats, sierØivind Strand, leder av komiteen.Kvisler 4Harrangerer høstfest på skytterhuset20. oktober kl. 18.00. I anledning klubbens50 års-jubileum, ønsker vi spesielt velkommentil gamle medlemmer og klubbrådgivere (ledere).Hilsen StyretJobb for deg!Ønsker du å jobbe hjemme,er dette en fantastisk mulighet.Nysgjerrig?Sjekk våre hjemmesider:www.jobb2009.com/tmlØyvind OtterSen, tekStSiri m. dalnOki, fOtOØivind Strand har i flere år værtGudbrand Mellbyes turkamerat oghjelpende hånd. Strand har besøktalle de 283 stedene Mellbye og hansivrige medhjelpere har registrert ogmerket med informasjonsskilt.– På en av våre turer snakket Gudbrandog jeg om at det var viktigå sikre arbeidet for ettertiden. Atdet ville være naturlig å trekke innAremark Historielag på mer formellbasis. Det var han helt enig i. På årsmøtettidligere i år ble det oppretteten boplasskomité, sier Strand.Ivrige medlemmer– Jeg ble tilbudt ledervervet i komiteen,med frihet til å håndplukkemedlemmer. Jeg spurte Per VidarIversen, Arne Brestrup og Kjell Lervik.Alle sa ja med en gang. Det varogså Gudbrand Mellbye svært godtfornøyd med. Jeg er veldig glad forat vi fikk alt dette på plass, for ingenav oss var forberedt på Gudbrandsbortgang i vår, hans høye alder tiltross. Mellbye var sprek helt til detsiste, og han elsket turene i skog ogmark, sier Øivind Strand.Boplasskomiteen er godt i gangmed sitt arbeid. Det består i å ta varepå de plassene som er registrert.Dessuten skal komiteen søke oppnye interessante steder og skaffe informasjonom disse.– Vi har en stor, men usedvanligspennende jobb foran oss. SeverdigheteneMellbye registrertehar alle fått sine informasjonsskilt.Disse må imidlertid etterses og omnødvendig oppdateres. Heftet «Påtur i Aremark» må før eller sidenogså revideres. Da er det viktig atalle som har kunnskap om stedenegir oss tilbakemeldinger, eventuellekorreksjoner og tilleggsopplysninger.Vi vil også gjerne ha kontaktmed folk som har tips og ideer omsteder som bør merkes og kommemed i fremtidige utgaver av heftet,sier Øivind Strand.Jettegryter– Noe av det vi jobber med er å GPSmerkealle stedene. I tillegg har vifått høre om at det finnes flere jettegryterenn dem som allerede er registrert.En av dem har jeg oversiktover. De andre skal vi forsøke å leteopp. Noen av stedene i veiviserenhar ennå ikke fått informasjonsskilt.Det skal vi gjøre noe med. Vi harnok av arbeidsoppgaver i komiteen.– Vi kan også tenke oss å kommei kontakt med kjentfolk. Folk sombåde kan bidra med tips og opplysninger,men som kanskje ogsåkan være guide for turgåere. Folksom kan mye om enkeltsteder. Foreksempel Bøensæter. Det er veldigmange spennende steder å besøkei Aremarks flotte natur. GudbrandMellbye gjorde en formidabel jobbmed å merke og gjøre stedene tilgjengeligfor folk. Vi i Boplasskomiteenskal føre arven videre, tilglede for både egne innbyggere ogalle som velger å legge turen til Aremark,sier Øivind Strand.– De som har opplysninger ellerønsker å hjelpe Boplasskomiteenkan ta kontakt med oss. Selv er jegå treffe på telefon 971 54 893 ellerepost oistra@halden.net, sier ØivindStrand.

Idyll i RømskogOrdfører Nils Nilssen i Rømskog gjør ikke en gangforsøk på å skjule at han er stolt. Årsaken er derykende ferske tallene fra Statistisk Sentralbyrå,som viser at Rømskog er blant de aller bestekommunene å bo i.Øyvind OtterSen, tekStStatistisk Sentralbyrå (SSB) gjennomførerfra tid til annen en levekårsundersøkelse.Her leggesen rekke kriterier til grunn føren liste utarbeides. Denne fortellerhvilke kommuner det er besteller verst å bo i. Av landets 430kommuner kommer Rømskog påfemteplass. Det er oppsiktsvekkendebra. Nest best i Østfold erAremark på plass nummer 147.Marker befinner seg på 271. plass.Byene i Østfold må man langt nedpå listen for å finne.– Dette er selvsagt veldig godreklame for oss, sier ordfører NilsNilssen.– Vi vet at vi har det godt iRømskog. At vi er helt oppe påfemteplass er ekstra morsomt.Klart jeg er stolt. Og det er vel fortjent,legger han ubeskjedent til.Sola kommune i Rogalandkommer aller best ut på SSBs kåring.Deretter følger Sandøy i Møreog Romsdal, Rennesøy i Rogaland,Stranda i Møre og Romsdalog altså Rømskog.STILLINGER LEDIG SOM KLUBBLEDEROG ASSISTENT VED FRITIDSKLUBBEN I MARKERSøknadsfrist 20. september 2009.Nærmere opplysninger gis ved henvendelse til ElseMarit Svendsen, tlf. 92 89 47 38 eller e-postelse.marit.svendsen@marker.kommune.noFullstendig kunngjøringstekst finnes på kommunenshjemmeside www.marker.kommune.noSTILLING LEDIG SOMASSISTENT VED MARKER KINOSøknadsfrist 20. september 2009.Nærmere opplysninger gis ved henvendelse til ElseMarit Svendsen, tlf. 92 89 47 38 eller e-post else.marit.svendsen@marker.kommune.noFullstendig kunngjøringstekst finnes på kommunenshjemmeside www.marker.kommune.noSTILLING LEDIG SOM ASSISTENTVED MARKER FOLKEBADCa 15% stilling. Søknadsfrist 20. september 2009.Nærmere opplysninger gis ved henvendelse til Else MaritSvendsen, tlf. 92 89 47 38 eller e-postelse.marit.svendsen@marker.kommune.noFullstendig kunngjøringstekst finnes på kommunenshjemmeside www.marker.kommune.noAREMARK KOMMUNE HAR LEDIG FASTESTILLINGER OG VIKARIATER FOR:- Vernepleier- Hjelpepleier / OmsorgsarbeiderFullstendige utlysningstekster vil bli lagt ut påwww.aremark.kommune.no i løpet av uke 39.For nærmere opplysninger ta kontakt medPO-leder John-Evert Vestbakkepå tlf 69 19 96 52 / 922 11 591.SØKNAD MED CV SENDES:Aremark kommune, Rådhuset, 1798 Aremarkeller på e-post til post@aremark.kommune.noSøknadsfrist er 12.10.09.Skjuler det seg noe stort og ukjent i den vakreRømsjøen? Historiene om sjøormen har versert imer enn hundre år. Den dag i dag lever det mangerømsjinger som mener å ha sett noe de ikke kanforklare. Sjøorm eller ikke. Rømsjøens hemmeligheter en attraksjon for bygda.Øyvind OtterSen, tekStSiri m. dalnOki, fOtORømsjøen ligger speilblank midt ihjertet av Rømskog, en av landetsminste, men også vakreste kommuner.Vi står på riksveien og skuerutover vannet. Ser vi en bølge? Servi en krusning på vannet? Ser viet aldri så lite uhyre stikke nesenopp? Nei, vi gjør ikke det. Men blirikke hovmodige av den grunn. Forsammen med oss står pensjonertbussjåfør Asbjørn Holmedal.– Jeg tror det finnes noe ukjentder ute, sier Holmedal og peker noentitalls meter ut over vannet.– Akkurat der, i 1976, så jeg detsom kan ha vært sjøormen, sier han.– Men jeg var ikke alene. Jeg kjørteskolebussen, og ungene skrek:«Se!». Først trodde jeg det var en elgute i vannet, men det var det ikke.Vi stoppet, og en rekke skolebarn sådet samme som meg. Disse barna ernå voksne, og de vet godt at de sånoe de ikke kan forklare, sier Holmedal.Ole Bergquist, i dag ansatt i GjensidigeMarker Brannkasse, var påskolebussen den dagen i 1976.– Ja, jeg så noe ute i vannet. Menom det var en sjøorm? Si det. Jeg ervel ikke så sikker. Tror liksom ikkepå det. Folk vil vel bare le av oss, sierhan i dag.– Det vi så i vannet laget skikkeligebølger, fortsetter Holmedal.– Jeg anslår det til å være firefemmeter langt, med en kropp somminnet om buktende bølgetopper.Jeg har ingen formening om hva detkan ha vært, men merkelig var det.Jeg tenkte ikke på sjøorm den gang.Det er noe som har kommet til senere,sier Holmedal.En god historie– Er det slik, ordfører Nils Nilssen,at Rømskog ikke tør å bruke Sjøormeni markedsføringen av frykt forat folk skal le av dere?– Det har nok vært litt sånn. Mangemener at dette bare er sprøyt. Andremener oppriktig at de har settnoe.

