You also want an ePaper? Increase the reach of your titles
YUMPU automatically turns print PDFs into web optimized ePapers that Google loves.
STAVANGER AFTENBLAD · LØRDAG 24. NOVEMBER 2012<br />
glemte<br />
De<br />
ofrene<br />
Aftenbladet har gitt navn til de 69 oljeofrene som det offisielle Norge har glemt.<br />
De ofret livet for norsk oljerikdom. Dette nummeret er viet dem.
� 2<br />
ENERGI LØRDAG 24. NOVEMBER 2012 · STAVANGER AFTENBLAD<br />
���<br />
2 Leder<br />
4<br />
5-11<br />
14-20<br />
22-23<br />
24-29<br />
30-32<br />
Leder<br />
INNHOLD<br />
Jakten på de navnløse<br />
Slik har vi gått fram i<br />
arbeidet med å finne<br />
de ukjente oljeofrene.<br />
69 ukjente ofre<br />
Hvem var de? Hvordan<br />
døde de?<br />
12 Tallene<br />
Hvor ofrene kom fra,<br />
hva slags ulykker de<br />
omkom i og hvor store<br />
verdier de var med på<br />
å skape.<br />
Det første offeret<br />
Amerikanske John<br />
Winfield var den første<br />
som omkom på norsk<br />
sokkel.<br />
De etterlatte<br />
Per Gran Abrahamsen<br />
fra Stavanger døde på<br />
sin første tur i Nordsjøen.<br />
Bransjen ryddet opp<br />
En cowboybransje ble<br />
verdens sikreste<br />
arbeidsplass.<br />
266 døde i oljå<br />
Duane Mills (76) var<br />
nær ved å bli ett av<br />
ofrene. Han overlevde<br />
helikopterstyrt i 1973.<br />
33 Minnetavlen<br />
Alle navnene på de<br />
omkomne i stor-<br />
ulykker, helikopter-<br />
ulykker og dykkerulykker<br />
på norsk sokkel.<br />
34-37 Energiportrettet<br />
Folk lytter når han<br />
snakker. Magne<br />
Ognedal var sjef<br />
i Petroleumstilsynet.<br />
38-39 Oljefeltet:
�<br />
STAVANGER AFTENBLAD · LØRDAG 24. NOVEMBER 2012 ENERGI 3<br />
Trives du på<br />
dypt vann?<br />
National Oilwell Varco er verdensledende innen design, fabrikasjon og salg av<br />
systemer og komponenter til den globale olje- og gassindustrien. Selskapet<br />
sysselsetter rundt 60.000 medarbeidere iover 60land. Vi trives med åbryne oss<br />
på nye, komplekse oppgaver hvor vi får brukt vår kompetanse til åfinne svarene<br />
på dagens og morgendagens utfordringer. Sammen skaper viresultater. Sammen<br />
skaper vi fremtid. www.nov.com<br />
Se alle ledige stillinger hos NOV iNorge på http://natoil.easycruit.com
�4<br />
ENERGI LØRDAG 24. NOVEMBER 2012 · STAVANGER AFTENBLAD<br />
���<br />
De glemte ofrene Metode, definisjoner og avgrensinger<br />
Jakten på<br />
de navnløse<br />
d<br />
ET er 50 år siden den norske oljehistorien<br />
begynte, i 1962. I alt 266<br />
mennesker har omkommet i jakten<br />
på det svarte gullet på norsk sokkel.<br />
123 omkom i Alexander Kiellandulykken.<br />
46 har omkommet i helikopterulykker<br />
og 17 nordsjødykkere<br />
har omkommet på jobb.<br />
Men 69 av dem vet vi lite om. De<br />
er «De glemte oljeofrene».<br />
Ingen samlet oversikt<br />
Det finnes ingen samlet oversikt<br />
over hvor mange som har omkommet<br />
på norsk sokkel, hvem de var<br />
eller hvordan de døde.<br />
I noen ulykker er hendelsesforløpet<br />
kjent og de omkomne er identifisert.<br />
Men i andre ulykker finnes<br />
ikke engang navnet i offentlige arkiver.<br />
Ett eksempel er mannen som<br />
døde 13. oktober 1996. Han ble<br />
oppgitt å være fra Thailand da<br />
dødsulykken ble omtalt for 16 år siden.<br />
Sannheten er at den omkomne<br />
var fra Malaysia.<br />
Aftenbladet har forsøkt å identifisere<br />
alle de hittil navnløse oljeofrene<br />
som ga sitt liv til det norske<br />
oljeeventyret.<br />
Vi forteller også historien om<br />
hvilken betydning deres død har<br />
hatt for at norsk offshoreindustri i<br />
dag er verdens sikreste.<br />
Dødsfallene vi konsentrerer vår<br />
historie om, vil konsekvent bli referert<br />
til som arbeidsulykker. Her har<br />
vi inkludert ulykker der fire eller<br />
færre mennesker har omkommet i<br />
arbeid ute på sokkelen – enten det<br />
har skjedd på faste installasjoner,<br />
flyttbare rigger eller båter.<br />
Det finnes ingen entydig definisjon<br />
på ulykkesbegrepet i oljeindustrien.<br />
Bransjen skiller imidlertid selv<br />
mellom små og storulykker når de<br />
rapporterer alvorlige hendelser til<br />
myndighetene. Definisjonen på en<br />
stor ulykke er da at minst fem mennesker<br />
kunne omkommet eller at<br />
hendelsen kunne ført til betydelige<br />
miljøskader eller tap av store materielle<br />
verdier.<br />
Vi har valgt å sette et skarpt skille<br />
ved fem omkomne. Begrunnelsen<br />
er at vi ønsket å identifisere de<br />
«glemte» oljeofrene.<br />
Derfor har vi vært nødt til å inkludere<br />
noen ulykker og definere<br />
ut andre.<br />
Redningskapselen på «Ekofisk»<br />
i 1975 og «West Vanguard»-utblåsningen<br />
i 1985 er med i oversikten<br />
vår fordi færre enn fem mennesker<br />
omkom.<br />
Ut fra samme definisjon er Deep<br />
Sea Driller-havariet i 1976, der seks<br />
mennesker omkom, ikke tatt med.<br />
Heller ikke Statfjord A-brannen i<br />
1978, der fem mennesker mistet livet,<br />
er med i vår oversikt.<br />
Skjedde på norsk sokkel<br />
Vi har også satt som et ufravikelig<br />
krav at dødsulykken fant sted<br />
på norsk sokkel. Det betyr at flere<br />
ulykker som skjedde like over delelinjen,<br />
er utelatt – selv om de uten<br />
tvil har skjedd i forbindelse med<br />
norsk petroleumsvirksomhet. Det-<br />
te gjelder for eksempel Vidar Romestrands<br />
(<strong>40</strong>) dødsfall på pumpestasjonen<br />
B11 på tysk sokkel den 11.<br />
september 1987. Videre har vi valgt<br />
å utelate helikopterulykker, der i alt<br />
46 mennesker har mistet livet. Dette<br />
skyldes først og fremst at disse<br />
ulykkene allerede er svært godt dokumentert<br />
og de omkomnes identitet<br />
er kjent.<br />
Det kan kanskje oppleves forvirrende<br />
at vi likevel har valgt å inkludere<br />
ulykken med et helikopter i<br />
1991, der tre mennesker døde. Årsaken<br />
til dette er at denne ulykken<br />
skjedde under løftearbeid på en av<br />
plattformene på Ekofiskfeltet, ikke<br />
under transportflyvning.<br />
Dem vi ikke skriver om<br />
Vi har også holdt dykkerulykkene<br />
utenfor i denne historien. Årsaken<br />
er at disse ulykkene allerede er<br />
grundig dokumentert. Blant annet<br />
har det blitt laget en Norsk offentlig<br />
utredning (NOU 2003:5) om pionerdykkerne.<br />
Mange har også omkommet i oljeindustrien<br />
på land.<br />
Vi har forståelse for at våre avgrensninger<br />
kan bli gjenstand for<br />
diskusjon, og vi er ydmyke overfor<br />
at det kan oppleves sårende for pårørende<br />
at ulykken der deres kjære<br />
miste livet, er utelatt. Vi mener likevel<br />
at de avgrensningene som er<br />
blitt gjort, er riktige ut fra den historien<br />
vi ønsker å avdekke.<br />
Vi håper at våre metodiske valg<br />
er forståelige og gir mening også<br />
for deg som leser.<br />
Dagen før Aftenbladet gikk i trykken, fant vi en hittil ukjent dødsulykke som ikke finnes i noen arkiver.<br />
69<br />
Vet du noe om arbeidsulykken på det greske lasteskipet «Theotokos» på Ekofisk 25.4 i 1973? Ta kontakt med oss.<br />
REPORTASJE:<br />
OLA MYRSET<br />
Journalist<br />
ola.myrset@aftenbladet.no<br />
FINN VÅGA<br />
Journalist og fotograf<br />
finn.vaaga@aftenbladet.no<br />
HANS PETTER AASS<br />
Journalist<br />
hans.petter.aass@<br />
aftenbladet.no<br />
ELLEN KONGSNES<br />
Journalist<br />
ellen.kongsnes@aftenbladet.no<br />
INGA SVERDRUP<br />
Journalist<br />
inga.sverdrup@aftenbladet.no<br />
PÅL CHRISTENSEN<br />
Fotograf<br />
pål.christensen@aftenbladet.no<br />
Dødsstatistikken<br />
Tabellen viser antallet døde på norsk<br />
sokkel fra 1969 til 2012. I parentes står<br />
dødsulykkene som har skjedd offshore,<br />
men som faller utenfor vårt prosjekt.<br />
1967: 0 (1)<br />
1968: 0 (0)<br />
1969: 1 (0)<br />
1970: 1 (0)<br />
1971: 2 (2)<br />
1972: 2 (0)<br />
1973: 1 (4)<br />
1974: 4 (4)<br />
1975: 6 (2)<br />
1976: 2 (6)<br />
1977: 7 (12)<br />
1978: 2 (24)<br />
1979: 1 (0)<br />
1980: 1 (123)<br />
1981: 1 (0)<br />
1982: 1 (0)<br />
1983: 2 (6)<br />
1984: 1 (0)<br />
1985: 3 (0)<br />
1986: 0 (0)<br />
1987: 0 (1)<br />
1988: 0 (0)<br />
1989: 3 (0)<br />
1990: 2 (0)<br />
1991: 4 (0)<br />
1992: 0 (0)<br />
1993: 4 (0)<br />
1994: 3 (0)<br />
1995: 2 (0)<br />
1996: 3 (0)<br />
1997: 0 (12)<br />
1998: 0 (0)<br />
1999: 2 (0)<br />
2000: 2 (0)<br />
2001: 1 (0)<br />
2002: 2 (0)<br />
2003: 1 (0)<br />
2004: 0 (0)<br />
2005: 0 (0)<br />
2006: 0 (0)<br />
2007: 1 (0)<br />
2008: 0 (0)<br />
2009: 1 (0)<br />
2010: 0 (0)<br />
2011: 0 (0)<br />
2012: 0 (0)<br />
Offshoreulykker<br />
Dykkerulykker: 17 døde<br />
Helikopterulykker: 46 døde<br />
Alexander Kielland-ulykken: 123 døde<br />
Andre storulykker: 11 døde<br />
Arbeidsulykker: 69 døde<br />
I alt: 266 døde<br />
KRISTIN EIDE<br />
Journalist<br />
LEIV ÅMUND HOFTUN<br />
Researcher<br />
leiv.aamund.hoftun@<br />
aftenbladet.no
�<br />
STAVANGER AFTENBLAD · LØRDAG 24. NOVEMBER 2012 ENERGI 5<br />
���<br />
De glemte ofrene<br />
69<br />
Hvem var de? Hvordan døde de?<br />
ofret livet<br />
for vår rikdom<br />
���
� 6<br />
ENERGI LØRDAG 24. NOVEMBER 2012 · STAVANGER AFTENBLAD<br />
���<br />
De glemte ofrene Navnene og historiene<br />
69 menn har dødd i arbeidsulykker på skip og installasjoner<br />
på norsk sokkel siden 1969. Men storsamfunnet har fortsatt<br />
ikke et samlet register over hvem de var, hva de het<br />
eller hvor de kom fra.<br />
Slik døde de<br />
Kåre Emil Johansen (29)<br />
Stavanger/ Ankenesstrand i Nordland<br />
10.5.1970: Alvorlig skadet da lyskaster<br />
falt ned fra boretårnet. Døde på<br />
Stavanger sjukehus seks dager senere.<br />
Boreskipet «Glomar Grand Isle»<br />
Pratt Dillion Nall (54)<br />
Texas i USA<br />
9.11.1972: Ble slått på sjøen<br />
av slange som røk.<br />
Ekofisk 2/4-C<br />
Odd Magne Røyrvik (25)<br />
Skudenes<br />
27.5.1971: Ble truffet i nakken<br />
av <strong>40</strong> kilo tung gjenstand og falt<br />
17 meter ned i sjøen.<br />
Boreplattformen «Ocean Viking»<br />
Ukjent<br />
Ukjent<br />
25.4.1973: Antatt fall til lavere dekk.<br />
Lastebåten «Theotokos» ved «Gulf<br />
Tide» på Ekofisk-feltet<br />
Douglas Wayne Boland (32)<br />
Texas i USA<br />
8.10.1971: Under reparasjonsarbeid<br />
trådte Boland på jernbjelke som sviktet.<br />
Falt inn i plattformens fotkonstruksjon,<br />
traff bjelker i fallet og havnet i havet.<br />
Boreplattformen «Ocean Pipe»<br />
Geoffrey Owen Cousins (25)<br />
Storbritannia<br />
28.2.1974: Omkom da kranen<br />
han satt i, veltet og falt på sjøen.<br />
Ekofisk 2/4-B<br />
John Arthur Winfield (41)<br />
Texas i USA.<br />
19.8.1969: Ble truffet av vannstråle<br />
i forbindelse med trykktesting.<br />
Døde av hodeskadene han pådro<br />
seg i fallet.<br />
Boreskipet «Glomar Grand Isle»<br />
190 kilometer nordvest av Stavanger<br />
Arthur Værholm (55)<br />
Nedre Vats<br />
23.1.1972: Drept da han ble<br />
truffet av wire.<br />
Forsyningsskipet «Kent Shore»<br />
på Ekofisk-feltet<br />
Edelmiro Aguiar Galán (29)<br />
La Coruña i Spania<br />
30.3.1974: Omkom i klemulykke.<br />
Lekteren «Champion» på Ekofisk-feltet.
