Årsrapport 2011 Fredrikstad kommune

Årsrapport2011Fredrikstad kommune

INNHOLDRÅDMANNENS INNLEDENDE KOMMENTAR ..................................................................................... 1ØKONOMISK RESULTAT ...................................................................................................................... 3Økonomiske nøkkeltall ...................................................................................................................... 4Intern hovedoversikt .......................................................................................................................... 5SAMMENLIGNING MED ANDRE KOMMUNER .................................................................................... 6BEFOLKNINGSUTVIKLING ................................................................................................................... 8ORGANISERING .................................................................................................................................. 10Politisk organisering ........................................................................................................................ 10Administrativ organisering ............................................................................................................... 11BALANSERT MÅLSTYRING ................................................................................................................ 12GJENNOMGÅENDE OPPGAVER ....................................................................................................... 14Samfunn .......................................................................................................................................... 14Medarbeidere .................................................................................................................................. 20Informasjon og brukermedvirkning .................................................................................................. 22SEKSJON FOR MILJØ OG SAMFUNNSUTVIKLING ......................................................................... 25SEKSJON FOR KULTUR ..................................................................................................................... 31SEKSJON FOR REGULERING OG TEKNISK DRIFT ........................................................................ 41SEKSJON FOR UTDANNING OG OPPVEKST ................................................................................... 55Barnehageetaten ............................................................................................................................. 59Skoleetaten ...................................................................................................................................... 65Hjelpetjenester................................................................................................................................. 72SEKSJON FOR OMSORG OG SOSIALE TJENESTER ..................................................................... 77Omsorgsetaten ................................................................................................................................ 80Sosial- og helsetjenester ................................................................................................................. 87SEKSJON FOR ØKONOMI OG ORGANISASJONSUTVIKLING ........................................................ 99PERSONALRESSURSER .................................................................................................................. 107Årsverk .......................................................................................................................................... 107Overtid ........................................................................................................................................... 108Sykefravær .................................................................................................................................... 108Arbeidsmiljøutvikling ...................................................................................................................... 109ÅRSBERETNING ............................................................................................................................... 111Driftsregnskap ............................................................................................................................... 111Investeringsregnskap .................................................................................................................... 116Balanse .......................................................................................................................................... 118Finans ............................................................................................................................................ 121FREDRIKSTAD KIRKELIGE FELLESRÅD ........................................................................................ 124VEDLEGG1. Revisors beretning2. Likestillingsrapport

infrastruktur og ikke minst tjenester til barn,unge og eldre i ulike livssituasjoner.Kunnskap, kultur og klima er uthevet som våreviktigste drivere i utviklingen av framtidasFredrikstad. Det ble også inngått en avtalemed Sarpsborg om areal- ogtransportplanlegging som ga grunnlaget for åsøke om belønningsmidler. Dermed erarbeidet med en helt nødvendig fornying avregionens vei og transportsystem et viktigskritt videre.Barn og ungdom i utviklingBystyret har vedtatt økt fokus på kunnskap, ogbåde eksamensresultater og nasjonale prøverviser en positiv utvikling. Dette gjelder bådebarne- og ungdomstrinnet. I tillegg viserelevundersøkelser god trivsel i skolene våre.Fredrikstad kommune har betydeligeutfordringer knyttet til å tilpasse og fornye vårbygningsmasse til behovene. Dette gjelderikke minst innen utdanning og oppvekst. Ihandlingsplanen er det vedtatt betydeligeinvesteringer. I oktober flyttet endelig barn ogpersonell fra Jernbanegata inn i Kiæråsenbarnehage, som også inkluderer en avdelingfor barn med spesielle behov.Omstillingsvinnere innen omsorg ogsosiale tjenester?Behovene vokser innen omsorg og sosialetjenester og er krevende å håndtere. Innendisse tjenestene har vi lenge levert godetjenester innenfor stramme rammer, menøkonomien har vært en utfordring. Etteromfattende prosesser og mye steinvending,går disse tjenestene ikke lenger i minus, menpluss.Dette har skjedd samtidig som vi har inngåttavtaler om å realisere et helsehus og harforberedt iverksetting avsamhandlingsreformen. Ledelse og ansattehar i denne situasjonen valgt å utnyttemomentet i disse prosessene til også å se påstørre deler av tjenesteproduksjonen ogorganiseringen av denne.En viktig satsing er en innovasjonsstrategi forvelferdsteknologi. Våre egne fagfolk innenomsorg og IT har knyttet kontakter medrelevante forsknings- og utviklingsmiljøer for åutnytte ny teknologi til beste for brukere,arbeidsmiljø og effektivitet.I 2011 har vi også etablert dagtilbud for yngremed demens (Inn på tunet), åpnet enlindrende/palliativ enhet ved Smedbakkensykehjem, knyttet alle hjemmetjenestene til etsamarbeidsprosjekt med Sykehuset Østfoldom BEON-prinsippet (beste og mest effektiveomsorgsnivå) og opprettet en”pårørendeskole”. Videre er det opprettetkommunale tiltaksplasser i NAV forarbeidsledige med behov for språk- ogarbeidstrening og etablert brukerutvalg i NAVog virksomhet rus, psykiatri, bolig ogflyktningarbeid. For å nevne noe.Hjulene holdes i gangDe siste årenes stramme økonomi, harmedført at drift- og vedlikeholdsoppgavene påflere områder har vært holdt på et svært lavtnivå. Dette har medført at for eksempel antallklager på hull i veiene våre har havnet treganger så høyt som målet. Vedlikeholdet avbygninger og veier ligger dessverre fortsattlangt under et verdibevarende nivå for dissestore kapitalene.Likevel ytes det gode tjenester og gjøresforbedringer. Domkirkeparken er oppgradertmed steinbelegning og en utvidelse avlekeparken (med hjelp fra Sparebank 1), nyeavløpsanlegg er utbygd over til og påKråkerøy, og kinoen er ferdig digitalisert. Ilandsmålestokk er særlig vår satsing på vannogavløpsanlegg betydelig, en satsing som erviktig for innbyggerne i forhold til både helse(drikkevann) og miljø og klima (kloakk ikjellere og bekker).Mindre deltid. Mer kvalitet og service.Fredrikstad kommune ønsker å fremstå somen attraktiv arbeidsgiver med serviceholdninger.I 2011 er vårt omfattende HMSarbeidvidereført og det er lagt økt vekt pålederutvikling. En viktig satsing er nyttkvalitetssystem. Alle ledere har fått opplæringog systemet er tilgjengelig for alle ansatte. Åøke andelen heltidsansatte har lenge blitt settpå som et viktig HMS-tiltak og i 2011 ser vi enliten, men positiv utvikling. Andel menn somarbeider heltid har økt fra 72 prosent i 2010 til75 prosent i 2011. Av kvinnene jobber 48prosent heltid i 2011 mot 44 prosent i 2010.Vårt servicetorg ligger i første linje i dobbeltforstand. I 2011 har de tatt på seg ytterligereoppgaver for å bedre kommunens totaltilbud.Enklere byggesaker blir nå behandlet iservicetorget. Dette er et tiltak som har blittgodt mottatt fra de som får denne tjenesten.ÅRSRAPPORT 2011 – FREDRIKSTAD KOMMUNESide 2

ØKONOMISK RESULTATPositivt regnskapsresultatRegnskapet for 2011 legges fram med etregnskapsmessig mindreforbruk på61 490 722 kroner.Investeringsregnskapet er avsluttet i balanse.Brutto driftsresultat viser forholdet mellomløpende driftsinntekter og driftsutgifter.Sammenliknet med 2010 er bruttodriftsresultat forbedret med 101,3 millionerkroner. Dette skyldes hovedsakelig at veksteni samlede inntekter er større enn veksten idriftsutgiftene.Netto driftsresultat viser hva kommunen harigjen til egenfinansiering av investeringer ellersparing etter at det er tatt hensyn til nettofinansposter. Resultatmålet viser en bedringpå 110,1 millioner kroner i forhold til 2010.Netto driftsresultat er på 90,7 millioner kroner(2,0 prosent).Fredrikstad kommune har fortsatt ingendisponible driftsreserver, men 2011-resultatetgir muligheter for en disponering som på kortsikt styrker den økonomiske handlefriheten.Resultatforbedringen i forhold til de sisteårene, gir et bedre grunnlag for å kunne møteutfordringene i forhold til blant annetdemografiutfordringer, økt etterspørsel ettertjenester og behov for vedlikehold avkommunens anleggskapital. Situasjonenkrever likevel stram økonomistyring ogomstilling/effektivisering i den løpende driftenfor å møte utfordringene.Kort om 2011De største avvikene i forhold til budsjett medpositiv effekt på resultatet, kan oppsummeres ifølgende punkter: Frie inntekter – skatt og rammetilskudd(inntektsutjevning): Skatteinngangenresulterte i en merinntekt på 7,3 millionerkroner, men på tross av dette ligger vi sålavt som 81,9 prosent av gjennomsnittligskatteinntekt per innbygger i landet. Detteutløser relativt betydelige beløp gjennominntektsutjevningen. I forhold til budsjettetendte merinntekten for inntektsutjevningenpå 29,7 millioner kroner. Disseinntektspostene ble først bekreftet ibegynnelsen av 2012. Økt eiendomsskatt - regnskapet viser enøkning på drøye 76 millioner kroner iforhold til 2010. Inntektsposten viser enmerinntekt på 3,1 millioner kroner i forholdtil budsjettet. Merinntekter på 13,3 millioner kroner fraordningen medmerverdiavgiftskompensasjon forinvesteringer henger sammen medinvesteringsvolum og framdrift. 60 prosentav merinntekten disponeres idriftsregnskapet, mens det resterende eren pliktig overføring til finansiering avinvesteringsregnskapet.Merverdiavgiftskompensasjonen skalgradvis overføres tilinvesteringsregnskapet, og fra 2014 skalalt disponeres til finansiering avinvesteringer. Den vedtattehandlingsplanen tar høyde for dette. Avsetning til utbetaling av erstatninger fortidligere barnehjemsbarn var basert påprognoser fra det fylkeskommunalesekretariatet. I forhold til budsjett ble det eninnsparing på nesten 16 millioner kronersom følge av færre saker/utbetalinger.Fristen for å søke om erstatning løper utfebruar 2012. Sekretariatet vil behandlesøknader utover i 2013. Samlede pensjonsutgifter har gitt et positivtresultat med 12,0 millioner kroner.Inntektsført positivt premieavvik på (netto)17,3 millioner kroner er en del av resultatet,men skal utgiftsføres over 10 år. Samletpremieavvik inkludert arbeidsgiveravgift erpå 189,5 millioner kroner og skalnedbetales innenfor en periode på 10/15år. Økt utgifter til ressurskrevende tjenesterhar gitt økte inntekter gjennom ordningenmed toppfinansiering av ressurskrevendetjenester. Det er inntektsført drøye 23millioner kroner mer enn budsjettert. Dettedekker deler av økte utgifter innenfor detjenesteområdene som omfattes avordningen. Generelt kostnadsfokus i den løpendedriften har i stor grad holdt utgifteneinnenfor budsjettrammene selv omregnskapet viser merforbruk i forhold tilbudsjett.ÅRSRAPPORT 2011 – FREDRIKSTAD KOMMUNESide 3

Økonomiske nøkkeltallBrutto driftsresultat i millioner kroner175,0154,1150,0125,0100,080,275,052,850,025,024,40,02008 2009 2010 2011Brutto driftsresultat viser forholdet mellomløpende driftsinntekter og -utgifter og skalvære tilstrekkelig til å dekke nettofinansposter, egenkapitalbehov og sparing.Siden regnskapet avsluttes medmindreforbruk er brutto driftsresultat mer enntilstrekkelig til å dekke alle utgiftene.Samlet lønns- og prisvekst ikommunesektoren (deflator) i 2011 erforeløpig anslått til 3,4 prosent. I forhold til2010 er det en reell vekst i inntektene på over5 prosent, mens utgiftene tilsvarende har øktmed 2,7 prosent.Bedring i dette nøkkeltallet forutsetter entenøkning av inntekter, reduksjon av utgifteneeller en kombinasjon. Det er kombinasjonenav dette som gir den positiveresultatutviklingen i 2011.100,080,060,0Netto driftsresultat i millioner kroner90,7Netto driftsresultat viser en relativt kraftigresultatforbedring fra 2010 med 110,1millioner kroner. I prosent har nøkkeltalletendret seg fra -0,8 i 2008, til -0,6 i 2009, til -0,5 i 2010 og til 2,0 i 2011.40,020,00,0-20,0-40,08765432107,22008 2009 2010 2011-29,6-24,25,7-19,4Netto renter og avdrag, i prosent av bruttodriftsinntekter6,36,22008 2009 2010 2011Netto driftsresultat bør være på rundt 3prosent for at økonomien skal være god. Etpositivt netto driftsresultat gir muligheter foregenkapitalfinansiering av investeringerog/eller bygge opp fond for framtidighandlefrihet. I forhold til regnskapet vårt vil detinnebære et netto driftsresultat på over 135millioner kroner.Forholdet mellom netto finansposter og bruttodriftsinntekter er et annet viktig nøkkeltall. Enøkonomisk bærekraftig utvikling er avhengigav balanse mellom utviklingen i inntekter ognetto finansposter. Dette er utgangspunktet forhandlingsregelen for investeringer.Nøkkeltallet for netto renter og avdrag viser enmarginal bedring fra 2010. Økningen isamlede driftsinntekter er større enn økningeni netto finansposter.Fordeling av utgifter i prosent av totale utgifter2011 2010Lønn 61,5 61,7Ordinære driftsutgifter 12,4 11,9Overføringer 7,2 11,5Renter og avdrag 8,1 8,1Kjøp av tjenester 10,8 6,8Tabellene viser sammensetningen avkommunens utgifts- og inntektsarter. I etnormalt driftsår, vil det ikke være den storeendringen i sammensetningen. Lønn ogsosiale kostnader vil alltid utgjøre den størsteandelen av utgiftene. De største endringenegjelder overføring til ikke-kommunalebarnehager. Dette forklarer i hovedsakendringene mellom overføringer og kjøp avtjenester.ÅRSRAPPORT 2011 – FREDRIKSTAD KOMMUNESide 4

Fordeling av inntekter i prosent av totale inntekter2011 2010Skatteinntekter 34,4 38,1Rammetilskudd 34,6 22,3Salgs- og leieinntekter 14,3 15,0Refusjoner og overføringer 14,8 22,6Renter, utbytte og mottatte avdrag 1,9 2,0På inntektssiden er skatteandelen redusert,mens andelen rammetilskudd er økt. Dette er isamsvar med regjeringens opplegg når detgjelder frie inntekter. Rammetilskuddetinkluderer inntektsutjevning og de tidligereøremerkede tilskuddene til barnehager,kvalifiseringsprogram og krisesenter.Innlemming av øremerkede tilskudd økerandelen rammetilskudd og reduserer postenrefusjoner og overføringer.Intern hovedoversiktDen interne hovedoversikten viser tilnærmet den samme strukturen som ligger til grunn for bystyretsbudsjettvedtak. Regnskapsoversikten viser bruttotallene og blir mer detaljert enn budsjettvedtaketsiden bystyret vedtar budsjettet på nettonivå. Når det gjelder avvik, kommentarer, analyser ogmåloppnåelse, viser vi til Årsberetningen bak i årsrapporten.Tall i 1000 kroner Regnskap Justert årsbudsjett Avvik 1)Utgift Inntekt Netto Utgift Inntekt Netto i kronerFrie inntekterSkatt 1 389 495 -1 389 495 1 382 211 -1 382 211 7 284Eiendomsskatt 193 140 -193 140 190 000 -190 000 3 140Rammetilskudd 1 589 153 -1 589 153 1 557 883 -1 557 883 31 270Mva-kompensasjon investeringer 52 438 -52 438 39 164 -39 164 13 274Mva-kompensasjon tilinvesteringsregnskapet 22 185 22 185 17 133 17 133 -5 052Sum frie inntekter 22 185 3 224 226 -3 202 041 17 133 3 169 258 -3 152 125 49 916FinansposterUtbytte 21 608 -21 608 27 000 -27 000 -5 392Renter 169 272 23 512 145 760 174 818 16 026 158 792 13 032Avdrag 185 083 185 083 192 719 192 719 7 636Tap/gevinst finansielle omløpsmidl. 11 410 37 137 -25 727 0 33 395 -33 395 -7 668Overføring fra FREVAR KF 24 300 -24 300 24 300 -24 300 0Kompensasjonstilskudd 25 056 -25 056 26 610 -26 610 -1 554Kalkulatoriske inntektsposter -104 271 -104 271 -111 211 -111 211 -6 940Netto kapitalkostnader 261 494 131 613 129 880 256 326 127 331 128 995 -885Til disposisjon drift 283 679 3 355 839 -3 072 161 273 459 3 296 589 -3 023 130 49 031Fellestjenester inkl. avskrivninger 2) 259 267 218 808 40 460 73 219 0 73 219 32 759Kirken inklusiv andre trossamfunn 46 191 12 262 33 929 43 272 13 807 29 465 -4 464Politisk og administrativ ledelse 15 833 489 15 344 14 096 45 14 051 -1 293Økonomi og organisasjonsutvikling 183 483 58 317 125 166 173 362 48 679 124 683 -483Østfold kontrollutvalgssekretariat 2 054 1 785 269 1 706 1 706 0 -269Miljø og samfunnsutvikling 60 949 24 072 36 877 60 626 23 199 37 427 550Kultur 159 179 86 207 72 972 157 096 83 995 73 101 129Regulering og teknisk drift 804 415 556 050 248 365 782 258 542 054 240 204 -8 161Omsorg og sosiale tjenester 1 675 871 418 584 1 257 287 1 603 155 338 330 1 264 825 7 538Utdanning og oppvekst 1 432 085 252 083 1 180 002 1 346 299 180 144 1 166 155 -13 847Sum seksjoner 4 639 327 1 628 657 3 010 670 4 255 089 1 231 959 3 023 130 12 460Årets resultat 4 923 006 4 984 496 -61 491 4 528 548 4 528 548 0 61 491Noter: 1) Positivt avvik = + og negativt avvik = -2) Inkluderer blant annet avskrivninger og mindreutgifter til pensjon og erstatningsutbetalinger til tidligereBarnehjemsbarn. Avskrivninger er kun ført i regnskapet, men gir ingen resultateffektÅRSRAPPORT 2011 – FREDRIKSTAD KOMMUNESide 5

SAMMENLIGNING MED ANDRE KOMMUNERStatistisk Sentralbyrå (SSB) utgir en rekkenøkkeltall basert på kommunenes regnskapsogtjenesterapportering (KOSTRA). I tråd medbruken av balansert målstyring (BMS) ersammenligning med andre kommuner vektlagti Fredrikstad kommunens styringsdokumenter.Aggregerte styringsdata for sammenlignbarestorkommuner (ASSS) er et samarbeidmellom de ti største kommunene i landet.ASSS- arbeidet er forankret i enstyringsgruppe bestående av rådmenn. Dennegruppen har oppnevnt en programkomité, somleder det løpende arbeidet. Kommunenessentralforbund (KS) har ansvaret for ågjennomføre nettverksarbeid på 9tjenesteområder: grunnskole, pleie og omsorg,sosialtjeneste, barnevern, barnehage,byggesak, kommunehelse, kultur og eiendom.I nettverkene fokuseres det på effektivisering,produktivitet og kvalitet gjennom kartlegging,analyse, læring og forbedringsarbeid.KOSTRA-tallene brukes i dialogen med deandre kommunene for å vurdere og analyserekommunens produktivitet, effektivitet ogkvalitet og er grunnlag for læring og utviklinginnenfor tjenesteområdene. Det er enmålsetning at dette arbeidet skal kunnebrukes i kommunenes forbedringsarbeid.I seksjonenes kapitler i årsrapporten for 2011er det benyttet ureviderte konserntall somgrunnlag for sammenligning, det vil si attallmateriale fra kommunale foretak (KF) oginterkommunale selskap (IKS) er tatt med iberegningen. Tallene for Oslo kommune erutelatt fra ASSS-gjennomsnittet på grunn av etfylkeskommunalt ansvar. Den grafiskefremstillingen i dette kapittelet er basert påkommunekasse-tall.Kvalitetssikrede og reviderte tall vil bliinnarbeidet i Handlingsplan 2013-2016 og iASSS- rapporter høsten 2012.6543210-1-0,20,41,21,4 1,5Note: Kommunene som er tatt med isammenligningen er Drammen (DRA),Sarpsborg (SAR), Kristiansand (KRS), Bergen(BER), Tromsø (TRØ). Sandnes (SAN),Fredrikstad (FRE), Oslo (OSL), Trondheim(TRH) Stavanger (STA) og Bærum (BÆR). IASSS-gjennomsnittet er Fredrikstad, Oslo ogSarpsborg ikke tatt med i beregningen.Sarpsborg er ikke med ASSS-samarbeidet.Resultatet viser at Fredrikstad kommuneligger under ASSS-gjennomsnittet. Fordetaljer om netto resultatgrad vises det tiløkonomikommentarer andre steder iårsrapporten.4,03,02,01,00,0-1,0-2,0-3,0-4,0Netto resultatgrad(Netto driftsresultat i prosent av brutto driftsinntekter)1,7Grafen viser endringer i kommuneneshandlefrihet – det vil si endring i nettoresultatgrad. Utviklingen i ASSS-kommuneneshandlefrihet har samlet sett vært bedre fra2010 til 2011. Fredrikstad har en på vesentligendring fra 2010 med en positiv økning på 2,9prosent i forhold til ASSS-gjennomsnittet.2,02,63,1 3,2 3,3DRA SAR KRS BER TRØ SAN FRE ASSS OSL TRH STA BÆRDRA TRØ SAR TRH BER KRS ASSS SAN OSL STA BÆR FRE-0,2-3,6-3,0-2,5Endring i netto resultatgrad-1,20,10,30,72,02,85,33,2 3,2ÅRSRAPPORT 2011 – FREDRIKSTAD KOMMUNESide 6

Ressursbruken i 2009, 2010 og 2011140120100806040200106 1051001019890 90 92Fredrikstad - ASSS100 = Gjennomsnittet i ASSS94109132127109100102107103101636267753659787780Sett i sammenheng med et høyt antallsosialhjelpsmottakere har dette gitt oss enressursbruk over ASSS-snittet. Forbarnevernet er det en nedgang barnevernsom skyldes bevissthet rundt kostnader ogtiltak.Fredrikstad og ASSS-snittet har tilnærmet likressursbruk til skole målt i netto driftsutgifterper innbygger 6-15 år.2009 2010 2011Note: Tallene for 2011 er ureviderte KOSTRA-tall.Korrigeringer av tallene kan forekomme. ASSSsnitteter beregnet med uvektede tall. Hvis enkommune ikke har rapportert eller det er feil itallene er kommunen tatt ut av beregningen.Grunnskole: 6-15 år, Pleie og omsorg: 80 år ogover, Sosialtjenesten 20-66 år og Barnevern: 0-17år. Øvrig søyler er beregnet ut i fra totalt antallinnbyggere.Grafen viser netto driftsutgifter per innbyggertil ulike tjenesteområder for 2009, 2010 og2011 i forhold til aktuell aldersgruppe.Fredrikstads tall er beregnet i forhold til ASSSgjennomsnittet og må leses på følgende måte:Ressursbruken i Fredrikstad til eksempelvispleie og omsorg ligger på 94 prosent av ASSSgjennomsnittet i 2011.Som tidligere år er ressursbruken i Fredrikstadhøy innenfor sosial. I tråd med rundskriv omøkonomisk sosialhjelp har Fredrikstad hevetnormen for økonomisk sosialhjelp per måned.Vi bruker mindre ressurser enn ASSS-snittettil pleie og omsorg for eldre 80 år og over.Dette skyldes blant annet atinstitusjonsplassene i Fredrikstad er rimelige ådrifte. Pleieutgiftene øker fordi dennealdersgruppens andel av befolkningen øker oger høy sammenlignet med ASSS-snittet.Spesielt øker aldersgruppen over 90 år somhar større pleiebehov enn andrealdersgrupper.Fredrikstad bruker omtrent det samme somASSS- gjennomsnittet til administrasjon.Utviklingen viser en nedgang i forhold til 2010.Dette henger sammen fokus på kostnader,salg av tjenester, befolkningsvekst ognedgang i avskrivningsutgiftene. Til vei ogkultur bruker vi mindre ressurser enn ASSSsnittetmålt per innbygger.For mer detaljerte nøkkeltall, vises det tilseksjonenes kapitler.ÅRSRAPPORT 2011 – FREDRIKSTAD KOMMUNESide 7

BEFOLKNINGSUTVIKLINGFor første gang var tilveksten av nyeFredrikstadborgere på over 1 000 personer.Summen av fødselsoverskudd ogflytteoverskudd var i 2011 på 1 004 personer,hvilket gir et folketall per 1. januar 2012 på75 583 personer. Dette tilsvarer en vekst påvel 1,3 prosent og er like over veksten pålandsbasis.Antall innbyggere78 00076 00074 00072 76071 97672 00071 29770 418 70 79169 86770 00069 28868 143 68 50568 00066 00064 000På landsbasis har befolkningsveksten aldrivært sterkere. Innvandringsoverskuddet stofor 71 prosent av veksten. StatistiskSentralbyrå (SSB) har registrert en svaknedgang i fruktbarheten. Samletfruktbarhetstall (antall barn en kvinne igjennomsnitt får) var på 1,88 i 2011. IEuropeisk målestokk er dette fortsatt høyt,selv om det er en nedgang fra 1,95 i 2010.Den forventede levealder fortsetter å øke.Fødselsoverskudd og nettoflytting1 2001 000800600400200--20074 57973 63875 5832001 2002 2003 2004 2005 2006 2007 2008 2009 2010 2011 20122000 2001 2002 2003 2004 2005 2006 2007 2008 2009 2010 2011FødselsoverskuddNettoinnflyttingI Fredrikstad som for flere sentrale kommuneri Østlandsområdet, tilskrives den storefolketilveksten tilflytting. I alt flyttet det om lag4 000 personer inn i Fredrikstad i 2011(hvorav 1 000 personer kom fra utlandet). Littover 3 000 personer flyttet ut i sammeperiode. Fødselsoverskuddet (differansenmellom antall fødte og døde) var på 63. Detlave fødselsoverskuddet skyldes hovedsakeligalderssammensetningen i befolkningen.Innflytting kan på sikt bidra til en yngrebefolkning, da flyttetilbøyeligheten er høyerefor de yngre aldersgruppene.Den sterke folketilveksten slår ulikt ut internt ikommunen. Det er ennå for tidlig å si hvorflyttingen i 2011 var sterkest, men de sisteårene har tilflyttingen vært sterkest isentrumsområdene noe som bidrar til øktpress på skolekapasitet, boligstruktur ogtjenestebehov.InnvandrerbefolkningenPer 1. januar 2012 var det 10 173 innvandrereog barn med to innvandrerforeldre iFredrikstad. Det er 885 personer, eller 9,5prosent, flere enn året før. Til sammen utgjørinnvandrerbefolkningen 13,5 prosent avbefolkningen i Fredrikstad.Statistisk Sentralbyrå (SSB) har lagt ominnvandrergrupperingen fra det gamle skillet”vestlig” og ”ikke-vestlig”. SSB anbefaler nå atfølgende todeling brukes (dersom man ikkeheller ser på enkeltland/verdensdeler):Gruppe 1: EU/EØS, USA, Canada, Australiaog New Zealand,Gruppe 2: Asia, Afrika, Latin-Amerika,Oseania unntatt Australia og NewZealand og Europa utenomEU/EØS.Følges denne todelingen for Fredrikstad vil6 669 personer, eller 8,8 prosent, avbefolkningen klassifiseres i gruppe 2, mens4,6 prosent er i gruppe 1.For Fredrikstad kan imidlertid en alternativgruppering være interessant, da Fredrikstadhar relativt store innvandrergrupper fra land iEuropa, utenom EU/EØS. Setter mansammen Europa (utenom Tyrkia), Nord-Amerika og Oseania vil denne gruppen ha enandel på 7 prosent av samlet folketall, mensinnvandrere (og barn med toinnvandrerforeldre) fra Asia, Afrika og Latin-Amerika har en andel på 6,5 prosent.Det er svært mange ulike nasjonaliteter ikommunen, og sammensetningen varierernoe. Fortsatt er irakere den størsteenkeltgruppen (1 705), men den sterkesteveksten har de siste årene kommet fra Polen(1 066). Blant andre grupper har vi densammensatte gruppen av eks-jugoslavere fraBosnia og Kosovo (1 239), somaliere (831),og svensker (634).ÅRSRAPPORT 2011 – FREDRIKSTAD KOMMUNESide 8

Innvandrerbefolkningen som andel av totalbefolkning16,0 %14,0 %12,0 %10,0 %8,0 %6,0 %4,0 %2,0 %0,0 %3,2 %3,8 %4,4 %4,8 %4,1 % 4,1 % 4,2 % 4,4 %Statistisk sentralbyrå har for første gang lagetframskrivninger av innvandrerbefolkningen,fordelt på 31 regioner i landet, hvoravFredrikstad og Sarpsborg er slått sammen tilen region. Per 1. januar 2012 var det nær17 800 (eller 13,8 prosent av samletbefolkning) innvandrere og barn med toinnvandrerforeldre i Fredrikstad og Sarpsborg.Med dagens innvandringsnivå anslår SSB atveksten i antall med innvandrerbakgrunn vilvære svært høy i alle regioner, men spesieltfor regionene omkring Oslo.Fredrikstad og andre kommunerFredrikstad er ikke alene om å ha en sterkbefolkningsvekst. Ser vi på utviklingen i et littlengre tidsperspektiv ser vi at andrekommuner vokser raskere – for eksempelDrammen og Kristiansand. Figuren underviser veksten sett fra 2005 (folketallet i 2005er satt lik 100, slik at sammenligningene blirenklere). Vi ser også at Fredrikstad ogSarpsborg har hatt en nokså lik utvikling, mednoen mindre variasjoner.5,2 %4,8 %5,5 %6,0 %5,3 % 5,7 %2004 2005 2006 2007 2008 2009 2010 2011 2012Europa unntatt Tyrkia, Nord-Amerika, Oseania6,3 %6,1 %6,5 %7,0 %Asia med Tyrkia, Latin-Amerika, AfrikaKartlegging og tiltak i forhold til levekår iFredrikstadFredrikstad har tradisjonelt sett kommet dårligut når det gjelder sammenligninger av levekåri landet, noe som blant annet gir seg utslag ien noe lavere forventet levealder, en høyerearbeidsledighet, høyere andel av drop-out fravideregående skole, høyere andel fattige oghøyere andel uføretrygdede.Nye data fra folkehelseinstituttet bekrefterdette bildet, og bidrar til å understreke denutvetydige sammenhengen mellom levekår,folkehelse og utdanningsnivå. For Fredrikstadkan mange av levekårsutfordringene tilskrivesat vi er en postindustriell kommune som harvært gjennom en stor omstilling. Det tar tid åendre etablerte strukturer for eksempel når detgjelder utdanning og næringssammensetning.Fredrikstad kommune har tatt tak ilevekårsutfordringene og har som målsetting åbedre levekårene og å utjevne de sosialeulikhetene i helse.For å målrette tiltakene best mulig erkommunen i gang med å kartlegge levekårenei hele kommunen, fordelt på 40 delområder.På sikt vil dette kunne medvirke til atlevekårene heves og sosiale ulikheter i helsekan utjevnes.Her er det store utfordringer, men også storemuligheter til å løfte levekårene i Fredrikstad,gjennom tverrfaglig og samordnet innsats.Folketilvekst, indeks: 2005=10011511010510095902005 2006 2007 2008 2009 2010 2011 2012Fredrikstad Hele landet Sarpsborg Kristiansand DrammenÅRSRAPPORT 2011 – FREDRIKSTAD KOMMUNESide 9

ORGANISERINGPolitisk organiseringFiguren nedenfor viser den politiske organiseringen. Tallene viser antall medlemmer i de ulikeutvalgene.BYSTYRET53Kontrollutvalget5Formannskapet13Partsammensatte utvalg:Seksjons- og etatsutvalgene:Andre utvalg:Administrasjonsutvalget7+3Kulturutvalget9Plan- og byggekomitéen3+2FREVAR KFStyret5+2Arbeidsmiljøutvalget5+5Teknisk utvalg9Klageutvalget5Planutvalget11Kontrollutvalget foralkohol5Skattetakstnemda3Sosial- ogomsorgsutvalget9Overskattetakstnemda6Oppvekstutvalget9Eldrerådet3+5Overformynderiet2+1Råd for mennesker mednedsatt funksjonsevne2+5Primærnæringsutvalget5ÅRSRAPPORT 2011 – FREDRIKSTAD KOMMUNESide 10

Administrativ organiseringFiguren nedenfor viser den administrative organiseringen med antall virksomheter fordelt på de ulikeseksjonene.RådmannØkonomi ogorganisasjonsutvikling13 avdelingerKulturOmsorg og sosialetjenesterMiljø ogsamfunnsutviklingUtdanning ogoppvekstRegulering ogteknisk drift6 virksomheter +stab4 virksomheter +stab4 virksomheter +stab3 virksomheter +stab7 virksomheter + stabogprosjektadministrasjonFagetat omsorg21 virksomheterFagetat barnehage19 virksomheterFagetat skole32 virksomheterTjenesteyting organisert gjennom kommunale foretak og interkommunale selskaperEierandeler i kommunale foretak oginterkommunale selskaper er en del avFredrikstad kommune som konsern. Detteinngår i analyser av kommunenstjenesteproduksjon sammenliknet med andrekommuner.FREVAR KFHovedformålet med foretaket ervannproduksjon, avløpsrensing ogavfallshåndtering.Østfold kontrollutvalgssekretariat (ØKUS)Sekretariatet er organisert etterkommunelovens paragraf 27 som ettinterkommunalt samarbeid.Borg Havn IKSInterkommunalt selskap som er eid avFredrikstad kommune og Sarpsborg kommunemed lik eierandel. Formålet med selskapet eroffentlig havnevirksomhet.Østfold kommunerevisjon IKSInterkommunal revisjonsordning som utførerrevisjonstjenester. Oppdragsgiver erkontrollutvalgene i kommunene.Driftsassistansen i Østfold IKSBistår eierkommunene med rådgivendetjenester og teknisk assistanse innenfor vannogavløpsfagfeltet.ÅRSRAPPORT 2011 – FREDRIKSTAD KOMMUNESide 11

