LEVERANDØRTORGET Side 33–36 - Norsk Fjernvarme

Fikkfjernvarme-fritakSide 4Nordisk perspektivi JönköpingSide 8ESA-beslutning girnye muligheterSide 16Utelot fjernvarmei energistrategiSide 18LEVERANDØRTORGET Side 33–36Utgave 3 | AUGUST 2011 | 5. ÅRgaNGVarmeunderjordaBKK Fjernvarme undersøker omFyllingsdalen får Norges førsteanlegg for jordvarme i fjernvarme.Side 12–13

Energi Fjernvarme er et bilagtil bransjebladet Energi utgave 7 – 2011Ansvarlig redaktørOla N. Nedrelidola.nedrelid@energi-nett.noRedaksjonssjefØystein Melandoystein.meland@energi-nett.noTeknikkjournalistMonica Bjermelandmonica.bjermeland@energi-nett.noRedaksjonelle bidragMorten ValestrandJan DahlmannSissel GraverHugo RyvikDesignTherese Breang HansenHege Blix Bernhardsendesign@energi-nett.noAnnonserFredrik Kveenfredrik.kveen@energi-nett.noTlf: + 47 22 00 11 50Faks: + 47 22 00 10 83Jonny Weddejonny.wedde@energi-nett.noTlf: + 47 22 00 11 50Faks: + 47 22 00 10 83Abonnement Energienergi@energi-nett.noTlf: + 47 22 00 11 50Faks: + 47 22 00 10 83Kontakt med redaksjonenredaksjon@energi-nett.noNettadressewww.energi-nett.noKundeserviceenergi@energi-nett.noTlf: +47 22 00 11 5011 utgaver pr år fra 2011:kr 1960,– for enkelteksemplarkr 1764,– for flereksemplarUtgiverEuropower ASChristian Krohgs gate 16Postboks 1182 SentrumNO-0107 OSLOTlf: +47 22 00 11 50Faks: +47 22 00 10 83ISSN 1891-8263Kundeserviceenergi@energi-nett.noTlf: +47 22 00 11 5011 utgaver pr år fra 2011:kr 1960,– for enkelteksemplarkr 1764,– for flereksemplarEierEnergi eies av Europower AS, somigjen eies av NHST Media Group.NHST utgir også Dagens Næringsliv,Europower, Upstream, Rechargeog en rekke andre publikasjonerMILJØMERKET241 577TrykksakTrykkHA Grafisk ASForsidefotoFoto: BKKEnergi Fjernvarme04 Fikk fjernvarme-fritak06 Nøkternt fornybarmål08 Nordisk perspektiv i Jönköping10 Tar geotermisk energi inn i rampelyset12 Bergen kan få varme fra dypet14 Dypvarme kan bli billigere16 ESA-beslutning gir nye muligheter for fjernvarme18 Utelot fjernvarme i energistrategi19 Vil investere i fornybar energi20 Konkurrenter går sammenESA-beslutning gir nye16 12muligheter for fjernvarmeEnova-støtte til utbygging av fjernvarme ogfjernkjøling er fortsatt sikret. Dette har ESA nyligavgjort.ESAs godkjenning omfatter støtte tilkommersielle aktører som ønsker å bygge utbåde fjernvarme- og fjernkjøling, men ogsåstøtte til kraftvarmeverk. Støtten omfatter ogsåinfrastruktur for fjernvarme og fjernkjølig oggjelder fram til 2016.Bakgrunnen for godkjenningen er at ESA, pålik linje med norske myndigheter, mener atdet ikke vil skje utbygging av infrastruktur forvarme og kulde uten støtte. Støtten er derforbåde velegnet og nødvendig for å sørge formiljøvennlig energiproduksjon, og at dette når uttil sluttbrukerne.Med godkjenningen av Enova-støtten erfinansieringsbiten, enda en viktig del av etstørre rammeverk, på plass: I slutten av juniundertegnet Norge og Sverige avtalen om grønnesertifikater, og det foreligger også et utkast tilBergen kan få varme fra dypetStøtte og utfordringerOla N. Nedrelider ansvarligredaktør ibransjebladetEnergi.22 Ny svensk aktør på veg til Norge?24 – Look to Lillestrøm26 Industrien vil inn i varmen28 – Slipp spillvarmen ut i rørene30 Skybrud lukkede Københavnscentrale fjernvarmesystem31 Forskningsstudie underbyggerforslag til nytt EU-direktiv32 Siden sist33 Leverandørtorget28 – Slipp spillvarmen ut i rørenevedtak om innføring av fornybardirektivet medet mål om en fornybarandel på 67,5 prosent.Fjernvarme kan spille en viktig rolle for å nådet norske fornybarmålet. Dagens produksjonog planer vil gi 10 TWh i 2020. Samtidig er detregjeringens oppgave å målsette den faktiskeandelen fornybar varme; noe fjernvarmemiljøetventer med spenning på. Det er allerede kjentat målet for fornybar kraft er satt til 13,2 TWhgjennom sertifikatordningenMed et rammeverk på plass betyr det at fokusnå i større grad vil dreie mot andre områdersom konsesjonsprosesser – og med mulighet forstørre grad av lokalt engasjement og innflytelse.En hasteoppgave å ta fatt på for varmemiljøeter å få på plass fjernvarme i Energi21, dennasjonale strategien for forskning, utvikling,demonstrasjon og kommersialisering av nyenergiteknologi. Slik energistrategien foreliggernå, er ikke fjernvarme nevnt med ett eneste ord.www.energi-nett.no 03|2011 3

UtbyggingENERGI FJERNVARMEFikkfjernvarme-fritakDen nye bydelenTiedemannsbyen på Ensjøi Oslo har fått fritak fratilknytningsplikten fordikommunen mener den lokalebiosentralen er mer miljøvennligenn Hafslunds fjernvarme.Hafslund er uenig.av øystein melandoystein.meland@energi-nett.noDet er tobakksfamilien Andresenseiendoms selskap Ferd Eiendom somstår bak det enorme boligprosjektet påtobakksfabrikkens gamle eiendommer iOslo. Totalt skal det i løpet av de nesteti til femten årene reises 1 400 boligeri området, i tillegg til de næringseiendommeneog boligene som allerede eretablert.Eget energiselskap. Energiforsyningentil et slikt prosjekt blir dermed av en vissstørrelse, og ifølge eiendomsselskapethar det vært viktig at prosjektet skalframstå som miljøvennlig. Den lokalevarmeforsyningen som Oslo kommunenå har sagt ja til, er basert på entidligere oljefyrsentral ved TiedemannsTobaksfabrik (bildet) som tidligere blebenyttet til å produsere energi for åholde tobakken fuktig i forbindelse medsigarettproduksjon.I 2008 ble anlegget ombygd til etpellets anlegg, og det er denne formen forbiodrivstoff man planlegger å benytteogså i framtiden. Ifølge driftsselskapetFerd Energi AS vil varme sentralen ha enfornybarandel på rundt 98 prosent. Oslokommune krever at lokale løsninger måvære minst 90 prosent fornybare for atdet blir gitt fritak fra tilknytningsplikten.Hafslund har vært et av de fjernvarmeselskapenei Norge som har opplevdmest kritikk for høyt innslag av fossiltbrensel i fjernvarmesystemet. I 2010 låandelen fornybar i Oslos fjernvarme pånoe over 50 prosent, ifølge Ferd Energi.Hafslund. Det er Norges størstefjernvarme selskap som nå har fått enliten knekk på sine utbyggingsplaneri Oslo. Det er flere store prosjektpå gang i Oslo, ikke minst i Ensjøområdet.Hafslund er imidlertid ikkeenig i kommunens vurdering av de toalternativene.– Hafslunds anlegg er best når detgjelder primærenergibruk og andremiljø utslipp enn CO 2. Når det gjelderCO 2-utslipp, er det ikke grunnlag forå konkludere sikkert med at det eneanlegget er bedre enn det andre. I dengrad det er mulig å konkludere mednoen grad av sikkerhet på dette punktet,framstår det som mest sannsynlig atHafslund er best også på dette punktet,skriver informasjonssjef Truls Jemtlandi en epost til Energi.Nesten selvgående. Ifølge Ferd vilanlegget på Ensjø fjernstyres av leverandørenBioenergy AS på Lysaker, somogså foretar en ukentlig inspeksjon.Ellers er planen at fyringsanlegget stortsett skal passe seg selv.Oslo kommune har satt som vilkår atminst 90 prosent av energien skal værefornybar. Anlegget skal benytte trepelletssom drivstoff, som regnes for å væreklimanøytralt.Da utbyggingen av Ensjø-området,som omfatter langt flere boligprosjekterenn Tiedemannsbyen, ble Hafslundinvitert til å bygge opp systemer forvarme forsyning til hele området.– Tiedemandsbyen er en del avEnsjøbyen, og Oslo kommune invitertealle selskapene som jobber medinfrastruktur inn til et samarbeidom utvikling av bydelen forlang tid tilbake. Som et resultatav denne koordinerte planleggingenog utførelsen har HafslundFjernvarme bygget fjernvarmetilførslerinn på alle sider av detaktuelle bygge prosjektet. Etunntak fra tilknytningsplikten vilderfor ikke få konsekvenser formuligheten til å tilby fjernvarmetil andre tilstøtende områder idenne spesielle saken, men selskapetsøkonomi for prosjektetblir selv følgelig skade lidendenår de opprinnelige planene ogforut setningene endres på dennemåten da grunn investeringene forområdet er allerede tatt, skriverJemtland.Andre prosjekter. Oslo preges fortiden av mange igangsatte boligprosjekter,etter en liten dødperiodede siste to–tre årene.Jemtland opplyser til Energi atdet så langt ikke er mottatt veldigmange fritakssøknader i forholdtil tilknytningsplikten, men atdet er prosjekter som nå byggeshvor dette er blitt aktuelt.– Hafslund har mottatt etønske om forhåndsuttalelse fordet siste utbyggingstrinnet avVulkan-utbyggingen (et boligognærings prosjekt i Oslosentrum). For de første byggetrinneneer det valgt en løsningmed gjenvinning av energi frakjøleanleggene samt solvarme,skriver Jemtland.Ensjøbyen: Den gamle pipentil Tiedemanns Tobakksfabrikkhar fått nytt liv tilknyttet enbiobrenselsentral.Foto: øystein meland4 03|2011 www.energi-nett.no

Kommunikasjonshuset Renommé renomme.noFjernvarmerørene som skånermiljøet og reduserer utgifteneLogstor kontirør har innebygget diffusjonssperre av aluminium. Den moderneproduksjonsmetoden medfører at man får en kontrollert og garantert jevn densitet iisoleringsskummet i hele røret. Resultatet er lavere kostnader, betydelig reduksjoni CO2 utslipp samt at isolasjonsverdien vil være like god i hele rørets levetid.IQHeat er den mest avanserte kundesentralen i Alfa Lavals produktprogram.IQHeat kombinerer den siste utviklingen innen fjernvarme og IT-teknikk i én ogsamme kundesentral. IQHeat er utstyrt med TCP/IP kommunikasjon som muliggjørfull fjernstyring og overvåking via blant annet Internett eller telenettet.Kontakt oss for informasjon og tilbud.Tlf:67 52 21 21 www.sgp.no