�<br />
STAVANGER AFTENBLAD · LØRDAG 24. NOVEMBER 2012 ENERGI 7<br />
Bjørn Erling Auestad (23)<br />
Sandnes<br />
23.5.1974: Ble truffet av 500 kilo<br />
tungt borerør.<br />
Boreskipet «Glomar Grand Isle»<br />
Trond Berbom (25)<br />
Oslo<br />
1.11.1975: Omkom da redningskapsel ble<br />
låret for tidlig og falt drøyt 30 meter mot<br />
havflaten under evakuering.<br />
Ekofisk 2/4-A<br />
Harald Tverrå (38)<br />
Korgen i Nordland<br />
16.8.1976: Falt mer enn 30 meter<br />
mot havflaten da stillas sviktet.<br />
Traff rør i fallet.<br />
Ekofisk 2/4-C<br />
Fred Einar Iversen (21)<br />
Andenes i Nordland<br />
16.6.1974: Falt over bord.<br />
Ekofisk Bravo 2/4-B<br />
Bjørn Karstein Eikaas (25)<br />
Lindesnes<br />
1.11.1975: Omkom da redningskapsel ble<br />
låret for tidlig og falt drøyt 30 meter mot<br />
havflaten under evakuering.<br />
Ekofisk 2/4-A<br />
Michael Cowell (23)<br />
Tennessee i USA<br />
13.12.1976: Omkom da han falt om lag 15<br />
meter til lavere dekk.<br />
Produksjonsplattformen<br />
DP2 på Frigg-feltet<br />
Roger Broughton (34)<br />
Storbritannia<br />
21.1.1975: Mistet balansen under<br />
forskalingsarbeid og falt 18 meter<br />
ned i sjøen.<br />
Ekofisk-tanken på Ekofisk-feltet<br />
Edwin Vernie White (29)<br />
Colorado i USA<br />
1.11.1975: Omkom da redningskapsel<br />
ble låret for tidlig og falt drøyt 30 meter<br />
mot havflaten under evakuering.<br />
Ekofisk 2/4-A<br />
William Kypling<br />
Storbritannia<br />
1.1.1977: Ble klemt under fallende last.<br />
Forsyningsbåten «Ocean Shore»<br />
Harvey Earl Cox (48)<br />
Alabama i USA<br />
30.9.1975: Døde da han falt<br />
til lavere dekk.<br />
«UK Robin» på Cod-feltet<br />
Manuel García Chouza (32)<br />
La Coruña i Spania<br />
29.11.1975: Ble truffet av hengende<br />
last da kranbom falt ned.<br />
Ekofisk 2/4-T<br />
Arne Laland (33)<br />
Klepp<br />
8.1.1977: Omkom da kranen han satt i,<br />
falt i sjøen.<br />
Ekofisk 2/4-C
� 8<br />
ENERGI LØRDAG 24. NOVEMBER 2012 · STAVANGER AFTENBLAD<br />
���<br />
De glemte ofrene Navnene og historiene<br />
Rafael Polo Fortes (30)<br />
Pontevedra i Spania<br />
10.1.1977: Ble truffet av fallende<br />
stålplate.<br />
Kranskipet «Sarita» på Albuskjell-feltet<br />
Arturo Rodríguez Lijo (33)<br />
La Coruña i Spania<br />
2.12.1977: Falt til lavere dekk under<br />
monteringsarbeid på kran.<br />
Eldfisk 2/7-B<br />
Harald Grønås (35)<br />
Trondheim<br />
21.8.1980: Ble hardt skadet da det oppsto<br />
brann i forbindelse med oljelossing.<br />
Døde på sjukehus to uker senere.<br />
Tankskipet «Polytraveller» på Statfjordfeltet.<br />
Stuart Roderick Gilham (35)<br />
Storbritannia<br />
7.10.1977: Ble klemt mellom konteiner<br />
og skipsside under overføring fra<br />
plattform til båt.<br />
Båten «Seaway Falcon» på Ekofiskfeltet<br />
José Rey Viñas (32)<br />
Pontevedra i Spania<br />
14.8.1978: Falt fra personellkurv<br />
til båtdekk.<br />
Kranlekteren «Choctaw II»<br />
på Eldfisk-feltet<br />
René Vermeullen (22)<br />
Nederland<br />
5.7.1981: Falt 25 meter og traff havflaten.<br />
Rørleggingsfartøyet «Laybarge 200»<br />
Mauro de Ceglia (<strong>40</strong>)<br />
Lerici i Italia<br />
10.10.1977: Omkom i tank på grunn av<br />
oksygenmangel.<br />
Lekteren «Micoperi 26» på Ekofiskfeltet<br />
Per Gran Abrahamsen (23)<br />
Stavanger<br />
8.11.1978: Falt fra boretårn.<br />
Edda 2/7-C<br />
Julian Halgrim Olsen (36)<br />
Vadsø<br />
18.4.1982: Ble truffet av boretang<br />
med stor hastighet.<br />
Boreriggen «Treasure Seeker»<br />
Sauro Tozzini (37)<br />
Lerici i Italia<br />
10.10.1977: Omkom i tank på grunn av<br />
oksygenmangel.<br />
Lekteren «Micoperi 26» på Ekofiskfeltet<br />
Tomas Kvilhaug Larsen (<strong>40</strong>)<br />
Kopervik<br />
5.11.1979: Falt over bord.<br />
Forsyningsskipet «Karmøy Boy»<br />
Terje Granli (37)<br />
Hamar<br />
20.5.1983: Kom i klem mellom boretårn<br />
og flere tonn tungt rør.<br />
Boreriggen «Treasure Seeker»
�<br />
STAVANGER AFTENBLAD · LØRDAG 24. NOVEMBER 2012 ENERGI 9<br />
Bo Kenneth Lundin (28)<br />
Västerås i Sverige<br />
4.11.1983: Falt på sjøen under<br />
vedlikeholdsarbeid på livbåt.<br />
Boligplattformen «Safe Concordia»<br />
på Albuskjell-feltet.<br />
Magne-Egil Gundersen (29)<br />
Sola<br />
28.11.1985: Ble klemt i sikkerhetsdør.<br />
Boreriggen «Treasure Saga»<br />
på Snorre-feltet<br />
Tore Idsøe (36)<br />
Jørpeland<br />
14.5.1990: Ble truffet av vannstråle<br />
med svært kraftig trykk.<br />
Ekofisk 2/4-W<br />
Ole Fredrik Pettersen (39)<br />
Bodø<br />
9.9.1984: Falt 15 meter fra stillas<br />
ned på ståldekk.<br />
Plattform på Valhall-feltet<br />
Knut Hansen (24)<br />
Rødøy i Nordland<br />
16.5.1989: Ble truffet av tung gjenstand.<br />
Boreriggen «Vildkat Explorer»<br />
på Gyda-feltet<br />
Tor Helge Stordal (30)<br />
Askøy i Hordaland<br />
13.9.1990: Ble truffet i nakken<br />
av rørtang.<br />
Plattformen «Byford Dolphin»<br />
på Balder-feltet<br />
Knut Otto Mjøs (31)<br />
Bergen<br />
25.7.1985: Ble truffet i hodet<br />
av fallende gjenstand.<br />
Boreplattformen Statfjord A<br />
John Olav Trefall (32)<br />
Indre Arna i Hordaland<br />
9.7.1989: Falt fra gangbro og<br />
28 meter ned til havflaten under<br />
vedlikeholdsarbeid på flammerør.<br />
Boreriggen Statfjord C<br />
Arne Theodor Hansen (57)<br />
Tromøy i Aust-Agder<br />
10.8.1991: Helikopterrotor traff<br />
flammetårn og styrtet i sjøen<br />
i forbindelse med et løfteoppdrag.<br />
Ekofisk 2/4-S<br />
Alf Oddvar Bjordal (28)<br />
Haugesund<br />
6.10.1985: Forsvant under evakuering<br />
da plattform begynte å brenne<br />
i forbindelse med gassutblåsning.<br />
Boreplattformen «West Vanguard»<br />
på Haltenbanken<br />
Franz Unosen (35)<br />
Lyngdal<br />
28.11.1989: Ble truffet i hodet av borerør.<br />
Boreriggen «Treasure Saga»<br />
på Ekofisk-feltet<br />
Bjørn Krogstad (46)<br />
Moss<br />
10.8.1991: Helikopterrotor traff<br />
flammetårn og styrtet i sjøen<br />
i forbindelse med et løfteoppdrag.<br />
Ekofisk 2/4-S
� 10<br />
ENERGI LØRDAG 24. NOVEMBER 2012 · STAVANGER AFTENBLAD<br />
���<br />
De glemte ofrene Navnene og historiene<br />
Rolf Thornes (55)<br />
Sandnes<br />
10.8.1991: Helikopterrotor traff<br />
flammetårn og styrtet i sjøen<br />
i forbindelse med et løfteoppdrag.<br />
Ekofisk 2/4-S<br />
Gunnar Larsen (51)<br />
Sotra i Hordaland<br />
7.11.1993: Omkom da livbåt falt ned<br />
under vedlikeholdsarbeid.<br />
Statfjord C<br />
Arne Carlsen (29)<br />
Haugesund<br />
20.10.1994: Ble truffet av gjenstand som<br />
falt ned på boredekket.<br />
Plattformen «Odin» på Odin-feltet<br />
Bjørn Magne Nekstad (38)<br />
Averøy i Møre og Romsdal<br />
18.9.1991: Ble truffet av brønnhode.<br />
Supplybåten «Erik Viking»<br />
på Oseberg-feltet<br />
Roger Rasmussen (28)<br />
Stokke i Vestfold<br />
13.12.1993: Falt tolv meter ned<br />
på kjellerdekket.<br />
«Ross Rig» i Barentshavet.<br />
Hans Theodor Hansen (51)<br />
Langangen i Telemark<br />
14.3.1995: Ble truffet med stor kraft av<br />
lasteslange.<br />
Plattformen Oseberg A<br />
Ole Røsten (30)<br />
Grimsbu i Hedmark<br />
25.3.1993: Ble truffet i hodet<br />
av boretang.<br />
Boreriggen «Vildkat Explorer»<br />
på Brage-feltet<br />
Jan Lykke Bukhave (31)<br />
Helsingør i Danmark<br />
19.2.1994: Ble i forbindelse med<br />
ankerhåndtering truffet i hodet<br />
av wire i stor fart.<br />
«Mærsk Terrier»<br />
på Gullfaks-feltet.<br />
Johnny Olsen (38)<br />
Vigra i Møre og Romsdal<br />
19.3.1995: Kom i klem mellom to<br />
konteinere.<br />
Forsyningsskipet «Nordmand Jarl»<br />
på Snorre-feltet<br />
Alf Flatabø (41)<br />
Steinsbø i Hordaland<br />
7.11.1993: Omkom da livbåt falt ned<br />
under vedlikeholdsarbeid.<br />
Statfjord C<br />
Niels Bo Wessberg (48)<br />
Holbæk i Danmark<br />
19.2.1994: Ble i forbindelse med<br />
ankerhåndtering truffet i hodet<br />
av wire i stor fart.<br />
«Mærsk Terrier»<br />
på Gullfaks-feltet.<br />
Hans Ferkingstad (43)<br />
Karmøy<br />
3.1.1996: Ble klemt mellom båtrekkverk<br />
og konteiner.<br />
«Nordmand Mjolne» på Statfjord-feltet
�<br />
STAVANGER AFTENBLAD · LØRDAG 24. NOVEMBER 2012 ENERGI 11<br />
Geir Harald Grimstad (27)<br />
Ålesund<br />
22.9.1996: Ble truffet i hodet<br />
av krankrok.<br />
Ankerhåndteringsfartøyet<br />
«Far Minara»<br />
Rune Grønningen (32)<br />
Stavanger<br />
24.12.2000: Ble truffet i hodet av rør<br />
under kranløft.<br />
Plattformen Oseberg Øst<br />
Ola Sørbøen (29)<br />
Valdres<br />
1.11.2002: Kom i klem mellom<br />
to konteinere i forbindelse med<br />
en løfteoperasjon.<br />
Plattformen Gyda<br />
Buma Ngelambau (36)<br />
Malaysia<br />
13.10.1996: Ble klemt mellom to<br />
betongrør. Døde på sjukehus om lag to<br />
uker senere.<br />
Rørleggingsfartøyet «Laybarge 200»<br />
Niels-Christian Pedersen (32)<br />
Danmark<br />
11.9.2000 : Fikk ankerkjetting i hodet.<br />
«Mærsk Seeker» på Veslefrikk-feltet.<br />
Mirco Orciari (<strong>40</strong>)<br />
Fano i Italia<br />
24.3.2003: Omkom da han kom borti<br />
roterende utstyr i en generatorpakke<br />
på dekk.<br />
Løftefartøyet «Saipem 7000»<br />
Børre Dalstein (27)<br />
Elnesvågen i Møre og Romsdal<br />
14.2.1999: Fikk klemskader under arbeid<br />
i boretårnet.<br />
Plattformen Heidrun<br />
Rune Frugård (32)<br />
Tysnes i Hordaland<br />
31.5.2001: Ble truffet i hodet av<br />
wiresjakkel under ankerhåndtering.<br />
Supplybåten «Viking Queen»<br />
på Haltenbanken<br />
Fernando Dailo (48)<br />
Filippinene<br />
12.8.2007: Ble slått over bord av<br />
hydraulikkslange.<br />
Løftefartøyet «Saipem 7000»<br />
på Tordis-feltet<br />
Johnathan Wells (23)<br />
Storbritannia<br />
17.4.1999: Falt over bord.<br />
Slepefartøyet «Angelian Prince»<br />
på Oseberg-feltet<br />
Keith Michael Carlsson (44)<br />
Sverige<br />
17.4.2002: Ble truffet i hodet<br />
av 190 kilo tungt stålrør.<br />
Boreriggen «Byford Dolphin»<br />
på Sigyn-feltet.<br />
Tom Erik Olsen (24)<br />
Verdal<br />
7.5.2009: Falt 14 meter under<br />
demontering av stillas.<br />
Boreplattformen Oseberg B
� 12<br />
ENERGI LØRDAG 24. NOVEMBER 2012 · STAVANGER AFTENBLAD<br />
GRAFIKK: ØYSTEIN SKRIBELAND<br />
���<br />
Her kom de omkomne fra<br />
Så mye har Norge tjent på oljen<br />
9000<br />
milliarder kroner<br />
Den norske<br />
stats inntekter<br />
(2010-kroner)<br />
fra petroleums-<br />
industrien<br />
1962- 2012.<br />
De glemte ofrene Tallene<br />
Storbritannia Spania Danmark Italia Sverige<br />
USA<br />
Tilsvarer<br />
52. 941<br />
Antall kilometer motorvei staten kunne<br />
bygd – drøyt 95 ganger strekningen<br />
Stavanger – Oslo eller 20 ganger<br />
Lindesnes – Nordkapp.<br />
9<br />
Antall statsbudsjett<br />
dekket av<br />
oljeinntektene.<br />
932<br />
Antall personer<br />
med formue<br />
som Olav Thon.<br />
Nederland<br />
Malaysia<br />
Ukjent<br />
Norge Filippinene<br />
1<br />
TECHNOLOGY.<br />
The Emerson logo isatrademark and service mark of Emerson Electric Co.<br />
Emerson Process Management. ©2012 Roxar.<br />
6<br />
5 5<br />
41<br />
3 3 2<br />
1<br />
1<br />
1<br />
Ulykkestypene<br />
10 23 25 9<br />
Klemulykker<br />
7347<br />
Antall konserthus i Stavanger eller 2093<br />
Oslo-operaer.<br />
2<br />
Kranulykker<br />
Fallulykker<br />
Roxar has been the innovator of cutting edge measurement technology for the oil and gas sector since 1984.<br />
We are currently developing the next generation of instrumentation that will allow our customers to gain<br />
evenbetterreservoir performance<br />
For our Stavanger Of�ce we are looking for:<br />
• Senior Mechanical Engineer<br />
•Ex Certi�cation Engineer (Embedded Elcad)<br />
•Embedded Hardware Developer<br />
•Technology Project Manager<br />
For more information please visit www.roxarcareers.com<br />
Truffet av<br />
gjenstand<br />
Oljefondet<br />
Annet<br />
Bl.a.<br />
oksygen-<br />
mangel,<br />
brann.<br />
3725<br />
milliarder kroner<br />
Statens<br />
Pensjonsfond<br />
Utland inneholder<br />
pr. 22.11.2012 nok<br />
penger til å dekke<br />
3,7 statsbudsjett.
�<br />
STAVANGER AFTENBLAD · LØRDAG 24. NOVEMBER 2012 ENERGI 13<br />
���<br />
Kanskje ditt barnebarn<br />
vil leke med oss en dag?<br />
Det er vanskeligåspå fremtiden, men noen ting vet vi. For eksempel at vi med andelerifeltene Snøhvit, Njord,<br />
Fram og Gudrun–og som operatør på Gjøa–har sikret oss et langt og godt liv på norsk sokkel.<br />
Samtidig gleder vi oss til alt vi ikke vet om fremtiden. Mulige funn. Ny teknologi. Nye lisenser og operatørskap.<br />
Kort sagt: Alle mulighetene.<br />
Hva enn fremtiden på norsk sokkel måtte by på, med dagens portefølje, bransjens beste hoder og et av verdens<br />
største energiselskap iryggen, er vi iGDF SUEZ E&P Norge klare til ågyve løs på den. Og er vi riktig heldige,<br />
får vi ditt barnebarn med på laget om noen år.
� 14<br />
ENERGI LØRDAG 24. NOVEMBER 2012 · STAVANGER AFTENBLAD<br />
���<br />
De glemte ofrene Den første omkomne<br />
JACK<br />
kom aldri hjem<br />
Ingen i Norge husker den første boredekksarbeideren som<br />
mistet livet på norsk sokkel. Menneskene som aldri glemmer<br />
John Arthur «Jack» Winfield, befinner seg tusenvis av kilometer<br />
borte fra vindkastene og bølgene i Nordsjøen.