– Jeg kan til dags dato ikke forklare hva jeg og skolebarna så akkurather i 1976. Det var noe stort som beveget seg i vannet oglaget kraftige bølger, sier pensjonert bussjåfør Asbjørn Holmedal.Stedet ligger ved hovedveien, midt mellom avkjørslene tilspahotellet og Kurøen.– Her så jeg sjøormen!– Ler du av folk i Seljord ellerLoch Ness i Skottland? I Seljord hevderman at det bor en eller flere sjøormer.I Loch Ness skal Nessie holdetil, verdens mest berømte sjøorm.Bedre markedsføring kan man velneppe få?– Nei, du har helt rett. Jeg harvært i Seljord, og jeg lo selvfølgeligikke av folk der. Kanskje vi skulle selitt nærmere på denne sjøormhistorien.Jeg har jo selv snakket medfolk som mener at de har sett noespesielt i Rømsjøen, sier ordføreren.Flere øyenvitnerAsbjørn Holmedal vet at noen ibygda skuler litt på ham når sjøormhistoriendukker opp. Andresynes historien er både morsom ogspennende.– Jeg vet at jeg var ved mine fullefem den gang, og jeg er det fortsatt.Jeg vet hva jeg så, og det var somsagt veldig mange andre som så detsamme. Jeg skal ikke påstå at det varen sjøorm, men noe var det. Noe jegaldri har sett maken til, verken føreller siden, sier han.– Jeg har snakket med andre somhar sett uforklarlige ting. Blant annetet ektepar fra Fredrikstad. Dehadde hytte på en holme, men varmildt sagt svært skeptisk til sjøormhistorien.Helt til de en dag fra verandaeni vannkanten så noe stortog fælt som ikke kunne forklares.Siden har ekteparet vært overbevistom at Rømsjøen skjuler en hemmelighet,sier Holmedal.– For noen år siden ringte ei 90år gammel dame. Hun fortalte athun så sjøormen i vannkanten dengang hun var ei ungjente i sluttenav tenårene. Jeg husker at hun sa tilmeg: «Ikke la deg mobbe. Du vethva du så. Jeg har sett det samme».– Jeg har også snakket med en fiskersom hadde en så skremmendeopplevelse ute i båten at han rett ogslett ga seg som fisker. Han bor ikkelenger i Rømskog. Han ble skikkeligskremt.Medier og forskningInteressen for sjøormen i Rømsjøenhar gjennom årene vært stor.Ukebladet Hjemmet laget en storreportasje om Asbjørn Holmedalog ungene på skolebussen. Ulikeaviser fra fjern og nær har skrevetom saken, og flere forskerteam harforsøkt å finne svar. For noen år sidenvar et team under ledelse av EspenSamuelsen i Rømskog for å løsegåten. Med hydrofon og ekkoloddgikk forskerne seriøst til verket.Noen sjøorm fant de ikke, men detble gjort lydopptak av noe man ikkekunne forklare.Kerstin Harhoff og Inge Falk, sombegge har erfaring fra tilsvarendeekspedisjoner til Loch Ness og Seljord,uttalte den gang til smaalenene.no:–Lydene vi hørte var noeannet enn åretak fra båt!– Ordfører Ramberg trodde ikke på sjøormhistorien. Han utlovte en dusørpå 10.000 kroner til den som leverte beistet på hans kontor. Som spøklaget jeg denne ormen i tre og leverte den til ordføreren, sier AsbjørnHolmedal.Gjør Rømskog kjent– Burde Rømskog kommune brukesjøormhistorien mer aktivt?– Ja, jeg synes det, sier Holmedal.– Jeg påstår ikke at det finnesnoen sjøorm, men uansett er detspennende historier rundt saken.Mange har sett noe. Folk synes sikkertdette er spennende. Men politikernetør åpenbart ikke å følge oppsaken. De føler vel at de blir gjort tillatter. Tidligere ordfører Johs. Rambergutlovte en dusør på 10.000kroner til den som leverte udyretpå hans skrivebord. Jeg tenkte jegskulle skøye litt med Ramberg, forøvrig en av mine naboer, og jeg lageten sjøorm i tre. Den leverte jegpå ordførerkontoret. Men Rambergsyntes ikke det var morsomt. Nei,jeg håper at vi kan utnytte sjøormenlitt bedre her i Rømskog. Det er enmorsom sak som mange har sterkemeninger om. Og noen av oss harsett noe verken vi eller andre kanforklare, sier Asbjørn Holmedal.

Ledig stoli fellesskapet– Hensikten med næringshagen er å skape et godt miljø mellommindre kontorbedrifter, hvor en kan jobbe i et sosialt og stimulerendefellesskap, sier Nils Ole Solberg.Siri m. dalnOki, tekSt Og fOtONæringshagen i Aremark eies av Marker Sparebank,Aremark kommune og Aremark Næringsforumog ligger i annen etasje i lokalenetil førstnevnte. Per i dag er det én ledig plass ikontorfellesskapet. Solberg håper noen vil gripesjansen og utnytte muligheten til å jobbe i fellesskapet.Jo flere jo bedreDet er blant andre Marker Gjensidige Brannkasse,BIA regnskapslag og Havass Skog som disponererkontoret i annen etasje i bygningen i dag. Det eren ledig plass i næringshagen.– Dette er en fin mulighet for noen som sitterhjemme alene og jobber. Hensikten er å skape etgodt miljø mellom mindre kontorbedrifter. Detskal være sosialt og gi mulighet for å utveksleerfaringer og kunnskap, sier Nils Ole Solberg,styreleder for næringshagen.Bankbygningen i Aremark ble bygget på sluttenav 1980-tallet. Allerede da var bygningen stori forhold til bankens behov, og målet var og erfortsatt å utvikle bygningen til nytte for næringslivet.Frivilligsentralen, med Mary Anne Gløbodensom leder, er det første en møter i lokalene,og hun har dermed en sentral rolle i næringshagen.Solberg ser viktigheten av å utnytte bygningsmassenså godt som mulig.– Jo flere som jobber her, jo bedre vil ideen mednæringshagen fungere, mener Solberg.Dersom flere ønsker seg en arbeidsstasjon ibygningen, er det muligheter for å få til det. Forde som er interessert, er det bare å ta kontaktmed banken.Nils Ole Solberg, leder i næringshagen i Aremark,forteller at det er en ledig plass i kontorfellesskapeti lokalene til Marker Sparebank.En god start betyr en lettere fortsettelseStart sparing for de små med en gangSmå barn skal også bli storeSparing gir dem store fordeler på siktMarker Sparebank har løsningeneØrje – Aremark – Rømskog – Rakkestad – Moss – Tlf. sentralbord 69 81 04 00www.marker-sparebank.no – epost@marker-sparebank.no

Travle dager på møllaNoen travle dager har det vært, både for bøndene i distriktet og forde ansatte ved Norgesfôr Øst i Ørje. Sommerens store nedbørmengderhar preget årets avlinger.Siri m. dalnOki, tekSt Og fOtOSven Ole Nesset tømmer et lass med rundt femtonn havre på mølla i Ørje, som drives av NorgesfôrØst. Han er fornøyd med årets avling,men innrømmer at sesongen mildt sagt ikke harvært den enkleste.Vannprosenten– Det har regnet så å si hver dag siden 5. juli,sukker Marker-bonden lettere oppgitt.Regnet har ført til vanskelige kjøreforhold påjordene. Traktorer og treskere har etterlatt spori år.– Dette er den tøffeste sesongen jeg har opplevdsom bonde. Men jeg er likevel fornøyd medavlingen, sier Nesset, som driver Anonby Gård,syd for Ørje. På gården har han cirka to hundremål dyrket mark til kornproduksjon. I tilleggdyrkes det poteter på gården.– Dette lasset med havre har jeg tørket på gården,så vannprosenten er nede i fjorten, opplyserNesset og viser frem en håndfull havre, somer gråaktig i fargen og begynner å gro.De som ikke ble ferdige med innhøstingeni august, grep sjansen til å treske så fort regnetuteble noen dager i september. Men ikke allekjører kornet direkte til mølla. De som har anledning,lagrer det hjemme på gården og tørkerkornet, for å få redusert kornets vannprosent ogfor å levere kornet senere. Da får man en bedrepris fra mølla.Lite høsthveteTore Mehlum, Elisabeth Henriksen og Thor Kasboved Norgesfôr Øst har mye å gjøre når åretskornavlinger skal leveres. Værmeldingen på nettetblir stadig sjekket.– Det er stille når det regner og mye å gjørenår det er tørt, sier Thor Kasbo, som opplyser atover halvparten av kornet i kommunen er levert.Avlingene er litt mindre enn normalt.– Særlig høsthveten har gitt veldig lite i år.Cirka førti prosent mindre enn normalt. Havrenhar også gitt noe mindre avlinger. Vanligvis blirbygg tresket først, men i år var det første lassethavre, forteller Kasbo.Typisk i år er at vannprosenten er høyere. Detfører til at bøndene tjener mindre på kornet.Ni tusen tonn– Vannprosenten holder et snitt på 17,5 prosent iår. Vi har fått inn korn på alt fra fjorten til tjueseksprosent, ifølge Kasbo.På grunn av den store nedbørmengden i sommer,oppfordres det til å fylle opp korntørken pågården og vente med å levere kornet til vinteren.Da tjener bonden mer.I Ørje blir det levert inn rundt ni tusen tonnkorn hvert år. Det meste er dyrket i Marker, mennoe kommer fra Aremark. Hittil i år er det levertover fire tusen tonn.Foruten å ta imot korn, produserer NorgesfôrØst kraftfôr til svin og fjørfe året rundt. De ansattejobber tre skift fem dager i uka.Thor Kasbo (til venstre), Elisabeth Henriksen ogTore Mehlum ved Norgesfôr Øst i Ørje har tattimot over fire tusen tonn korn så langt i år.Havren til Nesset begynner å bli litt grå.Sven Ole Nesset tømmer et lass havre ved mølla i Ørje.Avtalen gikk utFør kunne bøndene i Aremarklevere korn til Skolleborg Mølle.Slik er det ikke lenger.– Avtalen gikk ut første juli 2009, sier AndersHellgren i Norgesfôr Øst.I år må Aremark-bøndene kjøre enten til Ørjeeller til Halden for å levere korn. Norgesfôr-kjedenhadde en femårig kontrakt med Skolleborgpå å drive mølla, og denne har altså gått ut.– Kontrakten mellom Norgesfôr og Skolleborggikk ut 01.07.2009, kommenterer Anders Hellgrenog sier at det ikke ligger noe dramatikk bak dette.– Avtalen med Skolleborg Mølle gikk ut 1. juli,sier Anders Hellgren i Norgesfôr Øst.