BALANSERT MÅLSTYRINGBalansert målstyring betyr at organisasjonenskal ha flere fokusområder som er viktige iforhold til styring, prioritering og ressursbruk.Fredrikstad kommune har valgt firefokusområder; økonomi, medarbeidere,brukere/kvalitet og samfunn.Prosessen med å videreutvikle balansertmålstyring, spesielt på samfunnsområdet,stoppet opp i 2010, men ble startet opp igjenog prioritert fra andre halvår i 2011.Målsettingen er å få på plass et sett med godeog robuste måleindikatorer samt å utviklebalansert målstyring til et bedre verktøy iledelsesarbeidet og skape en helhetligpresentasjon av vital styringsinformasjon.Fokusområde Kritisk suksessfaktor Indikator Resultater Mål2010 2011 2011Brukere/kvalitetRapporteres ikke samleti 2011Rapporteres ikke samlet i2011Skala.. .. .. ..Medarbeidere 1) Opplevelse av hjelp og 4,29 .. 4,30 1-5Godt arbeidsmiljø Medarbeidertilfredshet 4,07 .. 4,10 1-5Økt tilstedeværelse Nærvær i % 90,70 90,3 91,39 %støtteMedarbeidere vet hvasom forventes av demOpplevelse av forventinger 4,59 .. 4,70 1-5Medarbeidere lærer og Opplevelse av læring og 4,13 .. 4,20 1-5utvikler segutviklingGod økonomistyring Netto resultatgrad -0,5 2,0 0,0 %ØkonomiAvvik i drift fht. budsjett i %(Seksjoner)-3,3 -0,5 0,0 %Effektiv ressursbruk Kostnad per enhet Kun på Kun på .. ..tjenestene tjenesteneNote: 1) Ved undersøkelser er høyeste tall best. Siste medarbeiderundersøkelse ble gjennomført i februar 2011og er rapportert som resultat for 2010. Neste undersøkelse vil bli gjennomført høsten 2012.Målekartet viser fastsatte resultatmål ogresultater innenfor de valgte strategiskefokusområdene. Resultatmålene fastsettesårlig i budsjettet. Grønn markering viser at vihar nådd resultatmålet. Gul markering betyr atønsket resultat ikke er nådd og at det er behovfor å vurdere tiltak. Rød markering betyr atmålet ikke er nådd og at tiltak må iverksettesfor å forbedre resultatet. Ulik fargesetting fra2010 til 2011 kan skyldes at målene er endret.Fokusområde brukere/kvalitetDet ble ikke satt resultatmål på kommunenivåi budsjettet for 2011. Det er gjennomført noenbrukerundersøkelser innenfor enkeltetjenesteområder. Disse resultatenefremkommer under tjenestekapitlene.Fokusområde medarbeidereFredrikstad kommune har tatt i bruk to enkleverktøy som bidrar til gode handlingsfokuserteprosesser. Først måles medarbeidertilfredshetmed en indeks som kalles operativledelsesindeks (OLI). Så følges resultateneopp i interne prosesser med bruk av enløsningsfokusert tilnærmingsmåte. Godprosess og gjennomføring av tiltak man enesom i fellesskap, er langt viktigere ennresultatene fra den aktuelle målingen og erden beste garanti for å lykkes i detteutviklingsarbeidet.Medarbeiderundersøkelsen ble gjennomførtfor sjette gang på nyåret 2011. Resultatene framålingen i 2011 ble tatt med i årsrapporten for2010 for å vise resultatet av arbeidet gjennomåret. Neste medarbeiderundersøkelse erplanlagt gjennomført høsten 2012. Evalueringav OLI startet opp høsten 2011. I evalueringeninngikk en spørreundersøkelse i november tilalle ledere, tillitsvalgte og verneombud om OLIsom hensiktsmessig verktøy.Evalueringsrapport ferdigstilles våren 2012.Resultatmålet for nærvær i prosent er ikkenådd i 2011. Resultatet er forverret med 0,4prosentpoeng.ÅRSRAPPORT 2011 – FREDRIKSTAD KOMMUNESide 12

Fokusområde økonomiNetto resultatgrad viser en positiv retning iforhold til 2010. Underskudd er snudd tiloverskudd. Det vises til kapitlet Økonomiskresultat for detaljer om netto driftsresultat.Seksjonene har samlet et negativtbudsjettavvik på 0,5 prosent i driftsåret 2011.Dette tilsvarer et merforbruk på om lag 15,8millioner kroner som er 63,3 millioner kronerbedre enn i 2010. Samlet sett er seksjonenesresultat utenfor målet om balanse.Fokusområde Kritisk suksess- Indikator Resultat Mål Skalafaktor 2010 2011 2011GenerellSkattenivå 2) 86 84 95 %verdiskapningInntekt 3) 91 90 93 %Samfunn 1)EffektivressursvennligarealbrukIvaretakelse avbiologisk mangfoldAndel boligbygging- innen transportsonen 85 95 6) 90 %- innen lokalsentraene 15 5 10 %Forbruk av jordbruksarealer 4) 93 124 75 daaAntall daa omdisp fra LNF til 124 95 100 daavei/byggeformål 5)Antall godkjente nybygg i 26 3 30 stkLNF-områdeAntall godkjente nybygg i 100- 7 12 11 stkm beltetAntall vernede områder (land 31 127 8) 25 stkog vann)Areal vernede områder (landog vann)87 622 87 622 86 569 m 2Aktivt og mangfoldigkunst- og kulturlivBefolkningens opplevelse avkunst og kulturlivIkkemåltIkkemåltIkkeutarbIkkeutarbValgdeltakelseBefolkningens helseValgdeltakelse, i % avlandsgj.sn.Uføretrygdede 18-66 i % 7) avlandet.. 96 110 %117 119 .. 7) %Note:Kompetansekapital Utdanningsnivå 88 88 100 %1) Samfunnsindikatorene er hentet fra Statistisk sentralbyrå (SSB).2) Indikatoren må ikke forveksles med kommunens skatteinntekter. Utvalgte indikator gjelder befolkningens(over 17 år) personlige skatteinntekter fra likningsåret 2010.3) Brutto inntekt per innbygger over 17 år for likningsåret 2010.4) Areal omregulert fra jordbruksareal.5) Kun vedtatte omdisponerte arealer som er tatt i bruk er medregnet. Ubehandlet LNF daa i omdisponerte arealer erikke medregnet (for eksempel ubehandlet plen i lekeplasser og mellom kjørebaner i vei).6) Ferdigstilte bygg innenfor fylkesplanens tettstedsone.7) Grunnet tilgjengelig grunnlagsdata fra SSB er aldersintervallet endret fra 16-49 år til 18-66 år. Mål er ikkeutarbeidet for denne aldersgruppen.8) Verneområder etter naturvernloven og områder på land og sjø vernet etter reguleringsplanene.Fokusområde samfunnFokusområdet skal i hovedsak speile deviktigste utfordringene i kommuneplanen.Utfordringen er imidlertid å kunne brukebalansert målstyring som styringsverktøyinnenfor samfunnsområdet og videre kunnevurdere resultatene. Resultatene er avhengigav partnerskap mellom kommunen,innbyggere og næringslivet. Resultatene itabellen er uten fargesetting da de er ment åspore utvikling.ÅRSRAPPORT 2011 – FREDRIKSTAD KOMMUNESide 13

GJENNOMGÅENDE OPPGAVERSeksjon for miljø og samfunnsutvikling og Seksjon for økonomi og organisasjonsutvikling har etoverordnet ansvar for å tilrettelegge for henholdsvis bærekraftsarbeidet (samfunn) ogledelsesoppgavene (medarbeidere) i kommunen. Seksjonenes mål og tiltak for disse to områdene ersammenfallende med de mål og tiltak som også er omtalt under. For å gi et samlet bilde avbærekraftsarbeidet og ledelsesoppgavene i kommunen er alle mål og tiltak fra samtlige seksjoner pådisse områdene samlet nedenfor.SamfunnFredrikstad er et attraktivt samfunn hvor det er godt å bo for alle, hvor innbyggerne føler tilhørighet oghar rike muligheter for utfoldelse og opplevelse. I Fredrikstad er det omstillingsevne, høyverdiskapning, et varig næringsliv og utviklingen går mot et bærekraftig samfunn.Mål Aktiviteter/tiltak MåloppnåelseRedusere utslippet avklimagasser.- Følge opp tiltak nevnt i Klima- ogenergiplanen.- Diverse tiltak utført i seksjoneneog gjennom deltagelse iprogrammet Framtidens byer.Eksempler på dette er:- fokus på ENØK-tiltak og bruk avfornybar energi- påse tilknytningsplikt innenforkonsesjonsområde forfjernvarme- ført tilsyn på energikrav på bygg- stimulert til miljøvennligearrangementer gjennom bl.a.miljøprofil som et kriterie iretningslinjer for kulturtilskudd.- Starte rullering av Klima- ogenergiplanen.- Formidle kunnskap ommiljøvennlig og fornybar energi.- Øke andelen av miljøvennligtransport. Alle virksomheter skal:- Vurdere reduksjon i reiser- Vurdere alternativereiseformer- Maksimere miljøeffekten vedvalgt reise, for eksempel vedfelleskjøring.- Effektivisere energibrukengjennom miljøvernsertifisering avminimum 50 prosent av allekommunale virksomheter innen2014. Bidra til økt fokus blantandre aktører.- Deltakelse i samarbeidet”Framtidens byer - byer medlavest mulig klimagassutslipp oggodt bymiljø”.- Gjennomført.- Kunnskap formidles primærtgjennom kommunenshjemmesider med blant annethenvisning til ENOVA sine sider.- Det er i størst mulig grad benyttetsykkel, moped, offentligetransportmidler og samkjøring tiltjenesteoppdrag, møter, kurs ogkonferanser for å redusere bilbruk.- Skype er benyttet som alternativ tilreiser. Flere møter og kursgjennomføres via internett ogtelefon.- Kursholdere er invitert tilFredrikstad for å reduserereisevirksomheten samtidig somflere kan delta.- Målet på 50 prosent er ikke nådd i2011.- Gjennomført.ÅRSRAPPORT 2011 – FREDRIKSTAD KOMMUNESide 14

Mål Aktiviteter/tiltak Måloppnåelse- Følge opp fritidsboliger angående - Oppfølging av handlingsplanulovlige utslipp.avløp er igangsatt.Øke kunnskapen omklimaendringene ogkonsekvenser av disse både ikommunen som organisasjon ogi Fredrikstadsamfunnet.- Produsere og formidleinformasjon.- Informasjon er formidlet gjennommedia og via web-sider.- Eksisterende klimaendringsanalyseog klimascenariene erformidlet.- Interreg.prosjektet Møteplassmedborgere (MSM) har hatt miljøog trygghet som tema, ogklimaendringer har vært innbakt iaktivitetene.- Veiledning og informasjon er gitt iforbindelse med reguleringsplanerog byggesaksbehandling.- Mange barnehager var med påmiljødagen og arbeidet medtemaer som omhandler dette isine pedagogiske opplegg.- Kulturskolen hadde etbevisstgjørende musikk- ogformingsprosjekt rettet mot 3ungdomsskoler i forbindelse medMiljødagen.Samarbeide med næringslivet ogdet sivile samfunn på en måtesom styrker en bærekraftigsamfunnsutvikling.- Følge opp sak om NORADAPTprosjektet(Lokal klimatilpasningog klimasårbarhet i Norge) omrisiko og sårbarhet knyttet tilklimaendringene for Fredrikstadsamfunnet(legges fram politiskhøsten 2010).- Benytte GeografiskInformasjonssystemer (GIS)-verktøy for å visualiserekonsekvensene.- Ulike typer samarbeid ogmedvirkningsprosesser blantannet knyttet til størreutviklingsprosjekter.- Ha en rolle som aktiv part isamarbeid og samhandling medulike aktører.- Er lagt inn i nytt handlingsprogramfor Framtidens byer som vedtas i2012.- Det er utarbeidet kart som viserhavnivåstigning ogoverflatevannsavrenning- Gjennomført i arbeidet medkommuneplanen ogkommunedelplanene.- Det er samarbeidet med ulikeaktører i forbindelse medplanprosessene, blant annet itilknytning til FMV-området,Framtidens byer, Sykkelforumet,lokalsamfunnsarbeidet,internasjonalt arbeid(vennskapsgruppene Guatemala,vennskapsarbeid med Slupsk ogKotka, Nordisk Seilas).- Det er samarbeidet mednæringslivet gjennom NTW,Norwegian travel Workshop i 2012og Tall Ships races 2014- Videreført ”MAKS”,interkommunalt samarbeidsforummellom Hvaler, Fredrikstadkommune, politiet, Securitas ogutelivsbransjen for å redusere rus,vold, overskjenking og skjenkingtil mindreårige.- Gjennomførte arrangementer:- Earth-hour- Miljødagen 5. juniÅRSRAPPORT 2011 – FREDRIKSTAD KOMMUNESide 15

Mål Aktiviteter/tiltak Måloppnåelse- Mobilitetsuka- Kjøpefri dag.Redusere bruken og utslippet avmiljøskadelige stoffer ihandlingsplanperioden for på siktå stanse bruken.Redusere avfallsmengden ogøke andelen som går tilgjenvinning.Flere kommunale virksomheterskal være Miljøfyrtårnsertifisert.- Videreutvikle og brukelokalsamfunnsmodellen somverktøy.- Delta i prosjektet ”Møteplassmedborgere - MSM” utprosjektperioden (31.08.11), ta ibruk metoder som utvikles ogformidle resultatet av prosjektet.- Informere om kommunens ulikeroller som tjenesteleverandør,myndighetsutøver ogsamfunnsutvikler.- Gjøre miljøsertifiseringsordningenMiljøfyrtårn kjent i næringslivet ogtilby bedrifter revisjon.- Tilby analysetjenester ut fra kartogregisterdata.- Løpende vurderinger iseksjonene/virksomhetene.- Redusere bruken av stoffer sominneholder skadelige miljøgifter ogvelge alternative miljøvennligeløsninger.- Forvaltning gjennom lovverketknyttet til landbruk ogforurensning.- Påvirkning gjennommiljøfyrtårnsertifisering.- Løpende vurdering ved allevirksomheter.- Fokus på reduksjon i papirbruk.- Fortsette med kildesortering avelektronisk avfall, papir, plast ogmatavfall.- Gjennomføre tiltak i miljøfyrtårnshandlingsplanfor rådhuset for2011.- Videreføre miljøfyrtårn ikommunale virksomheter.- Lokalsamfunnsutvalgene, som eren viktig arena for samarbeid, ervidereført. Lokalsamfunnsmodellener videreutviklet. Endeligrapport ferdigstilles i 2012.- Gjennomført. Det er utarbeidet enmetodebok fra prosjektet.Prosjektet ble avsluttet 31.08.11.- Gjennomført i møter, veiledningog saksbehandling.- 7 nye miljøfyrtårn er sertifisert.Kommunen tilbyr konsulenthjelpog revisjon.- GIS-analyser har vært brukt ioverordnet planlegging.- Deltakelse i Framtidens byer.- Fokus i arealplanleggingen.- Behandling av avfallsplaner.- Det er skapt bevissthet rundt dettei miljøfyrtårnsprosesser.- Gjennomført tilsyn medgjødsellagre og gjødselplaner vedgårdsbruk.- Gjennomført tilsyn av nedgravdeoljetanker.- Det er brukt biogass som drivstoffpå kommunalt kjøretøy.- Gjennomført rådgivning om brukav plantevernmidler.- Er utført der det er aktuelt.- Kontinuerlig arbeid somhovedsakelig er gjort gjennomFramtidens byer ogMiljøfyrtårnsertifiseringer.- Gjennomført.- Innsamling av plastemballasje frahusholdninger innføres fra 2012.- Kildesortering av elektroniskavfall, plast og matavfall ervidereført internt i kommunen somorganisasjon.- Gjennomført.- To nye kommunale virksomheterble miljøfyrtårnsertifisert i 2011.ÅRSRAPPORT 2011 – FREDRIKSTAD KOMMUNESide 16

Mål Aktiviteter/tiltak MåloppnåelseBedret folkehelse i Fredrikstad. - Motvirke sosial ulikhet. Ihandlingsplanperioden er detteførst og fremst planlagtgjennomført ved å økekunnskapen på området,utarbeide statistikk, analysereeksisterende tiltak og vurdere nye.- Levekårsstatistikk på sonenivå erutarbeidet.- Fremme fysisk aktivitet med fokuspå barn og ungdom.- Samordne trygghetsfremmendearbeid gjennom å opprettearbeidsgruppe for tryggelokalsamfunn som skal analyserestatistikk og utarbeide og foreslåtiltak i samarbeid med tjenesteneog andre.- Utarbeide kommunehelseprofil isamarbeid med Østfoldhelsa ogØstfold Analyse.- Fokus på forebygging isamhandlingsreformen.- Fremme arealbruk som legger tilrette for fysisk aktivitet, trygghetog levende lokalsamfunn.- Øke fokus på fysisk aktivitet ogernæring/kosthold.- Samarbeide med arbeidslivet ogbefolkningen om konkrete tiltak.- Det er gitt økonomisk støtte tiltiltaket ”Barn og unge ibevegelse”.- Ikke gjennomført i 2011. Tiltaketvil bli vurdert i det videre arbeidetmed kommunedelplan forfolkehelse.- Gjennomført.- Utarbeidelse av enkommunedelplan for folkehelse erstartet.- Utarbeidet samlet oversikt overradonnivået i skoler ogbarnehager. Tiltak er fulgt opp.- Arbeidet med prosjektet Strategiskstøykartlegging.- Gjennomført tilsyn etter spesifikktilsynsplan innenfor miljørettethelsevern.- Gjennomført luftovervåking ogberegninger av luftforurensning forvurdering av tiltak.- Tilrettelegging for sykkel-, gangogturstier i grøntområder ogidrettsanlegg i overordnetplanlegging.- I arbeidet med områdeprogram foraktivitetsbyen Gamle Fredrikstader det fokus på fysisk aktivitet.- Prosjektet ”Flere freske eldre” erigangsatt i regi avFylkeskommunen.- Det blir lagt vekt påernæringsmessige og sosialeaspekter ved mat og måltider isykehjem.- Barna er utfordret til aktivitet ogmange barnehager og SFOrapporter om turdager, riktigkosthold og fokus påhåndhygiene.- Planlegging av lærings- ogmestringssenter og frisklivssentralrelatert til samhandlingsreformenble startet opp i 2011.- Fredrikstad kommune har støttettiltaket ”Aktiv på dagtid” (etÅRSRAPPORT 2011 – FREDRIKSTAD KOMMUNESide 17

Mål Aktiviteter/tiltak Måloppnåelselavterskeltilbud med tilrettelagt,fysisk aktivitet på dagtid for allesom mottar en eller annen formfor trygd eller sosial stønad ogsom er mellom 18 og 65 år).- Rekruttering av unge ogpensjonister til Tall Ships Races2014.Bruke prinsippene om universellutforming 1) ved utforming avinformasjon, produkter, byggverkog uteområder.Bærekraftig arealbruk.- Prinsippene om universellutforming skal brukes og tiltak skalinnarbeides der det er relevant.- Gjennom produktdesign,arkitektur, samfunnsplanleggingog service skal forholdene leggestil rette for en utvikling som er bestmulig tilpasset alle brukergrupper,slik at behovet forspesialtilpassede løsninger iettertid reduseres.- Involvere brukere.- Tilrettelegge for en bærekraftigarealbruk, i tråd medfylkesplanens intensjoner,gjennom å:1) Fastleggeutbyggingsmønsteret slik atdet støtter opp omeksisterende sentra oginfrastruktur.2) Styrke bysentrum somkommunens naturlige senterog tyngdepunkt.3) Ha fokus på fortetting,transformasjon ogarealøkonomisering framforbruk av urørte naturområderog dyrka mark.4) Fastsette en arealbruk sombygger opp undermiljøvennligetransportløsninger ogreduserer bilbruk.5) Samle og minimaliserenaturinngrep, blant annetmed fokus på samlokaliseringav funksjoner.- Kommuneplaner,kommunedelplaner ogreguleringsplaner er regelmessigog systematisk gjennomgått meduniversell utforming og folkehelsei fokus.- Det er et krav for å oppnåspillemiddeltilskudd at alle nyeidrettsanlegg skal tilpasses kravetom universell utforming.- Følges opp i planleggingen avNytt helsehus på Værste, Nyttsykehjem på Østsiden ogboligutbygging.- I kommuneplanens arealdel ogkommunedelplan for Fredrikstadbyområdet er det lagt opp til enutbygging hvor 50 prosent avboligbyggingen skal skje ibyområdet, 40 prosent itettstedsonen mellom Fredrikstadog Sarpsborg og 10 prosentvedlikeholdende utbygging ilokalsentra.- Arealstrategien ogarealregnskapet somFylkesplanen legger opp til er fulgtopp gjennom kommunens planer.- Det er lagt opp til en arealbruk ivåre planer som baseres påfortetting av bysentrum og langskollektivaksene.- Fulgt opp i saksbehandlingen avplaner og utbyggingstiltak.- Behandlet planer og fulgt opplovverk med vekt på å vernedyrket mark, redusereforurensning.- Deltagelse i Framtidens byer hvoret av satsingsområdene erbærekraftig arealbruk.- Nedfelle prinsippene i denoverordnede planleggingen, somkommuneplanens arealdel medboligprogram, kommunedelplanfor Fredrikstad byområde,kystsoneplanen, bypakkeFredrikstad, sykkelhovedplanenog arealstrategi for NedreGlomma.- Utvikle et datasett for enbærekraftig arealbruk knyttet til defem hovedprinsippene forbærekraftig arealbruk.- Fulgt opp i overordnedekommunale planer.- Ikke utført i 2011. Tiltaket vilvurderes i det videre arbeidet medbalansert målstyring i 2012.ÅRSRAPPORT 2011 – FREDRIKSTAD KOMMUNESide 18

Mål Aktiviteter/tiltak MåloppnåelseØkt internasjonalt engasjementinnenfor kommunens ulike fagfeltmed spesiell vekt på øktEuropasamarbeid.- Initiere og følge oppinternasjonale prosjekter i alleseksjoner i kommunen.- Fulgt opp gjennom blant annet:- Interreg.prosjektet ”Møteplassmedborgere – MSM” ervidereført i 2011. Prosjektetsamarbeidet med Uddevallakommun, svenske kommunerog Landsting.- Sluttført KIA-prosjektet (KreativInteraksjon i Arbeidslivet) isamarbeid med partnere fraDanmark og Sverige.- Planlagt og gjennomført fellesmarkedsføringstiltak av alle ivertsbyer 2014.Økt etablering og verdiskapning inæringslivet.- Delta i eksterne nettverk ogopprette interne nettverk.- Utvikle og overføre kompetanseom internasjonalt arbeid medspesiell vekt på tilgjengeligeøkonomiske støtteordninger.- Vurdere muligheten av ensamarbeidsavtale med den polskebyen Slupsk.- Delta i Safe Communitykonseptet.2)- Følge opp vennskapsrelasjoner.- Aktiv deltakelse i EØS- ogInterreg.prosjekter som kankomme Fredrikstadsamfunnet tilgode.- Initiere og gjennomføre Interregogandre prosjekter i alle seksjoneri kommunen innenfor destrategiske satsingsområdeneopplevelsesøkonomi, teknologiskinnovasjon og design.- Delta i og utvikle samarbeid mednæringsnettverk.- Støtte opp under satsingen påreiseliv og medieproduksjoner.- Fremme samarbeid medhøgskolens avdelinger innenområder som har interesse fornæringslivet.- Gjennomført.- Intern sykkelgruppe er etablert.- Er formidlet til relevantevirksomheter gjennom e-mail.- Det er vedtatt å inngå ensamarbeidsavtale.- Gjennomført. Kommunen går overi en tilsvarende nasjonal ordningfra 2012.- Følges opp gjennom e-mail ogbesøk.- Kommunen har deltatt i blantannet Interreg.prosjektetMøteplass medborgere – MSM ogElvelangsprosjektet.- Prosjektet Engasjer Mer, etsamarbeid med partnere i Sverigeom utvikling av fremtidensfritidstilbud for unge, er igangsatt.- Interreg.prosjektet IKON ervidereført med mål om å økeattraksjonen ved Kongsten fort,Isegran og Eilngaard herregård.- Kommunen har deltatt i ulikenæringsnettverk, og har styrketbemanningen i forhold tilnæringsutviklingsarbeid.- Kommunen støtter OpplevFredrikstad økonomisk. Ut overdette er det ikke iverksatt spesielletiltak.- Geodata har hattgjesteforelesninger på HiØ-realfag.- Det er initiert samarbeid medhøgskolen gjennom enpartnerskapsavtale.ÅRSRAPPORT 2011 – FREDRIKSTAD KOMMUNESide 19

Mål Aktiviteter/tiltak Måloppnåelse- Stimulere samarbeid mellomforskning og næringslivet basert påprosjekter finansiert av statligeprogrammer.- Kommunen har bidratt til utviklingav samarbeid mellom BorgPlastnett og Høgskolen i Østfoldmed økonomisk støtte fraKompetanse-offensiven (Østfoldfylkeskommune).Planlegge og implementeresamhandlingsreformen.- Støtte opp under utviklingen avAktivitetsbyen Gamle Fredrikstad.- Prosjektorganisere planfasen.- Utredning og utvikling avLokalmedisinsk senter.- Initiere samarbeidsavtaler medSykehuset Østfold HF (SØ),Høyskolen i Østfold og privateaktører.- Starte rekruttering avmedisinskfaglig personell ogskolere disse ved å inngå avtaleom samhandlingstrening ogakuttmedisinske kurs.- Inngå forpliktende samarbeid medandre kommuner, spesielt Hvaler.- Avklare relasjon Lokalmedisinsksenter og Aktivitetsbyen GamleFredrikstad (AGF).- Det er igangsatt arbeid medområdeprogram.- Gjennomført våren 2011.- Pågående prosess hele 2011 medvedtak i Bystyret 8. september omtjenesteinnhold i helsehus.- Samarbeid gjennomHelsehusprosessen, men ikkeinngått formelle avtaler på grunn avat prosessen ikke er avsluttet.- Ferdigforhandlet lovpålagt avtalemed SØ etter nytt lovverk.- Det er avholdt en serieakuttmedisinske kurs.- Har avholdt informasjonsseminarfor fastlegene vedrørende nyttlovverk/ samhandlingsreformen.- Det er utarbeidet nysamarbeidsavtale med Hvaler omlegevakt med virkning fra 1. januar2012.- Relasjon mot AGF er utsatt ipåvente av oppstart av AGFprosjektet.Økt deltakelse i demokratiskeprosesser på lokalsamfunnsnivå.- Bruke helse- og omsorgsteknologiog velferdsteknologi.- Deltakelse i MSM-prosjektet fremtil prosjektet avsluttes i august2011, med gjennomføring av miljøogtrygghetsvandringer (MoT) ogdeltakende budsjett.Igangsatt.- Prosjektet er avsluttet.- I 2011 er det utført fem MoTvandringer.- Metodebok er laget.Noter: 1) Def. universell utforming (Universell utforming – begrepsavklaringer. Miljøverndepartementet 2007) :Universell utforming er utforming av produkter og omgivelser på en slik måte at de kan brukes av alle mennesker, iså stor utstrekning som mulig, uten behov for tilpassing og en spesiell utforming.2) Trygge lokalsamfunn, eller Safe Community, er et WHO-konsept (verdens helseorganisasjon), og en måte å jobbemed forebygging av skader og ulykker på. Dersom et lokalsamfunn oppfyller visse indikatorer, vil det kunne bliutnevnt til et ”Safe Community” av WHO. Fredrikstad kommune ble regodkjent i 2010.MedarbeidereMål Aktiviteter/tiltak MåloppnåelseHa en lønns- og rekrutteringspolitikksom gjør kommunen i stand til årekruttere og beholde nødvendig oggodt kvalifisert arbeidskraft.- Alle virksomheter skal utarbeideen plan for opplæring ogbemanning.- Gjennomført. Opplæringsplanerer grunnlag for nødvendigkursvirksomhet og prioriteresinnenfor virksomhetenes egnerammer.- Kommunen har mottatt midler frafylkesmannen til gjennomføring av4-årig sykepleierutdanning,videreutdanning i akuttgeriatri ogutdanning av helsefagarbeidere.ÅRSRAPPORT 2011 – FREDRIKSTAD KOMMUNESide 20

Mål Aktiviteter/tiltak MåloppnåelseMedarbeidere er motivert for åutføre arbeidet i samsvar medkommunens mål.- Bevisstgjøre medarbeidere omkommunens grunnlag: Visjon,verdier og mål.- Gjennomført i plan- ogbudsjettarbeidet og ivirksomhetsledermøter gjennomåret.Økt inkludering i henhold til IAavtalenog øvrig lovverk omlikestilling og diskriminering.- Rekruttere og beholde personermed redusert arbeidsevne.- Gjennomgående fokus på åbeholde personer med redusertarbeidsevne i arbeid vedtilrettelegging så langt det ermulig.- 102 deltagere av arbeidspraksis/VTA (Varig Tilrettelagt Arbeid) iFredrikstad kommune. Systemfor økt inntak.- Medvirke til god praksis forintegrering av medarbeidere medinnvandrerbakgrunn iarbeidsmiljøet.- Økt fokus på likestilling i alletilsettingssaker.- Alle virksomheter skal arbeideaktivt, målrettet og planmessigfor likestilling mellom kjønnene.- Avdekke og bekjempe uønskedekjønnsforskjeller som eksistererpå arbeidsplassen.- Endret tilsettingsreglement slik atkvalifisert søker medinnvandrerbakgrunn kommer tilintervju.- Det samarbeides med FRIS ogNAV om integreringsprosesser/språkopplæring. Fadderordninger benyttet.- Det er fokus på likestilling itilsettingssaker og på likestillingmellom kjønnene.- Det er tildelt midler fra Fylkeskommunentil videre arbeid medlikestilling innenfor Seksjon forutdanning og oppvekst.- Det er ønskelig med fleremannlige medarbeidere iomsorgsstillinger, men det er fåsøkere.Informasjon og brukermedvirkningKommunens internettportal og Servicetorgeter de viktigste kanalene vi har til å informereog kommunisere med innbyggerne. Portalensdesign og teknologisk plattform anses nå å hade fleste funksjoner som kreves av enkommunal hjemmeside. Fredrikstadkommunes internettside brukes aktivt av alleseksjoner og virksomheter, og hadde cirka 2,9millioner sidevisninger i 2011. Dette er ennedgang fra 2010 (-19 prosent). Antall unikebrukere har derimot økt med 13 prosent til328 000 i 2011.Informasjon direkte til brukere skjerhovedsakelig på virksomhetsnivå.Virksomhetene bruker media aktivt, men harogså andre kanaler. Flere virksomheter harinternettsider som de redigerer selv.Fredrikstad kommune har cirka 180redaktører, portalen har cirka 7 800 sider, ogdet var lagt ut 84 nyheter i 2011. Det er blantannet jobbet mye med å forbedre og forenklebyggesaksinformasjonen på hjemmesiden tilkommunen. Alle sykehjemmene utarbeidet i2011 egne hjemmesider. Skolene brukerFronter som kommunikasjonskanal. Noenvirksomheter, blant annet barnehagerapporterer likevel om noe mindre innsats påhjemmesidene på grunn av redusert kapasitet.Det er utarbeidet en ny strategi for bruk avsosiale medier, det vil si først og fremstFacebook. Flere virksomheter har tatt i brukFacebook i dialogen med sine brukere ogpublikum generelt.Det er sendt informasjonsbrev for eksempelom Samhandlingsreformen, avholdtinformasjonsmøter og noeninformasjonsbrosjyrer er oversatt til flerespråk. Det ble i 2011 startet et arbeid for åoversette statisk informasjon og hjemmesidentil flere språk. Først ble tekst oversatt til hindiog så somalisk. Flere oversettelser vil følge i2012.Alle skoler har pålagte formelle organer forbrukermedvirkning; foreldreråd, elevråd,samarbeidsutvalg og skolemiljøutvalg. Det harvært gjennomført kampanjer for rekrutteringÅRSRAPPORT 2011 – FREDRIKSTAD KOMMUNESide 22

av lærere i 2011. Elevundersøkelsen er enårlig foreteelse og det har vært gjennomførtkampanjer overfor elever i ”refleksbruk”,”digital mobbing” med flere. Selvearbeidsformen i hjelpetjenestene handler ominvolvering og samhandling av foresatte ogbarn og unge gjennom selve utøvelsen avarbeidet.Brukerne/ brukerorganisasjoner tas med påråd i utvikling av tiltak i arbeidsgrupper innad ivirksomheter innenfor sosialområdet. Innenforomsorgsetaten gjennomføres det brukermøterog pårørendemøter. Det er etablertsamarbeidsforum med frivillige organisasjoneri rusfeltet. Det er utarbeidet brosjyrer om tiltakfor særskilte målgrupper i prosjekter som foreksempel boligskole, cannabisavvenning ogtannhelsetiltak.Det har vært gjennomført noenbrukerundersøkelser i 2011. Blant annetgjelder dette Helsevern for barn og unge,barnehage, NAV og i Virksomhet rus,psykiatri, bolig og flyktningarbeid.Arbeidet med interne spørreundersøkelser erpåbegynt i 2011.Det stilles stadig høyere krav tilinformasjonsarbeid og kommunikasjon. Planogutviklingsarbeidet krever også ulike ogsammensatte kommunikasjonskanaler. En avde viktigste samhandlingsarenaene erlokalsamfunnsutvalgene. Det er også godtsamarbeid med lag og foreninger innenformange av seksjonene. Seksjon for kultursamarbeider med blant annet idrettsrådet,speiderrådet og sang- og musikkrådet. Detholdes jevnlig møter med ulike grupper innenkunst, kultur og idrett.Ett av flere tiltak etter Best på serviceprosjektetvar en ny politikerportal som blelansert i 2011. Her finnes alle saksdokumentertil fagutvalg, bystyre og formannskapelektronisk og automatisk generert frasak/arkiv-systemet – i tillegg til elektroniskpostliste og presentasjon av politikere iutvalgene.ÅRSRAPPORT 2011 – FREDRIKSTAD KOMMUNESide 23

