12 <strong>22.</strong> juliFlere av <strong>22.</strong> juli-kommisjonenskritikkpunkter motpolitiet har lenge vært kjent– også før terrorangrepenemot Oslo og Utøya.Tekst: Ole Martin MortvedtFoto: Erik InderhaugKommisjonsleder Alexandra BechGjørv uttrykker til <strong>Politiforum</strong> athun ble overrasket over i hvor litengrad politiets fastsatte mål var knyttet tilberedskap.– Når du ser på målstyringsverktøyet, erdet få punkter knyttet til operativ beredskap,sier hun.I rapporten kritiseres politiet for atmålene som politidistriktene måles på, ihovedsak er knyttet til straffesak- og forvaltningsoppgaver.Politidistriktene målesikke på hverken hvor raskt publikum skalfå hjelp, eller kompetansen til stab og desom skal forestå beredskapen.BURDE VÆRT FORBEREDTBech Gjørv mener politiet i større grad burdeha vært forberedt på de kjente manglende.Hun viser til Helsevesenet, som i rapportenfår gode skussmål for å ha «trykket på denstore knappen» på et tidlig tidspunkt. Derdimitterer de heller, dersom det viser segat de har innkalt for mange mannskaper.I tillegg øver Helsevesenet opp mot kjentemangler. Som for eksempel utilstrekkeligsamband, og hvordan de kan bistå hverandreover grensene.– Jeg mener politiet har levd med kjentesårbarheter på operasjonssentralene og dehar hatt et mangelfullt system for riksalarm.I den grad politiet ikke har hatt nok ressurser,burde politiet på flere nivå gjort mer forå løse manglene, sier Bech Gjørv.Hun mener politidistriktene i større gradburde etablere forhåndsplanlagte rutiner forsamarbeid over politidistriktsgrensene, ogsikter med det til å låne mannskap av hverandrenår spesialkompetanse og mannskapmangler. I tillegg påpeker hun at det er enpåfallende skjevhet mellom når oppdrageneskjer, og når politiet er bemannet.– Her må alle i politiet ta et ansvar for åfå større koordinering mellom når ting skjer,og bemanning på tjenestelistene.UUTNYTTET RESSURSI tillegg påpeker Bech Gjørv en stor uutnyttet,operativ politiressurs.– Vi ser at det er over 3600 politioperativeunder 45 år som ikke har opprettholdt sinoperative godkjenning. Spørsmålet er omikke denne ressursen bør mobiliseres for å fåopp antall tilgjengelige operative politifolk,sier kommisjonslederen.Hun er åpen på at dette vil kreve betydeligstørre tidsmessige ressurser, særlig hvisden årlige 40 timers-beredskapstreningen forUTNYTT RESSURS<strong>EN</strong>E: – Vi ser at det er over 3600 politioperative under 45 år som ikke har opprettholdt sin operatpolitifolk, sier kommisjonsleder Alexandra Bech Gjørv (til venstre). Her sammen med kommisjonsmedlem og tidligeinnsatspersonell 4, altså vanlige politifolk,økes til UEH-nivå på 103 timer årlig. Hvadette vil koste av ekstra årsverk, er noePolitidirektoratet må avklare.Kommisjonsrapporten er videre tydeligpå behovet for at politiet får uttalte kravtil både responstid og responskvalitet, ogat det blir et samsvar mellom oppgaver ogpolitiets bemanning.– I rapporten påpeker vi mangler vedlokalkunnskapen. Men manglende ved politietsIKT-systemer er langt alvorligere. I dagmå vi kunne forvente at politiet kan setteseg inn i et oversiktsbilde over et geografiskområde over ethvert sted i landet. Utnyttelseav IKT-teknologi som alt er på markedet, eren av de fem forutsetningene for å få en godberedskap. I dag ser vi at politifolk brukeraltfor mye tid på å skrive inn samme informasjonflere ganger. Det gir store muligheterfor feilføring, sier Bech Gjørv.IKKE OVERRASKETTidligere politimester i Hordaland og sjeffor Politihøgskolen, Ragnar Auglend, varogså en del av <strong>22.</strong> juli-kommisjonen. Han erikke overrasket over funnene de presenterer.– Når et politidistrikt opererer med enmanns-betjentoperasjonssentral, da skaldet svært lite til før man blir underdimensjonert.Politiets operasjonssentraler er tiltenkten sentral plass i ledelsesstruktureni politidistriktet når noe skjer. Da må denogså bemannes deretter, og settes i standtil å håndtere situasjoner når den settes påprøve. For meg var det ingen overraskelseat operasjonssentralen i Nordre Buskerudpolitidistrikt ble satt ut av spill den <strong>22.</strong> juli2012 med den bemanningen de hadde, menerAuglend.Den tidligere politimesteren sier det ikkeskal mer til enn en buss ut av veien, elleren skarp situasjon under et ordinært arrangementtil for å overbelaste en operasjonssentralmed slik bemanning.– Vi så jo at den lokale PF-tillitsvalgte iforkant av <strong>22.</strong> juli hadde påpekt at det var enkritisk lav bemanning på operasjonssentraleni Hønefoss. Det var kjent at en ordinærfredagskveld kunne sette operasjonssentralenpå prøve i den daglige tjenesten. Ledelsen haraltså visst at dette var dårlig, sier Auglend.