EN PLASTBEDRIFT MED 40 ÅRS ERFARINGVakuumformingog CNC-fresingav plastMoene, 1798 Aremark. Telefon 69 19 84 88www.nyplast.no • e-mail: benthe@nyplast.noWilly Brusdal i Fosterhjemstjenesten:– Vi ønskeross flerefosterforeldrefra GrenselandStort utvalg avbrukteStort utvalg avbilerbrukte bilerWilly Brusdal jobber i Bufetat, Fosterhjemstjenesteni Østfold. En etatbrukte bilerPlaner om åkjøpe ny bil?Vi er behjelpelig med å skaffe denbilen du ønsker deg til en gunstig pris.Bilkjøp - en tillitssak!www.bergquist-maskin.no1950 Rømskog • Tlf 92 82 52 05 • Fax 69 85 94 47E-post: steinar@bergquist-maskin.noTlf. 99 36 36 36 - 69 81 28 00Tlf. 99 Tlf. 36 99 36 36 36 - 69 - 69 81 28 00Bilpleie og salg avdekk og felgerOljeskift og mindrereparasjoner utføres.Rødenesvn. 4, 1870 ØRJEmorten.teig@online.noKom innom for enuforpliktende bilprat,et godt tilbud ogen kopp kaffe!Rødenesvn. 4, 1870 ØRJEmorten.teig@online.no– Mange i grensekommunene Aremark, Marker ogRømskog kan bli fosterforeldre. Her er det godeoppvekstvilkår, folk er rause og forholdene liggertil rette for å skape gode hjem for barn som trengerdet. – Er dere blant de mange som «har tenkt pådet»? Kom til Marker rådhus 7. oktober. Der skal viinformere om det å bli fosterforeldre.Øyvind OtterSen, tekStsom arbeider for de fleste Østfoldkommunene.Alle unntatt Askim,Spydeberg, Våler, Moss og Rygge.Hans primæroppgave er å rekrutterePlaner nye fosterhjem. om åkjøpe ny bil?– Behovet er skrikende. En rekkebarn trenger hvert år et nytt hjem. IGrenseland har vi noen fosterhjem,Vi men er behjelpelig vi ønsker oss mange med å flere, skaffe sierhan.den bilen du ønsker deg26 barn til en gunstig pris.– I dag har vi 26 barn som venter påBilkjøp plassering i fosterhjem. - en tillitssak!Fire av disseer under skolealder. 22 er i alderenti til sytten år. Og her er vår størsteutfordring. Bilpleie Mange kvier og salg seg for å få avstore barn i huset. De vil gjerne habarna dekk fra er små. og Kanskje felger fordi deOljeskift er ufrivillig og mindre barnløse reparasjoner og har et ønske utføres.om å forme barna selv. Min erfaringer at det kan Kom være innom vel så givendeå få inn for litt en større uforpliktende barn. Da er ikkeperspektivet bilprat, like et langt, godt og tilbud eventu-og en kopp kaffe!elle problemer er mer synlige. Detskal mye til for at et barn plasseres ifosterhjem. Mye skal prøves før mankommer så langt. Men barn som harvært utsatt for alvorlig omsorgssviktover tid, vil ha med seg en ballastsom Kom før eller innom siden kommer tiloverflaten. for en uforpliktendeMen det bør ikke alltidbety bilprat, problemer. et godt Tvert tilbud imot. Mangeopplever og en en kopp stor glede kaffe! i å se at mangir barn som trenger det et godt liv,sier Brusdal.InformasjonsmøteWilly Brusdal håper at riktig mangefra hele Grenseland finner veien tilMarker rådhus onsdag 7. oktober.– Vi vet at mange har tenkt tankenpå å bli fosterforeldre. På dettemøtet skal vi gi informasjon om detå være fosterforeldre. Vi skal fortelleom hvordan man blir det oghva som kreves. Blant annet må alleha et PRIDE-kurs. Det er gratis oggir god innsikt i oppgaven. Det erselvfølgelig en rekke kriterier ogkrav som må oppfylles, men alle eroverkommelige. Vi skal fortelle merinngående på møtet 7. oktober, sierBrusdal.– Vi vet at mange kan tenke segå bli fosterforeldre. Vi vet også atde aller fleste av dem som har tattsteget ikke angrer. Å være fosterforeldregir uendelig mye. Ofte erfosterbarna fattige på opplevelser.Derfor vil selv den minste aktivitetvære stort for barna. En tur i skogeneller pølse i brød på bensinstasjonen.Små ting vi andre tar som enselvfølge kan være en ny opplevelsefor disse barna. Følelsen av å gjørenoe viktig er en drivkraft for fosterforeldre,sier Willy Brusdal, somunderstreker at det er helt vanligemennesker man vil komme i kontaktmed.– Vi skal ikke ha supermennesker.Superforeldre. Vi ønsker oss vanlige,rause mennesker som vil gi av segselv. Mennesker med gode verdierog et godt hjerte. Dem finnes detmange av, ikke minst i Grenseland.Det vet jeg, sier han.

Lene og Raymond Jensen, med barnebarnet Erle på armen, har vært fosterforeldre i fem år. Det har de aldri angret på. – Vi vil ha barn i huset så lengedet er liv i oss, sier Raymond. Willy Brusdal (t.v.) fra Fosterhjemstjenesten er svært glad for at familier i Grenseland vil være fosterforeldre. – Her er detgode oppvekstvilkår. Jeg håper at mange flere vil følge Lene og Raymonds eksempel, sier han.– Har aldri angret påat vi ble fosterforeldreLene og Raymond Jensen i Øymark har vært fosterforeldre i fem år. – Det angrervi ikke på. Fosterbarn er som andre barn. De gir oss uendelig mye glede. Vikommer til å ha fosterbarn i huset så lenge det er liv i oss, sier Lene og Raymond.Øyvind Ottersen, tekst og fotoSom en del av oppgaven som fosterforeldreer Raymond hjemmeværendehusfar. Lene jobber i Posten.Ekteparet bor i Øymark. Et par kilometerpå en smal grusvei, inn i detsom nesten kan kalles ingenmannsland.Ikke akkurat urbane strøk.– Ja, vi bor litt øde, men du verdenså deilig det er. Her har vi rådyrutenfor vinduene, fin natur ogmasse plass. Og det er bare noen fåkilometer til Ørje. Vi er overbevistom at det er godt for barn å vokseopp slik. Ikke minst med dyr rundtseg, sier Raymond.Humor og kjærlighetOg dyr er det massevis av. Besøkendeblir møtt av en rekke hunder ogkatter. Både ute og inne. Et akvariumstår også sentralt plassert i stua.Huset bærer preg av at her bor detbarn, viltre barn.– Barn skal få være barn. Vi tar ossikke så høytidelig. Et hus er til å bo i,sier Lene og ler godt.– Vi har fire barn selv. Noen avdem er store og har flyttet ut. Nå erdet barnebarn som tar over i heimen.Og heldigvis har gutta vårevært skikkelig gærne i oppveksten.Det er mye morsomt forbundetmed gærne unger, sier Lene og lerenda mer.Fosterbarn– Hvordan fikk dere ideen om å blifosterforeldre?– Vi var støttekontakt for noenbarn i distriktet. Det ga oss mye,og vi tenkte etter hvert på å bli fosterforeldre.Så tok vi steget og gikknødvendig kurs. For fem år sidenfikk vi vårt første fosterbarn. Tilfeldigheteneførte til at vi fikk to samtidig.Ei jente på 11 år og en gutt på9. To år senere fikk vi en gutt på 6 år.– Hvordan har de fem årene vært?– Veldig bra. Vi har hatt et godtsamarbeid med de biologiske foreldrene.Noen tror at de biologiskeforeldrene vil by på problemer. Detkan skje, men i vårt tilfelle har detvært en positivt samarbeid. Vi harogså hatt solid støtte fra Barnevernet,ikke minst i Halden. Yngstemann,en gutt som nå er 9 år, trengerekstra oppfølging på skolen.Marker skole har vært eneståendehele veien.– Alt er bare fryd og gammen?– Selvfølgelig ikke. Slik er det velikke i noen familie. Fosterbarna ogvåre egne barn har gått veldig brasammen. Det betyr også vanlig søskenkrangling.Det går en kule varmther, som andre steder. Men alt i althar det vært både morsomt og utfordrende.Utfordringer?– Jo da, utfordringer har alle foreldre,også fosterforeldre. Noe vi harmerket oss er at det blir veldig mangemennesker rundt oss. Menneskervi må forholde oss til. Kanskje ikkeså rart når vi har tre fosterbarn. Menuansett må vi lære oss å sette grenser.I vårt tilfelle har det gått veldiggreit, sier Lene.– Jeg tror det er viktig å være raus.Gi av seg selv. Ha en positiv innstilling.Barn er bare herlige, og det eren sann glede å ha dem i huset, sierLene Jensen. Både hun og mannenRaymond er ikke i tvil om at de vilanbefale andre å bli fosterforeldre.– Det skal være et møte i Ørjerådhus 7. oktober. Gå dit, alle deresom har tenkt på det. Dere vil ikkeangre, sier de to øymarkingene.

40 år siden «SDet var her det skjedde, i Ørje sentrum. Bildet er hentet fra et postkort og viser Ørje sentrum slik det var på sluttenav 1960-tallet. Mye er forandret siden den gang. Blant annet måtte både bygninger og jorde vike plass daMarker rådhus ble bygget. Veikrysset oppe i venstre bildekant er i dag rundkjøringen ved Braarud.Sommeren 1969 var hippietiden definitivt slutt. Etter flere år med «peace, loveand understanding» var det kanskje ikke så rart at høsten brakte tidenes mestspektakulære gateslagsmål i Ørje.Tore Robert Klerud, tekst1969 var «The Year EverythingChanged», ifølge den amerikanskeforfatteren Rob Kirkpatrick. Ogom ikke alt føltes like påtrengendepå vår side av verden så fulgte manganske sikkert med på de store begivenhetenei tiden også her i Grenseland:I slutten av juli landet de førstemenneskene på månen. Midt i augusthørte man etter hvert nyheteneom den enorme Woodstock-festivaleni Bethel, New York, som temmeligomgående ble karakterisert somdet endelige punktumet på «flowerpower-epoken». En uke senere bleElvis voksen og begynte på det somskulle bli hans siste fase som entertaineri Las Vegas. Og i septembergjorde grenseboerne seg igjen klarfor elgjakta.Ut av intetI oktober smalt det. Først i skogen.Så i Ørje.Vel kunne det gå hett for seg påen og annen fest på lokalet på detglade 60-tallet, mener de som varmed den gangen. Men tilløp tilmasseslagsmål midt i sentrum varsjelden kost, og det som skjedde igrensebyen denne oktoberkveldenhar da også blitt en «snakkis» somi disse dager feirer 40-årsjubileum.Alle vi har snakket med husker åha vært til stede eller hørt historiene.Så godt som ingen vet hvordandet hele startet, men samtlige menerdet må ha vært noen temmeligbagatellmessige greier som avstedkomuheldige reaksjoner.Gjester mot lokaleBråket begynte på den gamle Shellstasjoneni Ås-svingen, der hvor gatekjøkkenetLækkerbiten er i dag.– Det var vel så enkelt som atnoen hadde sagt noe dumt, ellermuligens brukt en knytteneve motnoen. I hvert fall var det en som fikkseg en kilevink der nede, og ganskeraskt forflyttet kamphanene seg littvestover på E18 og til plassen utenforBP-stasjonen mellom Lies hotellog banken i Ørje sentrum, minnesRolf Fjeld.Kamphanene var i utgangspunktetbare én lokal kar, men motpartenskal ha vært i et følge som kom sydfra– trolig var det både aremarkingerog haldensere med – og dermedlå det an til rekruttering av flere dahele startfeltet forflyttet seg opp isentrum.Flere mener å huske at gjestenekom kjørende i én stor, gammelamerikansk stasjonsvogn og én VWbuss.Minst en av bilene ble ståendepå parkeringsplassen ved kioskenrett over veien for hotellet.– Det kan passe at det var to storebiler, for det må ha vært 12-15ukjente personer sydfra. Og da detbegynte å smelle på BP-stasjonen,kom folk løpende til fra alle kanterfor å se eller for å være med, fortellerEgil Syversen og Knut Granli.På stumpene løsEgil Syversen ble stående og betraktedet hele fra litt avstand påhjørnet ved banken. Innsatsen varstor, men slagsmålet bar preg av åha vært dårlig planlagt. Folk grepnemlig det de fikk tak i for å forsvareseg, og en av de mer kuriøse ogbilledlige fortellingene er om hansom grep fatt i feiekosten fra hotelltrappenog svingte den rundt seg idet uendelige for å holde de andreslåsskjempene på avstand, mens detstadig ble mindre og mindre igjenav kosteskaftet.– Det var meg, det, gliser JanSyversen. Han endte ufrivillig oppmidt i kampens hete da krangelenforflyttet seg inn på BP-plassen, og