SEKSJON FOR MILJØ OG SAMFUNNSUTVIKLINGÅRSRAPPORT 2011 – FREDRIKSTAD KOMMUNESide 25

KjerneoppgaverSeksjonen har hovedansvar for kommunensstrategi- og utviklingsarbeid av overordnet ogsektorovergripende karakter innenforsamfunnsutviklingsområdet og fungerer sområdgivende organ og stabsledd overforkommunens administrative og politiske ledelsei saker innen fagområdene: miljø/bærekraft/klima internasjonalt arbeid lokalsamfunnsutvikling arealforvaltning/-bruk oppmåling og kart/GIS (geografiskeinformasjonssystemer) byutvikling næringsutvikling folkehelse, miljørettet helsevern,forebyggende overordnet helsearbeid ogsamfunnsmedisin landbruk/natur, herunder vilt, fisk ogbiologisk mangfold friluftsliv/rekreasjon eiendomsskatt.Seksjonen har oppgaver knyttet til forvaltningog myndighetsutøvelse etter plan-, helse,miljø-, landbruks- ogeiendomsskattelovgivningen, herunder planogutredningsarbeid både på strategisk ogoperativt nivå. Ansvaret for koordinering avprosjektet for samhandlingsreformen er lagt tilseksjonen. Seksjonen utføreroppmålingsarbeid og arbeid etterMatrikkelloven, samt utvikling og forvaltning avkartdatabaser og digitale karttjenester somgrunnlag for informasjon og analyser.Geodataavdelingen har vertskommuneansvarfor arbeider etter Delingsloven/Matrikkelloven iVåler kommune og aktivitetene innen kart ogGIS (geografiske informasjonssystemer) iHvaler og Våler kommune. Miljø og landbruker vertskommune for Hvaler innen fagfeltetmiljørettet helsevern og skogbruk. I perioden2010-2014 bruker seksjonen 0,6 årsverk tildriftsoppgaver i Fredrikstad utvikling.Viktige hendelser 2011Rullering og oppstart av planerKommuneplanens samfunnsdel og arealdel,kommunedelplan for Fredrikstad byområde,kommunedelplan for kystsonen oglandbruksplanen ble ferdigstilt og vedtatt i2011. Oppstart av kommunedelplan forFolkehelse og rullering av klima- ogenergiplanen startet i 2011.Områdeprogram for Floa-Trosvikstranda ogAktivitetsbyen Gamle Fredrikstad er igangsatt.Arbeidet med en kommunal planstrategi erogså startet.Samarbeidsavtale om arealbruk oginfrastrukturutviklingI juni 2011 ble det inngått ensamarbeidsavtale mellom Fredrikstadkommune, Sarpsborg kommune, Østfoldfylkeskommune og Statens Vegvesen regionøst som grunnlag for søknad ombelønningsmidler og oppfølging avTransportpakke Nedre Glomma.Videreføring av deltakelse i programmetFramtidens byerProgrammet går fra 2008 til 2014 og har firesatsingsområder: Areal- og transport,stasjonær energibruk i bygg, forbruksmønstreog avfall og tilpasning til klimaendringer.Gjennom deltagelse styrkes kommunenskompetanse og muligheter for ressurstilgangtil plan- og utviklingsarbeid knyttet til temaeneklima og byutvikling. Programmet styrker ogsåforutsetningene for arbeidet gjennom nærkommunikasjon med statlige institusjoner ogmuligheter for gode løsninger.Avslutning av interreg.prosjektet ”Møteplassmedborgere – MSM”Interreg.prosjektet ble avsluttet i august 2011.Det er blant annet laget metodebok for Miljøogtrygghetsvandringer (MoT). Det blegjennomført fem MoT- vandringer i 2011.OrganiseringSeksjonen ble omorganisert fra 1. januar2011. Hovedmålsettingen medomorganiseringen var at seksjonen skalfremstå mer effektiv, tydelig og utadrettet bådei strategisk og operativt arbeid.ÅRSRAPPORT 2011 – FREDRIKSTAD KOMMUNESide 26

Målekart - resultaterFokusområdeBrukere/KvalitetKritisk suksessfaktorTilpassede tjenester tilbrukernes behovIndikatorObjektiv kvalitet- Andel kart/delingssakerbehandlet innen 16 uker.- Saksbehandlingstid avløpResultater2010 2011.. 98,53 3Mål20111002Skala%ukerGodt arbeidsmiljø- Medarbeidertilfredshet- Andel gjennomførtemål- og utviklingssamtaler4,0897,0..1004,21001-5%Økt tilstedeværelse- Nærvær i %- Medarbeidernes opplevelse avhjelp og støtte på jobben96,84,5096,4..95,04,50%1-5Medarbeidere1)Læring og utvikling- Medarbeidernes opplevelse avlæring og utvikling gjennomutfordrende oppgaver4,00..4,001-5Medarbeiderne vet hvasom forventes av dem- Medarbeidernes opplevelse avhva som forventes av dem4,47..4,501-5Stabil arbeidskraft- Medarbeidernes opplevelse aven positiv fremtid i Fredrikstadkommune.Økonomi God økonomistyring - Avvik budsjett i % 0,3 1,5 0,0 %Note:1) Ved undersøkelser er høyeste tall best. Siste medarbeiderundersøkelse ble gjennomført i februar 2011 og errapportert som resultat for 2010. Neste undersøkelse vil bli gjennomført høsten 2012.3,52..4,001-5UtviklingHistorikk/status2008 2009 2010 2011Antall innkomne søknader kart og delingsforretninger 504 357 268 387Antall bestillinger situasjonskart og kartutsnitt 1 498 1 504 1 282 1 448Antall søknader om produksjonstilskudd 261 314 314 306Omsatt skogvirke i Fredrikstad kommune i m 3 36 000 25 100 23 800 28 470Antall innkomne søknader om utslippstillatelse 60 30 20 51Luftkvalitet (antall dager med overskridelse av grenseverdi) 1) 25 23 22 28Antall gjennomførte badevannsprøver 2) 84 0 72 52Andel badevannsprøver som tilfredsstiller kvalitetskravene(prosent) 92,9 - 100 100Antall nye sertifiserte miljøfyrtårnsvirksomheter 10 14 11 7Antall miljøfyrtårn i Fredrikstad 42 53 62 59Andel miljøfyrtårnsertifiserte virksomheter i Fredrikstad kommune(mål 50 % (=57stykk) innen 2014) 3) 32 % 32 % 33 % 30 %Noter: 1) Grenseverdi luftkvalitet: Døgnmiddel av svevestøv PM10 (partikkelstørrelse) > 50 g/m3. Denne grenseverdien måikke overskrides mer enn 35 ganger per år.2) Ordinære badevannsprøver ble ikke gjennomført i 2009 på grunn av økonomiske innstramminger. Det ble imidlertidgjennomført enkelte prøver ved akutt forurensning.3) I tillegg har Fredrikstad kommune hatt enkeltarrangementer som har vært sertifisert.Det er igjen en økning i innkomne saker forsituasjonskart og oppmålingssaker, og vi er nåtilbake på normalnivå før den økonomiskekrisen i 2008. I 2011 var det en oppgang irekvisisjoner av oppmålingsforretninger. Vedkortere saksbehandlingstid på den enkelte saketter matrikkelloven og ved en stabilbemanning, er det gjennomførte flere sakerenn rekvirert. Saker under behandling var vedårsskifte cirka 200 oppmålingssaker.Antall behandlede søknader omutslippstillatelse er økt, noe som skyldes athandlingsplan avløp er igangsatt. Mangeavventer imidlertid utbygging av privateavløpsanlegg. Handlingsplan om opprydding iavløp fra spredt bebyggelse og lokal forskrift,vedtatt i desember 2009, vil føre til en økning iantall innkomne søknader i perioden 2011-2018.ÅRSRAPPORT 2011 – FREDRIKSTAD KOMMUNESide 27

Sammenligninger/nøkkeltallKOSTRA nøkkeltall 1) Fr.stad Fr.stad Fr.stad Sarpsborg Drammen Kr.sand ASSS2009 2010 2011 2011 2011 2011 2011Gjennomsnittlig saksbehandlingstid,oppmålingsforretning (kalenderdager)42 91 64 126 45 48 64Note:1) Tallene for 2011 er ureviderte KOSTRA-tall. Korrigeringer av tallene kan forekomme. ASSS-snittet er beregnetmed uvektede tall. Hvis en kommune ikke har rapportert eller det er feil i tallene er kommunen tatt ut avberegningen.Saksbehandlingstiden på nye tomter tilboligformål er vesentlig redusert i 2011. Kun 6av 387 gjennomførte oppmålingsforetninger i2011 har tatt lenger tid enn maksimumsfristenpå 16 uker. Dette skyldes at nye rutiner ettermatrikkelloven er godt innarbeidet.Saksbehandlingstiden er under kontroll oggodt under Matrikkellovens frist. Det ser ut tilat trenden fortsetter i 2012.MåloppnåelseSeksjon for miljø og samfunnsutvikling har et overordnet ansvar for å tilrettelegge forbærekraftarbeidet (samfunn) i kommunen. Seksjonens mål og tiltak er sammenfallende med de målog tiltak som er omtalt under gjennomgående oppgaver. For å gi et samlet bilde av måloppnåelsenpå disse områdene er mål og tiltak rundt dette samlet under kapitlet Gjennomgående oppgaver.Brukere og kvalitetMål Aktiviteter/tiltak MåloppnåelseSikre god styringsinformasjon (godebeslutningsgrunnlag) for politikerneog tilgjengelig statistikk forinnbyggere og administrasjon.- Være en ledendekompetansebedrift og tilbyder pågeodataområdet slik at vi kanvidereutvikle og tilretteleggeprogramvare, kompetanse ogdatatilfang til å dekkesaksbehandling ogutviklingsarbeid i kommunen ogsamfunnet rundt oss for å støttearbeidet med bærekraftigsamfunnsutvikling.- Etablert frilisens på GIS-verktøyfor enklere bruk.- Oppdatert temadatabasene fralokale og sentrale kilder.- Etablert ny høydemodell medlaserskanning.- Etablert nye ortofoto for helekommunen.- Visualisert kommuneplan,kommunedelplan for kystsonenog kommunedelplan forFredrikstad byområde.- Utarbeide og dokumenterebefolkningsprognoser.- Formidle ny kommuneplan ogfølge opp målene isamfunnsdelen.- Videreutvikle indikatorer for å fået helhetlig grep pålevekårsutfordringene ikommunen.- Analysere og dokumentereverdiskapingspotensial (hviskapasitet).- Opprette et eget nettsted medstatistikk og tall knyttet tilsamfunnsutvikling.- Lage en god kommunalplanstrategi innen juni 2012.Sette opp en prosjektplan medmilepæler og forankre arbeidetadministrativt og politisk.- Kontinuerlig oppdatering avstatistikk.- Mål i kommuneplanens arealdel,kommuneplanens samfunnsdelog kommuedelplaner videreføresi oppfølgende planarbeid.- I prosjektet Levekårskartleggingskal man selevekårsutfordringene i enhelhetlig sammenheng. Arbeideter igangsatt og fortsetter i 2012.- Arbeid med kommunedelplan fornæringsutvikling er påbegynt.- Ikke gjennomført på grunn avmanglende ressurser.- Arbeidet med kommunalplanstrategi er i gang med siktepå vedtak innen juni 2012.ÅRSRAPPORT 2011 – FREDRIKSTAD KOMMUNESide 28

Mål Aktiviteter/tiltak MåloppnåelseGod planlagt kriseberedskap. - Ha en operativ og mobildatabase for å kunne kjøreanalyser i krisesituasjoner vedgassutslipp, brann, pandemierog lignende.- Dette er avsluttet og lagt over inytt system fra Fylkesmann(SIM) og Geodata AS (Safepoint360).- Utvikle kompetanse og avsettekapasitet til å gjennomføre ROSanalyser1) .- Det er ikke stilt ressurser tilrådighet i 2011. Hovedansvaretfor ROS-analyse ogberedskapsplan ligger hosSeksjon for økonomi ogorganisasjonsutvikling ogutarbeides i løpet avplanperioden.Note: 1) Risiko- og sårbarhetsanalyser (ROS) er en metode for å avdekke risiko- og faremomenter, og for å avdekkesårbarhet dersom samfunnsviktige funksjoner svikter. Lov om kommunal beredskapsplikt, sivile beskyttelsestiltak ogsivilforsvaret pålegger kommunene en generell beredskapsplikt. Fylkesmannen fører tilsyn med kommunene påområdet.Øvrige tiltak Styrke og videreutvikle FREVAR sommiljøbedrift.Følges opp av styret i FREVAR. Satse på biogassproduksjon og bruk tiloffentlige kjøretøy.Det er utvidet bruk av biogass i virksomhetrenovasjon i Seksjon for regulering ogteknisk drift. Bruk av biogass på resten avbilparken vurderes fortløpende. Fortsette utbyggingen av fjernvarmeanleggi byen vår.Utbygging av fjernvarmeanlegg utføres aveget selskap. Det kan imidlertid legges tilrette for utbygging gjennom utarbeidelse avoverordnede planer. Bygge ut veiene med kollektivfelter.Ansvaret for utbygging av veinettet liggerhos Fylkeskommunen og Statensvegvesen. Det kan imidlertid arbeides for åfå disse til å bygge kollektivfelt, samttilrettelegge for en bærekraftig arealbrukgjennom blant annet å fastsette enarealbruk som bygger opp undermiljøvennlige transportløsninger ogredusert bilbruk, jamfør også Framtidensbyer og belønningsordningen for bedrekollektivtrafikk og mindre bilbruk. Stimulere til økt kollektivbruk.Oppfølging av bypakke Fredrikstad,herunder sykkel- og kollektivsatsing blirprioritert. Det vil arbeides for å økekollektivandelen i Fredrikstad, jamfør ogsåFramtidens byer og belønningsordningen.Det er stimulert til økt kollektivbrukgjennom kampanjen Mobility week. Utvikle Fredrikstad til en sykkelby, foreksempel gjennom å legge til rette forbedre sykkelparkering ved offentlige bygg.Sykkel- og kollektivsatsing gjennomoppfølging av bypakke Fredrikstad,deltagelse i arbeidet med SykkelbyenNedre Glomma, Fredrikstad sykkelforumblir prioritert og i tilegg er en internarbeidsgruppe er etablert. Økt tilgang til strandsonen gjennomhåndheving av lovverk og oppkjøp av nyearealer. Det prioriteres en stilling tiloppfølging av ulovligheter innenforrammen.Strategisk eiendomserverv og oppkjøp avstrategiske eiendommer i strandsonen kangjennomføres dersom muligheten byr seg.Håndheving av lovverket etter plan- ogbygningsloven og prioritering av stilling foroppfølging av ulovligheter følges opp avRegulering- og byggesaksavdelingen iSeksjon for regulering og teknisk drift. At høyspentkabler i boligområder legges ibakken, som et minimum innføres detstrenge avstandsbestemmelser.Legging av høyspentkabler i boligområder ibakken følges opp av andre instanser. Detkan imidlertid foreslåsbestemmelser/retningslinjer i utarbeidelseav overordnede planer.ÅRSRAPPORT 2011 – FREDRIKSTAD KOMMUNESide 29

Økonomisk resultatTall i tusen kronerRegnskap Budsjett Avvik i kr. Avvik i %Brutto utgifter 60 949 60 626 -323 -0,5Brutto inntekter 24 072 23 199 873 3,8Netto resultat 36 877 37 427 550 1,5Seksjonen har et mindreforbruk på 0,6millioner kroner. Både utgifter og inntekterligger noe over budsjett, hovedsakelig somfølge av interreg.prosjektet Møteplassmedborgere – MSM. I tillegg er regnskapetbelastet med underkant av 0,1 million kronerfor driftsutgifter til Solbergtårnet. Det erreduserte utgifter som følge av bevisstinnsparing, redusert bemanning på plansidenog utsatt og redusert kjøp avkonsulenttjenester. Lavere gebyrinntekter påutslippstillatelser enn forventet og økteinntekter som følge av salg aveiendomsskattekompetanse til Vålerkommune påvirker også bruttotallene.For 2011 var det budsjettert med enkostnadsdekning på 75 prosent foroppmålingssaker. Etterkalkylen viser at vi harhatt en kostnadsdekning på 63 prosent.Kostnadsdekningen i 2010 var kun 50 prosent.Oppnåelse av salderingstiltakSalderingstiltakBudsjettertebeløp(i hele tusen)Oppnåddbeløp(i hele tusen)Kommentarer til oppnåelseVedtatt handlingsplan 2011-2014Nytt årsgebyr for tilsyn medmindre avløpsanlegg (miljørettethelsevern).Nytt behandlingsgebyr forutslippstillatelser ogØkning av gebyrsatsene iMiljørettet helsevern ut overlønns- og prisstigning.-200 -215 Gjennomført.-800 -238 Tiltaket er gjennomført, men effekten bleredusert. Som følge av færre innkomne sakerenn forutsatt ble inntekten lavere.Redusert bemanning. -1 300 -2 390 Gjennomført.Bemanningen har vært redusert ytterligere i2011 ut over det som var budsjettert.Økning av gebyrsatsene iGeodataavdelingen ut overlønns- og prisstigning.Generelle driftsmidler reduserestil et minimum.Ytterligere økning avgebyrsatsene iGeodataavdelingen.-600 -600 Gjennomført.-700 -770 Gjennomført.-200 -200 Gjennomført.Gebyrnivået videreføres i 2012.Vedtatt gjennom åretInnsparing på driftsutgifter for ådekke inn forventede merutgiftertil erstatninger tidligerebarnehjemsbarn.-97 -97 Gjennomført.Sum -3 800 -4 510InvesteringerDet er hovedsakelig foretatt investeringer til kommunal andel av infrastruktur på Sorgenfri, samt tiloppmåling og gebyrer vedrørende golfanlegg på Lilleby.ÅRSRAPPORT 2011 – FREDRIKSTAD KOMMUNESide 30

SEKSJON FOR KULTURÅRSRAPPORT 2011 – FREDRIKSTAD KOMMUNESide 31

KjerneoppgaverSeksjonen arbeider innenfor følgendeområder: forvaltning av tilskudds- og prosjektmidlertil kultur, kulturbasert næring ogidrettsformål forvalte utleie av idrettsanlegg forvalte utleie av leirstedene Strandstua ogSolhaug drift av kulturhusene Blå Grotte ogSt.Croix-huset og kinoen drift av kulturskole, bibliotek,fritidsklubber/”etter skoletid” ogsentrumstilbud for ungdom.OrganiseringFra 2011 overtok virksomhet Idrett ogsåansvaret for det offentlige badetilbudet vedGressvik ungdomsskole, inkludertpersonalansvar for badebetjentene.Virksomhetene Blå Grotte og St. Croix-husetble slått sammen til en virksomhet fra 2011.Viktige hendelser 2011Ungdomslekene i Aalborg110 personer fra Fredrikstad deltok under UL iAalborg i august 2011. Fredrikstads deltakeretok et stort antall medaljer og representertekommunen på en utmerket måte.Bendik Riis’ 100-årsdagI et samarbeid mellom Grev Wedels Plassauksjoner og Fredrikstad bibliotek ble BendikRiis’ 100-årsdag markert med blant annetutstilling og boklansering. Det var også firearrangementer under utstillingen. Totalt antallbesøkende var cirka 2 600.Ungdomsmesterskapet i friidrett påSentralidrettsanleggetDet ble arrangert ungdomsmesterskap ifriidrett på Sentralidrettsanlegget på Lisleby i2011. Et vellykket arrangement med 790deltagere fra 157 forskjellige klubber fra helelandet.Digital kinoEtter en prøveperiode på fem år ble Kinoenferdig digitalisert i 2011. Alle kinosaler viser nådigital film. Dette er den største tekniskeomgjøringen som har skjedd siden kinodriftenble startet.Målekart – resultaterFokusområdeKritisk suksessfaktorIndikatorResultater2010 2011Mål2011SkalaBrukere/KvalitetTilpasse tjenester tilbrukernes behovGodt arbeidsmiljø- Antall solgte kinobilletter- Totalt antall utlån på biblioteket- Antall besøk i fritidsklubber- Antall elevplasser kulturskole- Medarbeidertilfredshet258 485343 00024 7196514,06257 264329 10826 941681..270 000340 00026 5008004,10antallantallantallantall1-5Økt tilstedeværelse- Nærvær i %- Medarbeidernes opplevelse avhjelp og støtte på jobben92,44,2493,3..94,04,30%1-5Medarbeidere1)Læring og utvikling- Medarbeidernes opplevelseav læring og utvikling gjennomutfordrende oppgaver4,08..4,101-5Medarbeiderne vet hvasom forventes av dem- Medarbeidernes opplevelseav hva som forventes av dem4,53..4,601-5Økonomi God økonomistyring - Avvik budsjett i % 2,1 0,2 0,0 %Note:1) Ved undersøkelser er høyeste tall best. Siste medarbeiderundersøkelse ble gjennomført i februar 2011 og errapportert som resultat for 2010. Neste undersøkelse vil bli gjennomført høsten 2012.Målet på antall elevplasser ved kulturskolen er ikke nådd på grunn av manglende økonomiskeressurser og arealer.ÅRSRAPPORT 2011 – FREDRIKSTAD KOMMUNESide 32

UtviklingHistorikk/statusPer 31.12 2008 2009 2010 2011Antall elevplasser:Kulturskolen 623 721 651 681Venteliste Kulturskolen 581 467 444 624Antall besøk:Bibliotek 208 923 185 971 185 665 178 943Kino 291 538 287 061 258 485 257 264Fritidsklubber 24 669 25 920 24 719 26 941Antall arrangementer:St. Croix-huset 359 433 424 388Blå Grotte 270 227 235 236Det kan se ut som om venteliste tilkulturskolen har økt mye fra 2010. Detteskyldes at de historiske tall i 2009 og 2010ikke har vært oppdatert. Ventelisten i 2011 erreell.Det er en trend at besøkstallet går ned ibibliotekene, men det er gledelig å se at utlånog besøk av barn øker. Det skyldes blantannet et godt samarbeid med Den kulturelleskolesekken. Det har vært en satsning frabibliotekets side å ha et tilbud tilungdomsskolen og samarbeidet medbarnehagene er utvidet. Det arbeides aktivtmed å finne fram til et tilbud som også kanvære attraktivt for den voksne brukergruppen.Trenden er at bruken av biblioteket er iendring og tjenestene er i omforming. Somfølge av utvikling av teknologi i samfunnetsom helhet, har også forventningen tilbiblioteket endret seg. Det må tas høyde for ate-boka er i framgang selv om ikke alt er påplass i forhold til tilgang ogopphavsrettsavtaler.Kinobesøket i 2011 er på nivå med 2010. Deter usikkert om det vil ligge på dette nivåetfremover, eller om kinoen igjen kan oppnå etbesøk på 280-290 000 slik som i gode årtidligere. Antall besøk på kinoen varierer medtilbudet av populære filmer.Fritidsklubbene har økt besøket i 2011 til trossfor at en klubb ble stengt fra september 2011.Antall arrangementer på St. Croix-huset erredusert i 201. Dette skyldes i hovedsaknedgang i antall konserter for voksne.Etterspørselen etter omvisninger har ogsåvært lavere enn tidligere år.Sammenligninger/nøkkeltallNetto driftsutgifter til kultur per innbyggerKroner2 5002 0001 5001 000500Økning i generelle driftsutgifter påfolkebibliotek, kulturskole og idrett gir enøkning i netto driftsutgifter til kultur perinnbygger i 2011. Fredrikstad ligger fremdeleslangt under snittet for ASSS ogsammenlignbare kommuner.-Note:FRE SAR DRA KRS ASSS2009 2010 2011Tallene for 2011 er ureviderte KOSTRA-tall.Korrigeringer av tallene kan forekomme.ÅRSRAPPORT 2011 – FREDRIKSTAD KOMMUNESide 33

Kroner7006005004003002001000Note:Netto driftsutgifter til idrett per innbyggerFRE SAR DRA KRS ASSS2009 2010 2011Tallene for 2011 er ureviderte KOSTRA-tall.Korrigeringer av tallene kan forekomme.En økning i generelle driftsutgifter og økteavskrivninger medfører at driftsutgifter til idretthar økt noe i forhold til 2010. Fredrikstadligger fremdeles under snittet for ASSSkommunene.MåloppnåelseBrukere og kvalitetMål Aktiviteter/tiltak MåloppnåelseGi befolkningen mulighet til bådeoppleve og utøve kunst-/kulturuttrykk på egnede arenaer,slik at alle innbyggerne skal hamulighet til å delta og oppleve etmangfold av kulturuttrykk.- Samarbeide med næringsaktørerog kulturkrefter om mer liv isentrum, og med rikeopplevelsestilbud langs elven.- Kulturseksjonen bidrar i økendegrad i tverrfaglige og overgripendeplanprosesser hvorKultur er et ledd i byutviklingen.Interreg-prosjektet Elvelangs erforankret i kulturseksjonen, ogfokuserer på kultur og friluftsliv isentrum. Særlig drøftes bryggeområdenespotensialer som fellessosial og kulturell møteplass ogurbant rekreasjonsområde.Byhistoriske miljøer skalhensyntas når bykjernen fornyes.Prosjektet samarbeider medprosjekt Framtidens Byer, ogavsluttes 2013.- Synliggjøre kulturhus og - anleggsom et mangfoldig sted å ferdesog møtes for så vel befolkningensom besøkende.- Utrede, beslutte og realiserefylkesscene for Østfold påVærste. Det forutsettes etforpliktende samarbeid mellomfylkeskommunen, kommunen ogVærste AS. Herunder måavklares nærmere fysiskeløsninger, eierskaps- ogdriftsmodeller, samt statensmedfinansiering påinvesteringssiden.- Som vertsby støtte ØstfoldTeaters utvikling somregionteater.- Synliggjøres i gjennom Web-sidersom Stcroix-huset.no ogblaagrotte.no.- Utarbeider halvårsprogram,ukentlige annonser,nettannonsering, plakater,kulturkalendere, nyhetsbrev ogbruker Facebook.- Det er etablert en egen markedsføringsgruppefor kulturhusene forå utvikle strategier.- Prosess for Fylkesscene ervidereført i samarbeid medØstfold fylkeskommune. Etbyggeprogram er utarbeidet ogoversendt Kulturdepartementetmed søknad om midler til skisseogforprosjekt.- Tilskuddet til Østfold teater blenoe lavere i 2011 som følge avredusert budsjett. Seksjonensamarbeider om oppsetting avforestillinger spesielt på BlåGrotte.ÅRSRAPPORT 2011 – FREDRIKSTAD KOMMUNESide 34

Mål Aktiviteter/tiltak Måloppnåelse- Støtte teatergruppa StudiumActoris i sitt virke. Gruppen fårstatlige midler og kommunen måvidereføre sitt bidrag.- St. Croix-huset har støttetStudium Actoris gjennomsamarbeid om 5 forestilinger, somhar bidratt til å sikre byen etmangfold innen teater.Kommunens tilskudd til StudiumActoris ble noe redusert i 2011,men møter med stat og fylke harresultert i en samfinansiering oggir et betydelig større tilskudd tilteatergruppa i 2012.- Kinoen skal gi et bredt og aktuelttilbud til alle aldersgrupper, ogbidra til filmmiljøet i Fredrikstad,blant annet gjennom å være enarena for lokale filmskapere ogfor Fredrikstad AnimationFestival.- Blå Grotte skal samarbeide medRikskonsertene, Riksteatret,Østfold Teater og Østfoldkulturproduksjoner omoppsetninger. Tilby gode lokalertil øvrige arrangører som vil leieseg inn. Videreutvikle Blå Grottesom kulturinstitusjon.- Opprettholde scenene ved St.Croix-huset som en kulturellsmeltedigel for et mangfold avkulturuttrykk.- Bidra sammen med staten ogfylket med gjennomføring avFredrikstad Animation Festival.- Samarbeide medfylkeskommunen om etableringav regionalt filmsenter (SøndreØstlandet).- Styrke Fredrikstad som senter iØstfolds film- ogmedieproduksjon gjennomsatsning på E6 ØstfoldMedieverksted og støtte tilregionalt filmsenter.- Profilere kommunens kulturellemangfold gjennom eksempelvissamarbeid med OpplevFredrikstad og FredrikstadUtvikling.- Utvikle og tilby kulturelleopplevelser på institusjoner ogegnede scener blant annet medtilskudd fra den statlige- Kinoen har vist 8 540forestillinger, inkludert tilbud somskolekino, Babykino ogPensjonistkino. Animasjonsfestivalenvar vellykket, med godtbesøk og bra mediedekning.- Blå Grotte har hatt 236arrangementer der Riksteateret,Rikskonsertene og Østfold teaterhar vært representert. I tilleggkommer oppsettinger av Østfoldkulturproduksjon og samarbeidmed lokale aktører.- St Criox-huset har hatt et høytantall brukergrupper ogleieavtaler. Har samarbeid medbåde med Rikskonsertene,Østfold kulturproduksjon, Østfoldteater, Østfold musikkråd medflere.- Gjennomførte med godt fagliginnhold. Samlokalisering med E6Østfold Medieverksted ogKulturskolen ga godesynergieffekter.- Samarbeidet medfylkeskommunen om Vikenfilmsenter som ble etablert iDrammen juni 2011.- Det ble ingen styrking av E6Østfold Medieverksted i 2011,men synergien av å være en delav Viken filmsenter vil på siktstyrke regionen og kommunen.- Visit Fredrikstad (tidligere OpplevFredrikstad) har etablert seg medeget kontor i foajeen på BlåGrotte. Dette vil kunne utvikles påsikt.- Gjennomført institusjonsbesøkmed musikkelever frakulturskolen.- Det er innvilget statlige midler tilÅRSRAPPORT 2011 – FREDRIKSTAD KOMMUNESide 35

Mål Aktiviteter/tiltak Måloppnåelseordningen Den kulturellespaserstokken.Spaserstokken og det ergjennomført kulturaktiviteter isamarbeid med profesjonellekulturaktører. Tiltaket er etsamarbeid med Østfoldkulturproduksjon.Gamlebyen fremstår som etbærekraftig levende kulturminne.Ha et bredt, frivillig organisasjonsliv.Styrke festivalene med særlig vektpå byens maritime preg somSkutebyen Fredrikstad.- Samarbeide med Østfoldkulturproduksjoner (Kulturelleskolesekk(DKS) ogkulturhusnettverket i Østfold) omtiltak.- Etablere et kunstgalleri iFredrikstad.- Benytte historien som ”verktøy”for steds- og næringsutvikling.- Tilrettelegge for 1700-tallsarrangementer.- Støtte opp under utviklingen avaktivitetsbyen GamleFredrikstad.- Stimulere det frivilligeorganisasjonslivet gjennomstøtteordninger og praktiskbistand.- Ha fokus på støtte tilinstrumenter til skolekorps.- Gjennomgå akustikk oglydforhold i kommunaleøvingslokaler.- Styrke dialogen med ogressurser til kulturinstitusjonenevåre herav Fredrikstad museum.- Blå Grotte og St. Croix har hattnært samarbeid med Østfoldkulturproduksjoner. Det har blantannet resultert i et elevbesøk på5 605, hvor hoveddelen var iforhold til Circus Cirkør.- Deltagelse i Østfold kulturhusnettverk.- Gjennomført skoleturné gjennomDen kulturelle skolesekken (DKS)med danseforestillingen BreakingBarricades (Ungdom fraMosambique og Fredrikstad).- Kommunen vil bidra til etableringav kunsthallen iHydrogenfabrikken gjennom ettilskudd over 5 år. Andre planerfor kunstgalleri har ikke værtvurdert i 2011.- Interreg.prosjektet IKON(Internasjonalt Kultur Opplevelsesnettverk) ved Fredrikstad i 1700er videreført. Målet er å økeattraksjonen ved Kongsten Fort,Isegran og Elingaard herregård.- Det er gitt støtte til skattejakt forbarn i 1700-tall profil.- Flere prosesser som pågår:Oppgradering av badeanlegget påKongsten, golfanlegget, nyttrideanlegg, oppgradering avbueskytebanen og skyteanlegget iRegimentsmyra.- Utarbeidede retningslinjer fortilskudd ligger til grunn for uliketype bevilgninger. Praktisk bistander gitt ved behov.- Er ikke nedfelt i eksisterenderegelverk for tilskudd.Tilskuddsreglene vil bli gjenstandfor gjennomgang i løpet av 2012.- Østfold Musikkråd har fåttinnvilget tilskudd til gjennomgangav akustikk i enkelteøvingslokaler, men pga lederskiftei organisasjonen vil ikke dette bligjennomført før 1. halvdel i 2012.- Vertskommune/driftstilskuddopprettholdt omtrent på 2010nivå. Styrking av kulturkontoretmed en saksbehandler harresultert i langt bedre dialog medinstitusjoner/ enkeltpersoner sistehalvår 2011.ÅRSRAPPORT 2011 – FREDRIKSTAD KOMMUNESide 36

