Fokus på etikk Helse og litteratur bak murene Stor ... - Byline

4Anne Sætre Jensen forteller om restaureringsarbeidet påOS GRAVLUNDMandag 14. mars kl. 19.00Sted: Halden bibliotek,voksenavdelingen i 1.etasjeSalg av kaffe og kaker.Arrangør: Mikroklubben/biblioteketGratis adgang.Velkommen!Opera Østfold i samarbeid medBrygga Kultursal og Østfold Kulturproduksjon presenterer:«Carmen»Brygga Kultursal 16. mars kl. 19.00.En av Europas ledende strykekvartetter tilbyr en frydefullhelaftens konsert med Ludwig van Beethoven, Claude Debussyog Béla Bartók. Vinnere av en rekke internasjonalepriser, blant andre Musikk-kritikerprisen, Spellemannprisenog Griegprisen. Vertavo har turnert verden rundt til strålendekritikker. Etablert i Hamar i 1985, Vertavo feiret sitt 25-årsjubileumi 2010 og i denne tiden har opparbeidet et samspill avde sjeldne.Kveldens program:• Debussey Op. 10• Bartók No. 3 Sz. 85• Beethoven No. 14. Op. 131Billetter kjøpes på www.billett24.noNå haster det med åskaffe seg billetter.Interessen for operaer tiltakende overstore deler av landet.Oppsetningene tilOpera Østfold påFredriksten festning ijuni representerer intetunntak i så måte. Tiltross for en betydeligutvidelse i antallplasser på forestillingeneblir det stadigfærre ledige billetter.TeksT Og fOTO: Jan BJØrkelund– Per i dag har vi solgt 7.450 billetterav i alt 9.000 plasser på de treforestillingene som settes opp isommer, sier produsent Christer A.Elnes til HaldenMagasinet.– Dette utgjør 83 prosent avden tilgjengelige publikumskapasitetenog er nesten like mangesolgte billetter som vi hadde tiloppsetningen av «Turandot» i2009. Dette er mulig fordi vi harøkt tribunekapasiteten siden sisteoperaoppsetning.Grovt sett fordeler billettsalgetseg på en tredel lokale tilskuere, entredel fra Østfold og Akershus ogen tredel fra resten av landet, samtSverige. For etternølere som ønskerå oppleve den flotte forestillingen,haster det nå med å sikre seg billetter.Elnes håper selvsagt på utsolgthus, og sjansene for dette er så absolutttil stede.Ingen ekstraforestilling– Hva med en ekstraforestillingdersom publikumstilstrømningen

1. FinançamentL’espoli fiscal anual en què Catalunya està sotmesa se situa en una xifra quesupera els 15.000 milions d’euros (dades de 2011). El pressupost del Departamentde Salut de la Generalitat de Catalunya és de 8.220 milions d’euros (1.090 € pera cada català durant un any) per al 2014. No cal fer una anàlisi aprofundida pertreure’n conseqüències. Aquest espoli repercuteix tant en l’assistència com en larecerca, la formació, el volum d’inversió, el foment de la indústria i les relacionslaborals.La capacitat de finançament dels serveis públics ha de ser adequada a la riquesaque genera cada país. El nostre té una mancança crònica de recursos a causa del’espoli. A més, disposa d’una assignació per càpita molt inferior a tots els recursosque genera aquest país. Per altra banda, el sotsfinançament té un efecte pervers enl’equilibri pressupostari sanitari. Davant la impossibilitat de cobrir costos a travésde l’assignació econòmica disponible, els proveïdors del sistema han d’acudir al’obtenció del finançament a través del crèdit. Això suposa un sobrecàrregafinancera envers l’atenció sanitària i un nou increment del dèficit . Aquest fet estàrelacionat amb el finançament directe sense tenir en compte la incidència del’atenció prestada a persones d’altres comunitats. Això representa una despesaneta (aquestes persones no són contribuents de Catalunya) que no es cobreixadequadament mitjançant els sistemes de compensació interterritorials.Un altre aspecte rellevant és la incidència d’un centre de decisió aliè, centralista igens arrelat a les necessitats i realitat catalanes (“Ministerio de Sanidad”). Aquestpractica sistemàticament la política d’incorporar prestacions a nivell estatalsense anar acompanyades del finançament adequat per oferir-les. Aquest fetdesapareixeria en el cas que Catalunya fos independent.El finançament de la sanitat pública ha estat al voltant del 5% del PIB de Catalunyaen els darrers 20 anys. Caldria tenir en compte que en els estats equivalents alnostre supera sempre el 8% del PIB. El govern de Catalunya podria destinar unsrecursos pressupostaris superiors en el cas que tingués la capacitat econòmicamés alta.6

Haldenmagasinet • mars 2011 7Mette Gjersengen er gladjenta fra Gimle som for ti år siden gjorde aremarking av seg. Til daglig er hun halvt styrer og halvt pedagogiskleder i Stangeløkka barnehage. – Jeg stortrives i jobben og gleder meg til å møte barna hver eneste dag, sier hun.der jeg fikk interessen. Ellers har jeg vel standardsvaret:Jeg er glad i barn!– Egne barn?– Jeg har ei fosterdatter. Hadde henne ibarnehagen da jeg jobbet på Mysen for mangeår siden. Hun bodde hos meg fra hun var femtil hun ble nesten tjue. Nå er hun straks tretti,er gift og har fått barn.– Og forholdet er nært og godt?Å, ja. Det er som mor og datter. Og jeg ermormor for alle penga. Kjempehyggelig ogutrolig morsomt.AremarkSå var det dette med Aremark, da. Mette voksteopp bak S-laget på Gimle, som den eldste av tresøsken. Ei skikkelig byjente. Gikk på Hjortsberg,Strupe og Christian August videregående skole.Deretter ett år i Karrestad barnehage, ett år påRisum husmorskole og så, endelig, tre år på førskolelinjapå Lærerhøgskolen i Halden. Deretterjobb i Mysen i sju år før hun begynte i Haldenkommune i 1994.– Og så havnet du i Aremark for ti år siden?– Ja, jeg kjenner Aremark godt fra før. Varmye der som barn. Både besteforeldrene ogfaren min bodde på Gjersengen, på veienmellom Fosby og Bjørkebekk. Faren min eierhuset ennå, men han leier det ut. Selv bor jegpå Klokkesten i Østkroken og trives aldelesutmerket med det.– På gård. Er du bondekone?– Nei. Vi driver ikke gård, selv om «gubben»Nils Erik Aanonsen driverjorda på Rød noen kilometerunna, der han selv voksteopp.– «Gubben» er en selverklærtgaupe- og ulvehaterog lidenskapelig jeger. Forhusfredens skyld har du velikke noe valg?– Til å begynne med syntesjeg at ulven kunne høre hjemme i vår fauna.Men nå har vi den over hele Aremark, og jeghar sett hva den gjør med andre dyr. Selv harjeg flere hunder, men jeg tør ikke å ta dem medi skogen. Jeg føler at min livskvalitet er blittdårligere med så mye ulv. Derfor bør vi gjørenoe, men jeg vil ikke karakterisere meg somulvehater. Men det går en grense for hvor myeskade den skal få lov til å gjøre.Legen sa en gangat «du får nok ikkehjerteinfarkt, dusom er så rolig».EngasjertMette Gjersengen er ei engasjert jente. Leggerseg slett ikke på sofaen etter endt arbeidsdag.– Neida, jeg går lange turer sammen medmin gode nabo Kari Eriksen. Jeg er en av frykteligmange jenter som setter stor pris på dennye Aremarkhallen. Der er jeg to dager i uka,på zumba og aerobic. Dessuten er jeg med irevylaget, er med i Basarjenteneog ikke minst Elgfestivalen.Før selve festivalen jobber jeg imatgruppa, men under arrangementethar jeg den allerbeste jobben; jeg er ansvarlig forartistene. Har hatt mye morotett innpå DDE, Dance With aStranger, Hellbillies, CC Cowboysog alle de andre artistene vihar hatt gjennom årenes løp.– Du kan ikke sitte stille, med andre ord?– Jo da, det kan jeg. Jeg er egentlig en roligperson. Legen sa en gang at «du får nokikke hjerteinfarkt, du som er så rolig». Jeg erengasjert. Det går fint an å være både rolig ogengasjert.– Kombinasjonen jobb med barn og et stilleliv i Østkroken passer meg utmerket. Og så kanjeg bli med på akkurat det jeg har lyst til. Bedrekan man vel ikke ha det?

8 Dr. polit Lillian Lillemoen er engasjert av Halden kommune for å utvikle en arena der etiske spørsmål innen institusjonspleien skal kunne drøftes og godeløsninger for pasienter og pårørende utvikles. Prosjektet er unikt i den forstand at ingen andre norske kommuner hittil har knyttet til seg denne kompetansengjennom et eget engasjement. Foto: Jan Bjørkelund.Etikk i hverdagenNyskapende etikkprogram skal gjøre de kommunale helsetjenestenebedre. Opplæring i etikk er pensum i utdanningen avsykepleiere, hjelpepleiere og andre fagprofesjoner med tilknytningtil helsetjenesten. Men dette er kunnskap i teoretisk form.Tekst: Jan BjørkelundNår problemene oppstår i hverdagen, er detikke like lett å omsette dette til gode og fungerendeløsninger. Her har Halden kommune någått helt nye og spennende veier.Halden først uteSom første kommune i Helse-Norge har Haldennå engasjert en svært kompetent fagperson, LillianLillemoen, for å utvikle nye systemer deretikk i behandlingen av pasienter vektleggespå en praktisk og jobbrelatert måte. Lillemoenhar en doktorgrad i helseetikk, er forsker ogunderviser i helse- og sosialfag ved Høgskoleni Østfold. Nå skal hun anvende tjue prosent avsin arbeidsdag for å tilrettelegge ulike programmersom vil sette lokalt helsepersonell i Haldenbedre i stand til å takle vanskelige oppgaver og tagode valg i krevende pasientsituasjoner.Banebrytende oppleggIfølge dr. Lillemoen er systematisk arbeid med ådyktiggjøre ulike personalgrupper innen kommunehelsetjenestenrelativt upløyd mark her ilandet. Dette synes også å gjelde for andre europeiskeland. Etter doktorgradsdisputasen i2008 startet hun et forskningsprosjekt i regi avUniversitetet i Oslo. Kortversjonen er at detteprosjektet nettopp hadde til formål å utvikleprogrammer for systematisert etikkarbeid i kommunehelsetjenesten.– Halden sykehjem kom veldig tidlig på banen,sier Lillian Lillemoen.– Gjennom en brukerundersøkelse fant de utat etiske problemstillinger ikke var tilstrekkeligvektlagt i måten de arbeidet på. De følte at kunnskapenvar mangelfull, og at det heller ikke varetablert tilfredsstillende arenaer for å diskuteredenne typen spørsmål. Det kan fort oppstå ulikekonfliktsituasjoner på et sykehjem eller aldershjem.I slike situasjoner er det som regel en etiskdimensjon som må bringes inn før man tar ulikevalg eller avgjørelser.Etikk i praksis– Kan du gi noen eksempler på slike konflikter?– En beboer på et sykehjem har åpenbart behovfor bading og kroppsvask, men motsetter segdette, ofte på en sterkt utagerende måte. Hvagjør pleierne da? Skal de tvinge vedkommendepå badet, eller skal de la pasienten være i fred tiltemperaturen har sunket noen grader? Har vedkommendekrav på å opprettholde egen integritet,eller kommer hensynet til øvrige beboereog omgivelsene generelt foran dette?Et annet eksempel kan være en pasient i livetssluttfase. Pårørende argumenterer sterktfor tvangsmating, eventuelt ulike former forbehandling eller medisinering, mens pleiernehar en annen oppfatning av hva som tjener dendøende best. I slike situasjoner kan motsetningenebli veldig synlige, og situasjonen kan værei ferd med å komme ut av kontroll. Hvordan taklerpersonalet dette, og har de vært i stand til åkommunisere med de pårørende på en slik måteat disse forstår resonnementene som ligger tilgrunn for de valgene pleiepersonalet har tatt?