IntervjuENERGI FJERNVARMENøkternt fornybarFornybarmålet er ambisiøst i europeisk sammenheng,men nøkternt i norsk sammenheng. Fjernvarmen børspille en betydelig rolle for å nå målet.av ola n. nedrelidola. nedrelid@energi-nett.noEn fornybarandel på 67,5 prosentfor Norge er ambisiøst i europeisksammenheng, men nøkternt utfra Norges unike fornybare kraftogvarmeressurser, mener dagligleder Heidi Juhler (bildet) i NorskFjernvarme:– Fjernvarmen bør spille en klarrolle for å oppnå Norges fornybarforpliktelseri 2020, fordi denbidrar til et mer robust energisystem,og fordi EU skjerper kravom fjernvarme i flere direktiver somer relevante for Norge.Juhler peker på at Norgesfornybar andel varierer fra år til år,og at det i seg selv er et argument former fjernvarme.I 2009 lå andelen på 65 prosentpå grunn av lavere energiforbruk.Hun minner om at finanskriseog en mild vinter gav netto krafteksport.I 2010 sank andelen somfølge av høyt energiforbruk. Dagav økonomisk vekst og kald vinternettoimport.– Det underbygger behovet former varmeproduksjon som faktori det norske energisystemet, slik vihar presentert det gjennom varmeenergipakken:Fornybar fjernvarmeog biovarme reduserer utslipp, giren bedre effektbalanse, sørger forenergieffektivisering og gir nyearbeidsplasser, sier Juhler.Hun minner om at investeringeri biokraft vil omfattes av elsertifikatordningen,og dermed gidenne typen termisk energi somNorge trenger, og samtidig fremmefjernvarmeutbygging.Dessuten mener hun EU forsterkerbetydningen av fjernvarmesom et energieffektivttiltak direkte gjennom vedtak iflere direktiver: det gjelder energieffektivisering,bygningsdirektivetog fornybardirektivet.Det skjerpede fokuset påfordelene med fjernvarme erkommet inn som følge av konklusjonerfra EU-studien EcoHeat,som har kartlagt rammevilkår forfjernvarme i 14 europeiske land, oghvor Norsk Fjernvarme har bidratt.– Konklusjonen er at OED målansere et nytt og ambisiøst målfor fornybar varme, som utløserinvesteringer der de trengs, menerJuhler.– Hvilke krav bør stilles til Enovaved inngåelse av en ny avtale?– Det viktigste er at Enovagjennomf ører de politiske målene,som er gitt av regjeringen ogStortinget. Enova skal være engarantist for politikernes løfter omprioritering av varmeutbygging ogenergieffektivisering.Dakan aktørene imarkedet stolepå en forutsigbarog langsiktigstyring avvirke midlene.Dette gjeldersærlig forinvesteringer iinfrastruktur for fjernvarme, menerJuhler.Det er Olje- og energi departementetsom skal stille krav tilEnova, og det bør være krav tilfinansieringsordninger basert pålang siktighet og teknologinøytralitetsom sikrer likverdige vilkår forfornybar kraft og varme.Juhler er også opptatt av at planleggingi et systemperspektiv vil– Konklusjonen er atOED må lansere et nyttog ambisiøst mål forfornybar varme, somutløser investeringerder de trengskreve et bedre samarbeid mellomEnova og Statnett. Statnett haransvaret for energiforsyningen,men trenger Enovas kompetansetil å vurdere et bredere spekter avvirkemidler når kraftsituasjonen eranstrengt.– Varmeenergipakken tilNorsk Fjernvarme, NorskBioenergiforening og AvfallNorge er et slikt virkemiddel somavlaster områder med anstrengtnett med fornybar varme. Dettekan kombineres med energisparepakkensom foreslås avNITO, Naturvernforbundet ogfylkes kommunene i Sør- og Nord-Trøndelag, mener Heidi Juhler.– Det er nylig presentert flereeksempler på at passivhus brukermer energi enn boliger bygget ettergamle regler. Dette rimer ikkemed at byggenæringen har loveten halvering av energibehovet ibygninger fram mot 2040. Hva kangjøres?– Alle studier som er gjort detsiste 10-året, både i Norge og iEuropa, viser etbetydelig avvikpå beregnetenergiforbrukog det somfaktisk måles.Årsakene erfulgt opp, ogkan som Enovapåpeker, oppsummerestil dårlig kvalitet på selve bygget,på utstyr for vannbåren varme ogarbeidet som er gjort kombinert medbrukernes adferd og annet bruk avbygget enn beregnet, sier Juhler.Hun forteller at i fjor etablertevarme bransjen prosjektet Varmekompetansefor omlegging tilfornybar varme. Det er også utarbeidetet kompendium med støttefra Enova og lavenergi programmet.For tiden pågår det en kursserie ide største byene rettet mot rørleggere,fyringsteknikere, ingeniørerog planleggere som skal økekompetansen på området. Det ersamtidig viktig at utbyggere ogsåvektlegger kvalitet og ikke barepris når de velger utstyr i bygget.Boligprodusentenes foreningmente at fjernvarmebransjen burdeskjerpe seg og bli mer effektive.Som profesjonelle på varmeforsyninghar alle fjernvarmeselskaperkrav til effektivitet ogrutiner, samtidig som press pålønnsomheten krever optimalproduksjons planlegging og drift.– Energieffektivisering må vijobbe for både i bygg og i energisystemene.Den største jokerener likevel å styre folks behov formye eller lite varme, samtidig somverdier for beregnet energibrukikke har tatt hensyn til ekstremtkalde vintre i nord. Energibehover ikke en statisk størrelse, menstyres også av befolkningsveksten,som forventes å blir svært høy ide største byene, særlig i Osloregionen.Der vil fjernvarme giden sikreste, enkleste og rimeligstevarmef orsyningen, sier Juhler.Hun mener det er merproblematisk at lavenergibyggfår dispensasjon fra tilknytningspliktenmed den begrunnelsen at deikke trenger oppvarming, mens de irealiteten bruker mye energi:– Det har stoppet fjernvarmeutbyggingi nye bydeler, ogbidrar til en strammere effektsituasjoni kulde perioder dersombygget forsynes med elvarme ellervarmepumper.– Aktører klager over at de ikkeoppnår stordriftsfordeler i varmemarkedet,fordi konsesjoner blirporsjonert ut. Hva bør skje?– Det er sunt med konkurransei varmemarkedet som i andre6 03|2011 www.energi-nett.no

ENERGI FJERNVARMEmålUltralyd varme-, kjøle- og flowmålerefor deg som er opptatt avnøyaktighet, driftssikkerhet og enleverandør som yter support når dutrenger det!Målerne leveres i alle størrelser opp til DN100.Med solid fagmiljø i Trondheim og Oslo har vilevert målere, montasje og kurs til blant andreStatkraft Varme i over 10 år.Nå utvider vi produktsortimentet med ultralydmålere produsert hos Landis+Gyr. Målerenbenyttes av svært mange fjernvarmeverk overhele Europa og tilfredsstiller de krav man har tilen moderne måler i dag.Ta kontakt med oss for en gjennomgang av dittmålebehov!markeder. Fjernvarme er lokalforsyning, og i fylker med storavstand mellom byene kanman godt ha forskjellige eiere.Fjernvarmekonsesjonen skal gidet kundegrunnlaget som krevesFoto: Øystein Melandfor å få lønnsomhet i ut byggingen.Infrastruktur er kostbart å byggeut, og etableres som regel etterpolitiske beslutninger i kommunen.www.energi-nett.no 03|2011 7Trondheim:Frank Molander – 72 88 22 00 – fm@ista.noOslo:Espen Karlsholmen – 22 88 59 00 – ek@ista.nowww.ista.no

MesserENERGI FJERNVARMENordisk perspektivi JönköpingSom oppvarming innforFjernvarmedagene i Oslo kanman ta turen til den svenskeFjärrvärmemässan i Jönköping.Nordisk fjernvarme står i sentrum.av morten valestrand, göteborgredaksjon@energi-nett.noFjärrvärmemässan pågår fra 20. til 22. september,uken før de norske Fjernvarmedagene.Åpningsdagen tirsdag byr på det engelskspråkligeseminaret Nordic District Energy Development,der Heidi Juhler fra Norsk Fjernvarme skal holdeet innlegg.– Hva skal du lære svenskene denne gang?– Det handler nok mest om å utveksleer faringer og fortelle hva som er annerledes, sierhun.– Den største forskjellen er kanskje at norskfjernvarme har vært regulert fra starten av.Viktig biokraft. – For Norges del står dekommende elsertifikatene høyt på dagsorden,med alt hva det innebærer av trusler og muligheter,sier Heidi Juhler.– Mulighetene er ikke minst avhengige avveksten i biokraftvarmen, mener hun – et annetsentralt tema i Jönköping.Dagen derpå vies til diskusjoner rundtmoderne fjernvarmeteknikk, alt fra prosjek teringog samordning av ledningsnett til over våking.Man kan også fordype seg i fjernkjøling ogmiljøanalyse.Fire i én. I år får Fjärrvärmemässan selskapav tre andre messer som arrangeres samtidig.Messearrangøren Elmia håper derfor åkunne fordoble fjorårets besøkstall til totalt20 000 besøkere.Sammen med Park & Golf, boligmessenFastighet og avfallsmessen Waste & Recyclingmobiliserer man sterkt rundt temaet energieffektivisering,en av fjernvarmens naturligearenaer.Fokus Oslo. Effektiv fjernvarme er også et storttema på Fjernvarmedagene i Oslo den 27. og28. september. Fokus ligger på det systemmessigeperspektivet og behovet for fleksibiliteti energiforsyningen.Også Fjernvarmedagene har i år økt sinkapasitet da fjorårets etterspørsel var større enntilbudet. På Thon Hotel Ullevål Stadion vil 30utstillere over to etasjer vise bransjens teknologiutviklingi form av produktnyheter og tjenester.Foto: fredrik kveenNORDISK SAMLING: Til Jönköping kommerfjernvarmens nordiske samarbeidsorganisasjonNordvarme med representanter fra Island,Sverige, Finland, Danmark og Norge.Rammene. Både i Sverige og Norge blir detpolitiker opptreden. Til den norske paneldebattener flere politiske partier invitert til åidentifisere hovedlinjene mellom borgelig ogrød-grønn energipolitikk.Et viktig spørsmål i Oslo blir hvordan norskefjernvarmeselskaper kan imøtekomme EUsskjerpede krav til energieffektivisering. Svaretkan kanskje hentes i Jönköping.To messer i september►►Den svenske Fjärrvärmemässan 2011går av stabelen den 20.–22. septemberpå messeområdet Elmia i Jönköping(svenskfjarrvarme.se). Jönköping ligger østfor Göteborg, riksveg 44/47 fra Uddevalla►►Uken etterpå arrangeres Fjernvarmedagenei Oslo, den 27. og 28. september(www.fjernvarme.no). I Jönköping åpnerkraftvarme verket dørene for besøkere.I Oslo blir det visning av kommunens nyeforbrennings anlegg på Klemetsrud8 03|2011 www.energi-nett.no

STORFor oss er enhver kunde stor og viktig, sammehvor stor eller liten bestillingen er. Har vi lovetå levere, gjør vi det til avtalt dato. Vi holder detvi lover.STØRREVi har klart å vokse og bli større, til tross forlavkonjunktur og mange konkurrenter. De sistefire årene har vi mer enn fordoblet omsetningenvår. Rørene våre inngår nå i fjernvarmenettenei Norge, Sverige og flere andre land.STØRSTTil det store norske markedet vårt har vi valgtvår største selger, Peder Gillerborn. Han er ikkebare høy (205 cm på strømpelesten), men ogsåveldig hyggelig. Han har den største erfaringenmed fjernvarmerør som du kan tenke deg.Ta gjerne kontakt med ham:+46 31 57 78 03 peder.gillerborn@powerpipe.sePowerpipe produserer og lagerfører produkterfor distribusjon av fjernvarme og fjernkjøling.Hemmeligheten bak suksessen vår er – forutenkvaliteten på produktene våre – menneskene i selskapetvårt, som driver virksomheten frem med sinvilje og sitt engasjement. Hos oss får du klare svarog en leveringsdato som overholdes.Vi har alltid de samme sjåførene som kjører tilNorge. De er hyggelige og imøtekommende, alltidklare til å hjelpe. Rørene får du i tide, den personligevarmen får du på kjøpet.www.boxinformation.com Foto: Mats Udde JonssonVi holder det vi loverEllesbovägen 101, 425 02 Hisings Kärra. Tel. +46 31-57 78 00. Fax +46 31-57 78 99E-post powerpipe@powerpipe.se www.powerpipe.se

GeotermiskENERGI FJERNVARMETar geotermisk energiStatus, utsikter ogmuligheter for geotermiskenergi står pådagsordenen når Norgesførste konferanse omtemaet holdes i Bergeni september.av hugo ryvikredaksjon@energi-nett.no– Vi håper å få trommet sammenrundt 70 deltakere. Ideen er å skapeen arena der folk kan etablere godeideer, sier Inga Berre, leder for seminaretsstyringsgruppe og professorved Universitetet i Bergen.Navnet på konferansen erGeoEnergi2011, og den går avstabelen 7.–8. september.Langsom fremdrift. – Det går sakte,men sikkert fremover for geotermiskenergi. I Australia, Tysklandog USA foregår det en del satsinger.Europa har cirka 200 fjernvarmeanleggsom utnytter dyp geotermiskenergi. I Norge er det bare RockEnergy som har konkrete planer,og det er bare Green Energy Groupav norske selskap som tjener pengerpå dyp geotermisk energi, sier IngaBerre til Energi.Green Energy Group satserikke i Norge i det hele tatt, menretter blikket ut i verden. Selskapetleverer moduler til geotermiskekraftverk, og har blant annet hatten større leveranse til Kenya.Rock Energy vil bygge et demonstrasjonsanleggpå Haraldrud iOslo. Der skal det bores 5 000 meterned i bakken og hentes opp varmtvann til Hafslunds fjernvarmeanleggmed hjelp av en patentert,norskutviklet teknologi. Nede idypet skal det bores ti tynne, tokilometer lange brønner for å skapeet kunstig geotermisk system.Anlegget skal gi 25 gigawatttimervarme per år. Opprinneligvar planen at boringen skullekomme i gang i andre halvår 2011.Men finansieringsproblemer gjørat prosjektet er kraftig forsinket.Direktør Thor Erik Musæus i RockEnergy ønsker ikke å si noe mer tilIll: Rock Energy ASEnergi om framdriften før finansieringener på plass.Representanter for både GreenEnergy Group og Rock Energy skalholde innlegg på GeoEnergi2011Med i Energi 21. Inga Berre ser detsom en aldri så liten seier at geotermiskenergi kom med i rapportenfra Energi 21. Tidligere har detteenergiområdet ikke vært nevnt.– I Norge har vi ikke så myeløsmasse i de øvre lagene, mest fastfjell. Derfor er det ikke så problematiskå bore her. Jeg synes det ergledelig at grunn geotermisk energihar hatt en sterk vekst i Norge i detsiste. Antallet varmepumper som10 03|2011 www.energi-nett.no