Mål Aktiviteter/tiltak Måloppnåelse- Videreutvikling av Isegran iforhold til næringsetableringgjennom samarbeid medprosjektene IKON og et mulig nyttprosjekt B2H (Business toHeritage).Opprettholde aktiviteten iidrettsanlegg og ha fornøydebrukere.Fritidsklubbene skal være en arenafor byggende og forebyggendearbeid blant barn og unge.- Utvikle Viken kystkultursenter påIsegran til ett ressurssenter for åivareta vår maritime kulturarv.- Arrangere Tall Ship Races i2014.- Tilby gode arenaer for idrett ogfysisk aktivitet og ha godeutleierutiner.- Tilby god service og vertskapstjenesterfor brukerne i idrettsarenaene.- Ha god kvalitet på tjenester rettetmot idrettsklubbene, FredrikstadIdrettsråd (FRID) og andresamarbeidspartnere.- Tilrettelegging av møteplasserfor utvikling og samarbeid.- I løpet av handlingsplanperiodenforeslås det å utvide samarbeidetmed FRID i forbindelse med årligtildeling av treningstider iidrettshallene, slik at FRID får detpraktiske ansvaret for tildelingen.- Veilede, legge til rette for aktivitetog motivere.- Ha spennende aktiviteter somungdom selv er med på åbestemme.- Kulturseksjonen er representert istyret for Viken kystkultursenter.Det er startet arbeid med enhelhetlig plan for bruk av Isegransom kulturarena. Formålet er åkunne styrke historisk maritimeaktiviteter på Isegran kombinertmed utvikling av Isegran somarrangementssted.- Etablert sponsorgruppe,kommersiell gruppe, maritimgruppe og samarbeid medvertsbyer 2014.- Fredrikstad er profilert under åretsregatta og STI (Sail TrainingInternational) konferanse.- Ordningen med gratis trening forbarn og ungdom i kommunaleidrettsanlegg er videreført.- Utleierutinene fungerer bra, ogdet er få klager fra brukerne.- Bidrar med økonomisk støtte ogpraktisk bistand ved storearrangementer.Tilbakemeldingene fra idrettsklubbenepå dette er gode.- Samarbeidet med FRID er positivtog viktig.- Det er avholdt flere møter medidrettsrådets ledelse. For deklubbene som harkunstgressbaner avholdes det 2møter i året med fokus påsamarbeid, drifts- ogvedlikeholdsoppgaver.- I arbeidet med idrettsplanen erdet avholdt åpne møter og møtermed klubber for å drøfte aktuelletiltak i planperioden.- Tiltaket er vurdert, og er ikkelengre aktuelt.- Gjennomført.- Klubbene har hatt nesten 27 000besøkende totalt.ÅRSRAPPORT 2011 – FREDRIKSTAD KOMMUNESide 37

InvesteringerDet er gjennomført investeringer på flereområder i 2011: I Kongstenhallen er det lagt nytt sportsgulvog hallen er oppgradert i henhold til NorgesHåndball Forbund (NHF) eliteseriekrav iforhold til tribuner, lydanlegg ogballfangernett. Friidrettsanlegget vedsentralidrettsanlegget på Lisleby eroppgradert i henhold til plan. Arbeidet med 3 nye kunstgressbaner(Sentralidrettsanlegget, Lunde ogSkogstrand) er videreført fra 2010 og tonye (Lervik og Sellebakk) er utført i 2011. Kinoen er ferdig digitalisert og Kinosal 1 ogdeler av sal 5 har fått nye seter. Det er foregått flere arbeider ved Blå Grotteog Speilet i 2011 som blant annet forbedretlyd, lys og ny scene i foajeen. Ved St. Croix-huset er flere arbeiderstartet, men ikke ferdigstilt. Det er gjelderblant annet utbedringer av kjøkken,utskiftninger av teknisk utstyr ogoppgradering av gulv i kontordelen avSt.Croix-huset. Arbeidet fortsetter i 2012.Oppgradering av badeanlegg i Kongstenhallener ikke gjennomført i påvente av utredning ogavklaring om fremdriftsplan.ÅRSRAPPORT 2011 – FREDRIKSTAD KOMMUNESide 40

SEKSJON FOR REGULERING OG TEKNISK DRIFTÅRSRAPPORT 2011 – FREDRIKSTAD KOMMUNESide 41

KjerneoppgaverSeksjonen for regulering og teknisk drift (RTD)har drifts-, myndighets- ogforvaltningsoppgaver innenfortjenesteområdene: kommunens egne og innleide bygninger ogeiendommer biler og maskiner brann, brannvern, feier, redning og dykking vei, trafikksikkerhet, broer, kaier og brygger parker, kommunale grøntområder oglekeplasser parkering og fergedrift bygge-, dele-, og reguleringssaker,ulovlighetsoppfølging og tilsyn stabs- og støttefunksjoner innenforområder prosjektering og administrativetjenester renovasjon, vann og avløp.OrganiseringAnsvar for drift og forvaltning av omsorgs- ogutleieboliger ligger hos virksomhet Bygg ogeiendom. Bystyret gjorde i 2011 vedtak om atboligforvaltningen skal organiseres som egenvirksomhet, og arbeidet med gjennomføring avny organisering starter opp i 2012.GodafossGodafoss’ grunnstøting i Løperen i februarmedførte store utfordringer for brannvesenetog for interkommunalt utvalg mot akuttforurensning (IUA Østfold) både personell- ogmateriellmessig. Mannskaper frabrannvesenet bidro aktivt. Det lekket ut cirka250 m 3 tungolje, men Hvaler-skjærgården bleminimalt tilgriset. Aksjonen ble fra Kystverketsside beskrevet som meget vellykket.DomkirkeparkenDomkirkeparken er oppgradert og plassenforan kirketrappen har fått enhetligstenbelegning. I samarbeid med Sparebank 1er lekeplassen i parken utvidet og har fått nyelekeapparater.Ny avløpspumpestasjon på KråkerøyDet har blitt satt i drift en storavløpspumpestasjon på Værsteområdet. Detvil bli tilkoblet flere avløpsområder til dennestasjonen, noe som vil løsekapasitetsproblemene det har vært gjennomsentrum. Ny stor avløpsledning er i denforbindelse lagt under elven langs nyKråkerøybro sammen med en nyoverføringsledning for vann som skal styrkeleveringssikkerheten på Kråkerøy.Viktige hendelser 2011HelsehusLeieavtale for helsehus på Værste bleforhandlet frem og undertegnet i 2011.Målekart – resultaterFokusområdeBrukere/KvalitetKritisk suksessfaktorTilpassede tjenester tilbrukeres behovGodt arbeidsmiljøØkt tilstedeværelseIndikator- Veikvalitet. Antall henvendelsermed klager på hull i veien.- Medarbeidertilfredshet- Nærvær i %Resultater MålSkala2010 2011 2011504 723 200 antall4,0791,0..90,84,2092,01-5%Medarbeidere1)Læring og utvikling- Medarbeidernes opplevelse avhjelp og støtte på jobben- Medarbeidernes opplevelse avlæring og utvikling gjennomutfordrende oppgaver4,273,91....4,224,001-51-5Medarbeiderne vet hvasom forventes av dem- Medarbeidernes opplevelse avhva som forventes av dem4,65..4,701-5ÅRSRAPPORT 2011 – FREDRIKSTAD KOMMUNESide 42

FokusområdeØkonomiKritisk suksessfaktorGod økonomistyringIndikator- Avvik budsjett i % ramme- ogselvfinansiert område- Avvik i % brutto utgifter- Avvik i % netto rammeResultater2010 2011-5,3-12,4-1,5-3,4Mål20110,00,0Skala%%Ivaretakelse av biologiskmangfold- Kostnadsdekning vann, avløp,renovasjon og feier i % (suminntekter/sum utgifter)- Antall godkjente nybygg i LNFområde1022693,839330%stkSamfunn- Antall godkjente nybygg i 100-mbeltet71211stkMiljøvennlig transport- Antall fergepassasjerer370,8343,5350antalltusenNote:Befolkningens helse - Andel utførte brannsyn55,9 61,0 1001) Ved undersøkelser er høyeste tall best. Siste medarbeiderundersøkelse ble gjennomført i februar 2011 og errapportert som resultat for 2010. Neste undersøkelse vil bli gjennomført høsten 2012.%Antall klager på hull i veien er økt betrakteligsiden 2010 og er mer enn tre ganger så høytsom målsettingen for 2011. Årsaken er hardvinter og manglende midler til asfaltering ogvedlikehold av veier.Målsetting om 100 prosent utførte brannsynble ikke oppnådd på grunn av permisjoner ogmidlertidige vakanser. Prosjektet forbrannsikring for hjemmeboende eldre bleprioritert.Flere forhold antas å ha medvirket tilreduksjon i antall fergepassasjerer. Omleggingav fergerutene vinteren 2011 på grunn avskade på fergeleie, kald vinter og våt sommerer forhold som kan ha bidratt til å redusereantall reisende med fergene.I 2011 er det få godkjente nybygg i landbruks-,natur- og friluftsområder (LNF-områder), noesom er i tråd med målet om å ha færres mulignybygg i disse områdene.UtviklingAreal utvalgte formålsbyggBruttoareal per 31.12 i m 2Eide bygg2010Innleid areal2010Sum areal2010Eide bygg2011Innleid areal2011Sum areal2011Administrasjonslokaler 23 034 2 676 25 710 23 034 2 676 25 710Førskolelokaler 9 188 1 073 10 261 9 391 1 219 10 610Skolelokaler 142 924 1 209 144 133 142 924 1 209 144 133Institusjonslokaler 55 138 0 55 138 56 018 0 56 018Kommunale idrettsbygg 31 445 180 31 625 31 445 180 31 625Kommunale kulturbygg 24 491 2 000 26 491 24 491 2 000 26 491Sum utvalgte formålsbygg 286 220 7 138 293 358 287 303 7 284 294 587Note: Tabellen viser areal for utvalgte formålsbygg som inngår i KOSTRA-rapporteringen. Areal for andre øvrige bygg somhelsebygg utenom institusjon, barnevern, boliger med mer er ikke med i KOSTRA-rapporteringen. Påliteligearealdata for øvrige bygg er ikke tilgjengelig og er derfor ikke tatt med i tabellen.Endringene fra 2010 til 2011 skyldes atKiæråsen barnehage erstatter Jernbanegatabarnehage og dermed netto økning i areal.Kiæråsen avlastningssenter er tatt i bruk oggir en økning på 880 m 2 på institusjonslokaler.ÅRSRAPPORT 2011 – FREDRIKSTAD KOMMUNESide 43

UtleieboligerAntall boliger per 31.12. 2008 2009 2010 2011Sum boenheter omsorgs- og utleieboliger 1 293 1 253 1 268 1 280I 2011 er det ferdigstilt fire nye boligprosjektermed til sammen 26 boliger. Det er blant annetomsorgsboliger i Torpedalsveien og påAmbjørnrød og utleieboliger i Sulkyveien. Itillegg er det kjøpt inn en bolig for bosetting avmindreårige flyktninger. Flereuhensiktsmessige boliger er solgt.Prosjektet ”Strategier for boligsosialt arbeid”ble startet opp i 2010. I 2011 ble prosjektet tattinn i Husbankens BOSO-prosjekt (Boligsosialtutviklingsprogram). Prosjektet vil gi grunnlagfor revisjon av vedtatt investeringsplan forkommunale boliger, og for fremtidigarealbehov for bygging av boliger forvanskeligstilte.Husleier i kommunale boliger er siden 2004regulert med konsumprisindeks og har ikkefulgt prisøkningen i det private leiemarkedet.Dagens husleienivå kombinert med prisvekstpå byggrelaterte tjenester gir hvert år lavereutgiftsdekning.Det har ikke vært rom for å sette av midler tilplanlagt verdibevarende vedlikehold av bygg.Det har vært fokus på effektiv drift ogprioritering av midler til forvaltning, drift ogvedlikehold (FDV) av bygg og det er kun utførtreparasjoner og utbedringer som har værtnødvendige for å holde bygg åpne. Det erogså en utfordring å få rekruttert personermed ønsket kompetanse til stillinger innenfordette området. Stor bygningsmasse ogmanglende vedlikehold fører på sikt til atdriftsutgiftene øker og at det kan blimerutgifter.Befolkningsvekst medfører økt antallrenovasjonsbrukere og økt avfallsmengde. Itillegg har avfallsproduksjonen per innbyggerøkt. Det er innført dunkrenovasjon forpapirinnsamling i hele kommunen, og frajanuar 2012 blir det igangsatt innsamling avplast. Det arbeides med tiltak som smartereinnsamlingslogistikk samt færre og størrehentepunkter (overflatecontainere, nedgravdeoppsamlingsbeholdere og avfallsug).Handlingsplan for lekeplasser 2011-2014 blevedtatt våren 2011. Handlingsplanen erutarbeidet for å oppfylle krav til sikkerhet pålekeplasser. Første år i handlingsprogrammeter gjennomført og det er fjernet farlig utstyr,nedlagt og rehabilitert lekeplasser i henhold tilvedtatt plan.Vedlikeholdsetterslepet på de kommunaleveiene i Fredrikstad er dokumentert. Det viserseg at 31 prosent av veinettet i Fredrikstad hargod standard mens 69 prosent har dårligstandard og er preget av manglendevedlikehold. Drifts- og vedlikeholdsbudsjettinnen vei går i hovedsak til driftoppgaver og”førstehjelp”. Værendring med størrenedbørsintensitet og større nedbørsmengder,kombinert med økt trafikk, fører til mangeskader i veidekkene og redusert standard.Årlige midler til veivedlikehold må økesbetydelig dersom denne utviklingen skalstanses. Vinteren 2011 var spesiell medislagte veier som skapte utfordringer både fortrafikkantene og for veiavdelingen.Værsituasjonen vinteren 2011, kombinert medreduserte driftsrammer til veivedlikehold i flereår, førte til økende antall klager på hull i veien.Det ble bevilget ekstra midler på 4,8 millionerkroner til asfaltering i Bystyret i juni forbindelsemed disponering av overskuddet fra FREVARKF.Det har i 2011 vært prioritert økte ressurser tildrift av ledningsnettet i form av lekkasjesøkingog spyling av vannledningsnettet. Vinteren2011 var usedvanelig kald med ekstremt myetele, noe som resulterte i unormalt høytvannforbruk. Det høye forbruket skyldtesmange vannlekkasjer samt at huseiere lotvannet renne i frykt for at vannet skulle fryse.Uttaket av vann fra vannverket var 25 prosenthøyere enn normalt gjennom vinteren. Etteren periode på våren med intensivlekkasjesøking ble uttaket redusert til normaltnivå. Totalt for året ble forbruket av vann som iet normalår.Det var i 2011 to nedbørhendelser med flereregistrerte skadesaker. Foreløpig foreliggeringen oversikt over skadeomfanget fordisakene ikke er ferdigbehandlet i de respektiveforsikringsselskapene. Vedsepareringsprosjekter får alle berørteabonnenter pålegg om separering av sinprivate stikkledning.Det har de siste årene vært en intensivutbygging av privat vann- og avløpsnett ihytteområder. Til nå er det godkjent utbyggingi 38 hytteområder. Industrikontroll har i 2011 ihovedsak vært rettet motnæringsmiddelbedrifter. Periodisk tilsyn avdammer er gjennomført i henhold tilforskriftskrav.ÅRSRAPPORT 2011 – FREDRIKSTAD KOMMUNESide 44

I sentrum er antall parkeringsplasser pågateplan i ferd med å bli redusert. Nyttparkeringshus som ble tatt i bruk i 2010 gjørdet mulig å dekke opp for bortfall av torg- oggateparkeringsplasser, men målsettinger omredusert biltrafikk og redusert bilbruk tilsentrum må forventes å få betydning forparkeringsinntektene. Apenesfjelletparkeringshus har hatt ledig kapasitet i 2011.På bakgrunn av dette har kommunen ettersøknad fra Fredrikstad Idrettsforening (FIF)gjort avtale om disponering avparkeringshallen i underetasjen til trening. Nyparkeringsforskrift er foreløpig ikke avklart ogvedtatt.Det har fra flere hold vært et ønske om flereruter og hyppigere avganger med fergene,men det er ikke funnet økonomisk rom fordette.Utvikling plan- og byggesakerHistorikk/status2008 2009 2010 2011Antall innkomne byggesaker (søknader og meldinger) 2 133 2 011 2 011 2 251Antall innkomne delingssaker 110 80 100 90Antall innkomne planforslag/KU 20 20 20 23Antall innkomne klager på vedtak 90 80 70 91Andel av opphevede/endrede vedtak – Fylkesmannen 20 % 38 % 20 % 25 %2011 har vært preget av et høyt aktivitetsnivåbåde innenfor byggesak og plansak. Beggefagområdene har hatt økt inngang medplaner/søknader. Økningen skyldes blantannet stor aktivitet i bygg- oganleggsnæringen. Det var søknadsplikt forvåtrom i 2011 og disse sakene bidro til å økeantallet innkomne saker. Søknadspliktenopphører med virkning fra 1. januar 2012. Detble i 2011 også behandlet flere størrereguleringsplaner noe som indikerer også etstort press/aktivitetsnivå på byggesak i årenefremover. Det har i 2011 vært økt fokus påulovlighetsoppfølging.Sammenligninger/nøkkeltallKOSTRA nøkkeltall 1) Fr.stad Fr.stad Fr.stad Sarpsborg Drammen Kr.sand ASSS2009 2010 2011 2011 2011 2011 2011EiendomsforvaltningNetto driftsutgifter/inntekter per innb- utvalgte formålsbygg 2) 3 349 3 449 3 628 3 675 3 350 3 804 3 978- kommunalt disponerte boliger 3) -88 -58 -32 419 99 278 -59BrannvernNetto driftsutgifter per innbygger 569 556 560 564 604 588 585Kommunale veier og gaterNetto driftsutgifter per innbygger 294 343 466 627 1 330 880 597VannGebyrgrunnlag per innbygger 1 012 1 162 1 230 1 032 1 034 823 948AvløpGebyrgrunnlag per innbygger 1 332 1 529 1 467 1 190 1 849 1 137 1 321RenovasjonGebyrgrunnlag per årsinnbygger 671 671 715 733 802 872 896ÅRSRAPPORT 2011 – FREDRIKSTAD KOMMUNESide 45

KOSTRA nøkkeltall 1) Fr.stad Fr.stad Fr.stad Sarpsborg Drammen Kr.sand ASSS2009 2010 2011 2011 2011 2011 2011Byggesak og reguleringGjennomsnittlig saksbehandlingstid (dager)- vedtatte reguleringsplaner 356 571 505 402 .. 287 394Gjennomsnittlig saksbehandlingstid,.. .. 41 37 55 57 46Byggesak med 12 ukers frist (kalenderdager) 4)Gjennomsnittlig saksbehandlingstid,.. .. 45 33 15 21 17Byggesak med 3 ukers frist (kalenderdager) 4)Noter: 1) Tallene for 2011 er ureviderte KOSTRA-tall. Korrigeringer av tallene kan forekomme. ASSS-snittet er beregnetmed uvektede tall. Hvis en kommune ikke har rapportert eller det er feil i tallene er kommunen tatt ut avberegningen.2) Netto kostnad inkludert avskrivninger, for administrasjonsbygg, barnehagelokaler, skolelokaler, institusjonsbygg,idrettsbygg og kulturbygg. Forvaltningskostnadene for eiendomsforvaltning er også inkluder i tallene.3) Netto kostnad utleieboliger inklusiv boligkontor. Negative tall er netto inntekt.4) Indikatorene er nye fra 2011.Netto driftsutgifter for eiendomsforvaltningviser en liten økning i forhold til 2010. Årsakener økte avskrivninger. Analyse av KOSTRAnøkkeltall for tekniske tjenester blir gjort isamarbeid med andre kommuner gjennomASSS-samarbeidet for eiendomsforvaltning ogbyggesak, Norsk vann (vann og avløp), AvfallNorge (renovasjon) og Vegforum for byer ogtettsteder. En foreløpig gjennomgang avtallene viser at Fredrikstad ligger under ASSSgjennomsnittetpå mange av områdene itabellen ovenfor. Nivået på netto driftsutgifterper innbygger til kommunale veier og gater erfortsatt lavt, men har økt i 2011. Økningenskyldes styrket budsjettramme, merforbruk påvinterdrift og økte avskrivninger. De sisteårenes store investeringer innen vann ogavløp gjør at Fredrikstad her ligger høyt iforhold til gjennomsnittstall.Gjennomsnittlig saksbehandlingstid forbyggesaker er henholdsvis 41 og 45 dager.Dersom det tas med dispensasjonssøknaderer saksbehandlingstiden på allesøknadsområder inklusive dispensasjoner påtil sammen 56 dager. En sak med tre ukersfrist skal være komplett. Den langesaksbehandlingstiden for disse sakeneskyldes blant annet at det i svært mange avdisse sakene er feil og mangler og at det måbes om supplerende opplysninger. Detteinnebærer ofte at saksbehandlingstidenoverstiger tre uker. Noen av sakene er ogsåfeilregistrert som enkle søknader med treukers frist uten å oppfylle kravene til enkletiltak. Det er god kontroll på saksporteføljen.Etablering av et mer effektivt tilsyn i 2012 kanvære et virkemiddel for mer effektivsaksbehandling.MåloppnåelseBrukere og kvalitetMål Aktiviteter/tiltak MåloppnåelseFredrikstad kommune skal ha friskebygg.- Tiltak mot radon, legionella,bedre luftkvalitet i kommunensbygg.- Samtlige varmtvannstanker erklargjort for rensing. Det vil fremoverbli årskontroller for legionella.- Investeringsmidler til tiltak mot radoner satt av i 2011, men de flestearbeider ble utsatt i påvente av nyeregler. Radonmålinger blegjennomført ved skoler i 2011, mennye regler gjeldende fra 2012, gjørat det må gjennomføres nyemålinger.ÅRSRAPPORT 2011 – FREDRIKSTAD KOMMUNESide 46

Mål Aktiviteter/tiltak MåloppnåelseØke antall kommunalt disponerteboliger for vanskeligstilte for å:- Oppnå hensiktsmessige boligerfor ulike målgrupper.- Reduseresosialhjelpsutbetalingene tilhusleie.- Redusere kostnader tilforvaltning, drift og vedlikehold(FDV) av boliger.Brannforebyggende tiltak motrisikogrupper.Ha en fremtidsrettet og godutrykningstjeneste for brann ogredning, som gir våre innbyggeretrygghet for at de får nødvendighjelp når de trenger det.Fokus på trafikksikkerhetstiltak.- Gjennomføre vedtatteutbyggingsprosjekter.- Kjøp av boliger.- Omdisponere boliger mellomseksjoner.- Salg av uhensiktsmessigeboliger.- Rehabilitere/utvikleeksisterende boliger.- Gi bistand til sosialtjenestenved vurdering av kontrakter oghusleiekrav.- Forbedring avforvaltningsrutiner.- Motivasjon og forebyggendetiltak mot brukere avhjemmetjenesten ogskoleverket.- Sikre bemanning i henhold tilforskriften ogbrannordningen.- Sørge for å etablere godesamarbeidsordninger ogprosedyrer, medinnbyggerne/ brukerne ifokus.- Gjennomføre fysiske tiltak ihenhold tiltrafikksikkerhetsplan ogutbedring av trafikkfarligeveiskader.- Totalt skal det bygges cirka 275 nyeboliger inkludert omgjørings- ogrehabiliteringsprosjekter og kjøp avboliger i markedet.- Det er per 31. desember 2011ferdigstilt 117 boliger til en pris avcirka 180 millioner kroner.- Det er per 31. desember 2011 solgtboliger for 66 millioner kroner.- Gjennomført.- Etablert rutine for mobileslokkeanlegg (vanntåkeanlegg).- Jevnlige faglige møter medomsorgstjenestene innenforrisikovurdering og forebyggendebrannvern.- Prosjekt for brannsikring forhjemmeboende eldre blegjennomført. Det ble blant annetinstallert røykdetektorer påtrygghetsalarmene med direktevarsling til 110-sentralen i mer enn170 leiligheter hvor det borpleietrengende eldre. Dette er etviktig bidrag for sikkerhet ogmuligheter for pleietrengende til åbo hjemme.- Aksjon boligbrann ble gjennomførtmed blant annet besøk i 178 boligerpå Østgårdsfeltet og områdenerundt. Brannkorpset og feiernedeltok i aksjonen i samarbeid medNettpartner. Aksjonen hadde ogsåstand i Østfoldhallen og Torvbyen.- Gjennomført.- Gjennomført.- I 2011 har det blitt arbeidet medgjennomføring av tiltak i tråd medtrafikksikkerhetsplanen 2010–2013.- Gjennomført holdningsskapendetiltak som ”Aksjon skolestart” førskolestart og ”Reflekskampanje” inovember.- Registrert 46 skadesaker påkjøretøyer. Ingen skader ble erkjentpå kommunale veier.ÅRSRAPPORT 2011 – FREDRIKSTAD KOMMUNESide 47

Mål Aktiviteter/tiltak MåloppnåelseVakre omgivelser og godemuligheter for rekreasjon.Ingen lekeplassulykker.Større engasjement og innsats fralokalsamfunnsutvalg, foreninger,foreldreutvalg på skoler ogbarnehager i forbindelse medvedlikehold av parker,grøntområder og bygninger.Redusere parkering på gateplan iSentrum.Ha en organisering av privatrettsligparkering på plass før lov ogforskrift iverksettes.Større tilgjengelighet for brukerneav fergen.Brukere av elbil skal ha mulighet forå parkere på kommunaleparkeringsplasser tilrettelagt forelbiler.- Ut fra gitte rammebetingelservil grøntanlegg i sentrum ogGamlebyen prioriteres.- Fortsette samarbeidet medOslofjorden Friluftsråd omskjærgårdstjenesten.- Tiltak i henhold tilsikkerhetskontrollergjennomføres, utstyr medalvorlige feil fjernes.- Legge til rette for en vridningmot mer egeninnsats ogdugnad ved å involverelokalsamfunnsutvalg,foreninger, foreldreutvalg oglignende i forbindelse medvedlikehold av parker,grøntområder og bygninger.- Utvendig parkeringsarealomreguleres og bebygges.- Legge til rette for parkering iparkeringshus.- Foreta nødvendig planleggingog fremme en politisk sak iforbindelse med organiseringav parkeringstjenesten.- Oppgradering ogferdigstillelse av fergeleierfortsetter, ny ferge i bruk fra2012.- Antallet el-uttak for elbilervurderes i forhold til behovet ihele planperioden.- I sentrumsparkene og på grøntområdenei Gamlebyen ble standardenpå vedlikeholdet økt.- Stenbelegning på plassen forankirketrappen.- Lekeplassen ble utvidet og har fåttnye lekeapparater.- Arbeidet med sommerblomster/ampler ble gjennomført.- Høsten 2011 ble det plantet krokuspå Bjølstadjordet.- Driftsproblemer i lysløypenettet iFredrikstadmarka. Det er foretattregistrering og utskifting av mørkelamper i lysløypene på østsiden ogvestsiden, og grusdekket i deler avrundløypa i Fredrikstadmarka bleutbedret i samarbeid medskiklubben.- Driftsplan ble fulgt i skjærgårdstjenesten.- Toalettbygget på Mærrapanna blerehabilitert og sto ferdig høsten2011.- Ingen rapporterte ulykker.- Det har vært økt samarbeid medlokalsamfunn, velforeninger oghandelsstanden knyttet tilgrøntvedlikehold, tiltak pålekeplasser og blomster i sentrum.Kommunen har blant annet bidrattmed islegging av skøytebaner.- Parkeringsplassen påBlomstertorget ble lagt ned frahøsten 2011 for bygging avlitteraturhus. Parkeringsplassen påSeiersten vis-à-vis Værstebrua erfrigjort etter å ha vært brukt somriggplass, men har et mindre antallplasser enn tidligere.- Nåværende ledig kapasitet iparkeringshusene vil dekkeframtidig parkeringsbehov nårgateparkeringsplasser forsvinner.- Ny forskrift foreligger foreløpig ikkeog det ikke endelig avklart hvilkeendringer som vil komme. Arbeidetmed nødvendig omorganisering vilbli igangsatt når ny forskriftforeligger.- Fergestedet på Vestsiden eroppgradert.- Ny ferge skal erstatte den gamle,den vil ikke gi utvidet tilbud.- Det er installert flere uttak for elbilbåde i Cityterminalen (3) og iApenesfjellet p-hus (4) tidligere år,men ingen nye i 2011.ÅRSRAPPORT 2011 – FREDRIKSTAD KOMMUNESide 48

Mål Aktiviteter/tiltak MåloppnåelseFremme ombruk og gjenvinning.- Gjennomført.- Benytte deltakelse i prosjekt”Framtidens byer” til å utviklekonkrete tiltak for å reduserebåde totale avfallsmengde,forsøpling og avfall på avveie.- Innsamling av plast frahusstander.- Vurdere nye opp- oginnsamlingssystemer, medbakgrunn i blant annetutredning gjennomført2009 vedrørendeplastemballasje. Saklegges fram for Tekniskutvalg høsten 2010.- Innføring av plastinnsamling ervedtatt og blir satt i gang fra 2012.4 000 husstanderhjemmekomposterer.Sikker vannforsyning, stabilt godvannkvalitet og stabilt vanntrykk.Bedre håndtering av overvann medmindre risiko forkjelleroversvømmelser.Redusere antalletkjelleroversvømmelser.- Informasjon om avfall ogkildesortering i grunnskolen.- Utvikle og etableresamarbeid med interne ogeksterne aktører ominformasjon/undervisning igrunnskolen i henhold tillæreplanen.- Gjennomføre kompostkursmed mål om 100 nyekompostavtaler i 2011 (netto).- Forsterking av ringledningrundt Fredrikstadsentralområde.- I gangsetting avreservevannssamarbeidet.- Etablere nye trykkforsterkerefor vann hvor målet erminimum 2,5 kg vanntrykk utfra kommunal vannledning.- Systematisk spyling og øktvedlikehold.- Systematisk lekkasjesøkingog redusert vannforbruk.- Lokale overvannstiltak ihenhold til strategi ogovervannsrammeplan.- Gjennom separering ogfornyelse av ledningsnettet ide mest utsatte områdene.- Pålegge huseiere utkobling avtakvann.- Ikke gjennomført på grunn av blantannet manglende kapasitet.- Det ble gjennomført åttekompostkurs i 2011. I 2011 ble detinngått like mange nye (90) avtalersom det ble avviklet, og totalt antallavtaler per 31. desember 2011 er3 100.- Fortsatt planlegging av forsterkingav ringledningen. Geotekniskeforhold har gjort at det tar noe tid.- Ringledning Vestre Onsøy:Sjøledning fra Fjærå til Vikanesatt i drift i 2011.- Sjøledning fra Øra til Torsnespåbegynt i 2011.- Reservevannsledningen er satt idrift.- Permanent trykkforsterker forBjørnefjell satt i drift i 2011.- Midlertidig trykkforsterker for OnsøyGolfbane og Torpåsen satt i drift i2011.- Gjennomført.- Økt ressurser til lekkasjesøking i2011.- Ledningsnett i flere størreboligområder har blitt nygravd ogseparert.- Nye områder er under prosjektering.- Ledningsnett i flere størreboligområder har blitt nygravd ogseparert.- Nye områder er under prosjektering.- Det er gitt 292 pålegg omseparering og 6 pålegg omutkobling av septiktank.ÅRSRAPPORT 2011 – FREDRIKSTAD KOMMUNESide 49

Mål Aktiviteter/tiltak MåloppnåelseOppnå nullutslipp av fra offentligeavløpsledninger til sårbarevassdrag (ørretbekker).- Fjernovervåke alle overløp inedslagsfelt til sårbarevassdrag.- Gjennom separering ogfornyelse av ledningsnettetoppnås nullutslipp.- Fjernovervåket alle overløp som hartilrenning til ørretbekk på Slevik.- Separering og nygraving aveksisterende ledninger pågårkontinuerlig. Investeringskostnad 80millioner kroner per år.Øvrige tiltak Slippe kulturen ut i gatene gjennom aktivbruk av det offentlige rom tilkulturutfoldelse.Det er lagt til rette for arrangementer påkommunal grunn ved behandling avsøknader fra forskjellige aktører.Eksempler er Glommafestivalen ibykjernen, Månefestival i Gamlebyen,konserter på Stortorvet, Dampskipsbryggaog Fisketorget, Bondens Marked påFisketorvet, Fotballens Dag på Stortorvet,Matfestival og andre sentrumsarrangementi gågata. Ruste opp Stortorget og legge til rette foraktiviteter.Prosjektering er igangsatt. Legge estetiske hensyn og universellutforming til grunn i utforming og fornyelseav byen.Gjennomført. La Gamlebyen leve, men vektleggevernehensyn.Gjennomført. Deltar i Gamlebyutvalget.Eget prosjekt for brannsikkerhet. Legge til rette for flere grønne lunger isentrum.Det er ikke opprettet flere nye grønnelunger. Muligheter blir løpende vurdert. Videreutvikle og vedlikeholde Glommastieni begge retninger.Ingen store tiltak gjennomført i 2011.Moderat kantklipping utført.Orienteringssak om Glommastien lagt fremfor Teknisk utvalg med kartlegging av blantannet behov for midler. Arbeide for en opprydding og forskjønnelseav innfartsåren ved Seut.Statens vegvesen har startetreguleringsprosessen. Holde fokus på byplanlegging ogforskjønnelse.Gjennomført. Ekstra budsjettmidler fraoverskudd fra FREVAR KF brukt til tiltak forbyforskjønnelse. At offentlig bygg skal være et forbilde nårdet gjelder strømforbruk og bruk avalternative energikilder.Fredrikstad kommune har forpliktet seginnenfor ”Fremtidens byer” til ågjennomføre en rekkeenergiøkonomiserende tiltak for å bedre sittklimaregnskap, samtidig som det settesfokus på energiforbruk. Det er derforiverksatt flere tiltak der det er etablertjordvarme som erstatning for elfyrte ogoljefyrte kjeler. Videre planlegges detetablert et nærvarmeanlegg på Gaustad.Dette skal ved hjelp av flisfyring produserevarmtvann for oppvarming av kommunalebygg i nærområdet. Planlagt ferdigstillelsehøsten 2012. Videre er det ved salg avnoen boligtomter satt krav til at utbyggermå bygge boligen sin etterpassivhusstandard. Dette er hus som erbygd for et vesentlig lavere energiforbrukenn vanlige hus og energibehovetreduseres gjennom mest mulig passivetiltak som ekstra varmeisolasjon, ekstragod tetthet og varmegjenvinning. Ha økt kildesortering, blant annet åresirkulere plast.Resirkulering av plast fra 2012. Videreføre vann og avløp til spredtbebyggelse.Videreført i henhold til hovedplan for vannog avløp. Ny industrivei til Tomteveien på Lislebybygges, slik at tungtrafikk ledes vekk fraLisleby sentrum.Reguleringsplanen har vært til politiskbehandling. Ferge mellom Lisleby og Sellebakk medsamband med sentrum utredes.Gjennomført. Orienteringssak medkostnadsoverslag har vært til politiskbehandling.ÅRSRAPPORT 2011 – FREDRIKSTAD KOMMUNESide 50