10 Tekst: Kirsten Mellingseter. Foto: Siri M. DalnokiBarnehage- ogSFO-tilbudet i HaldenEt viktig mål er å gi alle som trenger det, et miljø som gir muligheter for læring og trivsel.I Halden har alle foreldre et godt og brukertilpasset barnehage- og SFO-tilbud.I tilbudet inngår et mangfold av kommunale og private barnehager, bådeordinære barnehager, familiebarnehager og skolefritidsordningen.Halden kommune har som mål at det skal være godkvalitet i alle barnehager; både gamle og nye, storeog små, offentlige og private barnehager.Barnehagen – et sted å læreFor å sikre at alle barn får gode utviklingsmuligheterønsker kommunen å styrke barnehagen som læringsarena.Barnehagens læringsmiljø skal gi utfordringerinnenfor trygge rammer. Innholdet skal være variertog tilpasset det enkelte barns alder og forutsetninger.Barn i barnehage skal få en felles plattform ogen god start på den livslange læringen. Alle barn skalfå utfolde seg, lære og være godt forberedt når debegynner på skolen.Inkluderende fellesskapI barnehagen møtes barn med ulike forutsetningerog familiebakgrunn. Det er særlig viktig å gi godog tidlig støtte til barn som trenger ekstra omsorgog tilrettelagte tilbud. Barnehagen er et sentraltvirkemiddel for en helhetlig oppvekstpolitikk. Et godtsamarbeid mellom barnehage, foreldre, PPT, barnevern,helsestasjon og andre instanser er viktig for åsikre alle barn en god oppvekst.Slik søker duNytt barnehage/SFO-år starter i august, og søknadsfristtil hovedopptaket er 15. mars for barnehageneog 1. april for skolefritidsordningene. Søknadersom kommer inn etter søknadsfristene, vil først blibehandlet etter hovedopptaket som avsluttes i løpetav juni måned.Det er samordnet opptak for alle barnehager iHalden kommune. Alle som søker barnehage ellerSFO-plass, må søke elektronisk på kommunensbarnehage/SFO-portal; (https://halden.ist-asp.com/haldenpub)Rett til barnehageplassAlle barn som fyller 1 år seinest 31. august 2011, ogsom søker innen fristen 15. mars, har lovfestet retttil barnehageplass. Det gjøres oppmerksom på aten ikke har rett til plass i den søkte barnehage(er).Vedtak om barnehage- og SFO-plass sendes ut fraden enkelte barnehage eller skole.Søknader utenom hovedopptakHovedopptaket avsluttes i juni. Deretter er detløpende opptak, og det kan søkes hele året. De somønsker plass utenom hovedopptaket, kan søke påsamme måte som til hovedopptaket. Plasser som blirledige, fylles opp av barn som står på venteliste.SøknadsskjemaSøknadsskjema finner du på barnehage-/SFO-portalen:https://halden.ist-asp.com/haldenpubPå samme sted, under fliken «Barnehage» eller«SFO», finnes ytterligere informasjon om de ulikebarnehagene og skolefritidsordninger, vedtekter ogbetalingssatser.Lykke til med å søke barnehage og skolefritidsplass iHalden! Ta kontakt med den enkelte barnehage ellerskole ved spørsmål. Du kan også kontakte servicesentreti Halden rådhus for råd og veiledning. Derkan du også få tilgang til datamaskin.

HaldenmagasineT • mars 2011 11Ivar Bjørndal:– Trivsel er et nøkkelord. Haldensutvikling avhenger i stor grad avhvor trivelig vi klarer å gjøre detfor våre innbyggere.Arvid Johanson:– Jeg er optimist på Haldens vegne.Halden er den suverent fineste byeni Østfold. Vi må satse på sentrumhvor vi kan skape et unikt bymiljø.Halden omårFå vet mer om Haldens historie enn Ivar Bjørndal og Arvid Johanson.Førstnevnte har et langt liv bak seg innen skoleverket, blant annet somskoledirektør. Johanson har vært vår mest markante politiker, med jobbensom olje- og energiminister i Gro Harlem Brundtlands regjering som karrierenshøydepunkt. De har begge skrevet mange lokalhistoriske bøker. De har vært ivrigei samfunnsdebatten, og de har i høyeste grad preget Halden på ulike måter.Nå er de begge 82 år gamle, men uforskammet spreke og i høyeste grad opptattav mer enn fortiden. Ivar og Arvid er slett ingen «gretne, gamle gubber». Tvertimot. De gamle skolekameratene tok utfordringen på strak arm da vi ba dem om åse inn i krystallkula og fortelle hvordan Halden vil se ut om 30 år.

12Tror nok vi bør opp i35–40.000 innbyggere.– Dere vet det meste om Haldens historie. Men fremtiden? Hva kandere si om den? Hvordan vil Halden se ut om 30 år, og hvilke grep mågjøres for at utviklingen skal bli så positiv som mulig? Ivar Bjørndalog Arvid Johansson, begge 82 år, får et klart mandat for samtalen;minimalt med mimring, maksimalt med kvalifisert spådom.– Trivsel. Det er nøkkelordet, sier Ivar.– Enig. Trivsel er helt avgjørende. Vi blir ikkestørst, men vi skal være best på trivsel, sier Arvid.De er skjønt enige om hva som er viktigst, deto gamle skolekameratene som var russ sammen i1947.– Vi tilhørte Haldens gjennom tidene besterussekull, sier de to og ler godt. Det er åpenbartat det frister umåtelig å få lov til å mimre. Menordstyreren er streng. Se fremover!Men Ivar forlanger å få fullført tanken:– Du Arvid, vi har virkelig vært heldige.Tenk å få lov til å leve hele vårt voksne liv etterkrigen. I en tid som er den beste i verdenshistorien.– Ja, det har vært helt fantastisk, svarer dengamle stortingsrepresentant og statsråd.– Mange, og da spesielt godt voksne,har en tendens til å si at «alt var bedrefør». Var alt bedre før?– Nei, nei, nei! Slett ikke. Det allermeste er bedre nå. Men vi må lære avhistorien. Klarer vi det, kan vi skapeen bedre fremtid, sier Arvid.Gitte forutsetningerIvar: – Ingen kan si hvordan Halden vise ut om 30 år, og vi må innse at ingenav oss vil være her for å sjekke fasiten.I bunnen for en spådom om fremtidensHalden ligger noen gitte forutsetninger.Vi ligger ved riksgrensen, trykket ned i det sørøstligehjørnet av Norge. Vi har et lite oppland. Menvi er nær Europa. Har sjøen og E6, som begge girstore fordeler. Beliggenheten gir oss mange muligheter,men også begrensninger.Arvid: – Halden sentrum ligger flott til mellomfestningen og Rødsberget. Flott natur rundtbyen og et havneområde som kan og bør utviklestil et unikt bymiljø. Det er store planer på gang ihavneområdet. Vyene er riktige, men jeg har værtlitt skeptisk til det økonomiske fundamentet, menhåper virkelig at vi på Hollenderen,Tyska, Mølen og Sauøya klarer å fåtil både boliger, aldershjem, marinaog alt det andre som skal til for ågjøre Halden til en fjordby. Jeg trornøkkelen til fremtidens Haldenligger i utviklingen av de sentrumsnæreområder. Og med jernbanenog driftsbanegården er vi godt knyttetopp til Europa.Utvikling vestoverIvar: – Ja, her ligger nøkkelen ogsåtil trivselen. Haldens fremtid liggeri utviklingen av sentrum.Folk vil bo i sentrum og jobbe inærheten. Vi trenger ikke flereboligfelt utover i marka. Nå harvi Brekkerød. Vi bør ikke gålenger. Sats heller på noe merVi trenger ikkeflere boligfeltutover i marka.boligutbygging mellom Remmen og E6. Vi trengeren positiv utvikling i det området. Det som skjerrundt Høgskolen er spennende, men det forutsettermer fokus på trivsel også der.Arvid: – Enig. Det vil være riktig å se i den retningen.Høgskolen og Svinesund­området vil ha storbetydning. Jeg har til og med tro på området vedHaldenteminalen. Jeg tror det vil være mye spennendevirksomhet der etter hvert. Så vil kanskjenoen si; hva med Idd? Jeg er redd for at vi vil se enutarming der. Idd ligger feil i forhold til fremtidigutvikling. Vi må nok finne oss i at tyngdepunktetvil ligge i vest. Men for all del, det er trivelig påIdd, og folk vil fortsatt bo og trives der. Men noenrivende utvikling i den delen av kommunen kanjeg ikke se.Solid økonomi– Vil den store grensehandelen vedvare? Det er jotross alt ikke så mange årene siden det var svenskenesom valfartet hit for å kjøpe sukker og margarin.Arvid: – Ja, grensehandelen vil fortsette lengeennå. Kanskje ikke øke like mye, men Svinesundog Nordby blir områder som trekker nordmenn,også haldensere. Det må vi leve med og forholdeoss til. Stadig flere haldensere vil jobbe der, og deter positivt. Og kanskje kommer IKEA. Da blir detenda større trykk. Så lenge norsk økonomi er solid,og alt tyder på at oljealderen vil vare så lenge vi tresom sitter her lever, vil grensehandelen være somnå.– Er Norge med i EU om 30 år?Arvid: – Nei, det tror jeg ikke.Ivar: – Det er egentlig litt synd, for ved å ståutenfor vil norske ungdommer i stor grad gå glippav muligheten til å være med på å forme fremtidensEuropa. Jeg mener at EU burde få NobelsFredspris. Tanken startet etter krigen da de gamleerkefiendene Tyskland og Frankrike begynte åsamarbeide. Det har skapt fred og en utrolig utviklingi Europa.Arvid: – Vi har hatt en eventyrlig økonomiskutvikling de siste årene. Vi vilfortsatt ha det godt, men jeg trorikke velstandsøkingen blir såvoldsom de neste tretti årene. Vivil derimot få noen utfordringer.Det flerkulturelle samfunnet vil gioss utfordringer. Ikke minst er jegredd kriminaliteten vil øke. Vi harogså miljøutfordringer.Ivar: – Miljøorganisasjonene har spilt en storrolle. Disse langhårede i protestbevegelsene på1970­tallet var den spede starten på de organisasjonenesom har vært viktige for utviklingen. Utenpåtrykk fra miljøforkjemperne ville vi neppe settlike lyst på fremtiden.IFE er viktigIvar: – Vi må videreutvikle teknologimiljøet i Halden.Etableringen av IFE har hatt svært stor betydning forHalden. IFE trekker kompetanse til byen, og miljøet

