Medlemsblad for Nysgjerrigper, 2 – 2008. 15. årgang

Medlemsblad for Nysgjerrigper, 2 – 2008. 15. årgang15 år!

Hei!I forrige utgave fortalte vi at bladetNysgjerrigper fyller 15 år i år. HURRA!!!Dette feirer vi med små og store overraskelsergjennom året. I forrige utgavefant du en morsom plakat til å nappe ut framidten av bladet. I denne utgaven utlyservi en ny konkurranse. Vi inviterer deg til ånominere tre navn til kåringen av verdensandre Æresnysgjerrigper. Førstemann blekåret i 1995 og het Thor Heyerdahl. Heyerdahler mest kjent for sine havferder med Kon-Tiki,Tigris og Ra og for de store steinstøttene påPåskeøya. Heyerdahl var en ekte eventyrer ognysgjerrigper, som reiste rundt og fortalte omalt han fant ut på reisene sine.Du kan lese mer om Nysgjerrigpers førsteÆresnysgjerrigper og konkurransereglenepå nysgjerrigper.no. Se også side 28i bladet.«Men hvis du noen sinne har prøvdInternett, har du kanskje opplevd …»Dette sto på trykk i Nysgjerrigpernummer 1/1998, få år etter at detverdens omspennende datanettverketble alminnelig kjent. I dag har de allerfleste av Nysgjerrigpers lesere prøvdInter nett. I jubileumsnummeret harvi plukket ut stoff som baserer seg påforsk ning og teknologisk utvikling desiste årene, og lagd en liten kavalkadefor å feire femtenåringen.Husk at jakten på kunnskapom forskning og vitenskapfortsetter på nettstedet vårt.Søk på et tema du interessererdeg for, let i arkivet eller klikkdeg inn på pdf-filer av allebladets utgaver tilbaketil 2002.2heinysgjerrigper – 2-2008, 15. årgang

Nysgjerrigper er Norges forskningsrådstilbud til alle elever og lærere i1.–7. klasse. Bladet Nysgjerrigperog nett stedet nysgjerrigper.no erviktige deler av tilbudet. Hovedmåleter å oppmuntre barn og unge til åta vare på og dyrke sin naturligenysgjerrighet, utforskertrang ogfantasi. Tiltaket er Forsknings rådetsforsøk på en tidlig rekruttering avunge forskere.Ansvarlig utgiver: Norges forskningsrådRedaktør: Marianne LøkenRedaksjon: Terje Stenstadwww.stenstad.noDesign og illustrasjon: www.melkeveien.noTrykk: AktietrykkerietOpplag: 85 000Nynorsk oversettelse: Trond RødvikSpråkkonsulent: Aud SøylandAdresse: Nysgjerrigper,Norges forsk ningsråd,Postboks 2700 - St. Hanshaugen,0131 OsloTelefon Nysgjerrigper: 22 03 75 55Telefon Forskningsrådet: 22 03 70 00Telefaks: 22 03 70 01Internett: www.nysgjerrigper.noE-post: nys@forskningsradet.noISSN: 0808-2073Forsidebilde:Nysgjerrigper-bladet fyller 15 år!Ill: SHUTTERSTOCKInnholdVitenskapelige glimt 1994–2008 ............................................................. 4Om: Utvalgte glimt fra oppdagelser, bevigenheter og forskning de siste 15 åreneForskerfabrikken: Seigmannkoden ......................................................... 6Om: DNA, seigmenn, eksperimentering, aktiviteterTerningen er kastet ................................................................................... 8Om: Sannsynlighetsregning, terninger, tall, matematikkVelkomen til Mars .................................................................................... 10Om: Astronomi, Mars, teknologi, geologiGenistrek i svart og hvitt ......................................................................... 12Om: Strekkode, EAN, tall, teknologiEn verden full av navn .............................................................................. 14Om: Personnavn, geografi, språk, kulturer, historieAnsikt til ansikt med Tutankhamon ..................................................... 16Om: Kong Tutankhamon, arkeologi, teknologi, EgyptLiv i laboratoriet ....................................................................................... 18Om: Dyreforsøk, forsøksdyr, medisinNano for liten og nano for stor ............................................................... 20Om: Nanoteknologi, atomer, naturens byggeklosserKrøll på tunga .......................................................................................... 22Om: Stroop-effekten, hjerneforskning, språkHøyr lyden av fisken ................................................................................. 23Om: Lyd hos fisk, hav og vann, marinbiologiSpiraler i naturen ..................................................................................... 24Om: Spiraler, biologi, matematikk, nautilus, eksperimenteringMed naturen som fasit ............................................................................ 26Om: Design, teknologi, dyr, planter, biologiEdderkoppen – ett steg foran forskerne ............................................... 28Om: Edderkopp, silke, teknologi, medisin, bioteknologiQuiz / Sudoku ........................................................................................... 30Matematiske utfordringer .......................................................................31MILJØMERKETKryssord / nysgjerrigper.no / Nysgjerrignøtta / Løsninger .......... 32241 393TrykksakRundt omkring ......................................................................................... 34Om: Hund, logring, flaggermus, plankton, polarforskning, krokodiller, tårer, pandaMedlemskapFor enkeltmedlemmer koster det100 kroner i året. I første tilsendingfår du en velkomstpakkemed små overraskelser. Derettermottar du Nysgjerrigper-bladetfire ganger årlig. Husk underskriftfra en voksen.Klassemedlemskap koster:1–30 blader: 100 kr31–60 blader: 200 kr61–90 blader: 300 kr91–120 blader: 400 krDu kan også melde deg inn pånysgjerrigper.noNavn på medlem (eller skole og klasse): ................................... . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . .Adresse: . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . .Postnummer: ....... Poststed: . . . . . . . . . . . . . . . . . . Fylke .................Fødselsdato og -år: ................Telefon: . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . .Foresattes/lærers navn: . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . .Medlems/lærers e-post:. . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . .Foresattes/lærers underskrift: . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . .Antall elever og lærer(e) i klassen: .......................................Nysgjerrigper, Norges forskningsråd,Postboks 2700 St. Hanshaugen, 0131 Oslowww.nysgjerrigper.nonysgjerrigper – 2-2008, 15. årganginnhold3

Nysgjerrigper gir deg utvalgte glimt fraforskning og teknologisk utvikling gjennomde 15 årene bladet har eksistert.TEKST: TERJE STENSTADFOTO: SCANPIX1994: En mannoppdager enhodeskalle isjøen i Søgne,helt sør iNorge. Hodeskallentilhøreren kvinne somlevde for nesten 9000år siden! Forskernefinner rester etter flereandre mennesker som levde i den eldresteinalderen.Liv Arnesen på vei mot Sydpolen. FOTO: REUTER/SCANPIXDenne hodeskallen tilhører en av de første kvinnene i Norge. FOTO: Anne Winterthun/NIKU1994: Liv Arnesenblir den førstekvinnen som gåralene på ski tilSydpolen. Hunbruker 50dager på den1200 km langeskituren.1995: SOHOsatellittenblir skuttut i verdensrommet.Satellitten skal gå i bane rundt sola,og bruker avanserte instrumenter ogmåleapparater for å undersøke sola.1995: Filmen Toy Story erden første spillefilmensom helt og holdent erlagd på data.1997: Sauen Dolly blir verdensberømtsom det førstepattedyret som blir klonet.1997: Bruk av Internettbegynner å breseg i rakettfartblant folkflest.1999: Studierbekrefter atAIDS-virusetopprinneligkommerfra sjimpanser iSentral-Afrika.Sauen Dolly. FOTO: SIPA/SCANPIX1999: En viktig skattejakt er i gang, ogden foregår i arvestoffet til fisk, sjødyrog planter som lever i havet. Forskerei Tromsø oppdager stoffet chlamycini haneskjell, og klarer å fremstille detkunstig. Stoffet blir brukt i medisiner.2000: Forskere oppdager at det hareksistert dinosaurer med fjær for 120millioner år siden.2001: «Menneskegenprosjektet» erferdig. Forskerne har kartlagt helearvestoffet vårt. Arvestoffet består avrundt 30 000 gener som bestemmeralle egenskapene våre. Mangeomtaler dette som den viktigsteoppdagelsen i mennesketshistorie.2003: En helt ny studie viser atvi deler hele 99,4 % av genenevåre med sjimpansen. Detbetyr at dyrene bør klassifiseressom medlemmer av slekten«homo». Mennesket er i dag det enestemedlemmet av denneslekten. Studien kanbekrefte teorien omat sjimpansenog menneskethar utviklet segfra en fellesstamfar somlevde forfem til seksmillioner årsiden.4vitenskapelige glimt 1994-2008nysgjerrigper – 2-2008, 15. årgang