�<br />
STAVANGER AFTENBLAD · LØRDAG 24. NOVEMBER 2012 ENERGI 15<br />
���
� 16<br />
ENERGI LØRDAG 24. NOVEMBER 2012 · STAVANGER AFTENBLAD<br />
���<br />
mTEXAS<br />
OR kommer ikke likevel. Hun ville<br />
gjerne møte dere, for hun synes det<br />
er så fint at dere skal fortelle fars<br />
historie. Men hun orker ikke. Hun<br />
gråt da hun ringte meg i dag og sa<br />
at hun var redd for å bryte sammen<br />
når hun skulle prate om ham. Hun<br />
elsker ham fortsatt, you know. Hun<br />
fylte akkurat 85 år, men hun er fortsatt<br />
forelsket i ham. Mor giftet seg<br />
aldri igjen.<br />
Michael Winfield (60) retter seg<br />
opp i restaurantstolen, og kikker<br />
ut i luften. Det er 43 år siden faren<br />
John Arthur Winfield døde under<br />
brutale omstendigheter på boreskipet<br />
«Glomar Grand Isle». Men de<br />
siste ukene, etter at en norsk avis<br />
plutselig tok kontakt med familien<br />
i Texas, kom minnene om noen forferdelige<br />
sommerdager i 1969 tilbake.<br />
Det har vært sterkt.<br />
– Jeg var 17 år da far døde. Det føltes<br />
som et knusende slag den gang,<br />
men livet måtte jo gå videre.<br />
19. august 1969. Livene til Michael,<br />
den fire år eldre broren Patrick<br />
og moren Erline fra småbyen<br />
Andrews vest i Texas ble aldri<br />
de samme etter den tirsdagen. Da<br />
den dresskledde mannen fra Exxon<br />
De glemte ofrene Den første omkomne<br />
Ni dager etter ulykken i Nordsjøen kom John Arthur Winfield tilbake til hjembyen Andrews i Texas. – Jeg var 17 år, og det føltes som et knusende slag for mor, min bror og meg<br />
der og da. Livet måtte jo gå videre, men det går ikke en dag uten at jeg tenker på ham, sier sønnen Michael Winfield. Her besøker han graven sammen med kona DeAun.<br />
kom kjørende med nyheten om at<br />
Jack, som John Arthur Winfield ble<br />
kalt av alle som kjente ham, hadde<br />
mistet livet i en ulykke til havs<br />
utenfor Stavanger, Norway. Et sted<br />
familien bare kjente gjennom farens<br />
pene håndskrift i brevene han<br />
sendte dem.<br />
– Det var bare to uker siden han<br />
dro til Norge, men han hadde skrevet<br />
flere brev allerede. Han fortalte<br />
hvor ryddige nordmenn var og om<br />
de bratte bakkene i Stavanger. Meningen<br />
var at mor skulle flytte over<br />
så snart jeg var ferdig med high<br />
school. Far hadde allerede rukket å<br />
skaffe et sted å bo. Jeg har adressen<br />
i et av brevene. Dere skal få se det<br />
senere, sier Michael.<br />
Oljeboom<br />
Jack Winfield ble født i Michigan<br />
20. februar i 1928, men var bare<br />
guttungen da moren og stefaren<br />
brøt opp fra hjemstedet Grand Rapids<br />
i Michigan for å skaffe seg<br />
et bedre liv lenger sør. Tidlig på<br />
1900-tallet hadde det blitt funnet<br />
olje i Texas. I de vanskelige 30-årene<br />
ga det muligheter hjemstedet<br />
ikke kunne by på.<br />
Den lille familien klarte seg bra<br />
i nye omgivelser. Jack var skoleflink,<br />
særlig i matematikk, men<br />
gutter med hans bakgrunn hadde<br />
ikke økonomi som tillot høyere utdannelse.<br />
Etter high school gjaldt<br />
det å skaffe seg lønnet arbeid. 17<br />
år gammel startet Jack sin karriere<br />
i oljebransjen. Han hadde truffet<br />
��Savn<br />
Hun elsker ham fortsatt, you<br />
know. Hun fylte akkurat 85 år,<br />
men hun er fortsatt forelsket<br />
i ham. Mor giftet seg aldri<br />
igjen.<br />
Michael Winfield<br />
sitt livs kjærlighet allerede i skoletiden,<br />
og Erline var med ham både<br />
til Baytown like utenfor Houston,<br />
og senere over delstatsgrensen til<br />
Grand Isle, Louisiana, der ektefellen<br />
ble ansatt som roughneck på et<br />
boreskip i Mexicogulfen.<br />
Det unge Winfield-paret fikk Patrick<br />
i 1948 og Michael fire år senere.<br />
Den eldste sønnens astma førte<br />
imidlertid etter hvert til at Jack og<br />
Erline måtte ta med seg barna bort<br />
fra det fuktige kystklimaet. Slik<br />
endte familien i 1959 i Andrews,<br />
der oljepumpene stod tett i tett i<br />
den karrige jorden.<br />
Det en gang så fattige samfunnet<br />
hadde etter andre verdenskrig<br />
blitt så rikt av det svarte gullet at de<br />
på denne tiden kunne bygge en av<br />
USAs aller fineste og moderne skoler<br />
til sine ungdommer.<br />
Her hadde Exxon bruk for en<br />
dyktig fagmann av Jack Winfields<br />
kaliber.<br />
– Far hadde passet på å ta alle<br />
kurs han kunne gjennom arbeidsgiveren,<br />
og hadde klatret i gradene.<br />
Han ble formann for sitt eget borelag.<br />
Mor hadde akkurat utdannet<br />
seg til sykepleier, og fått jobb på sykehuset<br />
i Andrews, sier Michael.
�<br />
STAVANGER AFTENBLAD · LØRDAG 24. NOVEMBER 2012 ENERGI 17<br />
Her leser Michael Winfield høyt fra brev faren sendte fra Norge like før han døde. Det gjør sterkt inntrykk på sønnene Beau, til venstre, og Clay.<br />
Han husker 1960-årene som en<br />
fantastisk tid. Selv spilte han trommer<br />
i et rockeband og arrangerte<br />
konserter. Den atletiske storebroren<br />
Patrick var områdets store basketballhåp.<br />
Familien var tett knyttet<br />
sammen, og hadde alt de trengte<br />
for å leve et godt liv.<br />
Fristende mulighet<br />
Mot slutten av tiåret dukket det<br />
opp en mulighet som fristet Jack.<br />
Arbeidsgiveren Exxon trengte folk<br />
til å jobbe i Europa. Mye tydet på<br />
at det lå store oljeressurser utenfor<br />
kysten av Norge. Jack Winfield så<br />
annonsen på jobb, og dro hjem til<br />
Erline og barna for å diskutere.<br />
– Uten utdannelse hadde han<br />
kommet så langt han kunne i Andrews,<br />
så dette var en mulighet til<br />
å tjene litt mer penger. Han drømte<br />
at han og mor senere kunne kjøpe<br />
seg et hus i fjellene og ha en fin pensjonisttid,<br />
sier Michael.<br />
Den 5. august 1969 fulgte Michael<br />
og moren Erline med Jack til flyplassen<br />
i nabodistriktet Midlands.<br />
Faren hadde vært på et intervju hos<br />
Exxon i New York og fått jobben<br />
som i Norge. Planen var å bosette<br />
seg i Stavanger for en periode. Er-<br />
line hadde ikke vært bare glad for<br />
forandringene. Det ville være lenge<br />
til hun så mannen igjen. Yngstesønnen<br />
måtte gjøre seg ferdig med<br />
skolen i Andrews før hun kunne bli<br />
med over.<br />
Men det var mange i Andrews<br />
som hadde en ektemann eller en<br />
Aftenbladet, 19. august 1969<br />
far som jobbet på eksotiske steder<br />
langt hjemmefra. De erfarne arbeiderne<br />
fra Texas var ettertraktet<br />
arbeidskraft i oljebransjen. Klarte<br />
de andre i nabolaget en slik til-<br />
værelse, så skulle vel og familien<br />
Winfield kunne holde ut for en<br />
stund?<br />
– Jeg ga ham ikke en klem på flyplassen,<br />
men tok ham i hånda for<br />
å si farvel. Han ba meg ta vare på<br />
mor. Jeg svarte at han bare kunne ta<br />
det med ro, og at jeg skulle få henne<br />
trygt med meg over til Stavanger.<br />
Så dro han, sier Michael.<br />
Brev fra Norge<br />
Drøyt to timers kjøring nord for<br />
Andrews, ligger småbyen Levelland.<br />
Der har Michael Winfield og<br />
kona DeAun bygget et flott hjem i<br />
en velholdt forstad.<br />
Som faren og storebroren, endte<br />
Jack Winfields yngste sønn opp<br />
i oljebransjen. Det har gitt inn-<br />
tekter nok til å gi ekteparet, som<br />
har vært kjærester siden 14-årsalderen,<br />
og de fire barna deres et<br />
godt liv.<br />
Nå sitter Michael hjemme i sofaen<br />
med sønnene Beau (30) og Clay<br />
(27) på hver side av seg. Han har<br />
en svart mappe på fanget. I den<br />
ligger brevene faren sendte hjem<br />
til Andrews etter at han reiste,<br />
noen bilder av ham og en rapport<br />
som forteller hva som skjedde da<br />
det som ikke skulle skje likevel<br />
skjedde.<br />
– Hvorfor har du ikke vist oss<br />
dette før? spør Beau.<br />
– Det har vel vært for emosjonelt,<br />
sier Michael.<br />
Han leser høyt fra et brev mens<br />
sønnene sitter stille og lytter. De er<br />
tydelig beveget. Michael tar en pause.<br />
Han kikker ned.<br />
– Jeg vil ikke lese mer.<br />
Ulykken<br />
Brevet Michael leser fra, er adressert<br />
til ham selv. Faren skrev det<br />
fra lugaren sin bare timer før han<br />
døde.<br />
«Glomar Grand Isle» var et gigantisk<br />
boreskip, bygget ved et<br />
verft i Orange, Texas, i 1967. Ganske<br />
raskt hadde eieren Global Ma-<br />
���
� 18<br />
ENERGI LØRDAG 24. NOVEMBER 2012 · STAVANGER AFTENBLAD<br />
���<br />
De glemte ofrene Den første omkomne<br />
Oljeindustrien er synlig over alt vest i Texas. Som sin far og sin storebror Patrick, endte Michael Winfield selv i bransjen som i mer enn hundre år har brakt velstand til den<br />
enorme staten.<br />
rine Inc. leid det 115 meter lange og<br />
926 bruttotonn tunge fartøyet ut<br />
til selskaper som ville lete etter olje<br />
utenfor kysten av Afrika og i europeiske<br />
farvann. 19. august 1969 boret<br />
«Glomar Grand Isle» for Esso<br />
Exploration Norway 190 kilometer<br />
sørvest av Stavanger.<br />
Jack Winfield skulle egentlig ha<br />
reist til land helikopter dagen i forveien,<br />
men følte han ikke var helt<br />
ferdig med alt han skulle gjøre om<br />
bord. Det var vel begrenset med<br />
hva han kunne finne på i sin nye<br />
hjemby, også. Han kjente ikke mange<br />
der, og hadde allerede sørget for<br />
å skaffe en leilighet til seg og Erline<br />
før han dro ut. I Edvard Griegs vei<br />
Want to work with the<br />
worlds leading structural engineers?<br />
Opportunities for experienced structural engineers with our oil and gas department.<br />
With more than <strong>40</strong> years experience in offshore and onshore structures, Multiconsult and WSP are preferred partners in the<br />
oil and gas industry. Our Stavanger of�ce is growing due to increasing demand of our services, and we are seeking talented<br />
people to join our engineering team.<br />
Quali�ed candidates will have a unique opportunity with Multiconsult.<br />
For more information see www.multiconsult.no or call Christopher Løken at 952 48 043.<br />
på Stokka. Så han kunne like gjerne<br />
være igjen i et par dager for å<br />
fullføre det han holdt på med ute i<br />
Nordsjøen.<br />
Rutinemessig test<br />
Klokken hadde akkurat passert<br />
midnatt, og Jack Winfield stod på<br />
«Glomar Grand Isles» dekk mens<br />
et boreteam skulle utføre en temmelig<br />
rutinemessig trykktest. Plutselig<br />
skjøt en vannstråle ut fra en<br />
av ventilene. Winfield og de to<br />
mennene han stod sammen med,<br />
ble feid og blåst under en verktøybenk<br />
mer en fem meter unna.<br />
For John Arthur Jack Winfield skulle<br />
uhellet bety slutten. Han døde<br />
NEWMARKETING Photo Øyvind Hagen /Statoil
�<br />
STAVANGER AFTENBLAD · LØRDAG 24. NOVEMBER 2012 ENERGI 19<br />
En rapport fra amerikanske myndigheter etter dødsfallet, slo fast at ulykken skyldtes manglende utstyr, dårlig kommunikasjon og en ventil som ble stående åpen.<br />
Michael Winfield forteller at de etterlatte saksøkte Global Marine Inc., som eide dødsskipet Glomar Grand Isle, etter farens død.<br />
ikke lenge etter av massive hodeskader.<br />
– Så det er huset der vi skulle bo?<br />
Jeg husker han skrev at det var en<br />
peis der.<br />
43 år etter at faren døde sitter<br />
Michael Winfield foran PC-skjermen<br />
og ser for første gang leiligheten<br />
Jack hadde ordnet på Eiga-<br />
nes. Aftenbladet har funnet huset i<br />
Edvard Griegs vei på Google Streetview.<br />
Ved hjelp av dataverktøyet<br />
kan Michael bevege seg gjennom<br />
gaten med de velstelte hekkene<br />
og de grønne plenene. Kanskje<br />
kunne han blitt en del av dette nabolaget,<br />
om ikke uhellet hadde forandret<br />
alt.<br />
Erline var på jobb på sykehuset i<br />
Andrews da sønnene kom med det<br />
triste budskapet. Hun knakk fullstendig<br />
sammen. Michael husker<br />
hvor tunge de neste ukene var.<br />
En god mann<br />
Det skulle gå ni dager før de fikk faren<br />
hjem. – Da kisten endelig kom,<br />
dro jeg alene til flyplassen i Midlands<br />
der vi hadde sagt farvel et par<br />
uker tidligere. Jeg ville stå alene når<br />
kisten ble båret ut av flyet. Jeg hadde<br />
klippet bort det lange håret mitt<br />
for å hedre ham uten å fortelle det<br />
til noen. Far var en god mann. Det<br />
går fortsatt ikke en dag uten at jeg<br />
tenker på ham.<br />
Velkommen til en<br />
hyggelig førjulshandel<br />
Slettvoll Stavanger: Marierovn. 21A, tel. 51 88 18 88<br />
Åpningstider: 10-17, torsdag 10-19, lørdag 10-15<br />
www.slettvoll.no
�ENERGI LØRDAG 24. NOVEMBER 2012 · STAVANGER AFTENBLAD<br />
20<br />
���<br />
De glemte ofrene Den første omkomne<br />
Saksøkte «Glomar Grand Isle»-eier<br />
Etter dødsulykken gikk John Arthur Winfields<br />
pårørende til sak mot selskapet som eide boreskipet<br />
«Glomar Grand Isle».<br />
TEXAS<br />
Det skjedde etter at de fikk tilgang<br />
til amerikanske myndigheters<br />
rapport om hendelsen.<br />
– Vi skjønte aldri hvordan denne<br />
ulykken kunne finne sted. Alle de<br />
involverte stod i sikkerhetssonen.<br />
Så vi ble rådet til å kontakte advokat,<br />
og ta dette videre, sier Michael<br />
Winfield.<br />
I rapporten fremgikk det blant<br />
annet at dårlig kommunikasjon<br />
Dødsulykken i Nordsjøen fikk også omtale i flere aviser i Texas. Dette er fra Andrews County News.<br />
mellom ansatte i et annet selskap<br />
som skulle se til at ventilene kunne<br />
åpnes etter trykktesten og boremannskapet<br />
på dekk, var en årsak<br />
til det fatale uhellet.<br />
I tillegg pekes det på at en av<br />
ventilene som burde vært stengt,<br />
faktisk ble stående åpen og at det<br />
manglet utstyr som kunne ført til at<br />
ulykken kunne vært unngått.<br />
Winfield-familien ble fortalt av<br />
andre at de hadde en god sak.<br />
– Men advokaten vår mente at saken<br />
ville trekke ut i mange år. Han<br />
anbefalte at vi godtok et tilbud om<br />
kompensasjon utenfor rettssystemet.<br />
I ettertid tror jeg at tilbudet<br />
var alt for dårlig, men mor orket<br />
ikke å ta opp kampen. Min bror<br />
og jeg var alt for unge til å ha sterke<br />
meninger. Så vi godtok et tilbud<br />
som var så lavt at det ikke fikk<br />
noen innvirkning på vår hverdag,<br />
sier Michael Winfield.<br />
Sjokkerte<br />
lokalsamfunnet<br />
Nyheten om Jack Winfields<br />
død traff innbyggerne<br />
i Andrews hardt.<br />
ANDREWS, TEXAS<br />
– Selv om det var mange av innbyggerne<br />
her som dro langt bort for å<br />
arbeide, tror jeg han var den eneste<br />
som mistet livet. Nyheten om dødsfallet<br />
sjokkerte folk her i distriktet.<br />
Sønnene hans var populære, så det<br />
var veldig mange som også visste<br />
hvem de var, sier Don Ingram,<br />
som driver avisen Andrews County<br />
News.<br />
Også 90 år gamle John R. Duffay<br />
husker ulykken godt. Som Winfield,<br />
jobbet også han for Exxon i<br />
Andrews.<br />
– Visst husker jeg Jack. Vi møttes<br />
flere ganger i jobbsammenheng.<br />
Jeg husker fortsatt følelsen da jeg<br />
hørte at han var død. Det gjorde<br />
inntrykk. Så vidt jeg vet, er det<br />
bare han vi har mistet, sier John R.<br />
Duffay.<br />
Transportkasser<br />
•Vi leverer alle typer<br />
transportkasser i ulike<br />
materialer og utførelser<br />
•Viskreddersyr innredning<br />
etter kundens ønsker og<br />
behov!<br />
www.ryfylke-aluminium.no<br />
FABRIKKV. 11, FORUS - STAVANGER • TLF: 51 81 97 50 •E-post: post@ryfylke-aluminium.no
�<br />
STAVANGER AFTENBLAD · LØRDAG 24. NOVEMBER 2012 ENERGI 21<br />
DIN HOVEDKILDE TIL NYHETER<br />
OM ENERGI OG KLIMA<br />
Aenergi skal være Norges viktigste og største kilde til nyheter og oppdatering om energisektoren<br />
og har i dag ca. 60.000 unike brukere i uken.<br />
Aenergi er Stavanger Aftenblads nasjonale satsing på olje - og energinæringen.<br />
Den er bygget på mediehusets mer enn <strong>40</strong> års dekning av bransjen.<br />
Nettstedet ble lansert høsten 2007 og har blitt en suksess. Aenergi utveksler<br />
redaksjonelt innhold med Aftenposten, Bergens Tidende, Adresseavisen,<br />
Fædrelandsvennen og E24. Aenergi kommer også som eget magasin iStavanger Aften-<br />
blad med 4 utgivelser i året. I 2012 lanserte vi en engelskspråklig versjon. 20.872 unike<br />
brukere fra 130 land besøkte Aenergy i oktober 2012.<br />
aenergi.no
�ENERGI LØRDAG 24. NOVEMBER 2012 · STAVANGER AFTENBLAD<br />
22<br />
���<br />
De glemte ofrene De etterlatte<br />
Per Gran Abrahamsen (23) fra Stavanger hadde bare jobbet noen få dager i Nordsjøen<br />
Per Gran Abrahamsen ligger gravlagt på Eiganes gravlund sammen med foreldrene Abraham og Helene.<br />
– Pers død var et veldig hardt slag for mor og far, sier John Gran Abrahamsen.<br />
Lillebror omkom på sin<br />
sSTAVANGER<br />
TOREBROR Alf husker dagen dødsbudskapet<br />
kom som om den var i<br />
går. Gasstankeren «Barfonn», der<br />
han var mannskap, lå til kai i Pireus<br />
i Hellas da kapteinen kom med en<br />
beskjed.<br />
– Jeg fikk et telegram i hånda. Der<br />
sto det at Per var død. At han hadde<br />
omkommet på en plattform i Nordsjøen.<br />
Jeg hadde vært lenge til sjøs<br />
og visste ikke engang at han hadde<br />
tatt jobb i oljå, forteller Alf.<br />
Kapteinen snudde og gikk. Alf<br />
sto igjen alene.<br />
– Det var nok jeg og Per som var<br />
tettest knyttet sammen av oss søsken.<br />
Det skilte bare to år mellom<br />
oss, og vi delte de samme interessene.<br />
Det var spesielt musikken som<br />
��<br />
Skepsis<br />
Det skjedde mange ulykker<br />
på den tiden, og sikkerheten<br />
var ikke god. Jeg var veldig<br />
skeptisk til at Per skulle ut dit.<br />
Ruth, storesøster<br />
bandt dem sammen. – Begge hadde<br />
langt hår og hørte på rock. Led<br />
Zeppelin og Deep Purple var det<br />
store for oss, sier Alf.<br />
Rolig gutt<br />
Per Gran Abrahamsen ble født 2.<br />
desember 1954. Han vokste opp i<br />
Brageveien 8 i Stavanger, sammen<br />
med fire eldre søsken – Odd, Ruth,<br />
John og Alf.<br />
Søsknene husker yngstemann<br />
som en stillferdig gutt, uten særlig<br />
behov for å markere seg i søskenflokken.<br />
Foruten rockemusikken var det<br />
fotballinteressen som opptok Per<br />
mest. Flere ganger dro han til England<br />
for å se favorittlaget Liverpool<br />
spille.<br />
Etter endt skolegang jobbet han i<br />
mange år hos Banan-Matthiessen i<br />
Løkkeveien – mesteparten av tiden<br />
som sjåfør.<br />
Selv om Per var rolig og uten de<br />
store sprell, hendte det han fikk innfall<br />
som brakte ham ut på eventyr.<br />
– Én gang fikk han det for seg at<br />
han skulle sykle til Flekkefjord med<br />
en kamerat. Jeg husker jeg ble overrasket<br />
da han plutselig fikk et slikt<br />
innfall, forteller broren John.<br />
Oljå<br />
Kanskje var det også et slikt innfall<br />
som gjorde at Per bestemte seg for<br />
å reise i Nordsjøen.<br />
– Det var flere grunner til at han<br />
ville begynne i oljå. Han var lei av å<br />
kjøre rundt med frukt og grønt, og<br />
dessuten fristet den gode lønnen,<br />
forteller storesøster Ruth.