HaldenmagasineT • mars 2011 13TeksT Og fOTO: Øyvind OTTersenVi har de laveste boligprisene, minsttrafikkproblemer og den flottestebeliggenheten av alle byene i Østfold.rundt IFE har ført til mange nyetableringer. Jeg trornoe av utfordringer blir å få alle disse kompetentemenneskene til i enda større grad å engasjere seg ibyen og det som skjer her. Få dem til å få lyst til å investeresine ressurser i lokalsamfunnet. Ikke bare bo her.– Da er vi inne på nøkkelordet «trivsel»?Ivar: – Ja, trivsel er helt avgjørende. Jeg tror vi måha et enda bredere kulturtilbud. Ikke for å si noegalt om det vi har, for det er mye bra. Men endastørre og bredere tilbud vil bety økt trivsel. Haldener for liten til å ha egen opera eller andre storearenaer for klassisk kultur, men det er viktig at vihar noe. Operaen på festningen er et tegn på at detgår an å få til noe bra. Og vi har mye annet. Det erimidlertid viktig at vi ikke bare har pop og rock, selvom det også hører med.– Halden er kanskje litt liten. Hvor stor bør byenbli?Arvid: – Halden har økt sitt folketall betydelig i detsiste. Vi er faktisk en av de mest populære byene ilandet å bo i. Straks er vi oppe i 30.000. Men vi kangodt vokse litt til. Vi har dessuten delaveste boligprisene, minst trafikkproblemerog den flotteste beliggenhetenav alle byene i Østfold. Og nærhetentil Sverige er et gode for de fleste avoss.Ivar: – Ja, vi er akkurat litt for små.Tror nok vi bør opp i 35–40.000innbyggere. Det vil være passe for oss.Skal det målet nås, må økonomi ogarbeidsplasser være tilgjengelig, menminst like viktig må byen fremstå som trivelig. Derhar vi alle et ansvar.Mer samarbeid– Kan vi nå våre mål med dagens politiske klima ogkrefter som ønsker å svartmale?Arvid: – Da Halden var i sin store krise på 1970­tallet,etter at skoindustrien og annen industri forsvant,ble det samling i bånn. Et felles løft trakk Haldenut av depresjonen og inn i en positiv utvikling.Vi hadde IFE, og vi fikk også etter hvert mer og merglede av Lærerhøgskolen og Distriktshøgskolen. Jegtror vi snarest må finne tilbake til innstillingen fraden gang. Det bør være mulig å samarbeide bedrei lokalpolitikken, uten at jeg skal si at den ene ellerandre har ansvaret for alt som er galt. Hvis alle haret mål om å gjøre byen bedre, triveligere og godtrustet til å møte framtida, da må det settes inn tiltakbasert på samarbeid. Vi har så mye positivt her ibyen at det ikke skulle være nødvendig å fokusere påalt som er galt. Vi må rett og slett slutte med all denforbaskede kranglingen!Ivar: – Vi kan gjøre mye lokalt, men vi skal ikkeglemme at krefter påvirker oss utenfra. Vi lever i ensterk sentraliseringsbølge. Det blir en stor utfordringå stå imot suget fra Nedre Glomma. Men deter en positiv symbolikk i at befolkningen stiger istedet for å stagnere.– Vil Høgskolen fortsatt være i Halden om 30 år,og vil den da ha blitt universitet?Vi må rettog slett sluttemed all denforbaskedekranglingen!Arvid: – Ja, Høgskolen vil være enda større ogviktigere, men jeg håper ikke den blir universitet.Det trenger vi ikke.Ivar: – Helt enig. For mange universiteter vil skapeutvanning. Det er bedre å være god på det mandriver med, fremfor å bli halvgod på mye. Høgskolener svært viktig for Halden. Jeg håper påen betydelig utvikling rundt Høgskolen, medforskningsmiljøet og økt boligbygging. Jeg vildessuten avlive alle påstander om at Høgskolenburde vært i sentrum. Få Høgskoler i landetligger så nær sentrum som vår. Dessutenville det blitt totalt kaos om skolen hadde liggeti sentrum. Da er det mye viktigere å sørgefor at den kompetansen som finnes og vilkomme til Høgskolen også kommer byen tilgode. Vi må få mer attraktive etablissementeri sentrum, slik at studenter og ansatte brukersin kompetanse også til utvikling av byen.Får vi det til, er et godt grunnlag lagt forfremtiden.Arvid: – Når det gjelderkompetanse og miljø, harvi mye å lære av HaldenSkiklubb. Der har man skaptelite og bredde på en forbilledligmåte. Det viser at deter mulig å få til noe omman jobber hardt ogmålbevisst. Utover HSKer ikke Halden noenutpreget idrettsby.Ivar: – Men kanskje håndballenhar noe på gang. Se på Larvik. Derhar byen profilert seg som en håndballby.Det gjelder å være kreativ.Gågata– Vil Gågata og sentrum være fullt av liv om 30 år?Ivar: – Det begynte i USA med bilismen. Ogsåvi har gjort oss avhengige av bilen. Kjøpesentrenelegges utenfor sentrum. Jeg har vanskelig for å seat området i og rundt Gågata blir noe handelssentrum.Har mer tro på trivelige etablissementer somskaper nettopp det jeg mener vi bør satse ekstra på– høy trivsel med gode møtesteder for folk.Arvid: – Men Halden er i hvert fall heldig som harkjøpesenter i sentrum, selv om jeg personlig menerat vi har ett for mye.– Dere har åpenbart en positiv holdning til fremtiden.Ser dere ingen betenkeligheter med velstandsutviklingen?Ivar: – Den voldsomme velstandsutviklingen harnok påvirket ungdommen. De blir bortskjemte ogkanskje lite villige til å ta mindre attraktive jobber.Arvid: – Ja, jeg tror nok vi i enda større grad vil seutlendinger i jobb hos oss. Vi må bare vokte oss velfor å legge et grunnlag for sosial dumping. Jeg serto store utfordringer for fremtiden. Det er helsevesenetog kulturkollisjonen. Begge deler må vi ta påalvor. Her vil det dukke opp problemstillinger sommå løses både lokalt og sentralt. Det gamle slagor­det om solidaritet vil være like viktigi åra som kommer.Ivar: – Jeg ser utfordringer ifremtidens maktbilde. I dag er Kinapå rask fremmarsj. Jeg tror Norgebør oppfordre ungdom til å studerei Kina og kanskje Japan. Ikke bareUSA og Vesten som nå. Vi bør læreoss kinesisk og i langt større grad seøstover.

14 «Tour of Norway»-sirkuset til HaldenDette er første året sykkelrittet arrangeres, og det forventes å ha med cirka25 lag. De store internasjonale kanonene blir neppe å se på startstreken i år,men mange av de beste norske vil garantert være med.Tekst: Jan BjørkelundDet hele skjer den 3. juni, med målgangpå festningen mellom klokka15.30 og 17.Tour of NorwayArrangøren av Ringerike GrandPrix, med Birger Hungerholdt ispissen, har lenge syslet med planerom et Tour of Norway. Til sommerenblir dette en virkelighet, og selvom Hungerholdt er tilbakeholdenmed å røpe for mange detaljer omkringopplegget av rittet, er vi kjentmed at Halden nå er satt på kartet.Ifølge Hungerholdt er arrangørenhelt avhengig av å finne byer somvil samarbeide og legge forholdenetil rette for et så stort arrangement.Til NRK-sporten har han tidligereuttalt at de ønsker å invitere internasjonalelag som har norske profesjonellesykkelryttere. I tilleggvil det bli Pro Kontinentallag (dennest øverste sykkeldivisjonen), samtenkelte inviterte landslag.Østfold 3-dagersFor Haldens del vil rittet foregå isamme løyper som senior og juniorbruker i løpet Østfold 3-dagers.Dette arrangeres parallelt medTour of Norway. Rytterne kommergjennom Aremark, tar rundenrundt Aspern, gjennom Tistedalfør de tråkker opp Bondebakkenog inn på festningen.Rammen rundt er profesjonell,med politi, motorsykler og lagbiler,så det blir en slags miniutgave avTour de France, til glede for tilskuerne.Får skryt– Vil i den anledning få skryte littav kommunen og festningen vedMagne Rannestad, sier rittets lokalkontakti Halden, Heidi Haakestedtil HaldenMagasinet.– Vi opplever å få svært positivrespons når vi ønsker å arrangereulike sykkelritt. Kanskje verd ånevne at det også vil bli arrangertUCI-ritt i terreng på Fredrikstenden 10. september. Da vil alle destore terrengnavnene, med unntakav Gunn Rita Dahle Flesjå, være påstartstreken, i tillegg til landslag frabåde Danmark og Polen.Med andre ord; mye å glede segtil for alle sykkelinteresserte her ibyen.BILDETEKSTTour de France xxxxxxxxxxxTour of Norway tar mål av seg til å bli et profesjonelt sykkelritt etter mønster fra Tour de France.

Haldenmagasinet • mars 2011 15Tekst og foto: Jens BakkeArbeidernes kirkeFossefallene i Tistedalen har værtdrivkraften i Haldens historie. Detrennende vannet satte hjul i bevegelse,hjul som drev sagbruk, spinneri ogjernverk. Mens industriherrene haddetilhold i byen, bodde spinnejentene,sagbruksarbeiderne og smedene iTistedalen. I 1865 fikk de egen kirke.