2003: I Venezuela finner forskere fossilerav en kjempeslektning av marsvinet.Kjempen dundret rundt på kloden foråtte millioner år siden og veide 740kilo!2004: Romfartsorganisasjonen NASAerobrer planeten Mars med roverneSpirit og Opportunity.Få timer senere senderfarkosten de bestebildene vi noensinnehar sett fra naboplanetenvår.2004: Det norskeforskningsfartøyetG.O. Sarsundersøker liveti havet langs Denmidtatlantiskerygg, helt fra Islandtil Azorene. Forskerneoppdager mange nyearter som ingen noensinnehar sett før!En av artene forskerne harhentet opp fra havdypet.FOTO: ØYSTEIN PAULSEN/IMRIll.: NASA2004: Vår tids verste naturkatastrofeinntreffer 26. desember. Et jordskjelvsom måler 9,3 på Richters skala,utløses i havdypet utenfor øya Sumatrai Asia. Skjelvet forårsaker en gigantiskbølge, en tsunami, og ufattelige225 000 mennesker omkommeri mange land langs kystenav Det indiske hav.2006: Forskereer sikre på atdet finnesmangehundregjenstanderisolsystemetsomlikner påplanetenPluto. Etter76 år i detgode selskap harPluto ikke lengerstatus som planet.2006: På Svalbard finner en forskergruppesom er ledet av norske forskere,det første komplette skjelettet av et avde største rovdyrene som noensinne harlevd. Den kalles Pliosaurus, og levde ihavet. Øglen var stor som en buss, oghadde tenner like svære som agurker.2007: En jeger nord i Sibir i Russlandfinner en baby-mammut som har værtdød i 40 000 år. Permafrosten harfungert som en fryseboks og bevartmammuten. Der det er permafrost,har det vært minusgrader i jorda iuminnelige tider.2007: Kampen for miljøet er årets og vårtids viktigste sak. Issmeltingen skjerlangt raskere enn det forskerne antokbare for få år siden. Issmeltingen kanfå katastrofale følger for både dyr ogmennesker. Nobels fredspris går tilmiljøforkjemperne Al Gore og FNsklimapanel IPCC.FOTO: SCANPIX2007: To forskergrupper finner ut hvordande kan omgjøre hudceller fra levendemennesker til stamceller. Cellenei kroppen som lager nye celler, kallesstamceller. Stamcelleforskningen harlenge vært omstridt fordi cellene deter forsket på, ofte har vært hentet frafostere.nysgjerrigper – 2-2008, 15. årgang vitenskapelige glimt 1994-20085

ved Hanne S. FinstadSeigmenn er en fantastisk oppf innelse for deg som vil forstå hvordan den genetiske koden fungerer.For akkurat som DNA-molekyler har f ire bokstaver, kommer seigmenn i de fire fargene grønt, rødt, oransje og gult.CCDDKKLTannpirkere som erspisse i begge ender(cocktailpinner)Slik gjør du1 poseLaban seigmenn1 Finn et ord som inneholder 3–5bokstaver – for eksempel ordet DNA.2 Kikk på tabellen med seigmannkoden(øverst på neste side). Dette erregelen du skal følge: Hver bokstav ivårt alfabet kodes av tre seigmenn.Du velger en fra kolonnen til venstre,en seigmann av fargen som står rettover bokstaven (merket «i midten»)og en av fargene til høyre. Somden siste seigmannen kan du velgemellom to ulike seigmennfarger frakolonnen til høyre. Derfor er detto av hver bokstav i tabellen. BeggeE fargene koder G for samme bokstav. ViE har også Gsatt inn koder for punktum,F spørsmålstegn H og utropstegn.F HM OM ON PAABBIIJJQQRRYYZZCCDDAABBKKLLSSTTIIJJQQRRYYZZEEFFYYZZMMNCCDDQRRAABBIIJJQQRRYYZZNUUVVKKLLSSTTIIJJQAABB..KKLLSSTTGGHHOOPPWWXX??!!Proteinene i alt som lever på jorda er lagd etter en oppskrift som er skrevet på detsamme språket. Akkurat det er veldig praktisk når en forsker for eksempel vil fåen bakteriecelle til å lage et nyttig menneskeprotein. Hun trenger ikke oversetteoppskriften.Proteinoppskrifter er selvfølgelig ikke skrevet på papir. Celler kan ikke.lesenorsk, engelsk eller andre menneskespråk. Men de kan lese et annet . språk:DNA-språket. Arvestoffet består nemlig av DNA-molekyler. DNA-språket er.skrevet med fire kjemiske bokstaver som vi kaller A, T, C . og G. Med disse firebokstavene går det an å lage oppskrifter på uendelig mange forskjellige slagsproteiner. Proteiner som holder cellen i live og sørger for at den gjør jobben sin.Bokstavene er satt sammen etter en kode som kalles den genetiske koden.3 Legg nå tre og tre seigmenn ut påbordet slik at de koder for det ordetdu har valgt. Vi velger her ordet DNA.DN(For å kode bokstaven D, måttedu velge en grønn, en gul og velgemellom rød eller oransje seigmannsom den siste. For å kode for bokstavenN, måtte du velge en gul,en rød og velge mellom rød elleroransje seigmann som den siste.AABE BE IF IF JM JM QN QN RU RU YV YV ZZCCDDCCDD..KKLLCCDG DG KH KH LO LO SP SP TWTWXX??!!SSTTEEFFMMNNUUVVEEFFMMNNWWXX??!!UUEEFFMMNNUUVVGGHHOOPPVV..GGHHOOPPWWXX??!!YYZZGGHHOOPPWWXX??!!CCDDAABBIIJJQQRRQRRKKLJJQYYZZAABBIIEEFLSSTTTTCCDDKKLLSSAABBIIJJQQRROg for å kode for bokstaven A,måtte du velge to grønne og velgemellom en grønn eller gul seigmannsom den siste.)YYZZYYZZAABBIIJJQQRR4 Sett så sammen seigmennene medtannpirkere i riktig rekkefølge. Har duskrevet ordet DNA, blir det slik somillustrasjonen i bunnen av siden viser.5 På samme måte er de fire kjemiskebokstavene i et DNA-molekyl bundetsammen ved hjelp av kjemiskebindinger. I naturen er en slik trådav DNA-bokstaver bundet til en annentråd. Så for å bygge en skikkeligDNA-molekylmodell trenger dudobbelt så mange seigmenn somdu har brukt til nå.6 forskerfabrikken: seigmannkoden nysgjerrigper – 2-2008, 15. årgangA..GGHHFMMNNUUVVNUUVVOOPPCCDDKKLLSSTT..MMN??!!EFFSSTTWWXXXXLL

6 Legg en ny rekke av seigmenn vedsiden av den du allerede har lagd.Men nå må du følge denne regelen:Overfor grønn, må det ligge enoransje seigmann og overfor rødmå det ligge en gul – og omvendt.7 Sett så de to rekkene sammen medtannpirkere på tvers, slik:VenstreAABBIIJJQQRRYYZZCCDDKKLLSSTTÆÆØØI midtenEEFFMMNNUUVVÅÅ..GGHHOOPPWWXX??!!HøyreAABBI8 Kontroller at alle tannpirkerne ergodt festet. Løft opp modellen ogtvinn den forsiktig som en vindeltrapp,slik:Nå kan du plukke molekylet frahverandre og spise det opp. Hvis duhar lyst til å forstå litt mer om hvordanden genetiske koden fungerer, kan dulese videre mens du spiser. Men spissakte, for dette er litt vanskelig.Mens ord blir lagd av bokstaver, såblir proteiner lagd av aminosyrer.Seigmannkoden inneholder 29bokstaver, mens det er 20 aminosyreri den genetiske koden. Så i stedet forå sette sammen seigmenn tre og tre,setter den genetiske koden sammenDNA-bokstavene A, T, C og G tre ogtre. Slik vet naturen hvilke aminosyrersom skal settes sammen for å byggeet protein.En og en slik oppskrift kalles for etgen. Hver slik genoppskrift fortelleraltså hvordan de 20 forskjelligeaminio syrene skal settes sammenfor å bygge ett protein.Nå vet du at det er mulig å skrive vedhjelp av en kode og fire seigmenn.Hadde du hatt en hel haug med seigmenn,god tid og god plass kunne duha skrevet en hel bok. Arvestoffet tiloss mennesker består av en nesten tometer lang DNA-tråd. Ved hjelp av dengenetiske koden og DNA-bokstaveneA, T C og G forstår cellene vårehvordan de skal lage alle proteinenekroppen vår trenger.9 Gratulerer! Nå har du bygd enmodell av et DNA-molekyl sominneholder et ord. Fordi du kanseigmannkoden, kan du også lesehva som står der. På nesten sammemåten bruker naturen de fire DNAbokstavenetil å beskrive hvordanalt som lever på jorda skal lages.Originalartikkel iNysgjerrigper 5–2001nysgjerrigper – 2-2008, 15. årgangforskerfabrikken: seigmannkoden7

Terningen er kasKast en terning. Skriv ned det tallet du får, kast terningen på nyttog skriv ned tallet. Gjør dette en gang til. Og flere ganger, helt tildu har kastet seks kast. Hvor mange har du fått av hvert tall?TEKST: DAGNY HOLMHvis du har fått seks like, har du værtutrolig heldig, det vet alle som harspilt Yatzy. Det er heller ikke lett åfå en av hvert tall med bare seks kast.Men hvordan tror du det ville blittmed 6000 kast? Jo, da ville du fåttsånn bortimot 1000 av hvert tall,hvis ikke terningene var jukset med.Vi sier at sjansene eller sannsynlighetener den samme, nemlig 1/6,for hvert tall.Kan en terning huske?Per Pleks og Norma Len hadde engang en konkurranse om å kaste flestseksere med èn terning. Norma haddeflaks og ledet stort etter fem minutter.Per, stakkar, hadde kastet 21 gangeruten å få en eneste sekser. Men davar han til gjengjeld overbevist omat han kom til å få en masse seksereetter hverandre. – Nå MÅ det bli 6tre ganger på rad, ropte Per foran sitt22. forsøk. – På 24 kast skulle jeg få 3seksere, jeg vet jo at sannsynlighetener 1/6 for hvert tall!– Men det vet ikke terningen, svarteNorma. – Den husker ikke noe heller,så den aner ikke at den ikke har vist 6på lenge. Hver eneste gang du kaster,begynner du på nytt, med 1/6 sjansefor hvert tall. Tenk om vi la terningeni skuffen nå, og så tok vi den ikke framfør om ti år. Tror du den ville vise treseksere på rad da?Per svarte ikke. Men han ville ikkespille mer heller. Han tok med segterningen og skylte den ned i do. Ogingen vet om den viste 6 da den tilslutt la seg til rette på havets bunn.Terning-trylleriØynene på terningen er plassert slikat hvis du legger sammen øynene påto sider som står mot hverandre, blirsummen alltid 7. Dette kan du utnyttei en liten tankeleser-tryllekunst. Slikgjør du: Velg ut en du vil imponere, oggi henne tre terninger.8 Terningen er kastet nysgjerrigper – 2-2008, 15. årgang

