Miljø og helse i skolen (pdf) - Helsedirektoratet

Veileder kortversjonMiljø og helse i skolenVeileder til forskrift om miljørettet helsevern i barnehager og skolerHøringsforslag for skolevirksomheter (dat. 5.04.2013)IS-XXXX

Heftets tittel:Miljø og helse i skolenUtgitt:Publikasjonsnummer:[måned/år, eks. xx/xxxx]IS-2073[fås av Trykksaksteamet, tlf. 24 16 33 68]ISBN-nr. [xx-xxxx-xxx-x] [fås av Trykksaksteamet]Utgitt av:Kontakt:Postadresse:Besøksadresse:Helsedirektoratet[Avdeling]Pb. 7000 St Olavs plass, 0130 OsloUniversitetsgata 2, OsloTlf.: 810 20 050Faks: 24 16 30 01www.helsedirektoratet.noHeftet kan bestilles hos:Forfattere:Illustrasjon:Utgitt i samarbeid med:Helsedirektoratetv/ Trykksaksekspedisjonene-post: trykksak@helsedir.noTlf.: 24 16 33 68Faks: 24 16 33 69Ved bestilling, oppgi publikasjonsnummer: IS-[xxxx][Fornavn Etternavn][Fornavn Etternavn][Fornavn Etternavn]Lars BlombergColourboxArbeidstilsynetUtdanningsdirektoratetForum for miljø og helse

4Forord/innledningBakgrunnForskrift om miljørettet helsevern i skoler og barnehager trådte i kraft 1.11996 (sist endret 3.9.2012). Fra 1.1. 2012 er hjemmelen for forskriften overførttil lov om folkehelsearbeid (folkehelseloven). Ny kunnskap om miljøfaktorenespåvirkning på barn og unges helse og trivsel i barnehage- ogskolemiljøet, endringer i annen aktuell lovgivning og nye driftsformer,bygningstyper, mv, har skapt behov for en oppdatert, mer tidsmessig ogmålrettet veiledning til personell som arbeider i og med disse virksomhetene.Opplæringslovens § 9a-1 er en overordnet bestemmelse som gir alle elever igrunnskole og videregående skole rett til et godt fysisk og psykososialt miljøsom fremmer helse, trivsel og læring. Bestemmelsene i §§ 9a-1 til 9a - 4overlapper bestemmelser i forskriften. Dette får betydning for saksbehandlingenetter forskriften. Det er viktig at skoleeier, leder og tilsynsmyndighetene gjørseg kjent med begge regelverkene.FormålVeilederen «Miljø og helse i skolen» (IS-2073) er ment å bidra til kvalitetshevingav oppvekst- og læringsmiljøet for brukerne av skolen. Intensjonenmed veilederen er å gi et grunnlag for en mer enhetlig tolkning og etterlevelseav krav i forskriften, herunder utøvelse av faglig skjønn hos personell ogmyndigheter. Veilederen skal videre stimulere til en mer «føre var» arbeidsformsom kan sikre at hensynet til elevene blir ivaretatt allerede ved planleggingav nye eller ved vesentlige endringer av eksisterende skoler.

5MålgruppeVeilederen retter seg primært mot skoleeiere, - ledere og annet personell medansvar for forvaltning, drift og vedlikehold av virksomhetene, men også motpersonell med ansvar og oppgaver for godkjenning av og tilsyn med barnehagene.InnholdInnholdet i veilederen er direkte relatert til de ulike bestemmelsene i forskriften.Det er lagt vekt på å tydeliggjøre krav som MÅ være oppfylt, som representererminimumskrav overfor virksomhetene, og forhold som i tillegg BØR være påplass, hvor det ligger muligheter for ytterligere kvalitetsforbedring av virksomhetene.I tillegg kommer henvisninger og lenker til ytterligere informasjon. Beskrivelsenav disse forholdene er imidlertid ikke uttømmende eller absolutte.Det er videre fremhevet områder og temaer innen et systematisk folkehelsearbeidhvor det vil være særlig viktig med styrking av samarbeid på tvers avsektorer i kommunen, og med medvirkning fra brukerne. Dette vil spesieltgjelde godkjenningsprosessen, gjennomføring og oppfølging av tilsyn, samtdokumentasjon på bruk av kompetanse og organisering av arbeidet.Det er valgt å begrense teksten til bare å omfatte råd og anbefalinger som ansesfor å være av vesentlig betydning for skolevirksomheten. Disse er basert på mestmulig eksakt viten, men også på praktiske og velprøvde erfaringer på de ulikeområdene/temaene. Flere av disse er hentet fra fagmiljøer utenfor helsesektoren.Noen viktige henvisninger til sentralt lovverk og offentlige instanser er samletbakerst i dokumentet. En mer utførlig referanseliste til nyttige lenker på enkelttemaog et utvalg sjekklister vil finnes på nett.Rettslig statusInnholdet i helsemyndighetenes faglige veiledere er i seg selv ikke rettsligbindende for mottakerne, men kan inneholde referanser til bestemmelser ogbeslutninger som er gitt med bindende virkning. I prinsippet er innholdet iveilederen å anse som en samling anbefalinger og råd.Det betyr imidlertid ikke at de anbefalinger og råd som gis i faglige veiledere eruten enhver rettslig betydning. Veilederne beskriver ofte en praksis eller fremgangsmåtesom i følge Helsedirektoratet må anses å gjenspeile faglig forsvarlighet og godpraksis. Den som velger løsninger som i vesentlig grad avviker fra veiledernesanbefalinger, må være forberedt på å kunne dokumentere og begrunne sine valg.Videre utvikling av veilederenI betraktning av at det stadig vil skje endringer i forhold som kan berøre skolevirksomheten(endringer i driftsformer, lovgivning, ny kunnskap om påvirk nings ­faktorer, mv,) vil det være behov for et veiledningsverktøy som til enhver tid kanvære mest mulig oppdatert og tidsmessig relevant. Den elektroniske versjonen avveilederen vil gi brukerne av denne et dynamisk verktøy som kan bidra til bådeforsvarlig sikring og positiv utvikling av miljøet for elevene i skolen.

6§ 1. Formål.Forskriftens formål er å bidra til at miljøet i barnehager, skoler og andrevirksomheter som nevnt i § 2 fremmer helse, trivsel, gode sosiale ogmiljømessige forhold samt forebygger sykdom og skade.§ 1. Formål11Forskriftens formål er å bidra til at miljøet i barnehager, skoler og andrevirksomheter som nevnt i § 2 fremmer helse, trivsel, gode sosiale og miljømessigeforhold samt forebygger sykdom og skade.Formålet med forskriften er å sikre at elevenes «arbeidsmiljø» ivaretas.De ansatte vil være omfattet av arbeidsmiljøloven. Med «miljøet i skoler ogandre virksomheter som nevnt i § 2» menes miljøet både i innendørs arealerog på uteområder som ligger på virksomhetens eiendom eller i umiddelbartilknytning til denne.Formålsparagrafen understreker betydningen av at barn og unges arbeidsmiljøpå en aktiv måte skal virke positivt og fremmende på helse og trivsel og ikkebare holde negative miljøeffekter i sjakk.Dette er et overordnet og forebyggende prinsipp som godkjennings og tilsynsmyndighetenskal legge til grunn ved saksbehandling etter forskriften.Formålsparagrafen innebærer at helsefaglig kompetanse involveres sammen medteknisk-, pedagogisk- og planfaglig kompetanse når skolen planlegges, drivesog vedlikeholdes.

7§ 2. VirkeområdeForskriften kommer til anvendelse ved planlegging,tilrettelegging og drift av:1. barnehager og andre virksomheter som mot godtgjøring gir tilsynmed og omsorg for barn under skolepliktig alder når:a) virksomheten er regelmessig, ogb) tilbyr en ukentlig oppholdstid på mer enn ti timer, ogc) antall barn som er tilstede samtidig, er tre eller flere2. grunnskoler3. videregående skolerForskriften gjelder for alle offentlige og private grunn- og videregående skoler.Skolefritidsordningen faller inn under forskriftens virkeområde i den utstrekningde drives som en integrert del av skolevirksomheten, selv om det ikke er etopplæringstilbud. Det samme vil gjelde for elevhjem/internat. Forskriften gjelderikke der barn får opplæring i eget hjem.Undervisningstilbud som ikke godkjennes etter denne forskriften, men somomfattes av den generelle forskriften for miljørettet helsevern vedtatt 25.04.2003jf. § 14 om meldeplikt for virksomheter:• kulturskoler• bibelskoler• rene voksenopplæringstilbud• fjernundervisning og kjøp av opplæringstjenester• nettbasert undervisning, brevskoler m.m.• fagskoler og folkehøyskoler• undervisningstilbud på sykehus og andre institusjoner

8§ 3. DefinisjonerI denne forskrift forstås med;a) Internkontroll: Å påse at krav fastsatt i eller i medhold av lov ellerforskrift overholdes.b) Internkontrollsystem: Systematiske tiltak som skal sikre og dokumentereat aktivitetene utøves i samsvar med krav fastsatt i eller i medhold av loveller forskrift. De systematiske tiltakene skal være beskrevet iadministrative prosedyrer.

9§ 4. Ansvar.InternkontrollLeder av virksomheten har ansvar for å påse at bestemmelsene i eller imedhold av denne forskrift overholdes, og skal rette seg etter de påleggsom kommunen til enhver tid gir.Virksomhetens eier skal påse at det er etablert et internkontrollsystem.For både offentlige og private skoler vil ofte ansvaret for skolebyggene og forselve driften av skolene være lagt til ulike enheter. Det er derfor viktig at disseenhetene blir enige om en avklaring av roller og ansvar iht forskriftens bestemmelser.Disse avklaringene må fremgå av internkontrollen.En skole må forholde seg til mange ulike regelverk, og felles for mange av disseer krav til internkontrollsystem. Internkontroll er et ledelsesansvar og en kontrollskolen selv utfører og som dokumenterer at regelverk etterleves på en systematiskmåte. Skolen skal altså vite hva den skal gjøre, gjøre det, og etterpå kunne vise atden har gjort det. Arbeidet med internkontrollen bør skje i samarbeid med deansatte, elever og foresatte gjennom skolens samarbeidsorganer. Størrelse ogomfang på internkontrollsystemet vil følge risiko ved virksomhetens beliggenhet,utforming, organisering, anlegg, aktiviteter m.v. Krav til skriftlige rutiner vilgenerelt gjelde der mangel på slik dokumentasjon kan ha negativ innvirkning påelevenes arbeidsmiljø.Hva må være på plass?• Det må være etablert et internkontrollsystem som ivaretar bestemmelsenei forskriften på en systematisk måte• Det må være foretatt en avklaring av roller og ansvar i henhold tilforskriftens bestemmelser mellom involverte enheter på skolenHva bør være på plass?• Alle regelverkskrav bør samles i ett internkontrollsystem• Utarbeidelsen og regelmessig oppdatering av internkontrollsystemetbør skje i samarbeid med de ansatte, elever og foresatte gjennomskolens samarbeidsorganer

