34 IKTfremdrift, sier Oktay Dahl.Han beklager at Regjeringen gir minimalinformasjon om hva som skjer, og hva somikke skjer.– IKT-situasjonen i politi og rettsvesener lite tilfredsstillende, og gir manglendetrygghet for innbyggerne.– DETTE ER ProblematiskArbeiderpartiets justispolitiske talsmannJan Bøhler sier det er problematisk at lovenennå ikke er iverksatt.– Stortinget har gjort jobben sin, og vedtatten ny straffelov. I følge Justisdepartementeter det ikke penger det har stått på,men å få frem IKT-løsninger som kunnehåndtere lovendringen, sier Bøhler, og fortsetter:− Det har vært mye uro rundt prosessen,og framdriften har vært for dårlig i IKTprosjektethos Politidirektoratet og Politietsdata- og materielltjeneste (PDMT).Det gjorde at tidligere justisminister KnutStorberget i samråd med politidirektøren tokstyringsgrep for å få framdrift, sier Bøhler.Han erkjenner at dette ikke har værttilstrekkelig, og håper at det kommer enfortsettelse og en utvidelse av årets øremerkingpå 80 millioner kroner til utvikling avpolitiets IKT-systemer neste år.– Alle er enige om at det har gått fortregt. Justisdepartementet og Politidirektoratetmå sørge for nok fremdrift, og følgetett opp, slik at de lykkesDersom detteikke lar seggjøre, bør dettas en gjennomgangav dagensstraffelov.med å finne løsninger. Uttalelsenetil bloggeren iBergen er åpenbart i stridmed rettsfølelsen ute isamfunnet. Vi kan ikkeha det slik at det er sakersom åpenbart skulle værtpådømt, uten at lovverketfanger det opp på grunnav tekniske forhold somer løsbare. Nå haster det med å få tatt i brukden nye straffeloven, sier Bøhler.– Dette er bekymringsfulltJustiskomiteens leder Per Sandberg (Frp) sierdette er en problemstilling som har dukketopp flere ganger siden 2008.– Vi har tidligere tvunget gjennom lovendringermot seksuelle overgrep og vold motbarn på grunn av Regjeringens sendrektighet.Det som er så håpløst er at Regjeringenhar styrt i sju år. Politi og rettsvesenets problemermed IKT har vært kjent i 12-14 år.Det er merkelig ikke får på plass nødvendigteknologi. Det som nå er i ferd med å skjeer sterkt bekymringsfullt. Regjeringen serikke ut til å klare å implementere ny straffelovfør i 2015 eller 2016, ogkostnadene ved å skyve detteforan seg, blir bare høyereog høyere. Det handler ompolitisk vilje, sier han.Politimester Geir Gudmundseni Hordaland politidistrikt,hvor den anmeldtebloggeren kommer fra, sierdet ideelt sett bør bevilgesmer penger til IKT i politiet.– Dersom dette ikke lar seg gjøre, bør dettas en gjennomgang av dagens straffelov forraskest mulig å få implementert de bestemmelsenesom åpenbart bør endres etter detsom ble avdekket i ekstrembloggersaken,understreker han. nKommentar: En IKT-lidelseshistorieÅbeskrive politietsIKT-fremgang er enlang lidelseshistorie.Politiet er sist ut med stortsett alt som har med teknisknyvinning å gjøre. Vi trengerikke å gå utenfor landegrensenefor å se forskjellene.NAV fikk tidligere i år en internasjonalpris for sin IKTdriftog sitt nettsted. Sammenslåingenav den tidligereSosialetaten og Trygdeetatenmed et komplisert regelverksom stadig er under endring, preget disseetatene. Her følger Regjeringen opp medå foreslå egne investeringspenger overforStortinget. Bare de siste årene er det investertover en milliard kroner for utviklingav IKT i NAV.Skatteetaten har på sin side hatt enrivende utvikling. Det er ikke mange årsiden skatteytere satt krumbøyd over selvangivelsen.Nå kan vi med en enkel SMSgodkjenne posteringene Skatteetaten harført opp. Eller vi kan gå inn på vårt personligeområde på Skatteetatens nettsted,og gjøre de nødvendige endringer. Medden største grad av personvern ivaretatt.Felles for de fleste andre statsetater,er at Regjeringen har funnet frem tilinvesteringspenger for å utvikle IKT-systemeneog tilpasse dem stadige endringerOle Martin MortvedtRedaktør <strong>Politiforum</strong>i regelverket. Men ikke for politiet,som skal håndheve et utall av lover,deriblant den viktige straffeloven.I stedet for en investeringstildelingfor å dekke nye IKT-behov, drivesdet kronerulling med innsamlingav penger fra driftsbudsjettet tilpolitidistriktene for å skulle gjøretvingende nødvendige utbedringer,gjerne langt på etterskudd. Bortfallav driftsmidler ute i politidistriktenefører til at politistillingerikke blir besatt, ogkriminelle får størrehandlingsrom. Og den lokaleberedskapen blir svekket.Behovene mellom investeringerog drift i politiet blirsatt opp mot hverandre. HosPolitiets data- og materielltjeneste(PDMT), som