�<br />
STAVANGER AFTENBLAD · LØRDAG 24. NOVEMBER 2012 ENERGI 23<br />
da han falt ned fra boretårnet på Edda C og døde.<br />
Per var yngst av fem søsken. Alf, til venstre, Ruth, Odd og John husker lillebroren som stillferdig og bekymringsløs.<br />
første tur i Nordsjøen<br />
Hun var ikke glad for valget minstebroren<br />
hadde tatt.<br />
– Det skjedde mange ulykker på<br />
den tiden, og sikkerheten var ikke<br />
god. Jeg var veldig skeptisk til at<br />
Per skulle ut dit.<br />
8. november 1978<br />
Per gjennomførte det nødvendige<br />
sikkerhetskurset, og lørdag 4. november<br />
1978 reiste han til Edda Cplattformen<br />
i Nordsjøen – en relativt<br />
liten rigg sammenlignet med<br />
de største kjempene på norsk sokkel.<br />
Bare fire dager senere, den 8. november,<br />
skjedde det fatale.<br />
Kranføreren på Edda C skulle<br />
montere en vaier, men noe sperret<br />
for utsikten. Da det kom spørsmål<br />
om noen kunne klatre opp i bore-<br />
Per var en alminnelig gutt fra Stavanger,<br />
interessert i musikk og fotball. Han rakk<br />
aldri å bli 24 år.<br />
tårnet for å dirigere, var Per rask<br />
med å melde seg.<br />
– Formannen gikk for å hente en<br />
sele, men da han kom tilbake, var<br />
Per allerede på vei opp i tårnet uten<br />
sikring. Han var nok en litt uforsiktig<br />
type og tenkte ikke alltid over<br />
konsekvensene av det han gjorde,<br />
sier storebror John.<br />
– Det er ingen tvil om at Per<br />
selv var skyld i ulykken. Han tenkte<br />
neppe over farene ved å klatre<br />
til topps uten sikring, fortsetter<br />
han.<br />
«Faller jeg, så faller jeg»<br />
For å dirigere kranføreren skikkelig<br />
måtte Per strekke seg lenger og<br />
lenger ut. Til slutt mistet han fotfestet<br />
på det glatte underlaget og<br />
falt ned på plattformdekket.<br />
I avisnotisene som omtalte ulykken,<br />
står det at fallet var på ti meter.<br />
Søsknene er imidlertid sikre på at<br />
det må ha dreid seg om mer.<br />
– Vi ble rådet til ikke å se Per før<br />
begravelsen. Kroppen hans var<br />
blitt fullstendig knust i møtet med<br />
plattformdekket, sier søster Ruth<br />
stille.<br />
Dagen før Per reiste, besøkte<br />
han søsteren og mannen i huset<br />
på Åsen i Stavanger. – Jeg fortalte<br />
at jeg var bekymret for arbeidsforholdene<br />
i Nordsjøen. «Faller jeg, så<br />
faller jeg,» svarte han da. Noen dager<br />
senere falt han og døde.<br />
– Det var typisk Per å ha en slik<br />
bekymringsløs holdning til livet.<br />
Han så ikke hindringer og farer.<br />
Det var vel den holdningen som ble<br />
hans bane til slutt, sier Ruth.
�ENERGI LØRDAG 24. NOVEMBER 2012 · STAVANGER AFTENBLAD<br />
24<br />
���<br />
1965 1966 1967 1968 1969 1970 1971 1972<br />
Oljerådet etablert 9. april, et statlig<br />
organ som skulle bistå Industridepartementet<br />
og fungere som rådgivende<br />
organ under forberedelsene til petroleumsaktivitetene<br />
på norsk sokkel.<br />
åSTAVANGER<br />
RET er 1962. I sjøfartsnasjonen<br />
Norge har man begynt å ane at det<br />
kan ligge verdifulle oljeressurser i<br />
havene utenfor kysten. I Amerika<br />
har de allerede pumpet opp olje siden<br />
før første verdenskrig. Nå blir<br />
de erfarne oljearbeiderne fra USA<br />
hentet til Norge for å hjelpe oss<br />
med å finne rikdommen under havbunnen.<br />
Amerikanerne som kommer, er<br />
sterke, tøffe menn, uten særlig utdannelse<br />
og med en enkel forståelse<br />
for arbeidsvern, sikkerhet og<br />
verneutstyr. Slik de er vant til hjemmefra,<br />
der oljeindustrien er en relativt<br />
primitiv næring på land.<br />
Snart sprer drømmen om et oljeeventyr<br />
seg også blant norske arbeidsfolk,<br />
særlig de som allerede er<br />
i maritime og industrielle yrker.<br />
De glemte ofrene Sikkerhetsutviklingen<br />
Oljerådet erstattes<br />
av et eget oljekontor<br />
i Industridepartementet.<br />
Den første<br />
letebrønnen bleboret.<br />
Kameraten døde<br />
Én av disse var den unge stavangermannen<br />
Arild Brown. Da boringen<br />
i Nordsjøen begynte, tok han<br />
seg jobb som roughneck, eller boredekksarbeider<br />
som det kalles i dag.<br />
I 1970 ble han øyenvitne til at ar-<br />
280<br />
ansatte i oljeindustrien<br />
i Norge. 200 av<br />
dem var nordmenn.<br />
Forskrift for letevirksomheten<br />
vedtatt 25.august.<br />
Inneholdt<br />
grunleggende<br />
krav til beredskapsutsutstyr<br />
og<br />
organisering.<br />
beidskameraten Kåre Emil Johansen<br />
døde på jobb.<br />
Oljepioneren Arild Brown minnes<br />
fortsatt kameraten som døde.<br />
Ekofisk-funnet: Det første oljefunnet<br />
på norsk sokkel. Funn i<br />
september, myndighetene fikk<br />
beskjed i desember.<br />
Produksjonen<br />
startet på<br />
Ekofiskfeltet<br />
15.juni.<br />
Komité satt ned<br />
for å utarbeide<br />
sikkerhetsforskrifter<br />
for olje-<br />
og gassvirksomheten.<br />
7<br />
– Det var Johansens første eller<br />
andre skift på boredekket – de andre<br />
var erfarne. En kabel havnet<br />
rundt lyskasteren, og noen skrek<br />
«watch it», forteller Brown.<br />
Johansen kikket opp og ble truffet<br />
av lyskasteren. Han døde av skadene<br />
noen dager senere.<br />
– Politiet kom ut for å granske,<br />
men det var så dårlig vær at de ble<br />
sjøsjuke og spydde. Det var heller<br />
ikke noe Oljedirektorat da, fortsetter<br />
Brown.<br />
Myndighetene var bakpå<br />
– Oljevirksomheten startet opp før<br />
myndighetene hadde fått organisert<br />
seg skikkelig, sier direktør<br />
Magne Ognedal i Petroleumstilsynet<br />
(Ptil). I dag er Ptil den ansvarlige<br />
tilsynsmyndighet for sikkerheten<br />
i all norsk offshorevirksomhet.<br />
Slik var det ikke da.<br />
Norge hadde lange maritime tradisjoner<br />
og en betydelig landbasert<br />
industri. Men petroleumsvirksomhet<br />
var noe helt nytt. Skulle den<br />
samme lovgivningen også gjelde på<br />
norsk kontinentalsokkel? Det måtte<br />
man finne svar på.<br />
mennesker omkom i arbeidsulykker<br />
i perioden 1967-1973<br />
Stortinget vedtok etableringen av<br />
Oljedirektoratet i Stavanger.<br />
Stortinget vedtok å opprette Den<br />
norske stats oljeselskap, heleid av<br />
Staten. Selskapet skiftet senere navn<br />
til Statoil. Arve Johnsen ble første<br />
direktør. Da kom han fra Industridepartementet.<br />
Da oljeeventyret begynte, var sokkelen Norges farligste arbeidsplass,<br />
mens næringen i dag er blant verdens sikreste. Men mange oljearbeidere måtte dø på<br />
veien mot bedre sikkerhet. Det store tidsskillet og vendepunktet ser vi i 1979.<br />
«Lykketiden» var<br />
��<br />
Dårligere<br />
Tradisjonelt var olje<br />
industrien en forsinket<br />
utgave av norsk arbeidsliv på<br />
land - men i dag vil jeg si at offshoreindustrien<br />
ligger foran.<br />
Dette skyldes blant annet at<br />
selskapene etter hvert har tatt<br />
sikkerheten alvorlig.<br />
Magne Ognedal,<br />
Petroleumstilsynet<br />
Det første som skjedde, var at Oljerådet<br />
ble etablert i 1965, som et<br />
rådgivende organ til Industridepartementet.<br />
Senere ble rådet en avdeling<br />
i departementet.<br />
I 1956 hadde vi fått «Arbeidervernloven»,<br />
men Oljerådet ønsket<br />
ikke at denne skulle gjelde for petroleumsvirksomheten<br />
– det måtte<br />
utarbeides spesielle forskrifter for<br />
vern av besetningens sikkerhet.<br />
De første som dør<br />
Mellom 1967 og 1971 skjedde det<br />
i alt sju dødsulykker på norsk sokkel.<br />
Den aller første som omkom,<br />
var nordsjødykker.<br />
Den amerikanske boredekksarbeideren<br />
John Winfield var den første<br />
som mistet livet i en arbeidsulykke<br />
på plattform eller fartøy på<br />
norsk kontinentalsokkel.<br />
Det skjedde da pumpeutstyret<br />
ved borehullet sprakk på boreskipet<br />
«Glomar Grand Isle» i 1969.<br />
En amerikaner og en kanadier ble<br />
skadet i samme ulykke.<br />
På denne tida var det åtte ganger<br />
større sjanse for å dø på jobb på<br />
sokkelen enn i industrien på land,
�<br />
STAVANGER AFTENBLAD · LØRDAG 24. NOVEMBER 2012 ENERGI 25<br />
4<br />
omkom da<br />
helikopter nødlander<br />
i sjøen<br />
ved Ekofisk.<br />
1974-1977:<br />
19 mennesker omkom på jobb i oljeindustrien<br />
i løpet av fire år.<br />
1973 1974 1975 1976 1977 1978 1979 1980<br />
Oljedirektoratet startet virksomheten<br />
sin, men hadde bare ansvar<br />
for borevirksomheten – ikke for<br />
skip, plattformer eller landanlegg.<br />
Sjøfartsdirektoratet, Luftfartsverket,<br />
Televerket, Statens Forurensingstilsyn<br />
(SFT, nå Klif), Helsetilsynet,<br />
Kystverket, Sprengstoffinspeksjonen<br />
(Direktoratet for brann- og<br />
eksplosjonsvern) og Statens strålevern<br />
hadde også kontrollmyndighet<br />
på deler av oljevirksomhetens aktiviteter.<br />
Uoversiktlig regelverk.<br />
Ulykke på 2/4 Alfa<br />
på Ekofisk-feltet:<br />
Tre døde og<br />
tre alvorlig skadd<br />
i redningskapsel<br />
under evakuering<br />
ved brann. Førte<br />
til endret regelverk<br />
for låring av<br />
redningskapsler.<br />
«Boreforskriften»:<br />
Ny forskrift om<br />
sikkerhet for<br />
undersøkelser og<br />
boring.<br />
«Deep Sea<br />
Driller» havarerte<br />
på vei til Bergen.<br />
Seks personer<br />
omkom.<br />
2 mennesker<br />
døde i enkeltulykker<br />
på ett år.<br />
«Produksjonsforskriften»:<br />
Omhandler<br />
produksjon<br />
under havoverflaten.<br />
1977-78: Oljedirektoratet gikk<br />
over til et system der egenkontroll<br />
er bærebjelken.<br />
drept i helikopterstyrt<br />
på vei til Ekofisk 23.<br />
november<br />
7 mennesker<br />
døde i enkelt-<br />
ulykker.<br />
Bravoutblåsningen.<br />
Ingen døde,<br />
men ulykken ble<br />
viktig for sikkerhetsarbeidet<br />
og utviklingen av<br />
regelverket.<br />
Arbeidsmiljøloven<br />
vedtatt<br />
i Stortinget.<br />
Arbeidstakere<br />
både på land og<br />
på sokkelen får<br />
lovfestede rettigheter<br />
til medbestemmelse<br />
og deltakelse.<br />
Verneombud ble<br />
påbudt.<br />
Statfjord A-ulykken<br />
27. februar.<br />
Brann i et skaft.<br />
Fem mennesker<br />
omkom.<br />
den farligste<br />
ifølge forskerne Helge Ryggvik<br />
og Marie Smith-Solbakken, som<br />
har skrevet boka «Norsk oljehistorie».<br />
«Lykketiden» var farlig<br />
Selv om tallene viser at det mellom<br />
1972 og 1975 omkom 13 menn<br />
i arbeidsulykker på sokkelen, kaller<br />
forsker Marie Smith-Solbakken<br />
dette for «lykketiden». Funnet av<br />
Ekofisk, optimisme og romantikk<br />
preget bransjen.<br />
Men ingenting i statistikkene tyder<br />
på at norsk oljeindustri var sikrere<br />
enn næringen i andre deler av<br />
verden.<br />
6<br />
omkom i løpet<br />
av et år i<br />
arbeidsulykker.<br />
12<br />
I 1972 begynte myndighetene etter<br />
hvert å få egne roller. I juni 1972<br />
vedtok Stortinget å opprette Oljedirektoratet<br />
og Den norske stats oljeselskap<br />
(Statoil).<br />
– Vi hadde en helt ny organisasjon<br />
og visste ikke helt hvordan vi<br />
skulle gå løs på oppgaven med å<br />
løse oppdraget vårt, sier Ognedal.<br />
I begynnelsen var det bare selve<br />
borevirksomheten som lå under<br />
Oljedirektoratet.<br />
– Litt svinn var akseptert<br />
Ekofisk var nå i produksjon og antall<br />
ansatte i næringen var mer enn<br />
doblet siden starten. Men fortsatt<br />
omkom i helikopterstyrt<br />
18 under flyvning<br />
til Statfjord-feltet.<br />
var det den amerikanske arbeidskulturen<br />
som dominerte.<br />
Fagforeningsmannen Lars Anders<br />
Myhre har jobbet i oljenæringen<br />
siden 70-tallet og kan fortelle<br />
om mange ulykker og skader.<br />
– Kulturen offshore var slik at det<br />
var akseptert at det var litt svinn.<br />
Svært mange boredekksarbeidere<br />
på denne tiden manglet en finger<br />
eller to, sier Myhre<br />
De farlige årene<br />
I 1975 skjedde en ulykke som ble<br />
viktig for sikkerhetstenkingen videre.<br />
I forbindelse med evakueringen<br />
1978-88: 12 døde de neste ti årene,<br />
sammenlignet med 19 døde i løpet<br />
av fire år forut.<br />
Tidsskillet: Færre<br />
dør. Retningslinjer<br />
for egenkontroll<br />
ferdig utarbeidet.<br />
Større ansvar<br />
pålegges selskapene.<br />
De må<br />
være mer aktive<br />
i å ta ansvar for<br />
sikkerheten selv i<br />
stedet for å vente<br />
på at tilsynet<br />
skal komme og<br />
påpeke feil eller<br />
mangler.<br />
24. november:<br />
Produksjonen fra<br />
Statfjord A-plattformen<br />
starter.<br />
Retningslinjene<br />
for Egenkontroll<br />
døpt om til Retningslinjer<br />
for<br />
Internkontroll.<br />
«Alexander<br />
Kielland» 123<br />
mennesker omkom.Granskingen<br />
avdekker feil<br />
i inspeksjonsrutiner,<br />
i sikkerhetsopplæringen,<br />
ved<br />
redningsutstyret.<br />
Nye redningsdrakter<br />
innføres.<br />
Kielland-ulykken<br />
ga erkjennelse av<br />
at storulykkerisikoen<br />
ikke hadde<br />
vært tatt på alvor<br />
tidligere.<br />
av Ekofisk 2/4 Alfa ble en redningskapsel<br />
utløst for tidlig. Den falt 30<br />
meter og traff havflaten i stor fart.<br />
Tre menn omkom, og tre ble hardt<br />
skadd.<br />
– Ulykken ble en vekker for oss,<br />
sier Magne Ognedal.<br />
I 1975 og 1976 kom de første omfattende<br />
sikkerhetsforskriftene –<br />
den såkalte «boreforskriften» og<br />
«produksjonsforskriften».<br />
På samme tid kom krav om syke-<br />
www.steinkopf.no<br />
• Høy fagkompetanse<br />
• Spennende jobber<br />
���
�ENERGI LØRDAG 24. NOVEMBER 2012 · STAVANGER AFTENBLAD<br />
26<br />
���<br />
De glemte ofrene Sikkerhetsutviklingen<br />
Risikobegrepet ble innført i norsk petroleumsnæring.<br />
Nye retningslinjer for sikkerhetsmessig vurdering av plattformer.<br />
Førte til at sikkerhetstenkingen kom inn i designfasen<br />
når nye installasjoner skulle planlegges.<br />
Ny forskrift med krav om fjernstyring av operasjoner på boredekket.<br />
Målet var å redusere antallet skader på boredekket.<br />
Fulgt opp med ny og strengere forskrift i 1992 og 1998.<br />
1981 1982 1983 1984 1985 1986 1987 1988<br />
Statfjord B kom i drift 5. november Petroleumsloven vedtatt: Oljedirektoratet fikk<br />
eneansvar for tilsyn med sikkerheten i oljeindustrien.<br />
I tillegg hadde Helsetilsynet og Forurensingstilsynet sine<br />
ansvarsområder. Ni tilsynsmyndigheter på sokkelen ble<br />
redusert til tre. Samtidig kom tre forskrifter om<br />
sikkerhet.<br />
Petroleumsloven innført: En uoversiktilg ansvarsstruktur<br />
ble ryddet opp i: Oljedirektoratet fikk større makt.<br />
Sjøfartsdirektoratet bisto OD i håndhevingen av<br />
regelverket på vegne av Ptil.<br />
Heimdal-feltet i produksjon 13.12.<br />
stue og utdannet helsepersonell på<br />
plattformene.<br />
Den 22. april 1977 skjedde den<br />
første ukontrollerte utblåsningen i<br />
Nordsjøen – den såkalte Bravo-utblåsningen<br />
på Ekofisk-feltet. Amerikanske<br />
eksperter ble fløyet inn for<br />
å bistå, og det tok sju døgn å få kontroll<br />
over utblåsningen. Ingen personer<br />
omkom, men igjen kom kritikken<br />
om manglende sikkerhet i<br />
norsk petroleumsindustri. – Bravoutblåsningen<br />
demonstrerte det store<br />
ulykkespotensialet i oljeindustrien.<br />
Dette var en ny erfaring for bransjen<br />
i Norge, og vi innså at vi i større<br />
grad måtte ta inn over oss dette potensialet,<br />
forteller Ognedal.<br />
I 1977 ble Arbeidsmiljøloven vedtatt<br />
av Stortinget. Den ble imidlertid<br />
ikke gjort gjeldende for offshorevirksomheten.<br />
På norsk sokkel<br />
var situasjonen dermed som før,<br />
med «cowboytilstander», liten<br />
grad av regulering og uavklarte ansvarsforhold.<br />
Den dødeligste perioden<br />
– I tidligere tider var det en veldig<br />
røff arbeidskultur i Nordsjøen. Det<br />
var den amerikanske måten å drive<br />
virksomhet på. Disse arbeidsmetodene<br />
var veldig innarbeidet og førte<br />
til konflikter mellom selskapene og<br />
oss myndigheter, sier Magne Ognedal.<br />
I løpet av fem år, fra 1974 til 1978,<br />
omkom 21 mennesker i arbeidsulykker<br />
i Nordsjøen. Aldri senere<br />
skulle så mange mennesker dø i arbeidsulykker<br />
offshore, på så kort<br />
tid. Da er «Alexander Kielland»ulykken<br />
holdt utenfor.<br />
– Vi hadde for mange hendelser<br />
og innså at vi måtte bruke regelverket<br />
for å få ned ulykkestallet, sier<br />
Ognedal.<br />
Tidsskillet 1979<br />
1979 markerer dermed et vendepunkt<br />
og tidsskille.<br />
De neste årene falt dødstallet<br />
dramatisk. I det neste tiåret, fra<br />
1979 til 1989, døde 13 mennesker.<br />
Manager In-ServiceInspection<br />
Rollen som leder for driftsinspeksjon er de�nert som en nøkkelrolle i vår bedrift. Vi ønsker<br />
en leder som trives med å jobbe i skjæringsfeltet mellom ledelse ogforretningsutvikling.<br />
Oceaneering har enlangvarig kontrakt med Statoil, videreutvikling av denne kontrakten og<br />
avdelingen vil være viktige fokusområder. Vi ønsker også atdu skal evne åsenye<br />
forretningsmuligheter på norsk sokkel, ogtrives med å oppsøke nye kunder. Gode<br />
lederegenskaper og bevissthetirollensom motivator er noenavsuksesskritene forålykkes.<br />
OCEANEERING® er en global leverandør av spesialutviklede produkter og tjenester<br />
primært til olje og gass industrien. Selskapet haridag,på norsk sokkel,hovedvekt på<br />