10§ 5. OpplysningsoginformasjonspliktLeder av virksomheten plikter å legge frem de opplysninger som ernødvendige for at kommunen skal kunne gjennomføre sine oppgaveretter denne forskrift.Leder av virksomhetens skal, med de begrensninger som følger av taushetsplikten,sørge for at det uoppfordret gis relevant informasjon til foresatte og/eller eleverom forhold ved virksomheten som kan ha negativ innvirkning på helsen.Skolens leder er ansvarlig for at både tilsynsmyndighet, foresatte og/eller eleveruoppfordret informeres om forhold som kan ha negativ innvirkning på helsen.Dette er i samsvar med § 9 a-2 og § 9 a-3 i opplæringsloven. Skolen må utarbeiderutiner for hvilke forhold dette kan gjelde. Eksempler kan være:• Klager på inneklima.• Ventilasjonsanlegg som ikke virker over tid.• Utilfredsstillende renhold.• Oppussingsarbeider som forårsaker støy, lukt ellersikkerhetsmessige utfordringer.• Forhold som kan forårsake smitte blant elever og ansatte.• Utfordringer i det psykososiale miljøet.• Manglende godkjenning eller funn av avvik etter tilsynsbesøk.• Eksterne forhold som skolen selv ikke er ansvarlig for, f.eks. støyendeanleggsarbeider på nabotomten.Dersom skolen av ulike årsaker ikke informerer foresatte og eller elever tilstrekkelig,må tilsynsmyndigheten selv vurdere å gjøre det. Dette for å gi elevene mulighettil å ivareta «sitt arbeidsmiljø».Hva må være på plass?• Skolen må kunne dokumentere at de har rutiner som sikrer attilsynsmyndighet, foresatte og eller elever får nødvendig informasjon omforhold ved skolen som kan ha negativ innvirkning på helsen• Dokumentasjon for at opplysningsplikten til riktig instans (kommunen,kommunelegen) blir varslet ved forhold som kan ha innvirkning på elevenes helseHva bør være på plass?• Det bør være et samarbeid mellom skolen og helsemyndigheten omutarbeidingen av rutiner, for hva som skal varsles og til hvem, når detgjelder forhold som kan ha innvirkning på elevenes helse

11§ 6. Krav omgodkjenningVirksomheter som omfattes av forskriften, jf. § 2, skal være godkjentav kommunen.Godkjenning etter denne forskrift fritar ikke for bestemmelser som er gitt imedhold av annet regelverk.Søknad skal fremlegges for godkjenningsmyndigheten når det foreliggerplan for etablering, utvidelse eller endring av virksomheten.Søknad om godkjenning skal inneholde dokumentasjon som viser hvordanvirksomhetens eier vil sikre at virksomheten planlegges, etableres, drivesog videreutvikles i samsvar med forskriftens bestemmelser.Det må fremgå hvor mange barn/elever og ansatte virksomhetens erberegnet for.For søknad om godkjenning av private virksomheter uten offentlig støttesom omfattes av forskriften, skal saksbehandlingsfrist som nevnt i tjenesteloven§ 11 første ledd første punktum, være 4 måneder. Tjenesteloven § 11annet ledd om at tillatelse ansees gitt når saksbehandlingsfristen er utløpt,gjelder ikke for godkjenning etter denne forskrift.Kommunen har det overordnede godkjenningsansvaret etter forskriften.I folkehelseloven § 30 annet ledd vises det til at tilsyn med virksomheter somskoler og barnehager skal dokumenteres særskilt og i den sammenheng spesieltuavhengighet og likebehandling i tilsynet (se veiledning til § 25 Tilsyn).Godkjenning gis etter søknad. For å få godkjenning må skolen tilfredsstillekravene i forskriften. Når en godkjenning er gitt, så gjelder godkjenningen sålenge kravene i forskriften overholdes. Det er viktig at det ikke er godkjenningen iseg selv som er målet, men at skolene hele tiden arbeider for et miljø som fremmerhelse, trivsel og læring hos elevene.Skoleeier, skoleleder og godkjenningsmyndigheten må ha avklart ansvar og rollerknyttet til det å søke om godkjenning etter forskriften og ha rutiner for dette i sininternkontroll. Framgangsmåte for godkjenning vil avhenge av tiltaket:• ny skole• eksisterende skole ikke tidligere godkjent• renovering av eksisterende skole• tilbygg til eksisterende skole• midlertidige erstatningslokaler

12• driftsmessige endringer(eks: omlegging av undervisningsform, utvidelse av elevtall)(se lenke til rundskriv fra HOD I-1 /2012)Forskriften inneholder både bygningstekniske og driftsmessige bestemmelser.For nye tiltak som også er søknadspliktig etter plan og bygningsloven er dethensiktsmessig å dele godkjenningen i 2 deler:• Del 1 – Skoleeier søker om samtykke til planer for ny virksomhet ellerstørre endringer/utvidelser/rehabiliteringer/tilbygg m.v. Samtykke bør gissamtidig med at plan- og bygningsmyndigheten behandlerrammesøknaden for tiltaket.• Del 2 – Skoleleder søker om godkjenning iht bestemmelser omkring driftenav skolen. Godkjenning gis så vidt mulig før oppstart. Det kan være aktueltfor godkjenningsmyndigheten å be om å få vurdere skolens IK-system igjenetter noen måneders drift da ikke alt vil være helt på plass ved oppstart.Når det gjelder øvrige tiltak vil ikke enhver detaljendring av de bygningsmessigeforhold omfattes av bestemmelsen. Det vises til prinsippet om at det må væreforholdsmessighet mellom godkjenningspliktens omfang og de helsemessigehensyn som begrunner godkjenningsplikt. Tvilstilfeller bør tas opp medgodkjenningsmyndigheten, som skal kunne bistå med råd og veiledningi godkjenningsprosessen.Det er ikke anledning for godkjenningsmyndigheten til å gi midlertidiggodkjenning eller godkjenning på vilkår om at krav i forskriften oppfylles på etsenere tidspunkt. Kommunen har imidlertid en viss anledning til å gi dispensasjon,jf. § 26. Forholdet mellom adgangen til å sette vilkår ved godkjenning etterforskriftens § 6 og dispensasjonsadgangen er omtalt i Helse- og omsorgsdepartementetsRundskriv I-1/2012 Om godkjenning av barnehager og skoleretter regelverket for miljørettet helsevern. Det vises her til at en del kommunerhar praktisert godkjenningsordningen slik at det er gitt midlertidig godkjenningeller godkjenning med vilkår om at et eller flere konkrete krav i forskriftenoppfylles på et senere tidspunkt. Departementet mener praksisen med å gimidlertidig godkjenning eller godkjenning på vilkår er i strid med lov ogforskrift, da disse stiller krav om at alle forskriftens krav skal være oppfylt førgodkjenning gis. Når det gjelder adgang til å stille vilkår som medfører ytterligerekrav utover de som følger av forskriften, er denne muligheten tilstede jfr. folkehelseloven§ 10 og forvaltningsrettens alminnelige vilkårslære. Det betyr atdersom kommunen gir godkjenning til en virksomhet uten at alle forskriftenskrav er oppfylt, må den ha gitt varig eller midlertidig dispensasjon fra dissekravene i forkant.Avgjørelsen om godkjenning skal gis eller ikke, er å anse som enkeltvedtak,som følger forvaltningslovens regler.At en skole ikke får godkjenning betyr ikke nødvendigvis at den ikke kan drivesvidere, men manglende godkjenning vil innebære at skolen får nærmere oppfølgingfra godkjenningsmyndigheten, med sikte på å oppnå godkjenning.Situasjonen er omtalt i ovennevnte rundskriv: ««At en skole eller barnehagemangler godkjenning innebærer ikke nødvendigvis at virksomheten skalstanses/stenges. Folkehelseloven § 10 tredje ledd lyder: ”Dersom godkjenningikke foreligger, kan kommunen kreve virksomheten stanset. Stansing kan barekreves dersom ulempene ved stansing står i rimelig forhold til den helsefare somunngås. (…)” Manglende godkjenning kan være stansingsgrunn selv om detikke er ”overhengende fare for helseskade”, slik kravet er i stansingssaker etter

13folkehelseloven § 16. Det er imidlertid en forutsetning etter § 10 tredje ledd atstansing skal være forholdsmessig. Stansing bør eventuelt også gjøres i samarbeidmed verneombud og/ eller Arbeidstilsynet.Godkjenningsmyndigheten kan trekke godkjenningen tilbake dersom krav ikkelenger overholdes (for virkning av tilbakekall av godkjenning se veiledning til §26 Virkemidler og dispensasjon).VedlikeholdDet er viktig at vedlikeholdet av skolen skjer i henhold til en plan som sikrer atskolemiljøet til enhver tid er i samsvar med forskriftens krav.Med vedlikehold mener vi tiltak for å opprettholde teknisk og funksjonellstandard. Et planlagt, forebyggende vedlikehold er avgjørende for at bygget medinstallasjoner skal fungere som forutsatt i sin levetid.Ofte blir bevilgninger til vedlikehold saldert i konkurranse med dekning avandre behov.Vedlikehold starter i planleggingsfasen av et nytt bygg. Det bør velges løsningerog produkter som er enkle å vedlikeholde, både med hensyn til tilgjengelighet ogvedlikeholdsmessig.Ved ferdigstillelse av et nytt bygg, skal det følge en grundig vedlikeholdsdokumentasjonfor alle deler av bygget og de tekniske anlegg som skal vedlikeholdes,og driftspersonellet som skal stå for vedlikeholdet, skal gjennomgågrundig opplæring.Hva må være på plass?• Skolen må ha godkjenning etter denne forskriften.• Kommunen må ha rutiner for oppfølging av skoler som ikkehar godkjenning• Skoleeier og skoleleder må ha avklart ansvar og roller, og ha etablertrutiner for godkjenningsprosessen• Skoleeier, skoleleder og godkjenningsmyndigheten må ha oversikt overde fysiske og psykososiale forholdene ved den enkelte skole• Det skal foreligge en vedlikeholdsplan for skolenHva bør være på plass?• Skoleeier, skoleleder og godkjenningsmyndighet bør ha en aktiv rolle for åpåse at miljøet i den enkelte skole er forsvarlig• Vurdering av stengning av hele eller deler av en virksomhet bør gjøres isamarbeid med verneombud/arbeidstilsyn• Det bør foreligge rutiner for samarbeid mellom godkjennings-/tilsynsmyndigheten om forvaltning, drift og vedlikehold av skolen