stårfor IKT-utviklingen i politiet,skal det for eksempel ogsådrives passproduksjon. Økeretterspørselen etter pass, blirdet dermed mindre penger tilutvikling av datasystemer.IKT-plattformen «D#2» skal sørgefor en bedre og mer solid infrastrukturfor politiets IKT-nett. I 2008 var dettebudsjettert til 170 millioner kroner. Davar planen å bruke to år. Nå ser det utsom det skal brukes fem år. Nå er prisenmer en fordoblet, og prognosene lyder på370 millioner kroner, blant annet fordikonsulentene må lønnes i fem i stedet forto år.At det er dyrt å være fattig, er enkelt ådokumentere. Men god bruk av skattebetalernespenger er det ikke. Hadde politietfått pengene med en gang, hadde D#2kostet under halvparten.Men D#2 har ingenting med ny straffelovå gjøre. Det har derimot prosjektetkalt «Nytt straffesakssystem». Dette bliret altomfattende systemsom skal håndterehele straffesakskjeden.Behovene Alene er utviklingen avdette dataprogrammetberegnet til en kostnadpå rundt 1,8 milliarder.Prosjektet med nyttstraffesakssystem betegnessom den størsteIKT-revolusjonen i politietnoen sinne. SkalStortingets lovendringmed ny straffelov blitatt til følge, må det åpenbart følges oppmed egne investeringspenger. Signalene frastatssekretær Pål Lønseth gir grunn til åhåpe på egne investeringspenger til dette.Men tidligst i 2014.Det er fremdeles lenge til den nye straffelovenkan tas i bruk.mellom investeringerogdrift i politietblir satt oppmot hverandre.
Pensjonist35Sluttet etter 50 år i politietFortsatt godt humør: – Flott, elegant og med et skikkelig stå på-humør, er karakteristikker som brukes om Astrid Thidesen.Astrid Thidesen vedSandnes politistasjonfikk i sin tid unntakfra forbudet mot å gåmed stiletthæler.Tekst: Ole Martin MortvedtFoto: Harald HålandThidesen begynte i politieti 1962, og først 50år senere takker hun forseg. 1. juni var siste arbeidsdagetter en karriere som sluttet påForvaltningsseksjonen.– Hun har hatt et stå på-humørsom mange andre kunne halært av. Hun har vist et utroligengasjement, og var aldri reddfor å ta på seg alle mulige slagsoppgaver. Kjennemerket henneshar alltid vært flott og elegant.Hun fikk til og med unntak frapolitimesterens forbud mot ågå med stiletthæler på jobben.Grunnen var at politimesterensyntes hun tok seg så flott ut idisse skoene, sier politistasjonssjefOdd Tveit Jørgensen vedStavanger politistasjon.Hovedpersonen selv, har baregode minner fra tiden i etaten.– Den har vært fantastisk,med godt arbeidsmiljø og godearbeidskolleger. Først ved Rogalandpolitistasjon, og senere iRogaland politidistrikt. Det harvært grunnen til at jeg har holdtmeg til politiet som arbeidsplassgjennom alle disse årene, selvom jeg fikk tilbud fra et oljeselskapom å begynne hos dem,sier Thidesen.Fikk omsorgspermisjonThidesen husker tilbake til 1966,da hun deltok på en tillitsmannssamlingfor det gamle Politiforbundet.– På Kvamsskogen var jegeneste jente blant 80 mannfolk.Da husker jeg betjeningen påhotellet ble bedt om å stille oppsom dansepartnere etter middagen,forteller hun, og fortsetter:– Jeg har hatt fantastisk flotteår i politiet, og har gledet meg tilå gå på jobben hver dag. Politiethar på mange måter formet livetmitt ved at jeg har vært involverti politiet så mange år. Der fikkjeg utdanning og interessantearbeidsoppgaver.På 1970-tallet var kvinnesakensterkt i fokus, og det bleAlltidCresco Unique – topp vilkår enten du skal låne eller spare3 % sparerente fra første kroneLav kredittrente – 10,65 %Les mer og søk på www.cresco.no/uniquekjempet for kvinners likestillingi arbeidslivet. På den tiden fikkkvinnene tre måneders permisjonetter fødsel. Det var vanlig at kvinnersluttet når de fikk barn, fordipermisjonstiden var så kort, ogbarnehageplasser var lite utbygd.– Jeg fikk god hjelp av mineforeldre til barnepass, men jegså at jeg ikke kunne belaste demover lang tid. Samtidig ønsket jegå jobbe, men i 50 prosent-stilling.Det var slett ikke vanlig på dennetiden, forteller Thidesen.Men politimesteren var velvillig,og sendte en søknad tilJustisdepartementet om hankunne få innvilge en slik permisjonfor å passe små barn.– Gleden var stor da svaretkom, og søknaden innvilget.Det tror jeg var en av de førsteomsorgspermisjonene på den tiden.Jeg er svært glad for at arbeidsgiverenhele veien har lagttil rette for at jeg kunne jobbetilpasset min familiesituasjon.Det har gjort at jeg kunne ståi jobben på den måten jeg hargjort, sier hun. nNominell kredittrente 10,65 % årlig. Eff. rente 19,3 %, 15.000,- o/ 12 mnd. totalt 16.481.
Change language