Bærekraft, samfunnsnytte og etikk - Bioteknologinemnda

apportene fra 1980 og 1983 og FNs arbeidslivsorganisasjon ILO sin rapport fra 1976 – somkan sies å ligge til grunn for utviklingsbegrepet i Vår felles framtid.Ved å integrere bærekraft-begrepet med den’basic needs’-baserte versjonen avutviklingsbegrepet oppstår Verdenskommisjonens forståelse av ’bærekraftig utvikling’. I Vårfelles framtid er bærekraftig gitt en langt videre betydning enn det som tidligere var gjortinnenfor tradisjonelt natur- og miljøvern. I følge Langhelle (1995) er begrepet her gjort til et”sosialt-fysisk-økonomisk konsept”. Bærekraftig utvikling er i følge Verdenskommisjonen en”utvikling som tilfredsstiller dagens behov uten å ødelegge mulighetene for at kommendegenerasjoner skal få dekket sine behov”.Verdenskommisjonens rapport er senere fulgt opp av FN gjennom etableringen av en prosesssom dels skulle hjelpe medlemslandene i arbeidet med å utvikle og konkretisere innholdet ibegrepet bærekraftig utvikling, dels skulle prosessen overvåke framdriften i dette arbeidet.Det er arrangert en rekke større og mindre konferanser. To internasjonale konferanserframstår som særlig viktige for vår del av verden: ”Bergenskonferansen” i 1990 og “WorldSummit” i Rio de Janeiro i 1992. Under den sistnevnte konferansen ble en egenhandlingsplan ”Agenda 21” – med et tilhørende kapittel som beskriver lokale myndighetersansvarsområde (kapittel 28 om “Lokal Agenda 21”) – vedtatt, sammen med konvensjoneneom biologisk mangfold, klimakonvensjonen og prinsippene om bærekraftig skogbruk. I 1992etablerte FN en egen kommisjon for å følge opp arbeidet med Agenda 21 (United NationsCommission on Sustainable Development – CSD). I 1997 gjennomførte FN en spesialsesjon iNew York – “Rio + 5” – for å vurdere framdriften i oppfølgingen av Agenda 21. Det kanhevdes at i denne oppfølgingsprosessen har de økologiske aspektene blitt fokusert påbekostning av de sosiale og fordelingsmessige.Bærekraftig utvikling i Vår felles framtidDen mest konsentrerte essens i Vår felles framtid kan sies å være ’vekst med kvalifikasjoner’,eller med andre ord en utvikling med sett av nødvendige og ufravikelige forutsetninger,nærmere bestemt:– økonomisk vekst– endret vekstkvalitet– dekning av befolkningens grunnbehov for arbeid, mat, energi, vann oghygiene xi– sikret bærekraftig befolkningsstørrelse– vernet og økt ressursgrunnlag– reorientering av teknologi og risikostyring– innarbeiding av miljøhensyn og økonomi i beslutningsprosesseneØkonomisk vekst regnes som en nødvendig forutsetning for behovsdekning, men betraktesikke som sådan som årsak til miljøproblemer, derimot betraktes miljøproblemene somutilsiktede – men unngåelige – ”bivirkninger” av vekst. Den viktigste årsak tilmiljøproblemene er i følge Verdenskommisjonen fattigdom, som vel å merke også regnessom et alvorlig problem i seg selv. Fattigdom er et resultat av ulik fordeling av inntekter,teknologi og ressurser. Man ser for seg at en ”riktig” – eller ikke-miljøbelastende – vekst medomfordeling vil bidra til å fjerne fattigdommen, som igjen vil bidra til å fjernemiljøproblemene.Det er en bred konsensus om at begrepet bærekraftig utvikling i Verdenskommisjonensforstand rommer følgende nøkkel-karakteristika:18