laget i Ørje»– Det er godt det aldri ble noenomkamp etter det berømte slageti Ørje i oktober 1969, er Rolf Fjeldog Gudrun Nygård skjønt enige om.For 40 år siden støvsuget de gatenei Ørje for vettskremte slåsskjemperog leverte dem på gulvet hoslensmannen.selv om det ble lite igjen av kostenetter hvert så holdt han motstandernepå avstand.– En stund, i hvert fall. Jeg ble denførste som ble slått ned den kvelden.Finn Wahl ropte «pass deg», menjeg rakk ikke å se hva som skjeddefør jeg ble truffet i bakhodet av enflaske som noen kastet. Det ble tilat jeg måtte sy noen sting, fortellerSyversen, som dermed ikke fikkmed seg avslutningen av oppgjøret.Mange betjenterFinn Wahl husker også historiengodt. Kanskje ekstra godt, ettersomhan kun hadde jobbet som lensmannsbetjentpå stedet i noen fåmåneder da idyllen plutselig brastså inderlig denne kvelden. Men dethele var så surrealistisk at han klarteå oppfatte det komiske i det alleredemens det hendte.– Da folk sloss, var det alvor, damåtte vi gripe inn. Men det varteikke så lenge før gjestene fikk såmange mot seg at slåsskjempene løptil alle kanter. Da ble jobben i stedetå hente dem inn, forklarer han.Han minnes det som en pen oglitt kjølig høstkveld og kom ogsåselv uforvarende i begivenhetenessentrum. Han bodde i bankenstoppetasje på den tiden og haddebesøk av en kamerat fra Politihøgskolen.De to var på BP-stasjonenfor å handle da det hele braket løsutenfor pumperekka, og plutseligvar frikvelden blitt til jobbkveldbåde for ham og for kameraten.Men det stoppet ikke med dét. Ikontoret hjemme i huset sitt i Skolegatasatt lensmann Lislegaard ogholdt opptelling etter hvert somkamphanene fra nær og fjern bleinnbrakt, og det var det mange somhjalp til med.Ville tilstander– Jeg var med Rolf Fjeld og kjørterundt for å plukke opp folk som forsøkteå stikke av. Vi leverte dem innepå kontorgulvet hos Lislegaard, sompå sindig vis kikket opp og ropte«neste», sier Gudrun Nygård.– En fant vi langt inne i en hekkborte i Lilleveien. Der han haddelagt seg i håp om ikke å bli oppdaget,forteller Rolf Fjeld.Kanskje var han glad til. For ifølgeKnut Granli hadde gjestenes bil,som sto parkert ved kiosken, værtsvært nær ved å bli veltet, slik at sjåførenikke turde bli lenger, men forlotØrje med tom bil på vei sydoverigjen. Så det kunne ha blitt lenge åvente i hekken.Glad for til slutt å bli pågrepetvar også han som hadde løpt alt hanorket i retning sydover fra hotellet,og på sin vei gjennom hager ogblomsterbed kommet i skade for årive ned en fersk klesvask fra tørkestativet.– Damen som eide klesvasken,ble ganske så ilter og gjorde det hunkunne for å jule ham opp. Da vi traffpå ham og fikk ham inn i patruljebilen,som i praksis var en taxi ettersomjeg ikke hadde bil ennå dengangen, pustet han lettet ut og sa at«hit til Aremark skal jeg aldri mer,her er jo til og med de gamle kjerringenespenna gærne».Returkampen avlystDet hele var over like raskt som detbegynte. Men historien stopper ikkeder. I historien om det store slaget iØrje i 1969 er nemlig den varslede«omkampen» som aldri ble noe avet sentralt punkt.– Det skulle bli nytt slagsmål søndagenetterpå. Det spredte seg fort,og på alle fabrikkene i Ørje lagetfolk seg forskjellige former for slagvåpenuken i mellom, forteller KnutGranli.– Der jeg jobbet solgte vi motorsagkjeder,og det var ikke et kjede åfå kjøpt i hele Marker den uka. Alleskulle ha, om de var nye eller gamleog utslitt spilte ingen rolle, minnesGudrun Nygård.Returoppgjøret var så vidt godtvarslet at også ordensmakten rakkå forberede seg. Ekstra personell –med fagutdannelse, denne gangen– var innkalt, og det sies om denaktuelle søndagen at det aldri haddevært så mye folk og biler i Ørje sentrumsiden frigjøringen i 1945. Fleremener å ha sett bilder fra denne«begivenheten». Vi har aldri klartå lokalisere hvem som i så fall hardem, men tar gjerne imot tips...– Bilene sto parkert tett i tett ihele sentrum. Da jeg var ute og patruljertetil fots sammen med enkollega, måtte jeg konsentrere megfor å være alvorlig. Publikummernelot som om det var helt tilfeldig atde var der, mens de rullet strikkeluenened over krøllene, drakk kaffe avthermos og tørket duggen av bilvinduene.Folk i alle aldre satt tålmodigog ventet, minnes Wahl.Politiets omfattende og sværtsynlige tilstedeværelse hadde ønsketeffekt den dagen. Gjestene kommuligens ikke i det hele tatt, eventuelthadde de «sivile spanere» påplass som meldte tilbake om at dettehelt klart ikke var dagen for å prøveå vinne en omkamp i Ørje sentrum.Morsomt i ettertid– Jeg husker jeg angret fryktelig påat jeg ikke fikk se denne mobiliseringeni Ørje. Johnny Olsen og jegvar i Oslo på cupfinale den søndagen,forteller Egil Syversen. Olsenhusker at FFK spilte med legendariske«Kula» i mål (i dag er hantrener i Tistedalen), dermed har virenset bort enhver tvil om at året var1969, og vi kan også datere «mobiliseringen»til søndag 26. oktober.Selve slaget må ifølge de fleste hafunnet sted fredagen eller lørdagenen uke før.– Det var bra de aldri kom. Såmye slagvåpen som vi hadde lagetda så kunne det ha gått riktig galt,tror Rolf Fjeld.Det er utvilsomt grunn til å væretakknemlig for at det stoppet der detgjorde. Skadene ble ikke uopprettelige,heldigvis, og historiene om detstore slaget har sikkert vokst seg merfargerike enn de opprinnelig varmens de har underholdt folk i 40 år.– Det var mer uskyldig den gangen.Det var aldri aktuelt å ta medseg kniv når man skulle slåss, ogidet noen fikk såpass at de gikk ibakken så var det slutt på slag ogspark, sammenfatter Karl Yngve Uttersrud.Han legger til at dermedgår det også an å ha moro av historieni ettertid.Altså er det all mulig grunn til åfeire at det er gått så mye som 40år siden det siste, store slagsmåleti Ørje...

– Yes! Bryter de ut, alle i klasse 4B ved Marker skole. De harakkurat fått greie på at de får hver sin sykkelhjelm med navn på.Elevene i klasse 4B ved Marker skole synes det var moro å få hver sin sykkelhjelm. (Foto: Siri M. Dalnoki)75 hjelmer i GrenselandSiri m. dalnOki, tekStAlle fjerdeklassinger i Grenseland har fått nysykkelhjelm. Det tilsvarer cirka 75 hjelmer.Det er Gjensidige Marker Brannkasse som stårbak tiltaket for å øke sikkerheten til barna.KommentarerHvert år deler det lokale forsikringsselskapetut hjelmene. Det har blitt en tradisjon, slik atskolene tar det med i planleggingen.– Vi arrangerer ikke sykkelturer i skolensregi før hjelmene har kommet, forteller enav lærerne.Barna var ikke klar over at de skulle få hversin sykkelhjelm, og de ble veldig glade. Flestepartenvar imidlertid fullstendig klar overhvorfor det er viktig å bruke hjelm når en setterseg på sykkelen og tråkker av gårde. Dettevar noen av kommentarene da hjelmene bledelt ut:– Hvis vi detter, får vi ikke vondt i hodet.– En gang syklet jeg veldig, veldig fort inedoverbakken til Rema. Jeg brukte bare forbremsen,og da datt jeg bakover.– Det er bedre å herpe sykkelen enn å herpehue.Det er åttende året på rad Grenselands fjerdeklassingerhar fått sykkelhjelmer, dermedhar det blitt delt ut over 500 hjelmer.RØMSKOGDen trivelige bygda• •Gifteplaner?Realiser boligdrømmen på Rømskog!Kom og se våre flotte hus og tomter!Vi sponser bryllupet tildet første paret somkjøper tomt med husog flytter til Rømskog!Beløpsgrensen er satt til kr. 50.000,-og gjelder tomter med hus påHaukenes- og Skuråsfeltet.RømskogUtvikling as1950 RømskogTelefon: 48 13 64 16E-post: post@romskog-utvikling.noInternett: www.romskog-utvikling.noStolte Rømskog-elever som har fått sykkelhjelm avGjensidige Marker Brannkasse. Fra venstre IngvildTørnby, Maja Heyerdal Grønlund, Malin Bergquist,William Norheim Bergquist, Patrick Berg, JohannesBergquist, Vilma Nilsen, Ingrid Lorenzon og AuroraAdemaj. Bak står Ole Bergquist fra brannkassa.(Foto: Rune Jørgensen)Orgel til HolmgillFormannskapet i Aremark har enstemmig vedtattat det skal gis en økonomisk støtte på 22.000kroner til Aremark menighetsråd. Pengene skalbenyttes til innkjøp av orgel til Holmgill kirke.kanallekene 2010Vann, fløtærlotto og konkurranser for hele familiensto i sentrum da Kanallekene ble arrangert isommer. Etter at første utgaven av arrangementetgikk av stabelen 1. august i og ved slusene, erdet bestemt at det også blir Kanalleker neste år.Datoen blir lørdag 7. august. Det er bestilt godt værfor dagen.