ENERGI FJERNVARMEinn i rampelyset⊳FIRE typer geotermiske enERGISySTEMER: Grunt Geotermisk System (GGS),Naturlig Hydrotermisk System (NHS), og Konstruert Geotermisk System (KGS) basert påborede brønner. Rundt hjørnet til høyre et KGS basert på oppsprekking.brukes til industrianlegg og større bygninger harblitt langt flere, sier hun.I 2010 ble fellesskapet Norwegian Center forGeothermal Energy Resarch (CGER) dannet avfolk fra universiteter, høyskoler, forskningsinstitusjonerog industri, alle entusiaster for dypgeologisk energi.– Gjennom CGER-nettverket er det etablertflere spennende prosjekter og samarbeid.Deltakerne i nettverket har gitt god respons påseminaret. Vi får ikke så mye pengestøtte, barelitt fra Innovasjon Norge og fra partnerne, så deter mye dugnadsinnsats både i nettverket og medkonferansen.⊲ leder: Professor Inga Berre ved Universitetet iBergen leder styringsgruppen for GeoEnergi2011.9061 _NE_fjernvarme:220X145 27-07-09 23:23 Side 1Foto: UiBNorsk EnergiHoffsveien 13, 0275 OsloTlf.: 22 06 18 00kontakt@energi.nowww.energi.noNorsk Energi- ledende innen alle ledd iutbygging av fjernvarmeKontakt oss!Effektiv, miljøvennlig og sikker utnyttelse av energiwww.energi.no

Geotermisk varmeENERGI FJERNVARMEBergen kan få varmeBefaring: GrunneierArne Løvaas, Astrid Håvik (BKK),og Odleiv Olesen (NGU) påbefaring i FyllingsdalenSnart får vi vite om det er varmt nok dypt nede ibakken under Bergen til at varmen kan utnyttes ifjernvarmesystemer.Professor Birkelandsvei 24b B4, 1081 Oslo - Tlf 23 14 18 80, Fax 23 14 18 89av hugo ryvikredaksjon@energi-nett.noI månedsskiftet august–septemberstarter en spennende prøveboringved Sælevatnet i Fyllingsdalen vedBergen. 1 000 meter ned i bakkenskal det bores. Der håper forskerOdleiv Olesen fra Norges geologiskeundersøkelse (NGU) å finne en temperaturpå mellom 25 og 40 grader.– Temperaturen én kilometerned vil gi oss en pekepinn på hvorhøy temperaturen er på 4–5 kilometersdyp. Det er slike dyp vi måned på for å finne høye nok temperaturertil å kunne utnytte dengeotermiske varmen til oppvarmingeller strømproduksjon i Norge, sierOdleiv Olesen til Energi.I forkant av prøveboringeneer det gjort omfattende geofysiskeundersøkelser med fly påVestlandet.Kan bli lønnsomt. Hvis borekostnadenegår ned, og det oppdagesområder med høye termiskeagenter, kan det bli lønnsomt åutnytte dyp geotermisk energiBegge Foto: BKKi Norge. I første omgang tilfjernvarme systemer, tror Olesen.– Produksjon av elektrisitetligger nok adskillig lenger fram itid. Flere tiår, vil jeg tro, sier han.Prøveboringer som er gjort i deforskjellige landsdelene i Norge,viser at temperaturen varierer myepå 1 000 meters dyp. De lavestetemperaturene er nede i 12 grader,de høyeste er oppe i 27 grader.– Fyllingsdalen har de beste forholdenefor dyp geotermisk energisom vi hittil har kartlagt i Norge.Løvstakkgranitten som finnes her,har Norges høyeste innhold avuran. For radoninnhold i bygningerer høyt radioaktivt innhold enulempe, men det gir også denfordelen at det blir mer varme nede ibakken. Det blir som naturens egenkjernekraft. Når elementer brytesned, blir varme produsert, fortellerOlesen.Planlegger mer. Fjernvarme er ihøyeste grad interessant for energiselskapetBKK, som er med påprosjektet. Dyp geotermisk energi12 03|2011 www.energi-nett.no

ENERGI FJERNVARMEfra dypeter en av satsingene til BKK, og kanbli en del av konsernets virksomheti framtiden. I dag harselskapet fjernvarmenetti Bergen, og planleggerå bygge et nytt iFyllingsdalen.I Bergen by liggerskifer over granitten. Den kanfungere som isolasjon, noe som kangi enda høyere temperaturer nede ibakken, mener Odleiv Olesen.Kostbar boring. Boringen iFyllingsdalen vil ta drøyt én månedog koste 1,1 millioner kroner.Bergarten det skal bores i erprekambrisk granittisk gneis, delvisdekket av et tynt lag av kvartære– Det blir somnaturens egenkjernekraftsedimenter. Arbeidet utføresav det svenske selskapetDrillcon.Etter atboringen erferdig, må temperatureniborehullet stabiliseresi noen måneder.Olesen regner med å fåde første dataene ved årsskiftet.Deretter er detanalysering og beregninger.Prosjektet skal være ferdigtil sommeren 2012.Viktig for oljeselskapene. Formåletmed prøve boringen er ikke bare åutrede potensialet for fjernvarme.Mer kunnskap skal skaffes omvarmeutviklingen i bergartene, ogeffekten det har på varmestrøm ogtemperatur i sedimentbassenger påden norske kontinentalsokkelen.Dette er viktig å vite når potensialetfor å finne olje skal vurderes.FyllinGSDALEn: I Fyllingsdalen kan temperaturennede i bakken være høyere enn andre steder i Norge.Prøveboringen er en del av detstore COOP-prosjektet (CrustalOnshore-Offshore Project), etsamarbeidsprosjekt mellomOljedirektoratet, NGU, ti oljeselskapog BKK.NYHED2011Nu også dobbeltrørmed aluspærre• Lambda 0,024 W/mKIsoplus tilbyder komplette systemer til fjernvarme samt faglig rådgivning på alle projektstadier.Vi er leveringsdygtige i kundetilpassede løsninger samt special produkter. Vores serviceafdelingbistår bl.a. med montage og renovering af muffer samt montage eller renovering af alarmsystem.Vi er certificerede i henhold til ISO 9001, ISO 14001 og vores produkter er EHP certificerede.Isoplus Fjernvarmeteknik A/S Korsholm Alle 20 DK-5500 MiddelfartTel.: +45 6441 6109 www.isoplus.dk iso@isoplus.dk

Ny teknologiENERGI FJERNVARMEDypvarme kanbli billigereny nORSK teknOLOGI: Energi fra dypegeotermiske anlegg kan bli betydeligbilligere med en ny, norsk boreteknologi.Anlegget på bildet ligger i Thisted og erett av to i Danmark. Begge er boret medtradisjonell teknologi. Norge har ingen slikeanlegg..Foto: DongEt norskutviklet borekonsept kanbringe kostnadene for dyp geotermiskvarme ned i sju øre perkilowattime. Om 36 måneder kandet være en realitet.av hugo ryvikredaksjon@energi-nett.noProfessor Arild Rødland ved NTNU er primusmotor i utviklingen av en ny teknisk løsningfor elektropulsboring (EPB). Teknologien kanangivelig redusere kostnadene for dypboring tilgeotermisk energi fra 10 000 til 1 000 kronerper meter. Nå har kommersialiseringsprosessenbegynt.7 øre per kWh. Høye borekostnader er en storutfordring når varme skal hentes kilometervisnede i bakken. Rødland mener at hans teknologikan bringe energikostnadene ned til 7 øre perkilowattime produsert varme fra 6 000 metersdybde. Beregningen er gjort for borehull meddiameter 30–60 centimeter. Til sammenligningregner Rock Energy, som planlegger etdemonstrasjonsanlegg på Haraldsrud, med åkomme ned i 35–40 øre.– EPB-teknologien vår er funksjonstekniskbevist. Vi forhandler nå med et amerikansk ogfem europeiske selskaper om applikasjonskontrakter.Tre er geotermiske prosjekter med storeog mange hull. Tidshorisonten for å se utstyreti drift er 36 måneder, sier Arild Rødland tilEnergi.Ut på lisens. Teknologien springer ut fra NTNU,og er utviklet videre av Unodrill, Statoil og Mesta.Ideen er at den skal lisensieres til selskap somvil utvikle applikasjoner. Disse får fulle rettigheterpå applikasjonen, og Unodrill er operatør iforhold til lisensieringen.Tradisjonell boreteknologi hemmes avlav borehastighet og av at borekronene slitesfort i hardt fjell. Elektropulsboring gjøresmed mikrosekundlange høyspenningspulsermellom to elektroder. Borekronen består aven krans av elektroder som legges mot fjellet.Høyspenningspulsene som fyres av bryterfjellet. Ved å flytte elektrodene, brytes mer fjell.Borkaksen løftes til overflaten ved å sirkulerevæske inn og ut av borehullet.Eksperimenter som er utført har ifølgeRødland vist at hans løsning gjør dette raskereog mer effektivt enn andre EPB-løsninger.Borehastigheten kan komme opp i ti meter pertime, hvilket er fem til ti ganger raskere enn konvensjonellboreteknologi.– EPB er mer effektiv ved større hulldiameterog gir lav kronekostnad per meter. Og jostørre hull, jo bedre blir varmevekslingen, sierRødland.Lukket system. I Norge er HDR-system mestaktuelt, i og med at vi har mye fast fjell. Det vil siat fjellet er varmt, tørt og tett (HDR står for HotDry Rock). Et lukket system konstrueres hvorvann sirkuleres i grunnen gjennom borehull.Varmevekslingen skjer i et av hullene. Kaldt vannvarmes opp på vei ned til 5 000–6 000 metersdybde og hentes opp igjen i et isolert senterhull.Da holder det 70–120 grader og kan sendesdirekte til forbrukerne.– Et 6 000 meter dypt hull med fire grenhullkan gi 50 GWh varme, nok til 2 500 norske husstander.Ingen ekstra sprenging eller hydrauliskfrakturering er nødvendig med vår metode,forteller Rødland.14 03|2011 www.energi-nett.no

FJERNVARMEInfratek den komplette entreprenørenInfratek utfører vedlikeholdsarbeid og feilretting på eksisterende fjernvarmeanlegg. Itillegg utfører Infratek totalentrepriser for bygging av distribusjonsnett inklusivmontering av kundesentraler for fjernvarme.Kundene er energiselskap, industri med varmeproduksjon og sluttbrukere avfjernvarmeTotalentrepriserInfratek er en betydlig aktør avtotalentrpriser innen fjernvarme. Vi haregne ressurser innen for alle fagområder.• Prosjektledelse• Prosjektering• Anlegg- og byggteknisk• Sveising, muffing og rørtekniskLeverer til avtalt tid og riktig kvalitet erviktig for oss og våre kunderVedlikehold og beredskapInfratek har 30 års erfaring medvedlikehold og beredskap avfjernvarmeanlegg. Vi kan levere:• Beredskapsavtaler• Serviceavtaler• Driftsavtaler• Alle typer vedlikeholdsoppdragInfratek kan gi deg en sikkervarmeleveranseEr du eier eller bruker av fjernvarme, takontakt med:Avdelingsleder Jan Torstensene-post: jan.torstensen@infratek.noVI BYGGER, DRIFTER OG SIKRER KRITISK INFRASTRUKTURINFRATEK ENTREPRENØR ASPOSTADRESSE0247 OSLOSENTRALBORD 23 12 88 00BESØKSADRESSEINTERNETTBREIVOLLVEIEN 31, 0668 OSLOINFRATEK.NO

