Intergovernmental Panel on Climate Change (IPCC) Fourth Assessment Report 2007FNs klimapanels fjerde hovedrapportTeknisk <strong>sammendrag</strong> IPCC WG1TS.3.4 KONSISTENS BLANT OBSERVASJONERI denne delen blir konsistensen til variabilitet og trender innen og på tvers av ulikeklimavariabler i atmosfæren, kryosfæren og havene undersøkt basert på en konseptuel<strong>for</strong>ståelse av den fysiske sammenhengen mellom variablene. For eksempel vil entemperaturøkning føre til at atmosfæren kan holde på mer fuktighet. Endringer itemperatur og <strong>ned</strong>bør bør følgelig være konsistent med endringer av isbreene.Konsistens mellom uavhengige observasjoner ved hjelp av ulike teknikker og variablergir en viktig test på <strong>for</strong>ståelsen, og øker dermed påliteligheten. {3.9}Endringer i atmosfæren, kryosfæren og havet viser utvetydig at verden varmesopp. {3.2, 3.9, 4.2, 4.4-4.8, 5.2, 5.5}Temperaturen både ved bakken over land og i havoverflaten viser oppvarming.Landområder har vist en raskere oppvarming enn havene på begge halvkuler desiste tiårene. Dette er konsistent med at havet har mye større varmekapasitet.{3.2}Klimaoppvarmingen er konsistent med en økning i antall dagligevarmeekstremer, en <strong>ned</strong>gang i antall kuldeekstremer og en <strong>ned</strong>gang i antallfrostdager på midlere breddegrader. {3.2, 3.8}Trender i lufttemperaturen ved bakken er nå konsistent med trendene høyereoppe i atmosfæren. Det er trolig en litt større oppvarming i troposfæren enn vedbakken. Samtidig er tropopausen høyere, og dette er konsistent med <strong>for</strong>ventningerbasert på enkle fysiske prosesser og observerte økninger av drivhusgasser, samtbortfallet av stratosfærisk ozon. {3.4, 9.4}Temperaturendringer er jevnt over konsistent med den observerte, nærmestglobale krympingen av kryosfæren. Massen og utbredelsen av isbreer i fjellet harblitt omfattende redusert. Klimaendringer som er konsistente med oppvarming har ogsåblitt indikert av en <strong>ned</strong>gang i snødekke, snødybde, arktisk isutbredelse, tykkelse ogtemperatur i permafrosten, utbredelsen av landområder som tidvis er frosset, samtvarigheten av frysesesongen til elver og isen på innsjøer. {3.2, 3.9, 4.2, 4.3, 4.4, 4.5,4.7}Observasjoner av økningen av havnivået siden 1993 er konsistent medobserverte endringer i havets varmeinnhold og endringer i kryosfæren. Havnivåetsteg med 3.1±0.7 mm/år fra 1993-2003. Globale havnivåmålinger er kun tilgjengelige<strong>for</strong> denne perioden. I løpet av denne tiden ble det observert en tilnærmet balansemellom observerte havnivåøkninger og bidrag fra tilbaketrekkingen av isbreer ogisutbredelse generelt, en økning i havets varmeinnhold og tilhørende havekspansjon.Denne balansen øker konfidensen <strong>for</strong> at den observerte økningen av havnivået er ensterk indikator på oppvarming. Havnivåbudsjettet er imidlertid ikke i balanse <strong>for</strong>perioden mellom 1961 og 2003. {5.5, 3.9}Observasjoner er konsistent med fysisk <strong>for</strong>ståelse med hensyn til den <strong>for</strong>ventetekoblingen mellom vanndamp og temperatur, og til intensivering av<strong>ned</strong>børsepisoder i en varmere verden. Mengden vanndamp i den vertikalevannkolonnen og i den øvre troposfæren har økt. Dette gir støtte til en hypotese basertpå enkle fysiske modeller, nemlig at den spesifikke fuktigheten øker i en verden ioppvarming, og at dette representerer en positiv tilbakekobling på klimaendringer.48 Totalt antall sider 98
Intergovernmental Panel on Climate Change (IPCC) Fourth Assessment Report 2007FNs klimapanels fjerde hovedrapportTeknisk <strong>sammendrag</strong> IPCC WG1Samtidig som det er observert økende mengder vanndamp i atmosfæren, er detobservert en bred økning i antall kraftige <strong>ned</strong>børsepisoder og en økt sannsynlighet <strong>for</strong>flom i mange landområder, selv på steder hvor den totale <strong>ned</strong>børsmengden har gått<strong>ned</strong>. Observerte endringer i havets saltinnhold gir uavhengig støtte til synspunktet atjordas hydrologiske syklus har endret seg. Dette er konsistent med målinger som viserøkt <strong>ned</strong>bør og avrenning fra elver utenom tropiske og subtropiske strøk, samt en<strong>for</strong>sterket overføring av ferskvann fra havet til atmosfæren på lavere breddegrader.{3.3, 3.4, 3.9, 5.2}Selv om <strong>ned</strong>børen har økt i mange områder på kloden, har arealet som er rammetav tørke også økt. Varigheten og intensiteten av tørken har også økt. Selv omregionale tørker har <strong>for</strong>ekommet tidligere, er den store romlige utstrekningen avdagens tørker jevnt over konsistent med <strong>for</strong>ventete endringer i den hydrologiskesyklusen under oppvarming. Mengden vanndamp øker i takt med en økende globaltemperatur. Dette skyldes økende <strong>for</strong>dampning der hvor fuktighet langs bakken ertilgjengelig, og dette har en tendens til å øke <strong>ned</strong>børen. Høyere temperaturer overkontinentene ventes imidlertid å føre til sterkere <strong>for</strong>dampning og uttørkning, og dette ersærlig viktig i områder med begrenset tilgang på fuktighet ved bakken. Endringer avsnømengder og snødekke, og endringer i sirkulasjonsmønstre i atmosfæren ogstormbaner kan også redusere <strong>for</strong>ekomstene av fuktighet avhengig av årstid, ogdermed bidra til tørke. Forandringer i temperaturen i havoverflaten og tilhørendeendringer i den atmosfæriske sirkulasjonen og <strong>ned</strong>bør har bidratt til endringer i tørke,særlig på lave breddegrader. Resultatet er at tørke har blitt vanligere, spesielt i tropiskeog subtropiske strøk, siden 1970-tallet. I Australia og Europa har man kunnet knytteglobal oppvarming direkte til varmeekstremer og hetebølger i <strong>for</strong>bindelse med nyligetørker. {3.3, 3.8, 9.5}49 Totalt antall sider 98