14§ 7. Generelle kravVirksomheter som omfattes av forskriften, skal værehelsemessig tilfredsstillende.Virksomhetene skal planlegges, bygges, tilrettelegges og drives slikat forskriftens bestemmelser om trivsels-, helse-, hygiene- ogsikkerhetsmessige forhold oppfylles på en alment akseptert måte.Det overordnede krav i forskriften er at skolen skal være helsemessig tilfredsstillende.Alle barn har krav på et trygt og godt skolemiljø. Dette spesifiseres av de øvrigebestemmelsene i forskriften. Bestemmelsene er i stor grad gitt som funksjonskrav.Hvordan funksjonskravene skal oppfylles er i utgangspunktet opp tilskolens eier og leder. Bestemmelsene utfylles av denne veilederen og normer forf.eks. inneklima. Forskriften åpner for lokale vurderinger av hva som vil væretilfredsstillende standarder på de ulike områdene.Skolens eier og leder må sørge for at det foreligger tilfredsstillende planer ogrutiner for forvaltning, drift og vedlikehold. Dette omfatter tilfredsstillendeorganisering av skolen, tilfredsstillende planlegging og bruk av økonomiske ogbemanningsmessige ressurser, samt tilfredsstillende drift og vedlikehold av arealog bygninger. Bestemmelsen må ses i sammenheng med kravet om internkontrollsystemsom innebærer at virksomheten gjennom systematiske tiltak skalsikre at krav fastsatt i eller i medhold av forskriften overholdes. (Se også §4).Skolen skal planlegges, bygges, tilrettelegges og drives slik at forskriftens bestemmelserom trivsel, helse, hygiene og sikkerhetsmessige forhold oppfylles på en allmentakseptert måte. I begrepet allment akseptert måte ligger det en forutsetning omat også regelverk som regulerer tilsvarende eller tilgrensende områder, skalvære oppfylt. Det vises til regelverket om bl.a. produktsikkerhet, bygninger,matservering m.v.Bestemmelsen må også ses i forhold til opplæringsloven kapittel 9a om elevenesfysiske og psykososiale skolemiljø.Hva må være på plass?• Skolen må ha planer og rutiner for forvaltning, drift og vedlikehold.(jf. internkontroll)• Skolen må ha gjennomført en risikovurdering av forhold som omhandlesi forskriften

15§ 8. BeliggenhetVed valg av beliggenhet for ny virksomhet som omfattes av forskriften,skal det tas hensyn til trafikkforhold, luftforurensning, støy, klimaforholdog risikofaktorer i miljøet, samt områdets utforming og topografi.Ved valg av beliggenhet for nye skoler skal det tas hensyn til forskriftens formålom at skolen skal fremme helse og trivsel og forebygge skader. Beliggenheten eren viktig del av det totale arbeidsmiljø til skolebarn og ungdom. I vurderingenav beliggenhet vil det være rom for skjønn, der svakheter på enkelte områderkan kompenseres av andre særlige kvaliteter. Skoler bør lokaliseres slik at deoppleves som en naturlig del av nærmiljøet for dem som oppholder seg bådepå og utenfor skolen.Viktige momenter ved valg av ny beliggenhet er ulykkesrisiko, støy, luftforurensning,grunnforurensning, tilgjengelighet, adkomst, trafikkmønster, parkeringsforhold,gang- og sykkelveier, tur og rekreasjonsområder, lokalklimatiske forhold,solforhold, rasfare, radon, avstand kraftlinjer, mv. Disse momentene skal ivaretasgjennom ordinær planlegging og byggesaksbehandling etter Plan og bygningsloven.Godkjenningsmyndigheten bør inn tidlig i kommuneplanleg gingen og bidra tilat disse momentene ivaretas.Hva må være på plass?• Skolens eier skal kunne dokumentere vurdering av viktige momenter vedvalg av beliggenhet for ny virksomhetHva bør være på plass?• Skolens eier bør ha rutiner for å ta godkjenningsmyndigheten med påsamråd når det gjelder valg av beliggenhet for ny skole

16§ 9. Utformingog innredningLokalene og uteområdet skal være utformet og innredet slik atforskriftens formål ivaretas.Funksjonshemmedes behov skal ivaretas.Virksomheten skal være utformet og innredet slik at tilfredsstillenderenhold og avfallshåndtering er mulig.Bestemmelsene omfatter skolenes totale ute- og inneareal, og må ses i sammenhengmed krav satt i sentrale forskrifter vedrørende byggtekniske krav og universellutforming. Det kan også være at arealkrav og utforming er styrt av lokalt vedtattebestemmelser og retningslinjer. Utforming og innredning skal ivaretabrukernes behov for forsvarlige helse-, miljø- og sikkerhetsforhold, samtidigsom det skal legges til rette for kreativ utfoldelse, trivsel, gode psykososialeforhold. Nye skoler, eller skoler som renoveres, skal være universelt utformet.Eksisterende skoler må starte planleggingen av arbeidet med tilrettelegging såsnart de blir kjent med at en elev med spesielle behov skal begynne.Ut fra hensynet til elever med allergi/overfølsomhet eller særlig risiko for dette,frarådes bruk av teppegulv i skoler. Et høyt elevantall i undervisningsrom kanutgjøre en belastning på inneklima.Ved beregning av elevantall i et vanlig klasserom bør det planlegges etter enarealnorm på minimum 2 m2 pr. elev. Det må også tas hensyn til rommetsutforming, rominnhold og ventilasjonsforhold. Når forholdene skal legges tilrette for varierte arbeidsformer og spesielt utstyr, bør arealet være større, f. eks.2.5 m2 pr. elev. Areal for de ansatte kommer i tillegg til dette arealet. I tillegg tilen arealnorm på minimum 2 – 2.5 m2 pr. elev bør klasserommet også væreutformet med en avstand mellom elevens bord og varmekilde samt ventilasjonsåpningog vindu på minimum 80 cm.Skolenes utearealer må by på muligheter for fysisk aktivitet, men også for sosialesamvær, rekreasjon og hvile. Utformingen må fremme lek og motorisk utvikling,stimulere til egenaktivitet, men også til organiserte aktiviteter bl.a. i undervisningen.Alle må kunne bruke utearealet. Det foreligger generelle anbefalinger*om minimum nettoareal per elev på 50 m2 justert etter skolestørrelse ogbeliggenhet på følgende måte:• Færre enn 100 elever samlet minimumsareal ca. 5000 m2• mellom 100 og 300 elever samlet minimumsareal ca.10 000• flere enn 300 elever samlet minimumsareal ca. 15 000 m2. med tillegg på25 m2 for hver elev over 300• For nye skoleanlegg må minstekravene være tilfredsstilt på tomtaFor eksisterende skoler med små arealer må minstekravene tilfredsstillesinnenfor 200 m fra skolebygningen.

17Skolen skal samarbeide med hjemmene om tiltak for å forebygge skade påelevene i skoletiden og på skolevegen.Hva må være på plass?• Alle skoler må sørge for utforming og innredning slik atformålsbestemmelsen ivaretas• Nye skoler skal være universelt utformet. Eier av eksisterende skolemå ha rutiner for tilrettelegging når en elev med nedsatt funksjonsevneskal begynne• Utearealet og skolebygningene må tilrettelegges for et godt og effektivtrenhold og avfallshåndtering• Trygt uteareal som gir mulighet for varierte fysiske aktiviteterHva bør være på plass?• Uteområdet bør være fritt for giftige planter eller bær samt vegetasjonsom kan forårsake allergiske reaksjoner

18§ 10. Muligheter foraktivitet og hvile mvVirksomheten skal planlegges og drives slik at den dekker ulike behov foraktivitet og hvile.Lek og fysisk aktivitet er grunnleggende for fysisk og psykisk velvære. Det børvære arealer og utstyr nok til lek og varierte aktiviteter som fremmer bevegelsesglede,gir allsidig bevegelseserfaring og mulighet for opplevelse av mestring avbåde fysiske og sosiale ferdigheter ute og inne for ulike aldersgrupper og ulikefunksjonsnivåer. Ved større skoler bør de minste elevene ha mulighet til å brukeskjermede områder for sine aktiviteter. Deler av lokalene til skolefritidsordningbør forbeholdes rolige aktiviteter som kan gi avslapning og hvile.Hva må være på plass?• Inne- og uteområdene må tilfredsstille elevenes motoriske utvikling ogbehov for fysisk utfoldelse• Inne- og uteområdene må også gi rom for egen- og voksenstyrt aktivitet,for rolig lek og sosialt felleskapHva bør være på plass?• Når det er mulig bør naturtomt bevares og beplantning som kan ginaturlig skjerming• Skolefritidsordningen bør ha områder som også forbeholdes rolige aktiviteter

19§ 11. MåltidDet skal finnes egnede muligheter for bespisning som ogsåivaretar måltidets sosiale funksjoner.Virksomheten skal i nødvendig utstrekning ha tilfredsstillendemuligheter for lagring, tilberedning og servering av mat i samsvarmed næringsmiddellovgivningen.Skolene skal bidra til å sikre elevene godt organiserte og sunne måltider.Det skal skapes en god ramme rundt måltidene og elevene skal ha nok tid tilå spise maten sin.Helsedirektoratet utgir Retningslinjer for skolemåltidet, som skal fremme helse,trivsel og læring. Disse gjelder også for SFO og videregående opplæring. Måltideti skolen bygger på at elevene har med seg matpakke, og at skolen tilbyr melk,frukt, grønnsaker og mat til de som ikke har med seg matpakke hjemmefra.Helsedirektoratet anbefaler at skolen tilbyr elevene:• Minimum 20 minutter matpause• Fullt tilsyn i matpausen i 1.–4. klasse, helst også på høyere klassetrinn• Frukt og grønnsaker• Lettmelk, ekstra lett lettmelk eller skummet melk• Enkel brødmat• Tilgang på kaldt drikkevann• Et trivelig spisemiljø• Maksimalt 3-4 timer mellom måltidene• Kantine eller matbod på ungdomsskole og videregående skole.Måltidet i skolen bygger på at elevene har med seg matpakke. Etter opplæringsloven§13- 5 og tilhørende forskrift §18 -2 har elever ved ungdomskoler og eleverved kombinerte skoler rett til gratis frukt og grønnsaker.Hva må være på plass?• Rutiner som sikrer god organisering rundt måltidet, herunder god noktid og tilsyn av en voksenperson• Det skal i nødvendig utstrekning være tilrettelagt på skolen for lagring,tilberedning og servering av mat i samsvar med matlovgivningen, herunderhensynet til matallergiHva bør være på plass?• Retningslinjer for skolemåltidet bør legges til grunn ved matservering.• Ungdomsskoler og videregående skoler bør ha kantine