integritets-, vedlikeholds- og ingeniørtjenester, undervannsteknologi, ROV tjenester<br />
og verktøy. IBergen holder vi til inæringsparken på Straume, oger 1200 ansatte i<br />
Norge.<br />
Oljedirektoratet avdekket at regelverket hadde vært et<br />
kaos av overlappinger og fragmenteringer mellom ansvarsmyndigheter,<br />
og at ingen hadde oversikt. Et helt nytt<br />
regelverk var nødvendig, som erstatning for regelverket fra<br />
ni ulike tilsyn. Resultatet ble etableringen av et funksjonelt<br />
regelverk for hele petroleumsnæringen.<br />
Gullfaks A-plattformen startet produksjonen 22. desember.<br />
Gullfaks B<br />
i produksjon<br />
29. februar.<br />
1. desember<br />
startet<br />
produksjonen på<br />
Oseberg-feltet.<br />
«Alexander Kielland»-ulykken er<br />
holdt utenfor.<br />
Dette året ble Arbeidsmiljøloven<br />
gjort gjeldende også for virksomheten<br />
på norsk kontinentalsokkel.<br />
Verneombudene ble også innført<br />
med arbeidsmiljøloven, og det ble<br />
lovpålagt med arbeidsmiljøutvalg,<br />
noe som ga arbeiderne en sterkere<br />
medvirkning på egen arbeidsplass.<br />
– Ikke noe annet sted fikk den<br />
nylig vedtatte arbeidsmiljøloven så<br />
stor betydning som i oljevirksomheten,<br />
sier forsker Helge Ryggvik.<br />
I 1979 ble også retningslinjer for<br />
egenkontroll av sikkerhet vedtatt.<br />
Oljeselskapene ble dermed tvunget<br />
ut av den passive rollen de had-<br />
Kontakt Garuda v/ Ane S.Grøndahl tlf. 99 00<br />
36 41 eller Johnny Færøy tlf. 90847261for<br />
mer informasjon, elleretuforpliktende møte.<br />
Alle henvendelser behandles kon�densielt,<br />
om ønskelig ogsåoverfor oppdragsgiver.Se<br />
også garuda.no for utfyllende stillingstekst<br />
og for åsøke stillingen.<br />
garuda.no-telefon 55 11 71 30
�<br />
STAVANGER AFTENBLAD · LØRDAG 24. NOVEMBER 2012 ENERGI 27<br />
23<br />
1989 1990 1991 1992 1993 1994 1995 1996<br />
Gullfaks C i produksjon<br />
4.11.<br />
Veslefrikk i produksjon<br />
26.12.<br />
mennesker omkomi oljeindustrien<br />
i arbeidsulykker 1989-99.<br />
17.000<br />
personer arbeider i<br />
petroleumsvirksomheten<br />
med utvinning<br />
av olje og gass.<br />
de hatt så langt. Ideen om egenkontroll<br />
ble en bærebjelke i sikkerhetslovverket<br />
i norsk petroleumsvirksomhet,<br />
noe den er den dag i dag.<br />
En voksende andel av oljearbeiderne<br />
i havet var nå norske. De kom<br />
fra industrien på land og hadde<br />
med seg en sterk fagforeningskultur<br />
og landindustriens krav til sikkerhet.<br />
Den harmonerte ikke med<br />
amerikansk tankegang.<br />
Den sterke, norske fagforeningstradisjonen<br />
har vært en viktig faktor,<br />
mener fagforeningsmannen<br />
Lars Anders Myhre: – Når det gjelder<br />
sikkerheten, har fagforeningene<br />
betydd alt. Petroleumstilsynet<br />
og fagforeningene var på samme<br />
Snorre A<br />
i produksjon<br />
3. august.<br />
lag. Om vi ikke alltid sto skulder<br />
ved skulder, utviklet vi et verdifullt<br />
trepartssamarbeid, sier Myhre.<br />
Kielland-katastrofen<br />
Norge var først i verden med en slik<br />
tilnærming til sikkerhetsarbeid og<br />
ansvarsfordeling. Storbritannia har<br />
senere endret sitt regelverk til å ligne<br />
på det norske, mens USA fortsatt<br />
har et tradisjonelt regelverk<br />
med stor grad av detaljstyring.<br />
– De nye retningslinjene skapte<br />
stor usikkerhet i oljeselskapene,<br />
også blant de ansatte i begynnelsen.<br />
Men resultatet ble som ønsket,<br />
og selskapene tok større ansvar,<br />
sier Magne Ognedal.<br />
Noen arbeidsdager er bedre enn andre.<br />
Sleipnerfeltet<br />
i produksjon.<br />
I 1980 skjedde likevel den hittil<br />
største ulykken på norsk sokkel.<br />
Boligplattformen «Alexander Kielland»<br />
på Ekofiskfeltet veltet, og<br />
123 mennesker mistet livet.<br />
– «Alexander Kielland»-ulykken<br />
var en katastrofe. Vi hadde aldri<br />
trodd at en ulykke av denne størrelsen<br />
kunne skje. Først da fikk vi<br />
øynene opp for storulykkespotensialet<br />
i petroleumsvirksomheten,<br />
sier Ognedal.<br />
I tillegg til konstruksjonsfeilen<br />
som førte til at plattformbeinet<br />
knakk, avdekket granskingen en<br />
rekke mangler i sikkerhetsopplæringen,<br />
inspeksjonsrutiner og redningsutstyr.<br />
Etter ulykken ble det<br />
Heidrun i produksjon<br />
18. oktober.<br />
Et kurs eller en konferanse på Sola Strand Hotel er akkurat det du forventer: Tre konferansesentre med ti møterom,<br />
tre styrerom, grupperom og plenumskapasitet til 300 personer. Hyggelig vertskap som vet hvordan prosjektoren virker.<br />
Ka�eog kulepenn med logo. Det som gjør oss sjeldne er alt det andre: Lunsj som imponererer selvde mest blaserte ganer.<br />
Surfekurs, golf, spa eller vinsmaking ien gammel bunkers. Gi oss utfordringen, så får dere en arbeidsdag dere husker.<br />
blant annet innført krav om nye redningsdrakter<br />
i oljevirksomheten.<br />
OD trosset Stortinget<br />
Historiker Helge Ryggvik vil også<br />
trekke fram en annen faktor som er<br />
med på å forklare det som skjedde:<br />
Han minner om at ulykken skjedde<br />
midt under et streikeopprør hvor<br />
fagorganiserte oljearbeidere ønsket<br />
norske arbeidslivsstandarder.<br />
Katastrofen rystet næringen og<br />
���<br />
ferie - restaurant - selskap - konferanse - Nordsjøbadet spa | +47 51 94 30 00 | sola-strandhotel.no<br />
Aldente Foto: Tom Haga. Klær: Capone/Kilden
�ENERGI LØRDAG 24. NOVEMBER 2012 · STAVANGER AFTENBLAD<br />
28<br />
���<br />
Nornefeltet<br />
i Norskehavet<br />
i produksjon<br />
6. november.<br />
De glemte ofrene Sikkerhetsutviklingen<br />
1997 1998 1999 2000 2001 2002 2003 2004<br />
Et helikopter styrtet på vei til Nornefeltet<br />
8. september. 12 mennesker omkommer.<br />
19. mai startet<br />
produksjonen fra<br />
produksjonsskipet<br />
Åsgard A.<br />
myndighetene. Den ledet også til<br />
det berømte brevet til oljeselskapet<br />
Mobil, der OD krevde at Statfjord<br />
B og C likevel ikke kunne bli kopier<br />
av Statfjord A-plattformen, slik planen<br />
så langt hadde vært.<br />
– Stortinget hadde vedtatt tre<br />
like plattformer, så kom lille OD og<br />
sa at vi ikke ville ha en kopi av Statfjord<br />
A likevel. Men vi vant fram,<br />
sier Ognedal.<br />
– Da var det veldig bra for Oljedirektoratet<br />
å ha myndighetsstatus.<br />
Vi kunne legge press på selskapene<br />
og si hvordan vi ønsket at ting skulle<br />
være, selv om dette medførte økte<br />
kostnader for selskapene, sier han.<br />
Men 13 år etter etableringen av Ol-<br />
uno form studio<br />
Midbøe, Lagårdsveien 65, <strong>40</strong>10 Stavanger<br />
15.000<br />
personer arbeidet i petroleumsvirksomheten<br />
med<br />
utvinning av olje og gass.<br />
Årsaken er svært lav oljepris<br />
og lite letevirksomhet.<br />
mennesker døde i enkeltulykker<br />
8 i årene 2000-2012.<br />
jedirektoratet, i 1985, ble det etter<br />
hvert stadig mer tydelig at regelverket<br />
og tilsynsordningen fortsatt<br />
ikke fungerte til beste for sikkerheten<br />
offshore. Da Petroleumsloven<br />
kom i 1985, tok den konsekvensen<br />
av alle erfaringene som hadde avslørt<br />
utydelig ansvarsfordeling og<br />
regelverk.<br />
Fra ni til tre tilsyn<br />
Fram til 1985 hadde ni statlige<br />
kontrollmyndigheter hatt tilsynsansvar<br />
for oljevirksomheten: Sjøfartsdirektoratet,<br />
Kystverket, Luftfartsverket,<br />
Televerket. Statens<br />
strålevern, Direktoratet for brann-<br />
og eksplosjonsvern, Statens foru-<br />
Sikkerhetsforum<br />
ble<br />
etablert.<br />
Troll A, B og C i<br />
produksjon, ett av Norges<br />
største oljefelt.<br />
Fem felles forskrifter: Siste<br />
store reform innen det funksjonelle<br />
regelverket.<br />
rensingstilsyn (SFT, senere Klima-<br />
og forurensingsdirektoratet, Klif),<br />
Helsetilsynet og Oljedirektoratet.<br />
Nå ble dette antallet redusert til<br />
tre: SFT, Helsetilsynet og OD. Det<br />
var imidlertid fortsatt mye å ta tak i.<br />
Oljedirektoratet fikk nå alt ansvar<br />
for tilsyn med sikkerheten i petroleumsvirksomheten<br />
på norsk sokkel.<br />
– Dette var en modig beslutning<br />
fra en modig Willoch-regjering, sier<br />
Magne Ognedal.<br />
– Men regelverket som ble arvet<br />
fra de ulike etatene var håpløst. Det<br />
var overlappinger, konflikter og<br />
motstridende regelverk. Et nytt regelverk<br />
var nødvendig, sier Ognedal.<br />
Petroleumstilsynet ble<br />
skilt ut fra Olje-<br />
direktoratet. Ptil får også<br />
tilsynsansvar for<br />
landanlegg innenfor<br />
petroleumsnæringen,<br />
som Kårstø og Mongstad.<br />
Det funksjonelle regelverket<br />
var resultatet. Det ble grunn-<br />
steinen i den norske sikkerhetstenkningen.<br />
– I stedet for å pålegge oljeselskapene<br />
krav om hvordan de skulle arbeide,<br />
ga vi beskjed om hvilke mål<br />
de skulle oppnå. Vi definerte mål<br />
for sikkerheten, men ga selskapene<br />
ansvaret for å nå målene og finne<br />
gode løsninger.<br />
Fra 1990 til 2002 var det stor aktivitet<br />
på norsk sokkel, med mange<br />
store utbygginger. I samme periode<br />
døde 25 mennesker i arbeidsulykker<br />
på sokkelen. I denne perioden<br />
var det lite utvikling av sikkerhetsregelverket.<br />
I 1968 revolusjonerte Arne Munch kjøkkenet da han<br />
skapte uno form. Siden har vi fulgt med tiden ien blid<br />
evolusjon hvor nye tanker, nye former og nye materialer<br />
har fastholdt en aura av god smak og gjennomført<br />
kvalitet.<br />
Og vi har aldri vært redd for åbryte konvensjonene<br />
og forsake det som forventes. Slik er det også med<br />
den helt nye uno form I-series. Raffinert eleganse med<br />
utskårne grep som skaper et helt eget uttrykk og fortolker<br />
nordiske verdier som lys, luft og letthet på nytt.<br />
Opplev I-series på unoform.no<br />
NYHET
�<br />
STAVANGER AFTENBLAD · LØRDAG 24. NOVEMBER 2012 ENERGI 29<br />
2005 2006 2007 2008 2009 2010 2011 2012<br />
I 2004 ble Petroleumstilsynet<br />
opprettet. Oppgavene ble skilt ut<br />
fra Oljedirektoratet.<br />
De neste årene, fra 2003 til 2012,<br />
døde tre mennesker i arbeidsulykker.<br />
Langt borte fra norsk sokkel, i<br />
Mexicogolfen, eksploderte Deepwater<br />
Horizon-riggen den 20.<br />
april 2010. 11 personer døde, ingen<br />
av dem fagorganiserte. En norsk<br />
granskningsrapport konkluderte<br />
med at ulykken ikke kunne skjedd<br />
i Norge. Nettopp fordi vi har sterke<br />
fagforeninger og en sikkerhetskultur<br />
som oppmuntrer til å rapportere<br />
feil, i motsetning til den amerikanske<br />
kulturen der fagforeninge-<br />
21. august<br />
kom Snøhvitfeltet<br />
i<br />
produksjon.<br />
ne er svake og rapporteringen av<br />
ulykker ofte er knyttet opp mot bonuser.<br />
«Bloody pocket syndrome»<br />
Forsker Helge Ryggvik forklarer<br />
det slik:<br />
– Den amerikanske fagbevegelsen<br />
kaller modellen for «blame the<br />
worker» eller «bloody pocket syndrome».<br />
Skyld på arbeideren, som<br />
stikker den blodige hånda i lomma<br />
for ikke å ødelegge statistikken for<br />
arbeidskollegaene, da går de kanskje<br />
glipp av bonusen.<br />
Hendelsen i Mexicogolfen avslørte<br />
svakheter ved amerikansk<br />
sikkerhetstenking, og både selska-<br />
Hittil siste<br />
dødsfall på<br />
norsk sokkel.<br />
personer arbeidet i petroleumsvirksomheten<br />
samlet, ifølge SSB. Inkludert relaterte<br />
næringer var tallet 64.800 sysselsatte. Av<br />
disse var 3 500 bosatt i andre land og kun<br />
i Norge på arbeidsoppdrag.<br />
personer arbeidet i<br />
2007 i oljenæringen.<br />
49.000<br />
38.000<br />
��<br />
Røft<br />
Samferdsel &Infrastruktur er ryggraden idet moderne samfunn.<br />
Åutvikle dette krever vår MULTIFAGLIGE kompetanse.<br />
MULTICONSULTeretledende rådgivningsfirma med lokale kontorer i alle større byer iNorge.<br />
Vi har regionenes største fagmiljø med LEDENDE kompetanse innen Samferdsel &Infrastruktur<br />
og er ca. <strong>40</strong> medarbeidere som daglig har dette som sitt arbeidsfelt.<br />
Mer informasjon: Kontakt Thor–Inge Thrana, mob. 415 55 918 eller se www.multiconsult.no/karriere<br />
I tidligere tider var det<br />
en veldig røff arbeidskultur<br />
i Nordsjøen.<br />
Magne Ognedal,<br />
Petroleumstilsynet<br />
Ny rammeforskrift<br />
for Helse, miljø- og<br />
sikkerhet i petroleumsvirksomheten.<br />
Samkjøring av regelverket<br />
for land og<br />
havanlegg.<br />
Universitetet i Stavanger<br />
fikk ansvar for å lede en<br />
nasjonal ekspertgruppe<br />
innen HMS offshore.<br />
Initiativet viser at<br />
arbeidet med å bedre<br />
sikkerheten ikke er over.<br />
per og myndigheter så mot Norge<br />
for å lære. Magne Ognedal holdt<br />
mange foredrag i USA etter ulykken,<br />
der han forklarte det funksjonelle<br />
regelverket.<br />
I dag er Magne Ognedal likevel<br />
opptatt av at arbeidet med å forbedre<br />
sikkerheten i Nordsjøen aldri<br />
blir ferdig.<br />
– Ja, norsk offshorevirksomhet<br />
er verdens tryggeste, men vi kan<br />
aldri være fornøyde. Petroleumstilsynets<br />
viktigste oppgave er å sørge<br />
for at ingen tillater seg å tenke at<br />
«nå er vi i mål med sikkerheten».<br />
Vi må fortsatt ha stor og vedvarende<br />
oppmerksomhet rundt temaet,<br />
sier Magne Ognedal.<br />
Vi trenger flere ENGASJERTE personer med solid kompetanse innen:<br />
Areal /Utredning /Samfunn -VA-teknikk –Landskapsarkitektur -Elektro –Samferdsel /Trafikkanalyser
�ENERGI LØRDAG 24. NOVEMBER 2012 · STAVANGER AFTENBLAD<br />
30<br />
���<br />
De glemte ofrene Sikkerheten<br />
Bare tilfeldigheter gjorde at Duane Mills i 1973 unngikk å bli en del<br />
av en dyster statistikk. Siden det norske oljeeventyret startet, har<br />
minst 266 mennesker mistet livet i oljevirksomheten<br />
på norsk sokkel.<br />
jSTAVANGER<br />
EG satt på den ene pontongen til<br />
det havarerte helikopteret og forsøkte<br />
å klamre meg fast mens jeg<br />
holdt tak i en allerede død kollega.<br />
Men bølgene skyllet oss begge på<br />
havet. Jeg klarte å klatre tilbake,<br />
men han ble borte for meg. Selv var<br />
jeg heldig og klarte meg, sier Duane<br />
Mills.<br />
Den 76 år gamle oljeveteranen<br />
fra Oklahoma i USA sitter hjemme<br />
på terrassen på Eiganes og tenker<br />
tilbake på en dramatisk julidag for<br />
snart <strong>40</strong> år siden. Fire mennesker<br />
mistet livet da en Sikorsky-maskin<br />
på vei fra Ekofisk til fastlandet måtte<br />
nødlande langt til havs.<br />
Oljen har sikret velstand for generasjoner<br />
av nordmenn. Gjennom<br />
50 år, fra 1962 til 2012, har petroleumsnæringen<br />
gitt den norske staten<br />
inntekter på svimlende 9000<br />
milliarder kroner (målt i 2010-kroner).<br />
Men rikdommen har hatt sin<br />
pris.<br />
Aftenbladets kartlegging av arbeidsulykker<br />
på plattformer og skip<br />
for oljå<br />
��<br />
Sikkerhet<br />
I teorien var det kanskje et<br />
opplegg for sikkerheten,<br />
men i realiteten fantes det ikke.<br />
De første årene kunne jeg<br />
gjøre hva jeg ville av arbeid<br />
på riggen. Det var ingen<br />
restriksjoner.<br />
Duane Mills ,<br />
overlevende fra den første<br />
helikopterulykken<br />
offshore har avdekket 69 dødsfall<br />
på norsk sokkel. I tillegg har<br />
17 mennesker omkommet i dykkerulykker,<br />
helikopterstyrter og<br />
andre større hendelser på norsk<br />
sokkel. Bare i Alexander L. Kielland-ulykken<br />
gikk 123 liv tapt. Til<br />
sammen 266 mennesker som er<br />
borte for alltid etter fatale ulykker<br />
til havs.<br />
Dykkerutredning<br />
Tallene er imidlertid fortsatt usikre.<br />
For eksempel har Aftenbladet<br />
lagt til grunn at det har funnet sted<br />
17 dykkerdødsfall på den norske<br />
sokkelen, slik den offentlige utredningen<br />
(NOU 2003:5) om dykkerne<br />
la til grunn. Kommisjonen ble<br />
imidlertid gjort kjent med flere andre<br />
mulig fatale uhell uten at disse<br />
lot seg dokumentere.<br />
Det har også vært antydet at flere<br />
spanske arbeidere som på 1970-tallet<br />
jobbet for utenlandske bedrifter<br />
på sokkelen, omkom uten at dette<br />
ble rapportert til norske myndigheter.<br />
Blant annet mener olje-<br />
Overlevende etter helikopterhavariet<br />
ved Ekofisk mottar<br />
legehjelp i ambulansen<br />
etter å ha blitt brakt til land.<br />
FOTO: BJØRN FJØRTOFT/AFTENPOSTEN<br />
– Jeg var heldig, sier Duane<br />
da Sikorsky-maskinen på vei<br />
historiker Marie Smith-Solbakken<br />
ved Universitetet i Stavanger at det<br />
kan være mørketall blant spanjolene<br />
som ble fraktet til de nye feltene<br />
i Nordsjøen med supplybåter<br />
fra Rotterdam og andre europeiske<br />
havner uten å bli registrert av norske<br />
myndigheter.<br />
Den spanske ambassaden i Norge<br />
opplyser imidlertid at de ikke er<br />
kjent med flere døde spanjoler i oljevirksomheten<br />
på norsk sokkel<br />
enn de fem Aftenbladet har funnet<br />
frem til.<br />
De store uhellene<br />
Aftenbladet har altså avdekket 69<br />
omkomne i enkeltstående arbeidsulykker<br />
om bord på plattformer og<br />
skip i den norske oljealderen. I tillegg<br />
har minst 17 dykkere omkommet,<br />
i de fleste tilfellene som følge<br />
av drukning eller eksplosiv dekompresjon.<br />
Men de fleste av menneskene<br />
som har mistet livet i Nordsjøen,<br />
har dødd i mye omtalte plattformuhell<br />
eller helikopterulykker.