JussENERGI FJERNVARMEESA-beslutning girnye muligheter forfjernvarmestøTTE: Enova-sjef Nils-Kristian Nakstad har fått klarsignalfra Esa på Energifondet. Godkjennelsen gjelder fram til 2016.Foto: Øyvind ElvsborgEspen Bakkener partner iArntzen deBesche.EFTAs overvåkningsorgan(ESA) godkjente 18. juli Enovasnotifisering av Energifondet.Godkjennelsen gir ytterligeremuligheter for å tildele offentligstøtte til prosjekter for fjernvarmeog fjernkjøling.av espen bakkenredaksjon@energi-nett.noEnova har i flere år tildelt offentlig støttetil fjernvarmeprosjekter blant annetgjennom programmene for FjernvarmeInfrastruktur og Fjernvarme Nybygg.Støtten kommer fra Energifondet somforvaltes av Enova.Offentlig støtte. Energifondets midlerkommer fra overføringer på statsbudsjettetog et påslag på nettariffen på 1 øreper kWh, som skal brukes til en omleggingtil mer miljøvennlig energibruk og energiproduksjonblant annet i kommersielleforetak. Energifondet faller således innunder EØS-avtalens forbud mot offentligstøtte.Offentlig støtte som tildeles kommersielleforetak er som utgangspunkt forbudt,og må notifiseres til ESA og godkjennes føreventuell tildeling av støtte. Dersom slikgodkjennelse ikke foreligger, vil støttenvære ulovlig og vil måtte tilbakebetalesmed renter av aktøren som har fått tildeltstøtte. Dette betyr at det er avgjørende ikkebare for støttegiveren Enova at tildelingerfra Energifondet er godkjent av ESA, menikke minst også for aktørene som mottarstøtte.ESAs godkjennelse av den tidligereenergifondsordningenløp ut i 2010, ogEnergifondet måtte pånytt notifiseres til ESA.Støtte både til varme ogkjøling. Den nylige godkjennelseninnebærerat det fremdeles kan tildeles offentlig støttetil kommersielle aktører som ønsker åbygge ut både til «Energy-efficient districtheating and cooling plants» og «Districtheating and cooling infrastructure». ESAsgodkjennelse gir altså rom for støtte bådetil fjernvarme og fjernkjøling.ESAs godkjennelse omfatter for detførste støtte til utbygging av anlegg forproduksjon av fjernvarme og fjernkjøling,samt støtte til såkalte kraftvarmeverk,hvor det i tillegg til varme/kjøling ogsåproduseres en viss andel elektrisitet. Detteforutsetter for det første at anlegget klartvil føre til en energisparing. Videre følgerdet av ESAs godkjennelse at støtten bare– Godkjennelsen innebærerat det fremdeles kantildeles offentlig støtte tilkommersielle aktørergis til de ekstra kostnadene som medgår tilå bygge et energieffektivt anlegg, sammenlignetmed henholdsvis oppvarming medelektrisitet hos sluttbrukerne, eller kjølingmed bruk av air condition eller lignende.Når det gjelder støtte til infrastrukturfor fjernvarme og -kjøling, godkjennerESA også støtte til dette. Bakgrunnen forgodkjennelsen er at ESA, i likhet mednorske myndigheter,mener at utbyggingav infrastruktur forvarme og kulde endel steder i Norgeikke vil finne steduten støtte, og at detderfor både er et egnetog nødvendig tiltak for å sørge for miljøvennligenergiproduksjon og at dette nårut til sluttbrukere.Mulighet frem til 2016. Ordningen som idag er godkjent, vil avløse den eksisterendegodkjennelsen av Energifondet fra 2006,og vil gjelde frem til 2016.Godkjennelse innebærer at Enovafremdeles kan tildele støtte til ulikeprosjekter, uten at enkelttildelingenetrenger godkjennelse av ESA. Dette forutsetterlikevel at de detaljerte vilkårenefor støtten er oppfylt, slik at denne ikkeinnebærer noen risiko for konkurransevridningmellom kommersielle aktører.16 03|2011 www.energi-nett.no

Multiconsult –din totalrådgiver ifjernvarmeprosjekterMulticonsult har levert tjenester til fjernvarmebransjen ien årrekke og har omfattende erfaring fra alle faser i etfjernvarme- og fjernkjøleprosjekt. Vi utfører varmeplaner,konsesjonssøknader, Enova-søknader, forprosjekter,termiske nettanalyser, prosjektering og byggeledelse forvåre kunder.Multiconsult ønsker å bidra til en bærekraftigsamfunnsutvikling og er i dag en ledende aktør påfornybare energikilder. Vi fortsetter utviklingen av vårtenergimiljø for å tilby løsninger som ivaretar fremtidensenergibehov.Kontakt:Ingar Øygarden, tlf 91 62 27 94ingar.oygarden@multiconsult.no227 692 meter164 600 kW312 prosjekter

Energi21Stensberggata 26Postboks 2700 St. HanshaugenNO-0131 OsloTelefon: +47 22 03 70 00Telefaks: +47 22 03 70 01lm@forskningsradet.nowww.energi21.noUtgiver:Energi21Norges forskningsrådDirektør: Lene MostueTelefon: +47 41 63 90 01lm@forskningsradet.noDesign: Endre Barstad Grafiskwww.altkanendres.noTrykk: 07 GruppenOpplag: 2000Oslo 06/2011Energi21ENERGI FJERNVARMEUtelot fjernvarme i energistrategiEnergi21, den nasjonale strategien forforskning, utvikling, demonstrasjonog kommersialisering av ny energiteknologi,nevner ikke fjernvarmemed et ord.av monica bjermelandmonica.bjermeland@energi-nett.no– Det stemmer at fjernvarme ikke var en del avmandatet til Energi21, sier Morten Fossum,gruppeleder i innsatsgruppen Fornybar termiskenergi.Ønsket samkjøring. – Vi diskuterte det myei gruppen vår, men oppgaven vår var å se pårå stoffene bioenergi, geotermisk energi og varmepumpe-og kuldesystemer. Distribusjonssystemervar ikke et tema, sier Fossum til Energi.Dermed er fjernvarme fullstendig utelatt frasluttrapporten til Energi21.– Det er synd, for fjernvarme er jo en viktigbetingelse for å kunne bruke bioenergi og geotermiskenergi. Energiformene er nærmestverdiløse uten. Biogruppen, som utgjorde en delav hovedgruppen Fornybar termisk energi, varsvært kritiske til at energisystemer ikke var ettema, sier han.– Men mye falt utenfor mandatet. Det vil alltidvære en utfordring å avgrense, medgir Fossum.Ellers mener han Energi21 kunne værtflinkere til å samkjøre de ulike sektorene; tenkemer tverrfaglig.– Framtiden innen fornybarfeltet vil være åse mulighet for å kombinere de ulike fornybareenergikildene i et fjernvarmesystem. Internkonkurranse vil ingen av oss tjene på.skuffet: –Synd å utelate fjernvarmefra Energi21, mener Morten Fossum.Foto: PrivatEnergi21Nasjonal strategi for forskning, utvikling,demonstrasjonog kommersialisering av ny energiteknologiCO2Faksimile: Energi21GODE ENERGILØSNINGERPÅ VÅR MÅTESeniorrådgiver innen fornybar varmeSweco er et av Norges ledende flerfaglige rådgiverfirma innen teknikk og miljø, og har rundt 1000 ansatte og 27 kontorsteder. Innen energijobber vi med alle ledd i energiforsyningskjeden. I tillegg har vi spisskompetanse innen fornybare energikilder og er en pådriver for å jobbefrem de bærekraftige og effektive samfunnsløsningene. Vi dekker et etterspurt fagfelt og har mange spennende oppdrag fremover.• Prosjektene vi jobber med omfatter energisentraler, fjernvarmenett, kundesentraler og oppkopling mot sekundærnettene.• Du blir en sentral person i avdeling fornybar varme som jobber med fjern-, nær- og punktvarmeanlegg basert på bioenergiog varmepumper. Du vil også jobbe tverrfaglig og samarbeide med andre fagavdelinger innen Sweco.• Er du siv.ing./ing. med prosess- og/eller energiutdannelse og har relevant erfaring fra prosjektering, bygging eller driftingav fjern- og nærvarmeanlegg og brenne for faget fornybar varm, er det deg vi søker.Noe som passer for deg?Les mer om og søk på stillingen via www.sweco.no.

ENERGI FJERNVARMEav ola n. nedrelidola.nedrelid@energi-nett.noDisse tallene framgår av en undersøkelseTNS Gallup har gjennomførtfor Hafslund i juni i år.Undersøkelsen viser at de flesteinnbyggerne i Oslo og Akershuser villige til å investere i fornybarenergi. Dersom prisen er på sammenlignbartnivå med alternativoppvarming, vil hele 81 prosentbenytte seg av fjernvarme.– Dette er spesielt hyggelige tallidet Hafslunds fjernvarmepris liggergodt under kundens oppvarmingskostnaderbasert på olje og elektrisitet,sier Morten Schau, informasjonssjefi Hafslund. 70 prosent avkundene oppgir at de kildesortereravfallet sitt, mens 16 prosent sier dedelvis kildesorterer. To av tre menerat fjernvarme er viktig for at Osloskal bli en renere by, mens bare treprosent er uenig i påstanden.UndersøkelseVil investere ifornybar energiHele 64 prosent av innbyggerne i Oslo og Akershus sierde er villige til å investere for å ta i bruk fornybar energitil oppvarmingen av sine hjem. Fire av fem vil velgefjernvarme til oppvarming av sin bolig dersom prisener den samme som for annen oppvarmingMorten Schau understrekerat tallene er særdeles positive forHafslund, som for tiden gjennomføreren storstilt utbygging avfjernvarme i Oslo, Oppegård og påGardermoen.– Svarene gir oss en indikasjonpå at folk har sett de positive sideneved fjernvarme, både privatøkonomiskog miljømessig, sier Schau.Dersom en kunde skal kunnebenytte fjernvarme, må bygget haoppvarming basert på vannbårenvarme, som regel radiatorer ellergulvvarme. Det er i hovedsakboligblokker og næringsbyggmed vannbåren varme som tilbysfjernvarme.– Vi har kartlagt de flestebyggene i Oslo med vannbårenvarme, og har laget en plan for nårdisse kan tilknyttes fjernvarmenettet,sier Morten Schau.Fjernvarme i OsloFjernvarmevirksomheten i Oslo medfører at svært mange eldre oljefyringsanleggfases ut, og er dermed et viktig bidrag til å redusereluftforurensningene i Oslo. Utslippene av både NOx og svevestøv, som erav de viktigste forurensingskomponentene i sentrum, reduseres betydelig.Utslippene av klimagasser reduseres også betydelig, og tilsvarer årligutslippene fra over 100 000 biler som hver kjører 15 000 kilometer i Oslosgater. I tillegg reduserer fjernvarme behovet for lokal lagring av fyringsoljehos kunder og redusert behov for distribusjon av olje med tankbil.Hafslund Fjernvarme produserer årlig over 1,5 milliard kilo wattimer(1500 GWh). Dette tilsvarer oppvarmingsbehovet til cirka 150 000boenheter. Enkelt fortalt er et fjernvarmeanlegg et sentralvarmeanleggsom forsyner bygninger eller bydeler med varmt vann til oppvarming ogvarmt tappevann. En betydelig andel av Hafslunds fjernvarmeproduksjonkommer fra Oslo kommunes avfallsforbrenning – ressurser som ellersville blitt sett på som avfall. Videre benyttes det en stor del biobrensel ogvarmepumper som henter ut varme fra kloakk.Fjernvarmedagene2011Norsk Fjernvarmeinviterer tilFjernvarmedagene 201127-28 septemberThon Hotell,Ullevål konferansesenter i OsloVinteren belyste på ny fordelene medfjernvarme og fjernvarmens fleksibilitet,samtidig som den fortalte oss at energibransjenstår overfor utfordringer.Årets Fjernvarmedager setter fokus på strømkrisenvinteren 2010/11 og svakhetene i elnettet.Du vil få anledning til å møte politikere og få vitehva de nye målene for ny fjernvarmeutbyggingvil være. Vi vil legge frem nye spennende studierom fjernvarme og varmemarkedet og gi en fyldigpresentasjon av løsninger og produkterfra leverandørene.Fjernvarmedagene inneholder også enstor leverandørutstilling.Velkommen til Fjernvarmens største bransjetreff.For mere informasjon, program og påmelding,gå inn på www.fjernvarmen.noSpørsmål rettes til Heidi Juhler påtlf. + 47 9163 7125Vi har 30 utstillerplasser (bestill i god tid)!www.energi-nett.no 03|2011 19

SamarbeidENERGI FJERNVARMEKonkurrenterNorsk Kulde AS har historie tilbake til 1976.Selskapet har vokst til å bli en av Norgesledende entreprenører innen industriellkjøleteknologi, spesialisert innen design,produksjon, installasjon og service.NH3 HØYTEMPERATURVARMEPUMPER FORFJERNVARMEANLEGGOG PROSESSINDUSTRI› Naturlig kuldemedium› Miljøvennlig kuldemedium› Høy virkningsgrad/COP› Effekt fra 0,5 MW til 200 MW› Max temperatur 100 ºC› Min temperatur - 40 ºC› Lave driftskostnader› Lave vedlikeholdskostnaderwww.norskkulde.comDe to tidligerekonkurrentene NarvikFjernvarme og StatkraftVarme har slått segsammen for å byggeut fjernvarme i Narvik.Utbyggingen kan starteallerede til våren.av monica bjermelandmonica.bjermeland@energi-nett.noIntensjonsavtalen om å danne etfelles selskap for å bygge, drifte ogeie et fjernvarmeanlegg i Narvik20 03|2011 www.energi-nett.noble inngått i juni. Like etterpåtrakk Narvik Fjernvarme konsesjonssøknadensin og sluttet segtil Statkrafts. Signaler fra Norgesvassdrags- og energidirektorat(NVE) tyder på at dette kan føre tilen raskere avgjørelse.– NVE mener initiativet erpositivt. Vi tror vi får konsesjonallerede i høst, sier Bjørnar Olsen,informasjonssjef i Statkraft, tilEnergi.To søkere. Uavhengig av hverandrevurderte begge aktørene Narviksom et interessant område for fjernvarmesatsingog sendte inn konsesjonssøknad.I prosessen erkjente