20§ 12. PsykososialeforholdVirksomheten skal fremme trivsel og gode psykososiale forhold.Alle elever i grunnskoler og videregående skoler har rett til et godt psykososialtmiljø som fremmer helse, trivsel og læring. Denne forskriften sammen medkapittel 9 a i opplæringsloven omtales ofte som ”elevenes arbeidsmiljølov” ogskal sikre at eleven får et minst like godt vern av sitt miljø som voksne arbeidstakere.Elevene kan i skoletiden ikke i samme grad som voksne velge sitt miljø.Skolen kan ikke ha full kontroll over elevenes adferd. Likevel er det en klarmålsetting at skolemiljøet skal være fritt for destruktiv adferd og at skolen skalarbeide for et godt miljø som fremmer elevenes helse, læring og trivsel.Med psykososialt miljø menes de mellommenneskelige forholdene på skolen, imotsetning til for eksempel det fysiske miljøet som er knyttet til skolens fysiskeområde som uteareal, skolebygninger og lignende. Det psykososiale miljøetomfatter elevens læringsmiljø og skolemiljø og bestemmes av samhandlingen ogkommunikasjonen mellom alle som oppholder seg i skolen. Psykososialt miljøblir til i samspillet mellom eleven og elever i klassen eller i andre klasser, deansatte og alle andre som har en befatning med skolen (foreldre, skoleeier oglokalt kultur- og næringsliv). Det psykososiale miljøet handler også om elevenesopplevelse av læringssituasjonen. Elevens psykososiale miljø kan påvirkes avsosiale, kulturelle, religiøse, økonomiske, utdannings- og helsemessige forhold.Krav om tiltak fra elever eller foreldreDersom en elev eller forelder ber om tiltak i forhold til det psykososiale miljøetsom handler om krenkende atferd, mobbing, diskriminering, vold eller rasisme,skal skolen snarest mulige behandle saken etter reglene om enkeltvedtak iforvaltningsloven. Om skolen ikke innen rimelig tid har tatt stilling til saken, vildet likevel kunne klages etter merknadene til forvaltningsloven som om det vargjort enkeltvedtak. (§ 9a–3 siste led)Skolens plikt• Ha et systematisk (internkontroll) og et individrettet arbeid med detpsykososiale miljøet.• Behandle henstillinger fra elever og foreldre (§9a-2). Vurdere henstillingenog «snarest mulig» ta stilling til om tiltak skal settes i verk. Kravet om atdette må skje «snarest mulig» må tolkes ekstra strengt der det blir bedt omtiltak for å avverge helsefare. Dersom skolen/skoleeieren selv ikke hartilstrekkelig fagkunnskap til å vurdere forholdene, må de bringe innslik fagkunnskap.

21Skoleansattes plikt• Alle ansatte på skolen har plikt til å gjøre noe hvis de får vite om eller harmistanke om at det psykososiale skolemiljøet ikke fremmer helse, trivsel oglæring for alle elevene.• Alle ansatte på skolen har plikt til å undersøke om elever har opplevdkrenkende ord eller handlinger, og finne ut hva som faktisk har skjedd. Deter viktig at de ansatte undersøker saken så fort som mulig. De skal ikkevente og se det an, men ta tak i det så raskt som mulig.• De ansatte har plikt til å gripe inn dersom det er nødvendig og mulig. Deansatte på skolen har for eksempel plikt til å stanse uønskede handlinger såraskt som mulig, slik at elevene ikke blir skadet, eller skadene blir så småsom mulig.Hva må være på plass ?• Skolen må ha oversikt over elevenes psykososiale miljø.• Skolen skal ha en plan for å sikre elevene et godt psykososialt miljø.Planen må beskrive hvordan skolen jobber kontinuerlig og systematiskfor å oppnå dette• Skolen må ha rutiner for årlig evaluering av planen for et godtpsykososialt skolemiljø• Skolen må dokumentere samarbeid mellom skolen, elever og foresatte iforhold til sitt forebyggende og holdningsskapende arbeid.• Skolen må dokumentere metoder og rutiner som skal avdekke mobbingsom bla bruk krenkende ord og handlinger og rutiner for oppfølging avslike hendelser• Skolen skal ha etablert rutiner for samarbeid med skolehelsetjeneste,PPT, barnevern m.v. jf § 2-3, annet ledd i forskrift om helsestasjon ogskolehelsetjenesten. (Forskriften er for tiden til revisjon)Hva bør være på plass?• Skolen bør ha gjennomført en prosess med alle ansatte, elever og foresattefor å drøfte og dokumentere hva som oppfattes som et godt psykososialtmiljø, hva krenkende adferd er, hva terskelen for å gripe inn er og nårskoleledelsen skal varsles• Skolen bør sørge for årlig informasjon til ansatte, elever og foresatte omskolens plan for et godt psykososialt skolemiljø

22§ 13. Rengjøringog vedlikeholdDe deler av virksomhetens innendørs arealer som er i daglig bruk,skal ha forsvarlig renhold etter hygienisk tilfredsstillende metoder.Hovedrengjøring skal gjennomføres årlig i innendørs arealer.Uteområdet og tekniske anlegg skal vedlikeholdes og rengjøres etter behovRenholdrenhold er summen av de oppgavene som må utføres for å holde et område rent.Sammenheng mellom støv og helseplager hos følsomme individer og individermed astma og allergi er godt dokumentert. Hensikten med renhold er å redusereforekomsten av støvpartikler, allergener og smittestoffer.Et godt renhold skal bidra til å oppnå trivsel, hygiene og godt inneklima samtidigsom det forlenger levetiden på materialer og inventar. For å oppnå dette mårenholdet gjennomføres etter en plan.Skriftlige renholdsplaner utarbeides i samarbeid med skolene og bør inneholde:• Arbeidstid for regelmessig/daglig/ukentlig renhold• Hva som utføres i regelmessig/daglig/ukentlig renhold• Plan for periodisk renhold/hovedrenhold – utføres sjeldnere• Plan for lettere vedlikehold• Bygg, etasje, romnummer, romtype, rengjøringsareal, gulvbelegg, frekvensog kvalitetsprofil.• Beregnet renholdstid – minimum akseptert renholdstid• Alle forhold av betydning for renholdsbehovet, for eksempel møblering,ventilasjonskanaler, lysarmaturer og avfallshåndtering.• Relevante rutiner, for eksempel renholdsinspeksjoner, tider for renholdet ogsikkerhetsrutiner knyttet til oppbevaring av nøkler, låsing og alarmer.• Plan for støvtørking av høye flater, vask av vegger og tak, ventiler mv• Skolens medvirkning i renholdetSintef Byggforsk har utgitt råd om og anbefalinger for effektivt og kvalitetsbevisstrenhold i skoler og barnehager (700.212). Databladet omhandler krav og forutsetninger,renholdsløsninger, rengjøringskvalitet og utforming av renholdssystem,samt hvordan man kan organisere og følge opp renhold i skolerog barnehager.NS-INSTA 800 er en utbredt nordisk renholdsstandard for fastlegging ogvurdering av rengjøringskvalitet. NS-INSTA 810 inneholder spesifiserte krav oganbefalinger for anskaffelse av renholdstjenester. Kvalitetsstyrt renhold etterdenne standarden kan gjøre hovedrengjøring i skoler overflødig. Dette forutsetterat det regelmessige renholdet omfatter alle overflater i lokalene; golv, innredningog inventar, vegger og himling. I enkelte lokaler er det lite hensiktsmessig at

23det regelmessige renholdet omfatter alle overflater, for eksempel i gymnastikksalerog andre steder med høy takhøyde. Der vil det fortsatt være behov forhovedrengjøring. Det samme gjelder alle lokaler med fet tilsmussing, for eksempelskolekjøkken, kantiner etc.Vedlikeholdmed vedlikehold menes tiltak for å opprettholde teknisk og funksjonell standard.Et planlagt, forebyggende vedlikehold er avgjørende for at skolebygg medinstallasjoner skal fungere som forutsatt i sin levetid. Vedlikehold starter alleredei planleggingsfasen av nytt bygg. Det bør velges løsninger og produkter som erenkle å vedlikeholde. Ved ferdigstillelse av et nytt bygg, bør det følge en grundigvedlikeholds dokumentasjon for alle deler av bygget og de tekniske anlegg somskal vedlikeholdes, og driftspersonellet som skal stå for vedlikeholdet, børgjennomgå grundig opplæring.Hva må være på plass?• Skolen må ha en renholdsplan som omfatter dagrenhold, renhold etterkveldsaktiviteter, periodisk renhold, renhold på uteområdet og tekniskeanlegg. Renholdsplanen må ivareta kravet til årlig hovedrengjøring. Renholdsplanen må inneholde beskrivelse av renholdsmetodene.• For nybygg og større ombygginger skal det være en plan for renholdogså i byggeprosessen• Skolen må ha en vedlikeholdsplan som beskriver vedlikehold av uteområdet og tekniske anleggHva bør være på plass?• Skolen bør ha regler for hvordan elever, ansatte og andre som brukerskolens inne og uteområder skal kunne bidra til en ren og vedlikeholdt skole• Renholdsplanen bør dateres med dato for siste revisjon. Renholdsplanenbør også si noe om hvor ofte den skal revideres• Skolen bør ha utpekt en renholdsansvarlig som har den daglige kontaktenmed renholderne• Skolen bør ha rutiner for hvordan den håndterer bortfall av renholdet iperioder med f.eks. sykdom eller streik• Eier/leder av skolen bør påse at renholdspersonell har nødvendig kunnskapom renholdets betydning for innemiljø og smittespredning (Det vises tilforskriften om godkjenning av renholdsvirksomheter.)• Det bør finnes rutiner for evaluering og revisjon av vedlikeholdsplanen

24§ 14. Sikkerhet oghelsemessig beredskapVirksomheten skal planlegges og drives slik at skader ogulykker forebygges.Virksomheten skal ha rutiner og utstyr for håndtering av ulykkesogfaresituasjoner.Rutinene og sikkerhetsutstyret skal være kjent for alle, herunderbarn og elever.Skolens sikkerhets- og beredskapsarbeid skal forebygge at ulykker skjer ogmedvirke til at uønskede hendelser får så begrensede skadelige konsekvensersom mulig. Arbeidet med sikkerhet og beredskap skal integreres i skolensdaglige drift.For både offentlige og private skoler vil ofte ansvar for noe av sikkerhetsarbeidet(f.eks. kontroll av uteområde, lekeplassutstyr, apparater i gymsal og spesialrom,skadedyrbekjempelse m.v.) være lagt til annen enhet enn skolen selv. Det erderfor viktig for skolen å avklare roller og ansvar knyttet til dette.Risiko i forbindelse med når elevene ankommer og forlater skolen, enten ved atde hentes med buss eller av foreldre, eller benytter sykkel eller går bør vies storoppmerksomhet. Trafikksikkerhet handler både om fysisk tilrettelegging avtrafikkforholdene og holdninger og adferd hos elevene, foresatte og ansatte.Der det benyttes maskinelt utstyr i undervisningen eller for spesialrom hvordet benyttes kjemiske produkter, gjelder Arbeidstilsynets bestemmelser omsikkerhetsmessige krav. Direktoratets for samfunnssikkerhet og beredskap sinforskrift om sikkerhet på lekeplassutstyr må ivaretas. Det samme gjelder krav tilrutiner, utstyr og øvelser etter Brannvernloven.Hva må være på plass?• Skolen må ha avklart roller og ansvar i forhold til arbeidet med sikkerhetog helsemessig beredskap internt og overfor andre involverte enheter, f.eks.en Eiendomsavdeling• Skolen må ha gjennomført en risikovurdering. Denne skal ligge til grunnfor skolens forebyggende arbeid• Skolen må ha en beredskapsplan, varslingsrutiner, samt rutiner og utstyrfor håndtering av ulykkes- og faresituasjoner• Rutiner og sikkerhetsutstyr må være kjent for alle, også elevene• Skolen må ha rutiner for sikkerhet på tur med elever og andre aktiviteterutenfor skolens område• Skolen må ha rutiner for registrering og oppfølging av ulykkerog nestenulykker