16Kirken fotografert før sakristiet ble bygd i 1925,noe som medførte at de gamle korvinduene blemurt igjen. Postkort utgitt av Carl normann ogutlånt av Haldenkort.net.Store jernovner sørget for oppvarmingen i kerommet for hundre år siden.Postkort sendt ikir-1907, utgitt av m. Olsen Papirhandel og utlånt fraHaldenkort.net.Kirken i Tistedalenkom til etter en pengeinnsamling.Arbeiderfamiliene i dalen,sagbrukseiere, industri og prestergikk sammen for å skaffe midler.De valgte ikke billigste løsning,som ville ha vært en kirke i tre.Isteden tegnet stadsingeniør Kiellanden kirke i mursten. Kirken blesolid bygd, og murverket har holdtseg godt gjennom snart 150 år.Kirke i grenselandTistedalen har gjennom tidenevært offer for ulykkelige grensedragninger.Fra gammelt av delteelva mellom Idd på sørsida ogBerg og Asak på nordsida. For atborgerne i byen skulle ha kontrollmed sagbrukene, ble et lite områdepå begge sider av fossen skiltStadsingeniørGustav BlomKielland vararkitekt forkirken i Tistedalen.Han harogså tegnetbasarene påTorget, politikammeret,brannstasjonenog Øymarkkirke.ut og lagt til Halden. Gjennomhistorien har dermed tistedølenesognet til fire kirker, som alle lå etstykke borte. Noen hadde kirkeveientil Idd, andre til Asak, Bergeller Halden.Da Tistedalen fikk egen kirkei 1865, var tettstedet fortsatt deltmellom fire sogn og tre kommuner– Halden,I 1865 varTistedalendelt mellomfire sognog trekommuner.Berg og Idd. Kirkenskulle være for demsom bodde innenfor«bygrensen»,men her var dettrangt om plassen.Kirken ble derforreist like over grensentil Asak. En avde gamle grensestenenestår fortsatt etpar meter fra kirkedøra.Helt fram tilnyere tid har derfor de som boddenærmest kirken – rett over veienfor kirkegården – hatt kirkested oggravplass i Asak.Dessverre tok det mer ennhundre år før man fikk ryddet isognegrensene. Først i 1987 bleTistedalen skilt ut someget sogn.Nøktern og moderneDe eldste bildenefra kirken viser etnøkternt kirkerom.Bygningen haddekostet mange penger,og trolig skortet det påmidler da man kom tilinteriøret. Like fulltvar kirken hypermodernefor sin tid. Denmå ha skapt stolthet blant arbeidernei dalen.Et halvt århundre etter innvielsevar motene endret, og man satte

HaldenmagasineT • mars 2011 17Gravkapellet ble oppført i 1928 etter tegninger avbyarkitekt Martin Enger.Kapellet ved Tistedalen kirke er nesten en kirke i segselv. Er du på besøk, så legg særlig merke til taket, somhar elegant malte dekorasjoner.Jakob Stensvik var i mange år kirketjener i Tistedalen. I 2009laget han et prosesjonskors i mahogni til kirken. Midt i korsethar han skåret inn stjernemotivet som pryder mye av kirkeinventaretfra 1925. De fire forgylte ringene under korset var enhilsen til Galilei, som fire hundre år tidligere for første ganghadde rettet kikkerten mot stjernene.i gang en restaurering. Vinduenefikk fargerik glassmosaikk, menstakhimlingen ble senket og fikkpynt mellom sperrene. Prekestol,altertavle, alterring og døpefontble laget nye. Det var en imponerendeomdanning av kirken! Utsmykningenefra 1920­tallet pregerfortsatt kirkerommet, og kors­ ogstjernemotivet fra den gang finnesigjen i mange detaljer.Tistedalen kirke mot nye tiderI dag er det stille langs Tistedalsfossen.Brorparten av vannet gårgjennom fjellet til kraftstasjonen.Det må storflom til før alle lukeneåpnes og fossen får vist sine krefterned gjennom elveleiet. Sagbrukeneforsvant for hundre år siden,og tomtene der de en gang lå, ergrodd til med kratt og skog. Dengamle fabrikken på Cathrineholmbrant ned, og de veldige spinneribygningenevitner taust om årenesom er gått siden spinnemaskinenestanset.Da er det hyggelig at Tistedalenkirke framstår som en flott150­åring, kanskje i bedre standenn noensinne. I løpet av de sisteti åra er kirken restaurert fra innersttil ytterst. Taket er lagt om,veggene satt i stand og nytt orgelstår på galleriet. For at alle skalkunne komme til kirken, har manlaget ny inngang for rullestoler ogbarnevogner, og selv trappene tilkoret kan forseres via ei rampe.Den som oppsøker Tistedalenkirke, vil oppleve å bli tatt imot i etlyst og vennlig kirkerom.

18Golf for nybegynnereØstfold Idrettskrets,fylkeskommunene ogalle østfoldkommunenedeltar sammenmed NAV i et prosjektder man tilbyr ulikeaktiviteter for folksom mottar trygdeytelser.For å kunne delta må man væremellom 18 og 67 år og enten mottasykepenger, arbeidsavklaringspenger,uføreytelser, overgangsstønad,dagpenger eller sosialstøtte. Hensiktenmed prosjektet er å få folk ut avsofakroken og med på en eller annenform for fysisk aktivitet tilpasset denenkeltes interesser og evner.Til nå har tilbudene her i Haldenvært knyttet til aktiviteter påtreningsstudio eller svømming påRemmen. Nytt av året er golf fornybegynnere på Fredriksten.Se annonse nedenfor.Sånn skal det gjøres! Tiger Woods i aksjon.foto: Brien aho/u.s. navy.VEIEN TIL GOLF -NYBEGYNNERKURSVurderer du å begynne med golf og leter etter en aktivitet som du og andre kan gjøre sammen?Eller rett og slett ønsker du å holde deg i god form ute i naturen omringet av historiske omgivelser?Da har du nå en mulighet til å komme i gang med golf. Østfold Idrettskrets/Aktiv på Dagtidarrangerer i samarbeid med Halden Golfklubb og Halden kommune ”Veien til golf”. Golfklubbenstiller med sine erfarne instruktører slik at du kan få en god start og oppleve en idrett med helse ihvert slag.Kursene arrangeres slik:Dato Kurs 1 formiddag Kurs 2 ettermiddag02.05 13.00-16.00 17.00-20.0009.05 13.00-16.00 17.00-20.0016.05 13.00-16.00 17.00-20.0023.05 13.00-16.00 17.00-20.0030.05 13.00-16.00 17.00-20.00Påmelding internett: www.idrett.no/krets/ostfold (påmelding ekstraarrangement)Påmelding mobil : SMS til 4681 7795 med navn, og hvilket kurs det gjelder (1-2)Spørsmål kan rettes til ApD : 69 35 49 00 - 4681 7795Målgruppe: Deltakere i Aktiv på DagtidAntall pr kurs: Det er plass til 20 personer pr kurs.Pris: 0,- inkludert i treningskortet til ApDKurset er praktisk rettet og du vil i løpet av disse mandagene få mulighet til utslag fra driving rangeog spill på banen. Køller, baller etc lånes gratis av Halden Golfklubb.NB ! Alle som fullfører kurset vil få en spillerett på banen ut 2011.Dette betyr at deltagerne får spille gratis på banen ut året.Et samarbeidstiltak mellom:

HaldenmagasineT • mars 2011 19TeksT Og fOTO: Øyvind OTTersenFullverdig helsetilbudi Halden fengselNøkkelpersoner i helseavdelingen i Halden fengsel samlet i undersøkelsesrommet. Fra venstreavdelingsleder Øyvind Grandahl, lege Jakub Gorski og anestesisykepleier Dag Itland.Halden fengsel er nytt, stort og mer moderne ennkanskje noe annet fengsel. kriminalomsorgen har fåttet utstillingsvindu som både norske og utenlandskefengselsmyndigheter følger nøye. en vesentlig del avtilbudet omfatter helsetjenester. dem er det Haldenkommune som står for. Betalt av staten, men administrertav kommunen.

20Det er spesielt, men det er også svært interessantå komme innpå menneskene bak statistikken.– Dette har jeg hatt lyst til lenge, sier anestesisykepleier Dag Itland (t.h.) spøkefullt til sjefen, avdelingsleder Øyvind Grandahl. I dette rommet tas det både EKG, målesblodtrykk, det tas blodprøver og andre prøver. Psykiatrisk sykepleier Aina Delbekk sjekker at alt går skikkelig for seg når kollegene poserer for fotografen.Halden fengsel ble offisielt åpnet 8. april i fjor.Da var selveste HM Kong Harald på plass.– Men de første innsatte var på plass alleredei begynnelsen av mars. Da var også helseavdelingenoperativ. Riktignok startet vi i det småmed bare tre ansatte, men trappet gradvis opputover våren, sier avdelingsleder Øyvind Grandahl.Han kom til lederjobben i fengselet frastillingen som enhetsleder i Karrestad distrikt.– Jeg hadde en spennende jobb på Karrestad,men dette er helt annerledes. Det er fagligutfordrende å jobbe i et fengselsmiljø, sierGrandahl.Helseavdelingen i Halden fengsel teller ellevesykepleiere, inkludert Grandahl, en legei full stilling og to fysioterapeuter, hver i førtiprosent stilling. Tre dager i uken er en tannlegeog en tannlegesekretær på plass. Disse harfylkeskommunen ansvaret for.Turnus– Vi jobber turnus. Det vil si dagvakt, senvakt oghelgevakt. Vi jobber ikke nattevakter. På nattener det legevakten og AMK som tar seg av detsom måtte dukke opp akutt, sier Grandahl.– For de 251 innsatte leverer vi et godthelsetilbud. Til sammenligning har Ringerikefengsel cirka 160 ansatte. Der er det ikke egethelsetilbud verken på kveld eller i helgene.Halden fengsel er et høyrisikofengsel. Detinnebærer store utfordringer også for helsepersonellet.– Ja, det er spesielt, men det er også sværtinteressant å komme innpå menneskene bakstatistikken. Her er det innsatte som har begåttalvorlige forbrytelser. De har gjerne hatten livsførsel som også har påvirket helsetilstandeni vesentlig grad. Både rus og psykiskelidelser er overrepresentert her, sammenlignetmed befolkningen for øvrig. Blant annet erdet mange som er under substitusjonsbehandling,og det krever spesiell medisinering, sierGrandahl.– Det er nettopp bredden i virksomhetensom gjør denne jobben ekstra interessant ogutfordrende. Her får vi brukt all vår kunnskap,i tillegg til våre menneskelige egenskaper. Denpsykiske biten er krevende, men det er viktigå gi en hjelpende hånd til dem som sliter. Deinnsatte kommer til oss, både for sine fysiske ogpsykiske plager, men også for å snakke. Forebyggendearbeid er en viktig del av vår hverdag.Kriminalomsorgen i Norge har som mål å gjørede innsatte i stand til å møte hverdagen utenformurene den dagen de slipper ut. Helseavdelingenhar en viktig oppgave også på detteområdet. Jeg er imponert over staben, som gjøren fantastisk jobb, sier Grandahl.Høy kompetanseDe mange helt spesielle utfordringene helsepersonelletmøter i fengselet krever ekstrakompetanse. Staben i Halden fengsel består avtre sykepleiere med videreutdanning i psykiatri,to med videreutdanning innen rus. Dessutener det ekstra kompetanse på kreft og klinisksexologi.– Vi har dessuten psykolog fra 2.­linjetjenestenpå plass to dager i uken. Nå er det lyst ut tonye stillinger, en psykolog og en psykiater.– Hva gjør dere med innsatte når det krevesmer behandling enn dere kan yte?– Da må pasienten til sykehus eller spesialist.En varetekstfange er politiets ansvar. Dennemå ledsages av politi. En innsatt på dom er

