Last ned teknisk sammendrag her (pdf) - Bjerknessenteret for ...
Last ned teknisk sammendrag her (pdf) - Bjerknessenteret for ...
Last ned teknisk sammendrag her (pdf) - Bjerknessenteret for ...
Create successful ePaper yourself
Turn your PDF publications into a flip-book with our unique Google optimized e-Paper software.
Intergovernmental Panel on Climate Change (IPCC) Fourth Assessment Report 2007FNs klimapanels fjerde hovedrapportTeknisk <strong>sammendrag</strong> IPCC WG1Figur TS.14. Observasjoner av <strong>for</strong>andringene i overflatens høyde<strong>for</strong> Grønland (venstre; 1989-2005) og Antarktis (høyre; 1992-2005). Røde farger indikerer en økning av høyden på overflatenog blå farger en fallende overflate. Disse indikerer typisk enøkning eller minkning av ismassen på et sted, men <strong>for</strong>andringerover tid i fjellets høyde (under isen) og i tettheten på isen(nær overflaten) kan være viktige. For Grønland er det også visten tidsserie <strong>for</strong> massebalansen i de kystnære breene Jakobshavn(J), Kangerdlugssuaq (K), Helheim (H) og områder langs kysten isørvest (SE) (Skalaen er i Gt/år, med negative verdier somindikerer tap av masse til havet, K og H er kombinert i grafen).For Antarktis er isbremmer med økning eller tap i tykkelsen påover 30 cm/år markert med en trekant. Disse trekantene erplassert rett uten<strong>for</strong> isbremmen i havet, og peker <strong>ned</strong> og erlilla om isbremmen blir tynnere, og oppover og er røde om deblir tykkere. {Figur 4.17 og 4.19}Gjennom det 20. århundret har isbreer og innlandsis minket mange steder og bidratt tilstigning av havnivået. Massen fra breer og innlandsis (unntatt Grønland og Antarktis),er beregnet til å være 0.50 ± 0.18 mm i endring <strong>for</strong> havnivået per år mellom 1961 og2003, og 0.77 ± 0.22 mm per år mellom 1991 og 2003. Denne endringen i breene ersannsynligvis en respons av oppvarmingen etter 1970. {4.5}Nyere observasjoner viser raske endringer i hastigheten til breene i noen områder, noesom bidrar til stigning av havnivået og indikerer at dynamikken i breenes bevegelsekanskje er en nøkkel til fremtidens respons i isbremmer (breer som flyter på havet),kystnære breer og innlandsis ved klima<strong>for</strong>andringer. Isbremmene som har blitt borteeller tynnere på Grønland, Den antarktiske halvøy og i Vest-Antarktis har alle hatt enakselerasjon i breene og isstrømmene. Dette indikerer at isbremmer (inkludert kortebremmer på bare noen kilometers lengde) kan spille en større rolle i stabilisering avisdekkene og begrensning av hastigheten til isen enn tidligere antatt. Varmeretemperaturer i både havet og atmosfæren ser ut til å bidra til endringene. Storoppvarming om sommeren på Den antarktiske halvøy spilte meget sannsynlig en rolle i37 Totalt antall sider 98