Hva bør være på plass?• Skolen bør ha en rutine som sikrer at elevene også involveres når skolen gårvernerunder. Elevene kan f.eks. involveres via elevrådet i forkant, at noen ielevrådet er med på vernerundene eller at klassene oppfordres til å kommemed innspill under vernerunden• Skolen bør ha sjekklister for sikkerhet på ute- og inneområdet• Skolen bør unngå servicekjøring i skolegården i skoletiden• Skolen bør ha retningslinjer for bruk av spesialrom• Skolen bør ha oversikt over kjemikalier (stoff-kartotek) som brukesved skolen• Skolen bør ha en beredskapsgruppe med et spesielt ansvar for å utvikleskolens beredskapsplan25

26§ 15. FørstehjelpVirksomheten skal ha førstehjelpsutstyr i tilstrekkelig mengde og avtilfredsstillende standard. Utstyret skal være forsvarlig plassert.Virksomhetens eier skal sørge for at alle ansatte er kjent med hvorutstyret oppbevares og hvordan førstehjelp ytes.For spesialrom hvor man arbeider med kjemikalier, biologiske materialer, maskineretc. finnes det også bestemmelser om førstehjelpsutstyr gitt med hjemmel iskoleregelverket. Også Arbeidstilsynets bestemmelser vil være relevante her.Skoler bør ha flere førstehjelpsskap avhengig av virksomhetens størrelse, antallog type spesialrom etc. I spesialrom med maskiner o. l. bør førstehjelpsutstyrvære tilgjengelig for alle brukere.Hva må være på plass?• Skolen må sørge for at alle ansatte, herunder vikarer og praktikanterfår opplæring i førstehjelp• Skolen bør ha rutiner for varsling til foresatte og foreldre• Ansatte med elever på tur til vann/sjø må ha årlig oppdatert kompetansebevisfor ”Livredning for personale i skole og barnehage”, jf opplæringsloven§12-1 og rundskriv 1-2008-Utdanningsdirektoratet• Alle ansatte må vite hvor førstehjelpsutstyret oppbevares• Skolen må ha rutine som sikrer at skolen har regelmessig kontrollav førstehjelpsutstyret• Skolen må ha dokumentasjon på hvilke ansatte som har deltatt på førstehjelpskurs og kurs i livredningHva bør være på plass?• Skolen bør årlig vurdere personalets førstehjelpskompetanse og gjennomføre opplæring på bakgrunn av denne• Skolen bør vurdere plassering av førstehjelpsutstyret som en del av arbeidetmed risikovurdering• Skolen bør utpeke en ansvarlig for kontroll og etterfyllingav førstehjelpsutstyr

27§ 16. Tilretteleggingbasert på opplysningerom helseforholdVirksomheten skal oppfordre foresatte til elever og barn om å opplyse omforhold ved barnets helse som de ønsker at personalet skal ta særskilthensyn til.Formålet med bestemmelsen er at Skolens personale skal kunne hjelpe elevenemed sine helsemessige problemer i den grad de foresatte ønsker dette. Dennebestemmelsen etablerer altså ingen opplysningsplikt de foresatte, men skal sørgefor at skolen har rutiner for å be om relevante opplysninger for å kunne ivaretabehov for spesielle hensyn, både fysisk, psykisk og sosialt.Skolens personale skal kunne hjelpe elever med helsemessige problemer i dengrad de foresatte ønsker dette. Bestemmelsen etablerer ingen opplysningspliktfor de foresatte, men skal sørge for at skolen har rutiner for å be om relevanteopplysninger for å kunne ivareta behov for spesielle hensyn, både fysiskog psykososialt.Avhengig av bl. a. alder og utviklingstrinn vil opplysningene kunne gjeldesykdommer som f. eks. allergi, matintoleranse eller diabetes. Også vissefunksjonshemninger som f. eks. hørsels-, syns- eller motoriske hemminger vildet være viktig at personalet på skolen har kunnskap om. Eventuell legemiddelhåndteringmå bygge på en konkret avtale mellom foresatte og skolen.Kunnskapsdepartementet og Helse- og omsorgsdepartementet har i felleskaputarbeidet «Nasjonale rutiner for legemiddelhåndtering i barnehage, skole ogskolefritidsordning» (5.3.2012) som er basert på rundskriv 1-5/2008 om håndteringav legemidler i barnehager, skoler og skolefritidsordninger. Det er utarbeidetforslag til ulike skjemaer om ansvarslinjer, rutiner avtaler osv. som kan benyttes.PersonvernEier av skolen må etablere et system for hvem som skal motta slike opplysningerog hvordan de skal lagres og brukes. Det må derfor etableres rutiner som fangeropp slike opplysningsbehov, og som samtidig informerer foresatte/elever omhvilke adgangsbegrensninger som gjelder til de informasjonene som blir gitt.Etter lov om personregistre m. m. § 9 kreves det konsesjon fra Datatilsynet for åopprette personregistre med helsemessige opplysninger. Datatilsynet harstandardkonsesjoner for barnehager, grunnskoler og videregående skoler.

28TaushetspliktAnsatte ved skolen kan ikke videreformidle opplysninger de får om en elevshelsetilstand (jf. forvaltningsloven § 13) og må underskrive taushetsløfte.Hva må være på plass ?• Skolen skal ha rutiner som sikrer at de får innhentet og iverksatt tiltak iforhold til de opplysningene foreldre/foresatte ønsker å overlevere til skolenom elevens helsetilstand• Personalet skal underskrive taushetsløfteHva bør være på plass?• Skolen bør ha rutiner for oppbevaring og utlevering av elevenes medisiner

29§ 17. SmittevernVirksomheten skal planlegges og drives slik at risikoen for spredningav smittsomme sykdommer blir så liten som praktisk mulig.Barn og ungdom er utsatt for infeksjoner og andre smittsomme sykdommerfordi de ofte befinner seg der mange personer er samlet. Smitte som kan oppståpå skole og skolefritidsordning kan være lus, brennkopper, sårinfeksjoner ellermer alvorlige smittsomme sykdommer som forekommer hos elever, sominfluensasykdommer og smittsom hjernehinnebetennelse.I forbindelse med russefeiring har det vært stort fokus på smittsom hjernehinnebetennelse.Folkehelseinstituttet har utarbeidet veiledningsmateriell om dette forelever og foresatte. Det anbefales at ungdom som deltar i russefeiring vaksinerer seg.Risiko for smitte av legionella er i hovedsak knyttet til tekniske innretninger (fksdusjanlegg) med lunkent til varmt vann som kan stimulere vekst av legionellabakterier.Folkehelseinstituttet har utarbeidet en veileder til Vannrapport 118,hvor forebygging av legionellasmitte omtales. Det viktigste grepet for å forebyggelegionella er at dusjanlegg gjennomspyles med vann over 70 grader C, ogdusjhoder desinfiseres, med jevne mellomrom.Generell hygienereglerSpredning av smittsomme sykdommer i skolen forebygges best ved å ha godegenerelle hygienerutiner som:• såpe/spritdispenser og papirhåndklær ved alle håndvasker.• Vask av hendene etter toalettbesøk.• Bruk av engangshansker ved stell av blødende sår og neseblødninger, mv• Til rengjøring ved søl av blod på gjenstander, gulv osv,benyttes husholdningsklorin.Hva må være på plass ?• Skolen skal ha rutiner som sikrer mest mulig begrensning av smitte• Rutiner for forebygging av legionellasmitte• Rutiner for håndtering av ulike typer utbrudd• Rutiner for informasjon om forebygging av smittsomhjernehinnebetennelse og mulighet for vaksinering• Rutiner for varsling til smittevernlegen om utbrudd avsmittsomme sykdommer

30Hva bør være på plass ?• Skolen bør ha regler som foresatte og foreldre er informert om, for nårelevene skal være hjemme fra skolen. Rådene bør være basert på folkehelseinstituttets faglige råd• Skolen bør ha rutiner for varsling av foreldre/foresatte ved utbrudd ellerhyppig forekomst av smittsomme sykdommer ved skolen

31§ 18. RøykingDet skal ikke røykes i virksomhetens inneområde.I virksomheter som drives i private hjem, gjelder denne bestemmelsenbare i virksomhetens åpningstid.2.04.2013 vedtok regjeringen endringer i tobakkskadeloven. Endringene medføreren innskjerping. Jf §27 skal det være tobakksforbud på skolen og i skoletiden.«Tobakksbruk er forbudt i grunnskoler og videregående skolers lokalerog uteområder.Elever ved grunnskoler og videregående skoler skal være tobakksfrie i skoletiden.»Endringene i tobakksskadeloven vil medføre endringer i denne forskriftens § 18som harmoniserer med det nye lovforslaget. Veiledningen her vil derfor være itråd med krav i den nye tobaksskadeloven. Med tobakksbruk menes bådesigarettrøyking og bruk av snus.FRI er et treårig skoleprogram for ungdomsskolen. Programmet handler først ogfremst om tobakk, men metodene du lærer kan brukes på flere livsstilsområder.Det er den siste tiden også lagt mye vekt på passiv røyking og kampanjer,brosjyremateriale er utviklet av helsemyndighetene for å informere om skadevirkningerog forebygge at barn utsettes for dette.Hva må være på plass ?• Skolen må sørge for at forbudet mot tobakksbruk i skolens inne oguteområder i skoletiden overholdesHva bør være på plass ?• Skolen bør informere foresatte og foreldre om skadevirkninger av røyking,passiv røyking og snusbruk• Skolen bør arbeide aktivt med tobakksforebyggende arbeid

32§ 19. Inneklima/luftkvalitet.Virksomheten skal ha tilfredsstillende inneklima, herunder luftkvalitet.Temperaturregulering og ventilasjon skal være tilpasset bruksområdetog årstidsvariasjoner.Den relative luftfuktighet i rommene må ligge på et slikt nivå at fare formuggdannelser ikke forekommer.Ioniserende stråling skal ikke overskride et allment akseptert nivå.Godt inneklima er særlig viktig i skoler og barnehager. Selv om dårlig inneklimaikke nødvendigvis forårsaker direkte helseeffekter, så vil det medføre at barn,elever og ansatte får uverdige arbeidsforhold. Foruten denne forskriften stillerogså Plan og bygningsloven og Arbeidsmiljøloven krav til inneklima i skoler.Opplæringslovens kap 9a-2 fastslår også at det fysiske miljøet i skolen skal værei samsvar med faglige normer, og viser til forskriften.Folkehelseinstituttet har utarbeidet normer for godt inneklima (revisjon 2013),bl.a. for lufttemperatur, luftkvalitet, lufthastighet, fukt, radon, belysning (se også§ 20) og lydforhold (se også § 21). Normene er i seg selv ikke rettslig bindende,men angir forhold det må legges vekt på i en avveining for å finne tilfredstillendeløsninger og må betraktes som et generelt grunnlag for helsefaglige vurderingerav inneluftkvalitet.Mange forhold er med å påvirke inneklima, bl.a. planløsning og byggeteknikk,innredning og materialbruk, solavskjerming, oppvarmings- og ventilasjonssystem,bruken av lokalene, samt rengjøring og vedlikehold (se også § 13).Helsdirektoratet anbefaler ikke teppegulv eller teppelignende gulvbelegg i skoler.Bruk av matter i inngangpartier som regjøres daglig har imidlertid vist seg åvære et godt tiltak for å stoppe smuss og fuktighet.Det er vanskelig å påvise en sikker sammenheng mellom forurensninger iinneluften og eventuelle plager. Enkle målinger av temperatur, luftfuktighet ogCO2 vil ofte dekke behovet for kartlegging. Før man gjør inneklimamålinger erdet viktig å tenke gjennom hva man vil bruke resultatene til.