HaldenmagasineT • mars 2011 21Erfaringer fra både Norge og utlandet viser at manikke blir et bedre menneske av å få en ekstrastraffgjennom kummerlige forhold i fengselet.Medisinrommet er som et lite apotek. Fagsykepleier Anne Grethe Berg henter her frem det hun skal ha.Kriminalomsorgens ansvar. Da blir den innsatteledsaget av fengselsbetjenter.Virksomheten i Halden fengsel innebærer etbredt samarbeid mellom stat, fylkeog kommune. Kommunens bidraggår på helse og bibliotektjeneste.Fylket har blant annet tannhelse ogvideregående opplæring.– Det er artig å være en del av envirksomhet som omfatter mangeulike organisasjoner, sier ØyvindGrandahl.– Det medfører blant annet at vimå forholde oss til mange spilleregler.Men innenfor helsesektorenhar vi siste ord. Samarbeidet medkriminalomsorgen er meget godtog det er vi helt avhengige av, sierhan De er lydhøre for det vi sier, ogslik må det være, sier han.Moderne utstyrI og med at Halden fengsel er helt nytt, er detogså topp moderne utstyr og lokaler til helseavdelingen.– Justisminister Knut Storberget har sagtat Halden fengsel skal være i forkant på alleområder. Det gjelder også helsetilbudet – bådebehandling og forebyggendearbeid. Vi bruker mye ressurserpå forebyggende helsearbeid.Alt fra trening til gode råd omkosthold og psykisk velvære.Samtaler er derfor en viktigdel av vår virksomhet. Mangeinnsatte har et stort behov for åprate om sin situasjon.– Noen hevder at det er forflott og komfortabelt i Haldenfengsel. Er du enig?– Dette er utenfor mittfagområde, men det er klart atdet for mange rett og slett eren krise å bli satt i fengsel. Deter ikke fasilitetene som avgjør.Den største straffen er frihetsberøvelsen.Det å være sperret inne, borte frafamilie og venner for kortere eller lengre tid.Kriminalomsorgen i Norge tar sikte på å gjørede innsatte til bedre mennesker, rustet til et livDet å væreinnsatt ifengsel er annerledesennå være ute ifrihet, ogsåmed tanke påseksualitet ognærhet.ute i samfunnet. Jeg tror de fleste av oss vil føleseg tryggere om de innsatte blir gode samfunnsborgerenår de kommer ut. Erfaringer frabåde Norge og utlandet viser at man ikke bliret bedre menneske av å få en ekstrastraff gjennomkummerlige forhold i fengselet. Kriminalomsorgensatser derfor på både utdanning ogjobb i fengselet. Vi har med mennesker å gjøre.Mennesker som har kommet skjevt ut i livet.Hos oss på helseavdelingen gjør vi vårt for åhjelpe, både med konkrete helseplager og medforebyggende arbeid som skal gjøre livet ogfremtiden lysere for de innsatte.Bare menn– Det er bare mannlige innsatte i Halden fengsel.Skaper det problemer for din avdeling ogfor de kvinnelige fengselsbetjentene?– Nei, det gjør det ikke. Men vi er bevisst påproblemstillingen. Det å være innsatt i fengseler naturligvis annerledes enn å være ute i frihet,også med tanke på seksualitet og nærhet.Men som sagt, jeg føler ikke at dette er noeproblem for de ansatte hos oss per i dag, sierGrandahl.

22 Tekst og foto: Øyvind OttersenHalden fengselsbibliotek har storeog oversiktlige lokaler.Stor leselyst i fengseletHalden fengselsbibliotek drives av Halden kommune og er enunderavdeling av Halden bibliotek. – Vi er et fullverdig biblioteki komprimert målestokk, men naturligvis er det litt annerledesher enn i et vanlig bibliotek, sier avdelingsleder og bibliotekarRandi Tellesbø, som har registrert en gledelig stor leselyst blantde innsatte.– Hva er annerledes her i fengselet, sammenlignetmed et vanlig bibliotek?– Tilbudet av bøker, filmer og musikk-CDer er litt spisset fordi det bare er mannligeinnsatte. De typiske damebøkene er det litengrunn til å ha her.– Barnebøker?– Ja, noe, men det er først og fremst myntetpå barn som kommer på besøk. Fengselet haret besøkshus hvor familie kan komme på besøkog også overnatte. I dette huset har vi alltid lagtut barnebøker.Krim er populærtIkke helt overraskende er det krimlitteratursom topper utlånslisten i fengselets bibliotek.– Ja, krim er populært, og spesielt faktabøkerom kriminalsaker. Vi har blant annet NordiskKriminalkrønike, årbøker som omhandlerkriminalsaker. Dette er lesestoff mange innsattelåner, sier Tellesbø, som forteller at aller mestlånt den siste tiden er boken «Dødsranet»,historien om NOKAS-ranet.– Men de innsattes interesser er selvfølgeligmer variert enn som så. Vi låner ut mangebøker om ulike temaer; reise, jakt og fiske, dyr,sport og trening. Vanlig skjønnlitteratur gårdet også mye av, og kokebøker er populært.Temaer som filosofi og psykologi er også noemange vil lese om.Fem tusen titlerHalden fengselsbibliotek åpnet 16. april i fjorog ligger sentralt til i fengselet. I store og oversiktligelokaler befinner det seg i alt fem tusentitler. Da er bøker, lydbøker, DVDer og musikk-CDer regnet med.– Vi kan tilby hele spekteret av bøker. De viikke selv har, skaffer vi, slik ordinære bibliotekergjør. Vi er knyttet til en felles ordning der vikan låne bøker fra andre biblioteker. Vår baseer imidlertid ikke søkbar for andre. Blant annetlåner vi mye fremmedspråklig litteratur fraOslo, fra Deichmanns avdeling «Det flerspråkligebibliotek».– Det er Halden kommune som driverbiblioteket, og jeg er underlagt biblioteksjefElizabeth Arendt. Men biblioteket finansieresved statlige midler. Innkjøpene gjøres lokalt, sådet drypper gode penger inn i lokalsamfunnetogså fra fengselsbiblioteket. Alle bøker kjøpervi fra Andersen Libris, som vant anbudskonkurransen,sier Tellesbø.Utenlandsk litteratur– Det er ingen hemmelighet at det sitter mange

Haldenmagasinet • mars 2011 23Kriminalstoff er populærti fengselet, menutlånet omfatter ogsået bredt spekter avannen litteratur.Avdelingsleder Randi Tellesbø og biblioteksekretær Ketil Anderssen viser frem den mest populæreboka i Halden fengselsbibliotek akkurat nå; «Dødsranet», historien om NOKAS-ranet.Vi tenker ikke så mye på at vi jobber i et fengsel.Her hos oss er «kundene» mennesker, ikke bare fanger.utlendinger i fengselet. Hva kan dere tilby demav litteratur?– Vi har bøker på en rekke språk, cirka 20,for eksempel urdu, polsk, russisk, tysk, spansk,nederlandsk og selvfølgelig engelsk.– Til enhver tid sitter det 220 innsatte ifengselet. Vi hadde i fjor om lag fire hundrelånere. Det betyr at vi som jobber her kommertett inn på brukerne. Vi kjenner dem nesten allesammen. Vår erfaring er at detstort sett er veldig hyggelige menneskersom benytter seg av biblioteketstjenester. Vi tenker ikke såmye på at vi jobber i et fengsel.Her hos oss er «kundene» mennesker,ikke bare fanger.– Dere har en viktig oppgave?– Ja, jeg synes det. En ting er at de innsatteskal ha noe å gjøre. Noe annet og langt viktigereer at de gjør noe som vil utvikle dem sommennesker. God litteratur er viktig i så måte.– Er filmleie populært?– Ja, absolutt. Vi leier ut mye film og musikk.På de ulike avdelingene finnes det DVD-spilleretil felles bruk, og noen har også XBOX på cella.«Bare ta det rolig.Jeg skal være heren stund!»FritidFengselsbiblioteket tar sikte på å være så normaltsom mulig. Det betyr åpningstider heledagen, med kveldsåpent tirsdager og torsdager.Vårt besøk i Halden fengselsbibliotek fantsted på dagtid, og det var ganske stille mellomreolene. En og annen innsatt kom innom.Noen alene, noen med betjenter som følge.Utenfor døra ble det spilt bordtennis i avslappedeformer. Utenfor vinduenevar det ingen å se. Baresol, snø og kuldegrader. De220 innsatte var i all hovedsakopptatt med jobb og skole.Det er slik det skal være iHalden fengsel.– Det er likevel mange innsatte her i løpetav dagen, ikke bare i fritiden. Det kan væregrupper fra avdelinger, folk som stikker innomi pauser og så videre, sier Tellesbø.Gammel kjenningI luka inne i biblioteket traff vi en gammelkjenning. Ketil Anderssen smiler til oss og visermed all tydelighet at han stortrives i sin nyetilværelse. Anderssen var inntil nylig rektor vedHalden kulturskole hvor han har undervist ogadministrert i til sammen 29 år.– Jeg har vært privilegert som har fått jobbemed barn og ungdom i så mange år. Grunnentil at jeg byttet jobb, var at jeg ville prøvenoe helt nytt før jeg blir pensjonist. Så dukketjobben i fengselet opp, og jeg fikk den. Harikke angret ett sekund. Her stortrives jeg, sierAnderssen.– Mye galgenhumor på et slikt sted?– Klart vi har humor, både vi og de innsatte.Humor er viktig.– Noen gode eksempler?– For en tid tilbake kom en innsatt og spurteetter en spesiell bok. Jeg småløp rundt for åfinne den. Virket nok litt stresset. Da sa mannenmed et lurt smil: «Bare ta det rolig. Jeg skalvære her en stund!».– En annen gang var det en som spurte ettersiste utgave av Nordisk Kriminalkrønike. «Denhar ikke kommet ennå», sa jeg. «Da får jegbare vente, for i den boka står det om meg!», samannen.

