ET LIV MED HIV1990-tallet forsvant næringsgrunnlaget for både butikken og restauranten.Nedleggelse var det eneste alternativet.I tillegg til hestene fikk Robert seg en rekke ulike jobber, blant annetsom bartender og servitør på Teveltunet. I tillegg så reiste de, både hanog Carlos. Reiser har alltid vært en viktig del av Roberts livsstil. Han villesørover, oppleve varme, sol og lidenskap – ikke minst lidenskap. Spania ogGran Canaria ble et favorittreisemål, men egentlig var store deler av verdenhans tumleplass. I begynnelsen, etter å ha avsluttet et forhold til en kvinneligsamboer, etter at Robert Strøm hadde kommet ut av skapet, i det minstei forhold til seg selv, var det mye ulevd liv som <strong>skulle</strong> tas igjen. Kanskje vardet derfor Roberts livsstil ble det noen velger å kalle hedonistisk?– Det var poppers, hasj og halleluja, sier Strøm i dag. Han angrer ikke,selv om aids hadde begynt å snike seg inn i homofile menns bevissthet ogkanskje påvirket deres levesett, så la hiv ikke noen demper på livsutfoldelseni de kretsene hvor Strøm vanket. – Den bevisstheten vi hadde, handlet omat vi <strong>skulle</strong> passe oss for amerikanere: sex med en amerikaner ble betraktetsom risikoatferd, ellers var det fritt frem, sier han.Og Strøm tok for seg av godene i alle land og flere kontinenter. Hanopplevde seksualiteten som en livsbejaende kraft og en berikelse. Han varikke alltid like påpasselig med ikke å ha sex med amerikanere heller. Blantannet hadde han et kortvarig forhold til en amerikansk homoporno-stjernefra San Francisco. Ham karakteriserer Strøm med ett eneste ord: – Uimotståelig.Men manglende bevissthet om hiv og aids, manglende kunnskap omhvordan man <strong>skulle</strong> beskytte seg mot smitteoverføring samt en stor doseren og skjær uflaks bidro alt sammen til at både Strøm og kjæresten testetpositivt på en hivtest i 1987.I dag er Strøm sikker på at han ble smittet to år før, men tenker at detikke spiller så stor rolle. Det viktige var at både han og Carlos levde i 11 årmed hiv uten å bli syke. De levde sunt og Strøm mener Carlos’ kunnskaperom sunt kosthold kom dem begge til gode. Sunn kost bidro til å holdehelseplagene unna, det mener han den dag i dag. De to fikk stilt diagnosenpå et tidspunkt da alle regnet med at en positiv hivtest var en ren dødsdom.Sunt levesett kunne nok utsette slutten, men døden ville uunngåelig kommefor de fleste etter en seks, sju år. Men han angret ikke da, og han angrerikke nå på sin bejaende livsstil. Det er bortkastet tid. – <strong>Jeg</strong> står for hverteneste knull, sier han og gliser.Robert snakker direkte også når han snakker om sin egen seksualitet ogseksualpraksis. Det er liksom ikke noe å lage noen hemmelighet av. Han serogså erotiske over- og undertoner i mye og mangt og liker å le av sine egneobservasjoner. For eksempel kjører vi langs en av landets, i det minste ifølgeStrøm, beste lakseelver mellom Stjørdal og Meråker. Laksefiskerne står tillivet i vann i sine gummibukser og Strøm assosierer raskt til fetisjmiljøer iinn- og utland og hvordan mannfolk liker å leke med stanga overalt… Viler godt av det begge to.Da meldingen om en positiv hivtest kom, tenkte Robert Strøm da som6positiv • NR 3 – 2012