33Hva må være på plass ?• Skolen skal kunne dokumentere et tilfredsstillende inneklima• Folkehelseinstituttets anbefalte faglige normer for inneklima må legges tilgrunn for planlegging av nye eller rehabilitering av eksisterende skoler,samt ved endringer i driften• Skolen må ha rutiner for håndtering av klager på inneklima• Fagrom der det kan forekomme helseskadelig røyk, støv eller gasser skal haspesialventilasjon og vernetiltak i tråd med Arbeidstilsynets bestemmelser(AML, § 1-6)Hva bør være på plass?• Skolen bør ha en oversikt over maks personbelastning i det enkelte undervisningsrom mht tilfredsstillende inneklima• Skolen bør ha mulighet for lufting gjennom vindu• Skolens lokaler bør ikke benyttes til dyreutstillinger• Skolen bør ha kunnskap om hvordan de selv kan være med å bidra til etbest mulig inneklima• Det bør foretas regelmessig inneklimakartlegging

34§ 20. BelysningVirksomhetens lokaler og uteområde skal ha en belysning som ertilfredsstillende i forhold til den bruk virksomheten er planlagt for.God belysning og tilgang på dagslys er viktige inneklimaparametre av storbetydning for helse og trivsel. Tilgang på dagslys gir bidrag til belysning avinnearealer gjennom vinduer og overlys, gir utsyn og informasjon om tid pådøgnet, vær og årstid, og motvirker tretthet.Dagslyset er tilstrekkelig for synsoppgaver, men har sine begrensninger somfølge av avstand fra vindu, dagslysets varighet og breddegrad. Tilleggsbelysninger nødvendig for å oppfylle kravene til belysningsstyrke. Belysningsstyrken ogfordelingen over arbeidsfeltet og nærfeltet har stor innflytelse på hvor fort,sikkert og komfortabelt vi ser, oppfatter og utfører synsoppgaver. I hvert enkeltareal i et skolebygg stilles det krav til belysningsstyrke. Dagslys-åpningene ogeventuelle reflekterende flater bør ikke gi sjenerende blending. Blending fradirekte eller reflektert sollys er spesielt viktig å unngå i undervisningsarealer.I rom der det foregår matlaging og aktiviteter med form og farge, bør det væretilstrekkelig dagslys og belysning med høy fargegjengivelses-indeks.Vinterstid er det mørkt både når barna kommer og går fra skolen. Om kveldenog i helgene brukes gjerne skolens uteanlegg som nærmiljøanlegg for nabolaget.Det er derfor viktig med god belysning i skoleanlegget. Belysning på uteområdetskal bidra til å gjøre skoleanlegget til et trygt og attraktivt sted å være.Folkehelseinsituttet har utarbeidet normer for belysning (se også § 19). Flerelovverk stiller krav om god belysning og dagslys. Nye skolebygg og størrerehabiliteringer som krever byggesaksbehandling, skal tilfredsstille dissekravene, inkludert krav til universell utforming.Hva må være på plass?• Skolen må kunne dokumentere at alle undervisningsrom hartilfredsstillende belysning og tilgang på dagslys• Lyskulturs normer for skolebelysning innendørs og på uteområdet målegges til grunn for planlegging av nye eller rehabilitering av eksisterendeskoler, samt ved endringer i driften• Skolen må ha rutiner for håndtering av klager på belysningHva bør være på plass?• Det bør gjennomføres regelmessig vurdering av belysningen i skolen,både innendørs og på uteområdet i samarbeid med ansatte og elever• Skoleeier bør ha rutiner for kontroll og vedlikehold av belysning

Lydforhold§ 21. Lydforhold35§ 21. Lydforhold.Virksomhetens lokaler og uteområde skal ha tilfredsstillende lydforhold.Virksomhetens lokaler og uteområde skal ha tilfredsstillende lydforhold.Veiledning til § 21GenereltStøy er definert som uønsket lyd. I det ligger det at individuelle forskjeller kan være avgjørende forom man har et støyproblem eller ikke. Støy oppleves som slitsom, og kan derfor medvirke til stressog helseplager over tid, selv om støyen i seg selv ikke er så høy at den gir hørselsskade. Forskningbekrefter at støy er et økende helseproblem, og støy fra omgivelsene som man ikke har noenkontroll med, oppleves som ekstra belastende.77Støy er definert som uønsket lyd. Individuelle forskjeller kan være avgjørende forom man har et støyproblem eller ikke. Støy oppleves som slitsom, og kan derformedvirke til stress og helseplager over tid, selv om støyen i seg selv ikke er så høyat den gir hørselsskade. Akseptabelt støynivå vil avhenge av ulike forhold somtid og sted, lydens art og subjektive forhold.I skolen vil det være tre hovedkilder til støy;• Støy fra tekniske installasjoner som vifter, tørkeskap, ulike maskiner etc.• Støykilder i rommet for eksempel forårsaket av elevenes aktivitet.• Utendørskilder til støy som vegtrafikk, anleggsvirksomheteller næringsvirksomhetDersom skolen er lokalisert nær trafikkert vei, jernbane eller over en tunell, vilden kunne utsettes for vibrasjoner og eller strukturlyd.Universell utforming og støy.Nye skolebygninger skal tilfredsstille kravene i PBL til universell utforming.Det betyr at verdiene for bakgrunnsstøy, støy fra tekniske installasjoner ogetterklangstid må være tilstrekkelig lave. ( for mer informasjon vises det tilNorsk Standard NS 11001) Bakgrunnsstøy av alle slag (også musikk) fører tilproblemer ved alle former for hørselshemning .Gode lydforhold kan oppnås bl.a. ved å ha hensiktsmessig akustisk demping ogluftlydisolasjon samt ved å sørge for romdisponering, plassering og bruk som girgode lydforhold. Klager på støy og etterklang i eksisterende skoler må undersøkesnærmere i et samarbeid mellom skolen og byggeier.Hva må være på plass?• 1Skolens lokaler må ha lydisolasjon mellom rom, samt utforming ogakustikk som sikrer tilfredsstillende lydforhold og god taleforståelse• Norsk Standard 8175 om lydforhold må legges til grunn for planleggingav nye eller rehabilitering av eksisterende skoler, samt ved endringer idriften av skolen• Skolen må ha rutiner for håndtering av klager på lydforholdHva bør være på plass?• Det bør gjennomføres regelmessig vurdering av lydforholdene i skolen,både innendørs og på uteområdet• Det bør være lyd- og taleoverføringsutstyr på skolen for å sikre godtaleforståelse. Dette er særlig viktig i større rom som auditorier e.l. der detmå sikres god taleforståelse over lengre avstander

§ 22 Drikkevann36Virksomheten skal ha tilstrekkelig forsyning av hygienisk betryggendedrikkevann som tilfredsstiller krav i forskrift av 1. januar 1995 nr. 68 omvannforsyning og drikkevann m.m.§ 22. Drikkevann81Virksomheten skal ha tilstrekkelig forsyning av hygienisk betryggendedrikkevann som tilfredsstiller krav i forskrift av 1. januar 1995 nr. 68 omvannforsyning og drikkevann m.m.Med drikkevann menes her vann til drikke, næringsformål og hygienisk bruk isamsvar med bestemmelser i forskrift fra 1. januar 1995 nr. 68 om vannforsyningog drikkevann m.m. (Kommentarer)Mattilsynet er direktorat for forbruker- og helserettet tilsyn med næringsmidler,herunder drikkevann. Mattilsynet skal godkjenne og føre tilsynmed vannforsyningssystemene.Har skolen vann fra egen brønn eller privat vannverk må det være rutiner forprøvetaking som dokumenterer at vannet har god nok kvalitet .Hva må være på plass ?• Skolen må ha en godkjent drikkevannskilde. Det gjelder uansettstørrelse på skolenHva bør være på plass i tilegg?• Skolen bør ha rutiner for hvor de henvender seg ved mistanke om atdet er noe galt med vannkilden/kvaliteten på drikkevannet

Sanitære forhold§ 23 Sanitære forhold37Virksomheten skal ha et tilstrekkelig antall tilgjengelige toaletter og vasker.Sanitære anlegg skal ha hygienisk tilfredsstillende utforming, kapasitet ogstandard.§ 23. Sanitære forholdVirksomheten skal ha et tilstrekkelig antall tilgjengelige toaletter og vasker.Sanitære anlegg skal ha hygienisk tilfredsstillende utforming, kapasitetog standard.83Sanitæranlegg omfatter toaletter, vasker, dusjer, garderober, drikkevannsfontenerm.v. De sanitære forhold må avpasses de aktuelle aldersgruppenes behov og detenkelte roms funksjoner. I sanitæranlegg er det spesielt viktig med et grundigrenhold av hensyn til smittevern og med god ventilasjon for å fjerne lukt ogfuktighet som kan føre til vekst av mikroorganismer. Skader på sanitæranleggbør utbedres så snart som mulig. Ved eventuelle fuktskader bør disse utbedres såraskt det lar seg gjøre for å unngå negative konsekvenser for inneklimaet. Det erviktig å avslutte renholdet av sanitæranlegg med å spyle rent alle slukene. En slikrengjøringsmåte forutsetter rett materialvalg når det gjelder gulv og vegger oggod helning til sluk. For laboratorier samt arbeidsrom for yrkesfaglig studieretninggjelder egne bestemmelser om avløp. For sanitæranlegg i tilknytning til spiseromog kantiner kommer også matlovgivningen til anvendelse.Hva må være på plass?• Det må være et tilstrekkelig antall låsbare, lett tilgjengelige toalettersærskilt for personalet og elevene, særskilt for gutter og jenter. Minst etttoalett skal kunne benyttes av rullestolbruker• Toalettene må være i god teknisk stand, og vedlikeholdes fortilfredsstillende renhold• Det må være tilfredsstillende ventilasjon• Det må være håndvasker med varmt og kaldt vann på toaletter,såpedispenser, samt hygienisk tilfredsstillende tørkemuligheter• Gulvbelegg i sanitæranleggene må være lett å holde rent og ha enutforming som ikke skaper luktulemper• Det må være tilstrekkelig med antall dusjer og garderober ift behovetHva bør være på plass?• Det bør være minimum ett toalett pr. 20 elever• Det bør finnes håndvasker i eller i tilknytning til undervisningsromog garderober• Skillevegger på toalettanlegg bør gå fra gulv til tak• Det bør vurderes tiltak i dusjanlegg-/rutiner slik at flere elever dusjeretter gymtimene