24 Tekst: Tom Skjeklesæther. Foto (stort bilde): Raymond MoskenDet irske bandet The Mighty Stef og detssanger og frontmann Stefan Murphy har besøktHalden så mange ganger de siste to årene atdet bare mangler et oppmøte eller to til førThe Mighty Stef er å betrakte som reinspikkethaldenartist.På nippet til å meldeovergang til HaldenSist de var her, i slutten av februar, fylte de oppFeelgood i Svenskegata.HaldenMagasinet tok en prat med Murphypå Siste Reis.Stefan Murphy er en irsk sanger og låtskriverfødt i Dublin i 1976, og i det øyeblikket du hørerham, fra en plate eller på en scenekant, såforstår du med hvilken rett mannen kan kalleseg selv, og sine, The Mighty Stef.Stefan Murphy kan med sin bulldoserstemmesynge whiskyflaskene ned fra hylla på enhvilken som helst bar, en fireveis frontkollisjonmellom Jim Morrison, Rod Stewart, Nick Caveog Shane McCowan.DuettPå tale om sistnevnte, The Pogues-sangerensynger duett med Stefan på avslutningssporetpå The Mighty Stefs forrige album, 2009-utgivelsen100 Midnights. Sammen gjør gutta entolkning av Townes van Zandts «Waitin’ aroundto die», som uunngåelig får en til å tenke atShane & Stefan sjangler på vei mot nærmestekirkegård.– Det hender at Shane dukker opp på konsertenevåre. Manageren vår, Frank Murray, varmanager for The Pogues en gang, og han haddelenge hevdet at Shane var klar for å være medoss på noe. Men det tok litt tid å flagge ham ned,for å si det pent. Men da han først innfant seg,var han bare «great», 100 prosent til stede. Haner virkelig en godhjertet og raus fyr.Stefan kaller seg selv en ikke-praktiserendeirsk katolikk. Han vokste opp med en far somvar semiproff fotballspiller, og den første musikkenhan ble eksponert for var da faren oglagkammeratene hans sang Beatles, Kinks og irskefolksanger i bussen på vei hjem fra kamper.Han fikk seg en gitar da han var tretten, oghan sugde raskt opp i seg de store irske artistenesom Rory Gallagher, Van Morrison ogThin Lizzy. «Warriors of the Road», som hankaller dem. Den neste store oppdagelsenkom i form av 90-talletsManchester-scene; HappyMondays og Stone Roses. Det varførst på slutten av 90-tallet hanordentlig oppdaget The Poguesog som han selv sier; «ble heltbesatt av dem en periode».PoguesDet var da han koblet Pogues’punka behandling av den tradisjonelle,irske folkemusikken tilbake til foreldrenessans for folksangere som Dylan, Cohenog Donovan, at han skjønte hvor han selv hørtehjemme. Derfra førte veien også frem til denmytiske, amerikanske sangeren/låtskriverenTownes van Zandt. Duetten med Shane ogStefan er også med på en nylig utgitt, britiskhyllest til van Zandt.Folksangerjobben innebærer også at Stefansynger om den politiske og økonomiske utviklingeni hjemlandet, som definitivt ikke er myeå glede seg over for tiden.Bankene harlånt ut allepengene våretil svindlere ogsjarlataner.– Faren min livnærer seg som taxisjåfør. Forledenhentet han meg på flyplassen etter at jeghadde spilt i Tyskland. Han fortalte meg at hanmå jobbe dobbelt så mange timer for å tjeneto tredjedeler av lønna han hadde for noen fåår siden. Bye, bye til noensinne å pensjonereseg. Som kjent er det eneste vi har å se frem tili 2011, ytterligere store budsjettkutt. Bankenehar lånt ut alle pengene våre til svindlere ogsjarlataner. En av sangene på den nye plata «Wewant blood» handler om dette.BerlinAlbumet Stefan snakker om heter tms andthe baptists. Det er spilt inn i Berlin, et av TheMighty Stefs andre gode markederi Europa.Akkurat som Berlin er bandetsbrohode i Tyskland, er altsåHalden det samme i Norge. TheMighty Stef dukket opp her forførste gang for å spille på Downon the Farm i august 2009. Da varbandet en kvintett, som med sittFaces-møter-Clash-møter-Pougesutspillgjorde rockpuben SisteReis om til en badstue.Siden den gang har Stefan, med og utenband, vært tilbake ytterligere fire ganger og harsogar spilt inn en splitt-singel med haldenbandetGringo Bandido. Bandene har også turnertsammen i Irland.Shane McGowan er på ingen måte den enesteprominente irske stjernen som har trykketThe Mighty Stef til sitt bryst. Bandet har ogsåblitt beæret med støtte fra de ikke helt ukjenteirske herrene Bono og Bob Geldof, som beggeer dokumenterte fanklubbmedlemmer.

Haldenmagasinet • mars 2011 25

Tsjekhov i ny innp26 Det er klart for en ny Halden-oppsetning fra Kompani Teaterprinsessa.Denne gangen med Anton Tsjekhovs berømte stykke «Kirsebærhagen» i en fritolkning og med betydelige modernistiske regigrep.Det er ingen ting å utsette på engasjementet når teaterensemblet har sceneprøver på Risum videregående skole. Foto: Vibeke Havenstrøm.Tekst: Jan BjørkelundHva kan den gamle litterat fortelle oss modernemennesker i dag? Ifølge regissør Ann-Elisabeth Lande ganske så mye. Det er mangeeksistensielle spørsmål som berøres i dette stykket,og de er høyst relevante for vår samtid.Kompani Teaterprinsessa?– Hvem er dere? Vi retter spørsmålet til regissørog produsent Ann-Elisabeth Lande.– Vi er en frittstående teatergruppe, etablerti 2000, som innbefatter ulike scenekunstnerefra hele Østfold. Senteret vårt ligger imidlertidi Festningsgata 19 her i Halden, sier hun.Tidligere har kompaniet satt opp tre teaterstykkerog er nå klar med sin fjerde framvisning;«Kirsebærhagen», fritt etter AntonTsjekhov. Forestillingene finner sted i Sparebanksalen(black box) og har premiere 18.mars. Den skal senere vises på Oslo-scenen medsamme navn; Black Box.– Min hovedjobb er å være dramalærer påRisum, fortsetter Ann-Elisabeth.– Men innimellom blir det tid til å lage egneteateroppsetninger. Det er viktig for kulturlivet,både lokalt i Halden og ellers i Østfold, åha slike muligheter til å produsere og framføreprofesjonelt teater. Vi har mange dyktigeskuespillere i regionen, men ikke altfor mangejobbmuligheter.Lenge siden sist– Det er fire år siden siste forestilling du satteopp, «Re: Glassmenasjeriet». Hvorfor har dettatt så lang tid med et oppfølgingsstykke?– Stykkene må finansieres, og det er i segselv en krevende oppgave. I tillegg har jeghatt omfattende oppgaver knyttet til festivalenBomKræsjBang. Dette har til sammen medførtat tiden ikke har vært inne før nå.– Apropos penger, hva koster den planlagteoppsetningen?– Vi har et budsjett på 350.000 kroner oghåper å komme i land med det.– Og hvem bidrar finansielt?– Fylkeskommunen og Halden kommuneyter tilskudd. Vi har også flere lokale næringslivssponsorersom hjelper oss med å få økonomienpå plass. Og så håper vi selvsagt på godpublikumsoppslutning.Kirsebærhagen– Hva har Anton Tsjekhov å fortelle oss modernemennesker?– Dette stykket kom til i en brytningstid fordet gamle Russland. En tid preget av et tsarveldei oppløsning. Kirsebærhagen var et symbolpå møtet med en forgangen tid som erstattes avden nye tidsånden. Slik vi tolker stykket, står viogså i dag foran store omveltninger, sammenlignbaremed de utfordringene Russland ble

Haldenmagasinet • mars 2011 27MedvirkendeFoto: Håhon Borg«Prospekt:Kirsebærhaven»Terje BrevikMorten MildeDina C. NordsjøKjetil RavnengFrank SkovrandKim FangenForfatter: AntonTsjekhov (1860–1904). Stykket bleskrevet i 1903 og erdels en komedie,dels et drama igrenseland mellom det realistiske ogdet teatrale. Handlingen er nå lagttil vår tid, men fortiden dukker tilstadighet opp.Handlingen i det opprinnelige stykketer som følger:Ranevskaja, en russisk aristokrat,og hennes familie vender tilbake tilslektsgodset etter et utenlandsopphold.Godset er sterkt belånt og måselges på auksjon for å dekke gjelden.En del av godset er en stor og kjentkirsebærhage. Familien øyner enmulighet til å redde kirsebærhagenog godset ved å selge det til en nyrikbonde, tidligere ansatt hos familien.Gjennom å gifte bort en av familiensdøtre til denne bonden håper de åkunne bevare eiendommen. Dettehåpet brister, og stykket ender medat familien må reise fra godset og atkirsebærhagen hogges ned.Roskva KoritzinskyakningMarianne S. ThoresenVeronika MittetRegi: Ann-Elisabeth Lande.Scenografi: Inger-Marie Thorkildsen.Lydbilde: Perkusjonist André Fjørtoftfra Det Norske Blåseensemble.Spilles i Sparebanksalen (black box)med premiere 18. mars. Deretteroppsetninger 19., 20., 23., 24. og25. mars. Mulig ekstraforestilling26.mars. Alle forestillingene starterklokken 19.Billetter: Kr. 200,- eller 150.- forstudenter/pensjonister. Kjøpeshos Bokhandler Andersen eller vedinngangen.konfrontert med i første halvdel av det tjuendeårhundre, sier Ann-Elisabeth.– Som de privilegerte i stykket «Kirsebærhagen»,blir dagens privilegerte mennesker ofterammet av handlingslammelse når det kommertil spørsmål om de valg som må tas i et globaltperspektiv. Om vi faktisk legger om kursen ogfinner andre ideologier som erstatter det evigejag etter vekst og økt velstand, gjenstår å se. Ilikhet med Tsjekhov ønsker vi ikke å moralisere,men setter søkelys på noen av de inkonsekvenserog stereotype mønster vi åpenbarter fanget i. Vi anvender deler av teksten på enklassisk måte, men ønsker også å fortelle enparallell historie som gir et bilde av vår egensamtid, sier hun.Oppsetningen legger således vekt på åoverføre mye av de grunnleggende problemstillingeneTsjekhov tok opp i stykket til dagensvirkelighet. Regissør Ann-Elisabeth Lande tarblant annet utgangspunkt i de store samfunnsomveltningenei vår tid. Vi vet at Kina eier storedeler av USA, at India har en enorm utviklingpå IT-sektoren og at begge disse «supermaktene»nå har en årlig økonomisk vekst på nærmereti prosent. Hvilket system står for fall, ogforetar vi oss noe i denne sammenheng? Hvakan enkeltmennesket egentlig stille opp med,eller preges våre handlinger bare av nostalgiskebetraktninger, slik Tsjekhov beskriver adelensreaksjoner i «Kirsebærhagen».Alvor og humorVi kan vente oss en teateroppsetning der bådealvor og humor blandes sammen, der fortid ognåtid beskrives nærmest parallelt. Teksten ervalgt fordi Tsjekhov skriver vakkert og har ensterk symbolikk som også lar seg overføre til vårhverdag. At forfatteren valgte en kirsebærhagesom bakgrunnsteppe er en sterk metafor. Kirsebærtreethar en kort blomstringstid og kansammenlignes med menneskets liv på jorden.Vår vekst og velstand kan fort endres. Hva skjeregentlig? Hva er det som kommer og hvordanforholder vi oss til det nye?Spennende scenografiScenografien er moderne, med bruk av projeksjonerpå et lerret. Montasje av tau indikererdet gamle godset, men kan også anvendes forå skape nye former og konstruksjoner. Lyssettingener også et viktig element som skal skapekontraster og krakelerte overflater. Kostymeneer delvis fra 1900-tallet og bidrar til å skapeillusjonen om en forgangen tid, mens andrekostymer er mer tidløse og representerer ulikestilepoker. Musikalsk inngår elementer av perkusjon,ment å gi et klangbilde som en konturi stykket. Det blir spennende å se hvordan deulike elementene, både klassisk teatralsk ogmoderne regigrep, vil virke i en samlet helhet.