�<br />
STAVANGER AFTENBLAD · LØRDAG 24. NOVEMBER 2012 ENERGI 31<br />
Mills (76). Han overlevde den første helikopterulykken i forbindelse med oljevirksomheten på norsk sokkel. Fire av arbeidskameratene hans var ikke like heldige<br />
fra Ekofisk til fastlandet gikk i havet i juni 1973.<br />
Aldri har norsk arbeidsliv blitt så hardt rammet av en enkelthendelse som da<br />
Alexander L. Kielland-plattformen gikk rundt en marskveld i 1980.<br />
123 mennesker døde i tragedien. FOTO: JONAS HAARR FRIESTAD<br />
– Vi visste hvor farlig arbeidet<br />
i Nordsjøen var. I teorien var det<br />
kanskje et opplegg for sikkerheten,<br />
men i realiteten fantes det ikke. De<br />
første årene kunne jeg gjøre hva<br />
jeg ville av arbeid på riggen. Hvis<br />
jeg ville kjøre kran en dag, så gjorde<br />
jeg det. Det var ingen restriksjo-<br />
ner. Hver arbeider var ansvarlig for<br />
å ta vare på seg selv. Men jeg syntes<br />
ikke at det gjorde noe at sikkerhetsrutinene<br />
i Norge var så som så. Jeg<br />
hadde akkurat kommet fra Nigeria<br />
og var bare glad for å komme til et<br />
sivilisert sted uten korrupsjon, sier<br />
Duane Mills.<br />
Mills hadde lang erfaring fra oljebransjen<br />
andre steder i verden da<br />
han kom til Norge sent i 1972 for å<br />
jobbe på Ekofisk-feltet. Sommeren<br />
året etter opplevde 37-åringen den<br />
første helikoptertragedien i Nordsjøen<br />
på nært hold.<br />
Helikoptertragedien<br />
Mandag 9. juli var han ferdig med<br />
sitt skift på produksjonsplattformen<br />
«Gulf Tide», og på plass i en<br />
Sikorsky-maskin som skulle frakte<br />
ham til Forus. Mills hadde sønnen<br />
boende hjemme hos seg i Stavanger,<br />
og gledet seg til å treffe ham.<br />
– Jeg gikk inn i helikopteret og<br />
satte meg som vanlig nærmest<br />
nødutgangen. Jeg likte best å sitte<br />
der. Denne gangen stod det en<br />
turbin som skulle være med inn til<br />
land og sperret nødutgangen, men<br />
jeg tror ikke noen tenkte mer over<br />
det. Jeg sovnet så fort vi var i lufta,<br />
sier Mills.<br />
Han våknet brått av kraftige vibrasjoner<br />
og en høy lyd. I 3000<br />
fots høyde hadde pilotene fått pro-<br />
blemer med halerotoren. Maskinen<br />
med 17 mennesker om bord falt<br />
raskt mot det urolige havet under<br />
dem. Duane Mills slo hodet i vinduet<br />
i det harde sammenstøtet med<br />
vannet.<br />
Han forstod knapt hva som skjedde<br />
da en stor bølge like etterpå<br />
snudde helikopteret opp ned i sjøen.<br />
– Helikopteret ble raskt fylt med<br />
vann. På grunn av redningsvesten<br />
fløt jeg oppover mot taket. Til slutt<br />
var det så liten plass at jeg ble nødt<br />
til å suge i meg alt jeg kunne av luft<br />
og forsøke å svømme under vann på<br />
tross av redningsvesten. Jeg klarte å<br />
ta meg til lastedøren. Derfra kom jeg<br />
meg ut, sier Mills.<br />
Mistet kameraten<br />
Han klarte å ta seg opp på den ene<br />
helikopterpontongen som ikke<br />
���
� 32<br />
ENERGI LØRDAG 24. NOVEMBER 2012 · STAVANGER AFTENBLAD<br />
���<br />
De glemte ofrene Sikkerheten<br />
hadde gått i stykker. Der så Mills at<br />
det satt to kamerater på maskinens<br />
buk, men han klarte ikke å ta seg<br />
dit i den harde sjøen. Han la også<br />
merke til at flere av de andre som<br />
hadde vært om bord, nå lå spredt i<br />
bølgene rundt ham.<br />
– Plutselig kom min kollega Bob<br />
drivende ut fra helikopteret like ved<br />
der jeg satt. Han var død, men jeg<br />
fikk fatt i ham og dro ham opp til<br />
meg. Jeg forsøkte å holde på ham<br />
så han ikke skulle bli borte, men en<br />
stor bølge førte til at jeg mistet ham.<br />
Mills ventet halvannen time på<br />
hjelp i det iskalde vannet før han<br />
ble heist opp i et redningshelikopter.<br />
Andre ble reddet av båter som<br />
kom til stedet etter at alarmen gikk.<br />
Men fire mennesker døde.<br />
– Det var andre tider. Da jeg kom<br />
til basen på Forus, ble ja spurt ut<br />
om ulykken i et par minutter. Deretter<br />
lurte de på om jeg hadde skyss<br />
hjem. Jeg var ikke engang innom et<br />
sykehus, men dro hjem til badekaret<br />
for å få igjen varmen. Neste morgen<br />
fikk jeg beskjed av min nærmeste<br />
overordnede om at jeg kunne ta<br />
fri den dagen. Så var det jobb igjen.<br />
Slik var det den gang, sier Mills.<br />
Senere har det vært ytterligere<br />
tre store helikopterulykker offshore<br />
- i 1977, 1978 og 1997 - med til<br />
sammen 42 drepte oljeansatte. Duane<br />
Mills opplevde Sikorsky-dramatikk<br />
igjen, bare noen få måneder<br />
etter marerittet i Nordsjøen. Da<br />
nødlandet et helikopter på vei ut på<br />
sokkelen på et jorde på Jæren<br />
Store forbedringer<br />
Mills understreker at det han forteller<br />
om ulykken og sikkerheten på<br />
installasjonene, ikke er ment som<br />
kritikk mot Phillips eller oljeindustrien.<br />
– At sikkerheten var dårlig sett<br />
Seks av mannskapet på femti omkom da boreriggen Deep Sea Driller forliste<br />
under forflytning 1. mars 1976. FOTO: NTB/SCANPIX<br />
79 mennesker ble reddet under dramatiske omstendigheter under gassutblåsningen<br />
på West Vanguard på Haltenbanken 6. oktober 1985, men Alf Oddvar Bjordal<br />
(28) fra Haugesund mistet livet i den dramatiske hendelsen. FOTO: ØYVIND ELLINGSEN<br />
med nåtidens briller, skyldes bare<br />
den manglende erfaringen man<br />
hadde på denne tiden. Det skjedde<br />
utrolig mye med sikkerheten i løpet<br />
av tiden jeg jobbet offshore i Norge,<br />
sier Mills. Han får støtte fra to andre<br />
veteraner.<br />
– Jeg trivdes veldig godt, men<br />
vi visste det var farlig. Vi klatret<br />
som apekatter uten sikkerhetsseler.<br />
Det er mulig vi hadde seler<br />
om bord, men jeg<br />
så dem aldri, sier<br />
Arild Brown, som<br />
blant annet jobbet fem år på boreskipet<br />
«Glomar Grand Isle».<br />
– Det var helt vilt i begynnelsen.<br />
Når jeg tenker tilbake på alt<br />
jeg gjorde, er det et under at jeg er<br />
i live, sier Anton Eide, som fra 1970<br />
jobbet to år på «Glomar Grand<br />
Isle». Han overlevde selv et fall på<br />
fem-seks meter mens han var om<br />
bord.<br />
Storulykker<br />
Det var på 1970-tallet, etter at<br />
nye felt var bygget ut og aktiviteten<br />
hadde vokst kraftig, at de store<br />
ulykkene begynte å finne sted. I<br />
1976 døde seks mennesker under<br />
slep av «Deep Sea Driller».<br />
To år senere omkom fem mennesker<br />
i en fryktelig brann i et av<br />
skaftene på «Statfjord A». Og da<br />
boligplattformen «Alexander L.<br />
Kielland» veltet på Ekofisk om<br />
kvelden 27. mars 1980, gikk Norge<br />
inn i en kollektiv landesorg. 123<br />
liv gikk tapt i den største offshoreulykken<br />
som har funnet sted i Norge.<br />
Til sammen har 266 mennesker<br />
dødd ute på sokkelen i forbindelse<br />
med arbeid i Norges mest inntektsbringende<br />
industri.<br />
På toppen kommer alle ulykkene<br />
i den landbaserte olje- og gassvirksomheten,<br />
enten i forbindelse med<br />
de massive utbyggingene, ved båter<br />
som ligger til kai for lasting eller<br />
lossing eller de senere årene i forbindelse<br />
med opphogging av utrangerte<br />
installasjoner. Disse har Aftenbladet<br />
i denne omgang ikke gått<br />
nærmere inn på.Heller ikke alle som<br />
har vært så utmattet av tøffe opplevelser<br />
og helseskadelige erfaringer<br />
at de er døde av jobbrelaterte sykdommer<br />
eller selv valgte å avslutte<br />
sine liv, er med i Aftenbladets oversikt.<br />
– Jeg trivdes veldig godt, men vi visste det var farlig, sier oljeveteranen Arild Brown. Han var om bord i Glomar Grand Isle da John Arthur Winfield i august 1969 ble den første<br />
