Binder1 40

Recommendations

Info

� 16 ENERGI LØRDAG 24. NOVEMBER 2012 · STAVANGER AFTENBLAD �� mTEXAS OR kommer ikke likevel. Hun ville gjerne møte dere, for hun synes det er så fint at dere skal fortelle fars historie. Men hun orker ikke. Hun gråt da hun ringte meg i dag og sa at hun var redd for å bryte sammen når hun skulle prate om ham. Hun elsker ham fortsatt, you know. Hun fylte akkurat 85 år, men hun er fortsatt forelsket i ham. Mor giftet seg aldri igjen. Michael Winfield (60) retter seg opp i restaurantstolen, og kikker ut i luften. Det er 43 år siden faren John Arthur Winfield døde under brutale omstendigheter på boreskipet «Glomar Grand Isle». Men de siste ukene, etter at en norsk avis plutselig tok kontakt med familien i Texas, kom minnene om noen forferdelige sommerdager i 1969 tilbake. Det har vært sterkt. – Jeg var 17 år da far døde. Det føltes som et knusende slag den gang, men livet måtte jo gå videre. 19. august 1969. Livene til Michael, den fire år eldre broren Patrick og moren Erline fra småbyen Andrews vest i Texas ble aldri de samme etter den tirsdagen. Da den dresskledde mannen fra Exxon De glemte ofrene Den første omkomne Ni dager etter ulykken i Nordsjøen kom John Arthur Winfield tilbake til hjembyen Andrews i Texas. – Jeg var 17 år, og det føltes som et knusende slag for mor, min bror og meg der og da. Livet måtte jo gå videre, men det går ikke en dag uten at jeg tenker på ham, sier sønnen Michael Winfield. Her besøker han graven sammen med kona DeAun. kom kjørende med nyheten om at Jack, som John Arthur Winfield ble kalt av alle som kjente ham, hadde mistet livet i en ulykke til havs utenfor Stavanger, Norway. Et sted familien bare kjente gjennom farens pene håndskrift i brevene han sendte dem. – Det var bare to uker siden han dro til Norge, men han hadde skrevet flere brev allerede. Han fortalte hvor ryddige nordmenn var og om de bratte bakkene i Stavanger. Meningen var at mor skulle flytte over så snart jeg var ferdig med high school. Far hadde allerede rukket å skaffe et sted å bo. Jeg har adressen i et av brevene. Dere skal få se det senere, sier Michael. Oljeboom Jack Winfield ble født i Michigan 20. februar i 1928, men var bare guttungen da moren og stefaren brøt opp fra hjemstedet Grand Rapids i Michigan for å skaffe seg et bedre liv lenger sør. Tidlig på 1900-tallet hadde det blitt funnet olje i Texas. I de vanskelige 30-årene ga det muligheter hjemstedet ikke kunne by på. Den lille familien klarte seg bra i nye omgivelser. Jack var skoleflink, særlig i matematikk, men gutter med hans bakgrunn hadde ikke økonomi som tillot høyere utdannelse. Etter high school gjaldt det å skaffe seg lønnet arbeid. 17 år gammel startet Jack sin karriere i oljebransjen. Han hadde truffet ��Savn Hun elsker ham fortsatt, you know. Hun fylte akkurat 85 år, men hun er fortsatt forelsket i ham. Mor giftet seg aldri igjen. Michael Winfield sitt livs kjærlighet allerede i skoletiden, og Erline var med ham både til Baytown like utenfor Houston, og senere over delstatsgrensen til Grand Isle, Louisiana, der ektefellen ble ansatt som roughneck på et boreskip i Mexicogulfen. Det unge Winfield-paret fikk Patrick i 1948 og Michael fire år senere. Den eldste sønnens astma førte imidlertid etter hvert til at Jack og Erline måtte ta med seg barna bort fra det fuktige kystklimaet. Slik endte familien i 1959 i Andrews, der oljepumpene stod tett i tett i den karrige jorden. Det en gang så fattige samfunnet hadde etter andre verdenskrig blitt så rikt av det svarte gullet at de på denne tiden kunne bygge en av USAs aller fineste og moderne skoler til sine ungdommer. Her hadde Exxon bruk for en dyktig fagmann av Jack Winfields kaliber. – Far hadde passet på å ta alle kurs han kunne gjennom arbeidsgiveren, og hadde klatret i gradene. Han ble formann for sitt eget borelag. Mor hadde akkurat utdannet seg til sykepleier, og fått jobb på sykehuset i Andrews, sier Michael.