tetSnu ryggen til og gi henne følgendebeskjeder: «1) Kast alle terningeneén gang og legg sammen tallene somkommer opp. 2) Ta opp EN terning –hvilken du vil – og legg til det talletsom står i bunnen av terningen. 3)Kast den terningen du har tatt opp,en gang til, og legg til dette tallet.IKKE fortell resultatet til meg!»Når ditt stakkars offer har gjort alt duhar sagt, snur du deg og kaster et kjaptblikk på terningene. Lynraskt leggerdu sammen alle øynene, legger til 7,og simsalabim, så kan du fortellehenne hvilket resultat hun hadde fått.Dette virker hver gang, men hvorforvirker det? Hvis du vil prøve å finne utav det på egen hånd, bør du hoppe overdet som kommer nå. Hvis ikke, får duvite hemmeligheten her: Siden denene terningen kastes to ganger, er detegentlig fire terningkast som leggessammen, pluss det tallet som står ibunnen av den terningen som blir tattopp. På den terningen som tas opp,legges øynene på toppen og i bunnensammen, og dette resultatet blir alltidsju. Altså trenger du bare å leggesammen øynene på de kast-resultatenedu kan se på bordet, og huske å leggetil 7 for det kastet hvor topp og bunnble lagt sammen. Enkelt, ikke sant?Litt terningologiArkeologer har funnet terninger iegyptiske kongegraver fra år 2000f.Kr., og terninger er kjent i mangeforskjellige samfunn over hele verden.Vikingene var også glade i terningspill.Det fortelles at den norske og densvenske kongen en gang spilte terningom noen øyer. Svenskekongen kastetførst, og han fikk to seksere. Dermedvar han sikker på at den norske kongenikke kunne slå ham. Men Norgeskonge ville kaste likevel. Den eneterningen viste 6. Den andre delte segi to, slik at den ene delen viste 6 ogden andre 1. Dermed ble øyene norske.Onde tunger har påstått at den norskekongen hadde fikset terningene påforhånd ...Originalartikkel iNysgjerrigper 1–1999nysgjerrigper – 2-2008, 15. årgangTerningen er kastet9

Velkomen til MaSidan starten av 2004 har roverane Spirit og Opportunityrulla rundt og utforska overflata på planeten Mars. Dei harteke prøvar av stein og fjell, og sendt bilete heim. Bli medtil den raude planeten!TEKST: TERJE STENSTADRoveren er ein robot-geolog som utforskar overflata på Mars. På masta har fartøyet festaavanserte kamera. For å kunne kjøre rundt hentar han energi frå solcellepanel. Roverenhar også andre typar kamera som gir han informasjon om området han er i, og kvar det erlurt eller ikkje lurt å kjøre. Ill: NASA10 Velkomen til mars nysgjerrigper – 2-2008, 15. årgang

s!Mars. Biletet er teke av satellitten MarsGlobal Surveyor. Det er brukt fargar for å fåfram dei geologiske forskjellane på staden.FOTO: NASA/JPL-Caltech/CornellDette er den første meteoritten som er funnenpå ein annan planet. Meteoritten er påstorleik med ein basketball og laga av jern.FOTO: NASASpirit drilla hol i denne steinen, som er funneni Gusev-krateret. Forskarane har gittsteinen namnet «Clovis».FOTO: NASA/JPL/CornellDen mystiske vulkanen Olympus Mons.Vulkanen er 27 km høg – omtrent tregonger så høg som Mount Everest, dethøgaste fjellet på jordkloden. Vulkanener også enorm i breidd og nesten heiltflat! Biletet er teke frå verdsrommet avsatellitten Mars Global Surveyor.FOTO: NASA/JPL/Malin Space Science SystemsDenne steinen er funnen i Columbia-åsane.FOTO: NASAOriginalartikkel i Nysgjerrigper2–2006. Følg roverane vidare påInternett: marsrover.nasa.govnysgjerrigper – 2-2008, 15. årgangVelkomen til mars11

Genistrek i svartPå nesten alle varer fnner du en strekkode. De gjør at maskinerkan gjenkjenne varen. Bak de svarte og hvite strekene skjulerdet seg et enkelt, men genialt tallsystem.TEKST: TERJE STENSTADSom alle mennesker i Norge har duet personnummer. Personnummeretinneholder 11 siffer. De seks førsteforteller hvilken dato, måned og årdu er født. Fordi mange barn fødes påakkurat samme dag, får du tildelt femsiffer til. Siffer nummer sju, åtte og niforteller hvilket århundre du er født.Mennesker født på 1900-tallet fikktildelt et tall mellom 000–499, mensde som fødes mellom 2000–2039 fåret tall mellom 500–999. Det niendesifferet forteller også hvilket kjønn duer. Er du jente, er dette tallet et partall(2-4-6-8-0), er du gutt tildeles du etoddetall (1-3-5-7-9). For at alle skal fået unikt personnummer, er det derforikke «rom» for at det fødes flere enn250 gutter og 250 jenter hver dag. Deto siste tallene i personnummeret ersåkalte kontrollsifre, og regnes ut etteret mer innviklet system.Varens «personnummer»Strekkoden er «personnummeret»til varen. Det finnes flere typerstrekkoder, hvor EAN-koden er denvanligste. EAN-koden har vanligvis13 siffer. De svarte og hvite strekenei EAN-koden inneholder informasjonsom forteller hvilket firma som harlevert varen og hva varen heter. Kodenbestår av tall – både som nummer ogsom streker. Strekene i koden fortellerakkurat det samme som tallene gjør.Strekene er der for at vi skal kunneregistrere varene raskt og effektivt vedhjelp av laserlys som «speiler» strekeneinn i en datamaskin. Datamaskinen erpå forhånd matet med informasjon omnavn, pris, vekt eller andre opplysningersom den kobler med strekkoden.Slik er koden bygd oppDe to første sifrene forteller hvilketland varen kommer fra. Er varen lagdi Norge, er sifrene 70. Dersom varenkommer fra Spania, er disse to sifrene12genistrek i svart og hvittnysgjerrigper – 2-2008, 15. årgang

og hvitt84. Er kaffen merket med en strekkodesom begynner med 78, da vet du atden kommer fra Brasil.Hvor kommer varen fra?00–09 USA/Canada30–37 Frankrike40–43 Tyskland47 Taiwan49 Japan50 Storbritannia/Irland52 Hellas54 Belgia/Luxemburg57 Danmark58 Sverige70 Norge75 Mexico78 Brasil80–83 Italia84 Spania85 Holland93 AustraliaDe fire neste tallene forteller hvilketfirma som har lagd varen. En melkekartongmed kodesifrene 3801 er levert avTine Meierier. De følgende seks sifreneforteller om varen: 000215 er artikkelnummerettil én liter skummet melk.Det trettende og siste tallet i EANkodener et kontrollsiffer. Kontrollsifferetsørger for at maskinen skalvære helt sikker på at den har lestriktig. Se til høyre hva som er systemetbak kontrollsifferet.Én kode – uansett pris1 liter skummet melk fra Tine Meierierhar den samme EAN-koden uansetthvor du kjøper den. Prisen kan varierefra butikk til butikk, men det erfordi de som selger en vare kan kodeopplysninger om pris til strekkoden.For eksempel om melken skal koste ti,tolv eller femten kroner.EAN-koden er den vanligste strekkoden.EAN står for European article numberingog denne koden har vanligvis 13 siffer.Strekkoden til venstre tilhører 1 literskummet melk fra Tine Meierier.Originalartikkel iNysgjerrigper 4–1999Bli strekkode-detektivDet siste tallet i EAN-koden er et kontrollsiffer som regnes ut etteret eget system. For at du skal regne riktig må du lese fra høyre motvenstre, slik at det trettende tallet står på plass nummer en, og detførste står på plass nummer tretten. Slik regner du:Strekkode nr. 7 0 3 8 0 1 0 0 0 2 1 5 1Plass nr. 13 12 11 10 9 8 7 6 5 4 3 2 1A. Alle sifre som står under partallsplassene (plass nr. 2,4,6 osv.)adderes.Her: 5+2+0+1+8+0 = 16B. Summen multipliseres med 3.Her: 16 ∙ 3 = 48C. Alle sifre som står under oddetallsplassene (plass nr. 3, 5, 7 osv)adderes. (Unntatt plass nummer 1, som altså tilhører kontrollsifferet).Her: 1+0+0+0+3+7 = 11D. Resultatene fra B og C adderes.Her: 48+11 = 59E. Tallet du nå har fått adderes med kontrollsifferet, som står underplass nr. 1Her: 59+1 = 60Hvis summen du nå har fått er delelig med 10, er kontrollsifferetriktig. Er ikke summen delelig med 10, er det feil ved EAN-koden.nysgjerrigper – 2-2008, 15. årganggenistrek i svart og hvitt13

