Binder1 40

Recommendations

Info

�ENERGI LØRDAG 24. NOVEMBER 2012 · STAVANGER AFTENBLAD 24 �� 1965 1966 1967 1968 1969 1970 1971 1972 Oljerådet etablert 9. april, et statlig organ som skulle bistå Industridepartementet og fungere som rådgivende organ under forberedelsene til petroleumsaktivitetene på norsk sokkel. åSTAVANGER RET er 1962. I sjøfartsnasjonen Norge har man begynt å ane at det kan ligge verdifulle oljeressurser i havene utenfor kysten. I Amerika har de allerede pumpet opp olje siden før første verdenskrig. Nå blir de erfarne oljearbeiderne fra USA hentet til Norge for å hjelpe oss med å finne rikdommen under havbunnen. Amerikanerne som kommer, er sterke, tøffe menn, uten særlig utdannelse og med en enkel forståelse for arbeidsvern, sikkerhet og verneutstyr. Slik de er vant til hjemmefra, der oljeindustrien er en relativt primitiv næring på land. Snart sprer drømmen om et oljeeventyr seg også blant norske arbeidsfolk, særlig de som allerede er i maritime og industrielle yrker. De glemte ofrene Sikkerhetsutviklingen Oljerådet erstattes av et eget oljekontor i Industridepartementet. Den første letebrønnen bleboret. Kameraten døde Én av disse var den unge stavangermannen Arild Brown. Da boringen i Nordsjøen begynte, tok han seg jobb som roughneck, eller boredekksarbeider som det kalles i dag. I 1970 ble han øyenvitne til at ar- 280 ansatte i oljeindustrien i Norge. 200 av dem var nordmenn. Forskrift for letevirksomheten vedtatt 25.august. Inneholdt grunleggende krav til beredskapsutsutstyr og organisering. beidskameraten Kåre Emil Johansen døde på jobb. Oljepioneren Arild Brown minnes fortsatt kameraten som døde. Ekofisk-funnet: Det første oljefunnet på norsk sokkel. Funn i september, myndighetene fikk beskjed i desember. Produksjonen startet på Ekofiskfeltet 15.juni. Komité satt ned for å utarbeide sikkerhetsforskrifter for olje- og gassvirksomheten. 7 – Det var Johansens første eller andre skift på boredekket – de andre var erfarne. En kabel havnet rundt lyskasteren, og noen skrek «watch it», forteller Brown. Johansen kikket opp og ble truffet av lyskasteren. Han døde av skadene noen dager senere. – Politiet kom ut for å granske, men det var så dårlig vær at de ble sjøsjuke og spydde. Det var heller ikke noe Oljedirektorat da, fortsetter Brown. Myndighetene var bakpå – Oljevirksomheten startet opp før myndighetene hadde fått organisert seg skikkelig, sier direktør Magne Ognedal i Petroleumstilsynet (Ptil). I dag er Ptil den ansvarlige tilsynsmyndighet for sikkerheten i all norsk offshorevirksomhet. Slik var det ikke da. Norge hadde lange maritime tradisjoner og en betydelig landbasert industri. Men petroleumsvirksomhet var noe helt nytt. Skulle den samme lovgivningen også gjelde på norsk kontinentalsokkel? Det måtte man finne svar på. mennesker omkom i arbeidsulykker i perioden 1967-1973 Stortinget vedtok etableringen av Oljedirektoratet i Stavanger. Stortinget vedtok å opprette Den norske stats oljeselskap, heleid av Staten. Selskapet skiftet senere navn til Statoil. Arve Johnsen ble første direktør. Da kom han fra Industridepartementet. Da oljeeventyret begynte, var sokkelen Norges farligste arbeidsplass, mens næringen i dag er blant verdens sikreste. Men mange oljearbeidere måtte dø på veien mot bedre sikkerhet. Det store tidsskillet og vendepunktet ser vi i 1979. «Lykketiden» var �� Dårligere Tradisjonelt var olje industrien en forsinket utgave av norsk arbeidsliv på land - men i dag vil jeg si at offshoreindustrien ligger foran. Dette skyldes blant annet at selskapene etter hvert har tatt sikkerheten alvorlig. Magne Ognedal, Petroleumstilsynet Det første som skjedde, var at Oljerådet ble etablert i 1965, som et rådgivende organ til Industridepartementet. Senere ble rådet en avdeling i departementet. I 1956 hadde vi fått «Arbeidervernloven», men Oljerådet ønsket ikke at denne skulle gjelde for petroleumsvirksomheten – det måtte utarbeides spesielle forskrifter for vern av besetningens sikkerhet. De første som dør Mellom 1967 og 1971 skjedde det i alt sju dødsulykker på norsk sokkel. Den aller første som omkom, var nordsjødykker. Den amerikanske boredekksarbeideren John Winfield var den første som mistet livet i en arbeidsulykke på plattform eller fartøy på norsk kontinentalsokkel. Det skjedde da pumpeutstyret ved borehullet sprakk på boreskipet «Glomar Grand Isle» i 1969. En amerikaner og en kanadier ble skadet i samme ulykke. På denne tida var det åtte ganger større sjanse for å dø på jobb på sokkelen enn i industrien på land,