Bluegrassi engaNaturen og mennesker er inspirasjonskildene nårChristian Wegne fra Aremark spiller gitar og lagersine country- og bluegrass låter.Siri M. Dalnoki, tekst og fotoI sommer la Christian Wegne ut sinmusikkvideo «Paul» på Youtube.Christians musikk er en blanding avulike stilarter; country og bluegrass,med innslag av hiphop.Natur og tro– Mange av låtene mine har jegholdt på med over lang tid. Jeg harlåter nok til flere album, forteller29-åringen fra Aremark.Han sender låtene sine til andreartister, i håp om at de vil brukedem. Musikk har vært en del av livettil Christian så lenge han kan huske.Ikke bare countrymusikk, men ogsåhard rock, folkemusikk og hiphopliker han å høre på.– Når det gjelder min egen musikk,føler jeg at jeg har funnet mingreie. Hovedsjangeren er countryog bluegrass, men jeg liker å brukeelementer fra for eksempel hiphop.Tekstene er kun på engelsk oghandler gjerne om alt mulig – natur,kjærlighet, tro, problemer, alkohol…Det er det som er så fint medcountrymusikken – det er en saligblanding.AmbisjonerHjemme på Arebekken har Christianet lite studio. Her sitter han gjerneog spiller. Noen ganger kommerhan på en låt mens han spiller, andreganger dukker melodien opp i hodetnår han har lagt seg for å sove.– Det varierer hvor mye tid jegbruker på musikken. Men særlig omvinteren bruker jeg mye tid i studioet,hvor jeg lager demoer. Jeg blirinspirert av naturen og mennesker.Ikke minst kvinner, smiler aremarkingen.Siden ungdomsårene har Christianvært med i diverse band. JohnnyCash er det store forbildet.– Fordi musikken forteller hanslivshistorie. Og måten han var på…ProftChristian Wegne har store ambisjonermed musikken.– Drømmen er å kunne leve avå være artist. Og så slå seg til ro pået småbruk og skrive låter, fortellerhan.«Paul» ble spilt inn i studioet tilFreddy Holm i Halden. Her ble detlagt på banjo og mandolin.– Freddy er utrolig flink, og detvar virkelig moro å få det så proft.Har fått veldig mye bra respons påvideoen. Det var de som filmet somsiktet til låten «Paul», og jeg likteden veldig godt selv også. Derforvalgte vi nettopp den låten.I tillegg til «Paul», som altsåligger på youtube.com, kan enhøre mer av Christians musikk påmyspace.com.Christian Wegne fra Aremark lar seg inspirere av naturen når han spillerog skriver låter.Mange fant veien til Haugland gård for å handle lopperi begynnelsen av september.PopismedloppisFolk gikk mann av husefor å sikre seg noengamle godbiter på loppemarkedpå Hauglandgård i Aremark.Siri M. Dalnoki, tekst og fotoDet årvisse loppemarkedet har blittpopulært i bygda. Fredag 4. septemberåpnet markedet, og folk stormetinn for å sikre seg de fineste sakene.Bare et kvarter senere var mye alleredesolgt.På fredag varte loppemarkedet ito timer. Dagen etter var det auksjon.For anledningen var det sattopp flere telt og lagt presenningerpå bakken. Vått og klinete ble det likevel.Men folk var ikke til å stoppeav den grunn, og mange hadde tattsine forholdsregler og tatt på seggummistøvlene. Stappfulle bæreposerog mang en bil med henger vitnetom at både småsaker og gamlemøbler hadde funnet nye eiere.

En himla kul lärare!Fjerde- og femte klasse i Rømskog har fått svensk lærer, og det stortrives elevene med. – Han er kjempegrei,sier denne femteklassegjengen om lærer Kjell-Arne Ottosson. Elevene er fra venstre Mats Holmedal, PederRamberg, Niklas Martinsen Blomquist, Fredrik Ljøner og Pauline Tørnby. Christoffer Jørgensen går også ifemte klasse, men han var ikke på skolen den dagen bildet ble tatt.Elevene i fjerde- ogfemte klasse vedRømskog skole harnoe de fleste andre iGrenseland ikke har:Svensk lærer. – Han erkjempegrei. Vi tenkerikke på at han ersvensk. Men vi har’nikke i norsk, da. Det fårhan ikke lov til.Øyvind OtterSen, tekSt Og fOtO– Vi har det veldig hyggelig i klassenvår. Jeg trives godt, og det er självklartfint at elevene er fornøyde, sier«fremmedarbeideren» selv, Kjell-Arne Ottosson.Nesten norsk– Det høres nesten ut som om jegkommer fra en annen planet. Menjeg er östervalling, altså fra Östervallskog.Vokste opp 60 meter frariksgrensen mot Rømskog. Nå borjeg to-tre hundre meter lengre innpå svensk side. Min mor er fra Rømskog,og min bror har giftet seg herog bor i Rømskog. Nærmere nordmanner det vel nesten ikke mulig åbli uten å være norsk, sier han.– Jo da, vi kjøper den, men detmå da være lov til å se det eksotiskei at norske elever har svensk lærer!– Självklart, sier Kjell-Arne påsin herlige Töcksfors-dialekt. Mannener sprudlende entusiastisk, oghan skryter uhemmet av sine elever.En usedvanlig veloppdragen ogsympatisk gjeng på bare fem stykkdenne dagen.– Christoffer er ikke her i dag, sierden eneste jenta i klassen, PaulineTørnby. – Vi er egentlig seks i femteklasse. Men vanligvis er vi sammenmed fjerde klasse. De er elleve, så vier 17 til sammen, sier hun.Mange likheterKjell-Arne Ottosson har permisjonfra stillingen som lærer i Årjängkommune. Han har ti år bak seg pågrendeskolen i Holmedal.– Jeg bestemte meg tidlig for åvære der i ti år. I sommer var dentiden gått, og jeg fikk vite at det varledig jobb i Rømskog. Jeg søkte ogfikk jobben. Hva jeg gjør neste årfår tiden vise. Kanskje blir jeg her.Jeg stortrives, men det gjorde jeg iHolmedal også, sier han.– Er det forskjell på norsk ogsvensk barneskole?– Ja og nei. Det er ingen stor forskjellpå elevene. Eneste må væreat jeg noen ganger glemmer megbort i forhold til alder. «Kan dereikke det, dere som går i femman»,har jeg sagt. Og så kommer jeg på atfjerde- og femte klasse her er somtredje- og fjerde klasse i Sverige.Norske elever begynner tidligere påskolen.– Ellers er det litt forskjell på noenav fagene. I Sverige har vi sløydog bild. I Norge har vi kunst oghåndverk, som innebærer mer teori.Ganske stor forskjell, egentlig.Skolemat– Så er det dette med maten, da. Savnerdu den svenske skolematen?– Da jeg selv gikk i Ôstervallskog,fikk vi varm, hjemmelaget mat. Detvar fantastisk. Men i Holmedal fikkvi mat fra et storkjøkken. Da tar jegheller en god, gammeldags norskmatpakke, sier Kjell Arne Ottossonsom synes å ha en fantastisk fin tonemed sine norske elever.– Jo da, han er en kjempegrei lærer.Men det visste vi, for vi kjente’njo fra før Vi tenker ikke på at han ersvensk. Han prøver «vaffall» ikke ågjøre oss til svensker, sier femteklassingenei Rømskog.«lukeparkering» fra ovenStangebråtenEt morsomt og stemningsfullt bilde fra Stangebråten i Ankerfjella, tatttidlig på 1970-tallet. I døråpningen står Ludvig Ørnelund. Han boddepå Stangebråten helt til han flyttet til Fosbykollen. Hesten tilhørte imange år Sigmund Sande, men like før bildet ble tatt, ble hesten overtattav Bjørn Leo Andersen på Sund.De lettet litt på øyenbrynene, snekkerne som pusser opp rådhuset i Aremark fortiden. Et øredøvende leven fra oven, og så sto helikopteret nærmest lukeparkertved rådhuset. Ut kom Alf Ulven, som hastet inn til møte.– Vi må innrømme at det var litt spesielt, sa en av snekkerne. Han lot hammervære hammer for en stakket stund og tuslet de få meterne bort for å se littnærmere på maskinen. (Foto: Øyvind Ottersen)

