24arbeidsplassenEt hundeliv– Vi er veldig bevisste på når vi slipper hunden. Vi vurderer alltidalvorlighetsgraden og nødvendigheten.Tekst og foto: Erik InderhaugNavn: Lars Mortvedtog Kaxe (7)Arbeidsplass:Hundetjenesten,Oslo politidistriktAnsatt siden: 2009Tittel: Politibetjent 3og hundeførerDet ernattevaktenevi lever for,da er vi ute ogjakter tyver.Det er denbeste tiden...Når politihunder tar kjeltringer, så stopperkjeltringene som regel opp. Men ifjor sommer sendte jeg hunden etter topersoner som banket en annen person med trestokker.Hunden dro en av dem i bakken, og jeg tokkontroll på hunden og gjorde meg klar til å settehåndjern på kjeltringen. Da satte han faktisk påsprang igjen, etter å ha blitt bitt!Jeg og hunden løp etter, og hunden bet seg fasti mannen på nytt. Da jeg tok kontroll, svarte mannenmed å slå meg i ansiktet. Dermed bet hundenseg fast for tredje gang, for politihunder er trenttil å forsvare eieren. Det endte med et slagsmål,og jeg måtte få bistand fra flere kolleger for åfå kontroll på mannen. At han ikke stoppet denførste gangen, er svært uvanlig. Men det viste segat han var påvirket av alkohol og andre rusmidler.Han ble fengslet.Jeg har alltid ønsket å bli politi. Og jeg har alltidvært glad i dyr. Da jeg var liten, hadde familienen god venn som var hundefører i politiet. Hantilbragte mye tid sammen med oss i oppveksten, ogfikk meg til å tenkte at det hadde vært et artig yrke.Jeg begynte på Politihøgskolen i 2000, og fikkmin første hund i 2003. Det går med veldig myetid for å trene opp en godkjent politihund. Dethandler jo om å finne den rette hunden. Fram tilhunden er godkjent, blir det et sted mellom 10 og15 timer med trening i uka. Da er det trening stortsett hver eneste dag. I tillegg er det ni uker medkurs og avsluttende eksamen på Politihøgskolen.Min første hund ble ikke godkjent etter to årmed trening, så jeg skaffet meg en til. Jeg trenteham i halvannet år, men heller ikke han komgjennom nåløyet. Da setter du deg ned og tenker«er det verdt det, dette her?». Men det handlerom å nå et mål. Takler du ikke det, så får du hellerfinne på noe annet. Jeg fikk Kaxe som hundnummer tre, og han ble godkjent. Så for meg tokdet nesten seks år å bli hundefører.Kaxe er av rasen Malinois, som er en variantav belgisk fårehund. Han er sju år nå, og trengerikke like mye vedlikeholdstrening som yngrehunder gjør. Likevel blir det en del trening, både iarbeidstiden og på fritiden. Som oftest er det sportrening,hvor hunden skal finne igjen en person.Alle hundeførerne har hundene hjemme, men jegvil ikke kalle det en livsstil. De fleste hundene ersosiale familiehunder når de kommer hjem, selvom det også er individuelt.Politihunder gjør det de får beskjed om, så deter sjelden det er hunden det er noe feil med. Somoftest ligger feilen hos eieren. Vi har et lovverkå forholde oss til, og er veldig bevisste på når vislipper hunden. Vi slipper ikke hunden når vi vetdet er snakk om ungdommer, for eksempel. Og vivurderer alltid alvorlighetsgraden. Det er viktig atmiddelet står i sammenheng med forbrytelsen. Politihunderer jo et avskrekkende og forebyggendemiddel i seg selv. Vi oppnår mye mer respekt medhunden ved vår side.Det er nattevaktene vi lever for, da er vi uteog jakter tyver. Det er den beste tiden, og da erdet også færre folk ute og lettere for hundene åfølge spor. Vi står for en særdeles stor andel avpågripelsene i Oslo politidistrikt, i overkant av 800pågripelser i året. Men vi er med på alle muligeslags oppdrag. Også i søk etter savnede personerer hundetjenesten en veldig stor bidragsyter. Derer hundene et veldig godt hjelpemiddel.At det er såpass hardt å bli hundefører, bidrar tilat vi har mange målbevisste folk i hundetjenesteni Oslo. Vi holder til for oss selv på Alnabru, medlitt i underkant av 50 ansatte, hvorav de flestehar hunder. Det er et fint sted å jobbe, med godekolleger som alle er ganske like. Jeg tror de flesteher oppe synes det er kjempegøy å være politi, ogmiljøet er stabilt med lite gjennomtrekk. Her erdet masse kompetanse og erfaring. nMye trening: – Vi bruker massefritid på reising og på å trene opphundene. Det vi får igjen, er mikroskopisk,så rent økonomisk er nok vihundeførere kanskje dumme idealister.I tillegg får vi jo ødelagt bådebiler og parketter. Da jeg solgteleiligheten min, så den ikke ut!
Lukter de kriminelle: – Hunden jakterpå kommando, og etter hvert som de blir mererfarne, så kjenner de igjen kjeltringlukta. Det erdet mye adrenalin og svette hos kjeltringer somstikker av fra et innbrudd, og det setter hunden isammenheng, sier Lars Mortvedt.arbeidsplassen kortnytt 25
Change language