En verden fu l av nMICHAELFra Island har vi fåttfornavnet Bjørk. Og der fårbarn oftest etternavn frafarens fornavn. Faren til JónÁrnason og Kristín Árnadottirheter Árni, det sammesom vårt Arne. For hundre årsiden lagde vi etternavn sliki Norge også.BJØRKEmilie og Martin var de mestpopulære navnene i Norge vedutgangen av forrige århundre.Emilie og Emily er lagd av navnetEmil, som kan bety rival, ellerav Amalie, som kan bety en somarbeider. Navnet Martin kommerfra den romerske krigsguden Mars.I 1999 var Emily og Jacob de mestepopulære navnene på nyfødte barn iUSA. Emily og det mer kjente Emilieer det samme navnet på ulike språk.De er inn-navn i mange land nå.Også i Norge – se på Norge på kartet!I 1990 var Michael og Jessica på toppi USA. Jessica var et navn den engelskedikteren Shakespeare fant på for400 år siden. Både Jacob og Michael erfra Bibelen. Bibelske navn er populærei mange land nå, slik som Markusog Andreas hos oss.Om vi drar på ferie til Spania ellerSør-Amerika, treffer vi kanskjeJuan (uttalt /hoan/) og Maria.Navnet Juan er det samme somJon. Pedro og Pablo er det sammesom Per og Pål, José er Josef, ogAna eller Anita er spansk for Anne.Jentenavnet Mercedes er typiskspansk, og bilmerket er kalt oppetter ei jente.I Afrika får barn ofte navn etterhendinger. Kofi betyr «født på fredag»,og Annan er «den fjerde i søskenflokken».Begge er guttenavn fra Ghana.Kofi Annan er navnet til den forrigegeneralsekretæren i FN. Barn kan ogsåfå navn som skal gi lykke eller Gudshjelp. Mpho (kan uttales /empo/) betyr«guds gave», og blir brukt om bådegutter og jenter i Botswana.KOFI14 En verden full av navn nysgjerrigper – 2-2008, 15. årgang

avnDu kjenner kanskje Fatima, og Pablo har du muligens truffet påferie. Jessica og Emily har du sett på tv. Hva betyr personnavnrundt omkring i verden?TEKST: IVAR UTNETHOMASDe europeiske landene har mangefornavn felles. Slike er Thomas,Alexander, Katarina og Marie, somheter Mary på engelsk. Men fra navnetJohannes har vi fått mange forskjellige,som Jon, Hans, Johan, Johannes, Jan,John, Jean, Juan, Giovanni, Sean (uttalt/sjåån/), Evan, og det russiske Ivan.PJOTR PAVEL PER PÅLI Russland er Pjotr og Pavel de sammenavnene som Per og Pål hos oss. Detnorske Helga har blitt til Olga i Russland.Elena eller Jelena er Helene, og Vladimirer russisk for Valdemar. Men Boris,Miroslav og Ludmila likner ikke noeannet navn.I Øst-Europa bruker de en del russiskenavn. De bruker også navn som ervanlige ellers i Europa, men de ser ofteannerledes ut. Andreas er Andrej iRussland, Andrius i Litauen, Ondrej iTsjekkia, og Andrzej i Polen.TSE-TUNGMange av innvandrerne til Norge kommer fra land medmuslimsk religion. De bruker ofte religiøse fornavn. Det kanvære navnet til profeten Mohammad (også kalt Muhammed)og mange av slektningene hans, som Amina, Aisha, Fatima,Hassan og Husayn/Hussein og Usman/Osman. Mange avdisse navna har du nok hørt. Og kanskje du kjenner noen påskolen som heter det. De kan ha familie som har kommet fraPakistan, et arabisk land, eller et annet land i Asia eller Afrika.I Japan, Kina, Korea og Vietnamkommer etternavnet før fornavnet.En tidligere leder i Kina hetMao Tse-tung. Mao var etternavnog Tse-tung fornavn. Vietnamesernei Norge har snudd navnene,slik at en som heter Tran Van Duci Vietnam, blir til Duc Van Tran iNorge. Duc er fornavn, Van er etekstra navn som betyr at det er engutt, og Tran er etternavn.Guden Allah har mange ekstra navn som kan bli brukt sompersonnavn. Noen er guttenavnene Ali, Latif og Rashid. OgNoor/Nor blir brukt for både gutter og jenter. Av Latif har defått jentenavnet Latifa. Det har vært vanlig at Abd, som betyrtjener, har stått foran disse guttenavna. Da blir navnet Abd-ulAli. Det betyr tjeneren til Ali. Navna Abd-ul Allah og Abdullahbetyr tjeneren til Allah, altså guds tjener.LATIFAOriginalartikkel iNysgjerrigper 1–2001.Navnestatistikk påInternett: www.ssb.no/navnnysgjerrigper – 2-2008, 15. årgangEn verden full av navn15

FOTO: GV-PRESSKong Tutankhamon var om lag 19 årda han døde. Tre ulike forskergrupperfkk i oppgave å lage en modell avfaraoens hode, basert på databilderav mumien hans. De tre modellene varnesten identiske, og viser en ung mannmed myke ansiktstrekk, typisk langhodeskalle og overbitt.FOTO: AFP/SCANPIX16ansikt til ansikt med tutankhamonnysgjerrigper – 2-2008, 15. årgang

Ansikt til ansikt medTutankhamonFra vi fkk det første glimtet inn i Tutankhamons grav kammer, harden egyptiske guttekongen fengslet verden. Mange har undret segover hvordan han levde, hvordan han så ut, og hvorfor han døde såung. Nå kan nye teknikker gi oss svar på noen av spørs målene.TEKST: IRENE INMAN TJØRVETutankhamon ble funnet i 1922 avden britiske arkeologen HowardCarter, og mumien fikk hard medfartunder granskingen av graven.Mumien var dekt med harpikssom hadde klistret seg fast til devakre kistene den lå oppi. I sin iveretter å avdekke alle amulettene ogsmykkene som var lagt i surringeneutenpå mumien, fikk arkeologenepartert selve mumien og revet den istykker. Siden ble den lagt i en enkeltrekiste. Der har den ligget siden.Mumien undersøktI januar 2005 ble Tutankhamon tattut av graven i tre timer for å kjøresgjennom en datatomograf – en slagsrøntgenskanner. Ved hjelp av dedigitale røntgenbildene ble det lagdet tredimensjonalt bilde av mumiensom ekspertene kunne granske.19 år og kongeSkjelettet og visdomstennene tyderpå at Tutankhamon var om lag 19 årda han døde. Han var sunn og frisk,hadde ingen hull i tennene og varca. 1,70 m høy. Et røntgenbilde fra1968 viser et par små løse beinbiterinni skallen. Forskere har derfortrodd at Tutankhamon kan hablitt myrdet, kanskje ved et slag ibakhodet. De nye bildene avslørerimidlertid ingen skader på selvehodeskallen.BeinbruddMen det er andre skader på skjelettetsom kan gi oss en idé om hva somkan ha hendt. Det er riktignok ikkelett å vite hvilke skader som oppstodunder balsameringen av kroppeneller da mumien ble fjernet fra kisteni 1922, men det er to skader sompeker i én bestemt retning. Det er etstygt brudd på det venstre beinet likeoverfor kneet, og brystbeinet og delerav de fremre ribbeina er fjernet.Krasjet han?Gjenstander og malerier funnet i gravkammerettyder på at Tutankhamonhadde lært å kjøre stridsvogn, jakteog krige slik det sømmet seg en farao.Kunne han ha krasjet stridsvogna sipå jakt eller i strid? Han kan ha skadetbrystkassen såpass mye at prestenemåtte fjerne den under balsameringen.En annen teori er at han brakk beineti krasjet og døde av at det gikk betennelsei det åpne bruddet.DatabildeTre ulike forskergrupper fikk i oppgaveå lage en modell av Tutankhamonshode, basert på databildene. De tremodellene var nesten identiske, og viseren ung mann med myke ansiktstrekk,typisk lang hodeskalle og overbitt. Endeligkan vi stå ansikt til ansikt med densagnomsuste guttekongen som gjordeoldtidens Egypt levende for hele verden.Bildet viser en computer-skanning av kongTutankhamons kropp. FOTO: AFP/SCANPIXOriginalartikkel iNysgjerrigper 1–2006nysgjerrigper – 2-2008, 15. årgang ansikt til ansikt med tutankhamon 17

Mange av verdens smarteste vitenskapsfolk er helt avhengige av hjelp frabitte små mus. Men hvorfor er mus så viktige i forskningen? Bli med til Forsøksdyravdelingenpå Norges veterinærhøgskole, så får du vite svaret.TEKST OG FOTO: INGRID SPILDEDen eneste lyden somhøres når du åpner døratil rommet hvor forsøksmusenebor, er en rar,surrende dur. Langs hyllerpå veggene står burene tett itett, og oppi hvert av demfreser flere bitte små musrundt i sagmuggen mens degnafser på små kuler med mat,eller leker med pappstrimler.Noe av det morsomste de vet, erå spurte av gårde på de knallblåkarusellene som står midt i burene.Og nå spinner alle karusellene ialle burene så voldsomt at du kanhøre skranglingen helt ut i gangen.Det virker i grunnen som om musenepå Veterinærhøgskolen er ganskefornøyde, og det er jammen godt. Vimennesker bruker nemlig over 30 000forsøksmus hvert år, bare her i Norge.Dyreforsøk kan for eksempel fortelle osshvordan nye medisiner virker, eller hvordanalkohol herjer med hjernen. Menhvorfor er akkurat musene så populære?Lik ossEn av grunnene er at musene erbitte små. De tar liten plass og det erdermed enkelt å ale opp en hel haug avdem. Dessuten lever musene ganskekorte liv. Det betyr at forskerne baretrenger å vente noen få måneder før deVeldig mange forsøksmus er hvite. Disse er albinomus som mangler fargestoffetmelanin. Forskerne liker å bruke dem fordi de er rolige og snille. Men i noen forsøktrenger de vanlige, fargede mus også. I burene på Veterinærhøgskolen fnnes detbegge deler.får vite hva som skjer med både barnaog barnebarna til forsøksmusene. Mendet er flere fordeler også.Hvis du kunne ha sett genene til eimus og et menneske ved siden av hverandre,ville du ha oppdaget at de ernesten prikk like. Det betyr at museforsøkenekan vise forskerne hva somkommer til å skje hvis et menneske fårsamme behandling. Det går til og medan å gjøre mennesker og mus enda merlike ved å lime inn gener fra menneskeri DNA-et til forsøksdyrene. Dettekalles genmodifisering, og er ganskelett å få til på mus, særlig etter at1818 liv i laboratoriet nysgjerrigper – 2-2008, 15. årgang