ENERGI FJERNVARMEgår sammenför en bättre miljö ochlångsiktig ekonomiBiobränsleeldade kraft- och värmeverk kan påmånga sätt bidra till en hållbar utveckling, ochdet med bibehållen kostnadseffektiv drift.KMW energi aB erbjuder kundanpassadeturn-key anläggningar, egenutvecklade produktersamt separata tjänster – från ritningar ochunderhåll till om- och utbyggnad.Vi har erfarna montörer och egen verkstad.fråga oss när det gäller:• Hetvatten• Kraftvärme• Ånga• Uppgraderingar av befintliga anläggningar• eftermarknad och servicesignterte: Adm. direktør Klaus Hvassing i Nordkraftog adm. direktør Bjørn Hølaas i StatkraftVarme signerte avtalen tidligere i sommer.Foto: Kristian A. Johansen, Nordkraftde at flere søknader skapte tregheti prosessen og kom derfor sammen.Hovedformålet med avtalen erat partene ønsker å danne eteget selskap, Statkraft NarvikFjernvarme AS.– Alle formaliteter er på plassog iverksettes med én gang konsesjonener gitt, forteller Olsen.Det nye selskapet skal bygge,drive og eie fjernvarmeanlegget.Statkraft Varme skal ha eneierandel på minimum 66 prosent,og Narvik Fjernvarme, heleid avNordkraft AS, på inntil 34 prosent.Snarlig start. – Med erfaringene vihar fra nabobyen Harstad, vil jegtro vi kommer til å bruke vinterenpå planlegging og informasjonsarbeid,og at vi starter anleggsarbeidettil våren, sier Bjørnar Olsen.– Nordnorsk klima tillater osså grave i jorda mellom april ognovember, så jeg forventer at vi måbruke to til tre år på å få lagt alleledninger og koplet på alle enheter,sier han.Skulle prosjektet bli realisert, erdet første gangen Statkraft samarbeidermed en lokal aktør i Norgefor å realisere et slikt anlegg.– Statkraft Varme har noenlignende prosjekter i Sverige, menher til lands blir dette en førstereise,ifølge Olsen.Passion for heat & powerBox 34, 761 21 NorrtäljeTelefon 0176-20 56 00 ❘ fax 0176-193 50info@kmwenergi.se ❘ www.kmwenergi.sewww.energi-nett.no 03|2011 21

EierskapNy svensk aktørpå veg til Norge?Det svenske fjernvarmemarkedetsveg mot deregulering har inspirertden lille svenske varmeleverandørenEnycon til å overta fem nettfra EON. Nå vil man vokse seg størreog retter blikket mot Norge.morten valestrand, göteborgredaksjon@energi-nett.noEnycon har hittil tilhørt småaktørene på detsvenske varmemarkedet, men går nå opp enstørrelse. I september overtar selskapet EONsfjernvarmenett og produksjonsanlegg i de nordsvensketettstedene Ramsele, Näsåker, Långsele,Bollstabruk og Hede.Nettene er ikke store, har kun 180 kunder,men er godt vedlikeholdt. Samtidig innleder nettkjøpetEnycons nye strategi med videre ekspansjonsplaner,ifølge administrerende direktør OlleBackman.– Denne kapitalkrevende bransjen lemper segegentlig ikke for mindre aktører som Enycon,men nå ser vi en åpning i og med overtakelsen avEONs anlegg.– De fem smånettene blir springbrettet sørover?– Tanken er at vi skal være åpne for oppkjøpav flere fjernvarmenett der vi ser muligheter. Vivet at det finnes nett som søker nye eiere, eller vilgjøre nyinvesteringer.Vokser fort. Enycons nisje har vært å leverenøkkel ferdige nær- eller ferdigvarmeanleggtil større byggeiere og mindre industrier som«leier» anlegget og kjøper varmen. Enycon haransvaret for investeringer, prosjektering og drift,og leverer helhetlige pakkeløsninger fra varmevekslertil finansiering.Markedet har ikke minst bestått av kundersom vil konvertere fra olje og el til biobrensel, etsegment som det fremdeles går å tjene penger i.Varmeanleggene produseres av datterselskapetMiwa. I fjor leverte Enycongruppen25 anlegg og økte omsetningen med over300 prosent til nesten 50 millioner kroner.Fra nær til fjern. Fjorårets omstruktureringer ognyemisjoner har nå åpnet opp for nye markeder.Før eller siden vil de konverterbare ferdigkundeneta slutt, innser man, og da størrelsen påanleggene har vokst fra mobile småsentraler på100 kW til beist på hele 1 250 MW, blir overgangentil mindre fjernvarme nett naturlig.– Enycon har derfor betydelig større mulighetertil å lykkes enn mange andre små varmeleverandører,tror Olle Backman.På veg til Norge. Energi erfarer at Enycon ogsåfører konkrete samtaler med norske aktører omovertakelse av produksjonsanlegg, fjernvarmenetteller begge deler i Norge. Dette bekreftes avflere kilder.– Vi kan i dag ikke si annet enn at det norskefjernvarmemarkedet er meget interessant, sierLennart Olofsson, største enkelteier i Enycon ABvia sitt selskap JLO-Invest AB.Det finnes også andre koblinger til Norge. Iforkant av overtakelsen av EONs fjernvarmenetthar en gruppe av Enycons eiere dannetkonsortiet Enycon Intressenter AB, med RolfTannergård i spissen.Kobling til Goodtech. Rolf Tannergård er i dagen av hovedeierne til teknikkleverandørenGoodtech, som har gjort karriere i alle energisektorer.I fjor høst fusjonerte Goodtech medTannergårds gründerverk El & IndustrimontageAB, og siden da er han styreleder i GoodtechASA.Goodtech er allerede godt inne i norsk fjernvarmeog har blant annet levert automatiseringssystemenetil alle Hafslund Fjernvarmes anlegg.Selv om ikke Goodtech og Enycon formelthar noe med hverandre å gjøre, påpeker RolfTannergård, så tar Enycon gjerne imot noensynergieffekter.– Det finnes sikkert mye som Goodtech kanhjelpe Enycon med både i Sverige og Norge. Ogsådet norske fjernvarmemarkedet er meget interessant,sier Rolf Tannergård til Energi.Setter premissene. Olle Backmans oppgave blir årette seilet etter vinden.– Nå må vi først lære oss det svenske markedet,men for øyeblikket finnes det ingenting somhindrer oss i å se nærmere på det nordiske fjernvarmemarkedet,sier han.22 03|2011 www.energi-nett.no

VANDrer VIDere: Det nordsvenske nærvarmeselskapetEnycon vil begynne med fjernvarme.En av stiene går inn i Norge.– Vi har ingen geografiske begrensninger i vårforretningsfilosofi så lenge vi finner anlegg somFoto: Allehandapasser og vi kan komme inn i markedet på rettpremisser, sier Olle Backman.Backman: Enyconhar større mulighetertil å lykkes.Rolf Tannergård:En av hovedeierne iGoodtech.TERMIS TemperaturoptimeringOppnå store besparelser i produksjonenLa realtidsinformasjon og forbruk styre din produksjon til nytte for både din økonomi og miljøet.Direkte fordeler:Dokumentert kort tilbakebetalingstid forfjernvarmeanlegg av alle størrelserStore energibesparelserCO 2reduksjonFor mer informasjon ta kontakt med:Sivilingeniør Kjell Olav Wittersø, COWI': 930 51 438 • *: kow@cowi.noArea Sales Manager Claus Nilsson, 7-Technologies': +45 45 900 700 • *: cni@7T.dkPÅLITELIG VARME TIL MER ENN 100 MILLIONER HJEM

Akershus EnergiENERGI FJERNVARME– Look to LilleAkershus EnergiPark–energi, forskning og utdanningFjernvarmeanlegg kombinert med forskning og utdanning.Slik skal fjernvarmeanlegget på Lillestrøm utnytte lokaleenergikilder i produksjonen. Både Høgskolen i Akershus ogforskningsmiljøet på Kjeller er involvert.6 SolfangereEt storskala solfangeranleggvil kunne gi varmtvanntilsvarende fem millionerkilowattimer8 Utdanning og professoratHøgskolen i Akershus vil tilby eningeniørutdanning i energi og miljø.Energiparken vil bli et «laboratorium» for høgskolenhvor Akershus Energi sponser et professorat.7Forskning på KjellerSamarbeid med forskningsinstituttene påKjeller. Produksjon av hydrogen - HyNor.Optimalisering av varmeproduksjon.2FlisFjernvarmesentralenskal produserevarme av rå skogsflis.13 BiooljeFor å sikre høyest mulig fornybarandelbrukes biofyringsolje til spiss- ogreservelast.KILDE: Akershus EnergiKjempetermosAkkumulator på 1,2millioner liter vann hvorenergi lagres og brukesfor å dekke forbrukssvingningerover døgn5 DeponigassFra Bøhler avfallsdeponigjennom en rørledning.12 GWh energi og råstoff tilhydrogenproduksjon.94 VarmepumpeVarmepumpe frakloakken leverer bådevarme og kjøling24 timers driftSentralen overvåkes kontinuerliggjennom fjerndriftsløsninger ogpasser seg selv uten stedligbemanningE61 kmNitelvaStrømmenFjernvarmesentralenskal ligge nord forÅråsenKjeller22Åråsen stadionLillestrømLillestrøm stasjon© Jeppesen / Statens kartverkFN har oppdaget AkershusEnergipark, anlegget som lover150 klimanøytrale gigawattimerper år – fra lokale energikilder oget storskala solfangeranlegg.av monica bjermelandmonica.bjermeland@energi-nett.noI mai åpnet Akershus Energi Varme en moderneog framtidsrettet energipark som har imponertFNs klimapanel med måten den tar i bruklokale energikilder på. I sin siste rapport omfornybare energikilder har klimapanelet omtaltparken som et godt eksempel på hvordan energigjenvinningsanleggkan utvikles.To forser. – Men det virkelig unike med AkershusEnergi Varme er at de er først ute i Norge medsatsing på solvarme, og at de samarbeider medInstitutt for Energiteknikk (IFE) og Høyskoleni Akershus gjennom en samlokalisering iForskningsparken slik at de kan bruke energisentralenogså i opplæringsøyemed, sier HeidiJuhler, daglig leder i Norsk Fjernvarme.Ja, for energiparken legger like stor vekt påproduksjon av kunnskap som av energi. Sentereter tilrettelagt for forskning og undervisning medet eget bygg i tilknytning til sentralen. Måleter at det skal bli et fullskala laboratorium forHøgskolen i Akershus og Oslo og forskningsmiljøetpå Kjeller.– Vi mener det er nødvendig å produsere bådekunnskap og energi, så kunnskapsdeling harvært en viktig del av hele dette prosjektet, sierinformasjonsdirektør Bjørn Dag Gundersen tilEnergi.– Forhåpentlig oppnår vi to ting med å satse såsterkt på kunnskap: inspirere elever og studentertil å velge denne bransjen og optimalisere egendrift, sier han.Milliardløft. Akershus Energipark består blantannet av en fjernvarmesentral som basererseg hundre prosent på fornybar energi. Den erlandets største flisforbrenningsanlegg. I tilleggbruker den mange lokale energikilder, blantannet biogass som kommer i en fem kilometerlang ledning fra et deponi, og varmepumper somhenter varme fra kloakken i tre kommuner. Omett år står trolig også et stort solvarme anleggferdig, som alene skal levere 4 GWh varmetil fjernvarmeanlegget. Spisslasten i varmeanleggetdekkes med animalsk bioolje. Anleggeter dessuten utstyrt med en akkumulatortankpå 1 200 m 3 hvor energi lagres og brukes for ådekke forbrukssvininger gjennom døgnet.– Hydrogenproduksjon er et annet unikttrekk med denne parken, forteller Bjørn DagGundersen.24 03|2011 www.energi-nett.no

