Langs Jonsvannsveien - navn og historie side 63 - Strinda historielag

Strinda den gang da Årbok for Strinda historielag 2010krigen i 1939. Da han så vidt var kommethjem fra fronten, og “herrefolket”fra Sentral-Europa hadde ”etablert” segher i Norge, var det naturlig for ham åyte motstand mot også disse undertrykkerne.Som kurér og grenselos fikk hanrikelig anledning til dette. I følge StrindaBygdebok bind 3 endte hans siste turmed katastrofe både for ham selv og detre andre han skulle lose over til Sverige.De forsvant i en forrykende snøstorm iMeråkerfjella ved nyttårstider i 1943.Likene ble funnet sommeren sammeåret av norske flyktninger, også de påvei til Sverige.Slik kan en gammel strinding mimre segav gårde langs Jonsvannsveien og rekapitulereden ene historiske hendelsenetter den andre, mens de yngre generasjonerhaster av gårde i sine raske kjøretøyer,uvitende og uinteressert i og om”de nære ting.” Men vi må videre på ferdenmot endestasjonen Øvre Jervan.Etter å ha passert Høiset kommer vi tilRamstad, hvor det i mange år var en kolonialforretning,drevet av familienGundersen. Her møtes Jonsvannsveienog Granåsveien både på en bakketoppog i en krapp sving. Fra Ramstad har viflott utsikt over de store jordene påGranåsen gård, over Brundalsområdet,den bredeste delen av Trondheimsfjordenog landskapene langs Frosta- ogLeksviklandet. Men vi skal heller ikkeher glemme de ”nære ting.” Ved gårdsanleggetpå Brundalen sto det i mange året praktfullt furutre, som var synlig i vidomkrets. Også dette er borte for alltid,og bare minnene er igjen.Omtrent midtveis mellom Ramstad ogStokkbekken stod det en gang i tiden enbeskjeden skolebygning med navnetBones. Da Åsvang skole ble bygget i1881, ble de tre skolekretsene Bones,Berg og halvparten av Steinaunet lagtned, og alle tre innlemmet i den nye Åsvangkrets. Den andre halvparten avSteinaunet krets ble innlemmet i Nidarvoll.Det eneste jeg kan huske som etminne etter Bones skole, var en rekkestore, gamle balsampopler som sto langsveien. De fikk stå i fred til en stund etterkrigen. På grunn av sin høye alder og farenfor at de skulle blåse ned over veien,ble de fjernet. Denne veistrekningen blirderfor aldri mer det den var for min generasjon.Videre på vår ferd passerer vi Stokkbekken.Bekken har sitt utspring fra Estenstaddammeneog sitt utløp iGrilstadfjæra (se artikkel s.111).Så passerer vi igjen et av de - den gangda - mest værhårde partier av Jonsvannsveien- Stokkanjordene. Det ernavnet på veistrekningen mellomStokkbekken og den såkalte Blekkansvingen,ved den nåværende rundkjøringenved Presthusveien. Denne svingenpå Jonsvannsveien hadde sitt navn etterJon Blekkan, som eide Jakobsli gård ogvar en av pionerene i trøndersk travsport,og en fremragende hesteoppdretterog kusk.67