Til venstre: Robert Strøm har skapt overskrifter før: Øverst til venstre er homoavisa Fritt Fram på besøk i Meråker. I 1986 var det en overskriftverdt at to urbane homser slo seg ned på landsbygda og var åpne om at de var kjærester. Under til venstre er klæringen Robert kom med damagasinet Sorgenfri var på besøk og til høyre intervjuet lokalavisa hadde med Robert etter at han og kjæresten hadde vært utsatt for en alvorligbilulykke. Til høyre: Robert liker å skape trivsel rundt seg og verandaen til han og Glenn bugner av blomster: -- Det er lett å se hvor homsene bor,sier Robert og ler.nå, ikke på døden, men på livet: – <strong>Jeg</strong> fant ut at vi måtte levva, sier Robert,det ligger ikke for meg å sette meg ned å tenke på å dø! Vi må fremover,fremover i livene våre, stadig oppleve nye ting. ”Adelante” – det spanskeordet for fremover har han gjort til et slags motto for livet sitt.Og igjen valgte Robert å satse på Meråker og åpenhet. For å forebyggefolkesnakket gikk han offensivt ut med diagnosen sin og mener det varklokt gjort. Han har aldri opplevd noen stigmatisering eller diskrimineringverken på grunn av sin hivstatus eller fordi han er homo. Kanskje er detfordi innbyggerne i Meråker er mer åpne, tolerante og vidsynte enn manvanligvis forbinder med landsbygda her til lands. Kanskje har de lært noe avå ha flere ulike outsidergrupper i bygda. Blant annet huser kommunen etbehandlingssenter for stoffbrukere, og kommunen har ført en aktiv integreringspolitikki forhold til asylsøkere som har fått innvilget asyl i Norge.Under krigen i eks-Jugoslavia søkte mange bosniske familier seg til kommunen,i dag er det en rekke eritreere som forsøker å skape seg et nytt liv der.En aktiv integreringspolitikk har gitt gode resultater og Meråker er en bygdi harmoni med seg selv. Robert mener at innbyggerne har vært åpne oginkluderende i forhold til asylsøkerne, og har en følelse at han som homoog hivpositiv kan ha nytt godt av denne toleransen.På den annen side skal vi ikke utelukke at Robert Strøm med sin åpenhetog generøse livsstil har bidratt til å gjøre meråkerværingene mer mottakeligfor annerledeshet. Robert kan ha hjulpet dem et skritt på veien vedå vise at man kan være både ulik og likeverdig på samme tid, og uansettha noe å bidra med. Robert og Carlos bidro blant annet med å gjøre kommunensinnbyggere mer åpne for nye og uvante matretter, for bare å nevneet eksempel.– Da vi flyttet hit, fantes det ikke engang hvitløk å få kjøpt på kooperativen,forteller Robert. Nå er den smaksrike lille knollen nærmest likeselvskreven i butikken som melk og brød.Etter hvert ebbet imidlertid forholdet mellom Carlos og Robert ut.Etter 20 år som kjærester valgte de å avslutte samlivet og Carlos flyttet tilBerlin der han fant seg ny kjæreste og nå jobber i eiendomsbransjen. Mende to opplever seg fortsatt som nære venner. Carlos har fremdeles bolig iMeråker, og han velger fremdeles å gå til kontroll på St. Olavs Hospital iTrondheim. Det er årsaken til at han er på besøk i Meråker sånn omtrenthver tredje måned. I tillegg til ha et ønske å opprettholde den nære kontaktenmed Robert, selvsagt.Robert og hans nye kjæreste, på sin side, har flyttet til en mer lettsteltog lett-tilgjengelig bolig i første etasje i en boligblokk. Robert er nemligdårlig til beins. – De vet ikke hva det skyldes, sier han, men det har sannsynligvisikke noe med hiv å gjøre. Og det er ikke et resultat av bilulykken.<strong>Jeg</strong> var sånn før den, og det var Glenn som ble hardest rammet av den frontmot front kollisjonen.– <strong>Jeg</strong> går rart, men har ikke vondt selv om det kan se sånn ut, fortellerhan. Men det var greit å flytte fra en bolig med soverom i tredje og toaletti underetasjen. Det ble rett og slett for slitsomt for Robert å gå i så myepositiv • NR 3 – 2012 7