Økonomisk resultatTall i tusen kronerRegnskap Budsjett Avvik i kr. Avvik i %Brutto utgifter 804 415 782 258 -22 157 -2,8Brutto inntekter 556 050 542 054 13 996 2,6Netto resultat 248 365 240 204 -8 161 -3,4Seksjonen har samlet et merforbruk på 8,2millioner kroner. Merforbruket kan i hovedsakrelateres til tre områder: forvaltning, drifts- og vedlikehold (FDV) forbygg vintervedlikehold veier parkeringsinntekter.Innenfor forvaltning, drifts- og vedlikehold forbygg er det et merforbruk på 7,2 millionerkroner i forhold til budsjett. Det størstemerforbruket er innenfor løpendedriftskostnader og serviceavtaler. I tillegg til etgenerelt merforbruk har det oppstått hendelsersom ikke var planlagt hvor man har måtteutbedre for å sikre at formålsbygg ikke måstenges. Energikostnader hadde eninnsparing på 3,4 millioner kroner somhovedsakelig skyldes regnskapsmessigeperiodeforskyvninger ved årsavregningen2010/2011.Driftsresultatet for vei viser et merforbruk på2,4 millioner kroner. Hovedårsaken ermerforbruk på vinterdrift på 3,7 millionerkroner. Det ble iverksatt besparelser på andretjenester innen veidrift, som for eksempelfeiing og grøfting, slik at merforbruket bleredusert mest mulig. Store deler avparkavdelingens mannskap inngår ibrøyteberedskapen på kommunale veier, ogmye av arbeidskapasiteten ble bundet opp iveivedlikehold denne vinteren. Dette førte til atoppgaver knyttet til beskjæring ogvegetasjonsrydding ble utsatt.Parkeringsinntektene i 2011 var 3,9 millionerkroner høyere enn i 2010. Dette har likevelikke vært nok til å dekke inntektskravet forvirksomheten. Det har gjennom året vært enstreng kostnadsstyring på alle utgiftsposter,men det meste av utgiftene er knyttet tiltjenesteproduksjon for å opprettholdeinntektene.På øvrige områder er det bare mindre avvik.Seksjonens budsjettramme ble i juni styrketmed 6 millioner kroner av overskuddet fraFREVAR KF. De ekstra budsjettmidler ble ihenhold til Bystyrets vedtak disponert tilasfaltering, byforskjønnelse og gressklipping.Selvkostområdene omfatter kommunaletjenester der selvkost setter den øvre grensefor brukerbetaling. Dersom åretsbrukerbetaling er høyere enn selvkost bliroverskuddet satt av til bundet driftsfond.For vann- og avløpskapittelet (VA) er detinntektsført fond med 14,9 millioner kroner,fordelt med 6,6 millioner kroner på vann og8,3 millioner kroner på avløp. Dette er 1,5millioner kroner mindre enn budsjettert. Dethar vært merutgifter knyttet til blant annetreparasjonskostnader og størrevedlikeholdskostnader som følge av kaldvinter. Samtidig har lavere rentenivå ennforutsatt bidratt til at kapitalutgiftene har blittlavere enn budsjettert.For renovasjon samlet (fastboende, hytter ogslam) er det inntektsført 1,1 million kroner.Dette er 1,2 millioner kroner mindre ennbudsjettert. Dette henger blant annet sammenmed lavere driftsutgifter enn forutsatt.Feieravdelingen hadde et lite overskudd iforhold til budsjett, og det er derfor inntektsførtnoe mindre fra fond enn budsjettert.Dette innebærer at selvkostfondene samlet erredusert fra 74,5 millioner kroner til 58,5millioner kroner.For byggsak var det budsjettert med 98prosent kostnadsdekning med gebyrinntekter.Årets resultat var 96 prosent kostnadsdekningog det ble inntektsført fondsmidler som varavsatt i 2010.ÅRSRAPPORT 2011 – FREDRIKSTAD KOMMUNESide 51

Oppnåelse av salderingstiltakSalderingstiltakBudsjettertbeløp(i hele tusen)Oppnåddbeløp(i hele tusen)Kommentarer til oppnåelseVedtatt handlingsplan 2011-2014To vakante fagarbeiderstillinger iMaskinsentralen.Økte inntekter Fredrikstad brannog redningskorps.Uavklarte salderinger iforbindelse med gatevarme ogvinterdrift private veier m.m.- 800 -460 Det ble ikke full effekt av tiltaket da denene stillingen var besatt i første del avåret.-1 600 - 1 600 Oppnådd.-1 800 -300 Gatevarme: Delvis oppnådd.Private veier: Ingen saldering oppnådd.Vedtatt gjennom åretInnsparing på driftsutgifter for ådekke inn forventede merutgiftertil erstatninger tidligerebarnehjemsbarn.Sum -4 200 -2 360-606 0 Tiltaket var ikke mulig å gjennomføre ogblir en del av seksjonens samlederesultat.I tillegg var det behov for ytterligere tiltak på5,3 millioner kroner: 3,5 millioner kroner på Bygg og eiendom 1,0 million kroner for avdeling Vei 0,8 millioner kroner for Parkering ogtransport.Disse innsparingene har det ikke vært mulig ågjennomføre i sin helhet og de har bidrattårets resultat.InvesteringerUtbyggingsavdelingen ferdigstilte i 2011følgende prosjekter: Kiæråsen barnehage og avlastningssenter(ODA) omsorgsboliger med fellesareal ogpersonalbase i Torpedalsveien utleieboliger i Sulkyveien omsorgsboliger med fellesareal ogpersonalbase på Ambjørnrød.Det gjennomført bygging av Sagabakkenskole og Gaustad ungdomsskole i tillegg tilinneklimatiltak.Disse investeringene er omtalt nærmere underkapitlene hos de respektive seksjonene fortjenesteområdene. Nedenfor kommenteresinvesteringer innen tekniske tjenester.Det er gjennomført flererehabiliteringsprosjekter som ombygging påbrannstasjonen, rehabiliteringstiltak iFerjestedsveien 5A og 5B (Østfold kunstnersenterog Kunstforeningen) og tiltak somgjelder idrettsbygg.Investeringer innenfor gatelys, trafikksikkerhetog nyasfaltering er gjennomført. Det erinvestert i maskiner og utstyr hvoroppgradering av veihøvel utgjør den størsteinvesteringen. Lekeplassen i Domkirkeparkener utvidet og toalettbygget på Mærrapanna errehabilitert.Slevik brygge har blitt utbedret. Vedfergestedet på Vestsiden ble det utførtomfattende oppgradering etter at et stort isflakhadde forårsaket store skader. Oppgraderingav mur i Lislebyveien ble utført etter en akutthendelse hvor muren raste ut og sperretveien.Kjøp av håndholdte terminaler til bruk iparkeringstjenesten vil gjøre gebyrskrivingenklere. Innkjøpsprosess for anskaffelse av nyferge ble satt i gang i 2011, men levering ogbetaling vil først skje i 2012.Innenfor selvkostområdet utgjør de størsteinvesteringene: Ny stor hovedpumpestasjon på Værste ogledning for både vann og avløp over tilVærste. Dette vil avlaste hovedstrengen foravløp gjennom Storgata, et område hvorledningsnettet i dag er delvis overbelastet.Ny vannledning gir god kapasitet ut til detteutbyggingsområdet i fremtiden. Detgjenstår noe arbeid med å legge ledningopp til hovedforsyningen i fra Bjørndalen. Omlegging av ledninger i Mosseveien isamarbeid med Statens vegvesen.Kommunen har fått lagt om alle ledningenei langs veitraséen. De gamle utetteledningene har blitt skiftet ut og manslipper innlekking av fremmedvann påavløpsnettet.ÅRSRAPPORT 2011 – FREDRIKSTAD KOMMUNESide 52

Arbeidene i Kråkerøyveien for å førepumpeledningen fra hovedpumpestasjonenpå Værste og frem til Minnestøtta vedNøkledypet. Legging av vann- og spillvannsledning iElingårdkilen. Tiltaket har medført at manfår tosidig vannforsyning ut tilSlevik/Hankø-området samt at beboere påYtterstad og i Grundvik har fått mulighet tilå koble seg til kommunalt vann- ogavløpsanlegg. Arbeid med flere store vann- ogavløpsprosjekter som vil forbedrehåndtering av avløpsvann og sikrevannforsyningen i gamle boområder. Dettegjelder blant annet Haugstenveien,Christianslund allé, Onsøyveien ogBjerklundsvei.Blant de største investeringene innenforeiendomsinvesteringer er Løkkeberg gård ogtomtefeltene Bråten/Begby ogGluppe/Ambjørnrød. Tomter på førstnevnteble lagt ut for salg i 2011 og salget gikk bra.Ved årsskiftet var det kun tomter tilkonsentrert bebyggelse som var igjen. Disseforventes solgt i første halvdel av 2012. I 2012vil det ikke være nye tomtefelter som er klarefor salg. Salg av næringstomter og innløsingav festeforhold for næringstomter har gitt ennetto inntekt for 2011 på nærmere 11 millionerkroner.ÅRSRAPPORT 2011 – FREDRIKSTAD KOMMUNESide 53

ÅRSRAPPORT 2011 – FREDRIKSTAD KOMMUNESide 54

SEKSJON FOR UTDANNING OG OPPVEKSTÅRSRAPPORT 2011 – FREDRIKSTAD KOMMUNESide 55

KjerneoppgaverSeksjon for utdanning og oppvekst yteroppgaver innenfor følgende områder: barnehagetjenester grunnskoletjenester til barn oggrunnskoletjenester til voksne med særskiltrett til voksenopplæring barneverntjenester helsetjenester til barn og unge pedagogisk-psykologisk tjeneste.MåloppnåelseFredrikstad er et attraktivt samfunn hvor det er godt å bo for alle, hvor innbyggerne føler tilhørighet oghar rike muligheter for utfoldelse og opplevelse. I Fredrikstad er det omstillingsevne, høyverdiskapning, et varig næringsliv og utviklingen går mot et bærekraftig samfunn.Brukere og kvalitetMål Aktiviteter / tiltak MåloppnåelseBarn, unge og deres familiermestrer sin hverdag og utnyttersine muligheter.Risikoutsatte barn og unge iFredrikstad blir oppdaget tidlig, ogdet interveneres før de utviklervansker.Barn og ungdom og deres familieropplever at riktig innsats settesinn raskt tidlig i livet for et barn,ellers i en tidlig fase av en lidelseeller en vanskelig situasjon.Ved oppstart av skoleåret 2013-2014 møter få eller ingen elever tilførste klasse uten å forstå ogsnakke norsk.Språkbruk og språkforståelse skalvære målbart bedre hos alle 4-åringer hvert år, og kunnesammenlignes med tidligere år.- Barn og unge med behov for hjelpog støtte sikres riktig hjelp til retttid gjennom tjenestenes fokus påtidlig intervensjon blant annetgjennom Kvello-modellen (metodefor tidlig å fange opp symptomerog sette i verk tiltak foratferdsvansker), åpne barnehagerog familiesenter.- Videreføre og videreutvikletverrfaglige team blant annet vedskolene.- Videreføring og videreutvikling av”Spokus” (en modell forspråkopplæring avminoritetsspråklige barn fra 4-8 år ibarnehage og skole) og andrespråktiltak.- Systematisk arbeid med språk ogspråkutvikling i barnehagene.- Tverrfaglig ansvar for å sikre atalle 4-åringer blir språktestet;primært i barnehagene og påhelsestasjonene.- Alle virksomheter samarbeidergodt med foreldrene. Barnehagerog skoler har et aktivt og godtforeldresamarbeid via formellemøter og uformelle dagligesamtaler.- Mange barnehager og skoler harfast tverrfaglig samarbeid medhjelpetjenestene.- De etablerte tverrfaglige rutinenefølges opp, og virksomhetenehar fokus på tidlig innsats.- Spokus prosjektet 2007-2011 bleavsluttet med suksess.Deltagerne i prosjektet scorer iandre klasse nærlandsgjennomsnittet påkartleggingsprøver i norsk.- Barnehagene og skolene somhar deltatt har ervervet godkunnskap på området. To hefterer laget for å spre kompetansen.- Prosjektet Lær meg norsk førskolestart har gitt språktilbud til5-åringer som ikke harbarnehageplass.- Alle barnehagene arbeidersystematisk med språk ogspråkutvikling.- Barns språkutvikling er tema påalle 2- og 4-års kontroller ogforeldre oppfordres til å søkebarnehageplass for sine 4-åringer.- Det avventes en nasjonalspråktest.Alle foreldre med barn ibarnehage og skole opplever å bliinkludert i arbeidet knyttet til egetbarn.- Foreldre, og barn der alder tilsierat det er riktig, inviteres til aktivt ådelta i alle møter og drøftingerknyttet til barnet/ungdommen.- Alle barnehagene og skoler tilbyrminimum to foreldresamtaler iåret, og gjerne flere ved behoveller bekymring rundt det enkeltebarn.ÅRSRAPPORT 2011 – FREDRIKSTAD KOMMUNESide 56

Mål Aktiviteter / tiltak MåloppnåelseAlle foreldre opplever klareforventninger til seg som foresattetil barn i barnehage, skole og påoppvekst-arenaer i kommunen.- Oppveksttjenestene etablerer iløpet av 2011 en felles plattformfor møte med foreldre, i forhold tilgjensidig forventning.- Gjennomføres gjennom foreldreog elevsamtaler og arbeidet irådsorganene i skolene.- Arbeidet er en del avKommunedelplan oppvekst somskal vedtas i 2012.Innen utgangen av 2013 scorerskolene i Fredrikstad samlet sompå landsgjennomsnittet pånasjonale prøver i lesing.Innen utgangen av 2014 scorerskolene i Fredrikstad samlet bedreenn landsgjennomsnittet pånasjonale prøver i lesing.Foreldre og barn berørt avomfattende bistand opplevertrygghet og forutsigbarhet ikontakt med hjelpeapparatet.- Systematisk arbeid for å bedrespråkforståelse ogleseferdighetene hos barna,gjennom kontakt på helsestasjon, ibarnehagene og på skolen, i tettsamarbeid med hjemmene.- Legge til rette for størst mulig gradav brukerdeltakelse- ogmedvirkning.- Helsestasjon og barnehagersamarbeider om språkstimuleringog språkutvikling hosførskolebarn.- Skolene jobber systematisk medleseferdigheter gjennomkompetanseheving, analyser ogbevisst prioritering av temaet.- Gjennomført via blant annettverrfaglige møter ogansvarsgruppemøter.Øvrige tiltak Øke voksentetthet i skolen gjennom å økeantallet lærere.Voksentettheten er på samme nivå som i2010. Økonomiske rammer gav mulighetfor å opprettholde nivået, men ingenøkning. Styrke realfagene i skolen.Dette er et prioritert område. Mange lærerehar deltatt på etterutdanning og det er gitttilbud om videreutdanning. Lage en plan for kompetanseutvikling iskolen.Vedtatt i Oppvekstutvalget i mars 2011. Sette skolebygningene i skikkelig stand,øke skolekapasiteten gjennom å følge oppskolebruksplanen.Gjennomføres i tråd med kommunensøkonomiske muligheter og prioriteringer ikommunens vedtatte handlingsplan.Pågående prosjekter i 2011:- Sagabakken skole, ferdigstilles mars2012 - Gaustad ungdomsskole – ferdigstillesjuni 2012- Skisseprosjekt Borge ungdomsskoleferdigstilt. Utbedre innklima på flere skoler.Gjennomføres i tråd med kommunensøkonomiske muligheter og prioriteringer ikommunens vedtatte handlingsplan.Pågående prosjekter:- Råkollen avdeling Fredenlund –ferdigstilles mars 2012 - Rødsmyra skole – rehabilitering igangsatt - Nabbetorp barnehage – prosjekteringigangsatt - Trara skole – prosjektering igangsatt. Gjøre hjem/skole-samarbeidet bedre ogmer systematisk.Dette er et kontinuerlig arbeid og vil følgesopp i Kommunedelplan oppvekst. Styrke studieorganisasjonenes rolle ogplass i lokalsamfunnet.Ikke igangsatt i 2011, men avklaresseneres i planperioden. Oppfordre til å bruke Ungt Entreprenørskapsom en del av undervisningen.Ikke prioritert i 2011. Tiltaket avventes dastaten har gitt signaler om at UngtEntreprenørskap vil bli et valgfag.Arbeidslivsfaget vil komme på timeplanenfra høsten 2012. Ha et godt og rimelig SFO-tilbud. Prisenbør reduseres.Ikke gjennomført i 2011, men satsen erredusert med 200 kroner per måned fra2012. Innføre søskenmoderasjon for de som harbarn både i barnehage og på SFO.Utredninger og kostnadsoverslag for åinnføre ordningen ble lagt frem forpolitikerne før budsjettbehandlingen for2012. Tilrettelegge for at barn kan delta ifritidssysler mens de er på SFO.Gjennomført i ulik grad på de enkelteskoler.ÅRSRAPPORT 2011 – FREDRIKSTAD KOMMUNESide 57

Ha et godt barnevern som ivaretar debarna som trenger det.Omprioritering av midler fra andre tjenestertil barnevernet for å sikre best muligbarnevernstjenester. Styrke tilbudet til barn som er utsatt for,eller vitne til, vold i hjemmet.- Barnevernet arbeider med å utvikletiltak og styrke kompetanse hosmedarbeidere.- Deltakelse i arbeidsgruppe medoppfølging av kommunenshandlingsplan mot vold i nærerelasjoner. Foreta en gjennomgang av kvalitet ogomfang for skolebibliotekene.Ikke gjennomført. I 2011 er det innført nyttbiblioteksystem. Sette fokus på kvalitet, bemanning ogkompetanse i barnehagene.Noen av barnehagene har øktpedagogtetthet på grunn av inntak av flerebarn. Det har vært kompetanseheving i alleansattgrupper i barnehagene. Dette er medpå å heve kvaliteten på tjenesten.Økonomisk resultatTall i tusen kronerRegnskap Budsjett Avvik i kr. Avvik i %Brutto utgifter 1 432 085 1 346 299 -85 786 -6,4Brutto inntekter 252 083 180 144 71 939 39,9Netto resultat 1 180 002 1 166 155 -13 847 -1,2Seksjonen har et merforbruk på 13,8 millionerkroner i 2011 som skyldes mindreinntekter påskolefritidsordningen og merutgifter knyttet til: tilskudd til ikke-kommunale barnhager vedtak om tilpasset opplæring skyssutgifter for skolen dyre enkeltsaker i barnevernet på sluttenav året og flere barn i fosterhjem.Tall i tusen kroner Regnskap 2011 Budsjett 2011 AvvikUtgifter Inntekter Netto Utgifter Inntekter Netto i kronerBarnehageetaten 452 490 62 891 389 599 425 335 44 553 380 782 -8 817Skoleetaten 787 334 149 976 637 358 738 367 104 820 633 547 -3 811Hjelpetjenester 174 038 36 669 137 369 164 196 28 281 135 915 -1 454Stab/fellestjenester 18 223 2 547 15 676 18 401 2 490 15 911 235Sum 1 432 085 252 083 1 180 002 1 346 299 180 144 1 166 155 -13 847I staben er det gjennomført innsparingstiltakpå 0,4 millioner kroner ved å holde stillingervakante i deler av året. Det har medført atenkelte oppgaver/prosjekter er utsatt/ikkegjennomført. I tillegg er det spart 0,2 millionerkroner ved at det ved lengre sykefravær ikkeer satt inn vikarer. Det var i budsjettet satt aven million kroner til Oppvekstutvalgetsdisposisjon. Disse midlene ble i sin helhetoverført til barnevernet som en del avstyrkingen til denne tjenesten.Tjenesteområdenes økonomiske resultat ogmåloppnåelse av innsparingstiltak er nærmerebeskrevet under de respektive områdene.ÅRSRAPPORT 2011 – FREDRIKSTAD KOMMUNESide 58

BarnehageetatenKjerneoppgaverKommunens kjerneoppgaver i forhold tilbarnehage er: forvaltnings- og myndighetsutøvelseoverfor kommunale og private barnehager iforhold til godkjenning, veiledning, tilsyn ogkompetanseheving eierskap og drift av kommunalebarnehager økonomisk likebehandling av kommunaleog private barnehager samordnet opptak til kommunale og privatebarnehager tilrettelagte tiltak - og spesialpedagogiskhjelp for barn med spesielle behov.OrganiseringBarnehageetaten er tilsynsmyndighet for 81godkjente barnehager. 19 kommunale barnehager (hvorav 6avdelinger som åpne barnehager) 16 private familiebarnehager 46 private barnehager (hvorav 2 privateåpne barnehager).I tillegg er det en virksomhet (Jonas) fortilrettelagte tiltak i kommunale og privatebarnehager.Viktige hendelser 2011Nye barnehagelokalerI oktober flyttet barn og personell fraJernbanegata inn i Kiæråsen barnehage, somogså inkluderer en avdeling for barn medspesielle behov.Gode resultater på språkprosjekterFlere språkprosjekter avsluttet med goderesultater og noen av disse videreføres.Deltakere i flere av prosjektene scorer nestensom gjennomsnittet av alle elever påkartleggingstester i norsk på 2. trinn.Erfaringene i prosjektet er nedfelt i håndbøkerfor den flerkulturelle barnehagen og skolen.Verdens miljødag650 av 5 - åringene var med på å markereverdens miljødag. Barna gikk i tog og sangsanger med fokus på miljø og gjenbruk. Det erarbeidet godt i barnehagene med kunnskapom temaene i forkant av arrangementet.Barnehagesektoren blir rammefinansiertFra 2011 blir finansieringen avbarnehagesektoren endret fra øremerkettilskudd til rammefinansiering gjennomrammetilskuddet.Målekart – resultaterFokusområdeKritisk suksessfaktorTilpassede tjenester tilbrukernes behovIndikator- Brukertilfredshet- Dekningsgrad 1)Resultater2010 20115,0 4,985,7 86,2Mål20115,089,0Skala1-6%Brukere/KvalitetBrukermedvirkningTydelig informasjon- Lytteevne/bli hørt på- Andel enheter medserviceerklæring5,3945,2945,31001-61-6ServiceinnstiltemedarbeidereGodt arbeidsmiljø- Tilgjengelighet- Medarbeidertilfredshet5,34,225,3..5,34,301-61-5Økt tilstedeværelse- Nærvær i %- Medarbeidernes opplevelseav hjelp og støtte på jobben89,84,4089,2..924,40%1-5Medarbeidere2)Læring og utvikling- Medarbeidernes opplevelseav læring og utvikling gjennomutfordrende oppgaver4,44..4,501-5Medarbeiderne vet hvasom forventes av dem- Medarbeidernes opplevelseav hva som forventes av dem4,71..4,701-5ÅRSRAPPORT 2011 – FREDRIKSTAD KOMMUNESide 59

FokusområdeKritisk suksessfaktorIndikatorResultater2010 2011Mål2011Økonomi God økonomistyring - Avvik budsjett i % 2,9 -2,3 1,0 %Effektiv energibruk- Andel enheter medmiljøsertifisering5050100Skala%SamfunnBefolkningens helse- Barnehagen har- turdag/aktivitet uteliv- sunt kosthold (redusertsukker eller sukkerfritt)100100100100100100%%Kompetansekapital- Barnehagen harspråkopplæring somsatsingsområde100100100%Noter:- Barnehagen arbeider medpedagogisk dokumentasjon100 100 100 %1) Andel barn i barnehage er fortsatt lavere enn måltallet, men kommunen har full barnehagedekning etter statligdefinisjon.2) Ved undersøkelser er høyeste tall best. Siste medarbeiderundersøkelse ble gjennomført i februar 2011 og errapportert som resultat for 2010. Neste undersøkelse vil bli gjennomført høsten 2012.UtviklingProsent100908070605040302010Note:Barnehagedekningen i Fredrikstad54,5 56,7 56,7 57,128,6 29,1 29,0 29,12008 2009 2010 2011Andel barn i private barnehagerAndel barn i kommunale barnehager6-åringer og 0-åringer som har barnehageplass erikke med i grafen.Antall barn i barnehage har økt med 29 barn i2011. Det er en dreining mot flere små barn(1-2 år) i barnehagene. Dekningsgraden ersamlet sett på 86,2 prosent. Alle barn somsøkte barnehageplass til hovedopptak har fåtttilbud om barnehageplass. Det kan være noeventetid for de som søker etter fristen. Det erfortsatt stort press på barnehagekapasiteten isentrum, hvor det også i år er ventelister pådisse barnehagene.Antall barn160140120100806040200Barn med rett til ressurser etteropplæringsloven2008 2009 2010 2011I forhold til tidligere år har ressursene de sisteårene vært knyttet til spesialpedagogisk hjelptil det enkelte barn og ikke lenger til behov ibarnegruppens sammensetning slik det blegjort etter den tidligere ”10 prosentordningen”.Antall barn med rett til ressurseretter opplæringsloven har vært stabilt høyt deto siste årene. Selv om antall barn øker visertallene for 2011 at det prosentvis er ennedgang på barn i førskolealder som fårekstra ressurser.Det jobbes med kunnskapsbygging, råd ogveiledning fra hjelpetjenestene slik at barnmed ekstra behov i størst mulig grad kan få etgodt tilbud i barnehagene. 16 barnehagerarbeider etter Kvello-modellen. Metodenbygger på å se vansker hos barn tidlig ogforebygge før vanskene blir for store ogvarige.ÅRSRAPPORT 2011 – FREDRIKSTAD KOMMUNESide 60

Sammenligninger/nøkkeltallKroner6050403020100Note:Utgifter per oppholdstimeFRE SAR DRA KRS ASSS2009 2010 2011Tallene for 2011 er ureviderte KOSTRA-tall.Korrigeringer av tallene kan forekomme.Tallene viser at utgifter per oppholdstime øker.Dette er i hovedsak lønnsrelatert og en effektav generell prisvekst.Årsaken til at Fredrikstad ligger høyere ennASSS-snittet er hovedsakelig høy andelførskolelærer og høy andel fagutdannedeassistenter i barnehagene. Dette indikerer høykvalitet på barnehagene i Fredrikstad.MåloppnåelseBrukere og kvalitetMål Aktiviteter/tiltak MåloppnåelseBarnehagen – et inkluderendefellesskap.Alle barn deltar aktivt i etinkluderende fellesskap.Alle barn skal ha aldersadekvatspråk ved 4 års alder.- Systematisk språkopplæring foralle barn.- Flerkulturell opplæring isamarbeid med HiØ 2009-2011.- Prosjekt Språkløftet -2007-2011:Spokus (språkutvikling i skolen)– lære minoritetsspråklige barnog foreldre norsk.- Språkstimulerende miljø ogverktøy som ivaretar modellerfor språkstimulering.- Alle barnehagene gjør en innsatsfor å hjelpe barn og foreldretidligst mulig.- Spokus ble avsluttet høsten 2011.Effekten ble god. To veiledningshefterer laget til bruk i barnehageog skoler.- Alle barnehager arbeider aktivt ogsystematisk med språkutviklingmed barna. I språkgrupper, ialdersinndelte grupper ogindividuelt. Det er faste aktiviteter itillegg til vektlegging av å væregode språkmodeller. Ulikemetoder som snakkepakka,språkposer og språksprellbenyttes.Koordinert innsats for barn somhar behov for særskilt oppfølging.- Gi tilbud om åpne barnehager.- Øke andelen minoritetsspråkligebarn i barnehage/åpenbarnehage.- Tverrfaglig samarbeid på tversav etater. Bruke verktøy som:- TI-Kvello modellen (metodefor tidlig å fange oppsymptomer og sette i verktiltak for atferdsvansker).- Art (metode forholdningsskapende arbeid iskolen).- Marthe Meo (metode forsamspill og veiledning).- Tilbudet om åpne barnehager ervidereført i 2011. Mange benyttertilbudet, spesielt i sentrum.- Tall for andel minoritetsspråkligebarn i barnehage kommer 15. juni2012.- Alle barnehager har fokus på åhjelpe barn og foreldre tidligstmulig.- Mange barnehager deltar i aktivttverrfaglig samarbeid rundtKvellomodellen. Noen barnehagerarbeider tverrfaglig med fastkontakt med hjelpetjenestene, ognoen kontakter hjelpetjenesteneved behov.- Foreldremedvirkning er del av detdaglige arbeidet i barnehagene.Barnehager som har flerspråkligeforeldre rapporterer om at dettetar tid, og at de likevel prioritererdet. Gir foreldreveiledning vedbehov.ÅRSRAPPORT 2011 – FREDRIKSTAD KOMMUNESide 61

Mål Aktiviteter/tiltak MåloppnåelseSikre likeverdig og høy kvalitet ialle barnehager.Gjensidig forpliktende samarbeidmellom barnehage og skole.Alle 5-åringer skal settes i standtil å mestre overgangen til skole.- Opprette avdelinger formålgruppen og samlekompetanse.- Videreføre studier i samarbeidmed HiØ 2007-2011:- Pedagogisk dokumentasjon,Implementering ogutviklingsarbeid ibarnehagene, Veiledning avnyutdannede;Implementering avRammeplanen.- Ledelsesutvikling; Hva vil detsi å være pedagogisk leder ibarnehagen?- Økt pedagogtetthet.- Kjennskap til hverandres mål,innhold og metoder.Sammenhengende ibegrepsbruk og samordning avinformasjon til foresatte.- Barnehagene i samarbeid medforesatte og andre for eksempelkultur og idrett.- Planer for 5-åringene skalgjenspeiles i barnehagensårsplan.- Det er alltid møter med foreldrenenår det er bekymring rundt barnasskolestart. Skolene innkalles tilmøtene.- Det er ikke arbeidet med dette i2011, men det vil vurderes senerei planperioden.- Alle barnehagene rapporterer omet høyt faglig nivå, med skolert ogfaglig kompetent personale.Mange pedagoger har nåeksamen i pedagogiskdokumentasjon,implementeringsarbeid ibarnehage,veiledningskompetanse,ledelseskompetanse og noen harstartet på småbarnstudiet 2011.- Alle assistenter og fagarbeiderehar gjennomført kursdag ipraksisfortellinger.Praksisfortellinger brukes irefleksjonsgrupper for å utvikle ogforbedre praksisen med barna.Dette for å høyne kvaliteten ibarnehagene.- Bemanningen er den samme somtidligere, men antall barn er økt.Dette er et innsparingstiltak og harmedført at pedagogtettheten ikkehar økt.- Alle barnehager gjennomførerrutinen for overgang frabarnehage til skole.- Barnehager fysisk nær en skolesamarbeider om lesegrupper ogbesøk på SFO.- Alle barnehagene har faste 5-årsklubber. Aktiviteter er fasteturdager, lesing av bøker og lekmed bokstaver og tall. Fokus påspråk, sosial kompetanse ogselvstendighet.- Mange barnehager deltar medbarna i turnhallen og ishallen.- Alle har årsplaner hvor 5-åringenes planer er med.Økonomisk resultatTall i tusen kronerRegnskap Budsjett Avvik i kr. Avvik i %Brutto utgifter 452 490 425 335 -27 155 -6,4Brutto inntekter 62 891 44 553 18 338 41,2Netto resultat 389 599 380 782 -8 817 -2,3Barnehageetaten totalt hadde et merforbrukpå 8,8 millioner kroner i forhold til budsjett. Dekommunale barnehagene klartesalderingstiltakene og gikk samlet sett medmindreforbruk.Dette innebærer at de ikke-kommunalebarnehagene har fått utbetalt for mye i tilskuddfor 2011 etter reglene for økonomisklikebehandling. Dette vil bli innarbeidet som enÅRSRAPPORT 2011 – FREDRIKSTAD KOMMUNESide 62

eduksjon i tilskuddsbeløpene til ikkekommunalebarnehager i 2012.Virksomhet Jonas hadde et merforbruk på 2,2millioner kroner. Det var høyere aktivitet ennbudsjettet på lovpålagte tjenester - vedtaketter § 5-7 i Opplæringsloven (retten tilspesialpedagogisk hjelp før opplæringspliktigalder) - som var årsaken til at virksomhetengikk med et merforbruk. Budsjettrammen tilvirksomheten har blitt redusert med 2,7millioner kroner i løpet av året.Driftstilskudd til barnehager er endret fraøremerket tilskudd til rammefinansiering. 2011var det første året med ny finasieringsordningfor barnehagesektoren. Dette medførteutfordringer når det gjelder rett nivå påtilskudd til kommunale og ikke-kommunalebarnehager og nye beregningsmetoder forsatser til ikke-kommunale barnehager.Organiseringen internt i barnehagene erendret, både i forhold til alders- oggruppesammensetning for å oppnå maksimalutnyttelse av leke og oppholdsareal, samtpedagogressurs.Utbetalingen til de ikke-kommunalebarnehagene var 10,8 millioner kroner merenn budsjettert. Det var flere grunner til dette: Det var 148 flere barn ved tellingen 15.desember 2010, enn beregnet høsten 2010da budsjettet ble lagt og var derfor ikkeinnarbeidet i budsjettrammene. Detteutgjorde 6,2 millioner kroner. I august 2011 kom det justeringer fraKunnskapsdepartementet i metodene forberegning av:- Kapitalsats – foreldrebetaling skulle ikketas med i beregningen, som opprinneligbeskrevet i forskriften.- Administrasjonstillegget på 4 prosentskulle ha tilbakevirkende kraft ogberegnes fra 1. januar, ikke 1. august.Disse to endringene utgjorde til sammen2,5 millioner kroner. To av de private barnehagene – Lyngmoog Slangsvold – åpnet nye avdelinger i2011, som ikke lå i beregningen. Dette gaen ytterligere utbetaling på 2 millionerkroner.Det er et merforbruk på 0,8 millioner kroner påinntekts- og søskenmoderasjonsordningen forikke-kommunale barnehager som følge avflere søsken enn budsjettert. Det er ogsåhøyere refusjonsinntekter for barn fra andrekommuner og høyere utgifter knyttet til barn iandre kommuner enn budsjettert.Oppnåelse av salderingstiltakSalderingstiltakBudsjettertebeløp(i hele tusen)Oppnåddbeløp(i hele tusen)Kommentarer til oppnåelseVedtatt handlingsplan 2011-2014Reduksjon i barnehagene, lønnsogdriftsutgifter. 1) -4 963 -4 963 Gjennomført ved reduksjon av merkantile ogstyrerassistenter på virksomhetene. Dette harmedført betydelig mer arbeidspress påvirksomhetslederne.Vedtatt gjennom åretØkte overføringer til ikkekommunalebarnehager 6,2millioner kroner dekkes ved:1. Netto overskudd pårefusjonsordningen for barn iandre kommuner.-1 500-2 500Gjennomført med bedre resultat enn forventet.Flere barn fra andre kommuner i Fredrikstad ennantatt.2. Nedleggelse avfamiliebarnehager fra 1.august 2011.-2 000-600Effekten ble ikke som forventet.3. Innsparing ved reduksjon avvedtak etter tidligere § 13 ibarnehageloven (tidligere10%-ordning) i Jonas.-2 700-500På grunn av flere enkeltvedtak enn forventet bleikke innsparingen mulig å gjennomføre.Konsekvensen er flere klager på tildeling avressurser fra barnehager og foreldre.ÅRSRAPPORT 2011 – FREDRIKSTAD KOMMUNESide 63