som mistet livet på et boredekk på norsk sokkel. FOTO: ANDERS MINGE
�<br />
STAVANGER AFTENBLAD · LØRDAG 24. NOVEMBER 2012 ENERGI 33<br />
HELIKOPTERSTYRT VED EKOFISK 9.7.1973<br />
William T. Cole jr. (42), USA.<br />
Roy L. Eberhart (55), USA.<br />
Gerald F. Farndon (34), Storbritannia.<br />
Robert L. Mitani (32), USA.<br />
«DEEP SEA DRILLER»-FORLISET 1.3.1976<br />
Aksel Gabrielsen (22), Stavanger.<br />
Tor Øystein Johansen (30), Bergen.<br />
Max Kjørlaug (39), Bergen.<br />
Bjørn Gunnar Petterson (32), Bergen.<br />
Johannes Tysnes (36), Skjetne.<br />
Jens Gunnar Uglenes (37), Vinnesvåg.<br />
HELIKOPTERSTYRT UNDER FLYVNING<br />
TIL EKOFISK 23.11.1977<br />
Albert Buchow (30), Vest-Tyskland.<br />
Ståle Dahl (30), Sandnes.<br />
Olav Drangeid (47), Bryne.<br />
Jan Fosen (33), Kopervik.<br />
Manfred Germrot (34), Vest-Tyskland.<br />
Geir O. Hansen (23), Haugesund.<br />
Ole Hortmann (36), Sandnes.<br />
Leif B. Hviding (29), Randaberg.<br />
Åge N. Koppergård (31), Sandnes.<br />
Dagfinn Lekvam (30), Jørpeland.<br />
Sigvald P. Sørensen (23), Senja.<br />
Hans A. Thorsø (34), Lyngdal.<br />
BRANN PÅ STATFJORD A 28.2.1978<br />
Kai Amundsen (32), Oslo.<br />
Jan Hilleren (30), Askøy.<br />
Osmund Hinderaker (57), Stord.<br />
Lorang Larsen (28), Oslo.<br />
Svein Olav Tverderøy (33).<br />
HELIKOPTERSTYRT UNDER FLYVNING<br />
TIL STATFJORD A 27.6.1978<br />
Reidar Bertelsen (22), Karmøy.<br />
Kjell Christophersen (36), Bærum.<br />
Steinar Espeland (30), Bergen.<br />
Robert Fiacco (42), USA.<br />
Fredrik Frantzen (39), Elverum.<br />
Magnus Gjertsen (37), Bergen.<br />
Kjell Arne Hansen (30), Stavanger.<br />
Dennis Iver Kahn (27), USA.<br />
Kjell Larsåsen (23), Andøy.<br />
Ståle Mortensen (31), Kvinnherad.<br />
Seming Otnes (31), Fana.<br />
Jaques Pain (49), Frankrike.<br />
Hans C. Presthaug (43), Stord.<br />
Keith Edward Sibthorpe (41), Storbritannia.<br />
James Thackwell (54), Storbritannia.<br />
Bjørn Tønnesen (31), Stavanger.<br />
Gunnar Verlo (41), Kolbotn.<br />
Knut Wøbbekind (24), Bergen.<br />
«ALEXANDER L. KIELLAND» 27.3.1980<br />
Knut Amundsen (42), Sogndal.<br />
Tommy Andersson (32), Sverige.<br />
Lothar Apostel (37), Vest-Tyskland.<br />
Kåre Augland (35), Kristiansand.<br />
Tor Arvid Austbø (41), Vanse.<br />
Alan Beggs (27), England.<br />
Karsten Berland (27), Bergen.<br />
Magne Birkeland (36), Treungen.<br />
Jan Bringsvor (30), Grindafjord.<br />
George Collins (37), England.<br />
Arild Didriksen (30), Stokke.<br />
Brian Owen Dawson (36), England.<br />
Joar Dyrstad (36), Kleppestø.<br />
Terje Egeland (20), Spangereid.<br />
Arne Jørgen Eggen (35), Sandefjord.<br />
Ivar Ellingsen (30), Risør.<br />
David Lawrence Elliot (35), England.<br />
Eivind Falkum (31), Marnardal.<br />
Michael Fleming (37), England.<br />
Einar Gaulen (52), Førdesfjord.<br />
Wilhelm Gjerde (39), Førdesfjord.<br />
Ingebrekt Glærum (22), Surnadal.<br />
Brian Graham (31), England.<br />
Kjell Hagen (<strong>40</strong>), Lillesand.<br />
Laszlo Haijek (27), Klæbu.<br />
Hans Herbert Hansen (33), Island.<br />
Ivar Hansen (35), Vennesla.<br />
Jan Geir Hansen (28), Horten.<br />
Lars Hansen (43), Lyngdal.<br />
Odd Hansen (36), Årvik.<br />
Steinar S. Hansen (29), Karmøy.<br />
Terje Hansen (30), Karmøy.<br />
John Michael Harris (29), England.<br />
Fredrik Haslund (<strong>40</strong>), Pusnes.<br />
Ernst Hedman (34), Sveio.<br />
Jan Heintz (45), Kristiansand.<br />
Knut Magnor Helgeland (38), Torvastad.<br />
Per Bjarne Hofstad (26), Trondheim.<br />
Gunvald Holgersen (26), Grindafjord.<br />
Keith Hunter (34), England.<br />
Ivar Hægeland (47), Vågsbygd.<br />
Per Harald Ihme (23), Mandal.<br />
Lars Johan Iversen (42), Førdesfjord.<br />
Kåre Marton Jess (47), Flekkefjord.<br />
Otto Johannessen (45), Sveio.<br />
Arvid Johansen (26), Haugesund.<br />
Leif Bjarne Johansen (48), Birkeland.<br />
Steinar Johansen (27), Brennåsen.<br />
Øyvind Johansen (32), Grimstad.<br />
Arne Jørgensen (47), Sandefjord.<br />
Tor Åge Kolbeinsen (28), Haugesund.<br />
Arne Egil Korsnes (26), Kristiansund.<br />
Odd S. Kråkø (32), Mjølkeråen.<br />
Knut Kulia (51), Kristiansand.<br />
Aimo Rikard Kumala (38), Grimstad.<br />
Colin Lamb (44), England.<br />
Louis Larsen (55), Tromøy.<br />
Edward Laxon (52), England.<br />
Erik Leknes (19), Haugesund.<br />
Rolf Laurits Lervik (30), Førdesfjord.<br />
Markku Lethinen (34), Grimstad.<br />
Olav Lia (42), Søgne.<br />
Arne Lie (28), Smørsund.<br />
Rolf Martinssen (57), Kristiansand.<br />
Johnny Mauland (29), Jørpeland.<br />
John McGrady (43), England.<br />
Bjarne Melkevik (31), Slåttevik.<br />
Richard Milne (<strong>40</strong>), Skottland.<br />
Robbie Morrison (25), Skottland.<br />
Svein Harald Moseid (30), Farsund.<br />
John Murray (33), England.<br />
Egil Mørch (37), Mandal.<br />
Odd Kjell Nilsen (33), Rykene.<br />
Arne Olsen (36), Ågotnes.<br />
Ivar Olsen (29), Arendal.<br />
Svein Ove Olsen (33), Førdesfjord.<br />
Paul Paulsen (51), Haugesund.<br />
Erling Pedersen (35), Avaldsnes.<br />
Paul Torbjørn Pedersen (31), Vågsbygd.<br />
Tore Pedersen (31), Mandal.<br />
Åge Normann Pedersen (29), Haugesund.<br />
Patrick Josef Pender (42), England.<br />
John Phillips (30), England.<br />
Barry Pickup (36), England.<br />
James Edward Poulter (39), England.<br />
Thomas Prior (36), England.<br />
Georg Charles Purcell (31), England.<br />
Svein Ramsdal (34), Bergen.<br />
Rolf Arthur Reme (28), Sandnes.<br />
Leif Ø. Reve (33), Kleppe.<br />
John Richardson (<strong>40</strong>), England.<br />
Øyvind Salhus (24), Haugesund.<br />
Vidar Sandbakken (23), Konsmo.<br />
Kjell Arne Schønning (30), Haugesund.<br />
Kjell Skagestad (29), Mandal.<br />
Vidar Skjervøy (26), Trondheim.<br />
John Skogøy (26), Haugesund.<br />
Tom Arne Skomedal (24), Nodeland.<br />
Bjørn Skaanes (38), Iveland.<br />
Michael Stuart (30), Sola.<br />
Odd Stumo (33), Førdesfjord.<br />
Magnar Sæbø (30), Sæbøvik.<br />
Torstein Sæd (49), Stavanger.<br />
Olav Sønderland (28), Drangedal.<br />
John Tegowski (29), England.<br />
Paul Ian Thomas (30), Wales.<br />
Arne Thomassen (31), Lillesand.<br />
Åge Thoresen (43), Sandnes.<br />
Gunnar Torsteinbu (28), Stavanger.<br />
Ivar Traa (42), Førdesfjord.<br />
Svein Arild Tversland (30), Kristiansand.<br />
Torvid Valle (30), Åmli.<br />
Alfred Vassnes (49), Kolbeinsvik.<br />
Svein Vikan (30), Trondheim.<br />
Kåre Viken (41), Bergen.<br />
Bjørn Vinge (33), Skien.<br />
Jostein Vaagsbø (27), Os.<br />
Odd Bjørn Wiberg (46), Kristiansand.<br />
Jon Ivar Waale (24), Notodden.<br />
Karl Erik Østvedt (27), Skien.<br />
Harald Gotfred Øyerhamn (35), Sveio.<br />
Tor Øysand (33), Skien.<br />
Arne Årstad (44), Gyland.<br />
NORNE-ULYKKEN 8.9.1997<br />
Ivan Akermo (34), Askøy.<br />
Øystein Allum (30), Snarøya.<br />
Bjørn Fjeldsaa (37), Flekkefjord.<br />
Stig Lennart Frank (55), Stavanger.<br />
Roald Magne Godø (28), Ugdal.<br />
Sigurd Knappskog (39), Valevåg.<br />
Lars Ljones (45), Godvik.<br />
Sjur Olai Onarheim (46), Urangsvåg.<br />
Kjell Irvin Pedersen (44), Bergen.<br />
Pero Radic (36), Fyllingsdalen.<br />
Svein Morten Skjærvik (35), Levanger<br />
Jostein Toft (28), Stord.<br />
DYKKERNE<br />
R. J. Lyons (23), Storbritannia. Død 2.10.1967<br />
T. M. C. Lally (32), USA. Død 9.3.1971.<br />
M. G. G. Brushneen (33), Storbritannia.<br />
Død 5.3.1971.<br />
P. Skipnes (37), Norge. Død 16.1.1974.<br />
R. J. Smyth, (38), Storbritannia.<br />
Død 16.1.1974.<br />
Peter Kelly (27), Storbritannia.<br />
Død 27.8.1974.<br />
G. Shields (21), Storbritannia. Død 15.10.1974.<br />
J. Martin (30), Storbritannia. Død 6.2.1975.<br />
G. W. Turner (37), Storbritannia.<br />
Død 14.6.1975.<br />
D. R. Hoover (28), USA. Død 7.2.1978.<br />
J. Pedersen (29), Norge. Død 16.3.1983.<br />
E. A. Coward (35), Storbritannia.<br />
Død 5.11.1983<br />
R. P. Lucas (38), Storbritannia. Død 5.11.1983.<br />
B. Bergersen (29), Norge. Død 5.11.1983.<br />
Truls Hellevik (34), Norge. Død 5.11.1983.<br />
W. Crammond (32), Storbritannia.<br />
Død 5.11.1983.<br />
W. Carr, Storbritannia. Død 30.5.1987.
�ENERGI LØRDAG 24. NOVEMBER 2012 · STAVANGER AFTENBLAD<br />
34<br />
��� ���<br />
Energiportrettet Sikkerhetssjefen<br />
«Når Magne Ognedal snakker, skjelver oljebransjen i buksene», sier maktforskerne.<br />
Da har de neppe sett ham på vei til jobb; kjørende i sin oransje Volvo PV med<br />
seter trukket av gardinstoff i fruktmønster.<br />
Verdens safeste<br />
v � ��<br />
STAVANGER<br />
ETERANBILEN har Magne Ognedal<br />
restaurert selv, med hjelp fra datteren.<br />
Men hvem av dem som valgte<br />
det fruktmønstrete gardinstoffet<br />
til setene, vet vi ikke. Men at han<br />
brukte bilen til jobb i den tiden han<br />
var sikkerhetssjef i Oljedirektoratet,<br />
kan bekreftes.<br />
– Jeg fikk en del kommentarer, ja,<br />
humrer sjefen i Petroleumstilsynet,<br />
Magne Ognedal.<br />
Han er også selveste «Mr. Sikkerhet».<br />
Eller «Mister Safety»,<br />
som de kaller ham ute i verden når<br />
de ber ham komme og forelese om<br />
hvorfor sikkerheten i norsk oljeindustri<br />
er verdens beste.<br />
Kona kaller ham integriteten<br />
selv.<br />
– Jeg kjenner ingen med en så<br />
sterk integritet som ham, sier Ingegjerd<br />
Maagaard når vi ber henne<br />
trekke fram ektemannens fremste<br />
egenskap.<br />
Nå kommer han mot oss i resepsjonen<br />
hos Petroleumstilsynet.<br />
Uten den velkjente halen fra informasjonsavdelingen.<br />
På møterommet<br />
«Embla» i Petroleumstilsynets<br />
splitter nye lokaler på Ullandhaug<br />
er det bare videokonferanseutstyret<br />
og kaffekanna som bryter<br />
med det sterile designet.<br />
Antikvitetsamler<br />
Det er iallfall ikke her Magne Ognedal<br />
har plassert alle antikvitetene<br />
sine som etter et langt liv er blitt<br />
fortrengt fra huset i Hafrsfjord.<br />
– Jeg har fått beholde den gamle<br />
bestefarsklokka og de franske<br />
barokkmøblene. Men kona mi, Ingegjerd,<br />
ville ha lys og luft og da<br />
måtte en del av det gamle rukkelet<br />
vekk.<br />
Bestefarsklokka var hans første<br />
antikvitet, kjøpt i Gateshead i England<br />
for 9 pund i 1967. Det franske<br />
skatollet i nøttetre brukte han derimot<br />
fire år på å finne. Han fant det<br />
endelig, året etter at han hadde flyttet<br />
hjem igjen da han var tilbake på<br />
besøk. Derfor har også det klenodiet<br />
