Jeg skulle vært død - HivNorge

JUSS [ ved johan P. hougen, jurist i hivnorge]Opplysningsplikt• JuristenJohan P. Hougen tarhånd om juridiskespørsmål, gir veiledning,og driver medinternasjonalt arbeidi HivNorge. Han erutdannet jurist oghar erfaring fra ulikearbeidstakerorganisasjoner.• KontaktHar du spørsmål duvil Johan skal besvare idenne spalten, kan dusende dette på e-posttil positiv@hivnorge.no eller til POSITIV,HivNorge, ChristianKrohgsgate 340186 Oslo• NoterI en sak HivNorge hadde for Rådet for legeetikki 2011 slås det fast at dagens lovgivning ikkepålegger en hivpositiv pasient å opplyse om sinstatus. Rådet oppfordrer legeforeningen til åvurdere om dette er akseptabelt og oppfordrertil å ta det opp med Helsedirektoratet. Denneoppfordringen gjør problemstillingen aktuell ogjeg vil i denne utgaven av spalten redegjøre forrettstilstanden og hvordan HivNorge stiller segtil problemstillingen og hvorfor.Det blir slått fast i at det ikke er noen plikt til å opplyse omhivstatus utover det som ligger i smittevernloven. Detteblir bekreftet av Helsedirektoratet og er i tråd med HivNorgestolkning av regelverket. Plikten til å opplyse er knyttet oppmot plikten til å la seg teste dersom man har mistanke om atman er smittet med hiv, og dermed bidra til smittesporing.Det følger av smittevernlovens § 5-1 at den som er smittet aven allmennfarlig smittsom sykdom har plikt til å opplyse omdette, og hvor smitten kommer fra. Dette gjelder bare denneene gangen, og man har ikke har plikt til å opplyse om dette påegenerklæringsskjema i forkant av en operasjon. Dette er Helsedirektoratetstolkning av bestemmelsen som er sammenfallendemed HivNorges.Rådet for legeetikk sier: Rådet har satt pris på å få behandledenne saken som er av stor prinsipiell betydning. Et vesentlig punkter hva som bør eller skal forventes av pasienter som er bærere av alvorligesmittsomme sykdommer når det gjelder å informere personersom de kan utsette for smitte, det være seg helsepersonell som skalforeta kirurgiske inngrep, som i dette eksempelet, eller, for eksempel,seksualpartnere. Slik Rådet forstår Helsedirektoratet, er dette ene ogalene opp til bærere av sykdommen å avgjøre. Slik Rådet leser sisteledd i § 5-1 i Smittevernloven, er en slik lovforståelse ikke åpenbarda det bl. a. står at den som er bærer av smitte har ”..plikt til å taimot den personlige smittevernveiledning som legen gir for å motvirkeat sykdommen blir overført til andre.”. Rådet mener dettekan tolkes slik at pasienten også har en plikt til å sørge for at andreikke utsettes unødig for smitte. Rådet vil derfor også be Legeforeningenvurdere andre sider enn de legeetiske i spørsmålet om hvaleger bør forvente av opplysninger fra pasienter i slike situasjoner,og eventuelt diskutere det med lovgiver.Legeforeningens juridiske direktør Anne Kjersti Befringuttaler til Dagens medisin at de deler Helsedirektoratets tolkningav loven, men at sykehuset kan stille krav om at pasientenoppgir smittestatus før operasjon. Hun sier videre at det ersykehuset som selv må innhente opplysningene. Hun mener athenvisende lege kan oppgi dette dersom det er grunn til å troat pasienten ikke vil motsette seg det. Det er altså to forholdsom kommer på spissen, pasientens opplysningsplikt og legersforhold til taushetsplikt.Rådet gir i sin vurdering uttrykk for at det i smittevernlovens§ 5-1 tredje ledd ligger en plikt til å opplyse om hivstatusi forbindelse med et planlagt kirurgisk inngrep. Dette er å leggenoe annet i bestemmelsen enn det lovgiver har ment. Lovensier at den som har en allmennfarlig smittsom sykdom har”plikt til å ta imot den personlige smittevernveiledning somlegen gir for å motvirke at sykdommen blir overført til andre,”dvs. plikt til å bidra til smittesporing. Det er ikke dekning ilovtekst eller forarbeider for den tolkning rådet tar til orde for.Det er følgelig ingen juridisk plikt til å opplyse om hivstatus,men det må være opp til den hivpositive å vurdere om man vilopplyse om sin status. Når man vet at det er lite, eller ingenrisiko for blodsmitte fra en hivpositiv på vellykket behandling,er det ikke behov for å kreve at hivpositive oppgir smittestatusfør operasjon slik Befring gir uttrykk for. I alle fall ikke av smittevernhensyn.Det må kunne forventes at sykehuset har rutinerfor å håndtere blodsmitte slik at helt dagligdagse operasjonerskal kunne gjennomføres.Et poeng er at hivpositive bør gi opplysninger om hivstatusi forbindelse med kirurgiske inngrep, ikke minst av hensyntil egen helse, men også for at sykehusets rutiner for eventuellblodsmitte skal kunne effektueres hvis uhellet skal være ute. Vårerfaring er at dette blir gjort, og at de fleste hivpositive anserdet som adekvat å gi informasjon om status i slike situasjoner.Mange vegrer seg likevel for å fortelle om sin hivstatus i fryktfor at opplysningene spres til flere enn de som strengt tatttrenger å få slik informasjon.Befring berører anvisende leges plikt til å gi opplysningerom hivstatus. Det er ikke tilstrekkelig at legen vurderer atpasienten ikke har noe mot at opplysninger gis. Det er krav omat det innhentes samtykke fra pasienten og at dette samtykke eruttrykkelig. Vi kan ikke forstå taushetsplikten i lov om helsepersonellannerledes.Denne saken har flere sider av prinsipiell karakter og rådethar behandlet den grundig. Det er viktig at helsepersonell fårtilstrekkelig og adekvat informasjon om pasienters hivstatus,men ikke på tvers av personvernhensyn. Det er derfor viktig ogriktig at det er den hivpositive selv som skal vurdere om og nårdet skal opplyses om status. Det er hensynet til pasienten somkommer først, men det er nødvendig at det er tillit mellom pasientog lege. For å oppnå dette må man som hivpositiv pasientvære trygg på at informasjon ikke spres og at taushetspliktenrespekteres i alle ledd, noe som ikke alltid er tilfelle i dag.34positiv • NR 3 – 2012