28 Telefonnummer iHalden kommuneE-post: postmottak@halden.kommune.noService- og infosenter/sentralbordInternett: www.halden.kommune.noTelefaks 69 18 00 58 69 17 45 00Service- og infosenter 69 17 45 00Barnevernsvakt mobiltelefon 901 73 222Legevakt 69 17 23 11(hverdager 16–8, døgnvakt lørdag, søndag og helgedager)Vakt teknisk 69 17 47 00Aktivitetssenter 69 17 49 64Ambulerende team 69 17 60 36Atomveien 40 serviceleilighet 69 17 53 63Barnehager:Bergknatten barnehage 69 17 20 08Brekkerød barnehage 69 21 27 70Bjørklund barnehage 69 18 44 12Isebakke barnehage 69 21 27 87Karrestad barnehage 69 18 22 20Stangeløkka barnehage 69 17 49 25Tistedal barnehage 69 19 00 85Barneverntjenesten 69 17 46 00Barnevernsvakten mobiltelefon 901 73 222Bergheim bofellesskap 1 69 19 22 24Bergheim bofellesskap 2 69 19 28 04Bergheim bofellesskap 3 69 19 29 24Bergheim bofellesskap 4 69 19 29 24Bergheim bofellesskap 5 69 19 59 76Bergheim bofellesskap 6 69 18 21 52Bergheim helsestasjon 69 17 46 42Bergheim trygdehybler 69 17 48 10Biblioteket 69 17 47 70BRA-veien dagsenter 69 17 48 05Brann- og feiervesen 69 17 45 00Brygga omsorgsboliger 69 21 77 40Båstadlund arbeids- og aktivitetssenter 69 19 21 08Produksjonsavdeling/rammeverksted 69 17 46 88Byggesaksavdeling 69 17 45 00Eiendom og havn 69 17 45 00Feiervesen 69 17 45 19Grønliveien 6 serviceleilighet 69 17 52 18Hagegata omsorgsleiligheter 69 17 49 65mobiltelefon 932 10 814Halden havnevesen 69 17 48 30Halden sykehjem 69 17 25 432. avd. 69 17 25 703. avd. 69 17 25 734. avd. 69 17 25 76Halden stadion garderobeanlegg 69 18 18 39Helsekontoret 69 17 46 60Idd hjemmebaserte tjenester 69 17 48 00Iddebo bofellesskap 69 18 54 37Isebakkeveien 96 serviceleilighet 69 19 54 14Karrestad hjemmebaserte tjenester 69 17 25 85Karrestad eldresenter 69 17 46 90Karrestad helsestasjon 69 17 25 09Karrestad sykehjem 69 17 25 38Kemner 69 17 45 67Kommandantveien serviceleilighet 69 17 52 12Kommunelegekontoret 69 17 46 61Kommuneoverlegen 69 17 46 60Konglelund bofellesskap serviceleilighet 69 18 48 03Kultur og idrett 69 17 45 00Kulturskolen 69 17 46 76Kvartsveien serviceleilighet I 69 17 52 16Landbrukskontoret 69 17 45 00Lille Erte vannbehandlingsanlegg 69 19 18 23Niels Stubs gate 1 serviceleilighet 69 17 53 41Opalveien 1 serviceleilighet 69 17 57 26Oppmålingsavdeling 69 17 45 00Ordførerens kontor 69 17 45 00Parkeringskontor 69 17 47 40mobiltelefon 932 44 024Pedagogisk-psykologisk tjeneste 69 17 45 40Planavdeling 69 17 45 00Remmen svømmehall 69 17 47 49Remmendalen kloakkrenseanlegg 69 18 85 65Rokke avfallsanlegg 69 19 33 15Rådmannens kontor 69 17 45 00Rådyrfaret 8 serviceleilighet 69 17 90 39Skoler:Berg skole 69 19 51 58Folkvang skole 69 17 48 75Gimle Skole 69 21 61 00Hjortsberg skole 69 17 49 70Iddevang skole 69 19 61 64Låby skole 69 21 71 80Os skole 69 21 27 50Prestebakke skole 69 19 71 17Tistedal skole 69 19 41 00Øberg skole 69 17 49 50Sentrum hjemmebaserte tjenester 69 17 46 80Sentrum helsestasjon 69 17 46 62Skole og miljøsenter 69 17 46 48Solheim senter 69 21 77 00Søsterveien omsorgsleilighet 69 17 25 13Søsterveien serviceleilighet 69 17 52 21Teknisk drift 69 17 45 00Ungdomsskoler:Risum ungdomsskole 69 19 40 00Rødsberg ungdomsskole 69 18 44 11Strupe ungdomsskole 69 21 27 10Ulvåsveien serviceleilighet 69 17 61 55Vaterland omsorgsleiligheter 69 17 48 22Voksenopplæring 69 17 48 20Klage avvistav KOFAKlagenemnda (KOFA) for offentlige anskaffelserhar avvist klagen fra Frevar KF.Begrunnelsen for dette er at klagen fraFrevar KF klart ikke kan føre fram. FrevarKF deltok i en åpen anbudskonkurranse foranskaffelse av behandling av restavfall.Konkurransen ble kunngjort av Haldenkommune 22. april i 2009.Frevar KF begrunnet sin klage medanførsler om at Halden kommune haddelagt opp til for lang kontraktstid på anskaffelsen,at det forelå brudd på kravene tilforutberegnelighet i forbindelse med evalueringenav tilbudene samt at forbehandlingenav avfallet ikke hadde blitt hensyntatt ikonkurransen og i evalueringen. Videre bledet anført at Frevar KF ikke hadde fått reellklagefrist før kontrakt med valgte leverandørble inngått.Klagenemnda for offentlige anskaffelserhar fattet beslutning om at ingen av FrevarKFs anførsler kan føre fram. Klagen er avvist.På kommunens hjemmesidewww.halden.kommune.no kan du lesehele KOFA-avgjørelsen.Nytilsatte iHalden kommuneHelse og omsorgDrude Liland, helsesøsterKristine Nordahl, miljøarbeiderGrethe Riise, pleiemedarbeiderKine Poulin Hansen, pleiemedarbeiderElin Svendsen, pleiemedarbeiderMagnus Evensen, pleiemedarbeiderHold byen ren!Rundt om i Halden henger det slike skiltmed poser til bruk når hunden har gjort sittfornødne. Det er viktig at hundeeierne rydderopp etter seg for på den måten å gjøre miljøetbedre og byen triveligere for alle. Og husk athundedritten ikke blir borte bare man kasterlitt snø over. For snart er det vår.Meld fra til kommunen dersom stativenehar gått tom for poser.Foto: Øyvind Ottersen

HaldenmagasineT • mars 2011 29Kulturgodbiter fraFrivilligsentralenFrivilligsentralen ligger ikke på latsiden. Utoversenvinteren og våren står flere spennende arrangementerog konserter på kjøreplanen. Vi skalher nevne noen av dem.2011Program1. halvårGå ikke glipp av de to kritikerroste bluesdamene i Fredrikshalds Teater 13. mars.Rita Engedalen fikk Spellemannpris for albumet «Heaven ain’t ready for meyet» i 2006, og Margit Bakkens debutplate «On the other side» fra 2009 har fåttstrålende kritikker.TeksT: Øyvind OTTersenOnsdag 9. mars kl 12.00 blir det enåpen konsert som en del av Den GyldneSpaserstokks underholdningsprogram.Konserten finner sted i lokalenetil Halden Frivilligsentral i Violgata. Detblir et gjenhør med trubaduren FrodeMoltemyr, som samme ettermiddag ogkveld skal opptre for beboere på Vaterland/Hagegataog Halden sykehjem.Damer i BluesSøndag 13. mars kl. 18 blir det konserti Fredrikshalds Teater i regi av InternasjonalKvinnegruppe. Tema er «Kvinneri bluesens historie», og Rita Engedalenog Margit Bakken medvirker.Johnny CashVelkjente Benny Borg står på scenen iBrygga Kultursal onsdag 23. mars kl 18med forestillingen «Johnny Cash». Beboerepå byens institusjoner og andreseniorer, samt de som føler seg litt somen senior, kan henvende seg til Frivilligsentralenfor billetter á kr 100. (Brukgjerne epost: Post@frivillig-halden.no)Billetter vil ellers være tilgjengeligpå www.billett24.no eller de kankjøpes manuelt hos Thon hotell.Hot Club de EdSøndag 27. mars kl.18 blir det et møtemed Hot Club de Ed i Frivilligsentralenslokaler i Violgata. Hot Club de Ed harblant andre haldenseren Geir ArneWestbye i sin besetning. På repertoaretstår viser, rock og Mozart.Rolf B. Wegner og Aksel KolstadTirsdag 3.mai er detduket for enkulturafteni Frivilligsentralenslokaler. Konferansierbliringen ringereenn Rolf B. Wegner, som ikke bare errikskjendis, tidligere politimester ogopprinnelig haldenser, men han hardessuten bodd i huset som i dag erFrivilligsentralens hovedkvarter. Dennekvelden blir en «kulturpakke» til byensseniorer, og det blir et variert programmed blant annet den lokale visefolkemusikkgruppenPytt i Panne, samtpianist og humorist Aksel Kolstad fraFredrikstad.JANUAR JANUARJANUAR JANUAR JANU6–7. jan. Blåseensemblet: NyttårskonsertSolist Birgitte Christensen21. jan. Baby Universe Riksteateret22. jan. Onkel Tuka, plateslepp27. jan. Pippi Langstrømpe Victoria Production29. jan. A1FEBRUAR FEBRUARFEBRUAR FEBRUAR4. feb. Trond Viggo Torgersen «Tenke sjæl»8. feb. «Meg eier ingen» Riksteateret10. feb. Blåseensemblet: Brazilia Hermeto Pascoals rytmiske univers18. feb. Hans Majestet Kongens Gardemars mars MARSmars mars mars mars mars3. mars Blåseensemblet: Film Night11. mars Blåseensemblet: Vinterriss-festivalen12. mars Bo Kaspers Orkester16. mars Vertavokvartetten «Bartok»23. mars Benny Borg «Legenden Johnny Cash»31. mars Blåseensemblet: Vivaldi&Bach: Del 1APRIL APRIL APRILAPRIL APRIL APRIL APRIL APRIL3. april Knutsen og Ludvigsen Riksteateret7. april Blåseensemblet: Vivaldi&Bach: Del 28.–15. april Brygga Musikkteater: Peter Pan20. april Southside Johnny and the Asbury Jukes29. april Koht på Scenen30. april Blåseensemblet: Dansens DagDansere fra Khio, Halden ballettskole og Sarpsborg kulturskoleMAI MAI MAI MAIMAI MAI MAI MAI MAI MAI6.–7. mai Fredrikstenstadguttane«Dag Sæther, Atle Jensen og Pål Nilsen med band»21. mai Bob Dylan 70 årLokale artister hyller en av verdens største låtskrivere17. mai BlåseensembletGallaforestilling: Solveig Kringlebotn og Bjarte Engeset26. mai Blåseensemblet: Tango NuevoJUNI/JULI JUNI/JULIJUNI/JULI JUNI/JULI JUNI/JULIMer info:Thon Hotels sommershowSe egen annonseringwww.bryggakultursal.noProduksjon og layout:Sist høst spilte Aksel Kolstad i Carnegie Hall i New york. 3. mai dukker han opp iFrivilligsentralen. Han omtales som seriøs komponist og musiker, bodybuilder ogstand up-artist med Moods of Norway-dress og orange Nike-sko.