Marker går for MOTSom første kommune i Østfold har Marker tatt steget og blittfullverdig «MOT-kommune». En investering i den oppvoksendegenerasjon, håper man.tOre rObert klerud, tekSt Og fOtODen ideelle organisasjonen MOT er velkjentfor sitt arbeid med å gi barn og ungdomkunnskap og bakgrunn for å gjørede riktige valgene. De fleste av oss kjennerlogoen fra fotballdraktene i Tippeligaen,men detaljkunnskapen er det nok så somså med.Det skal det bli en forandring på i Marker,tror Freddy Hagen. For når Marker nåblir «MOT-kommune» så skjer det medbåde brask og bram.– Man kan gjøre det som flere andre hargjort, gjennom å melde seg på et programsom gir barn og ungdom informasjon fraMOT i skoleundervisningen. Eller ogsåkan man melde inn hele lokalsamfunnet,og dermed bli «MOT-kommune». Det erdet vi nå har gjort, som den første kommuneni Østfold, forteller Hagen stolt.Han er koordinator for MOT-arbeideti Marker og har dermed det overordnedeansvaret for å følge opp det som gjøres,først og fremst i skolen, der lærer Lena Engenvil være fagansvarlig. Men også andrevil med tid og stunder få stifte nærmerebekjentskap med MOT i sitt arbeid medbarn og ungdom på flere arenaer i kommunen.Hele kommunenDet er nemlig det som er forskjellen påkun å følge skoleprogrammet og det åmelde inn hele kommunen med hud oghår i organisasjonen. Gjennom å engasjerehele kommunen har man riktignokde samme ungdommene som målgruppefor arbeidet, men gjennom å gjøre MOTressursenetilgjengelige for både idretten,kulturen og foreningslivet for øvrig ertanken at man kan få en langt bedre effektgjennom gjentatt og variert påvirkninggjennom flere kanaler.– Vi har tro på at det vil gi oss en bralangsiktig effekt. Det er ikke slik at vi harspesielle problemer med ungdommen våri dag, men dette er gjort ut fra tanken omat det er enklere å forebygge enn å reparere,understreker Hagen.Gjensidige-stiftelsenForebyggende arbeid klinger alltid godti forsikringsører, og fra Marker kommunesside er man svært glad for å fåsponsorhjelp til prosjektet fra Gjensidigestiftelsen.Kostnadene i år og neste år vildekkes blant annet gjennom et røslig tilskuddfra denne stiftelsen, som totalt settstøtter MOT-arbeid i 70 norske skoler medtil sammen 7 millioner kroner.– Vi er selvsagt glade for å kunne støttedette prosjektet gjennom Gjensidigestiftelsensentralt, og jeg tror faktisk søknadenble sendt etter tips fra vårt lokalekontor. Dette passer godt inn også i forholdtil andre allmennyttige formål som vii Gjensidige Marker Brannkasse bidrar tillokalt, sier daglig leder Arne Østbye, somser frem til et viktig samarbeid med kommunenom MOT-oppgaver.Ikke minst takket være sponsormidler fra Gjensidige-stiftelsenog daglig leder Arne Østbye (til venstre) i GjensidigeMarker Brannkasse kan Freddy Hagen titulere seg som MOTkoordinatori fylkets første fullverdige MOT-kommune.Hyllest til aremarkDen dikteriske lyre har blitt stemt i møte med det blide oggjestfrie elve- og fjordlandskap. Harald Solberg, ringeriksmannen,som på slutten av 1890-tallet var skogforvalterfor trelastfirmaet And. H. Kiær & Co. og bosatt på Aspestrandgård i Aremark, har nedtegnet følgende strofer:Til AremarkTil Aremark, skogens og sjøenes landsaa ofte min tanke gaar,der er løvkledde odder ved blinkende vand,der suser sæven i vik og ved strand,dit drager mig minder mangen gangfra ungdoms fagre vaar.Psykisk helseI år samarbeider Frivilligsentralen i Aremark medHalden om Verdensdagen for psykisk helse.Siri m. dalnOki, tekSt– I år skal alt foregå i Halden, og aremarkingerer hjertelig velkommen til å væremed på arrangementene, forteller leder avFrivilligsentralen i Aremark, Mary AnneGløboden.Verdensdagen for psykisk helse er 10.oktober, men arrangementene i Haldenblir både før og etter selve dagen. Tema forårets markering er «I takt med deg selv –mestring i livets overgangsfaser».– Markeringen av Verdensdagen forpsykisk helse henvender seg til alle. Allehar en psykisk helse. Årets tema favnermennesker i alle aldre – i ulike livssituasjoner.Målet er å normalisere temaet psykiskhelse, og at man kan gå fra å ha enbra til en dårlig psykisk helse, og motsatt.Vi ønsker mer åpenhet om temaet, sierGløboden.Tirsdag 13. oktober blir det to åpneforedrag på Høgskolen i Østfold på Remmen,med filosof Einar Øverenget. 9. oktoberblir det yatzyturnering hvor tankener å samle folk i alle aldre og snakke omlivets overgangsfaser.– Tiendeklassinger i Halden og Aremarkblir invitert til å få med seg «Tonna Brix».Det er to gutter som har opplevd voldhjemme, og de forteller om dette gjennomen konsert og et foredrag med video,forteller Gløboden. Hun legger til at desom ønsker seg mer info om Verdensdagenfor psykisk helse kan komme innomFrivilligsentralen i Aremark.Jeg ser dig saa godt for mit indre blik,du bygd, du skog og fjeld,naar dunkle sjøer til hvile gik,naar furustamme solguld fik,og skygger sank over skogkranst vikog dagen heldet mot kveld.Du Asper, du Ara og Ødemarksjømed holmer og løvrike næs,med braadype vand under skogklædt ø,hvor sollys glimmer på bølger strø,mens duften av bjerk og av nyslaat høsig blander med urt og græs.Se skogene strækker sig vidt og langtmed lier,aaser og fjeld,se svartblanke tjern med mosebløt kant,hvor elgen slukker sin tørst iblandt,hvor hvite nøkroser frit og ranktsig vugger en sommerhveld.Du Aremark, skogens og sjøenes land,dig aldrig glemme jeg kan,over blaanende aaser i synskredsens randjeg drømmer mig dit saa mangen gang,og svaler mit sind i det krusede vand,som skvulper mot sten og mot strand.

Toshiba varmepumperJohan Stangs Plass 1, 1767 HaldenTlf 69 18 15 75 • www.riiselektro.noriis_elektro_90x55d.indd 1 26.03.2009 20:01:55www.joker.nowww.joker.no– helt i nærhetenLEGG HANDLETUREN TIL AREMARKVi satser ekstra på:Frukt og grønt • Ferske brødvarerGode middagstilbud • Stort og variert vareutvalgUtvalg av apotekvarer fra Apotek1TippingMange har noe på hjertet.Åpent: 9–19 (15)Lies hotells fasade er brakt tilbake til det opprinnelige, og til og medtilbygget fra 1962 er «tilbakedatert» for å bli likt hovedbygningen. Detbegynner å bli riktig bra, konstaterer den yngre eiergenerasjonen, fravenstre Bjørn Studsrud, Jan-Mikael Syversen og Roger Studsrud.Vi hjelper til med å få det ut.w w w . b y l i n e . a sTelefon 99 22 17 98 E-post: post@byline.as Adresse: Fosby, 1798 Aremarkkirke for alle24. september inviteres alle til Ørje kirke. – Dette skal være en kveldtil inspirasjon og glede for alle som er glad i kirken, og som en takktil alle som jobber med småbarnstreff, barnegospel, ungdomsklubb,klubb for psykisk utviklingshemmede, formiddagstreff, og så videre,sier fungerende sogneprest i Ørje og Øymark, Solfrid Leinebø Seljås.Programmet for kvelden er å ha en liten samling i kirkerommet medtenning av lys, før det blir hygge med sang og musikk, dans og prat.vellykket bispevisitasBiskop Helga Haugland Byfuglien har vært på besøk i Marker prestegjeld.Det ble en svært vellykket bispevisitas der biskopen fikkse Grenseland fra sin beste side. Visitasen ble innledet søndag 30.august med jubileumsgudstjeneste i Rødenes kirke. Deretter gikk detslag i slag med arrangementer i både Marker, Rømskog og Aremark.Biskopen fikk møte en rekke av kirkens folk i de tre kommunene, ogdet hele ble avsluttet med visitasgudstjeneste i Øymark kirke søndag6. september.

Hotell i særklasseRestaureringen av gamle Lies hotell i Ørje går på høygir. Nå er jobbeni det nærmeste ferdig utvendig, og hotellet er tilsynelatende godt somnytt – og vel så det...Tore Robert Klerud, tekst og fotoNoen annen måte kan man ikke si det på når hovedbygningenhar fått tilbake sitt opprinneligeutseende, og det store og tidligere så «moderne»tilbygget fra 1962 også har fått et utseende somom det skulle ha vært bygget samtidig som deneldste delen.Viktige detaljerEierne Studsrud og Syversen har da heller ikkespart på noe – ei heller anstrengelser for å finneut av og få alle detaljene korrekte. For om innredningenav det gamle hotellet nå vil skille segbetraktelig fra det opprinnelige, så har man forsøktå ta vare på det gamle der hvor det lar seggjøre.– Alle lister og paneler utvendig er spesiallagetved Kallak sag etter de gamle målene. En annendetalj som utvendige dører har vi fått produsertmed det opprinnelige utseendet, men etter modernetekniske krav, hos Løken Trevare. Og innvendighar vi klart å gjenskape originale tapeterfra 1905 nede i resepsjonen, i det som nå blirfrisørsalong, forteller Asbjørn Studsrud.Stor interesseFrisørsalongen er det første lokalet som er leidut. I første etasje ut mot Storgata vil den fylle heleden eldste delen av huset, og planen er å åpneallerede til julegateåpningen.– Det er stor interesse også for de øvrige lokalene.I resten av første etasje, i det som var denstore spisesalen i tilbygget fra 1962, har vi ønsketoss en form for møte- eller selskapslokalermed servering, og der er vi i gang med å diskuteremed mulige leietagere som også vurderer åsatse på catering, forteller Jan Syversen.Han har også konkrete interessenter på gangtil den lille leiligheten i den vestre delen av hovedbyggetsandreetasje, og toppleiligheten itredje etasje er også utleid. Dermed er det å fylleopp de fem-seks kontorene i tilbyggets andreetasjesom gjenstår, noe de også har tro på atskal gå greit.Fleksible løsningerFlere har forhørt seg også om dem, og Syversen regnermed at det er mange som driver små bedriftersom godt kan tenke seg en kontorplass i et slikt fellesskapmed tilgang til felles kjøkken og møteromfremfor å ha hjemmekontor.– Her kan jo folk leie det de måtte trenge av plass,enten det er én eller flere kontorer, sier Syversen.Hotelleierne har ingen konkret tidsplan fornår alt skal være klart, men regner «en eller annengang neste år» som sannsynlig. Først handlerdet om å få klar de delene av huset som alleredeer utleid og å ha hele bygget strøkent utvendigtil vinteren kommer.– Og så får vi vel titte litt i lommeboka før vigår løs på resten, spøker de.Lies hotell er en av perlene i det gamle sentrumsbildeti Ørje, og det gjør det til et spesieltinteressant prosjekt å restaurere og gi nytt liv,slår Asbjørn Studsrud (t.v.) og Jan Syversen fast.