� STAVANGER AFTENBLAD · LØRDAG 24. NOVEMBER 2012 ENERGI 17 Her leser Michael Winfield høyt fra brev faren sendte fra Norge like før han døde. Det gjør sterkt inntrykk på sønnene Beau, til venstre, og Clay. Han husker 1960-årene som en fantastisk tid. Selv spilte han trommer i et rockeband og arrangerte konserter. Den atletiske storebroren Patrick var områdets store basketballhåp. Familien var tett knyttet sammen, og hadde alt de trengte for å leve et godt liv. Fristende mulighet Mot slutten av tiåret dukket det opp en mulighet som fristet Jack. Arbeidsgiveren Exxon trengte folk til å jobbe i Europa. Mye tydet på at det lå store oljeressurser utenfor kysten av Norge. Jack Winfield så annonsen på jobb, og dro hjem til Erline og barna for å diskutere. – Uten utdannelse hadde han kommet så langt han kunne i Andrews, så dette var en mulighet til å tjene litt mer penger. Han drømte at han og mor senere kunne kjøpe seg et hus i fjellene og ha en fin pensjonisttid, sier Michael. Den 5. august 1969 fulgte Michael og moren Erline med Jack til flyplassen i nabodistriktet Midlands. Faren hadde vært på et intervju hos Exxon i New York og fått jobben som i Norge. Planen var å bosette seg i Stavanger for en periode. Er- line hadde ikke vært bare glad for forandringene. Det ville være lenge til hun så mannen igjen. Yngstesønnen måtte gjøre seg ferdig med skolen i Andrews før hun kunne bli med over. Men det var mange i Andrews som hadde en ektemann eller en Aftenbladet, 19. august 1969 far som jobbet på eksotiske steder langt hjemmefra. De erfarne arbeiderne fra Texas var ettertraktet arbeidskraft i oljebransjen. Klarte de andre i nabolaget en slik til- værelse, så skulle vel og familien Winfield kunne holde ut for en stund? – Jeg ga ham ikke en klem på flyplassen, men tok ham i hånda for å si farvel. Han ba meg ta vare på mor. Jeg svarte at han bare kunne ta det med ro, og at jeg skulle få henne trygt med meg over til Stavanger. Så dro han, sier Michael. Brev fra Norge Drøyt to timers kjøring nord for Andrews, ligger småbyen Levelland. Der har Michael Winfield og kona DeAun bygget et flott hjem i en velholdt forstad. Som faren og storebroren, endte Jack Winfields yngste sønn opp i oljebransjen. Det har gitt inn- tekter nok til å gi ekteparet, som har vært kjærester siden 14-årsalderen, og de fire barna deres et godt liv. Nå sitter Michael hjemme i sofaen med sønnene Beau (30) og Clay (27) på hver side av seg. Han har en svart mappe på fanget. I den ligger brevene faren sendte hjem til Andrews etter at han reiste, noen bilder av ham og en rapport som forteller hva som skjedde da det som ikke skulle skje likevel skjedde. – Hvorfor har du ikke vist oss dette før? spør Beau. – Det har vel vært for emosjonelt, sier Michael. Han leser høyt fra et brev mens sønnene sitter stille og lytter. De er tydelig beveget. Michael tar en pause. Han kikker ned. – Jeg vil ikke lese mer. Ulykken Brevet Michael leser fra, er adressert til ham selv. Faren skrev det fra lugaren sin bare timer før han døde. «Glomar Grand Isle» var et gigantisk boreskip, bygget ved et verft i Orange, Texas, i 1967. Ganske raskt hadde eieren Global Ma- ��
Page 1 and 2: STAVANGER AFTENBLAD · LØRDAG 24.
Page 3 and 4: � STAVANGER AFTENBLAD · LØRDAG
Page 15: � STAVANGER AFTENBLAD · LØRDAG

Binder1 40

You also want an ePaper? Increase the reach of your titles

Delete template?

Save as template?