§ 24 AvfallshåndteringVirksomheten skal håndtere og oppbevare avfall på en hygieniskbetryggende måte slik at ulemper, herunder smittefare, unngås.Avfall skal oppbevares forsvarlig. Egnede beholdere skal finnes itilstrekkelig antall og være hensiktsmessig og forsvarlig plassert.38§ 24. Avfallshåndtering87Virksomheten skal håndtere og oppbevare avfall på en hygieniskbetryggende måte slik at ulemper, herunder smittefare, unngås.Avfall skal oppbevares forsvarlig. Egnede beholdere skal finnes itilstrekkelig antall og være hensiktsmessig og forsvarlig plassert.Forskriften omfatter de helsemessige og hygieniske forhold ved avfallet så lengedet er på skolens område. Forurensingsloven og lokale forskrifter kommer tilanvendelse når avfallet er plassert i kommunale avfallsbeholdere.Avfall er en betydelig miljøbelastning og det bør være et mål for skolen å produsereså lite avfall som mulig. Hvordan og hvor avfallet oppbevares og hvilke rutinersom benyttes for innsamling har betydning for å få til en hygienisk og helsemessigforsvarlig håndtering. Det har også betydning for det estetiske inntrykket for desom oppholder seg på skolen og i omgivelsene.Risikoforhold som kan oppstå i forbindelse med avfall er: Smittespredning viarotter,fluer etc og via håndtering og direkte kontakt med avfallet. Luktproblemerog risiko for brann er andre forhold som kan oppstå.For å redusere avfallet ved skolen kan ulike tiltak igangsett som for eksempel atmaterialer som papir og pappemballasje gjenbrukes i formingsprosjekt og atelever, foreldre og ansatte får opplæring og informasjon og tar del i avfallsreduserendearbeid.Avfallsbrenning bør ikke skje på skolens område da det avgir røyk som inneholderen rekke helseskadelige og irriterende forbindelser. Mange kommuner har forbudmot avfallsbrenning.Hva må være på plass?• Skolen må påse at de har tilfredsstillende avfallshåndtering som ikkemedfører smittefare, luktulemper eller ulemper med skadedyr• Skolen må ha rutiner for håndtering av spesialavfall• Skolen må ha rutiner for eventuell kildesortering/komposteringHva bør være på plass?• Skolen bør ha rutiner for å sikre at avfallsbeholdere ikke plasseres inntilskolebygningen av hensyn til brannrisiko eller er generende for naboer• Oversikt over hvem skolen kontakter dersom det er problemermed avfallshåndteringen• Avfallsbrenning bør ikke foregå på skolens område av hensyntil luftforurensning

39§ 25. TilsynKommunen fører tilsyn med at disse forskrifter overholdes.I forskriften er godkjenningsansvar, tilsynsansvar m.v. lagt direkte til kommunen.Dette er gjort med bakgrunn i prinsippet om at kommunene i størst mulig gradselv skal fastsette hvilket kommunalt organ som skal løse en bestemt oppgave.Kommunestyret kan delegere sin myndighet etter bestemmelsene i kommuneloventil det kommunale organ som skal løse oppgaven og i tillegg gir folkehelseloven§ 9 kommunen hjemmel til å delegere myndigheten til et interkommunalt selskap.Drift av skoler og barnehager er i de fleste tilfeller kommunal virksomhet,hvilket betyr at kommunen på dette området fører tilsyn med egen virksomhetog eiendom. Det stilles store krav til god styring og organisering av denne oppgaven,slik at det kommunale tilsynsorganet sikres både faglighet og uavhengighet. Det vilfor eksempel være viktig å sikre at tilsynsorganet ikke har direkte linjeansvar fordrift, vedlikehold eller forvaltning av de kommunale skolebyggene.I folkehelseloven § 30, annet ledd er kommunen pålagt å dokumentere særskiltat de har nødvendig styring med tilsynsansvaret: «Kommunenes tilsyn medvirksomhet og eiendom i henhold til § 9 skal dokumenteres særskilt, herunderuavhengighet og likebehandling i tilsynet.» Det vil i denne sammenheng bl.a.være nødvendig å dokumentere:• hvem som har ansvar for å følge opp tilsynet med miljøet i skolerog barnehager• hvilke forutsetninger tilsynsorganet er gitt i henhold til kompetanse,kapasitet og myndighet,• hvordan er det sikret at tilsynet er tilstrekkelig uavhengig i forhold til devirksomheter som er gjenstand for tilsyn,• at tilsynsorganet har tilstrekkelig styring med tilsynsoppgaven blant annetgjennom risikovurderinger og tilsynsplan, samt rutiner for oppfølging av avvik etc.Tilsynsmyndigheten fatter også de vedtak som er nødvendig for gjennomføring avforskriften. I forbindelse med saksbehandlingen kommer bestemmelsene i lov av 10.februar 1967 om behandlingsmåten i forvaltningssaker (forvaltningsloven) til anvendelse.Foruten å føre tilsyn med at forskriftene bestemmelser overholdes, skal kommunenbistå med råd og veiledning etter forespørsel og ellers når sakens art gir grunn tildet. Dette kan for eksempel være informasjon om gjeldende lover og forskrifterog hvilke tiltak som kan være nødvendig for å oppfylle lovbestemte krav på området.Statlig tilsyn:Folkehelseloven § 31 bestemmer at: «Fylkesmannen skal føre tilsyn med lovlighetenav kommunens og fylkeskommunens oppfyllelse av plikter pålagt i eller imedhold av §§ 4 til 9, 20, 21 og 27 til 30 i loven her».Det betyr at Fylkesmannen også skal føre tilsyn med at kommunen ivaretar sitttilsynsansvar for miljørettet helsevern i barnehager og skoler, herunder harintegrert forskriftens krav i sitt internkontrollsystem.

40Hva må være på plass?• Skoleeier skal ha etablert internkontrollsystem som ivaretarforskriftens krav• Skolens ledelse skal dokumentere hvordan IK-systemet etterlevesog vedlikeholdes• Kommunen skal ha oversikt over forholdene ved skolen,herunder godkjenningsstatus• Kommunen skal ha etablert et tilsynsteam og dokumentere etterlevelse avkrav til uavhengighet, kompetanse og likebehandling i tilsynet• Kommunen skal basere tilsynsarbeidet på en tilsynsplan• Kommunen skal ha rutine for oppfølging av avvik• Samarbeidsrutiner som sikrer at skolen får råd og veiledning frakommunen etter behovHva bør være på plass?• Tilsynsmyndighetene bør i størst mulig grad samordne seg ellersamarbeide om tilsynet med skolen

41§ 26. Virkemidlerog dispensasjonKommunen kan foreta gransking, retting, stansing og ilegge tvangsmulkt isamsvar med folkehelseloven § 13 til § 16.Kommunen kan i særskilte tilfeller gi dispensasjon fra bestemmelser idenne forskriften.Virkemidlervilkårene for å benytte virkemidlene fremgår av de enkelte paragrafene ifolkehelseloven. Når kommunen treffer vedtak i denne forbindelse kommerde generelle bestemmelsene i forvaltningsloven (lov av 10. februar 1967 ombehandlingsmåten i forvaltningssaker) til anvendelse. Disse bestemmelseromhandler bl.a. habilitet, taushetsplikt, saksforberedelse ved enkeltvedtak,begrunnelse av og underretning om enkeltvedtak, klage og omgjøring, utsattiverksetting av vedtak i forbindelse med klage etc. Bestemmelsene om granskning,retting og tvangsmulkt er såkalt skjønnsmessig kompetanse, eller «kan-kompetanse».Det vil si at dersom vilkårene er oppfylt er det opp til kommunen å avgjøre hvorvidtet pålegg skal gis. Dersom noen, for eksempel foresatte, elever osv. har bedt kommunengi skoleeier pålegg om f.eks retting, og kommunen velger å ikke bruke sin rett ,eravgjørelsen å regne som et enkeltvedtak, som kan påklagesGranskingFolkehelseloven § 13 omhandler granskning av eiendom og virksomhet.Bestemmelser om fremgangsmåten ved granskning o.l. er fastsatt i forvaltningsloven§ 15, herunder spesielle klageregler i § 15 fjerde ledd. Disse reglenekommer til anvendelse i tillegg til reglene om gjennomføring som fremgår av § 13.RettingEtter folkehelseloven § 14 kan forhold ved skoler kreves rettet hvis forholdetdirekte eller indirekte kan ha negativ innvirkning på helsen, eller er i strid medforskriftens bestemmelser, og det er forholdsmessighet mellom den helsemessigegevinst som oppnås og vedtakets øvrige konsekvenser. Det kan gjelde forholdved selve skolen eller ved eiendom som brukes av denne. Pålegg om rettingskalvære skriftlig og inneha en frist for når forholdet skal være rettet.TvangsmulktFolkehelseloven § 15 åpner for at tvangsmulkt kan ilegges dersom rettingsvedtak ikkeblir fulgt. Det er viktig å være klar over at tvangsmulkt kun kan knyttes til manglendeoppfyllelse av rettingsvedtak, ikke til de øvrige virkemidlene. Tvangsmulkten fastsettessamtidig med pålegg om retting eller i forbindelse med fastsettelse av ny frist forretting. Tvangsmulktens størrelse fastsettes under hensyn til hvor viktig det er atpålegget blir gjennomført og hvilke kostnader det anta så medføre(forholdsmessighets prinsippet). Kommunelegen kan fatte vedtak på kommunensvegne dersom det er nødvendig på grunn av tidsnød jf. folkehelseloven § 9 annet ledd.