ENERGI FJERNVARMEstrømDeler av metangassen fra avfallsdeponiet skalnemlig bli brukt til fremstilling av hydrogen,dette i samarbeid med HyNor og forskningsinstituttenepå Kjeller. Hydrogen skal brukessom drivstoff i kjøretøy, så det skal derfor ogsåbygges en hydrogenfyllestasjon i tilknytning tilsenteret. Satsingen krever tålmodig kapital; prislappener seks milliarder kroner.– Det er gledelig at eierne tar et slikt løft, ogat de får til et bredt samarbeid mellom bransjen,forskning, studenter og publikum. Det er ogsågledelig at dette interesserer utover egen sektorog særlig i media, sier Heidi Juhler.Blir grønnere. Varmesentralen er ikke den enestesom er 100 prosent fornybar i Norge, men andreanlegg opererer i hovedsak med mindre sentralerog et begrenset fjernvarmenett.– De fleste varmeanlegg i dag har en høyfornybarandel. Ingen av anleggene drives medfossil energi som basis. Helesektoren er regulert slik atman skal benytte fornybarenergi, gjennom konsesjonsordningen,støtteordningerog særavgiftsloven,forteller Juhler.Alle anlegg har ulik sammensetningav brensler ogsektoren i Norge er fortsatti en oppbyggingsfase, hvorde må benytte olje eller naturgass som reserveinntil et nytt brenselanlegg står ferdig.– Pellets og bioolje som spisslast vil etterhvert fase ut fyringsoljen, men disse har begrensningernår det gjelder lagring av store kvanta ogtilgjengelighet i markedet, ifølge Juhler.– Vi mener det ernødvendig å produserebåde kunnskap og energi,så kunnskapsdeling harvært en viktig del av heledette prosjektetDe totale drivhusgassutslippene fra norskfjernvarmeproduksjon var i 2007 på rundt270 000 tonnCO 2 . Hovedkilden tildisse utslippene er defossile komponentene iavfall som forbrennes,slik som plast, lettfyringsolje og naturgass.Fornybarandelen i norskefjernvarmeanlegg beregnestil vel 50 prosent.– Til sammenligning er Sverige et modentfjernvarmeland, hvor de fleste bedriftene har enfornybarandel på 94 prosent, som også er måletfor fjernvarmen i Norge, men gjennom hele 60-og 70-tallet var forsyningen også der basert påolje, ifølge Juhler.COWI er et av Norges ledende flerfaglige rådgivende ingeniørselskap. Vi er ca 830 medarbeidereinnen teknikk, miljø og samfunnsplanlegging. Forretningsområdene har vi delt inn ibygninger, industri og energi, miljø- og samfunn, samferdsel og vann. Vi satser sterkt på å blien foretrukken klimarådgiver, samt å videreutvikle vår posisjon som Norges ledende rådgiverinnen helsebygg. COWI-gruppen totalt teller ca 6 000 medarbeidere.COWI tilbyr flerfaglig rådgiving gjennom hele verdikjeden• varmeplaner• varmeproduksjon• fjernvarmenett• kundesentralerwww.cowi.no

IndustriENERGI FJERNVARMEIndustrien vil inn iSpillvarme er et tungt argumentfor åpnere fjernvarmenett, menersvensk industri og vil dobleleveransene . IndustrigruppenÅtervunnen Energi vekkerimidlertid bransjens skepsis.av morten valestrand, göteborgmorten.valestrand@energi-nett.noSelv om mange svenske fjernvarmenett ikkeligger langt unna fabrikkportene, går myeav den industrielle restvarmen til spille.Fjernvarmeselskapene bestemmer selv hvade vil ha i sine rør, noe som irriterer en delspillvarmeleverandører.Industrigruppen Återvunnen Energi (IÅE)håper at tredjepartstilgang til nettene vilforbedre industriens forhandlingsposisjon.IÅE er en lobbyorganisasjon som representererflere av Sveriges største industrikonsern innenprosess- og tungindustri.I dag utgjør spillvarmen kun 8 prosent avinnsatt energi i det svenske fjernvarmenettet,påpeker IÅEs talsmann Anders Ydstedt.– Medlemmene i IÅE leverer i dag 2,3 TWh.Med relativt moderate investeringer kan vi økemed ytterligere 4,4 TWh.Interessemotsetninger. Lobbygruppens forhåpninger at mange lokale fjernvarmenett etterABSOLUTT LOBBYISME: SpritfabrikkenAbsolut i Kristianstad er en av spillvarmeleverandørenesom mener at svensk fjernvarmenyter ufortjent godt av et politisert monopolmarked.hvert skal kobles sammen for å stimulere konkurransenog øke markedsforutsetningene forindustriell restvarme.Problemet er at det som er stimulerendefor en, kan gi hodepine til en annen.Fjernvarmebransjen stiller seg avventende til heleavreguleringen og er høflig distansert til IÅEskampanjeføring. Regjeringens TPA-utredning(third party access) peker også på tydelige interessemotsetningermellom spillvarmeleverandørerog fjernvarmeselskaper.Foto: stefan borgius/dn26 03|2011 www.energi-nett.no

ENERGI FJERNVARMEvarmen– Fjernvarmeselskapene bestemmer selvhva de vil ha i sine rør, noe som irriterer endel spillvarmeleverandørerIfølge Energimyndigheten erhovedgrunnen til spillvarmensbegrensning dårlig lønnsomhet, itillegg til betydelig politisk styring.Tvilsom lønnsomhet. – Når samarbeidikke blir noe av, handler det som oftestom økonomi. Overskuddsvarme fraindustrien er ikke gratis, og det kosterå bygge nye nett, sier Ulrika Jardfelt,daglig leder i Svensk Fjärrvärme.Partene har ofte helt ulike investeringsperspektiver,konstaterer TPA-utredningen.Et industriselskap har gjerne krav til korteretilbakebetaling, noe som kan flytte en størreinvesteringsbyrde over på fjernvarmeselskapet.Selv om fjernvarmeselskapet i sin tur kankreve lavere pris for spillvarmen, skyves fokusfort over på den politisk mer sanksjonertevarmen. Forbudet mot avfallsdeponi kreverFoto: Scantech StrategyAGENDA: IfølgeAnders Ydstedt er detet stort sløseri å ikkebruke industriensspillvarme.økt forbrenning, og biokraftvarmenfremmes av elsertifikatene.Biokraft favoritt. En del fjernvarmeselskapervelger derfor bort industriellspillvarme for å bygge mer lønnsommebiokraftvarmeanlegg.– Drivkraften er å holde nede fjernvarmepriseneda fjernvarmen oppleversterk konkurranse fra andre alternativertil oppvarming, ikke minst varmepumper,sier Annika Johannesson,kommunikasjonsansvarlig i Svensk Fjärrvärme.Fjernvarmeselskapet må også håndtererisikoen at spillvarmen kan reduseres elleropphøre. Ved siste lavkonjunktur gikk plutseligdeler av prosessindustrien ned til tredagersuke.I 2008 måtte spillvarmen fra Höganäs jernverkbyttes ut mot betydelig dyrere bioolje.Utestengt. IÅE mener at slikt kan reguleresi smarte avtaler. Det egentlige problemet erat industrien stenges ute fra markedet, ifølgeAnders Ydstedt. Han har også bedrevet lobbyarbeidfor bilindustrien som rådgiver og deleieri Scantech Strategy Advisors.– Det er et stort hinder for utviklingen avfjernvarmen at den drives som et monopol. Dettebidrar til at den ikke oppleves som attraktiv nok,mener han.Likevel finnes det i Sverige i dag cirka 70samarbeid mellom fjernvarmeselskaper ogindustrier som leverer spillvarme. I mangekommuner står den industrielle restvarmen forover halvparten av varmebehovet, og markedsandelenøker sakte, men sikkert.Prognosen peker mot 10 prosent om få år.Prisbildet fra spillvarmenettene spriker imidlertidstort, ifølge Svensk Fjärrvärme, så det ervanskelig å trekke generelle konklusjoner rundtlønnsomheten.AkkumuleringstankerStasjonære tankanlegg og prefabrikkerte lagertankermmarketingAkkumuleringstanker til fjernvarme4.000 m3 varmeakkumuleringstankfor lagring av varmt vann.Trykkakkumuleringstanker200 m3 varmeakkumuleringstankfor lagring av varmt vann.Trykk 10 bar. Temp: 140 °C.Trykkakkumuleringstanker til fjernvarme bygget på eget verkstedTo stykk 20 meter høye og 4,5 meter i diameter trykkakkumuleringstankerbygget på verksted og transportert til fjernvarmeverket.Trykk 4,5 bar. Nettovolum: 300 m3 per stykk.F.W. RØRTEKNIK A/S • Roustvej 175 • Roust • DK-6818 Årre • Denmark • Tel: +45 75 19 22 77 • www.fw.dk

SpillvarmeENERGI FJERNVARME– Slipp spillvarmen utI FORGRUNNEN: Stig Nilsson medPreemraff i bakgrunnen. Lysekil er enav få svenske kommuner som kunbruker spillvarme i fjernvarmerørene.svenske vestkysten. Han er også styreleder iIndustrigruppen Återvunnen Energi.Spillvarmeskvett. Siden 2003 har Lysekils energiselskapLeva tatt imot Preemraffs restvarme.Raffineriet eies av bensinstasjonskjeden Preemmed 600 stasjoner, Sveriges svar på Statoil inntilalt ble solgt til en saudiarabisk forretningsmann.Preemraff har en kapasitet på 11 millionertonn råolje per år, dobbelt så mye som Norgesstørste raffineri på Slagentangen utenforTønsberg.– Det innebærer at vi produserer myemer spillvarme enn den skvetten som Lysekilforbruker. I teorien kan Preemraff varme opp defire nærmeste nabobyene, sier Stig Nilsson.Norsk konkurrent. Derfor vil Preemraff føre detvarme spillvannet videre til Uddevalla, storebrori byklyngen som også inkluderer Trollhättanog Vänersborg. Infrastrukturen er ikke noeproblem, forsikrer Stig Nilsson, for det kreveskun mindre investeringer for å få det til.– Men Uddevalla kommune gir oss ikke lov.Mange kommuner er helt bakbundet av sine egneselskaper, sier han.Isteden importerer Uddevalla Energi årligrundt 5 000 tonn avfall fra Norge, som brennesi det kommunale Lillesjöverket sammen medavfallet fra nærområdet.Svensk fjernvarme brenner norskavfall samtidig som industrienpumper spillvarmen til sjøs.– Kommunene misbruker sinvetorett, sier Stig Nilsson påSkandinavias største oljeraffineri.av morten valestrand, göteborgmorten.valestrand@energi-nett.noFoto: PreemraffLysekils tre mil lange fjernvarmenett er et avbare seks svenske nett som kun baserer seg påspillvarme.– Mange kommuner vil ikke slippe inn spillvarmen,sier Stig Nilsson på Preemraff.– De gir sine egne selskaper forkjørsrett innpå fjernvarmemarkedet selv om det verken blirbilligere eller mer miljøvennlig.Stig Nilsson mener å vite hva han snakkerom. En periode var han selv ordfører i denlille byen med det store oljeraffineriet på denBakvendt varmemarked. Noen mil lengre bortkjøler derfor Preemraff mesteparten av sinrestvarme ved hjelp av Brofjorden, der oljetankernegår i skytteltrafikk.Dette er kun et bilde på et mye større og mergenerelt problem, mener Stig Nilsson. Det finnesriktignok kommuner som ser poenget og haretterspurt et åpnere fjernvarmemarked, men detsitter ofte langt inne.– Det blir helt bakvendt når svenske fjernvarmeselskaperimporterer avfall fra Norge istedenfor åbruke den lokale industrivarmen, sier han.– Over hele Sverige fins det mange mil medfjernvarmenett like i nærheten av varmeproduserendeindustri. Det er ikke der problemet ligger.Kommunal bremsekloss. På grunn av dekommunale eierskapene har kommunegrenseneblitt fjernvarmens største barrierer,ifølge Nilsson. Det som i utgangspunktet skulle28 03|2011 www.energi-nett.no

ENERGI FJERNVARMEi røreneRUNDGANG: Mye svensk spillvarme nåraldri utenfor fabrikkporten. Kommunenekveler fjern varmemarkedet, ifølgeindustriens representanter.garantere kvalitet og kundeservice har blitt enbremsekloss.– Fjernvarmenettene skulle kunne utnyttesmye bedre hvis lokale varmeprodusenter fikkkonkurrere med energiselskapet, sier han.– I dag prioriterer fjernvarmeselskapene sinegen varmeproduksjon istedenfor å bruke denmer miljøvennlige og billigere spillvarmen.Politisk marked. – Kommunen har blitt en part iet marked de selv eier, sier Stig Nilsson.Til tross for at det finnes gode eksemplerpå fungerende samarbeid uten kommunalinnblanding, så kan ikke industrien konkurrerepå et subvensjonert marked med egen avfallsimport,mener han.– Før eller siden vil spillvarmens forutsetningermåtte endres, sier hen. Det framstår som utenkeligat et samfunn i framtiden kan ta seg råd til å kastebort så mye varme som industrien kan levere.Foto: Preemraffwww.ildfast.no• Vedlikehold av ildfast murverk• Salg av feieutstyr for røykrør• Feiing av røykrør• KjelesjauingBesøksadresse: Verpetveien 33, 1540 VestbyPostadresse: Postboks 190, 1541 Vestbytlf.: 64 95 57 00, fax: 64 95 57 10