<strong>22.</strong> juli13Tiltak i politietAv <strong>22.</strong> juli-kommisjonens 31anbefalinger, anbefales disse nikonkrete tiltakene for politiet.• Politidirektoratet må etablere et tydeligmålstyringssystem som dekker helheteni etatens oppgaver, og sørge for sammenhengmellom mål, prioriteringer, ressursogbemanningsplanlegging, ressursbruk ograpportering. Den operative virksomhetenmå forsterkes. Tydelige krav til responstid,responskvalitet og samsvar mellom oppgaverog bemanning må etableres.• Politidirektoratet må ta sterkere ansvarfor samordning, effektivisering og merenhetlige løsninger i Politi-Norge og forå påse at politiets organisering, på distriktsnivå,og lokalt nivå, er tilstrekkeligrobust, både med hensyn til responstid ogoperasjonsledelsens kapasitet, erfaring ogutrustning.• Politidirektoratet må raskt utarbeide enklar, helhetlig IKT-strategi for politiet forå muliggjøre samhandling på operativtog taktisk nivå, og for å kunne analysere,styre, og utvikle etaten strategisk. Detmå settes av midler til en rask og effektivimplementering.• Operasjonssentralene må være utrustetog bemannet til å fylle sin viktige rolle.Enhetlige løsninger for effektiv varslingmellom distrikter og rask varsling og mobiliseringav egne mannskaper må etableres.ive godkjenning. Spørsmålet er om ikke denne ressursen bør mobiliseres for å få opp antall tilgjengelige operativere politimester Ragnar Auglend.Han opplever at påpekningen om kritisklav bemanning ved operasjonssentralen varbetimelig, noe som medførte at den ferskepolitimesteren Sissel Hammer satte i ganget arbeid for å vurdere bemanningen.mangler mål for beredskapAuglend mener at deler av de faktorene somhar vært medvirkende til sviktene i politietsløsning av krisen på Utøya, har vært kjenti politiet i lang tid. Problemene knyttet tilpolitiets samband er et nærliggende eksempelpå dette.– Hvis man ser på politiets resultatmål,så dreier de seg i all hovedsak om forvaltningog straffesaksbehandling. Ingen mål erdirekte knyttet til beredskap. Situasjonenslik den er nå, påkaller en ny orienteringi politiet som gir arbeidet en mer helhetligmålstruktur, sier Auglend.I kommisjonsrapporten ettergås enkeltetjenestemenn og deres handlinger sværtnært.– Vi forstår at dette er belastende for deberørte tjenestemenn. Vår tilnærming er atetaten består av tjenestemenn, og det er summenav tjenestemennenes handlinger innenforderes handlingsrom som har latt oss forståhvordan og hvorfor politiet som organisasjonhandler. Enkeltpersoners ansvar er ikke i vårtvokabular. Hvis handlingen ikke svarte tilforventningen, hva må man se på hva som varårsaken. Var det rutiner, kultur, kompetanse,utstyr eller andre forhold? Vi har forsøkt åforstå hvorfor det gikk som det gikk. Uansett,vi ser at det var helt tilfeldig hvem som komi søkelyset, sier Auglend. nGrundig og gjennomarbeidet:<strong>22.</strong> juli-kommisjonens500 siderlange rapport fårgode skussmål, ogbetegnes som et bragrunnlag for å utviklepolitiet videre.• Den enkelte patrulje må få tilgang til teknologifor skriftlig og visuell informasjonsdelingog opplæring i systemer som girdem større Tiltak evne til i å politietløse sine oppgaver,opptre koordinert og utveksle informasjonmellom alle nivåer i politiet.• Kompetansen til å løse skarpe oppdragi politistyrken må økes. Relevante deler avdet som i dag er opplæringen for innsatspersonelli kategori tre, bør også gisinnsatspersonell i kategori fire.• Det bør etableres en nasjonal politioperativsentral som en skalerbar del avoperasjonssentralen i Oslo, for å muliggjøreen koordinert samhandling av enhendelse som finner sted i flere distriktereller overskrider kapasiteten til det enkeltedistrikt.• Planene om et senter for politietsnasjonale beredskapsressurser bør gjennomføres.• Det må etableres en robust politihelikoptertjenestei Oslo politidistrikt, og det måetableres samarbeidsordninger som sikrerpolitiet transportkapasitet i andre delerav landet. Politihelikopterets kapasitet ogrolle i skarpe situasjoner må avklares.