� STAVANGER AFTENBLAD · LØRDAG 24. NOVEMBER 2012 ENERGI 25 4 omkom da helikopter nødlander i sjøen ved Ekofisk. 1974-1977: 19 mennesker omkom på jobb i oljeindustrien i løpet av fire år. 1973 1974 1975 1976 1977 1978 1979 1980 Oljedirektoratet startet virksomheten sin, men hadde bare ansvar for borevirksomheten – ikke for skip, plattformer eller landanlegg. Sjøfartsdirektoratet, Luftfartsverket, Televerket, Statens Forurensingstilsyn (SFT, nå Klif), Helsetilsynet, Kystverket, Sprengstoffinspeksjonen (Direktoratet for brann- og eksplosjonsvern) og Statens strålevern hadde også kontrollmyndighet på deler av oljevirksomhetens aktiviteter. Uoversiktlig regelverk. Ulykke på 2/4 Alfa på Ekofisk-feltet: Tre døde og tre alvorlig skadd i redningskapsel under evakuering ved brann. Førte til endret regelverk for låring av redningskapsler. «Boreforskriften»: Ny forskrift om sikkerhet for undersøkelser og boring. «Deep Sea Driller» havarerte på vei til Bergen. Seks personer omkom. 2 mennesker døde i enkeltulykker på ett år. «Produksjonsforskriften»: Omhandler produksjon under havoverflaten. 1977-78: Oljedirektoratet gikk over til et system der egenkontroll er bærebjelken. drept i helikopterstyrt på vei til Ekofisk 23. november 7 mennesker døde i enkeltulykker. Bravoutblåsningen. Ingen døde, men ulykken ble viktig for sikkerhetsarbeidet og utviklingen av regelverket. Arbeidsmiljøloven vedtatt i Stortinget. Arbeidstakere både på land og på sokkelen får lovfestede rettigheter til medbestemmelse og deltakelse. Verneombud ble påbudt. Statfjord A-ulykken 27. februar. Brann i et skaft. Fem mennesker omkom. den farligste ifølge forskerne Helge Ryggvik og Marie Smith-Solbakken, som har skrevet boka «Norsk oljehistorie». «Lykketiden» var farlig Selv om tallene viser at det mellom 1972 og 1975 omkom 13 menn i arbeidsulykker på sokkelen, kaller forsker Marie Smith-Solbakken dette for «lykketiden». Funnet av Ekofisk, optimisme og romantikk preget bransjen. Men ingenting i statistikkene tyder på at norsk oljeindustri var sikrere enn næringen i andre deler av verden. 6 omkom i løpet av et år i arbeidsulykker. 12 I 1972 begynte myndighetene etter hvert å få egne roller. I juni 1972 vedtok Stortinget å opprette Oljedirektoratet og Den norske stats oljeselskap (Statoil). – Vi hadde en helt ny organisasjon og visste ikke helt hvordan vi skulle gå løs på oppgaven med å løse oppdraget vårt, sier Ognedal. I begynnelsen var det bare selve borevirksomheten som lå under Oljedirektoratet. – Litt svinn var akseptert Ekofisk var nå i produksjon og antall ansatte i næringen var mer enn doblet siden starten. Men fortsatt omkom i helikopterstyrt 18 under flyvning til Statfjord-feltet. var det den amerikanske arbeidskulturen som dominerte. Fagforeningsmannen Lars Anders Myhre har jobbet i oljenæringen siden 70-tallet og kan fortelle om mange ulykker og skader. – Kulturen offshore var slik at det var akseptert at det var litt svinn. Svært mange boredekksarbeidere på denne tiden manglet en finger eller to, sier Myhre De farlige årene I 1975 skjedde en ulykke som ble viktig for sikkerhetstenkingen videre. I forbindelse med evakueringen 1978-88: 12 døde de neste ti årene, sammenlignet med 19 døde i løpet av fire år forut. Tidsskillet: Færre dør. Retningslinjer for egenkontroll ferdig utarbeidet. Større ansvar pålegges selskapene. De må være mer aktive i å ta ansvar for sikkerheten selv i stedet for å vente på at tilsynet skal komme og påpeke feil eller mangler. 24. november: Produksjonen fra Statfjord A-plattformen starter. Retningslinjene for Egenkontroll døpt om til Retningslinjer for Internkontroll. «Alexander Kielland» 123 mennesker omkom.Granskingen avdekker feil i inspeksjonsrutiner, i sikkerhetsopplæringen, ved redningsutstyret. Nye redningsdrakter innføres. Kielland-ulykken ga erkjennelse av at storulykkerisikoen ikke hadde vært tatt på alvor tidligere. av Ekofisk 2/4 Alfa ble en redningskapsel utløst for tidlig. Den falt 30 meter og traff havflaten i stor fart. Tre menn omkom, og tre ble hardt skadd. – Ulykken ble en vekker for oss, sier Magne Ognedal. I 1975 og 1976 kom de første omfattende sikkerhetsforskriftene – den såkalte «boreforskriften» og «produksjonsforskriften». På samme tid kom krav om syke- www.steinkopf.no • Høy fagkompetanse • Spennende jobber ��
Page 1 and 2: STAVANGER AFTENBLAD · LØRDAG 24.
Page 3 and 4: � STAVANGER AFTENBLAD · LØRDAG
Page 23: � STAVANGER AFTENBLAD · LØRDAG

Binder1 40

You also want an ePaper? Increase the reach of your titles

Delete template?

Save as template?