EkstremvejrENERGI FJERNVARMESkybrud lukkedeKøbenhavns centralefjernvarmesystemDet gamle dampsystemkunne ikkeklare ekstremvejret.av jan dahlmann, københavnredaksjon@energi-nett.noFor Københavns fjernvarmeforsyningvil sommeren 2011 gå over ihistorien, fordi det meste af forsyningentil det centrale Københavnvar ude af drift i op til en uge, efterat et skybrud af næsten bibelskedimensioner kulminerede overKøbenhavns centrum den 2. juli.Lige netop over centrum afKøbenhavn faldt regnen med enintensitet, der aldrig før er målt iDanmark: Tre millimeter nedbørper minut over ti minutter. Vandetsprøjtede op ad kloakkerne – pågader, i kældre og alle muligesteder, hvis det da ikke fossede ind.Skaderne på veje og bygninger varomfattende, men ikke nok meddet – for fjernvarmen i centrum varvandmasserne direkte lammende.Gammelt dampsystem. Fjernvarmesystemet i Københavnbestår i dag af to systemer. Etnyere, hvor fjernvarmen bliverleveret via varmt vand, og et ældre,hvor fjernvarme bliver leveret viadamp. Hovedparten af Indre Byi København forsynes med fjernvarmefra det gamle system.Det gamle system dannes afet ledningsnet i gader, kældre iejendomme og gennem ca 300såkaldte varmekamre. Et varmekammerer et underjordisk betonbygværk,der ligger under gaderne,DAMp: Efter skybruddet strømmetdet kogvarm damp op fraventiler i fjernvarmenætet i detcentrale København, som herved H.C. Ørstedparken.typisk med et areal på mellem ca4 og 120 m 2 . Varmerørene ledesgennem varmekamrene, og der erafspærringshaner, pumper samtandre tekniske installationer her,som vedligeholdes og betjenes afdriftspersonale i forsyningsselskabetKøbenhavns Energi.Nedgangen til et varmekammerforegår gennem et dæksel ikørebanen, og ventilation af varmekammeretsker gennem rør, der erført op til fortov med en rist over.Oversvømmelser. Det var idampsystemet problemerne opstodden 2. juli. Regnen oversvømmedestørstedelen af varmekamrene, ogpumperne kunne ikke håndtere destore vandmængder – og varierendestrømsvigt gjorde ikke tingenebedre.Foto: Øystein meland– Det betød, at vores varmerørpå meget kort tid blev dækket afvand, hvilket fik to konsekvenser.For det første kølede det kolderegnvand dampen inde i rørene såmeget ned, at trykket i ledningerfaldt, og forsyningen faldt ud. Fordet andet blev regnvandet opvarmetså meget af de varme rør, at detdampede op af dækslerne på varmekamrenemed meget varm damp,fortæller selskabets forsyningsdirektøri Københavns Energi AstridBirnbaum.Der kunne først sættes tryk pådampledningen igen, da vandetvar væk fra ledningen og isoleringenrundt om blevet så tør, atder ikke var risiko for skader pågrund af fordampning. Og hvisblot en enkelt ejendom manglede attømme vandet, kan der ikke leveresfjernvarme til de andre ejendomme,der er koblet op på samme stikledning.Så nogle steder gik der optil en uge, for det varme vand komigen.Efter skybruddet lå store deleaf gaderne indhyllet i damp, fordidet kolde vand i varmekamreneblev varmet op og fordampede opgennem riste som skoldhed damp.Fire personer fik forbrændinger påbenene ved den lejlighed.Københavns Energi har naturligvisbeklaget situationen ogarbejder nu på at finde løsninger,der mindsker risikoen for, atdampsystemet bliver berørt vedskybrud af samme kaliber.– En tredjedel af KøbenhavnsEnergis varme forsyninger erbaseret på damp, som vi siden 2008har været i gang med at udskiftetil et mere moderne og miljøvenligsystem. I 2025 er hele fjernvarmesystemetbaseret på varmt vand,siger Astrid BirnbaumUdgifter til udbedring af skaderpå dampsystem efter skybruddet eropgjort til ca 10 millioner kroner.Danmarks Meteorologiskeinstitut kalder skybruddet overKøbenhavnsområdet den 2. juli for’en hundredårshændelse’ – der statistiskset kun skulle forekomme éngang pr. hundrede år.– Men når vi har fået konverterethele damp systemet til detmere moderne fjernvarmesystem,vil vi også have sikret os mod igenat opleve lignende nedbrud på forsyningenog problemer med dampudslipved ekstreme skybrud, sigerAstrid Birnbaum.30 03|2011 www.energi-nett.no

ENERGI FJERNVARMEParisRappORT: Professor Sven Werner presenterte Ecoheat4EU i Paris.Foto: Sissel GraverForskningsstudie underbyggerforslag til nytt EU-direktivNasjonal energipolitikkbremser utviklingenav fjernvarme i Europa.Det viser forskningsrapportenEcoheat4EU,utført av medlemmeri Euroheat & Power.av sissel graver, parisredaksjon@energi-nett.noSamtidig viser undersøkelsen atfjernvarme og fjernkjøling bidrartil effektiv bruk av energi. Dethar også EU innsett; økt bruk avfjernvarme og fjernkjøling foreslåsi utkast til nytt energieffektiviseringsdirektiv.Studien som finansieresav EUs program IntelligentEnergy for Europe, inngår iEuroheat & Powers forskningssatsingog ble i mai presentert påEuroheat&Powers kongress i Paris.Bakgrunn. Hovedmålet medundersøkelsen har vært å beregnefordeler av fjernvarme og fjernkjøling,samt å få en oversikt overrammevilkår for fjernvarme ogøkonomiske vilkår som kan økeutbyggingen av fjernvarme og fjernkjølingi Europa. En av de viktigsteforutsetningene er at konsistente,effektive og ikke-diskriminerenderammebetingelser er på plass.Samlet avspeiler forslagene debarrierene som i dag finnes for åøke fjernvarmeforbruket i disselandene.Stort potensial. Ifølge undersøkelsenkan moderne fjernvarmeogfjernkjølingssystemer bidrabetydelig for å oppnå nasjonale– og EUs energipolitiske mål. Blantmange fortrinn bidrar infrastrukturentil effektiv bruk av energi,og gjør det mulig å integrere storemengder fornybar energi, særlig ibyområder.Ulike tiltak. Rapporten enderopp med en rekke forslag tilendringer av- og tilføyelser tilnåværende politikk og lovgivning.De vanligste tiltakene forforbedring er investerings bidrag,behov for erkjennelse av fjernvarmensog fjernkjølingens fordeler iden nasjonale energipolitikken, ogå unngå endring i bygningsloven.Øvrige forslag til forbedringer(totalt 65) fordeler seg i forhold tilspesielle forutsetninger, tradisjonerog økonomiske interesser i de ulikeland.NordiskfjerNvarme-messe2011Energibransjen står overfor store utfordringerog omstillinger. Fjernvarme og kraftvarme erdeler av løsninger i effektive energisystemer,basert på fornybar energi. Utviklingen ibransjen er utrolig viktig.Kom og treff nordiske produkt- og tjenesteleverandørerinnen fjernvarme, kraftvarme ogfjernkjøling. Gå på seminarer og debatter,bli med på aktuelle studiebesøk og møtkollegene i bransjen.Hjertelig velkommenfra Svensk Fjärrvärme og Elmia!www.elmia.se/fjarrvarme+46 36 15 20 00FIRE MESSER.ETT MØTESTED.Nordens fackmässaför utemiljöerJönköping, 20-22 september 201120.–22. SEPTEMBER 2011, ELMIA, JÖNKÖPING, SVERIGE.

Siden sistENERGI FJERNVARMEKjøper danske 7Tl l l Schneider Electric har kjøpt 7T, etdansk software-selskap som spesialiserer segpå å administrere og overvåke industrielleprosesser særlig innen vannforsyning, avløp,fjernvarme- og kjøleområdet.– 7T har hatt gode år med økende inntektog økt internasjonalt salg. Å ta neste skritt kanbare gjøres sammen med et stort selskap somSchneider Electric, som har en global tilstedeværelsei automatiseringsbransjen, sier JensLøppenthien, adm. direktør i 7-Technologies.Ole Sander, leder for Schneider Electric iDanmark, mener oppkjøpet vil gi spennendemuligheter for både eksisterende kunder avbegge selskaper og potensielle nye kunder.– Kombinasjonen av Schneider Electricsinternasjonale posisjon og fokus på automatiseringog energiledelse i industrien og 7Tsinnovative og unike produkter er en perfektmatch, sier Sander.Peter Dahl går avl l l Svensk Fjärrvärmes viseadm. direktør, PeterDahl, forlater bransjeorganisasjonen i august,etter 13 år i Svensk Fjärrvärme. Men han fortsetteri fjernvarmebransjen, i sitt nye oppdrag som adm.direktør i innkjøpsforeningen Värmek.Peter Dahl har jobbet i Svensk Fjärrvärme siden1998. Han har hatt ulike roller, de siste årene har hanvært viseadministrerende. Og fra oktober har han itillegg vært leder for enheten for bransjeutvikling.Klimastrategi for KristianstadFjernvarme i hvitevarerl l l Nå skal tre av hjemmets verste energislukerebli fjernvarmedrevne, skriver Ny Teknik. Det gjelderoppvask-, vaskemaskiner og tørketromler.Prosjektet Fjärrvärmedrevne hvitevarer gjennomføresav Svensk Fjärrvärmes FoU-programFjärrsyn. Det startet i oktober 2009 og beregneså pågå fram til årsskiftet 2012/2013 med å utviklekunnskap og kommersialiseringsmuligheter for åkonvertere hvitevarer fra el til fjernvarme.l l l Alle nybygde hus skal tilkobles eller kunne knyttes til fjernvarme. Det er ett av kravene som stilles iforslaget til ny klimastrategi for Kristianstads kommune i Skåne.Strategiplanen, som er på høring hos politikerne og snart skal vedtas, har som mål å redusere energiforbruketi kommunen. Blant annet skal utslippene av CO 2og drivhusgasser reduseres med 40 prosent fram til2020, sammenliknet med 1990 - nivå.I strategien framgår det også at el- og varmeproduksjonen skal baseres på fornybare brensler, og atandelen lokalt produsert el skal økes. For eksempel skal halvparten av kommunens energibehov i 2025komme fra vindkraft, som tilsvarer 500 GWh i året.LeverRørAhlsell NPostboks 18Telefon: 5Faks: 51 81 8www.ahlsIsoplusKorsholmTelefon:Faks:www.iso13 nye konsesjonerl l l NVE tildelte i fjor 13 nye fjernvarmekonsesjonermed en samletinstallasjon på 350 MW. Videregjorde NVE 18 endringer i – ellerforlengelse av – gyldige konsesjoner.Med en forventet driftstid på 2200timer per år vil de kunne utløse 570GWh ny varmeproduksjon.I 2010 avslo NVE åtte prosjekterfordi prosjektene var ulønnsommeeller på grunn av konkurrerendesøknader.Ved årsskiftet hadde NVE tildelti alt 124 konsesjoner med totalt4709 MW, som vil gi 7800 GWhfjernvarme dersom de blir fulltutnyttet.NVE mottok i fjor ikke noenklage på prisene for fjernvarme.NVE: Annual report 2010 / ONNOy KWPB 383FIN-651FinlandTelefonFaks:www.tPoweBox 44S-425SverigTelefowwwRå FVBIsola7213SveTelewwVaAByTeFaKowF