Men er det riktig, da?Selv om de fleste forsøksdyr nestenikke merker at de blir forsket på,er det nok noen som har det vondtog plagsomt. Dessuten blir nestenalle sammen avlivet til slutt. Derforsynes mange mennesker at det erdumt med dyreforsøk. Likevel erde aller fleste enige om at det ernødvendig.Skal vi lage nye medisiner som kanredde tusenvis av menneskeliv, måvi først finne ut hvordan stoffenevirker, og om de er trygge å bruke.Hvis vi ikke kunne prøve midlenepå dyr, måtte vi ha gjort det på ossselv. Hvor mange i klassen din trordu ville ha meldt seg frivillig?Forsøksmusene på Veterinærhøgskolen får god behandling.Men selv om vi har bestemt oss forå bruke dyreforsøk, betyr ikke det atvi ikke bryr oss om hvordan dyrenehar det. På Veterinærhøgskolen gjørforskerne og dyrepasserne alt dekan for at musene, rottene og kanineneskal leve gode liv. De prøver åbruke så få dyr som mulig, og passerpå at alle er friske og har rene ogfine bur. Dessuten prøver de å finnenye måter å gjøre forsøkene på, utenå bruke dyr i det hele tatt.forskerne greide å lage et kart over allemusegenene.Spesialmus og krokodillerMusene har hjulpet forskere i overhundre år, og etter hvert har forskernelagd forskjellige typer mus sompasser til hver sine forsøk. Nå finnesdet muse sorter som er som skaptfor hjerteforsøk, allergiforsøk ellersukkersyke forsøk. Men av og til måde små gnagerne overlate jobbentil andre skapninger.Det hender for eksempel at forskernetrenger en ganske diger blodprøve,eller vil lære opp forsøksdyret til ågjøre triks og oppgaver. Da er det lurtå bruke rotter, som både er store ogsmarte. Andre ganger er griser ellerkaniner midt i blinken, og på Norgesveterinærhøgskole har de til og medforsket på krokodiller! Men det allervanligste forsøksdyret her i landeter faktisk fisk. Du kan også lese omfisk som forsøksdyr ved å søke på«forsøks dyr» på Nygjerrigpers nettstednysgjerrigper.no.Originalartikkel iNysgjerrigper 3–2004.Nakenmusene mangler mer enn pels.De mangler nemlig en viktig del av immunforsvareti kroppen. Det gjør at nakenmusenepasser godt til kreftforskning. Men med etødelagt immunsystem blir dyrene også lettsyke, og derfor er det nesten bare kreftforskernesom vil bruke dem. FOTO: GV-PRESSnysgjerrigper – 2-2008, 15. årgangliv i laboratoriet 19

Nano for liten ognano for storTenk deg et trehus som ikkekan brenne, eller klær somikke kan bli møkkete, uansetthvor mye du søler. Dette kanbli mulig med det som kallesnanoteknologi.TEKST: MARIANNE LØKENMed nanoteknologi kan forskernelage helt nye ting ved å sette sammenatomer på andre måter enn det naturenklarer selv. Måten forskerne settersammen atomer på, gjør at ting – ellerstoffene, får forskjellige egenskaper.For eksempel tror noen forskere atnanoteknologi kan brukes til å lageklær som varer evig og som ikketrenger å bli vasket. Da har vi kanskjeikke behov for vaske maskiner lenger.Og ikke behøver vi å bekymre oss forå grise til klærne våre heller.For å forstå hva nanoteknologi er mådu vite litt om atomer og molekyler.Atom er en veldig liten partikkel.Alt stoff i hele universet er bygdopp av atomer. Cellene i kroppendin, pulten du sitter på, brusen dudrikker og bøkene du leser i, bestårav atomer. Atomer er naturens egnebyggesteiner, og det finnes mer ennhundre forskjellige av dem. Det erblant annet måten atomene er sattsammen på som gjør at noe blir tilen bok og noe annet til en brus.Atomer er så små at de ikke kan sesmed øynene, og det er umulig å tai hvert enkelt av dem med hendene.Molekyler består av to eller flereatomer som henger sammen. I hverenkelt celle i kroppen finnes det enslags nanofabrikk som bygger tusenvisav molekyler hver eneste dag.20nano for liten og nano for stornysgjerrigper – 2-2008, 15. årgang

Nanometer – 80 000 gangertynnere enn tykkelsen på et hårstråFOTO: ©1-IMAGES.NO ILLUSTRASJON: INANO800x80xMenneskeHår10 cm10 0 μm(mikrometer)Bakterier1 μm(mikrometer)30xCelleinnhold1 00 nm(nanometer)Nano er gresk ogbetyr dverg. Nanoteknologier et slags verktøy for åjobbe med enkeltatomer eller bittesmågrupper av atomer. Forskerne kanbygge ting med atomer som byggeklosser.Dersom forskerne finner ut hvordan dekan utnytte nanoteknologien riktig,vil vi en gang i fremtiden leve i enverden som er helt annerledesenn den vi lever i nå.Ved hjelp av nanoteknologikan forskerneogså gjøre spennende ting medkroppen. Fordi de vil lage småroboter som sendes inn i kroppensom helbreder sykdommer, trorforskerne at vi en dag aldri mertrenger å bli syke – eller at vi kanleve mye lengre enn i dag. De knøttsmårobotene kan for eksempelbrukes til å løsne opp floker innei blodårene våre og være med på åholde oss friske. Med slik teknologier det ikke sikkert vi trenger såmange sykehus lenger.Kan du tenke deg noe somer så lite som en milliondel aven millimeter? Det er nesten umuligå forestille seg noe som er så smått.Forskerne kaller dette en nanometer.Inne i en nanometer er det plasstil 10 atomer. Og en nanometer er80 000 ganger tynnere enn tykkelsenpå et hårstrå!Originalartikkel i Nysgjerrigper1–2003. Eget bilag om nanoteknologii Nysgjerrigper 4–2003.20x20xDNAAtomKan du tenke deg noe somer så lite som en milliondel av enmillimeter? Det er nesten umuligå forestille seg noe som er såsmått. Forskerne kaller dette ennanometer. Inne i en nanometerer det plass til 10 atomer.5 n m(nanometer)0, 2 n m(nanometer)nysgjerrigper – 2-2008, 15. årgangnano for liten og nano for stor21

Krøll på tungaBeskylder voksne deg for bareå høre det du vil høre? Forklaringener kanskje at du er sådypt konsentrert om noe at duglemmer alt rundt deg. Og dekan være glade for at du ikke errammet av Stroop-effekten.TEKST: HANNE S. FINSTADHjernen er lagd slik at den samleroppmerksomheten om det du synes erviktigst. Det du oppfatter som uviktigheter,filtrerer den bort. Men tro ikkeat denne egenskapen er en selvfølge.Noen ganger kan du få problemer medå velge ut hva som er viktigst. Det vildu snart oppdage hvis du tester utStroop-effekten. Alt du trenger, er enstoppeklokke og litt konsentrasjon.Stroop-testenAlle som deltar i eksperimentet, skaletter tur forsøke å si fargen på alleordene i listen nedenfor. Dere skalaltså ikke lese hva som står, men baresi fargen som er brukt i hvert ord.Forsøk å gjøre det så raskt som muligog få noen andre til å ta tiden.rød blå gul svartgul blå grønn rødblå svart grønn rødgul blå rød grønnsvart gul rød blågrønn rød blå svartrød gul blå svartSTOPP!Hvordan gikk det? Slo tunga krøll påseg, og leste du ordet i stedet for å sifargen? I så fall kan du ta det helt medro, du er helt normal. Det du nettopphar opplevd, ble første gang beskrevetav psykologen J. Ridley Stroop i 1935.Oppgaven viser hva som skjer i hjernennår den mottar to beskjeder på sammetid. Du har trent lenge på å lese ord, såhjernen forsøker automatisk å forståhva ordet betyr. Men da klarer denikke samtidig å finne ut hvilken fargeordet er skrevet med. Når ordet «rød»er skrevet med grønt blekk, har hjernenallerede lest rødt før du klarer å si grønt.Når du forsøker å ta kontrollen overordleseren som går på autopilot i hjernen,blir du forvirret, og tunga slår krøllpå seg. Hvis voksne var med på testen,var de antakeligvis raskere enn deg. Deter fordi voksne har lengre trening i åkonsentrere seg om en ting enn du har.Ny testNå kan du forsøke igjen med denneserien av ord. Også nå skal du si fargenpå ordene og ikke hva som står skrevet.Ta tiden.ngf xbts ndhlre cnhdemhedyh bhfe pjcyj njfmkbh mkvgs nfjut nfpfsbfkv lgbf fwa zjdcvnglkc vyhfre cft mkgllxdyf hcu mlcg nicudglx hcledg mlcg ncidgSTOPP!Var det lettere, og gikk det raskere?Denne gangen ble du ikke forvirretav teksten fordi ordene ikke haddemening. Derved kunne hjernen konsentrereseg om bare én ting: fargen.Derfor gikk det raskere. Nå som du vethvordan det fungerer, kan du forsøke åsette ny pers. Du kan også bruke fargeblyanterog lage din egen Stroop-test.Originalartikkel iNysgjerrigper 1–200122 krøll på tunga nysgjerrigper – 2-2008, 15. årgang