42Bestemmelsen i § 15 utfylles av forskrift om fastsettelse av tvangsmulkt gitt avSosialdepartementet (nå Helse- og omsorgsdepartementet) 10. oktober 1988med hjemmel i folkehelseloven § 15 tredje ledd. Forskriftens § 3 med merknadfastslår at hvis det allerede er oppstått forhold ved en virksomhet som medførerfare for helseskade, skal tvangsmulkt ikke anvendes isteden for stansing.Kommunen har i slike tilfeller plikt etter folkehelseloven § 16 til å stanse virksomheten.StansingEtter bestemmelsen i folkehelseloven § 16 har kommunen en plikt til å stansevirksomhet eller aktivitet eller deler av denne dersom det oppstår forhold knyttettil virksomhet eller eiendom som medfører overhengende fare for helseskade.Stansingen skal da gjelde inntil forholdene er rettet. Stansing kan gjennomføresmed bistand av politiet. Kommunelegen har også her ved tidsnød kompetanse tilå handle på kommunens vegne, jf. § 9 annet ledd.Tilbakekall av godkjenningGodkjenningsmyndigheten kan i alvorlige saker tilbakekalle godkjenningen aven skole, jf. folkehelseloven §10 og forvaltningsrettens alminnelige vilkårslære.Konsekvensene av et tilbakekall blir de samme som konsekvenser ved manglendegodkjenning (se veiledning til § 6 Krav om godkjenning).DispensasjonKommunen har en viss anledning til å unnta fra kravene i forskriften permanenteller midlertidig ved å gi dispensasjon. Forskriftens bestemmelser er i storutstrekning utformet som funksjonskrav. Dette gir store muligheter for fleksibleløsninger med lokale tilpasninger og minsker behovet for å gi dispensasjoner.Mange av funksjonskravene er så grunnleggende at det vanskelig kan bli tale omå dispensere fra dem. Det gjelder f. eks. det generelle kravet i § 7 om at virksomhetersom omfattes av forskriften, skal være helsemessig tilfredsstillende, og § 14første ledd hvoretter barnehagen skal planlegges og drives slik at skader ogulykker forebygges.I merknader til forskriftens § 26 heter det bl.a.: «Bestemmelsen om dispensasjoner inntatt for ikke fullstendig å utelukke muligheten av å gjøre unntak i enkeltesærskilte tilfeller. Bruken av dispensasjon skal være restriktiv og forbeholdt dehelt særskilte og enkeltstående tilfeller. Det bør ikke dispenseres fra krav somutgjør et hovedformål eller en hovedintensjon med forskriften, og det skal ikkedispenseres fra større deler av forskriften samlet.»Dessuten har daværende Sosial- og helsedepartementet klargjort at det ikke skaldispenseres fra røykeforbudet i § 18.Dispnsasjonsadgangen er nå ytterligere strammet inn ved Helse- og omsorgsdepartementetsrundskriv I-1/2012 (nevnt over) hvor følgende blant annetfremgår: «Dispensasjonshjemmelen gir mulighet for å gjøre unntak i enkeltesærskilte tilfeller og skal praktiseres strengt. Det kan ikke gis dispensasjon forkrav som utgjør et hovedformål eller en hovedintensjon med forskriften. Foreksempel vil det ikke være aktuelt å dispensere fra kravet om tilfredsstillendeinnemiljø i § 19 ved for høy radonkonsentrasjon.»

43I det samme rundskrivet omtales forholdet mellom adgangen til å sette vilkår vedgodkjenning etter forskriftens § 6 og dispensasjonsadgangen. Det vises her til at endel kommuner har praktisert godkjenningsordningen slik at det er gitt midlertidiggodkjenning eller godkjenning med vilkår om at et eller flere konkrete krav iforskriften oppfylles på et senere tidspunkt. Departementet mener praksisen med ågi midlertidig godkjenning eller godkjenning på vilkår er i strid med lov og forskrift,da disse stiller krav om at alle forskriftens krav skal være oppfylt før godkjenninggis. Når det gjelder adgang til å stille vilkår som medfører ytterligere krav utover desom følger av forskriften, er denne muligheten tilstede jfr. folkehelseloven § 10 ogforvaltningsrettens alminnelige vilkårslære.Det betyr at dersom kommunen gir godkjenning til en virksomhet uten at alleforskriftens krav er oppfylt, må den ha gitt varig eller midlertidig dispensasjon fradisse kravene i forkant.Avgjørelsen om å gi dispensasjon er et vedtak som følger reglene i forvaltningslovenog som kan påklages til fylkesmannen etter § 27 jf. folkehelseloven § 19.Hva må være på plass?Virkemidler:• Kommunen må ha retningslinjer for bruk av virkemidler hvor hensiktener å bringe skolemiljøet i samsvar med forskriftens kravDispensasjon:• Kommunen må ha retningslinjer for bruk av dispensasjonHva bør være på plass?• Skolen bør ha rutiner for håndtering og oppfølging avkrav om retting/utbedringer

§ 27 Klage.Lov 19. november 1982 nr. 66 om helsetjenesten i kommunene § 4a-12gjelder for klage over vedtak truffet med hjemmel i denne forskrift. Førfylkesmannen fatter vedtak i klagesak skal det innhentes uttalelse frafylkeslegen.44§ 27. Klage99Folkehelseloven § 19 gjelder for klage over vedtak truffet med hjemmel idenne forskrift.Erklæring om klage på et vedtak skal ifølge forvaltningslovens § 32 fremsettesfor det forvaltningsorgan som har truffet vedtaket. Det organ som har fattetvedtaket kan oppheve eller endre vedtaket dersom det finner klagen begrunnet,jf. forvaltningslovens § 33.Dersom vedtaksorganet (kommunen eller kommunelegen) ikke gir klagermedhold eller bare delvis medhold skal saken sendes til klageinstansen som erFylkesmannen. Klageinstansen kan i henhold til forvaltningsloven § 34 prøvealle sider av det påklagede vedtaket, også de skjønnsmessige sideneKlageadgangIfølge forvaltningslovens § 28 kan enkeltvedtak påklages av en part eller annenmed rettslig klageinteresse i saken. Dersom kommunen fatter vedtak om f. eks.ikke å godkjenne en skole, vil vedtaket kunne påklages av skolens eier eller leder,avhengig av hvem som etter kommunens regelverk har myndighet til dette.I en del tilfeller henvender foresatte og/eller elever seg til kommunen for åanmode om eller kreve at kommunen fatter vedtak om retting av bestemteforhold ved skolen som påstås å ha innvirkning på elevenes helse. Dersomkommunen avviser saken eller etter realitetsvurdering kommer til at det ikke ergrunnlag for krav om retting, kan foreldrene gå sammen om å fremme klage.Hvorvidt foresatte/elever har rettslig klageinteresse avgjøres etter en konkretvurdering av den enkelte sak. Momenter i en slik vurdering vil bl.a. kunne være:

45• Hvor mange elever påstås å bli rammet, i hvor sterk grad og på hvilkenmåte ved at kommunen ikke fatter rettingsvedtak i den konkrete sak?Normalt vil det være slik at jo flere elevers helse som kan være i faresonen,desto sterkere står saken deres rettslig.• Hva vil konsekvensene mer generelt kunne bli dersom kommunenikke fatter slikt• vedtak, og på den annen side dersom forvaltningen skal ha plikt til åbehandle, eller kreve retting i, den type sak det gjelder?• Finnes det andre måter for foresatte/elever å få gjennomslag for sinesynspunkter på enn• gjennom en klagesak etter forvaltningsloven?Dersom foresatte og/eller elevene ikke anses å ha klagerett, kan de henvende segtil kommunen eller fylkesmannen med anmodning om at dens avvisnings- ellerrealitetsavgjørelser endres. Det skal i denne sammenheng presiseres atopplærings loven kap 9a har bestemmelser i § 9a-2 siste ledd og § 9a-3 siste leddsom medfører at oppfordringer fra foresatte og/ eller elever om tiltak for detfysiske og det psykososiale skolemiljøet alltid medfører et formelt enkeltvedtakog/eller klagerett, selv om tiltaket ikke er vedtatt. Opplæringsloven § 9a-3 sisteledd lyder: «Dersom ein elev eller forelder ber om tiltak som vedkjem detpsykososiale miljøet, deriblant tiltak mot krenkjande åtferd som mobbing,diskriminering, vald eller rasisme, skal skolen snarast mogleg behandle sakaetter reglane om enkeltvedtak i forvaltningslova. Om skolen ikkje innan rimelegtid har teke stilling til saka, vil det likevel kunne klagast etter føresegnene iforvaltningslova som om det var gjort enkeltvedtak.» Opplæringslovens innretningbør medføre at det skal mye til før elever/foresattes klagerett avvises på dette området.Hva må være på plass?• Skolen skal ha rutiner for behandling av klagesaker.• Skolen skal ha rutiner for informasjon til elever og foresatte om deresadgang til å klage over forhold i skolemiljøet som kan virke negativt påhelse og trivselHva bør være på plass?• Kommunen bør ha rutiner for å informere om klageadgang dersomkommunen velger å ikke ta i bruk virkemidler

46§ 28. StraffOvertredelse av forskriften eller av vedtak truffet med hjemmel i forskriftenstraffes i samsvar med folkehelseloven §18, dersom ikke strengerestraffebestemmelse kommer til anvendelse.Av merknad til folkehelseloven § 18 fremgår det at skyldkravet er forsett elleruaktsomhet, og at strafferammen er bøter eller fengsel i inntil tre måneder.Det er kun kommunestyret selv som kan begjære påtale. Dette gjelder selvom oppgavene for øvrig er delegert til for eksempel kommunelege ellerinterkommunale organer.§ 29. IkrafttredenDenne forskrift trer i kraft 1. januar 1996.Fra samme tid oppheves forskrift av 29. april 1977 nr. 9 om de hygieniskeforhold i bygninger og på områder som nyttes til, eller i forbindelsemed skolegang.Forskriftens krav vil gjelde også for virksomheter som er tatt i bruk før forskriftensvedtakelse. Virksomheter som pr. forskriftens vedtakelse er iverksatt, trengerimidlertid først ny godkjenning innen tre år fra ikrafttredelsen, med mindrebarnehagene utbygges eller endres som nevnt i § 6. Det vises også til merknadentil § 6.

47Henvisningerlover og forskrifter finnes påhttp://www.lovdata.noDe mest sentrale lovene som omhandlerforhold nevnt i veilederen:• Lov om folkehelse• Barnehageloven• Opplæringslova• Forvaltningsloven• Plan og bygningslovenAktuelle hjemmesider hvor mer informasjonom enkelttemaer kan finnes er:• Helsedirektoratet www.hdir.no• Utdanningsdirektoratet www.udir.no• Nasjonal rådgivningstjeneste for skole ogbarnehagebygg http://www.skoleanleggutdanningsdirektoratet.no/• Mattilsynet www.mattilsynet.no• Arbeidstilsynet www.arbeidstilsynet.no• Klima og forurensingstilsynet www.klif.no• Direktoratet for byggkvalitet www.dibk.no• Folkehelseinstituttet www.fhi.no• Forum for miljø og helse www.fmh.no

Veiledere fra Helsedirektoratet utarbeides innenfor helsefaglige temaområder der det er behov for utdypende beskrivelser av faglige spørsmål,lovverk, administrative, organisatoriske og institusjonelle forhold. Metode for utarbeiding er beskrevet i hver enkelt veileder.HelsedirektoratetPb. 7000 St Olavs plass, 0130 OsloTlf.: 810 20 050Faks: 24 16 30 01www.helsedirektoratet.noTrykk: Andvord Grafisk Mnd/år: XX/2013