andørtorgorge AS4 Forus1 81 85 006 00ell.noFjrenvarmeteknikk A/SAllè 20+45 64 41 61 09+45 64 41 61 59plus.dkH Pipe Ab, Thermopipe01 VAASA: + 358 33-290 380+ 358 33-290 380hermopipe.serpipe Systems Ab02 HISSINGS KARRAen: +46 31 57 78 00.powerpipe.sedgivningSverige ABtorvägen 87 VÄSTERÅSrigefon: + 46 21 81 80 50w.fvb.serme, Kjøle, Kraftvarme, Prosessrntzen de Besche Advokatfirma A/Sgdøy allé 2, 0204 Oslolefon: 23 89 40 00ks: 23 89 40 01ontorer: Oslo, Trondheim, Stavangerslo@adeb.noww.adeb.noorretningsjuridisk advokatfirmamed over 100 advokater.Rambøll EnergiPostboks 4270213 OsloTelefon: 22 51 80 00Firmapost@ramboll.nowww.ramboll.no/energiFornybar Energi: teknologivalg, tidligfaserådgivning,design/detaljprosjektering bioenergianlegg,avfallsforbrenningsanlegg, fjernvarmenett,prosjektledelse.34 03|2011 www.energi-nett.noNorsk EnergiPostboks 27SkøyenN-0212 OsloTelefon: 22 06 18 00Faks: 22 06 18 90www.energi.noMulticonsultNedre Skøyen vei 20213 OsloTelefon: 21 58 50 00Faks: 21 58 50 01www.multiconsult.noTidligfaserådgivning, forprosjekter, detaljprosjektering,byggeledelse, konsesjons-/støttesøknader,risikoanalyser. Energisentraler, fjernvarmenett,kundesentraler.Norsk Enøk og Energi ASPostboks 4101 Gulskogen3005 DrammenTelefon: 48 30 16 00www.nee.noUtredninger, forprosjekter og prosjektering.Varmesentraler, fjernvarmenett, kundesentralerog VVS-anlegg.Norsk fjernvarmePostboks 7184MajorstuenN-0307 OsloTelefon: 23 08 89 09www.fjernvarme.noEnergima Varme ASPb 665 Skøyen, 0214 OsloHoffsveien 10, 0212 OsloTelefon: 22 51 10 20post@energima.nowww.energima.no ENERGIMA VARME ASIngeniørfirma innen fornybar energifor varme- og fjernvarmesystemer.CowiGrenseveien 88N-0605 OsloTelefon: +47 02694firmapost@cowi.nowww.cowi.noInstrumenter, målereISTA Norge ASTrondheimVestre Rosten 857075 TillerTelefon: 72 88 22 00www.ista.noKamstrup ASGrenseveien 88N-0663 OSLOTelefon: 23 37 18 80www.kamstrup.noKROHNE InstrumentationEkholtveien 114, 1526 MossPostboks 2178 Høyden1521 MossTelefon: 69 26 48 60Faks: 69 26 73 33www.krohne.noTotalleverandør med 30 års erfaring innen instrumentering.Alt fra komplette energimålinger tilenkeltstående mengde-, nivå-, temperatur- ogtrykkmålinger.FVL Sweden ABSkolgatan 27503 33 BORÅSSverigeTelefon: + 46 705-833999www.fvlab.seHjelper dere med fjernvarmelekkasjerHasvold a.sPostboks 71 Årvoll, N-0515 OSLOLofthus veien 65N-0590 OSLOTelefon: 22 72 59 50Faks: 22 65 96 54salg@hasvold.nowww.hasvold.noMåleinstrumenter for trykk-temperatur-nivå-fuktBiobrenselsanlegg, sentralerIldfast ASPB 190N-1541 VESTBYTelefon: 64 95 57 00Faks: 64 95 57 10www.ildfast.noKMW Energi ABBox 34S-761 21 NORRTÄLJESverigeTelefon: + 46 176-20 56 00www.kmwenergi.seHollensenENERGI FJERNVARMEFinsensvej 3DK-7430 IkastTelefon: 97 14 20 22Faks: 97 14 26 86Mobil: 61 61 50 31www.hollensen.dkVi leverer energisentraler baseret på flis, halm,pellets eller bio-oljeENERGI FJERNVARMEKLm Energi & Mekanik ABBox 29761 21 NORRTÄLJESverigeTelefon: + 46 176-193 30Faks: + 46 176-22 4207www.klmenergi.seKVM-CONHEAT A/SIndustrivej 6DK-5492 VissenbjergDanmarkTelefon: + 45 6447 3100www.kvm-conheat.dkProduksjon av skreddersydde fjernvarmestasjonerog biogassløsningerEntreprenørerÅF Norge ASAvdeling IndustryÅrvollskogen 901529 MossTelefon: 24 10 10 10Faks: + 46 176-22 4207www.afconsult.com/noTotal leverandør av automasjon , industriell IT ogelektro innenfor fjernvarme.Infratek Entreprenør ASN-0247 OsloTelefon: 23 12 88 00Faks: 21 03 60 01www.infratek.noSGP Varmeteknikk ASPostboks 506N-1302 SANDVIKATelefon: 67 52 21 21www.sgp.noVarmeteknikk ASPostboks 6, AlnabruTelefon: 23 37 55 00Faks: 23 37 55 10www.varmeteknikk.noHeat-Con VarmeteknikkProfessor Birkelands vei 24b B4N-1081 OsloTelefon: 23 14 18 80Faks: 23 14 18 89www.heat-con.noLeverandørtorgetSveising, monterPro-Pipe SupportStrandpromenaden 27DK-6710 EISBJERG VDanmarkTelefon: + 45 27 26 53 93www.pro-pipe.no PEnwa PMI ASPostboks 12413205 SandefjordTelefon: 33 48 80 50Telefon: 95 24 05 11www.enwa.noLeverandør av prosjektlerørlegging, sveisearbeidbygging av distribusjonsenergisentraler.Moss IsolasjonsserPb 2104, 1521 MossÅrvollskogen 461529 MossTelefon: 995 22 732Faks: 69 26 75 74www.isolasjon.noVi utfører alle typer isoMuffearbeid og feilsøØland MontageSkippergaten 90152 OsloTelefon: 22 10 56 00Faks: 22 10 56 01www.www.oelandmMontering av fjernvledningstrekk, monog muffearbeid.Andre leveGrundfos PumStrømsveien 344,Postboks 235, 1011Telefon: 22 90 47www.grundfos.nSalg&Service. RinNorsk KuldeN-9305 FINNSNTelefon: 90 17 7www.norskkuldLeverer du varer og tjenester til fjernvarme sektoren, og ønsker å værSend en epost til fjernvarme@energi-nett.no eller ring 22 00 11 50Bla om ►

LeverandørtorgENERGI FJERNVARMERørAhlsell Norge ASPostboks 184 ForusTelefon: 51 81 85 00Faks: 51 81 86 00www.ahlsell.noIsoplus Fjrenvarmeteknikk A/SKorsholm Allè 20Telefon: +45 64 41 61 09Faks: +45 64 41 61 59www.isoplus.dkOy KWH Pipe Ab, ThermopipePB 383FIN-65101 VAASAFinlandTelefon: + 358 33-290 380Faks: + 358 33-290 380www.thermopipe.sePowerpipe Systems AbBox 44S-425 02 HISSINGS KARRASverigeTelefon: +46 31 57 78 00www.powerpipe.seRådgivningFVB Sverige ABIsolatorvägen 872137 VÄSTERÅSSverigeTelefon: + 46 21 81 80 50www.fvb.seVarme, Kjøle, Kraftvarme, ProsessArntzen de Besche Advokatfirma A/SBygdøy allé 2, 0204 OsloTelefon: 23 89 40 00Faks: 23 89 40 01Kontorer: Oslo, Trondheim, Stavangeroslo@adeb.nowww.adeb.noForretningsjuridisk advokatfirmamed over 100 advokater.Rambøll EnergiPostboks 4270213 OsloTelefon: 22 51 80 00Firmapost@ramboll.nowww.ramboll.no/energiFornybar Energi: teknologivalg, tidligfaserådgivning,design/detaljprosjektering bioenergianlegg,avfallsforbrenningsanlegg, fjernvarmenett,prosjektledelse.34 03|2011 www.energi-nett.noNorsk EnergiPostboks 27SkøyenN-0212 OsloTelefon: 22 06 18 00Faks: 22 06 18 90www.energi.noMulticonsultNedre Skøyen vei 20213 OsloTelefon: 21 58 50 00Faks: 21 58 50 01www.multiconsult.noTidligfaserådgivning, forprosjekter, detaljprosjektering,byggeledelse, konsesjons-/støttesøknader,risikoanalyser. Energisentraler, fjernvarmenett,kundesentraler.Norsk Enøk og Energi ASPostboks 4101 Gulskogen3005 DrammenTelefon: 48 30 16 00www.nee.noUtredninger, forprosjekter og prosjektering.Varmesentraler, fjernvarmenett, kundesentralerog VVS-anlegg.Norsk fjernvarmePostboks 7184MajorstuenN-0307 OsloTelefon: 23 08 89 09www.fjernvarme.noEnergima Varme ASPb 665 Skøyen, 0214 OsloHoffsveien 10, 0212 OsloTelefon: 22 51 10 20post@energima.nowww.energima.noIngeniørfirma innen fornybar energifor varme- og fjernvarmesystemer.CowiGrenseveien 88N-0605 OsloTelefon: +47 02694firmapost@cowi.nowww.cowi.noInstrumenter, målereISTA Norge ASTrondheimVestre Rosten 857075 TillerTelefon: 72 88 22 00www.ista.noENERGIMA VARME ASKamstrup ASGrenseveien 88N-0663 OSLOTelefon: 23 37 18 80www.kamstrup.noKROHNE InstrumentationEkholtveien 114, 1526 MossPostboks 2178 Høyden1521 MossTelefon: 69 26 48 60Faks: 69 26 73 33www.krohne.noTotalleverandør med 30 års erfaring innen instrumentering.Alt fra komplette energimålinger tilenkeltstående mengde-, nivå-, temperatur- ogtrykkmålinger.FVL Sweden ABSkolgatan 27503 33 BORÅSSverigeTelefon: + 46 705-833999www.fvlab.seHjelper dere med fjernvarmelekkasjerHasvold a.sPostboks 71 Årvoll, N-0515 OSLOLofthus veien 65N-0590 OSLOTelefon: 22 72 59 50Faks: 22 65 96 54salg@hasvold.nowww.hasvold.noMåleinstrumenter for trykk-temperatur-nivå-fuktBiobrenselsanlegg, sentralerIldfast ASPB 190N-1541 VESTBYTelefon: 64 95 57 00Faks: 64 95 57 10www.ildfast.noKMW Energi ABBox 34S-761 21 NORRTÄLJESverigeTelefon: + 46 176-20 56 00www.kmwenergi.seHollensenFinsensvej 3DK-7430 IkastTelefon: 97 14 20 22Faks: 97 14 26 86Mobil: 61 61 50 31www.hollensen.dkVi leverer energisentraler baseret på flis, halm,pellets eller bio-olje

ENERGI FJERNVARMEKLm Energi & Mekanik ABBox 29761 21 NORRTÄLJESverigeTelefon: + 46 176-193 30Faks: + 46 176-22 4207www.klmenergi.seKVM-CONHEAT A/SIndustrivej 6DK-5492 VissenbjergDanmarkTelefon: + 45 6447 3100www.kvm-conheat.dkProduksjon av skreddersydde fjernvarmestasjonerog biogassløsningerEntreprenørerÅF Norge ASAvdeling IndustryÅrvollskogen 901529 MossTelefon: 24 10 10 10Faks: + 46 176-22 4207www.afconsult.com/noTotal leverandør av automasjon , industriell IT ogelektro innenfor fjernvarme.Infratek Entreprenør ASN-0247 OsloTelefon: 23 12 88 00Faks: 21 03 60 01www.infratek.noSGP Varmeteknikk ASPostboks 506N-1302 SANDVIKATelefon: 67 52 21 21www.sgp.noVarmeteknikk ASPostboks 6, AlnabruTelefon: 23 37 55 00Faks: 23 37 55 10www.varmeteknikk.noHeat-Con VarmeteknikkProfessor Birkelands vei 24b B4N-1081 OsloTelefon: 23 14 18 80Faks: 23 14 18 89www.heat-con.noSveising, montering, muffingPro-Pipe SupportStrandpromenaden 27DK-6710 EISBJERG VDanmarkTelefon: + 45 27 26 53 93www.pro-pipe.noPro-Pipe Norway A/SEnwa PMI ASPostboks 12413205 SandefjordTelefon: 33 48 80 50Telefon: 95 24 05 11www.enwa.noLeverandør av prosjektledelse, utstyr, graving,rørlegging, sveisearbeid og prosjektering vedbygging av distribusjonsnett for fjernvarme ogenergisentraler.Moss Isolasjonsservice ASPb 2104, 1521 MossÅrvollskogen 461529 MossTelefon: 995 22 732Faks: 69 26 75 74www.isolasjon.noVi utfører alle typer isolering på FV.Muffearbeid og feilsøking.Øland Montage ASSkippergaten 90152 OsloTelefon: 22 10 56 00Faks: 22 10 56 01www.www.oelandmontage.comMontering av fjernvarmerør i grøfter, innendørsledningstrekk, montering av vekslere, kjøleanleggog muffearbeid.Andre leverandørerGrundfos Pumper ASStrømsveien 344, 1081 OsloPostboks 235, 1011 OsloTelefon: 22 90 47 00www.grundfos.noSalg&Service. Ring meg!Norsk Kulde ASN-9305 FINNSNESTelefon: 90 17 77 00www.norskkulde.noHantech System ABFlorettgatan 39254 67 HelsingborgSverigeTelefon: + 46 42 15 20 50Telefon: +46 42 15 21 11www.hantech.seVi levererer krympmateriale for alle formål innenfjernvarme, fjernkulde, gass, samt brenselsystem.Industrikjemikalier AS MITCOUlvenveien 92Postboks 98 Økern0509 OsloTelefon: 23 24 62 00Faks: 23 24 62 18www.mitco.noVi er miljøsertifisert og en Miljøfyrtårnbedrift på5 året.SiemensØstre Aker vei 900596 OsloPostboks 10613 OsloTelefon: 22 63 30 00Faks 22 63 38 05www.siemens.no7-Technologies A/SBistruphave 3DK-3460 BirkerødDenmarkTelephone(+45) 45 900 700Fax(+45) 45 900701E-mailsales@7T.dkwww.7t.dkProgramvare for lønnsom drift av fjernvarmeverkF.W RØRTEKNIKK A/SRoustvej 175RoustDK-6818 ÅrreTelefon: +45 75 19 22 77Faks: +45 75 19 25 38www.fw.dkLeverandørtorgLeverandørtorgetLeverer du varer og tjenester til fjernvarme sektoren, og ønsker å være en del av leverandørtorget?Send en epost til fjernvarme@energi-nett.no eller ring 22 00 11 50

KUNDESENTRALKULEVENTILALARMOVERVÅKINGFEILFINNERVarmeteknikk ser helheten ved valg av varmeprodukter. Et komplett leveringsprogramav produkter fra Europas ledende produsenter. Dette, sammen med vår kompetanseog erfaring, sikrer våre kunder gode tekniske og økonomiske løsninger.VILLASENTRALVILLASENTRALANBORINGVILLASENTRALKUNDESENTRALDUO CASAFLEXRETTE RØRMUFFEwww.varmeteknikk.no