SalderingstiltakRedusert overtid og vikarutgiftersom følge av redusertbudsjettramme for å styrkebarnevernet.Redusert overtid og vikarutgiftersom følge av redusertbudsjettramme for å dekkeforventede merutgifter tilerstatningsordningen for tidligerebarnehjemsbarn.Budsjettertebeløp(i hele tusen)-408-986Oppnåddbeløp(i hele tusen)-3 086Innkjøpsstopp og ytterligere-2 500reduksjon i bruk av vikarer for ådekke endring i beregningen avadministrasjonstillegget (4 prosent)til private barnehager og økning ikapitalutgift på familiebarnehager.Sum -15 057 -11 649Note:Kommentarer til oppnåelseI hovedsak gjennomført med redusert vikarbruk,overtid og til dels innkjøpsstopp.Konsekvensene er blant annet:- færre personalmøter og foreldremøter somhar ført til mindre tid til samarbeid ogutvikling- mer arbeidspress på øvrig personale vedfravær- flere barnehager har ikke kunnet fornyeutstyr slik det er behov for.1) Innsparingsbeløpet fra opprinnelig budsjett avviker fra kommunens vedtatte budsjettdokument for 2011 fordistyrkingen til barnehage gikk til Jonas og ikke til redusert innsparing i de kommunale barnehagene, i tråd medOppvekstutvalgets vedtak.Det ble startet en prosess for nedleggelse avkommunale familiebarnehager og som har førttil flere barn under tre år i de ordinærekommunale barnehagene. I 2011 ble 10kommunale familiebarnehage- avdelingernedlagt og 41 barn og noen ansatte bleoverført til ordinære barnehager i august.Dette medførte økte utgifter i de ordinærebarnehagene, og de kalkulerte innsparingeneble dermed ikke så store som forventet.Refusjonsordningen for barn i andrekommuner var forventet å gi en merinntekt på1,5 millioner kroner. Det ble antatt at det villevære flere barn fra andre kommuner ibarnehagene i Fredrikstad enn det ville væreFredrikstad-barn i andre kommunersbarnehager. Regnskapet viser at inntekter fraandre kommuner var 2,5 millioner høyere ennutbetalingene.InvesteringerKiæråsen barnehage ble ferdigstilt. I oktoberflyttet barn og personal fra Jernbanegata inn ibarnehagen, som også inkluderer en avdelingfor barn med spesielle behov.De ble igangsatt prosjektering avinneklimatiltak på Nabbetorp barnehage.ÅRSRAPPORT 2011 – FREDRIKSTAD KOMMUNESide 64

SkoleetatenKjerneoppgaverKommunens kjerneoppgaver i forhold tilutdanning er: ordinær grunnskoleopplæring, inklusivspesialundervisning oggrunnskoleopplæring forminoritetsspråklige elever voksenopplæring på grunnskolens område opplæring i norsk og samfunnskunnskapfor voksne innvandrere og asylsøkere tilbud om skolefritidsordning og leksehjelp.Viktige hendelser 2011Gode resultater i ElevundersøkelsenStort sett ligger resultatene på eller overlandssnittet. Elevene gir uttrykk for god trivsel iFredrikstadskolen.Bedring av resultaterDet er en bedring av resultater påeksamen/nasjonale prøver i grunnskolen,samt norskresultater på FRIS. Dette kan seesi sammenheng med sterk satsing på lesing ogrealfag.Etablert flere nettverkDet er etablert flere nettverk med fokus påsatsingsområder som lesing. Nettverkenebaseres i hovedsak rundt ungdomsskolene ogdere ”tilhørende” barneskoler, hvor fellesmetode for kartlegging og læring skal heveferdighetene innen for bestemte områder/fag.VidereutdanningMange lærere benytter seg av tilbudet omvidereutdanning. Dette er et avsatsingsområdene for økt kompetanse pårealfag. I inneværende skoleår har 19 læreredeltatt på videreutdanningen.Færre enkeltvedtak §5Kommunen har i 2011 færre enkeltvedtaketter opplæringslovens §5(Spesialundervisning). En samlet reduksjonrundt 10 prosent fra 2010. Det har vært ensatsing å dreie ressursene mot tilpassetopplæring i tråd med vedtatt handlingsplan.Målekart – resultaterFokusområdeKritisk suksessfaktorTilpassede tjenester tilbrukerens behovIndikatorBrukertilfredshet (fraelevundersøkelsen) 1)Elever – 7. trinn:- som trives sosialt- mobbing på skolen- som motiveres- som får faglig veiledningResultater2010 20114,41,54,23,34,41,44,33,4Mål20114,41,04,33,6Skala1-51-51-51-5Brukere/KvalitetElever – 10. trinn:- som trives sosialt- mobbing på skolen- som motiveres- som får faglig veiledningAndel spes.ped. eleverAndel spes.ped timer av alle timer4,31,43,83,37,721,04,41,43,93,47,018,94,11,03,93,57,018,01-51-51-51-5%%Kartleggingsprøver- leseferdighet 2. trinn (i kritisksone)15,514,314,0%Avgangskarakterer- Norsk- Matematikk- Engelsk3,43,13,53,53,13,63,73,53,91-61-61-6ÅRSRAPPORT 2011 – FREDRIKSTAD KOMMUNESide 65

FokusområdeKritisk suksessfaktorIndikatorNasjonale prøver 2)- Barnetrinn 5. trinn- Lesing- Regning- EngelskResultater2010 201130,936,428,924,228,8..Mål2011212323Skala%%%- Ungdomstrinn 8. trinn- Lesing- Regning- EngelskIKT -test 6. trinn8,66,910,99,98,06,610,210,0961010,0%%%1-11BrukermedvirkningHøy tilstedeværelseGodt arbeidsmiljøGrunnskole for voksne (FRIS)- avlagte eksamenerBrukernes opplevelse av å bli hørt- UngdomstrinnElevfravær - ungdomstrinnet- Medarbeidertilfredshet(2009)183,3..4,06143,35,6....3,35,54,10antall1-5%1-5Medarbeidere3)Økt tilstedeværelseLæring og utvikling- Nærvær i %- Medarbeidernes opplevelse avhjelp og støtte på jobben- Medarbeidernes opplevelse avlæring og utvikling gjennomutfordrende oppgaver92,74,304,2292,6....92,54,44,3%1-51-5Medarbeiderne vet hvasom forventes av dem- Medarbeidernes opplevelse avhva som forventes av demØkonomi God økonomistyring - Avvik budsjett i % 0,0 -0,6 0,0 %Noter:1) Skala på elevundersøkelsen går fra 1 – 5 hvor 5 er beste resultat. På mobbeindikatoren er det omvendt da 1 betyringen mobbing.2) Nasjonale prøver på barnetrinnet er delt i 3 nivåer. På ungdomstrinnet er det 5 nivåer. Indikatoren angir andelelever på laveste nivå. Indikatoren for engelsk 5. trinn er ikke publisert i 2011.3) Ved undersøkelser er høyeste tall best. Siste medarbeiderundersøkelse ble gjennomført i februar 2011 og errapportert som resultat for 2010. Neste undersøkelse vil bli gjennomført høsten 2012.4,55..4,81-5Utvikling10 0008 0006 0004 0002 0000Utvikling - elevtall2 867 2 896 2 961 2 9236 374 6 320 6 285 6 3252008 2009 2010 2011Antall elever på ungdomstrinn 13-15 årAntall elever på barnetrinn 6-12 årSamlet elevtall har vært stabilt hele perioden.De siste årene er det flere elever som går utungdomsskolen enn de som starter i førsteklasse, selv om elevtallet er stabilt. Årsaken ernetto tilflytting til kommunen. Tilflyttingenkommer som regel fordelt over alle trinn.Denne tendensen vil fortsette. Det er nettotilflytting som bidrar til at samlet elevtall vil økei årene fremover.Av netto tilflyttingen til Fredrikstad ialdersgruppen 6 – 15 år er mange tospråkligeelever. Disse bosetter seg gjerne i sentrum.Det er en av årsakene til at vi opplever detstørste presset i forhold til skolekapasitet isentrum.ÅRSRAPPORT 2011 – FREDRIKSTAD KOMMUNESide 66

8007006005004003002001000286 306286 292Spesialundervisning335303338 31347 26 36 262008 2009 2010 2011Antall elever med 1 – 75 årstimerAntall elever med 75-270 årstimerAntall elever med > 270 årstimerOver tid har Fredrikstad økt ressursinnsatsentil elever med behov for spesialundervisning.Målet har vært en dreiing av ressursene mottilpasset opplæring i tråd med vedtatthandlingsplan. Tallene viser atenkeltvedtakene er redusert med cirka 10prosent det siste året. Ressursinnsatsen visertilsvarende nedgang. Det er imidlertid for tidligå si om dette er en utvikling som snur, ellerom resultatet er mer tilfeldig. Barnetrinnetviser en økning i antall barn som er vurdert avPP-tjenesten, mens ungdomstrinnet viser ennedgang.Sammenligninger/nøkkeltallKOSTRA nøkkeltall 1) Fr.stad Fr.stad Fr.stad Sarpsborg Drammen Kr.sand ASSS2009 2010 2011 2011 2011 2011 2011Netto driftsutgifter per innbygger:- grunn- og spesialskoleundervisning (6 -15 år) 62 793 65 080 68 225 72 488 68 505 73 255 67 808- skolelokaler og skyss (6 -15 år) 14 324 14 758 14 957 15 646 12 141 16 710 15 581- skolefritidsordningen (6 - 9 år) 2 349 1 630 1 903 3 914 703 3 533 3 852Andel elever med spesialundervisning % 6,5 7,2 7,1 6,1 8,3 7,3 7,2Korrigerte brutto driftutgifter per elev til:- skolefritidsordning 24 559 25 219 25 755 21 833 18 257 27 673 24 386Note: 1) Tallene for 2011 er ureviderte KOSTRA-tall. Korrigeringer av tallene kan forekomme. ASSS-snittet er beregnetmed uvektede tall. Hvis en kommune ikke har rapportert eller det er feil i tallene er kommunen tatt ut avberegningen.Netto driftsutgifter til skolelokaler og skyss perelev var i 2011 samlet sett på nivå med deøvrige ASSS-kommunene, men her ersammensetningen av forholdstallet slik atFredrikstad brukte relativt mer til skoleskyssog mindre til drift av skolelokaler enn ASSSkommunene.Andel elever med spesialundervisning har gåttnoe ned. Det har vært et fokus på skolene å istørre grad ha tiltak knyttet til tilpassetopplæring der det er mulig, ennspesialundervisning.Fredrikstad hadde relativt lave nettodriftsutgifter per barn i skolefritidsordning(SFO), men hadde relativt høye korrigertebrutto driftsutgifter på denne tjenesten. Lavenetto driftsutgifter skyldes relativt høyegenbetaling fra foreldre, som i 2011 dekketdriftsutgiftene i stor grad. Årsaken til de høyebrutto driftsutgiftene i SFO skyldtes delvisplanlagt ekstrabemanning overforhjelpetrengende elever og delvis at tjenesten itillegg har brukt mer ressurser enn budsjettert.MåloppnåelseBrukere og kvalitetLæringsresultaterMål Aktiviteter/tiltak MåloppnåelseFredrikstad kommune gir et godttilpasset opplæringstilbud til alleelever.- Forsterket innsats i arbeidetmed grunnleggendeferdigheter.- Systematisk arbeid for å bedreleseferdigheter.- Øke motivasjon, og bedrekunnskap og ferdigheter irealfagene.- Skolenes bevisste jobbing medlese- /regneferdigheter i 2011 hargitt resultater.- 6. og 8. klassetesten i IKTferdigheterer gjennomført i alleskoler. Det er fortsattforbedringspotensiale.- Kartleggingsprøver påsmåskoletrinnet indikerer atÅRSRAPPORT 2011 – FREDRIKSTAD KOMMUNESide 67

Mål Aktiviteter/tiltak Måloppnåelsesatsing på tidlig innsats gir goderesultater for alle elever.Lærerne har god kompetanseinnenfor området vurdering(underveis- og sluttvurdering).Voksenopplæringen drives slik atindividets rett og muligheter blirivaretatt for å fremme øktdeltakelse i samfunns- ogarbeidsliv.- Lærere og elever benytter godeog varierte læremidler,læringsmetoder og -arenaertilpasset elevenes ulike behov.- Systematisk språkopplæring forminoritetsspråklige elever.- Alle skoler skal utarbeide oggjøre kjent egnevurderingskriterier og –rutiner.- Alle kontaktlærere skal, itillegg til foreldresamtalene,ha minimum to faglig,dokumenterte elevsamtalerhvert halvår.- Flyktninger og innvandrere fårsystematisk og målrettetopplæring i norsk ogsamfunnskunnskap.- Innenfor ”Grunnskole forvoksne” utvikles fleksibletilbud.- Gjennomført i den daglige praksisi skolene.- Gjennomført. Alle elever med retttil særskilt språkopplæring fårvedtak.- Skolene arbeider med å utarbeidevurderingskriterier i alle fag. Mangeskoler har utarbeidet godevurderingsrutiner. Delvismåloppnåelse.- Skolene følger rutiner for elev – ogforeldresamtaler og det er økt fokuspå ”vurdering for læring”.- 92 prosent av flyktninger oginnvandrere deltar i opplæringen.(Blant høyeste andel i landet).Informasjon gis per brev, på webog via helsestasjon.- Tilbudet er organisert i modulerslik at elevene kan velge det sompasser best. God fleksibilitet.LæringsmiljøMål Aktiviteter/tiltak MåloppnåelseAlle elever skal oppleve mestringog få konstruktivetilbakemeldinger.- Øke lærernes kompetanse iklasseledelse.Skolene skal ha et godtpsykososialt miljø med redusertforekomst av vold, mobbing,kriminalitet, rus og rasisme.Elevene skal få økt sin sosialekompetanse.Foreldresamarbeid og skolenesrådsorganer fungerer etterintensjonene.- Etablere felles forståelse ogpraktisering av nyevurderingsforskrifter.- Tidlig innsats på alle nivå.- Skolene skal ha en tiltaksplanmot mobbing.- Skolene skal tilstrebe nulltoleransefor mobbing, vold ogtrusler om vold.- Skolene skal ha en plan forholdningsskapende arbeid.- Skolene skal ha krise- ogberedskapsplaner i forhold tilsine lokale forhold.- Skolene skal medvirke iSamordning av lokale rus- ogkriminalitetsforebyggende tiltak(SLT-modellen).- Inkludere foresatte, slik at desammen med skolen samvirkerom elevenes utvikling.- Resultater fra nasjonale prøver,eksamen og Elevundersøkelsenskal legges fram til informasjon- Klasseledelse er et avhovedsatsningsområdene tilskolene. Skolenes kompetanse påområdet er økt.- Plan og rutiner for klasseledelse erutarbeidet.- Vurderingsforskriften er satt pådagsorden i alle skoler. Skolene harkommet ulikt i å etablere goderutiner.- Alle skoler har egnehandlingsplaner mot mobbing.Skoler som deltar i trivselslederprogrammetgir positivetilbakemeldinger (20 skoler).- Resultatene fra elevundersøkelsenviser at det jobbes godt på disseområdene.- Egne planer og rutinepermer erutarbeidet ved alle skoler.- Ungdomsskolene høster godeerfaringer med ungdomskontaktene.- Foreldre og elevsamtalergjennomføres på alle skoler.Innholdet i nye vurderingsforskriftervektlegges.- Gjennomføres.ÅRSRAPPORT 2011 – FREDRIKSTAD KOMMUNESide 68

Mål Aktiviteter/tiltak Måloppnåelseog drøfting i rådsorganene(foreldreråd og elevråd m.m.).Nybygg/rehabilitering av bygg erbasert på pedagogiskevurderinger ut fra læreplanensgrunntanke om inkludering,tilpasset opplæring,grunnleggende ferdigheter ogfleksibel organisering.- Det utarbeides forpliktendeprogramutredning for alle størrerehabiliterings- ogutbyggingsprosjekter.- Gjennomføring av depedagogiske prinsippene som erlagt til grunn for byggeprosjekterskal evalueres etter 3 års drift.- Gjennomført på alle utredningersom er igangsatt.- Evaluering av Cicignon skole ogTorsnes skole i 2012.Skolene har et godt innemiljø.Den kulturelle og estetiskedimensjonen er en naturlig del avelevenes læringsmiljø.Ha et godt skolefritidstilbud ikommunen.- Skolene skal sammen medskolemiljøutvalgene drøfte hvilketiltak og rutiner som bidrar til atinnemiljøet ved den enkelteskole kan bli tilfredsstillende.- Benytte tilbudet fraTurnéorganisasjonen for denkulturelle skolesekken.- Lokal kulturell skolesekkvidereføres og benyttes avskolene.- Skolefritidsordningen iFredrikstad skal jobbe medbarna i forhold til:- Aktivitet- Sosialisering- Kosthold- Lek- Følges opp kontinuerlig. Elevenesvurderinger registreres i den årligeelevundersøkelsen.- Alle skoler deltar i den kulturelleskolesekken.- Aktivitetene står i skolenesårsplaner for SFO. Skolene melderat disse følges. Noen SFO melderom stor pågang og har i perioder forsmå arealer.RessurserMål Aktiviteter/tiltak MåloppnåelseSkolene i Fredrikstad harkompetente og motiverte lærereog skoleledere for å kunne møtenasjonale og lokale utfordringer.- Alle skoler skal gjennomføre”Skolebasert vurdering” innenforminst ett område hvert år.- Gjennomføre prioritertekompetansehevingstiltak(tilpasset opplæring, vurdering,klasseledelse, lesing og regning)som finansieres ved statligemidler.- Alle skoler har gjennomførtståstedsanalysen som grunnlag forskolebasert vurdering. Fulgt opp iskolebesøk.- Alle skoler har lagetkompetanseutviklingsplaner. Rundt30 lærere har deltatt påvidereutdanning innenfor prioriterteområder. Alle skoler har hattdeltakere på etterutdanning i regi avHiØ.- Veiledning av nyutdannedelærere.- Kompetansedeling i og mellomskoler.- Rekruttering og utvikling avskoleledere.- Gjennomført.- De fleste skoler deltar i organisertenettverk.- Rekruttering av skoleledere byr påstore utfordringer. Tilbud omrektorskolen til nye ledere. Nettverkog fellesseminar/-samlinger forledere.ÅRSRAPPORT 2011 – FREDRIKSTAD KOMMUNESide 69

Økonomisk resultatTall i tusen kronerRegnskap Budsjett Avvik i kr. Avvik i %Brutto utgifter 787 334 738 367 -48 967 -6,6Brutto inntekter 149 976 104 820 45 156 43,1Netto resultat 637 358 633 547 -3 811 -0,6Skoleetaten fikk i 2011 et merforbruk på 3,8millioner kroner. Avviket skyldes i hovedsakhøyere utgifter til elevskyss enn forventet pågrunn av ny ansvarsfordeling mellomkommunen og fylkeskommunen fra 1. august2011, samt et netto merforbruk på 1 millionkroner i skolefritidsordningen.Etaten hadde totalt sett et høyereaktivitetsnivå enn budsjettert. En av årsakenetil dette er ressurskrevende innsats overforenkeltelever med store hjelpebehov.Tjenestene til opplæring av flyktninger oginnvandrere har medført høyere utgifter, menogså høyere refusjonsinntekter ennbudsjettert. Hovedårsaken til budsjettavvikenepå brutto utgifter og brutto inntekter erimidlertid vikarutgifter ved sykefravær som girrefusjonsinntekter fra NAV som utgjør 32millioner kroner.Oppnåelse av salderingstiltakSalderingstiltakBudsjettertebeløp(i hele tusen)Oppnåddbeløp(i hele tusen)Kommentarer til oppnåelseVedtatt gjennom åretReduksjon i årsverk og driftsutgifterog fra 1. august på grunn avmindreinntekter vårsemester somfølge av færre barn påskolefritidsordningen.-4 500 -3 500 Stort frafall på starten av året skapte usikkerhetog ga dårlige prognoser. Bedringen ved nyttskoleår ga grunn til en optimisme som ikke slohelt til.Redusere avsatte midler tilressurskrevende elever som følgeav redusert budsjettramme for åstyrke barnevernet.Redusere avsatte midler tilressurskrevende elever som følgeav redusert budsjettramme for ådekke forventede merutgifter tilerstatningsordningen for tidligerebarnehjemsbarn.-1 681 -1 681-1 642 -1 642Avsatte midler til å styrke skoler medressurskrevende elever ble redusert.Restriktiv vikarbruk oginnkjøpsstopp for å dekke økteutgifter til finansiering avspesialskyss til andre skoler ennnærskole.Sum -9 323 -4 823-1 500 +2 000 Ny ansvarsfordeling for skoleskyssen fra 1.august 2011 var forventet å gi merkostnader ogtiltak ble vedtatt. Tiltakene var planlagtgjennomført i høstsemesteret. Ut over i året bleikke utgiftene så høye som forventet oginnsparingstiltakene ble ikke gjennomført. Først ijanuar 2012 ble det klart at det likevel ble enmerutgift på 3,5 millioner kroner.ÅRSRAPPORT 2011 – FREDRIKSTAD KOMMUNESide 70

InvesteringerDet er innenfor skoletjenestene gjennomførtfølgende investeringer:- Skisseprosjekt ved Borge ungdomsskoleferdigstilt høsten 2011.- Investeringsmidler tilinneklima/rehabilitering i skoler ogbarnehager er i stor grad brukt vedRåkollen skole avdeling Fredenlund, samten rekke mindre tiltak ved flere skoler ogbarnehager.- Uteanlegget/skolegården ved Gressvikungdomsskole er rehabilitert i 2011.- Rehabilitering av Rødsmyra skoleprosjektert i 2011 og vil ferdigstillessommeren 2012.- Mulighetsstudie for fremtidig plassering avRåkollen skole ved Gudeberg skole erferdigstilt.- Sagabakken barneskole skal erstatteNabbetorp skole og ferdigstilles mars 2012.- Vestbygda Ungdomskole skal erstatteGaustad ungdomsskole ferdigstilles juni2012.ÅRSRAPPORT 2011 – FREDRIKSTAD KOMMUNESide 71

HjelpetjenesterKjerneoppgaverKommunens kjerneoppgaver i forhold tilhjelpetjenester er: forebyggende og helsefremmendeoppgaver i helsestasjon ogskolehelsetjenesten for aldersgruppen 0-20år, og svangerskapsomsorg. barneverntjenester som skal sikre at barnog unge som lever under forhold som kanskade deres helse og utvikling, fårnødvendig hjelp og omsorg til rett tid, ogbidrar til at barn og unge får tryggeoppvekstvilkår. sakkyndighetsarbeid, kompetanseutviklingog organisasjonsutvikling for å leggeopplæringen til rette for elever medsærskilte behov.Viktige hendelser 2011Økt satsing barnevernetFredrikstad kommune fikk tildelt 2 nyesaksbehandlerstillinger og 0,9 millioner kroneri kompetansemidlene fra Fylkesmannen frastatens satsing på barnevernet for 2011.Ny bolig for enslige mindreårige asylsøkereNy bolig ble etablert i Skjærviken hvor det blebosatt fem nye enslige mindreårigeasylsøkere. Dette er den tredje boligenFredrikstad har til dette formålet.UtviklingBarnevernHistorikk/Status2008 2009 2010 2011Antall nye meldinger i løpet av året 1) 574 638 622 678Antall undersøkelser som fører til tiltak 1) 182 260 186 196Barn med undersøkelse og tiltak per årsverk 16,7 18,5 19,3 18,5Antall barn med tiltak i opprinnelig familie 415 518 563 548Antall barn med tiltak utenfor opprinnelig familie 211 210 208 224Andel barn som omfattes av tiltak i forhold til innbyggere 0-17 år 3,9 % 4,4 % 4,7 % 4,7 %Note: 1) Tallene er fra ”fylkesmannsrapporten”. Resten av tjenestestatistikken blir hentet fra KOSTRA.Antall barn med meldinger, undersøkelsereller tiltak fra barnevernet øker i takt medbefolkningsendringen. Andel barn med tiltak erpå samme nivå som i 2010 sett i prosent avbefolkningen.Antall saker per årsverk er redusert som følgeav at barnevernet har fått flere stillinger tilsaksbehandling i 2011. Det har blitt opprettetto nye årsverk gjennom midler fraFylkesmannen. I tillegg er det oppnåddhelårseffekt av to årsverk etteromorganiseringen av barnevernsvakten i2010. Dette er meget positivt for bedreoppfølging av barna og deres familier.Det er en økning i antall barn i fosterhjem ogen reduksjon i antall barn med tiltak innenforfamilien. Det er fortsatt et satsingsområde åiverksette tiltak innenfor familien i størst muliggrad. Nedgangen kan være et resultat av attiltak vedtas for en kortere periode av gangen.Det har vært økt fokus på evaluering aveffekten av tiltak før de forlenges slik at tiltaksom ikke virker stoppes og det iverksettesandre tiltak.Helsevern for barn og ungeHistorikk/Status2008 2009 2010 2011 1)Antall konsultasjoner helsesøster/helsestasjon 14 025 14 354 16 107 ..Antall konsultasjoner lege/helsestasjon 4 334 4 325 4 459 ..Helsestasjon for ungdom – antall konsultasjoner gutter 189 228 213 ..Helsestasjon for ungdom – antall konsultasjoner jenter 1 469 1 397 1 327 ..Antall pandemivaksinerte 0 0 16 000 1 041Antall vaksinerte per 31.12 (øvrige vaksinerte) 2 758 3 477 2 862 ..Antall tuberkulosekontroller 758 307 180 ..Note: 1) Tall kan ikke fremskaffes på grunn av skifte av dataprogram i juni 2011.ÅRSRAPPORT 2011 – FREDRIKSTAD KOMMUNESide 72

Antall konsultasjoner på helsestasjon er i allhovedsak proposjonalt med antall fødte. Dethar i størst mulig grad vært fokus på å skjermede minste barna ved økonomiskeinnsparinger. Et av tiltakene har vært at detikke har blitt satt inn vikarer ved permisjonereller lengre fravær. Dette har medført atskolehelsetjenesten har hatt et redusert tilbudi 2011.Pedagogisk-psykologisk tjeneste (PPT)Historikk/statusBrukere av PP-tjenester per 31.12 2008 2009 2010 2011Antall brukere – i barnehager 176 165 190 165Antall brukere – i barneskoler 652 700 704 681Antall brukere – i ungdomsskoler 495 377 377 355Sum brukere 1 323 1 242 1 271 1 201I tillegg gis det tjenester til andre brukere- antall voksne brukere .. .. 9 16- antall brukere Hvaler kommune 1) .. 81 88 84Note: 1) Fra 2009 har Hvaler kommune kjøpt PP-tjenester fra Fredrikstad kommune.Det er en nedgang samlet sett i antall barnsom har vært vurdert av PPT. Det har vært ensatsing fra PPT sin side å bidra medkunnskap, råd og veiledning i barnehagene ogpå skolene for å kunne foreta en bedretilrettelegging slik at barna kan ha et godttilbud uten at det fattes enkeltvedtak. Det kanse ut til at dette arbeidet har gitt en positiveffekt.Sammenligninger/nøkkeltallBarnevernKOSTRA nøkkeltall 1) Fr.stad Fr.stad Fr.stad Sarpsborg Drammen Kr.sand ASSS2009 2010 2011 2011 2011 2011 2011Netto driftsutgifter til barneverntjenesten perinnbygger 0-17 år6 245 6 616 6 522 6 184 7 727 5 575 6 369Andel barn med barnevernsvedtak 0-17 år (%) 4,4 4,7 4,7 4,1 6,0 4,6 4,2Netto driftsutg. per barn i barneverntjenesten 101 073 99 496 95 350 100 561 83 976 92 545 106 251Brutto driftsutgifter per barn med hjelpetiltak iopprinnelig familie30 664 31 494 28 599 16 091 26 541 20 538 35 774Brutto driftsutgifter per barn med tiltak utenforopprinnelig familie241 881 270 904 264 504 284 655 328 309 316 604 314 373Note: 1) Tallene for 2011 er ureviderte KOSTRA-tall. Korrigeringer av tallene kan forekomme. ASSS-snittet er beregnetmed uvektede tall. Hvis en kommune ikke har rapportert eller det er feil i tallene er kommunen tatt ut avberegningen.Barnevernet bruker mindre på utgifter tilbarnevernstjenester enn i 2010. Effekt avtiltakene og bevissthet rundt kostnad og tiltakhar bidratt til dette. At vi fortsatt ligger høyereenn ASSS-snittet henger sammen med at vihar en høyere andel barn med tiltak. Vi liggerlavt på brutto utgifter til barn med tiltak utenforfamilien. Når det gjelder tiltak innenfor familienpåvirkes tallene av ulik regnskapsføring ikommunene. Noen kommuner har egneansatte som utfører hjelptiltak og utgiftenefremkommer som utgifter til saksbehandling,mens andre kommuner kjøper tjenesten fraandre og da fremkommer utgiften somhjelpetiltak i opprinnelig familie. Fredrikstadkjøper i hovedsak disse tiltakene mens foreksempel Sarpsborg har mange egne ansattesom gir de samme tjenestene.ÅRSRAPPORT 2011 – FREDRIKSTAD KOMMUNESide 73

Øvrige hjelpetjenesterKOSTRA nøkkeltall 1) Fr.stad Fr.stad Fr.stad Sarpsborg Drammen Kr.sand ASSS2009 2010 2011 2011 2011 2011 2011Helsestasjon for barn og ungeNetto driftsutgifter til forebygging, helsestasjonsogskolehelsetjeneste pr innbygger 0-5 år5 756 5 431 5 259 5 097 4 772 5 827 5 640Netto driftsutgifter til forebygging, helsestasjonsogskolehelsetjeneste pr innbygger 0-20 år1 514 1 448 1 391 1 399 1 434 1 661 1 682Pedagogisk og psykologisk tjenesteAndel barn som får ekstra ressurser ift alle barn ibarnehage16,7 16,0 15,4 15,8 32,4 16,2 15,5Andel elever med spesialundervisning i % 6,5 7,2 7,1 6,1 8,3 7,3 7,2Note: 1) Tallene for 2011 er ureviderte KOSTRA-tall. Korrigeringer av tallene kan forekomme. ASSS-snittet er beregnetmed uvektede tall. Hvis en kommune ikke har rapportert eller det er feil i tallene er kommunen tatt ut avberegningen.Helsevern for barn og unge har prioritert deminste barna over lang tid i forhold tilreduksjon i tjenestetilbudet.Reduksjon i andel barn som får ekstraressurser eller spesialundervisning har gåttned. Dette er en styrt retning gjennom å styrkevirksomhetene med kunnskap, råd ogveiledning for å kunne legge bedre tilrette slikat barna kan ha et godt tilpasset tilbud uten atdet fattes enkeltvedtak. Det kan se ut til atdette arbeidet har gitt en positiv effekt, men etår er for kort til å kunne si dette med sikkerhet.MåloppnåelseBrukere og kvalitetHjelpetjenestene arbeider for at barn og familier med behov for bistand får tidlig og koordinert støtteslik at de blir best mulig i stand til egenmestring.Mål Aktiviteter/tiltak MåloppnåelseOpprettholde et helhetlig,koordinert og tilpassettjenestetilbud, fokus på tidligintervensjon og raskebeslutninger overfor barn ogunge med særskilte ogsammensatte behov.Alle barn skal ha aldersadekvatspråk ved skolestart.Ha et avklart og tett samarbeidpå tvers av seksjoner og 2. og 3.linjetjenesten /spesialisthelsetjenesten i forholdtil barn og unge med særskiltehjelpebehov, til barnets/ungdommens beste.- Etablere en ordning som ivaretarraske beslutninger ogmedvirkning på en god måte.- Videreføre og videreutvikle tiltakoverfor utsatte barn, unge ogfamilier, blant annet gjennomstyrket foreldrearbeid.- Benytte ungdomskontaktene iungdomsskolene for å finneriktige tiltak.- Vurdere muligheten av at alle 4-åringer som ikke går ibarnehage språktestes ved 4-års kontroll.- Foreldre oppfordres til å søkebarnehageplass, delta i åpenbarnehage eller språkgruppe.- Definere kategorier av barn/unge som bør få raskere ogriktig hjelp.- Iverksette faste og forpliktendesamarbeidsmøter med aktuellehjelpetjenester, NAV ogKiæråsen.- Drøfte strategier medHelseforetaket ved Barne- ogungdomspsykiatrisk poliklinikk(BUPP), Distriktspsykiatrisksenter (DPS) og Åsebråtenbarnepsykiatriske senter.- Arbeidet med tidlig intervensjon ervidereført og utvidet til flerebarnehager i 2011.- Fra og med høsten 2011 ble NAVfast representert i det etablerttverrfaglige samarbeidet, knyttet tilbåde individ – og systemspørsmål.- Gjennomført ved de flesteungdomsskoler.- Systematisk og tverrfaglig fellestilnærming overfor foreldrene igangsatt.- Gjennomført.- Hjelpetjenestene har etablert fastsamarbeidsstruktur med BUPP.- BUPP deltar fast i tverrfaglige foraknyttet til barn, unge og foreldre,både på individ og systemnivå.- Det har vært spesielt fokus knyttet tiltiltaksgruppe ungdom 14-23 år.ÅRSRAPPORT 2011 – FREDRIKSTAD KOMMUNESide 74