Originalartikkel iNysgjerrigper 4–2004Høyr lyden av fiskenTorsken gryntar. Brosma brøler. Hysadunkar. Og silda prompar. Det er slikfsken «snakkar», og kvar fskeart harsin eigen lyd.TEKST: TERJE STENSTADBrosma skal vere mest taletrengd oghøgrøysta, sjølv om torsken òg hevdarseg godt med lydane sine.Fiskane lagar lyd ved hjelpav musklar i symjeblæra. Deilagar helst lyd når dei skal pareseg eller gyte. Men fisk brukerogså lyd til å skremme fiendar, nårdei vil markere heimane sine elleråtvare mot farar. Kvar art har eignelydar, og fisken høyrer forskjell pålydar hos andre artar. Kanskje brukerdei lyd til å helse på kvarandre? Ogsåspekkhoggarar, som er pattedyr, lagarlydar. «Norske» spekkhoggarar lagarandre lydar enn dyr som held til andrestader i verda – akkurat som om deisnakkar eit eige språk.Sild lagar rare prompelydar om natta.Forskarane trur dei kommuniserermed kvarandre ved å klemme småbobler ut av rumpa. Kanskje ein smartmåte å skremme vekk andre fiskar på?Høyr lydane på Internett:www.imr.no/visste_du/om_biologisk_lyd/lydeksemplerwww.zoology.ubc.ca/%7Ebwilson/herring.html (sildepromp)nysgjerrigper – 2-2008, 15. årganghøyr lyden av fisken23

Blekkspruten nautilus bor i et hussom vokser i perfekt spiralform.FOTO: corbis/SCANPIX1Spiralformer i naturen er fasci nerende. Spiralene fnnes i mange2ulike former, og opp trer i mange former spesielt i havet.Tekst: Ingvill Merete Stedøy-JohansenEn spiral har et startpunkt somden dreier ut fra og går rundt ogrundt i det uendelige. Avstandenfra sentrum øker utover i spiralen.Noen av spiralene i naturen er flate,eller todimensjonale, men vi finnermange eksempler på tredimensjonalespiraler. Da snor de seg oppover ifasong av en sylinder eller kjegleflate.Tredimensjonale spiraler har navnetheliks, som er det latinske ordet forsnegle. Leter du rundt på stranden,finner du helt sikkert eksemplerpå slike sneglehus. De flottestesneglehusene kalles konkylier. Hvisdu studerer mønsteret i flotte skjell,finner du sikkert spiraler der også.KORKTEIPBLYANTHYSSINGGRÅPAPIRHvor finner vi dem?Hvis vi begynner med det ufatteligstore, så vet vi at stjernene dannerspiraltåker. Blekkspruten nautilushar et hus som vokser etter hvert somblekkspruten vokser. Men ikke baredet, huset vokser i en helt perfektspiralform. Avstanden mellom spiralsløyfeneøker utover i spiralen, slik atblekkspruten får plass. Også i mangeskjell og sneglehus finnes spiraler.Frøene i solsikker og tusenfryd dannerspiraler. Det samme gjør skjellenepå kongler og ananas. De flesteedderkopper spinner nettet sitt i enspiralform. Inni et menneskeøre finneset organ som kalles sneglehuset.Det er der lydbølgene oversettes tilelektriske signaler som sendes tilhørselssenteret i hjernen. Også dettesneglehuset har form som en spiral.DNA-molekylet, det som eier hemmelighetenom arveanleggene våre, harform som en heliksspiral. Det sammehar hornene til fjellgeiter.«Økonomiske valg»Hvorfor velger naturen slike spiralformer?Finnes det en matematiskformel? Hvis vi ser på for eksempelsolsikkens spiralform, viser det seg atakkurat denne spiralformen er densom gjør at cellene vokser så tett somoverhodet mulig. Ved bare en litendreining av spiralen som frøene danner,vil det bli mye mer luft imellomcellene, og mye dårligere utnyttelseav plassen. Naturen velger det som ermest «økonomisk» – og vakrest!24 Spiraler i naturen nysgjerrigper – 2-2008, 15. årgang

Tegn spiralerKORKTEIPDen enkleste spiralformen, den du serpå enden av et sammenrullet gulvteppeeller i det vakre skjellet Cockelshell, er enkel å tegne. Du trengeren vinkork, lim, teip, en hyssing, enblyant og et stort papir, for eksempelgråpapir. Klipp av cirka 20 cm hyssingog knytt blyanten fast i den ene enden.Den andre enden teiper du fast tilvinkorken. Lim korken fast midt påpapiret. Snurr hyssingen mange gangerrundt korken, helt til blyanten er inntilvinkorken. Nå begynner du å tegne vedå surre tråden opp igjen, samtidig somden holdes helt stramt.HYSSINGHYSSING12KORKBLYANTBLYANT12TEIPGRÅPAPIRGRÅDu kan også få fram spiraler ved å tegneden såkalte gylne trekanten. Det eren likebeinet trekant der vinklene vedgrunnlinja er 72° og toppvinkelen er 36°.KORKTEIPKORKTEIPBLYANTSkjellet til blekkspruten nautilus. FOTO: SHUTTERSTOCKHYSSINGGRÅPAPIR BLYANTHYSSINGGRÅPAPIRLegg merke til at hvis du halverer enav de store vinklene, dannes det en nytrekant av samme type. Slik kan dufortsette så lenge det er plass. Trekk enkurve rundt trekantene du har tegnetog se at det blir en perfekt spiral.Originalartikkel iNysgjerrigper 3–2000nysgjerrigper – 2-2008, 15. årgangSpiraler i naturen25

Med naturen somDyr og planter har i alle tider inspirert ingeniører, designere og arkitekter.I dag bruker forskerne moderne teknologi for å avdekke naturenshemmeligheter og skape ny design. Teknikken kalles biomimetikk.TEKST: IRENE INMAN TJØRVE FOTO: SPL/GV-PRESSApollo 14 kommer inn for landingi Stillehavet. Ved landingen ble detbenyttet fallskjermer av florlett materialeog med en stor overflate som girstor luftmotstand i atmosfæren. Detteer den samme teknikken som brukesav mange planter når de skal sprefrø – deriblant løvetannen.Løvetann Apollo 14HvithodeørnMorfevinge-flyLikesom Leonardo da Vinci og Wrightbrødrenegjorde i sin tid, gransker denamerikanske romfartsorganisasjonen NASAfuglene når de skal utvikle mer effektive flymodeller.NASAs nye prosjekt er den såkalte«morfevingen» – fly med vinger av «smarte»materialer som kan endre form og lengde forå oppnå minst mulig motstand og turbulens.Ved landing vil vingespissene splittes opp,akkurat som hos hvithodehavørnen.Haier er meget effektive svømmemaskiner– noen kan svømme i opptil 69 km/t. Haienshud er dekt med ørsmå, kjølformedetenner, såkalte hudtenner. Disse får hudentil å kjennes ru som sandpapir og minskervannmotstanden når haien svømmer. Det erutviklet svømmedrakter med en struktur somkopierer haihud, og som kan gjøre en svømmer3 % raskere. Det er nok til å avgjøre forskjellenmellom medalje eller ikke! Man har også kleddbåtkjøler med samme slags materiale.HaihudSvømmedraktstoff26med naturen som fasitnysgjerrigper – 2-2008, 15. årgang

fasitOriginalartikkel iNysgjerrigper 2–2005Det var lenge et mysterium hvordan gekkoerklarer å gå oppetter loddrette glassflater og tilog med henge opp ned i taket. I 2000 oppdagetforskere at gekkoenes føtter er utstyrt med fleremilliarder ørsmå «hår» på hver tå. Fordi de er såsmå, blir hårene tiltrukket til underlaget av kreftersom virker mellom molekyler. Nå har forskereved Universi tetet i Manchester utviklet en såkaltgekko teip med syntetiske hår som kan festes tilnær sagt alle slags underlag. Denne Spidermanfigurenhenger i en 0,5 cm stor bit av denne teipen! Gekko SpidermanBlekksprutMilitærkamuflasjeBlekkspruten kan forandre farger og mønstre pået brøkdels sekund. Noen arter kan også endreomrisset av kroppen. Å kunne skifte farger og gåi ett med omgivelsene er en evne militæret gjernevil tilegne seg. Forskere ved Universitetet i Bathi England har utviklet en gel som etterlignerblekksprutenes evne. Men i stedet for å skiftefarge reflekterer den lyset fra omgivelsene. Endag kan denne gelen erstatte den typiske grønneog brune militærkamuflasjen.Ett av naturens mest effektive design ersekskantstrukturen i vokskaker, som gjør demsterke og stabile, men samtidig lette og lite ressurskrevende.Forskere, ingeniører og arkitekterhar kopiert denne strukturen i mange ulikesammenhenger. En av de mest interessantekonstruksjonene er tvillingteleskopene LargeBinocular Telescope i Arizona i USA, som erkonstruert av sekskantede glassenheter. Utenen slik lett, men sterk vokskakestruktur villespeilene ha vært håpløst tunge å manøvrere.Bikake Teleskopspeilnysgjerrigper – 2-2008, 15. årgang med naturen som fasit 27

