Bærekraft, samfunnsnytte og etikk - Bioteknologinemnda

Ofte vil det være adskillig usikkerhet og mangelfulle kunnskaper om virkningene av enutsetting i forhold til bærekraftig utvikling og samfunnsmessig nytteverdi.Bioteknologinemnda bør ta stilling til om føre-var-prinsippet også skal anvendes i dissesammenhengene, noe som vil innebære en utvidelse av begrepet i forhold til definisjonenovenfor.Utdyping og presiseringI genteknologiloven stilles det krav om konsekvensutredninger knyttet til søknader omutsetting. Likeledes står det i Bioteknologinemndas ovenfor nevnte brev tilMiljøverndepartementet, at ”Føre-var-prinsippet tilsier generelt at det stilles strenge krav tildokumentasjon”. Det er her viktig å understreke – i motsetning til hva som noen ganger blirhevdet – at konsekvensutredninger som prinsipp ikke uten videre representerer en måte åanvende føre-var. Tvert imot er føre-var-prinsippet en måte å fange opp og behandle deforhold som faller utenfor konsekvensutredningene, nemlig usikkerhet og tvil.Det kan til og med hevdes at føre-var-prinsippet og konsekvensutredninger bygger på to heltulike kunnskapssyn. Konsekvensutredninger bygger på forestillingen om sikker kunnskap. I etvanlig konsekvensutredningssystem er det omfanget og viktigheten av den sikre kunnskapensom gir handlingsgrunnlaget. Dette reiser viktige spørsmål om hvorledes et system medkonsekvensutredninger kan utvikles slik at det i første rekke rettes inn mot å klargjørebetydningen av den usikre kunnskapen og hvorvidt føre-var-prinsippet skal komme tilanvendelse.Føre-var regulerer altså handlinger under tvil eller usikkerhet. Er vi helt sikre – eller til ogmed bare ganske sikre – om konsekvensene, kommer føre-var ikke til anvendelse. Er detderimot tilstede mer grunnleggende tvil – og den har en rimelig grad av begrunnelse – så erføre-var-prinsippet en tilstrekkelig forutsetning for å handle til beste for naturen. Men det kanhevdes at det ikke bare er en forutsetning, det er også en handlingsplikt i henhold tilprinsippets etiske dimensjon (Høyer 1997a). Er uvitenheten stor nok, er det et tilstrekkeliggrunnlag for å stoppe eller moderere inngrepet – for eksempel utsetting av en genmodifisertorganisme.Føre-var kan betraktes som et miljøpolitisk prinsipp. Det kan også hevdes å være et etiskprinsipp. vii Det baserer seg på at vi ikke har noen etisk gyldig grunn til å fornekte andreformer for eksistens moralsk status. Den grunnleggende etiske dimensjonen er at tvilen skalkomme naturen til gode, eller altså at vi skal handle til naturens beste i de tilfeller der vi er itvil om hvilke virkninger det vi driver med av menneskeskapte inngrep har på naturen.At det må være snakk om en rimelig grad av tvil synes åpenbart. Men hva er det så det kanvære tvil om? Det er ikke lite, og det kan hevdes at det kan omfatte i alle fall:– tvil om årsak-virkningssammenhenger,– tvil om bestandsstørrelser og om de langsiktige konsekvensene avbestandsreduksjoner i økosystemer,– tvil om de økologiske sammenhenger arter inngår i,– tvil om konsekvenser av menneskeskapte stoffer, teknologier og andretyper inngrep i naturen,– tvil om modererende og regulerende tiltak og virkemidler virker somforutsatt.Føre-var-prinsippet i forskningPrinsippets utfordringer for forskningen er ikke mindre enn for miljøpolitikken. viiimedfølger også et forskningens føre-var (Høyer, 1997b):Det11