Binder1 40

Recommendations

Info

�ENERGI LØRDAG 24. NOVEMBER 2012 · STAVANGER AFTENBLAD 22 �� De glemte ofrene De etterlatte Per Gran Abrahamsen (23) fra Stavanger hadde bare jobbet noen få dager i Nordsjøen Per Gran Abrahamsen ligger gravlagt på Eiganes gravlund sammen med foreldrene Abraham og Helene. – Pers død var et veldig hardt slag for mor og far, sier John Gran Abrahamsen. Lillebror omkom på sin sSTAVANGER TOREBROR Alf husker dagen dødsbudskapet kom som om den var i går. Gasstankeren «Barfonn», der han var mannskap, lå til kai i Pireus i Hellas da kapteinen kom med en beskjed. – Jeg fikk et telegram i hånda. Der sto det at Per var død. At han hadde omkommet på en plattform i Nordsjøen. Jeg hadde vært lenge til sjøs og visste ikke engang at han hadde tatt jobb i oljå, forteller Alf. Kapteinen snudde og gikk. Alf sto igjen alene. – Det var nok jeg og Per som var tettest knyttet sammen av oss søsken. Det skilte bare to år mellom oss, og vi delte de samme interessene. Det var spesielt musikken som �� Skepsis Det skjedde mange ulykker på den tiden, og sikkerheten var ikke god. Jeg var veldig skeptisk til at Per skulle ut dit. Ruth, storesøster bandt dem sammen. – Begge hadde langt hår og hørte på rock. Led Zeppelin og Deep Purple var det store for oss, sier Alf. Rolig gutt Per Gran Abrahamsen ble født 2. desember 1954. Han vokste opp i Brageveien 8 i Stavanger, sammen med fire eldre søsken – Odd, Ruth, John og Alf. Søsknene husker yngstemann som en stillferdig gutt, uten særlig behov for å markere seg i søskenflokken. Foruten rockemusikken var det fotballinteressen som opptok Per mest. Flere ganger dro han til England for å se favorittlaget Liverpool spille. Etter endt skolegang jobbet han i mange år hos Banan-Matthiessen i Løkkeveien – mesteparten av tiden som sjåfør. Selv om Per var rolig og uten de store sprell, hendte det han fikk innfall som brakte ham ut på eventyr. – Én gang fikk han det for seg at han skulle sykle til Flekkefjord med en kamerat. Jeg husker jeg ble overrasket da han plutselig fikk et slikt innfall, forteller broren John. Oljå Kanskje var det også et slikt innfall som gjorde at Per bestemte seg for å reise i Nordsjøen. – Det var flere grunner til at han ville begynne i oljå. Han var lei av å kjøre rundt med frukt og grønt, og dessuten fristet den gode lønnen, forteller storesøster Ruth.
� STAVANGER AFTENBLAD · LØRDAG 24. NOVEMBER 2012 ENERGI 23 da han falt ned fra boretårnet på Edda C og døde. Per var yngst av fem søsken. Alf, til venstre, Ruth, Odd og John husker lillebroren som stillferdig og bekymringsløs. første tur i Nordsjøen Hun var ikke glad for valget minstebroren hadde tatt. – Det skjedde mange ulykker på den tiden, og sikkerheten var ikke god. Jeg var veldig skeptisk til at Per skulle ut dit. 8. november 1978 Per gjennomførte det nødvendige sikkerhetskurset, og lørdag 4. november 1978 reiste han til Edda Cplattformen i Nordsjøen – en relativt liten rigg sammenlignet med de største kjempene på norsk sokkel. Bare fire dager senere, den 8. november, skjedde det fatale. Kranføreren på Edda C skulle montere en vaier, men noe sperret for utsikten. Da det kom spørsmål om noen kunne klatre opp i bore- Per var en alminnelig gutt fra Stavanger, interessert i musikk og fotball. Han rakk aldri å bli 24 år. tårnet for å dirigere, var Per rask med å melde seg. – Formannen gikk for å hente en sele, men da han kom tilbake, var Per allerede på vei opp i tårnet uten sikring. Han var nok en litt uforsiktig type og tenkte ikke alltid over konsekvensene av det han gjorde, sier storebror John. – Det er ingen tvil om at Per selv var skyld i ulykken. Han tenkte neppe over farene ved å klatre til topps uten sikring, fortsetter han. «Faller jeg, så faller jeg» For å dirigere kranføreren skikkelig måtte Per strekke seg lenger og lenger ut. Til slutt mistet han fotfestet på det glatte underlaget og falt ned på plattformdekket. I avisnotisene som omtalte ulykken, står det at fallet var på ti meter. Søsknene er imidlertid sikre på at det må ha dreid seg om mer. – Vi ble rådet til ikke å se Per før begravelsen. Kroppen hans var blitt fullstendig knust i møtet med plattformdekket, sier søster Ruth stille. Dagen før Per reiste, besøkte han søsteren og mannen i huset på Åsen i Stavanger. – Jeg fortalte at jeg var bekymret for arbeidsforholdene i Nordsjøen. «Faller jeg, så faller jeg,» svarte han da. Noen dager senere falt han og døde. – Det var typisk Per å ha en slik bekymringsløs holdning til livet. Han så ikke hindringer og farer. Det var vel den holdningen som ble hans bane til slutt, sier Ruth.
Page 1 and 2: STAVANGER AFTENBLAD · LØRDAG 24.
Page 3 and 4: � STAVANGER AFTENBLAD · LØRDAG
Page 21: � STAVANGER AFTENBLAD · LØRDAG

Binder1 40

You also want an ePaper? Increase the reach of your titles

Delete template?

Save as template?