Silken blir til i spinnekjertelenbakerst i kroppen til edderkoppen.Hos enkelte typeredderkopper er silketråden femganger sterkere enn stål.Originalartikkel iNysgjerrigper 3–2004Ordet edderkopp kommer av edder,som beskriver giften som dyretbedøver eller dreper byttet sitt med,og kopp i betydningen «noe tykt,oppsvulmet».Edderkoppen har brukt 400millioner år på å utvikleoppskrifter på silketråd oggift. Nå er forskere godt i gangmed å kopiere oppskriftene.TEKST: TERJE STENSTADFOTO: SPL/GV-PRESSEdderkoppens viktigste egenskap erevnen til å lage silke. Silken brukerden til å fire seg ned med, klatre, fangemat, bygge hus og beskytte eggene sinemed. Edderkoppen kan lage flere typersilke – alt ettersom hva den ønsker åbruke den til. Linesilken, edderkoppenslivline, er den sterkeste typen silke.Silken blir til i spinnekjertelen bakersti kroppen til edderkoppen. Ingredienseneer proteiner (byggesteiner) ogvann. Idet silken kommer ut, tørkerproteinene til silke som ikke lar segoppløse i vann.Vanskelig oppskriftForskerne har lenge jaktet på oppskriftentil silketråden. Det har vist seg åvære en vanskelig jobb, både fordi edderkoppenehar brukt så lang tid på åutvikle tråden, og fordi oppskriften er28 edderkoppen – ett steg foran forskerne nysgjerrigper – 2-2008, 15. årgang

forskjellig fra art til art. Edderkoppener heller ikke spesielt samarbeidsvillig;den lar seg nemlig ikke ale opp. Desmå rovdyrene går raskt til angrep påhverandre – og spiser gjerne hverandre! –dersom de settes i kompaniskap.Derfor er andre metoder tatt i bruk.Med ny teknologi har forskerne nåfunnet ut mye om silken. Måten silkenlages på, ser ut til å være like viktigsom stoffene silken lages av. Og produksjonsmetodener svært avansert.Silke i geitemelkI et laboratorium i USA har forskereklart å ta ut silke-gener fra to typeredderkopper og overført disse til cellerfra lunger hos kuer og nyrer hoshamstere. Slik har de lagd kunstig silkemed omtrent de samme egenskapenesom edderkoppenes egen silke. Andreforskere har endret arvestoffet hos entype geit ved å sette inn silke-gener.Geitene lager nå melk med silke i. Slikforskning kalles bioteknologi. Bioteknologihandler om hvordan naturenrundt oss forandres, og hvordan vimennesker kan forandre på den.Sterkere enn stålForskere som har studert silketrådene,har latt seg inspirere til å lage superkablersom kan erstatte stålvaiere. Silketrådener nemlig fem ganger sterkereenn en stålvaier. En enkel spinntrådmed tykkelse av en blyant vil kunnestoppe et Boeing 747-fly i fart!Giftige jegereEdderkoppen er en svært dyktig jeger,og alle edderkopper er mer eller mindregiftige. (Fortvil ikke: her hjemme eringen farlige for mennesker; de klarerknapt å bite oss gjennom huden!)Enkelte edderkopper har så spesiellgift at de bruker uker på å fylle giftkamrenesine. De kan derfor ikke sløsemed giften, og vet akkurat hvor myegift som skal til for å ta knekken påforskjellige byttedyr.Gift mot sykdomEdderkoppens gift er også interessantfor forskerne. Noen har allerede lagdantibiotika av edderkoppgift. Sannsynligviskan giften brukes til å behandlesykdommer hos mennesker – muligenshjertesykdommer og epilepsi. Kirurgerhar oppdaget at silketråden er godt egnettil å sy sammen operasjonssår innei menneskekroppen. Tråden forsvinnernemlig helt av seg selv når såret grorsammen.Fortsatt skremt?Lar du deg fortsatt skremme av edderkopper?Eller kanskje du heller blirfascinert neste gang du ser en edderkopp.I hvert fall hvis du befinner degi Norge når åttebeiningene kommerkrypende …Slik ser edderkoppsilken uti et super-mikroskop. Silkenhar mange viktige egenskapersom forskere prøver åkopiere.nysgjerrigper – 2-2008, 15. årgangedderkoppen – ett steg foran forskerne 29

QuizVED TROND RØDVIKVeit du svaret?Språk og tal1 poeng:1. Veit du om eit jentenamn som i tillegg ereit bilmerke?2. Kor mange siffer er personnummeret dittsamansett av?2 poeng:3. Ei islandsk jente heiter Kristin og farenheiter Árni. Kva blir då etternamnet til jenta?4. Summen av auga på to motståande sider av einterning har alltid denne summen. Kva sum?3 poeng:5. Kva tyder eigentleg namnet Kofi Annan?6. Ein type strekkode kallar ein for EAN-kode.Kva står eigentleg EAN for?Litt av kvart1 poeng:1. Kven var den første kvinna som gjekk åleinepå ski til Sydpolen?2. Kva var spesielt med sauen Dolly?2 poeng:3. Nano er opphaveleg eit gresk ord.Kva tyder det eigentleg?4. Kva kallar ein lydsignala som flaggermusenesender ut når dei skal navigere?3 poeng:5. Kva kallar ein juksetårer som nokon har nårdei let som om dei er lei seg?6. Kven delte Nobel Fredspris mellom seg i 2007?Litt av kvart1. Liv Arnesen2. Det første pattedyreti verda som vart klona3. Dverg4. Sonarskrik5. Krokodilletårer6. Al Gore og FNsk l i m ap a nelSvarSpråk og tal1. Mercedes2. 11 siffer3. Kristin Árnadottir4. 75. Kofi tyder «føddpå fredag» og Annantyder «den fjerde isøskenflokken».6. European ArticleNumberingVanskelighetsgrad: Junior462 63 6 4 282 495 82 92 73 4Vanskelighetsgrad: SeniorSudokuVED WWW.SADMANSOFTWARE.com/sudokuSudoku er nummer-hjernetrim og populærtover hele verden. Les om hvordandu løser sudoku på nysgjerrigper.no43535884 9 8 52 911 4 994 81 3 7 28 6 45 6 162 59 7 1 3130 quiz / sudoku nysgjerrigper – 2-2008, 15. årgang

RUSSLANDSOPPGAVENE ER LAGD AV MATEMATISK INSTITUTT VED UNIVERSITETET I OSLO– Jeg lurer på hva de skulle med såmye plass? sier Marius og kikker på detenorme Vinterpalasset i St. Petersburg.Mia og Marius er med foreldrene sinepå romjulstur til Russland. De dromed båt fra Stockholm og kom til St.Petersburg i et forrykende snøvær. Mende har trosset den isende vinden og gåttlangs elva ned til Vinterpalasset.– Jeg tror de brukte palasset til merenn å bo i, sier Mia. – Men det kan jovirke som om Peter den store var littstormannsgal! Kanskje det er derforhan ble kalt Peter den store?RUSSLANDS HISTORIE– Nei, jeg har lest at det er fordi hanvar så høy, han var over to meter,svarer Marius.– Vet du hvor gammel han var da hanble tsar, altså sjef for Russland? undrerMia.– Se på denne lille kofferten! sier Miaog stopper opp ved et glassmonter.– Det står at det er Peter den storessjakkveske. Han hadde den med segoveralt, til og med når de dro påmilitære felttog!– Ja, sjakk har lange tradisjoner iRussland, og både overklassen ogfattige bønder hygget seg med å spillesjakk, forteller mamma. – Dere skal fåen liten sjakkoppgave av meg. Dere vetvel hvordan springeren beveger seg, tofram og en til siden eller to til siden ogen fram?Oppgave 2Hva er det minste antall hopp enspringer trenger for å komme fra ethjørne på sjakkbrettet til det motsattehjørnet, altså det som ligger på skrå,tvers over sjakkbrettet?RUSSLANDS HISTORIE– Har dere settat det er noenoppgaver i denneboka? sier Marius.Familien har tattseg en pust i bakkenpå en liten kafé i Vinterpalasset.Marius blar ien bok om Russlands historie. – Denene dreier seg om en jordeier somskulle dele eiendommen sin mellomtre sønner.RUSSLANDS HISTORIEOppgave 3Tre sønner skal dele en eiendom.Eiendommen er delt i tolv teiger. Hversønn skal ha fire teiger, men ingen avdem skal ligge inntil hverandre. Er detmulig når eiendommen og teigene serut som på figuren?Oppgave 1Peter den store og halvbroren Ivandelte på å være tsar, fra 1682 til Ivandøde i 1696. I 1682 var de til sammen26 år, og Peter var seks år yngre ennbroren. Hvor gammel var Peter?nysgjerrigper – 2-2008, 15. årgangmatematiske utfordringer31

110JANU16AR12UNN2 3 4 5 6 7 8 9VY15RIS22KAKER17 1819 2026B29UKKRL27ABO32IR13RASJLAOS34 35EKSTRA23 2425O N E S28NELLMNI30PM IS N33VED TERJE STENSTADU M11K U14E T TL Ø SØ R TN N O31ANEBREVÅTESER21LAI TE TERRBortover:1 Feiring8 Liten fjelltopp10 Klesplagg11 Ikke inne12 Anonym13 Båndsløyfer medmange løkker15 Utålmodig16 Nyhetspublikasjon18 Beveget19 På kjole eller gardin20 I det Herrens år22 Beveget seg mot noe24 Månefase25 Uttalte26 Fotballag fra vest28 Liten del av noe29 Fisk30 Sette sammen to deler/to eksemplarer somhører sammen32 Utrydde, fjerne34 Guttenavn35 Svak antydning, anelseNedover:1 Måned2 Jentenavn3 Leve, holde til4 Ikke rasjonell5 Land i Asia6 I tillegg7 Fast belønning8 Agn9 Oppfatter med øyet11 Holdt ut14 Bli sprø15 Kaker av ris17 Utsyn, oversikt21 Gledesutbrudd23 «Norsk» stat i USA(forkortelse)25 Uttaler26 Hanndyr27 Rune Larsen28 I posten30 Personlig kode31 Ha en svak følelse av33 Nevrologisk sykdom(forkortelse)nysgjerrigper.noKåring av ny ÆresnysgjerrigperI 1995 ble Thor Heyerdahl kåret til Æresnysgjerrigper. Haner mest kjent for havferdene med Kon-Tiki, Tigris og Ra, ogpå nysgjerrigper.no kan du lese mer om de spennendeferdene Heyerdahl gjorde.Nå vil vi kåre en ny Æresnysgjerrigper – og vi trenger dinhjelp! Gå inn på «Spill og konkurranser» og gi oss dine trefavoritter. Husk å fortelle oss hvorfor du synes de fortjenertittelen Æresnysgjerrigper!Fem av de som sender inn nomina sjonertrekkes ut og får supre premier fraNysgjerrigper. Du finner mer infor masjonom premier og regler på nettsidene.32 kryssord / nysgjerrigper.no nysgjerrigper – 2-2008, 15. årgang