UKA-møtemed Karpe DiemTo store stjerner, Magdi og Chirag i Karpe Diem,entret Momarkens friluftscene.Vi tok oss en litenprat med gutta før de skulle på. Da vi banket påbackstagedøren til de to rapperne, ble vi møtt avgodt humør og «Halla!! Se, vi har fått lommelykter!».ukk – ungdommens kulturkalender16. september: Brannøvelse påUKH – alle som bruker huset burdekomme kl 19.0016. september – Kino på Markerrådhus. «Natt på museet» (kl 18.00)og «Bruno» (kl 20.00)24. september: Supersending påUKR (105,7) kl 18.00 – Intervjumed Bl.a. Karpe Diem, masse bramusikk og konkurranser25. – 26. september: «Operasjonfirkantede øyne». Nesten et heltdøgn på UKH (18.00 – 12.00) medspill og film.28. september: Paintball påØrjetun. UKH låner speiderenspaintballutstyr og «kriger» i skogenrundt UKH. Kl 11.00–14.0030. oktober: Kino på Marker rådhus«Se opp» (kl 18.00) og «Hangover»(kl 20.00)ukaS prOfil1. oktober: Jakten på Ørje kl 18.001. oktober: Klubben åpner kl 14.00Det er ellers verdt å merke seg atbadet har vanlige åpningstider ihøstferien.Fritidsklubben har åpent hverfredag i hele perioden.For mer informasjon om deforskjellige arrangementene, se:www.ukh-marker.no eller www.marker.kommune.no(Vi håper at vi i neste nummer kan fåmed hva som skjer av ungdomsaktiviteteri Aremark og Rømskog også).Navn: Julie NessetAlder: 15 årSivilstatus: Singel (men forelsket...)Bor: Ørje (Lilleveien)Aktuell med: 1. år på Mysen vgsPå fritiden: Musikk, trening, trommer,venner og UKHFavorittmat: KebabBest på TV: Tangerudbakken borettslagBeste musikk: Metallav filippa SOfia braarudOg frida mOSbÆkGutta var veldig koselige og lette åsnakke med, og vi ble invitert til åvære med dem og spise. Da bruktevi anledningen til å stille dem noenspørsmål:– Dere startet jo karrierenderes med utgangspunkt i UngdommensKulturmønstring, hvaer deres tanker om mønstringen?Hva skjedde etter at dere vant,var det stor pågang?Magdi tok an ordet: – Vi er joselvfølgelig veldig glad for at deteksisterer, og jeg synes det er en veldigsunn måte å få oppmerksomhetog anerkjennelse på. Hvis du sammenlignerUKM med for eksempelMGP jr eller X-factor, er UKMmye sunnere å vinne, ettersom dumå arbeide hardt og være gjennomen rekke mønstringer før du kommertil toppen. Som ung har manjo ikke så veldig mange mulighetertil å utfolde seg og opptre, kanskjenoen steder fritidsklubber eller noelignende, men likevel er UKM etunikt tilbud. Etter at vi gikk av medseieren var det ikke sånn voldsometterspørsel, men vi spilte når noenspurte om vi kunne spille, og allesom ville ha fikk. Fem år etter vi vantga vi ut vår første EP.– Dere har spilt på blant annetQuartfestivalen, by:Larm, Rådhusplassen,Rockefeller og OsloSpektrum. Hvilken konsert varden største opplevelsen for dere?– Vel, det er vanskelig å velge enopplevelse, men første gangen detvar utsolgt på Rockefeller, det varheftig. Ellers også, når det står mangetusen mennesker foran deg, somfor eksempel på VG Topp 20, det ersykt!– Liker dere best å opptre påsmå eller store happenings?– Egentlig begge deler, på størrearrangementer blir det jo gjernemer liv, men vi diskriminerer ikkede mindre, det blir gjerne mer intimog god stemning.– Hva er den siste tanken deretenker før dere entrer scenen?Gutta ser på hverandre og trekkerpå skuldrene. – Ehh, vet egentligikke, vi tenker vel bare «Hey, detteblir gøy!» og prøver å gjøre vårtbeste.– Mange unge drømmer om åbli stjerner som dere, hva vil deresi til dem som dropper ut av skolenfor å følge drømmen?– Det er veldig synd, for uansettom du kommer deg frem i artistverdeneller ikke, er en utdannelse godå falle tilbake på. Det går faktisk fintan å kombinere livet som artist og åta utdannelse ved siden av. Men mankan ikke blame dem, det er mangesom er dritt lei, og de får bare finneut av det. Du forandrer deg ganskemye gjennom årene, og forandrerplanene dine hele tiden.– Når vi er inne på utdannelse,hvor viktig var skolen for dere?– Skolen var veldig viktig, mistrivdesikke. Selvsagt er det noen fagman hater, men jeg er veldig gladjeg fullførte. Vi tok jo Bachelorgradbegge to, samtidig, ved siden avKarpe Diem, og det blir man slitenav.– Hvordan føltes det da derevant Spellemannsprisen i kategorienhip-hop?– Det føltes ti ganger bedre å vinneden enn å være nominert, for å sidet sånn. Det er alltid digg å vinne,det er vel en gutteting?– Har dere noen form forblogg, hjemmeside, myspace ellerlignende som dere legger utarbeidene deres, som folk kan gåinn og følge fremgangen deres?– Ja, det har vi. Klikk dere inn påwww.karpediem.blogg.noVi har fått svarene vi ønsket oss,og nå kommer maten til gutta. Omikke alt for lenge entrer de scenenpå Momarkedet, og ute hører vi alleredefans skriker etter dem.Forhåpentligvis tenker de ogsåidag «Hey, dette blir gøy!!»

HaldenPå jakt etternytt bad?Vi har mange flotteog inspirerendeutstillingerHER FINNER DU OSSEvigvarende“tregulv” til gangog peisestue?Serie BASSIQUE frakr 690,- pr. kvmOPP AV STOLEN!Restesalg påinne og ute fliserfra kr 49,- pr. kvmGlassmosaikkfra TREND– fargeglade blikkfangpå bad og kjøkkenfra kr 149,- pr. brettNytt garasjegulv!DSP selvutjevnendeavrettingsmasse somikke trenger flis ellerannen etterbehandlingTlf 48 30 81 00 - Olav Vs gt 1www.fagflis.noÅPNINGSTIDER:MAN- FRE KL 07.00–17.00. LØR KL 10.00–14.00

Informasjon fra Aremark kommuneSpredt avløp aremark kommuneAremark kommune vil med dette minne omfristen for gjennomføring av pålagte tiltakvedrørende oppgradering av avløpsanlegg isone 1, Strømsfossområdet. Fristen for detteområdet er 15. april 2010.Bakgrunnen for oppryddingen er at kommunestyrethar vedtatt en opprydding ogsanering, bl.a. i forhold til spredt avløp. Myeav fosfortilførselen skyldes gamle avløpsanleggi spredt bebyggelse. Ved en samordnetinnsats, skal vi få til en oppgradering av disseavløpsanleggene som vil føre til en betydeligreduksjon av bl.a. fosfor til vassdraget.Kommunen får en del henvendelser om atdet skulle foreligge planer om utvidelse avdet kommunale nettet i området. Slike planerforeligger ikke.I Strømsfoss er det etablert et større privatfellesanlegg, slike anlegg håper kommunendet kan etableres flere av. De som kan kobleseg til dette anlegget er informert om dette,men dersom noen lurer på om dette også kanvære aktuelt for dem, kan de få informasjonom dette ved å henvende seg til kommunen.Etablering av private fellesanlegg er godeløsninger både forurensningsmessig ogøkonomisk, og kommunen håper at det bliretablert flere slike anlegg der forholdene liggertil rette for det.Sammenlignet med Marker kommune, erdet så langt i Aremark kommune kommetinn veldig få søknader om utslipp. Aremarkog Marker kommune opererer med sammetidsfrister. Kommunen håper derfor at dennepåminnelsen bidrar til at også andelen av søknaderi Aremark tar seg opp. Det er så langt iAremark sendt ut pålegg i 2 soner, sone 3 vilbli sendt ut på nyåret, og i den forbindelse vilnytt informasjonsmøte bli avholdt her i kommunen.Dersom noe er ukart, vennligst kontakt kommunensom setter deg over til rette vedkommende.kirkelinker:www.aremark.kirken.no • www.marker.kirken.no • www.romskog.kirken.noAremark 02.09.2009Ordfører og rådmannvi starter syklubb!Har du lyst til å bli med i en «syklubb»? To Aremark-damerstarter opp syforeningtorsdag 24. september kl. 19 på Frivilligsentraleni Aremark (i Marker Sparebanks lokaler).Vi møtes for å prate, bli kjent og ha det hyggeligsammen! Vi ønsker alle kvinner som vil bli kjentmed flere i Aremark, hjertelig velkommen til enhyggelig kveld!Ønsker du å få vite mer om syklubben,ring Frivilligsentralen, tlf. 98 21 21 82Neste treff blir torsdag 19. november kl. 19på Frivilligsentralen.internasjonaltkvinnetreffKvinner fra Aremark og verden for øvrig møtes forå bli bedre kjent, spise og ha det hyggelig sammenmandag 5. oktober kl. 18 i peisestua på Furulund.Har du lyst til å være med?Ring Frivilligsentralen, eller send melding til tlf. 9821 21 82, så får du vite mer!HåndarbeidskafeenHver tirsdag fra kl. 11-13 er det håndarbeidskafé iaktivitetsstua på Fosbykollen.Her er det mye godt humør, det serveres kaffe,det er utlodning med flotte gevinster og håndarbeid/hobbyaktiviteter for dem som ønsker det. Bli med i ethyggelig felleskap! Alle hjertelig velkommen!kontaktinfo:Aremark FrivilligsentralÅpent: Man-tirs-tors, kl. 9-16, onsdag kl. 13-18.Tlf.: 69 19 81 70/ 98 21 21 82E-post: frivilligsentral@aremark.kommune.noInformasjon fra Rømskog kommunerømskogpensjonistforeningvil feire Eldredagen 1. oktober, og i den anledninghar vi invitert Setskog Seniorforening. Det vil bliallsang med Øivind Pettersen og Mari Berger vedpianoet, enkel servering og åresalg. Vi prater oghygger oss sammen. Alle er velkomne.Husk Eldredagen i Rømskog 1. okt. 2009 kl. 18:00 iStorstuaStemningen turlagVelkommen med på høstens turer:Tirsdag 22. septemberTirsdag 27. oktoberTirsdag 24. novemberFrammøte kl. 18.30 ved KommunehusetrØmSkOg HelSelagavhoder basar på Kommunehusetfredag 25. september fra kl. 18.00 – kl. 20.00 oglørdag 26. september fra kl. 18.00 – kl. 21.00.Ordføreren har ordetPå et møte i Grenserådet nylig ble det bestemt at vi skal sepå et samarbeid rundt kommuneplan. Det er samfunnsdelensom står først på programmet.Jeg har også vært med på stiftelsesmøte i Lokalsamfunnsforeningen.Dette er en tverrpolitisk forening som skal jobbemot tvangssammenslåing av kommuner. 149 ordførere harhittil støttet dette.I sommer fikk kommunen beskjed fra Miljødepartementetat vi ikke får avvike fra 100-metersregelen i Bøhaget. Dermeder det satt sluttstrek for bygging her.Nå i september kommer det en nederlandsk familie tilRømskog. Det er de første som flytter hit i forbindelse medPlacementprosjektet. De skal i første omgang leie hus påKirkerud.Vi har fått en del innspill på at Rømsjingen er borte. Det ermange som savner den selv om vi nå har Avisa Grenseland. Såformannskapet har bestemt at Rømsjingen skal gjenoppstå såfort vi får det til. Men jeg oppfordrer alle som sender inn annonsertil Rømsjingen til også å sende dette til Avisa Grenselandi framtida.Gevinster mottas med takk.Det serveres kaffe, brus, vafler og kakerHa en fortsatt fin høst og god jakt!Nils