Mål Aktiviteter/tiltak MåloppnåelseBrukere og samarbeidspartnereopplever kompetente ogtilgjengelige hjelpetjenester.- Utarbeide og kvalitetssikresamarbeids- ogsamhandlingsrutiner.- Ha fokus på kort ventetid vedhenvisning fra foresatte ogandre voksne, barnehage ogskole.- I 2011 har det vært spesielt fokuspå å implementere rutiner fortverrfaglig samarbeid.- Jobbes med kontinuerlig.Økonomisk resultatTall i tusen kronerRegnskap Budsjett Avvik i kr. Avvik i %Brutto utgifter 174 038 164 196 -9 842 -6,0Brutto inntekter -36 669 -28 281 8 388 -29,7Netto resultat 137 369 135 915 -1 454 -1,1Innenfor hjelpetjenestene har Barnevernet etmerforbruk på 3,4 millioner kroner.Virksomheten ble tilført 4,6 millioner kroner fraseksjonens øvrige virksomheter første kvartal2011. Samtidig har virksomheten jobbet godtmed flere salderingstiltak. Mange av tiltakenehar gitt ønsket effekt, mens noen tiltak ikkehar vært mulig å gjennomføre som forventet. Ihovedsak er det flere barn i fosterhjem ogflere foreldre som mottar omsorgslønn som erårsaken til merforbruket.Både Helsevern for barn og unge ogPedagogisk-psykologisk tjeneste (PPT) har etmindreforbruk på til sammen 1,9 millionerkroner. De har hatt flere salderingstiltak i 2011som å begrense bruk av vikarer ved fravær.Høyt sykefravær hos PPT første halvår førte tilat både ventetiden for saksbehandling ogantall saker som overskred tidsfrist økte.Oppnåelse av salderingstiltakSalderingstiltakBudsjettertebeløp(i hele tusen)Oppnåddbeløp(i hele tusen)Kommentarer til oppnåelseVedtatt handlingsplan 2011-2014Helsevern for barn og unge ogPPT:Reduksjon i driftsutgifter ogårsverk.-1 400 -1 400 Redusert tilbud til skolehelsetjenesten spesielt.Enkelte skoler har til tider ikke hatthelsesøstertilbud.Vedtatt gjennom åretBarnevernet:Nye rutiner i forhold til dekning avutgifter tilbarnehager/skolefritidsordning.Utgiftsdekning behovprøves iforhold til foreldrenes inntekt.To stillinger fra øremerkede midlerfylkesmannen - saksbehandlereskal gjøre mer miljøarbeid selv.Spare på kjøreutgifter - brukeutekontaktbilen mer.-300 -129 Tiltaket er gjennomført i mindre omfang ennforutsatt da noen foreldre takker nei til tilbud omplass i barnehage/skolefritidsordning ved øktegenbetaling.-1 000 -1 751 Innsparingen har ikke påvirket kvaliteten påmiljøarbeidet mot brukerne i barnevernet.-200 -58 Noe mindre fleksibilitet i forhold til transport.Bruke telefontolk. -100 -27 Besparelsen er reduserte reiseutgifter til tolkene,men økt omfang gir lavere innsparing ennforutsatt.Redusere tiltak med sakkyndigutredning til et minimum.-400 0 Vanskelig i mange sammenhenger da det erpåkrevd fra Fylkesmannen.ÅRSRAPPORT 2011 – FREDRIKSTAD KOMMUNESide 75

SalderingstiltakBevisst bruk/Reduksjon av kjøp avtiltak fra private (støttekontakt,besøkshjem).Ikke ansette vikar i permisjoner iUtekontakten.Redusere inntak og overføre sakertil lavere terskel.Redusere tiltak, støttekontakter,økonomisk hjelp, m.m.Helsevern for barn og unge:Ikke sette inn vikar ved permisjon.Tiltak for å styrke barnevernet.Holde stilling vakant i deler av året.Ikke vikar ved sykefravær.PP-tjenesten:Ikke sette inn vikar ved permisjon.Tiltak for å styrke barnevernet.Budsjettertebeløp(i hele tusen)Oppnåddbeløp(i hele tusen)Kommentarer til oppnåelse-1 000 -1 154 Gjennomført. Bedre evaluering av effekten avtiltak for brukeren har medført at tiltak som ikkevirker stoppes eller det iverksettes andre tiltak.Dette har gitt økonomisk effekt ved at tiltakvedtas for kortere periode av gangen.-250 -256 Dårligere tilbud til brukere.-1 500 0 Det viste seg etter hvert at det var vanskelig å senoen effekt av dette. Mange saker kan ikkeoverføres til andre lavterskeltilbud.-600 -230 Mer behovsrettet tilbud.-500 -500 Dette har i hovedsak medført dårligere tilbud tilskolehelsetjenesten.-325 -360 Det har vært manglende skolehelse- søster tilbudved enkelte skoler. Redusert tilbud tilfamilieveiledning.-600 -600 Økte ventelister og saksbehandlingstid over 3måneder ved flere saker.Vakante stillinger og permisjoneruten vikarer. Ikke vikarer ved-1 400 -1 558 Økte ventelister og saksbehandlingstid over 3måneder ved flere saker.sykefravær.Sum -9 575 -8 023ÅRSRAPPORT 2011 – FREDRIKSTAD KOMMUNESide 76

SEKSJON FOR OMSORG OG SOSIALE TJENESTERÅRSRAPPORT 2011 – FREDRIKSTAD KOMMUNESide 77

KjerneoppgaverSeksjon for omsorg og sosiale tjenesterutfører oppgaver innenfor følgende områder: pleie og omsorg boveiledning og dagsentre støttekontakttjenester, avlastningstiltak,omsorgslønn og BPA (brukerstyrt personligassistanse) forebyggende og kurative helsetjenester,habilitering/rehabilitering og legevakt sosiale tjenester, arbeids- ogsysselsettingstiltak og økonomisksosialhjelp tjenester til personer med rusavhengighetog psykiske lidelser tjenester til flyktninger boligsosiale tiltak.OrganiseringTilpassing til samhandlingsreformen, denkommende økningen i andelen eldre ogøkende forventninger hos brukerne, erutfordringer som må håndteres med enhensiktsmessig organisering. Sett isammenheng med de økonomiskeutfordringene seksjonen står overfor, er detigangsatt flere tiltak som skal bidra til bedrestyring og kontroll, og sterke og tydeligeledere med riktige kontrollspenn på alle nivåeri seksjonen. Endringsarbeidet ble intensivertmot slutten av 2011, og videreføres i 2012.Viktige hendelser 2011Innovasjonsstrategi for velferdsteknologiDet er utarbeidet en innovasjonsstrategi forvelferdsteknologi, i samarbeid med ITavdelingen.Dette er nødvendig for å møtebåde kommende teknologisk utvikling ogbemanningsutfordringer i helse-, sosial- ogomsorgstjenestene. Det er knyttet kontaktmed relevante forsknings- og utviklingsmiljøer.Boligsosial strategi (BoSo)Fredrikstad kommune ble innlemmet iHusbankens boligsosiale utviklingsprogram fra2011. Arbeidet er påregnet å gå over flere år,og vil tilføre kommunen kompetanse, verktøyog nyttig styringsinformasjon i det boligsosialearbeidet. I BoSo løftes de mest akutteboligbehovene i kommunen fram, blant annetmidlertidige boliger til vanskeligstilte og boligertil unge autister. En helhetlig strategi forboligtilbud til eldre vil inngå i den boligsosialestrategien. I 2011 ble det bygget og ferdigstilt26 nye boliger med en samlet investering på70,1 mill kroner. I tillegg er Idavollen kjøpt forbosetting av 5 mindreårige flyktninger ogKiæråsen avlastningssenter ble ferdigstilt med18 døgnplasser.SamhandlingsreformenForberedelse til implementering avsamhandlingsreformen pågikk for fullt i 2011og vil fortsette i 2012. Det ble i 2011 lagt tilrette for en avdeling ved Borge sykehjem med9 plasser for utskrivingsklare pasienter frasykehuset, med forsterket bemanning ogkompetanse, og oppstart fra 1. januar 2012.Utvikling av nytt helsehus på Værste er ogsåen del av dette utviklingsarbeidet,forprosjektering har pågått fra 2010.Helsehuset skal stå ferdig innen utløpet av2013. Kommunens leiearealer i helsehuset vilomfatte legevakt, feltpleie, 20 medisinskebehandlingssenger, 12 døgn- og 10dagplasser for rehabilitering, lærings- ogmestringssenter og frisklivssentral.Økonomisk resultatTall i tusen kronerRegnskap Budsjett Avvik i kr. Avvik i %Brutto utgifter 1 675 869 1 602 905 -72 964 -4,6Brutto inntekter 418 581 338 080 80 501 23,8Netto resultat 1 257 288 1 264 825 7 537 0,6Tall i tusen kroner Regnskap 2011 Budsjett 2011 AvvikUtgifter Inntekter Netto Utgifter Inntekter Netto i kronerOmsorg 1 130 957 270 211 860 746 1 066 552 207 749 858 803 -1 943Sosial 523 117 145 026 378 057 513 746 128 509 385 237 7 146Stab/fellestjenester 21 795 3 344 18 444 22 607 1 822 20 785 2 334Sum 1 675 869 418 581 1 257 288 1 602 905 338 080 1 264 825 7 537ÅRSRAPPORT 2011 – FREDRIKSTAD KOMMUNESide 78

Seksjon for omsorg og sosiale tjenester harsamlet et mindreforbruk på 7,5 millionerkroner i 2011.Avviket på brutto utgifter skyldes merforbrukpå lønnsutgifter, kjøp av tjenester ogavsetning til bundne driftsfond. Merinntektenerelaterer seg til sykepengerefusjoner,egenandeler for opphold i institusjon,integreringstilskudd og andre statlige tilskudd.Fellestjenester og stab viser et mindreforbrukpå 2,3 millioner kroner. Det skyldes ihovedsak mindre utgifter enn planlagt tilvelferdsteknologi og tiltak i tilknytning tilSamhandlingsreformen. I tillegg er detbesparelser på lønn og annen drift.Mål, aktiviteter/tiltak og måloppnåelse ernærmere beskrevet i etatenes kapitler.ÅRSRAPPORT 2011 – FREDRIKSTAD KOMMUNESide 79

OmsorgsetatenKjerneoppgaver hjemmesykepleie institusjonstjenester i sykehjem (langtid,rehabilitering, avlastning og dagopphold) praktisk bistand til daglige gjøremål(hjemmehjelp) boveiledningstjeneste dagtilbud for eldre og funksjonshemmede omsorgslønn brukerstyrt personlig assistanse (BPA) kjøkkentjenester – mat til institusjoner oghjemmeboende trygghetsalarmer.Viktige hendelser 2011Dagtilbud for yngre personer med demensDet ble i 2011 etablert et dagtilbud for yngrepersoner med demens, i form av et ”Inn påtunet” tilbud ved Stene Store Gård i Onsøy.Tilbudet har 6 plasser, 5 dager i uken. Det ertotalt 11 brukere per 31.desember 2011.Åpning av lindrende enhetDet ble åpnet en lindrende/palliativ enhet vedSmedbakken sykehjem med 5 plasser.Enheten er et tilrettelagt tilbud for alvorlig sykeog døende pasienter.Prosjekt - Sammen omAll hjemmetjeneste ble tilknyttet etsamarbeidsprosjekt med Sykehuset Østfold,der målsettingen er et bedre pasientforløp forfelles brukere på BEON (Beste og mesteffektive omsorgsnivå) prinsippet.PårørendeskoleDeltakelse i et nasjonalt prosjekt”Pårørendeskole – støtte, erfaring ogkunnskap” et tilbud for pårørende til eldrepersoner med psykisk utviklingshemming. Detble prøvd ut en kursrekke med samlinger à 3-4 timer på dag- eller kveldstid. Undervisning ikombinasjon med plenumssamtaler/gruppesamtaler. Dialog underveis ompårørendes informasjonsbehov ogtemaønsker. Dette er et samarbeid mellomkommunen, Habiliteringstjenesten Øst ogNorsk Forbund for Utviklingshemmede (NFU)lokalt.Målekart – resultaterFokusområdeKritisk suksessfaktorTilpassede tjenester tilbrukers behovIndikator- Brukerundersøkelse total skår 1)- sykehjem- åpen omsorgResultater2010 20113,73,3....Mål20113,83,5Skala1-41-4- Antall avvik iht Brukerhåndbok 13- botilbud og privatliv- pleie og omsorg tilpasset denenkelte bruker25514635619225050antallantallBrukere/KvalitetTydelig informasjonGod og effektivsaksbehandling- Andel enheter medserviceerklæring- Andel ubehandlede sakerGerica ut oversaksbehandlingsfristen10022,010032,010010,0%%RiktiglegemiddelhåndteringFagkompetanse- Antall avvik på utdeling avlegemidler uten delegertmyndighet- Andel personell medhøgskoleutdanning- Andel med fagutdanning- Andel med relevant formellutdanning3 60633,1945,9220,897 81234,7442,6722,590405010antall%%%ÅRSRAPPORT 2011 – FREDRIKSTAD KOMMUNESide 80

FokusområdeKritisk suksessfaktorGodt arbeidsmiljøIndikator- MedarbeidertilfredshetResultater2010 20114,06 ..Mål20114,10Skala1-5Økt tilstedeværelse- Nærvær i %- Medarbeidernes opplevelse avhjelp og støtte på jobben88,44,2387,2..90,04,50%1-5Medarbeidere2)Læring og utvikling- Medarbeidernes opplevelse avlæring og utvikling gjennomutfordrende oppgaver4,04..4,201-5Medarbeiderne vet hvasom forventes av dem- Medarbeidere opplevelse avhva som forventes av dem4,65..4,701-5Økonomi God økonomistyring - Avvik budsjett i % -1,9 -0,2 0,0 %Noter: 1) Det gjennomføres brukerundersøkelser hvert andre år, neste er i 2012.2) Ved undersøkelser er høyeste tall best. Siste medarbeiderundersøkelse ble gjennomført i februar 2011og er rapportert som resultat for 2010. Neste undersøkelse vil bli gjennomført høsten 2012.Avvikene på legemiddelhåndtering er ikke etsignal om at brukere har fått uriktigmedikament, men at medisiner framultidosepakninger er gitt av personell medmanglende formell helsefaglig kompetanse.Seksjonen vil se på egen praksis fordelegering og opplæring for å lukke slikeavvik.UtviklingBefolkningsutvikling eldreHistorikk/StatusInnbyggere per 1.1. 2008 2009 2010 2011Over 67 år 10 459 10 452 10 603 10 892Over 80 år 3 562 3 546 3 557 3 544Over 90 år 527 539 575 606Fra 2010 til 2011 har det samlet, foraldersgruppen 67 år og eldre, vært en økningpå 289 personer. Fordelt på aldersgrupper erdet mellom 67 – 80 år en økning på 302personer, fra 80 – 90 år en nedgang på 53personer, og for 90 år og eldre er det enøkning på 31 personer.Sykehjemsplasser/omsorgsboliger for eldre og dekningsgradFredrikstad per 31.12.2011BoformAntall plasser Dekningsgrad 80 år+Institusjonsplasser 569 16,05Omsorgsbolig med døgnbemanning 88 2,48Sum 657 18,53Note: Tre plasser ved Smedbakken sykehjem er midlertidig ikke i bruk på grunn av oppstart av lindrende enhet.Dekningsgraden for sykehjemsplasser harvært den samme som i 2010. Dekningsgradfor sykehjemsplasser ses i sammenheng meddøgnbemannede omsorgsboliger, dakommunene har ulik organisering på detteområdet. Andel av eldre på 80 år og eldre iinstitusjon eller døgnbemannet omsorgsbolig iFredrikstad er lavest i sammenligningen medde andre kommunene i ASSS-nettverket.ÅRSRAPPORT 2011 – FREDRIKSTAD KOMMUNESide 81

Åpen omsorg (ÅO) og boveiledningstjenestenHistorikk2008 2009 2010 2011Antall brukere av hjemmetjenesten (ikke boveil.) 1) 2 586 2 476 2 428 2 367Antall brukere av boveiledningstjenesten 253 239 244 250ÅO antall brukere med mer enn 35,5 t/uke bistand 70 75 92 71Boveil.tj. antall brukere med mer enn 35,5 t/uke bistand 165 173 180 155Antall mottakere av omsorgslønn for personer >18 år 81 94 103 101Antall brukere med personlig assistent (BPA) 30 35 39 48Note: 1) Antall brukere av hjemmetjenester gjelder kun hjemmesykepleie og hjemmehjelp. Andre typer hjelpetjenester, somtrygghetsalarm, matombringing og lignende er ikke medregnet.Antall brukere av hjemmetjenesten i 2010 er endret fra fjorårets rapport. Begrunnelsen for endring av tallet er at det i2011 er foretatt en konvertering i Gerica som antas å gi en mer presis telling. Tallene for 2008 og 2009 er ikkeendret.Antall brukere i hjemmetjenesten som mottarhjemmesykepleie og/eller hjemmehjelp erredusert med 61 brukere i 2011. Det kan haen sammenheng med en befolkningsnedgangi aldersgruppen 80 – 90 år og at behovet ersynkende. Seks av åtte virksomheter har hattnedgang i antall brukere. Antall brukere medmer enn 35,5 time per uke har sunket, men demest ressurskrevende brukerne, som ertilskuddsberettiget, har økt både iboveiledningstjenesten og i hjemmetjenesten.Sammenlikninger/nøkkeltallNetto driftsutgifter, pleie og omsorg perinnbygger 80 år og over350 000300 000250 000200 000150 000100 00050 0000FRE SAR DRA KRS ASSS2009 2010 2011Note: Tallene for 2011 er ureviderte KOSTRA-tall.Korrigering av tallene kan forekomme.Fredrikstad kommune har en økning i nettodriftsutgifter til pleie og omsorg per innbyggerover 80 år, men ligger fremdeles lavere ennsnittet for ASSS- kommunene. Fredrikstadkommune har en høyere andel eldre ibefolkningen 80 år og over, noe som forklarerat netto driftsutgifter ligger lavere enn ASSSgjennomsnittet.Prosent2520151050Note:Plasser i institusjon i prosent avinnbyggere 80 år og overFRE SAR DRA KRS ASSS2009 2010 2011Tallene for 2011 er ureviderte KOSTRA-tall.Korrigering av tallene kan forekomme.Dekningsgraden av plasser i institusjon erlavere enn ASSS- kommunene og viser enliten nedgang sammenlignet med 2010. Dettekan ha flere forklaringer blant annet en høyereandel eldre over 80 år. Lavereinstitusjonsdekning medfører høyerebistandsbehov i hjemmetjenesten.ÅRSRAPPORT 2011 – FREDRIKSTAD KOMMUNESide 82

2520151050Note:Andel hjemmetj.mottakere medomfattende bistandsbehov, 80 år og over19,1011,18,7 9,0FRE SAR DRA KRS ASSSTallene for 2011 er ureviderte KOSTRA-tall.Korrigering av tallene kan forekomme.Sarpsborg kommune har ikke rapportertfor 2011.Andelen brukere med omfattendebistandsbehov, 80 år og over må ses isammenheng med lav institusjonsdekningen iFredrikstad kommune. I tillegg har det i løpetav 2011 vært flere enkeltbrukere avhjemmetjenesten med økende bistandsbehov.MåloppnåelseBrukere og kvalitetMål Aktiviteter/tiltak MåloppnåelseTilbudet til brukerne holder godfaglig standard.Brukertilfredsheten er høyere ennlandsgjennomsnittet.- Alle virksomheter gjennomførerbrukerundersøkelse.- Brukerundersøkelse gjennomføres 2.hvert år – ny kommer i 2012.Aktivisering og kulturelle tilbudvektlegges.Alvorlig syke og døende hartilbud om tilrettelagte tjenesterhjemmetjeneste eller i sykehjem.Personer med demens og derespårørende har tilbud om enkvalitativt god og helhetligtiltakskjede.- Den kulturelle spaserstokken.Videreføre ”Lottemodellen” vedEmil Mørchs Minne i2010/2011.- Lindrende behandling ogomsorg ved livets slutt –tiltaksplan. Tiltak iverksettes itråd med vedtak.- Demensplan for Fredrikstadkommune vedtatt i 2009 følgesopp i handlingsplanperioden.- Benytte egne erfaringer ogevalueringsresultater fradeltagelse sommodell/utviklingskommune(Demensplan 2015) tilfagutvikling innenfor utredningog diagnostisering av demens,pårørende skole og dagtilbud tilpersoner med demens.- Innføring av fellesomsorgsfilosofi iomsorgsetaten, en videreføringfelles interregionaltprosjektarbeid 2009/2010.Deltagelse i interkommunaltnettverk.- Planlegge og iverksette etdagtilbud for yngre personermed demens i form av ”Inn påtunet” – benytte et gårdsmiljø.- Tiltaket er videreført ved Emil MørchsMinne og etablert ved Rolvsøysykehjem i 2011.- Lindrende enhet med 5 plasser bleopprettet i september 2011, vedSmedbakken sykehjem.- Følges opp fortløpende. Enkelte tiltakhar blitt skjøvet noe lenger ut iplanperioden.- Det har i 2011 vært avholdt møtermed Kompetansesenteret for Aldringog Helse der evalueringsresultatenehar vært presentert. Erfaringene vil blivurdert i lys av egen drift.- Et nettverk ble opprettet i 2011 med 8samarbeidende kommuner.- Opplæring i felles omsorgsfilosofi vedhjelp av selvstudiegrupper, ledet avutdannede forandringsledere ogarrangement av felles seminardagervidereføres.- Nytt dagtilbud for yngre personer meddemens ble opprettet i august 2011,med 6 plasser 5 dager i uken.ÅRSRAPPORT 2011 – FREDRIKSTAD KOMMUNESide 83

Mål Aktiviteter/tiltak MåloppnåelseUtviklings-/funksjonshemmedefår et individuelt og helhetligtjenestetilbud.- Samarbeider med ASSSkommunenepåsammenligning avtjenestetilbud og kostnaderknyttet til tjenestene tilpersoner medutviklingshemming 2010/2011.- Samarbeidet har blitt fulgt opp i 2011og vil bli videreført i 2012. Statistikkenoppleves som nyttig i vurdering avegen drift av tjenesteområdet.Fredrikstads befolkning får størremulighet til selv til å kjøpe enbolig med livsløpsstandard ogmed tilgang til fellesarealer.Kvalitetsutvikling foregår på allenivåer.Tverrfaglig samarbeid er satt isystem.Fagsystemet Gerica fungereroptimalt.- Prosjekt sammenslåingboveiledningstjeneste/dagtilbud 2010, innarbeide nypraksis fra 2011.- STERK – deltagelse inasjonalt prosjekt, tilbud ompårørendeskole for pårørendetil eldre personer medutviklingshemming, noen ogsåmed demenssykdom2010/2011.- Motivere/stimulere til privatutbygging.- Kontinuerlig opplæring og ha etspesielt fokus på utfordrendeområder.- Utarbeide prosedyrer påernæringsmessige og sosialeaspekter vedsykehjemsbeboernes måltider,som en følge av nye nasjonaleretningslinjer og egeternæringsprosjekt i 2009.- Innføring av risiko ogsårbarhetsanalyse ivirksomhetene.- Innføring av nytt kvalitetssystem- Utarbeide gode brukerorientertehjemmesider forsykehjemmene.- Revidere rutiner for tverrfagligsamarbeid tilpasset nyorganisering.- Implementere rutiner vedtatt iAdministrativt samarbeidsutvalg(SØ og Østfoldkommunene).- Større fokus på bruk avindividuell plan.- Systemet brukes aktivt isaksbehandling/dokumentasjon- Ansatte får opplæring etterbehov.- Handlingsplan for bruk avfunksjonalitet i fagprogrammetgjennomføres.- Arbeidet pågår og sluttføres i 2012.- Prosjektet ble avsluttet i 2011, men vilbli videreført som et fast tilbud. Detble prøvd ut en kursrekke medsamlinger à 3-4 timer på dag- ellerkveldstid.- Omsorgstjenesten har bidratt medrådgiving overfor private utbyggeresom har etterspurt kompetanse påtilrettelegging for seniorer.- Ivaretas kontinuerlig.- Prosedyrer og innføring avernæringsjournal er gjennomført i2011.- Innføring har startet opp i 2011 ogvidereføres i 2012.- Innføring og opplæring ble startet oppi 2011 og videreføres i 2012.- Alle sykehjemmene har i løpet av2011 publisert egne hjemmesider.- Rutiner for tverrfaglig arbeid errevidert og implementert.- Ny samarbeidsavtale revidert itilknytning til samhandlingsreformener vedtatt og implementert.- Brukere som ønsker en individuellplan får det.- Gerica brukes aktivt i saksbehandlingog dokumentasjon. De flestevirksomheter i omsorg har innførttiltaksplaner i løpet av 2011.- I tillegg er det innføring plassadministrasjonav institusjonsplasserog gjennomført en pilot med PDA.ÅRSRAPPORT 2011 – FREDRIKSTAD KOMMUNESide 84

Mål Aktiviteter/tiltak MåloppnåelseDet er satset på smarterearbeidsmåter og brukteknologiske hjelpemidler itjenesteutviklingen.- Deltar i interreg.prosjekt ”IKT iseniorers hjem” 2011 - 2014.- Etablert et prosjekt medutprøving av e-rom påsykehjem.- Innføring av bruk av PDA (enmobil enhet med tilgang tilfagsystemet) ihjemmetjenesten.- Prosjektene pågår i tråd medplanene. Testing av PDA ihjemmetjenesten fortsetter i 2012.Fagutviklingsteamet - samarbeidmellom Høgskolen i Østfold (HiØ)og kommunen - er pådriver forgjensidig utviklingsarbeid iomsorg.Egen Forsknings- ogutviklingsenhet (FoU)-enhet vedGlemmen sykehjem,untviklingssenter for sykehjem iØstfold.- Kompetansehevende tiltak isamarbeid med HiØ:- faglig nettverk.- fagutvikling og forskning.- Virksomhetsplan forUtviklingssenteret for sykehjem(USH) følges opp.- Seksjonens ulike fagområdersamarbeider med HiØ på flereareanaer både i forhold tilstudentpraksis ogsamarbeidsprosjekter.- Tiltaket er ivaretatt.Øvrige tiltak Flere omsorgsboliger bemannes opp tilheldøgns pleie- og omsorgstilbud.Tiltaket er under vurdering. Bygge flere omsorgsboliger.Tiltaket vurderes i forbindelse medBoligsosialt utviklingsprogram, BoSo, 2012. Ha flere ansatte i pleie- ogomsorgstjenesten, slik at regjeringens målom 12.000 nye årsverk nås. Kompetansentil de ansatte må også heves.Følges opp løpende. Heltidsstilling i omsorgstjenesten skal væreen rettighet - deltid en mulighet.Prosjekt om arbeidsorganisering, herunderheltid/deltid, startes opp i 2012. Ha egenandeler med en sosial profil.Er ivaretatt i hjemmetjenesten. Satse på dagsentrene som forebyggendetiltak i eldreomsorgen.Dagsentertilbud videreført. Nytt dagtilbudfor yngre (yngre enn 65 år) meddemenssykdom er etablert. Legge til rette for en aktiv alderdomgjennom bruk av kommunale anlegg.Tiltaket er under vurdering. Benytte brukerombudsordningen som etverktøy for kvalitetsutvikling av tjenestene.Ivaretas.Økonomisk resultatTall i tusen kronerRegnskap Budsjett Avvik i kr. Avvik i %Brutto utgifter 1 130 957 1 066 552 -64 405 -6,0Brutto inntekter 270 211 207 749 62 462 30,1Netto resultat 860 746 858 803 -1 943 -0,2Omsorgsetaten har samlet et merforbruk på1,9 millioner kroner og avvikene varierermellom virksomhetene. Merforbruk er ihovedsak knyttet til brukere med øktomfattende bistandsbehov. Merinntektene på62,5 millioner kroner relaterer seg også tiltilskudd, sykepengerefusjoner og egenandeleri sykehjem.Deler av merforbruket i boveiledningstjenestenog åpen omsorg må ses i sammenheng med”refusjonsordningen for særligressurskrevende tjenester” fraHelsedirektoratet. Boveiledningstjenesten harutfordringer knyttet til brukere med økendebistandsbehov og i 2011 ble det overførtbrukere fra Kiæråsen avlastningssenter tilvirksomheter innen boveiledningstjenesten.ÅRSRAPPORT 2011 – FREDRIKSTAD KOMMUNESide 85

Åpen omsorg har færre brukere enn i 2010,men bistandsbehovet hos flere brukere harøkt noe som fører til ikke planlagte merutgifter.Sykehjemmene har også utfordringer knyttettil merforbruk. Flere virksomheter har hattbrukere med uforutsett økt behov for tjenestergjennom store deler av året, hvor det har værtnødvendig med ekstra innleie av personell.Virksomhetene har hatt en restriktivinnleiepoltikk for å holde utgiftene nede, ogøkt egenandel har bidratt til et bedret resultat.Oppnåelse av salderingstiltakSalderingstiltakBudsjettertbeløp(i hele tusen)Oppnåddbeløp(i hele tusen)Kommentar til oppnåelseVedtatt handlingsplan 2011-2014Nærværsprosjekt – økt nærvær. -4 000 -4 000 Flere virksomheter har gjennomført tiltak iform av å ikke leie inn vikarer der det varmulig. Tiltaket fremmer ikke nødvendigvisnærværet, men har bidratt til å dempekostnadene ved sykefravær.Gjennomgang av heleorganisasjonen, ledelse oglokaliteter.Økt målretting av tjenestetilbudetinnenfor boveiledningstjenesten:- Funksjonshemmede.-4 000 0 Rådmannen la fram sak for sosial- ogomsorgsutvalget den 31. august, men sakenble utsatt. Tiltak ikke gjennomført.-6 000 0 Omsorg har hatt en prosess, og det ergjennomført flere møter. Det er avholdt egetseminar med virksomhetsledere ogavdelingsledere. Dette for å få en fellesforståelse og plattform. Det er utarbeidet entiltaksplan. Prosessen så langt har ikke gittønsket effekt.Vedtatt gjennom åretRedusert budsjettramme for ådekke forventede merutgifter tilerstatningsordningen for tidligerebarnehjemsbarn.-2 270 -2 270 Dekket av merinntekter på egenandeler.Sum tiltak i anslåtte beløp -16 270 -6 270InvesteringerSeksjonen har i 2011 satset på utvikling av velferdsteknologi.ÅRSRAPPORT 2011 – FREDRIKSTAD KOMMUNESide 86

Sosial- og helsetjenesterKjerneoppgaverSosial- og helsetjenester omfatter tiltakinnenfor følgende områder: økonomisk bistand og gjeldsrådgiving rehabiliterings- og attføringstiltak hjelpetiltak for rusavhengighet psykisk helsearbeid boligtildeling og tjenester i bolig formidling av husbankens låne- ogtilskuddsordninger aktivitetstiltak, støttekontakt- ogavlastningsordninger mottak og integrering av flyktninger fastlegeordningen legevakt og medisinsk nødmeldetjenestedagtid fysio- og ergoterapitjenester overgrepsmottak krisesenter feltpleie, lavterskel helsetiltak.OrganiseringKiæråsen avlastningssenter (tidligere ODA) eretablert. Borge Legekontor ble privatisert.Rusavdeling og psykiatriavdeling er slåttsammen til avdeling rus og psykisk helse ivirksomhet rus, psykiatri, bolig ogflyktningarbeid. Legevakten overtokprøvetaking av pasienter i legemiddelassistertrehabilitering (LAR) fra rusavdelingen. NAVovertok bostøtteordningen fra boligavdelingen.NAV reduserte antall avdelinger, opprettet nyoppfølgingsavdeling for sykmeldte (SYFO) ogoppfølgingsteam for brukere medarbeidsrelaterte oppfølgingsbehov (TTO).Viktige hendelser 2011SamhandlingsreformenSamhandlingsreformens føringer, utvikling avnytt helsehus, Boligsosialt utviklingsprogram(BoSo) og ny lovgiving i NAV, gir kommunenansvar for nye brukergrupper oghovedansvaret for å sikre attjenestemottakerne mottar samordnede,helhetlige tiltak.NAVDet er opprettet brukerutvalg i NAV og ivirksomhet rus, psykiatri, bolig ogflyktningarbeid. NAV og virksomhet rus,psykiatri, bolig og flyktningarbeid har økttiltaksinnsatsen overfor unge, for å redusereutviklingen av rus- og psykiatriproblematikk,og bortvalg av videregående skole.Forvaltningsrevisjon ved NAVØstfold kommunerevisjon gjennomførte enforvaltningsrevisjon ved NAV Fredrikstad, ominternkontroll, tjenesteutøving og samarbeid.Tilsynet viste at det er etablert et godtinternkontrollsystem og kvalifiseringsprogram iNAV.Økonomisk sosialhjelp og tiltaksplasserVeiledende norm for økonomisk sosialhjelp eroppjustert i tråd med statlige anbefalinger.Det er etablert kommunale tiltaksplasser iNAV for arbeidsledige med behov for språkogarbeidstrening.Målekart – resultaterFokusområdeKritisk suksessfaktorIndikatorResultater2010 2011Mål2011SkalaGodt arbeidsmiljø- Medarbeidertilfredshet4,18..4,01-5Økt tilstedeværelse- Nærvær i %90,590,992,0%Medarbeidere1)Læring og utvikling- Medarbeidernes opplevelse avhjelp og støtte på jobben- Medarbeidernes opplevelse avlæring og utvikling gjennomutfordrende oppgaver4,23,94....4,54,01-51-5Medarbeiderne vet hvasom forventes av dem- Medarbeidere opplevelse avhva som forventes av dem4,33..4,51-5Økonomi God økonomistyring - Avvik budsjett i % -7,8 1,9 0,0 %Note : 1) Ved undersøkelser er høyeste tall best. Siste medarbeiderundersøkelse ble gjennomført i februar 2011og er rapportert som resultat for 2010. Neste undersøkelse vil bli gjennomført høsten 2012.ÅRSRAPPORT 2011 – FREDRIKSTAD KOMMUNESide 87

