Last ned teknisk sammendrag her (pdf) - Bjerknessenteret for ...

Intergovernmental Panel on Climate Change (IPCC) Fourth Assessment Report 2007FNs klimapanels fjerde hovedrapportTeknisk sammendrag IPCC WG1En fersk rekonstruksjon av endring i havnivået tilbake til 1870 som bruker de besttilgjengelige tidsseriene av tidevann gir høy tiltro til at økningen i havnivå akselererte iperioden 1870-2000. Geologiske observasjoner indikerer at endringer i havnivået varsmå i løpet av de siste 2000 årene, med en midlere endring i intervallet 0.0-0.2 mm perår. Bruk av proksy havnivådata fra arkeologiske kilder er vel anerkjent i Middelhavet ogindikerer at svingninger i havnivået i perioden 1 e.Kr. til 1900 e.Kr. ikke oversteg ±0.25meter, og de tilgjengelige bevis indikerer også at starten på den modernehavnivåøkningen startet mellom midten av det 19. og midten av det 20. århundret. {5.5}Den globalt midlede økningen i havnivået målt med Topex/Poseidon satellittaltimetrii perioden 1993-2003 er 3.1±0.7 mm per år. Den observerte raten for dennesiste perioden er nær det totale 2.8±0.7 mm per år for det klimarelaterte bidraget fratermisk utvidelse (1.6±0.5 mm per år) og endringene i land-is (1.2±0.4 mm per år).Forståelsen av budsjettet har derfor økt signifikant for den siste perioden, medklimafaktorene som hovedfaktorene i havnivåbudsjettet (som blir lukket ved hjelp avkjente feilestimat). Om den hurtigere raten for 1993-2003 sammenlignet med 1961-2003 reflekterer dekadisk variabilitet eller en økende trend på lengre tidsskala er uklart.Tidevannsmålingene indikerer at hurtigere rater tilsvarende til de observerte i 1993-2003 har skjedd i tidligere tiår siden 1950. {5.5, 9.5}Presise satellittmålinger siden 1993 gir nå utvetydig bevis på regional variabiliteti havnivåendring. I noen regioner er ratene i denne perioden opp til mangeganger større enn den midlere globale økningen, mens i andre regioner erhavnivået fallende. Den største økningen i havnivået siden 1993 har funnet sted i detvestre Stillehavet og i det østre Indiahavet (se figur TS-19). Nesten alle deler avAtlanterhavet viser havnivåøkning det siste tiåret, mens havnivået i det østreStillehavet og det vestre Indiahavet har falt. Disse variasjonene i rom og tid på regionalskala er delvis påvirket av mønstre i den koblede hav-atmosfære variabiliteten,inkludert ENSO og NAO. Mønsteret i observert havnivåøkning siden 1992 er likt dentermiske utvidelsen beregnet fra endringer i havtemperatur, men forskjellig framønsteret av den termiske utvidelsen de siste 50 år, noe som indikerer viktigheten avregional dekadisk variabilitet.45 Totalt antall sider 98