1NysgjerrignøttaI forrige tegnekonkurranse var oppgaven å lage en tegning fraforskningen på vikingtiden. Her ser du tegningene til de femvinnerne. Gå inn på «Spill og konkurranser» på nysgjerrigper.nofor å se flere tegninger som er sendt inn til konkurransen.Celina S. Sørum, 11 år,Biristrand skole, BiristrandForest Harlan, klasse 6c, Nøkleby skole,FredrikstadSunniva Lerum Hollekve, klasse 5b,Trudvang barneskule, SogndalNysgjerrignøtta 2/08Du kan velge mellom to oppgaver:1) Tegn en spiral i naturen (se s. 22/23)2) Send inn dine forslag til Æresnysgjerrigper(se forrige side). Lag gjerne en tegningtil forslagene. Send inn tegningen:Nysgjerrigper Norges forskningsråd,Postboks 2700 St. Hanshaugen, 0131 OsloDu kan også skanne tegningen og sendeden på e-post til nys@forskningsradet.no.Merk e-posten eller konvolutten:Nysgjerrignøtta 2-08Daniel Garnvik, KyrksæterøraMartin Mork Breivik, 11 år, Bigset skule,HareidHusk å skrive navn, adresse, alderog skole på baksiden av tegningen.Frist: 23. mai. Fem vinnere får tegningensin på trykk og får tilsendt spennendegaver fra Nysgjerrigper.Vi forbeholder oss rett til å bruke tegningeninnenfor Nysgjerrigper-prosjektet.32 3310121619 2026292 3 4 5 6 7 8 9J U B I L E U M Å S 9 5 2 7 6 3 4 1 811A N O R A K K U T E13148 3 6 4 1 2 9 7 5N N R O S E T T E R157 1 4 8 9 5 6 3U R A S T L Ø S17 18A I S3V R Ø R T8 5 9 2 4 7 621R Y S J A N N O L 2 9 1 3 7 6 8 52223 2425K O M N E S A 4 6 7 5 8 1 2 9 32728B R A N N B I T 5 2 8 6 3 9 1 4 730 31U L K E P A R E T 1 4 9 2 5 7 3 8 6K E L I M I N E E8 5 9K A R L S N E V R 6 7 3 1 4 2RFasit Matematiske utfordringer (s. 31):Oppgave 110 årOppgave 2Sju, for eksempel slik:5 734 35728463 2 9 1 8 5 69 8 3 5 7 4 11 5 7 4 6 3 2 91424 6391756 1 2 4 5 8 34 3 8 7 9 6 28 2 6 5 9 1 7 4235 9 7 2 8 9 6 3 4 1 76 3 1 4 7 8 2 9 54 5 1 2 6 3 81Oppgave 3Nei, det er ikke mulig. Teigen i midten (som ser ut som en S) har fem teiger somden grenser mot. Dersom teigen i midten er gul, må teigene rundt være vekselvisblå og rød, men det går ikke siden det er et odde antall.nysgjerrigper – 2-2008, 15. årgangnysgjerrignøtta / løsninger33

Det er ikkje berre Ole Brummsom let seg freiste av honning.Då svenske forskarar skullestudere korleis flaggermus flyg,lokka dei nokre eksemplarinn i ein vindtunnel. Som lokkemiddelbrukte dei rennandehonningvatn.Vindtunnelen var fylt medtåke og vind, og det blei «fyrtav» korte glimt med infraraudtlys som flaggermusa ikkjekunne sjå. Glimta blei filma, ogvengeslaga til flaggermusa lagadå kvervlar i tåka. Forskaranekunne dermed sjå korleisFly med flaggermusvengerTEKST: TROND RØDVIKflaggermusene klarer å flyge.Medan fuglar har stive vengerog kan gli på desse, må flaggermusrøre på vengene heile tidafor å halde seg oppe i lufta.Flaggermusene ser ikkje medauga slik som vi menneske. Nårvengene slår, blir det sendt utsmå lydsignal – såkalla sonarskrik.Når desse treffer nokoog blir sende tilbake, dannarflaggermusa seg bilete av korleislandskapet er.Forskarane jobbar med å lageeit fjernstyrt mikrofly somskal kunne flyge utanmannskap, gjerne på ein visitti fiendeland. Forskarane let seginspirere av flaggermusa. Måleter å lage fly som har flaggermusasi evne til å skifte kursraskt og manøvrere segfram tronge stadar. Serdu for deg eit fly medflaksande venger?FOTO: SHUTTERSTOCKLogring avslører følelserTEKST: TERJE STENSTADNår en hund logrer med halen mothøyre, uttrykker den positive følelserog har lyst på kontakt. Vifter halen imotsatt retning, er den ikke glad ogønsker seg gjerne langt vekk. Det eren italiensk hjerneforsker som hardokumentert dette. Dette er et nytteksempel på hvordan høyre og venstrehalvdel av hjernen også hos dyrhar ulike oppgaver med å kontrollerefølelser.Forsøket foregikk i et laboratoriummed 30 hunder av ulike raser. Hundeneble plassert i bur utstyrt medkameraer. I løpet av 25 dager deltokhundene i 10 forsøk per dag. I hvertforsøk fikk hundene se sin egen eier,et ukjent menneske, en katt og ensvær schæferhund.Synet av eieren fikk hundenes halertil å logre kraftig til høyre. Synet avet fremmed menneske fikk også hundenei godt humør, og halen logretlett mot høyre. Også synet av en fireår gammel hannkatt fikk hundenetil å logre mot høyre – kanskje i etivrig ønske om å jage den? Synet avschæferen fikk derimot alle hundeneshaler til å logre i motsatt retning –mot venstre.34 rundt omkring nysgjerrigper – 2-2008, 15. årgang

Virkelige krokodilletårerTEKST: TERJE STENSTAD«Krokodilletårer» kaller vi det nårnoen later som om de er lei seg.Juksetårer. Uttrykket kommer fra engammel myte om krokodillen somgråter for å lure til seg mennesker denkan fange og spise.Nå har forskere studert ekte krokodilletårer.Forsøket foregikk i en dyreparki Florida i USA, med krokodillensto nære slektninger alligatorer ogkaimaner som forsøksdyr. Krokodillenevar for aggressive til å bli med påforsøket, som måtte foregå på land.Slektningene hadde derimot ikke noeimot å innta godsakene på land. Hosde fleste dyrene rant tårene i striestrømmer når de jafset i seg maten.Hos enkelte skummet og boblet det tilog med fra øynene.Hvorfor krokodilletårene triller, kanikke forskerne forklare. Sorg er det ihvert fall ikke. Men forskeren KentVliet konstaterer om dyr som er sværtbestemte når de først putter noe imunnen, at de hveser og peser. Enteori er derfor at luft presses gjennombihulene og blander seg med tårer itårekjertlene helt til det renner over.FOTO: corbis/scanpixGladnyhetfra bambusskogenFOTO: Gv-pressTEKST: SIW ELLEN JAKOBSENVi har lenge trodd at den utrolig søte pandabjørnen var iferd med å bli utryddet. Men nå kan pandaen koste på seget lite smil. En grundig opptelling viser at det finnes rundt1600 kjempepandaer som lever i det fri. Det er 600 flerepandabjørner enn vi har trodd fantes.Selv om kjempepandaen er et av verdens mest populæredyr, er den fryktelig sjenert. Ja, den er så blyg at den faktiskhar problemer med å finne seg en kjæreste! Sjenansen gjørdet også vanskelig å få øye på den. Derfor har det vært såvanskelig å telle pandabjørnene.Men selv om pandaens framtid nå ser tryggere ut, er den fortsatttruet. Den lever bare i bambusskogene i Kina. Og i Kinaer det mange mennesker som trenger plass. De har derforhugget i de unike bambusskogene for å bygge hus. Det harført til at det blir mindre og mindre plass for pandabjørnen.Naturvernorganisasjoner arbeider aktivt for å redde dissebjørnene, som er helt avhengige av å gomle bambus for å leve.nysgjerrigper – 2-2008, 15. årgangrundt omkring35

Returadresse:NysgjerrigperNorges forskningsrådPostboks 2700 –St. Hanshaugen0131 OsloBEconomiquePlankton i varmt polhavEincella planktonalge. FOTO: SPL/GV-PRESSNår det blir varmare og mindre is rundt Nordpolen, kan plankton og andre planter og dyr møte einnatur som er annleis enn den dei er vane med. Forskarar er i gong med under søkingane.TEKST: SIW ELLEN JAKOBSENOm våren blomstrar plankton opp ihavet rundt Nordpolen. Slik blir detskapt enorme mengder med mat forfisk og andre dyr. Plankton er småplanter og dyr som lever i havet.I 1 liter havvatn finst det mellom 10millionar og 20 millionar plankton.Utan matMange stader i naturen skjer tinga itakt. Slik har dyr og planter tilpassaseg kvarandre gjennom tusenvis avår. Men kva skjer når klimaet blirvarmare? Nokre dyr er vane medå finne mykje mat til dei nyføddeungane sine på ei spesiell tid om våren.Viss blomstringa av plankton alt erferdig, kan dei brått stå utan mat.Spår utviklingaNår det no blir varmare og mindreis rundt Nordpolen, kan plankton ogandre planter og dyr møte ein natursom er annleis enn den dei er vanemed. Dette skal forskarar ved Universitetssenteretpå Svalbard undersøkje.Slik kan forskarane kanskje hjelpe osstil å føreseie utviklinga framover.Nysgjerrigper 3-2008 byr på artikler om ren energi, slue spekkhoggere og om en giftig manet som skal bli til menneskemat.Vi presenterer vinnerne av Årets Nysgjerrigper 2008, og du får også møte en forsker som har spesialisert seg på tanglopper!Bladet sendes deg like etter skolestart i begynnelsen av september.