overlevd Ingegjerds utrensking<br />
hjemme.<br />
Han hadde allerede et langt, levd<br />
liv i sekken da han møtte henne.<br />
Ingegjerd og Magne traff hverandre<br />
i Kommunaldepartementet i<br />
Oslo der hun jobbet – for mer enn<br />
25 år siden. Før hun ble pensjonist<br />
var hun politiadvokat ved Rogaland<br />
politikammer, og har ifølge sin<br />
mann tatt et fast grep om møbleringen<br />
av deres felles hjem.<br />
Og det var nok ikke interessen<br />
for antikviteter som brakte dem<br />
sammen den gangen. Den lidenskapen<br />
har Ognedal med seg fra<br />
studieårene i Newcastle.<br />
Den beste tida i livet, ifølge ham<br />
selv. Da freste han rundt i Midt-<br />
England på en gammel, britisk<br />
motorsykkel av merket BSA i jakt<br />
på antikvariske kupp. – Jeg finansierte<br />
studiene ved å importere antikviteter<br />
fra Storbritannia.<br />
��<br />
Integritet<br />
Jeg kjenner ingen<br />
med en så sterk integritet<br />
som ham<br />
Ingegjerd Maagaard, kone<br />
Godbitene solgte han til venner<br />
og kjente, ofte på bestilling, og til<br />
Helgø Møbler i Pedersgata. Det ble<br />
så god butikk at han kunne avslutte<br />
studiene nesten uten gjeld.<br />
Siden har han båret på en tanke<br />
om å kjøpe en BSA igjen. I deler.<br />
For å sette den sammen igjen<br />
i garasjen hjemme. Som en hobby.<br />
Hvis han skulle få fritid en gang.<br />
Venter på fallet<br />
Og nå er tidspunktet kommet. Ognedal<br />
fyller 70 år i april 2013. I staten<br />
er dette endelig pensjonsgrense.<br />
Ptil-sjefen har ingen planer om<br />
å stå over tida.<br />
Men han vet heller ikke hva han<br />
skal gjøre etterpå. Men han vet han<br />
vil falle. At overgangen blir enorm.<br />
Fra å være travel, viktig sjef, til å bli<br />
pensjonist med et hav av tid.<br />
Motorsykkelen tror han vel<br />
egentlig ikke at det blir noe av. Det<br />
tror heller ikke datteren hans, Sissel,<br />
selv om hun har hørt om drømmen<br />
det meste av livet.<br />
– Vi håper vi skal få se mer til ham<br />
nå som han blir pensjonist, sier 45<br />
år gamle Sissel.<br />
– Jeg har sagt at det er en risiko<br />
for det, smiler far, bestefar og oldefar<br />
Ognedal.<br />
Å kalle ham en tilstedeværende<br />
familiemann, vil være en stor overdrivelse.<br />
Både ifølge ham selv og<br />
ifølge datteren.<br />
– Far er veldig opptatt av jobben<br />
sin. Det har han alltid vært. Jeg husker<br />
at han var mye borte. Men jeg<br />
husker også at vi gledet oss veldig<br />
til han kom hjem. Da hadde han alltid<br />
med noe til oss, minnes Sissel.<br />
Sønnen døde<br />
De var to den gangen. Søster og<br />
bror – Sissel og Eivind. Eivind døde<br />
for nøyaktig ni år siden, 21. oktober<br />
2003, av betennelse i en hjerteklaff.<br />
Da hadde han allerede slitt med<br />
vanskelighetene sine i mange år.<br />
STILLING:
�<br />
STAVANGER AFTENBLAD · LØRDAG 24. NOVEMBER 2012 ENERGI 35<br />
oldefar<br />
���
�ENERGI LØRDAG 24. NOVEMBER 2012 · STAVANGER AFTENBLAD<br />
36<br />
���<br />
Energiportrettet Sikkerhetssjefen<br />
I
�<br />
STAVANGER AFTENBLAD · LØRDAG 24. NOVEMBER 2012 ENERGI 37<br />
Nå
�ENERGI LØRDAG 24. NOVEMBER 2012 · STAVANGER AFTENBLAD<br />
38<br />
���<br />
Oljefeltet
�<br />
STAVANGER AFTENBLAD · LØRDAG 24. NOVEMBER 2012 ENERGI 39<br />
Statoils ilddåp på norsk sokkel.<br />
lokken<br />
Oljeressurser og oljereserver i felt<br />
Millioner Sm 3 0lje<br />
800<br />
700<br />
600<br />
500<br />
<strong>40</strong>0<br />
300<br />
200<br />
100<br />
0<br />
-100<br />
-200<br />
-300<br />
-<strong>40</strong>0<br />
-500<br />
-600<br />
-700<br />
Gjenværende ressurser etter planlagt feltavslutning med dagens godkjente planer<br />
Produsert olje per 31.12.2011<br />
Gjenværende oljereserver<br />
EKOFISK<br />
TROLL<br />
ELDFISK<br />
SNORRE<br />
VALHALL<br />
STATFJORD<br />
HEIDRUN<br />
GULLFAKS<br />
OSEBERG<br />
OSEBERG SØR<br />
GRANE<br />
GULLFAKS SØR<br />
NJORD<br />
ULA<br />
TOR<br />
GOLIAT<br />
VIGDIS<br />
ALVHEIM<br />
BALDER<br />
HOD<br />
DRAUGEN<br />
OSEBERG ØST<br />
NORNE<br />
VESLEFRIKK<br />
VISUND<br />
TORDIS<br />
GYDA<br />
YME<br />
2012 ©AFTENBLADET, KAB - KILDE: OLJEDIREKTORATET<br />
Gullfaks-feltet ble bygget ut med tre Condeep-plattformer. FOTO: ØYVIND HAGEN, STATOIL
�ENERGI LØRDAG 24. NOVEMBER 2012 · STAVANGER AFTENBLAD<br />
<strong>40</strong><br />
���<br />
Tegneserie Prinsessen som ingen kunne målbinde<br />
Pikenes Stolte Jens er nasjonens<br />
vandremann som liker seg<br />
best på internasjonal velur. Men<br />
stadig oftere kalles han hjem<br />
til Soria Moria for å gjenopprette<br />
ro og orden blant villbassene<br />
han inviterte inn i varmen<br />
i et svakt øyeblikk. Nå er det<br />
Liv Sinna og Olje-Ola han må<br />
temme.<br />
Grå Vegar Solregn er den evige<br />
toeren i det solidariske grønskepartiet.<br />
Han har vært både<br />
kunnskapsminister og statssekretær<br />
for statsministeren uten<br />
at noen har merket det. Da alle<br />
hans rivaler i grønskepartiet<br />
hadde snublet i sitt eget selvbilde,<br />
var det bare skyggen fra<br />
Vestlandet igjen som kandidat<br />
til miljøverndepartementet. Men<br />
arbeidet der vil uansett alltid<br />
bli torpedert av Pikenes Stolte<br />
Jens og Helge Eplekjekk.<br />
TEKST OG IDÉ: ELLEN KONGSNES OG INGA SVERDRUP<br />
TEGNING: HILDE THOMSEN<br />
Liv Sinna er demokratisk valgt<br />
prinsesse, men hun styrer et<br />
folk i skrekkslagen apati. Hun<br />
ble valgt fordi hun presset sin<br />
snille bondekonge-pappa til å<br />
fengsle alle som ikke tålte en<br />
kjeftestorm fra henne. Hun er<br />
kjent for å være så hissig og stor<br />
i kjeften at både friere og venner<br />
blir målbundet. Bygdefolk<br />
som våget seg til å ta bladet fra<br />
munnen, ble ofte hengt etter<br />
skurtreskeren og ingen så dem<br />
igjen. Det er særlig folk på bygda<br />
som blir skremt når den lyslugga<br />
hissigproppen kaster sjalet<br />
og retter på brillene. Og selv<br />
om Liv Sinna er lett antennelig,<br />
er det en mann som virkelig får<br />
henne til å ta fyr: Olje-Ola.<br />
Helge Eplekjekke Lund er<br />
drømmeprinsen som fikk utdelt<br />
dobbel dose sjarm da han snek i<br />
køen hos Sjeik Arabia og tok Alladins<br />
lampe med seg hjem til<br />
hybelen i Bergen. Han gnikket<br />
seg fram til gode karakterer og<br />
en plassering i kremsjiktet blant<br />
de beste menn landet har å by<br />
på. Nå leder han Nordens største<br />
energiselskap og aner ikke<br />
hvordan han skal redde seg ut<br />
av sjefsstolen før luftslottet kollapser.<br />
Kan losjemedlemskapet<br />
og en hemmelig pakt være<br />
veien ut?<br />
Olje-Ola er kornbonden fra Melhus<br />
som ble kronet til kronprins<br />
og tredje olje- og energiminister<br />
i det rød-grønne regjeringseventyret<br />
fra Soria Moria. Unge,<br />
ambisiøse Olje-Ola er en politisk<br />
fargeklatt der rødt er fullstendig<br />
fraværende, svart sterkt dominerende,<br />
grønt begrenset til en<br />
button på jakkeslaget og gult<br />
spredd over kornåkeren. I sjelen<br />
er det brunt og lukter penger.<br />
Fra losjebrødrene i Trøndelag<br />
har han lært knepet med å eta-
�<br />
STAVANGER AFTENBLAD · LØRDAG 24. NOVEMBER 2012 ENERGI 41<br />
���<br />
Det var engang en konge; han hadde en datter, prinsesse Liv Sinna, som var så hissig og stor i kjeften at både friere og venner ble kneblet og målbundet.<br />
Derfor lovte kongen at den som kunne stoppe kjeften hennes, skulle få prinsessen og halve kongeriket attpå.<br />
Det var nok av dem som ville prøve seg. Men det gikk ikke så bra. Verken for Sander<br />
Bråkk eller Pikenes Stolte Jens.<br />
Jeg fant jeg fant! Helge Eplekjekk, sitter du her? Hva er du<br />
har i ermet? Helge Eplekjekk: Jeg har alltid med meg litt<br />
eksplosivt materiale fra Gullfaks. Så rister jeg det ut av<br />
ermet når det passer dårligst, og dermed røyklegger jeg alt jeg<br />
ikke vil at folkene mine skal oppdage. Ta ei flaske, vær så god.<br />
Så var det<br />
Olje-Aske-Olas tur<br />
til å prøve seg.<br />
En stabel med staur.<br />
Den vil nok prinsessen<br />
like. Det gjorde iallfall<br />
bestefaren min, Per da han<br />
var statsminister. Og stauren spriker jo fortsatt<br />
i senterpartifamilien, så den kan bli nyttig. Jeg fant jeg fant. Energimeldingen. Det må være<br />
et gammelt eksemplar. Den nye er jo avlyst. Men<br />
den kan sikkert duge til en slags sovepose hvis<br />
prinsessen ikke vil ha meg.
�ENERGI LØRDAG 24. NOVEMBER 2012 · STAVANGER AFTENBLAD<br />
42<br />
���<br />
Tegneserie Prinsessen som ingen kunne målbinde<br />
Jeg fant jeg fant, en isbjørn.<br />
Han har nok rømt fra Arktis i frykt for at nordmennene skal bore<br />
etter olje der også. Den kan vi steke nå som importen på kjøtt er<br />
blitt så høy. Det liker sikkert prinsessa. Hun har jo sansen for<br />
å knerte rovdyr.<br />
Olje Aske-Ola: God dag. Liv Sinna: Gjesp.<br />
Olje Aske-Ola: Da spruter jeg bare på litt fra denne flaska<br />
som jeg fikk fra vennen min, Helge Eplekjekk.<br />
Så dro Olje Aske-Ola til Kongsgården for å møte prinsessa.<br />
Olje Aske-Ola: Det var da godt og<br />
varmt her. Liv Sinna: Det er varmare<br />
i glohaugen.<br />
Liv Sinna: Den utblåsinga står ikkje mot ei av mine skyllebøtter.<br />
Olje Aske-Ola: Det passer utmerket, da kan vi brenne<br />
stauren her. Og vi kan bruke energimeldingen til å holde liv<br />
i glørne med, den har ingen annen verdi uansett.<br />
Liv Sinna: Den usle blekka der held ikkje glørne lenge.
�<br />
STAVANGER AFTENBLAD · LØRDAG 24. NOVEMBER 2012 ENERGI 43<br />
���<br />
Olje Aske-Ola: Ha! Jeg vet råd. Han dro fram isbjørnen som satte i et<br />
fryktelig vræl da han så den sinte prinsessa.<br />
Liv Sinna: Nei! nå har eg aldri sett makan! Eg ber om orsaking for at du<br />
opplevde at eg ikkje trudde at du kunne målbinde meg. Eg lovar å jobba<br />
med temperamentet mitt.<br />
Dragsuget fra isbjørnens brøl fikk prinsessa<br />
til å velte av pidestallen hun satt på og hun fikk<br />
ikke fram et ord<br />
Olje Aske-Ola: Da sier jeg takk for kongeriket, men deg prinsesse, vil jeg helst slippe<br />
å få med på kjøpet. Ha det, Liv Sinna!
�ENERGI LØRDAG 24. NOVEMBER 2012 · STAVANGER AFTENBLAD<br />
44<br />
���<br />
New discoveries<br />
Eager exploration<br />
Great opportunities<br />
See our vacancies at<br />
wintershall.no/careers<br />
Ill.: Studio Slingshot
Change language