Informasjon fra Marker kommunetildeling av gaver og stipendDe som i løpet av et kalenderår blir norgesmestreeller vinner et internasjonalt mesterskapi en idrettsgren, tildeles en gave fraMarker kommune. Første gang tildeles denminste Markervasen sammen med et stipendpå inntil kr 5.000. Denne reglen omfatterinnbyggere registrert i Marker kommune og/eller som representerer er lokalt idrettslagtilknyttet Norges Idrettsforbund.Dersom en utøver oppnår tilsvarende resultateretter pkt. 1 også seinere år, tildeles engave på inntil kr. 5.000 for det kalenderåretresultatet er oppnådd.marker bo- og ServicesenterGave og Markervase kan for øvrig ogsåtildeles personer som på annen måte gjørseg fortjent til denne utmerkelsen. En sliktildeling finner sted etter formannskapetsnærmere bestemmelse.Etter søknad/forslag kan det tildeles etstipend/sponsorstøtte på inntil kr 20.000pr. kalenderår. Ved tildeling av stipend skaldet forutsettes at mottaker profilerer Markerkommune utad. En slik tildeling finner stedetter formannskapets nærmere bestemmelse.Gaver og stipend deles ut på kommunestyretssommer- og julemøte.Tirsdag 6. oktober kl. 12 blir det konsert og allsang med Tore Magnus. VelkommenkanalmuseetHer noen nyheter for høsten på Kanalmuseetog Marker bibliotek:17. september kl .19 åpner Jon Thørissenseparatutstilling på Galleri Ørje Brug.30. september overrekker Atle Haga, OleHaabeth og Stein Erik Lauvås en utstoppet ulvtil Kanalmuseet.2. oktober er det Kulturkveld på Bruget, medLiedertaffel14. oktober er det litteraturaften med KnutFaldbakken på Marker bibliotek.11. november er det Kulturkveld på Bruget,med foredrag om Thea Foss.marker idrettspark,grusbanenSøknader om bruk av Marker Idrettspark,grusbanen, vinteren 2009/2010 sendes Markerkommune, Kultur og Fritid, postboks 114,1871 Ørje, innen 20 september 2009.Søknaden kan også sendes på email til post@marker.kommune.nomarkerhallen ogmarker skole gymsalenSøknader vedr. trening i Markerhallen og Markerskole, gymsalen, for høsten 2009 og vinteren2010, sendes Marker kommune, Kulturog Fritid, postboks 114, 1871 Ørje innen 20.september 2009. Søknaden kan også sendespå email til post@marker.kommune.nofritidsklubben markerÅpner fredag 11. september 2009. For nærmereinformasjon se kommunens nettsidewww.marker.kommune.nomarker folkebadÅpner tirsdag 22. september 2009.For nærmere informasjon se kommunens nettsidewww.marker.kommune.noHåndball i markerTil årets serie er det påmeldt følgende lag:Kvinner senior 4. div. – Jenter 16 – Jenter 13 –Jenter 11 og Jenter 9.DamelagetDamelagets målsetning for sesongen er å beholdeplassen i 4.divisjon.Jenter 16Jenter 16 laget har foran denne sesongen fåtttre nye spillere med seg på laget. To spillere harkommet fra Mysen og en spiller har kommet fraHøland. De er nå ei spillergruppe på 14 spillere.Målsetningen for denne sesongen er todelt.Komme til Bringserien, som består av 4 puljermed 12 lag i hver pulje fra hele landet. Detteklarte jentene i kvalifisering på søndag den 6.september i Asker. Dette kan by på store sportsligeutfordringer, for her møter vi de bestelagene i Norge på dette alderstrinnet. Det kanogså bli mange og lange turer. Dette vet vi førstnår puljene er satt opp.Delmål 2 for dette laget er å spille seg frem tilplass i A-serien etter nyttår. Her er det 4 puljerav 8 lag som kjemper om 12 plasser på øverstenivå. Jentene har som 12-, 13-, 14- og 15-årsspillerespilt på dette nivå.Jenter 13Jenter 13-laget er en fin gjeng med jenter somfor første gang er påmeldt for å spille kvalifiseringtil A-serien. De har absolutt en reellmulighet hvis de klarer å få frem sitt potensiali kamp.En oppfordring til alle 13-åringer som har lysttil å spille håndball; ta kontakt da disse jentenetrenger flere spillere. De er bare 9-10 jenter.Jenter 11Jenter 11 spiller på nivå 2. Dette er jenter somtrener en dag i uken. Her er det lek med ball oglæring som er i fokus.Jenter 9Jenter 9 er jenter som trener en dag i uken. Herer det leken og det å bli kompis med ballensom er i fokus.Vi ønsker oss flere spillere på alle alderstrinn.Er det noen som har lyst til å prøve? Bare komfor å se om dette er noe for deg.Vi ønsker også alle hjertelig velkomne til vårehjemmekamper i Markerhallen der man kanfølge lagenes kamper.eldredagenMarker kommune markerer eldredagen 1. oktoberi Marker rådhus kl. 17. Det vil bli underholdningmed trekkspillklubben, kåseri, informasjon ogbevertning. Påmelding til Marker kommune 69 8105 00 innen 28. september.Helsestasjonentil rådhusetHelsestasjon i Marker har flyttet inn i nyoppussedelokaler i Marker rådhus, tidligere kafeterialokalene.Åpningstidene er som tidligere mandag 13-15og resten av uka 08-15. Telefonnummer er detsamme som tidligere.barnevernBarnevern og barne- og ungdomspsykiatri har flyttettil 2. etasje Marker rådhus (over helsestasjonen).forebyggingav hjemmeulykkerAlle innbyggere over 75 år i kommunen vil få brev iposten om forebygging av hjemmeulykker. De somønsker det kan da få besøk av fysioterapeut, somveileder den enkelte om hvordan forebygge ulykkeri hjemmet. Dette er et kommunalt folkehelseprosjektsom er økonomisk dekket av Folkehelsai Østfold fylkeskommune.marker boog servicesenterKafeteriaen på Marker bo og servicesenter er åpenmandag til fredag fra kl 10-14. Tar også imot bestillingav mat og kaker. Rikt utvalg.Kontakt Ellen Kasbo Tveit, telefon 466 24 337.kommunale møter:Kommunestyremøte 22. september kl 18 i Markerrådhus.innbyggerundersøkelsenHvis du ikke har mottatt innbyggerundersøkelsen,ta kontakt med servicetorget, telefon 69 81 05 00.Husk svarfrist 30. september.legekontorArbeidet med utvidelsen av Sentrumsgården legekontorskal være ferdig i løpet av høsten.StatstilskuddStatstilskudd til lokale kulturbygg, idrettsanlegg,nærmiljøanlegg og friluftsformålSøknader sendes Marker kommune, postboks114, 1871 Ørje, innen 1. oktober 2009. Søknadsskjemafinner du på www.idrettsanlegg.no. Fornærmere informasjon ta kontakt med kommunen.deltagerstipend 2009Tilskudd til lederutdanning, kurs og lignende somkan styrke lag og foreninger innen kultursektoren.Søknaden sendes Marker kommune, Kultur ogFritid, Postboks 114, 1871 Ørje, innen 1. november2009. Søknaden kan også sendes på email tilpost@marker.kommune.no

SISTEAvisa GrenselandByline tekst & design,Fosby, 1798 AremarkTELEFON 99 22 1798butikk • utlån • eventsKenneth Aspestrand1798 AremarkTlf.: 90 77 85 00www.vapenlaven.no • kenneth@vapenlaven.noFikk nye refleksvesterDe tretten elevene i 1. klasse vedAremark skole smilte fra øre tiløre da den lokale kjøpmanneni forrige uke banket på døren tilklasserommet. Med seg haddeJian Ke flunkende nye refleksvesterog poser med noe rart i.Øyvind OtterSen, tekSt Og fOtO– Joker er nærbutikken i Aremark, og jeg syntesdet var morsomt å kunne gjøre dette for barna.Refleksvester er viktig å bruke, sier Jian Ke, innehaverav Joker-butikken i sentrum av Aremark.– I tillegg til vest fikk barna en pose fra Jokersbursdagsklubb. Det tror jeg de kommer til å settepris på, sier Jian og smiler lurt.– Det er første gang jeg gjør dette. Planen er ådele ut slike vester til førsteklassingene hvert årfremover, sier han.– Vi kommer selvfølgelig til å oppfordre barnatil å bruke vestene når de er ute i trafikken. Det eret stort fokus på trafikksikkerhet, og det er viktigat alle som ferdes i trafikken viser ekstra hensynnår de minste skolebarna er ute. Det er jo ogsåderfor alle blir utstyrt med godt synlige oransjeskolesekker når de begynner på skolen, sier kontaktlærerMette Marit Grønmyr.Førsteklassingene ved Aremark skole ble kjempeglade da Jian Ke fra den lokale Joker-butikkentroppet opp på skolen med nye refleksvester og en pose med mye rart i. Foran Tobias Berg (t.v.) ogJian Ke. Ellers ser vi fra venstre Christian Strømberg Olsen, Frøydis Meyer, Henriette Jæger, JohannaSande Øiestad, Sarah Svanberg, Isabella Vimberg, Nils Oscar Buer, Petter Bønøgård, Karl-MartinJohnsen, Daniel Borvik, Ole-Einar Skaar og Christian Thomassen.neste avisNeste utgave av Avisa Grenselandkommer ut 17. oktober og blir distribuerti Aremark, Marker og Rømskog, samt tilutenbygds abonnenter. Avisa Grenselandvil også være tilgjengelig i de lokaledagligvareforetningene, bensin stasjoneneog i de tre rådhusene. Ta kontakt dersomdu har et budskap du ønsker å formidle,det være seg redaksjonelt eller i form aven annonse.Telefon: 99 22 17 98Email: post@byline.as