30 Det skjer i HaldenMARSLØRDAG 5.Ungdommens Kulturmønstring(UKM) i Brygga Kultursalkl. 14.Kristine Styrmoe har utstillingi Galleri Rød fra kl. 12.SØNDAG 6.Kristine Styrmoe har utstillingi Galleri Rød fra kl. 12.MANDAG 7.Dr. Scream i Rockehuset. Skrikekonkurransefra kl. 18.ONSDAG 9.SØNDAG 13.Internasjonal Kvinnegruppearrangerer konsert i FredrikshaldsTeater kl 18.«Kvinner i bluesens historie»,med Rita Engedalen og MargitBakken.Kristine Styrmoe har utstillingi Galleri Rød fra kl. 12.ONSDAG 16.Konsert med Vertavokvartetteni Brygga Kultursal kl. 19.Håndball 1. divisjon: Seriekampi Tistedalshallen kl. 19.TTIF Topphåndball – Sandefjord.FREDAG 25.Gladansen i Folkets Hus kl. 18til 22. Bjarne’s fra Strömstadspiller.LØRDAG 26.Kunstutstilling med bilder avJarle Faksvåg i Galleri Rød kl.12.SØNDAG 27.LØRDAG 2.Kunstutstilling med bilderav Jarle Faksvåg i Galleri Rødkl. 12.«Bohemen» i Brygga Kultursalkl. 19. Ungdommer fra Musikk,Dans og Drama har i samarbeidmed lærere forberedt enforrykende familieforestillingmed flott musikk, dans og sceneshow.Matiné-forestillingkl. 15.Vinmesse i Kommandantboligenpå Fredriksten festningkl. 12.SØNDAG 3.Kunstutstilling med bilderav Jarle Faksvåg i Galleri Rødkl. 12.LØRDAG 16.«Skjønnheten og udyret» iBrygga kultursal kl. 14 og 18.Familieforestilling med Veslefrikkkultur- og teaterverksted.ONSDAG 20.Southside Johnny and theAsbury Jukes spiller i BryggaKultursal kl. 20.MANDAG 25.Fotball 2. divisjon: Kvik HFK –KFUM Oslo på Halden stadionkl. 16.Onsdag 27.Sesam Filmklubb viser filmkl. 19.00 i Frivilligsentralenslokaler i Violgata.TORSDAG 28.Konsert med trubadurenFrode Moltemyr i lokalene tilHalden Frivilligsentral kl. 12.TORSDAG 10.Guitarhero i Rockehuset kl. 18.FREDAG 11.«VinterRiss» – Konsert medDet Norske Blåseensemble iBrygga Kultursal kl. 19. Hvertår samarbeider ensembletmed Ny Musikk Østfold omkonserter i VinterRiss-festivalen.Gladansen i Folkets Hus kl. 18til 22. Harders Trio fra IndreØstfold spiller.LØRDAG 12.Sesam Filmklubb viser filmkl. 19.00 i Frivilligsentralenslokaler i Violgata.LØRDAG 19.Kunstutstilling med bilderav Jarle Faksvåg i Galleri Rødkl. 12.Ragnhild Aaserud åpnermaleriutstilling i restaurantBakgården.Håndball 1. divisjon: Seriekampi Tistedalshallen kl. 16.TTIF – Nøtterøy.SØNDAG 20.Les og Lytt m/Siri Heide Larsen.Lesesalongen i Konservativener åpen.Kunstutstilling med bilderav Jarle Faksvåg i Galleri Rødkl. 12.MANDAG 21.«Pulepreik» i Rockehuset kl.18. Sexolog Eva Stømner oghelsesøster Nina Torp samtalermed ungdommen og svarerpå spørsmål.Hot Club de Ed, med blantandre Geir Arne Westbye. Konserti Frivilligsentralen kl. 18.Det blir viser, rock og Mozart.Kunstutstilling med bilderav Jarle Faksvåg i Galleri Rødkl. 12.MANDAG 28.Åpen, akustisk scene i Rockehusetkl. 18.Onsdag 30. marsSesam Filmklubb viser filmkl. 19.00 i Frivilligsentralenslokaler i Violgata.TORSDAG 31.Det Norske Blåseensemblespiller Vivaldi & Bach i BryggaKultursal kl. 19.AprilFREDAG 1.Riksteatret hyller Knutsen &Ludvigsen med en familiemusikali Brygga Kultursal kl. 17.FREDAG 8.Gladansen i Folkets Hus kl. 18til 22. Stein og Kompisan fraSpydeberg spiller.Lørdag 9.Fotball 2. divisjon: Kvik HFK –Stabæk 2 på Halden stadionkl. 16.Onsdag 13.Sesam Filmklubb viser filmkl. 19.00 i Frivilligsentralenslokaler i Violgata.TORSDAG 14.Ertetrimmen på Ertehytta kl.18.FREDAG 29.«Koht på scenen». Show medChristine Koht i Brygga Kultursalkl. 19.30.Gladansen i Folkets Hus kl. 18til 22. Lekvoldguttæne fra fleresteder i Østfold spiller.LØRDAG 30.ONSDAG 23.Bo Kaspers Orkester spiller iBrygga Kultursal kl. 21.30.Kristine Styrmoe har utstillingi Galleri Rød fra kl. 12.Benny Borg med forestillingen«Legenden Johnny Cash».Brygga Kultursal kl. 18.Arrangør er Frivilligentralen.Premiere på forestillingen«Bohemen» i Brygga Kultursalkl. 19. Ungdommer fra Musikk,Dans og Drama har i samarbeidmed lærere forberedt enforrykende familieforestillingmed flott musikk, dans ogsceneshow.«Skjønnheten og udyret» iBrygga kultursal kl. 18. Familieforestillingmed Veslefrikkkultur- og teaterverksted.FREDAG 15.«Skjønnheten og udyret» iBrygga kultursal kl. 18. Familieforestillingmed Veslefrikkkultur- og teaterverksted.Harald Schioldborg jr.-utstillingGalleri Rød kl. 12.Dansens Dag i Brygga Kultursalkl. 16.Rockehuskonsert kl. 18.

HaldenmagasineT • mars 2011 315. mars til 9. maiMAiSØNDAG 1.Harald Schioldborg jr.-utstillingGalleri Rød kl. 12.TiRSDAG 3.ONSDAG 4.Galleri lille MartineFram mot sommeren vil Galleri lilleMartine presentere utstillinger bådepå Rød Herregård og i restaurantenBakgården.Fønix Cruise Night på Fiskertorgetkl. 18.TORSDAG 5.Ertetrimmen på Ertehyttakl. 18.Kulturaften i Brygga Kultursal.Variert program med den lokalvise-folkemusikkgruppa Pytt iPanne og pianist og humoristAksel Kolstad fra Fredrikstad.Konferansier: Rolf B. Wegner.Arrangør: FrivilligsentralenHAR DU NOEPÅ GANG?Send opplysningene tilhaldenmagasinet eller ring99 22 17 98.Tjenesten er gratis.LØRDAG 7.Blålysdagen i Halden sentrumkl. 10–14.Harald Schioldborg jr.-utstillingGalleri Rød kl. 12.SØNDAG 8.Harald Schioldborg jr.-utstillingGalleri Rød kl. 12.MANDAG 9.Politikerne kommer til Rockehusetkl. 18. for å høre hvaungdommen har å si.Rød Herregård:5.–13. mars stiller Kristine Styrmoeut fargesterke og tilgjengeligemalerier.30. april–8. mai kommer HaraldSchioldborg jr. til Rød med figurativeog abstrakte malerier. Schioldborgregnes blant de nye, moderne kunstnerenesom det forventes mye av itiden fremover.haldenmagasinet@halden.kommune.noLinedance i kulturskolenHver fredag ettermiddag fra klokka 16 til 17.30 inviterer Frivilligsentralentil linedance i kulturskolens lokaler. Tilbudet varerfrem til og med 15. april.– Dette er både sosialt og morsomt og egner seg godt for nybegynnere,sier Frivilligsentralens leder Wenche Erichsen, somkommer med en klar oppfordring:– Kom og dans!Bakgården:19. mars åpner kunstneren RagnhildAaserud en utstilling med nye maleriermed utgangspunkt i Valdresnatureni restaurant Bakgården.Eventyr timeneHver onsdag fra klokka 11.15 til12 erdet eventyrtime i barneavdelingenpå Halden Bibliotek. For alle barn fra3-5 år. Det synges, leses billedbøker,tegnes og males.SPORTSHyTTENELeseglade og andre litteraturelskere inviteres til å* diskutere bøker* gi bort eller bytte bøker* møte en forfatter/forlegger/bokhandlerSøndag 20. mars kl 13.00:Bjørn Andersen leser selvvalgt litteratur ogMons Hvattum leser selvvalgt litteratur ogforteller om forlagsvirksomhetenSøndag 10. april: Tove NilsenSøndag 8. mai: Sissel M. BørkeLesesalongen er et samarbeid mellomprosjektet Les og lytt!, Halden Frivilligsentral, biblioteketog kulturrådet - og støttes av Halden kommuneFri entré!Ertehytta. Åpen alle søndager frakl. 10 til kl. 15. Åpen alle torsdagerfra kl. 18 til kl. 20.Ved skiføre kan det tenkes athytta også er åpen enkelte hverdagskvelderog lørdager.Høiåshytta. Åpen alle søndagerfra kl. 10 til kl. 15. Åpen alle torsdagerfra kl. 17.30 til kl. 20.30.Ved skiføre: Tirsdag kl. 17 til kl. 20og lørdag kl. 11 til kl. 15.Ormtjernhytta. Åpen alle søndagerfra kl. 10 til kl. 15.Venåshytta. Åpen alle søndagerfra kl. 10.30 til kl. 15. Åpen alletorsdager fra kl. 18 til kl. 20.Sted: KonservativenOscars gate, HaldenTid: Kl 13.00-15.00Kontaktperson:Siri Heide Hannestad Larsenmobil 48 09 02 27Les og lytt!Nyborg på Aspedammen. Åpenkiosk på torsdager fra klokken 18til 21. Badstuen er oppvarmet, oggarderobene åpne for dem somønsker å trene.

FOKUS PÅ HALDENfOTO: rOBerT lØvengreenKamera: Canon EOS 50D. Objektiv: Canon 17–40 mm. Lukker: 1/20 sekund, 1/2 sekund og 2 sekunder –i alt 3 eksponeringer. Brennvidde 17 mm. Redigeringsprogram: Photomatrix og Photoshop Elements.TeksT: Jan BJØrkelund«Høst i Femsjøen»– Jeg har valgt å la meg representere med et høstbilde tatt fraVanninga, sier Robert Løwengreen.Egentlig dreier det seg her om tre eksponeringer sattsammen til ett bilde. Dette lar seg gjøre ved bruk avspesielle redigeringsteknikker kjent under betegnelsenHDR (High-dynamic-range imaging).HDR er betegnelsen på ulike teknikker som tillateret større dynamisk område for lysstyrke mellomde lyseste og mørkeste områdene i et bilde. Detteskaper i sin tur en mer naturtro fargegjengivelse i alletyper opptak, enten det dreier seg om skarpt sollyseller svake lyskilder som en stjernehimmel. Viktigsteelementer i et HDR-foto er databehandling av bildetgjennom spesielle programmer og sammenslåing avflere fotografier med samme motiv. «Høst i Femsjøen»er et eksempel på denne bildebehandlingsmetoden.Bildet skaper en følelse både av ensomhet og ro. Etvelkomponert motiv der naturen spiller hovedrollen,fanget i objektivet like etter solnedgang.