Brukerundersøkelse – helse og sosialområdetDet er ikke gjennomført brukerundersøkelser i2011. Virksomhetsbasertebrukerundersøkelser på særligesatsingsområder og tiltak er gjennomført. NAVhar kontinuerlig evaluering av service viaspørreskjema i mottaket.KvalitetDet er opprettet brukerråd- og utvalg ivirksomhetene. Kommunen drifter etsamarbeidsforum med 12 organisasjonerinnen rusfeltet i Fredrikstad. Brukerombud ogPasientombudet i Østfold melder om få klagerinnen rus- og psykisk helsevern i 2011. Nårdet klages, dreier det seg oftest omboligproblematikk, opplevelse av mangelfulleøkonomiske stønader og lang ventetid påspesialisthelsetjenester.Fylkesmannen i Østfold, klagestatistikk 2011,viser en nedgang i antall klager på økonomisksosialhjelp i NAV Fredrikstad. Antallklagesaker i 2011 ble redusert med 70, til 105klager. Nedgangen antas å ha ensammenheng med oppjustering avsosialhjelpsnormen i 2011, tilsvarende statensnorm i rundskriv.Internkontrollen i forebyggende og kurativehelsetjenester avdekket avvik på internerutiner. Avvikene handlet i hovedsak om forlang ventetid på fysio- og ergoterapitjenester.Det er utarbeidet rutine for ventetid påtjenester i tre prioriteringskategorier.UtviklingØkonomisk sosialhjelp - aldersgrupper og stønadstidAntallProsent2010 2011 2010 2011Antall klienter 2 129 2 101 100,0 100,0Under 25 år 464 436 21,8 20,825 - 44 år 1 092 1076 51,3 51,245 - 66 år 553 564 26,0 26,867 år og over 20 25 0,9 1,2Stønadstid 1 – 6 måneder 938 1 379 44,0 65,6Stønadstid 7 - 12 måneder 1 191 722 56,0 34,4Andel klienter med sosialhjelp/introduksjonsstønadsom hovedinntekt 1248 973 58,6 46,3Gjennomsnittlig antall måneder med økonomisksosialhjelp 5,2 5,5 6,8 5,3Antall sosialhjelpsmottakere er redusert i2011. Antall sosialhjelpsmottakere ikommunen har sammenheng med antall heltledige i distriktet og kommunens resultat påulike helse- og sosialrelatertelevekårsindekser.Gjennomsnittlig stønadstid er redusert fra 6,8måneder til 5,3. Betydelig færre personermottar sosialhjelp over lengre tid. 34,4 prosenthar mottatt sosialhjelp i mer enn 6 måneder,mot 56 prosent i 2010.Oppfølgingsavdelingens team med generalistogspesialistkompetanse, tett individuelloppfølging av arbeidsledige,kvalifiseringsprogram (KVP), ungdomstiltak ogoppfølging av rus- og psykiatriproblematikkhar bidratt til den positive utviklingen.Innsatsen og tiltakene videreføres i 2012.Arbeids- og sysselsettingstiltakHistorikk/Status2008 2009 2010 2011Antall deltakere KVP (kvalifiseringsprogram) 1) .. 186 173 124Antall avsluttet KVP (kvalifiseringsprogram) 1) .. .. 72 77Antall registrerte helt arbeidsledige 2) 989 1 351 1 464 1 407Antall brukere på Daghøyskolen 74 49 48 45Noter: 1) Kvalifiseringsprogrammet er betegnelsen på et individuelt tilpasset program med tiltak og virkemidler som skalfå langtidsmottakere av sosialhjelp og andre som står langt unna arbeidslivet ut i arbeid eller aktivitet.2) Daghøyskolen (DHS) ble etablert i 1996, i et samarbeid mellom Fredrikstad kommune og AOF, i den hensikt ågi aktivitets- og arbeidstreningstilbud til passive langtidsmottakere av sosialhjelp. 45 personer nyttiggjorde segav DHS i løpet av 2011. 8 av 45 elever gikk videre til utdanning eller jobb/jobborientert aktivitet. NAV deltar iDHS sin styringsgruppe.ÅRSRAPPORT 2011 – FREDRIKSTAD KOMMUNESide 88

Antall deltakere i Kvalifiseringsprogrammet(KVP) er lavere enn i 2010. Nedgangenskyldes til dels at retningslinjene for KVPsmålgruppe er endret, med en dreining motbrukere som står nærmere arbeidslivet.Personer med dårlige språkkunnskaper erikke lenger en del av målgruppen og utgjør enmerkbar forskjell i antall søknader. NAV hargjennomgått avslag på KVP, i samarbeid medFylkesmannen i Østfold. Det ble ikke funnetavvik i avslagsbegrunnelsene, da søkerne harfått andre og bedre tiltakstilbud i NAV. NAVsoppfølgingsteam (TTO), oppfølging av brukeremed rus- og psykiatriproblematikk oggeneralist - og spesialistkompetanse i team ertiltak for å øke antall KVP-deltakere. Idesember 2011 var arbeidsledighet iFredrikstad på 3,8 prosent, den høyesteledigheten i Østfold.Tjenester til personer med rusavhengighet og psykiske lidelserHistorikk/Status2008 2009 2010 2011Antall brukere innenfor rustjenesten .. 353 407 392Antall brukere i LAR – legemiddelassistert rehabilitering 71 72 131 140Antall brukere i ettervern 25 22 25 12Antall brukere i miljøarbeidertjenesten .. 45 36 27Antall brukere som mottar psykiatriske helsetjenester 245 170 170 154Antall brukere i kommunalt psykiatrisk dagtilbud - U3 152 135 120 115Antall LAR-brukere har hatt en betydeligøkning siden 2009, grunnet forskriftsendringersom utvider inntakskriteriene. Sosialmedisinskpoliklinikk har i 2011 registrert 160 LARpasienteri Fredrikstad, og 140 av dem mottarkommunale tjenester i avdeling for rus – ogpsykisk helse. Deler av brukergruppen,alvorlige rusavhengige, blir eldre, og vil i nærframtid ha behov for døgnbemannedeomsorgsboliger og/eller sykehjem.Ettervernet har færre brukere i 2011, grunnetreduksjon av tilbudet og endringer ibrukermiljøet. Ettervernet er i organisatoriskog metodisk endring, og gruppetiltak vil væreen økende del av tilbudet.Miljøarbeidertjenesten er et ”knapphetsgode”og tildeling av tjenester er under evaluering.Tilbudet dreies mot mer ressurskrevendebrukere, og botilbudet i Rommeveien er tildeltmiljøarbeidstjenester i 2011.Psykiatritjenesten har en relativt stabilbrukergruppe, men noe nedgang. Nytjenesteorganisering vil medføre endringer itiltak, mot flere gruppetilbud.Støttekontakttjenester, avlastningstiltak, omsorgslønn i Kiæråsen avlastningssenter og LegevaktenHistorikk/Status2008 2009 2010 2011Antall brukere innvilget støttekontakt pr 31.12 453 472 487 499Antall timer støttekontakt totalt pr 31.12 1) 89 388 88 322 85 680 87 072Kiæråsen antall brukere med mer enn 35,5 t/uke bistand 55 54 65 72Kiæråsen antall ressurskrevende brukere med tilskudd 2) 30 43 42 41Kiæråsen andel (%) m/tilskudd av brukere m/mer enn35,5t/uke 54,4 79,6 64,6 56.9Antall vedtakstimer i snitt pr uke i avlastningstjenesten 2) 4 998 5 983 5 816 5 530Omsorgslønn – antall personer < 18 år 2) 150 158 171 154Antall frammøtte ved Legevakten (dvs legetjenester) 18 935 17 923 19 427 20 916Antall voldsutsatte pasienter registrert ved Legevakten 161 162 127 131Noter: 1) Årstimeforbruket er beregnet slik: antall brukere pr 31.12. x antall timer per måned.De færreste nye brukere har helårseffekt og årstimeforbruket gir ikke et eksakt bilde av forbruket.2) Statistikken for avlastningstjenesten, barnebolig og omsorgslønn er endret i forhold til årsrapporten for 2009.Virksomheten har gjennomgått alle vedtak om omsorgslønn, hvilket har ført til færre timer, 181 timer per uke. Itillegg har 12 brukere blitt overført til boveiledningstjenesten.ÅRSRAPPORT 2011 – FREDRIKSTAD KOMMUNESide 89

Antall brukere med vedtak om støttekontaktog antall timer har økt. Tjenesten har hattfokus på å gi gruppetilbud, noe som ansessom både kostnadseffektivt ogselvhjelpsfremmende. 13 grupper har vært idrift i 2011. Brukermedvirkning vektlegges ogressursgruppe for utvikling av tiltak er etablert.Kiæråsen avlastningssenter (tidligere ODA) eretablert og i drift 2011. Brukere som tidligerebenyttet avlastning ved privateavlastningsinstitusjoner har fått et tilbud påkommunalt avlastningssenter, der dette erhensiktsmessig. Det er stor pågang påavlastningstjenester i helger og ferier.Antall legekonsultasjoner ved Legevakten stegmed 2,5 prosent fra 2010 til 2011. Årsaken erikke statistisk avdekket, men praksisfeltetantar at befolkningen opplevertilgjengeligheten til legevakten som bedre enntil fastlegene. Statistikken over antallvoldsutsatte pasienter registrert vedLegevakten er tilnærmet uendret.BoligtiltakHistorikk/Status2008 2009 2010 2011Tilskudd og utlån:Bostøtte – antall behandlede søknader 4 373 2 346 2652 2807Startlån – antall innvilget 155 171 181 212Startlån – antall avslag 125 129 113 166Startlån – hele tusen kroner 112 694 149 800 140 000 137 000Antall aktive lån 818 942 824 905Boliger boligkontoret disponerer:- Kommunale utleieboliger (psykiatri, rus, sosial) 151 180 184 196- Andelsleiligheter i borettslag (sosial) 117 117 117 117- Tildelingsrett i borettslag (sosial) 56 56 56 56Tilskudd til etablering benyttes sammen medstart- og banklån. 30 husstander kjøpte boligmed slik toppfinansieringen og 15 har fåttforhåndstilsagn. Antall innvilgede startlån øktemed 31 de tre første månedene i 2011,somfølge av et etterslep fra 2010, da midlene blebrukt opp. Saksbehandlingstiden for startlåner 2 - 3 uker og hastesaker blir besvartfortløpende. Det er utbetalt startlån for 137millioner og forhåndtilsagn på 55 millioner,fordelt på 64 husstander.FlyktningerHistorikk/Status2008 2009 2010 2011Totalt antall bosatte flyktninger 1) 473 297 337 301Antall bosatte flyktninger via UDI 42 51 50 36Antall flyktninger som mottar introduksjonsstøtte 114 133 144 125Note: 1) Antall flyktninger med botid under 5 år i kommunen.Fredrikstad kommune har i perioden 2008 –2010 vedtatt å bosette 40 personer per år. Deter bosatt 36 personer per 31. desember 2011og 4 personer er bosatt i 2012. I tillegg ble detbosatt 20 familiegjenforente utenomvedtakskvoten. Det bosettes i hovedsakenslige. Dette medfører behov for flere ogmindre boenheter.Det er opprettet et brukerråd for åvidereutvikle introduksjonsprogrammet. Antalløkonomiske selvhjulpne etter endtintroduksjonsprogram har vært stigende (16 i2011). ”Ny sjanse” tiltaket er et prosjekt i NAVsom har til hensikt å kvalifisere innvandrere tilutdanning og arbeid og å prøve utkvalifiseringstiltak som bidrar til varigtilknytting til arbeidslivet.ÅRSRAPPORT 2011 – FREDRIKSTAD KOMMUNESide 90

Forebyggende og kurative helsetjenesterHistorikk/Status2008 2009 2010 2011Antall årsverk per 1000 innbyggere – leger 0,96 0,94 0,98 0,93Antall årsverk per 1000 innbyggere – fysioterapeuter 0,75 0,76 0,76 0,75Antall årsverk per 1000 innbyggere – ergoterapeuter 1) 0,15 0,19 0,16 ..Note: 1) Tall for 2011 vil foreligge i juni 2012.Fredrikstad kommune ligger lavest i dekningav kommunalt ansatte fysio- ogergoterapeuter i ASSS-nettverket. Iforbindelse med samhandlingsreformen er deti 2012 budsjettert en økning i antall årsverk ivirksomheten forbyggende kurativehelsetjenester.Sammenlikninger/nøkkeltallProsentAndel sosialhjelpsmottakere 20-66 åri forhold til innbyggere 20-66 år i %Fra 2010 til 2011 er det en liten nedgang iantall klienter og netto driftsutgifter er stabil(innenfor prisvekst). Gjennomsnittlig utbetalingper stønadsmåned per mottaker har økt.Fredrikstad kommune har fortsatt mangelangtidsmottakere av økonomisk sosialhjelpog derfor styrkes KVP- satsingen i 2012.FRE SAR DRA KRS ASSS2009 2010 2011Note: Tallene for 2011 er ureviderte KOSTRA-tall.Korrigeringer av tallene kan forkomme.Drammen kommune har ikke rapportertfor 2011.Økonomisk sosialhjelpKOSTRA nøkkeltall 1) Fr.stad Fr.stad Fr.stad Sarpsborg Drammen Kr.sand ASSS2009 2010 2011 2011 2011 2011 2011Netto driftsutgifter økonomisk sosialhjelp prinnbyggere 20-66 år 2 114 2 033 2 138 2 188 1 608 1 280 1 348Brutto driftsutgifter til økonomisk sosialhjelp prmottaker 46 537 47 871 49 914 49 759 .. 37 818 41 072Gjennomsnittlig utbetaling pr stønadsmåned prmottaker 7 693 7 211 9 333 10 013 8 133 9 635 8 023Note: 1) Tallene for 2011 er ureviderte KOSTRA-tall. Korrigeringer av tallene kan forekomme. ASSS-snittet er beregnet meduvektede tall. Hvis en kommune ikke har rapportert eller det er feil i tallene er kommunen tatt ut av beregningene.MåloppnåelseBrukere og kvalitetMål Aktiviteter/tiltak MåloppnåelseOpprettholde et helhetlig,koordinert og tilpassettjenestetilbud til allebrukergrupper.- Følge opp pasientrettigheterangående behandlingsplasser.- Øke kunnskap om rutiner fortverrfaglig samarbeid.- Ventetiden er lang og relativt uendret iSØF/HF. Byråkratiske klageordningerer utfordrende for pasientgruppen – fåklager.- 35 på venteliste til institusjon.- 105 i institusjons- ogspesialistbehandling følges opp.- Seksjonens rutinedokument errevidert og høringsrunde avviklet.- Rutiner for samarbeid itjenestene er etablert.Brukeren har medvirkning påindividnivå og systemnivå.- Gi brukere med sammensatteog omfattende behov tilbud omindividuell plan (IP).- Antall brukere med IP øker.- NAV har økt satsingen på IP vedruskoordinatorer og internekompetanseprogram.ÅRSRAPPORT 2011 – FREDRIKSTAD KOMMUNESide 91

Mål Aktiviteter/tiltak Måloppnåelse- Koordinerende enhet er i endring somfølge av nytt lovverk. Ny enhetplanlegges.Flere brukere er uavhengig avsosialhjelp.Brukere er sikret enhensiktsmessig, varig og tryggbolig.- Sikre rutiner ogarbeidsmetoder som ivaretarbrukermedvirkning:dialogmøter og fokusgrupper.- Brukerundersøkelser (KS)gjennomført i 2011.- Økt satsing på tiltak for ungesosialhjelpsmottakere.- Videreutviklesamhandlingsrutiner innad iNAV og mellom øvrigekommunale og eksternesamarbeidspartnere.- Utvikle et hensiktsmessig ogreelt kvalifiseringsprogramOppfyllet målet om å nålandsgjennomsnittet/antalluavhengig av sosialhjelp.- Indeksreguleresosialhjelpsnormen.- Utvikle helhetlig boligsosialhandlingsplan – deltaker iHusbankens BoSo-program.- Arbeide for å etableremidlertidige boliger (etter salgav Heibergsgate).- Brukerutvalg er opprettet.- Samarbeidsforum med 12 org.i rusfeltet videreføres.- Virksomhetene har dialogmøtermed Brukerombudet.- Brukerundersøkelse (KS) er ikkegjennomført i 2011.- Tiltaksorienterte brukerundersøkelserer gjennomført.- Antall unge sosialhjelpsmottakeresynker (18-24 år).- Tiltakene mot bortvalg fra vg.skole erstyrket/statlig tilskudd.- ”Ung i arbeid”, tiltak for 12 unge.- Stønadstid og antall langtidsmottakeremed sosialhjelp somhovedinntekt er redusert.- Ny organisering med team har fokuspå helhetlig oppfølging.- Oppfølging av sykemeldte erstyrket i ny SYFO-avdelingTverrfaglige opplæring og fellestilgang på fagsystemet Socio.- Samhandlingsrutine er etablertom kommunale praksisplasser.- Samhandlingsrutine er etablertmed fylkeskommunen om tiltakmot bortvalg fra vg.skole.- Etablerte samarbeidsarenaermellom NAV, SMP og rusavd.- KVP deltagelsen synker. Statligeinntaksregler er endret. Andre NAVtiltak benyttes.- Nytt oppfølgingsteam mv. kan økeantall KVP-deltakere.- Sosialhjelpsnormen er justert isamsvar med statlige føringer irundskriv.- Nytt kommunalt levekårsprosjekt eretablert. Etablering av nyelevekårssoner/kart skal sikre mermålrettede tiltak for å bedre levekår,oppvekstmiljøer og minske sosialulikhet i helse mv.- Det er inngått samarbeid medHusbanken om Boligsosialtutviklingsprogram (BoSo) for perioden2011 – 2015.- Foranalyse er gjennomført.- Arbeidsgrupper for tiltak i BoSo eropprettet.- Planlagte boligtiltak ieierstrategiprosjektet skal fullføres.Nye botiltak skal planlegges i BoSoprogrammet.Arbeidet med evalueringog utvikling av Ilaveiens botilbud sesinn i denne sammenhengen.ÅRSRAPPORT 2011 – FREDRIKSTAD KOMMUNESide 92

Mål Aktiviteter/tiltak Måloppnåelse- Utrede behov/tilbud tilpersoner i alderen 18 – 23 år.- Prosjekt ”Ung i bolig” er avviklet etterat statlige tilskudd opphørte. Overførttil ordinær tjeneste i redusert form.Det rusfaglige arbeidet begrensersamfunnsmessige og individuelleskader som følge avrusmiddelbruk.- Etablere boliger til personermed omfattendebistandsbehov.14/16 boliger iprosjekt Bråten/Begby(psykiatriboliger).- Tilrettelegge tjenester tilpersoner som skal ha bistand ibolig. Økt innsats påboligsosialt arbeid.- Oppfølging før, under og etterinstitusjonsbehandling.- Anvende tvang som ledd ibehandling, når det ernødvendig for å redde liv.- Tiltak for graviderusavhengige.- LAR tiltak med fokus påhabilitering/rehabilitering.- Rehabiliteringstiltak forinnsatte med rusproblemer,”Fra fengsel til bolig”.- Ansvarlig vertskap og kontrollprosjektvidereføres i ordinærtjeneste. Interkommunaltsamarbeid: Hvaler ogSarpsborg, politiet,kontrollselskap ogutelivsbransjen.- Videreføre prosjektUngdomskontakter.- Begby-prosjektet er i gang. Klarsignalfor bygging er gitt. Ferdigstilles trolig islutten av 2013.- Økt fokus, innsats ogkompetanseutvikling på boligsosialtarbeid er hovedsatsningen i BoSo.- Det planlegges endringer iorganisering av boligtildeling tilvanskeligstilte, som følge avhelsehus, kommunal omorganiseringog BoSo-analyse.- Samfunnskontakten har fulgt opp 45personer i bolig og 17 i boligskolen.Klagebehandler og bistår ikonfliktløsning ilokalsamfunn/velforeninger mv.- Miljøarbeidertjenesten gir bistand isærskilte boliger og tilressurskrevende brukere.- Videreføres med redusert bemanning.Rus og psykiatriavd. har fått merkompetanse i motiverende intervju(MI), kognitiv terapi ogcannabisavvenning.- Feltpleien videreføres. Færre brukere i2011 (125). Nytt tannpleietiltak, 10 %årsverk. Inngått samarbeidsavtale medFylkeskommunen – tannhelsa.- 7 saker var under utredning2 saker ført for FylkesnemndaTidskrevende saksbehandling.- Videreføres i samhandling medSØF/HFs tiltak.- Antall LAR-pasienter er doblet siden2009 (140). Fast samarbeid medSMP/SØF – felles fagdager.- Prosjektet ble avviklet etter at statligtilskudd opphørte. Overført til ordinærtjeneste i redusert form.- Etablert i ordinær tjeneste, MAKSansvarlig alkoholhåndtering.15%nedgang i uprovosert vold, sentrumhelg 2011. Kompetanse tiltak forutelivsbransjen er gjennomført iAnsvarlig alkoholservingskurs. Fellesretningslinjer er utarbeidet.- Videreføres, 51 unge i 2011.- ØPP satsning - rusforebygging og egetforeldreprogram i ungdomsskolene.ÅRSRAPPORT 2011 – FREDRIKSTAD KOMMUNESide 93

Mål Aktiviteter/tiltak MåloppnåelseDet rusfaglige arbeidet forbyggerog forhindrer at barn og ungepåføres rusrelaterte skader.- Sosialfaglig arbeid i vg.skole, 120elever i 2011.- Innvilget midler i 2011 til nytt prosjekt;Når unge ruser seg. Kartlegging,analyse, og forslag til organisering avintervensjon.Rusfaglig ansatte samhandlermed statlige instanser, bruker -og interesseorganisasjoner,frivillige organisasjoner ogstiftelser.Rusfaglig ansatte har godkompetanse og arbeidet har høykvalitet.- Gjennomføre cannabisavvenningskurs.- Vold i nære relasjoner –utarbeide en tiltaksplan.- Etablert praksisbasertsamhandlingsgruppe medspesialisthelsetjenesten irelasjon til Operativt forum.- Videreføre Samarbeidsforummed frivillig sektor.- Etablere Regionalt Rusforum –Fylkesmannen/KoRus Øst.- Brukerdialoger ogbrukerundersøkelser.- Videreføre faglige nettverkregionalt / nasjonalt.- Videreføres. 64 unge/foreldre påkurs.18 i individuell behandling.Kompetanseprogram for 18 ansatte irus/psykiatriavdelingen.- Forslag er under utarbeiding. Planlagtpolitisk behandling i mai 2012.- Operativt forum er under evaluering/iendring jfr. nytt lovverk ogsamhandlingsreformen.- Videreføres, 2 møter pr år. 12organisasjoner i rusfeltet deltar.- Er etablert, avvikler 4 fagdager pr år.Eget tverretatlig arbeidsutvalg (AU) eropprettet.- Brukerråd/utvalg er opprettetTiltaksorienterte bruker -undersøkelserer gjennomført.- Videreføres i faglig fora.- Nytt Cannabisforum Øst for kommuneri Østfold og SMPene.- Kommunen er medlem i ECAD-European Citys Against Drugs.God utvikling i psykisk helse forbarn, unge og voksne.- Videreførekompetanssamarbeid medFylkesmannen, KoRus Øst, KSog HiØ.- Iverksette tiltak i tråd medpsykiatriplan.- Videreføres i faglig fora/møter.- Nytt samarbeid med Høyskolen iØstfold i prosjektet, samarbeid omprofesjonell praksis - ”SOPP”.- Videreføres med redusert bemanning.Kartlegger, IP-arbeid,ansvarsgrupper, tiltak, oppfølging.Mennesker med psykiskevansker og lidelser fårkoordinerte og hensiktsmessigetjenester.Psykiatrifaglige ansattesamhandler med statligeinstanser, bruker- oginteresseorganisasjoner, frivilligeorganisasjoner og stiftelserPsykiatrifaglige ansatte har godkompetanse og arbeidet har høykvalitet.- Pårørendegrupper for barn avpsykisk syke og rusavhengige(Treffpunktet).- Kartlegge, henvise og delta ifaglige fora.- Inngå samarbeidsavtale medspesialisthelsetjenesten omsærlig ressurskrevendebrukere.- Ansatte bidrar medkompetansedeling, veiledning,- Videreført – ny gruppe for barn avrusavhengige er opprettet.- Inngått samarbeidsavtale med MentalHelse ungdomsgruppa Gruppetilbudfor ungdom på U3 er under utredning.- Fritid med bistand etablert.- Videreført – planlegger fellesmottaksteam rus og psykiatri.- Behov for bistand i bolig evaluert i2011 – tiltak skal justeres.- Felles ”personalbank” psykiatriboligerunder utredning.- Er under evaluering/ etablering iforbindelse med endringer i SØF jfr.samhandlingsreformen.- 80 ansatte deltar i KS tverrfagligveiledningsprosjekt om bedreÅRSRAPPORT 2011 – FREDRIKSTAD KOMMUNESide 94

Mål Aktiviteter/tiltak Måloppnåelseundervisning. Ansatte er kjentmed kommunale tilbud ogvidereformidler dette i hhtkartlagt behov.samhandlingskompetanse ivirksomhet rus, psykiatri, bolig ogflyktningarbeid.- Tiltak iverksatt for informasjonsspredningog samhandling eks: Tematimer og Internavis.De lovpålagte helsetjenestene erforsvarlige.Flyktninger og innvandrere erintegrert i Fredrikstadsamfunnet.- Videreførekompetansebygging foransatte ogkompetansesamarbeid medstatlige aktører.- Videreutvikle koordinerendeenhet for rehabilitering.- Tilrettelegge for bruk avelektroniskinformasjonsoverføring ompasienter via Norsk Helsenett.- Videreutvikle helsehus iFredrikstad del II, i tråd medsamhandlingsreformen.- Utarbeide rehabiliterings-/habiliteringsplan iplanperioden.- Følge opp bosatte flyktninger.40 flyktninger, 10 mindreårigeflyktninger i 2011.- Følge opp personer som fallerutenforintroduksjonsordningen.- Utvikle en effektiv oghensiktmessig samhandlingmellom FRIS, NAV ogIntroduksjonsprogrammet iflyktningavdelingen, for å økeinnvandreres selvhjulpenhet.- Ansatte deltar i kompetanseprogramvia KoRus Øst og Fylkesmannen, og iregionale fora innen rus, psykiatri,bolig, flyktning, NAV oghelsetjenester.- Etablering av helsehus og nylovgiving vil føre til evaluering ognyutvikling av tjenestene.- Prosjekt innovativ velferdsteknologi eretablert og arbeidsgrupper erigangsatt.- Norsk Helsenett på legevaktenLegevakten og sykehjemslegenebruker NEL – norsk elektronisklegemiddelhåndbok.- Helsehusprosjektet er blitt en del avtjenesteutviklingen. Løpende arbeid istyringsgruppe og diversearbeidsgrupper. Politisk vedtak iBystyret om å etablere; Legevakt,feltpleie, overgrepsmottak, base forrus/psykiatri, behandlingssenger,rehabilitering, friskliv og mestring.- Nytt kommunalt planstrategiprosjekter etablert. Plankart, planbehov, målog strategier skal utarbeides.- Seksjonen anbefaler at arbeidet medhabiliterings- og rehabiliteringsplanstarter i 2012.- Bosatt 36 nye flyktninger.- Tverrfaglig oppfølging av bosatte ogfamiliegjenforente (20).- Kartlegger, IP-arbeid, opplærings- ogarbeidstiltak.- Økt samhandling med IMDI – fokuspå avtaleinngåelse.- Helsesøster- og legetjeneste påasylmottaket (Veum).- Nye kommunale praksisplasser forarbeids- og språktrening er etablert(NAV).- Gis oppfølging uavhengig avintroduksjonsprogrammet. Kartleggingog intervju med gjenforente.- Det arbeides aktivt for godsamhandling mellom partene – etsærlig fokus i 2011 påspråkopplæring i relasjon tilarbeid/utdanning.- Plan for mangfold og integrering (MIF)er vedtatt. Planlegger etablering avkoordinator.ÅRSRAPPORT 2011 – FREDRIKSTAD KOMMUNESide 95

Mål Aktiviteter/tiltak MåloppnåelsePersoner med nedsattfunksjonsevne har ethensiktsmessig og helhetlig tilbud.- Samordne avlastningstilbudgjennom bygging/etablering avKiæråsen avlastningssenter.- Kiæråsen er ferdigstilt. Tjenesten eretablert og samordneravlastningstilbud.- Samorganisere dagtilbud ogboveiledningstjeneste.- Samarbeid er etablert omresursbruken i forhold tilenkeltbrukere.- Det tilrettelegges for at elever somgår på vg.skole, med behov foravlastning, får sitt tilbud på Kiæråsen.- Forebyggende og kurativehelsetjenester (FKH) planleggeroppretting av ambulerenderehabiliteringsteam.- FKH har deltatt i prosjektetsamhandling i rehabiliteringsprosessenmed Moss kommune ogHøgskolen i Østfold.- I FKH jobbes det for å opprette ethelsestasjonstilbud for eldre som etforebyggende/ helsefremmendehelsetiltak.- Det planlegges oppstart avfrisklivssentral i forbindelse medetablering av Helsehus.Øvrige tiltak Benytte brukerombudsordningen som etverktøy for kvalitetsutvikling av tjenestene.Ivaretas. Jobbe for at det opprettes ethelsestasjonstilbud for eldre som etforebyggende og helsefremmende tiltak.Tiltaket er under vurdering. Fysioterapitjenesten styrkes i perioden.Styrket fra 2012. Ergoterapitjenestene reduseres ikke.Ivaretatt. Styrket fra 2012. Styrke habiliterings- ogrehabiliteringstilbudet tilfunksjonshemmede brukere.Tiltaket ses i sammenheng med etableringav tjenester i nytt helsehus. Bygge flere omsorgsboliger.Tiltaket vurderes i forbindelse medBoligsosialt utviklingsprogram, BoSo, 2012. Gjennomgå og eventuelt økesosialhjelpssatsene.Gjennomført. Fortsette den planmessige utbyggingen avsosiale boliger i Fredrikstad. 150 boligerferdigstilles i løpet av perioden.Tiltaket vurderes i forbindelse medBoligsosialt utviklingsprogram, BoSo, 2012. Utvikle natthjem.Tiltaket er under vurdering, og ses blantannet i sammenheng med Boligsosialtutviklingsprogram, BoSo, 2012. Utvikle et offensivt NAV-kontor iFredrikstad.Under utvikling. Videreføre og videreutvikle FASVO ogMineberget industrier.Ivaretas. Følge opp opptrappingsplanen forrusomsorg med lokale handlingsplaner forforebygging, behandling og rehabilitering.Ivaretas.ÅRSRAPPORT 2011 – FREDRIKSTAD KOMMUNESide 96

Økonomisk resultatTall i tusen kronerRegnskap Budsjett Avvik i kr. Avvik i %Brutto utgifter 523 117 513 746 -9 371 -1,8Brutto inntekter 145 026 128 509 16 517 12,9Netto resultat 378 091 385 237 7 146 1,9Sosiale tjenester har et mindreforbruk på 7,2millioner kroner, som skyldes flere forhold.Merinntekter på 16,5 millioner kroner relatererseg i stor grad til sykepengerefusjoner,integreringstilskudd og øremerketstatstilskudd.Forebyggende og kurative helsetjenester hartotalt sett et mindreforbruk på 3,5 millionerkroner. Besparelsene er relatert til minimalbruk av vikarer ved sykefravær, vakantestillinger og mindre utbetalt driftstilskudd tilfysioterapeutene. Borge legekontor bleprivatisert i september, og regnskapet viser enbesparelse på lønn.Kiæråsen avlastningssenter (tidligere ODA)har et merforbruk på 1,2 millioner kroner.Merforbruket er i stor grad relatert til kjøp avavlastingstjenester. Forsinket innflytting inybygg på Kiæråsen (utsatt til januar 2012)har medført at man ikke har klart å redusereutgiftene. Det er utbetalt mindre iomsorgslønn, og regnskapet viser innsparing ibarnebolig, hvilket har sammenheng med atflere brukere i 2. halvår 2011 er overførtboveiledningstjenesten.Virksomhet Rus, psykiatri, flyktning og bolighar et mindreforbruk 2,7 millioner kroner. Øktintegreringstilskudd (flere sekundærtilflyttereog familiegjenforeninger) og iverksattesalderingstiltak har gitt en økonomisk effekt.Det er ikke satt inn vikarer ved sykefravær, ogregnskapet viser besparelser på lønn iadministrasjon, bolig, rus, ettervern ogmiljøarbeidertjenesten.NAV har et mindreforbruk på 1,6 millionerkroner. Færre deltakere ikvalifiseringsprogrammet har gitt etmindreforbruk av kvalifiseringsstønad, mendet er utbetalt tilsvarende mer i økonomisksosialhjelp. Minimal bruk av vikarer vedsykefravær har gitt en innsparing, ogregnskapet viser mindreforbruk på drift.Oppnåelse av salderingstiltakSalderingstiltakBudsjettertbeløp(i hele tusen)Oppnåddbeløp(i hele tusen)Kommentar til oppnåelseVedtatt handlingsplan 2011-2014Nærværsprosjekt – økt nærvær -1 000 -1 000 Flere virksomheter har gjennomført tiltak iform av å ikke leie inn vikarer der det varmulig. Dette er dog ikke tiltak somnødvendigvis fremmer nærværet, men harbidratt til å dempe kostnadene vedsykefravær.Økt effektivisering avressursbruken innen sosialetjenester.-4 000 -3 400 Tiltaket er fordelt med henholdsvis 2millioner kroner i NAV og 2 millionerkroner i virksomhet rus, psykiatri, bolig ogflyktningarbeid.NAV har etablert en ny organisering, ogimplementering av nye arbeidsmetoder eriverksatt.Virksomhet rus, psykiatri, bolig ogflyktningarbeid har jobbet medomstrukturering av tjenesten, og flere avtiltakene ha gitt effekt. Nedbemanning tartid, og enkelte tiltak har derfor gittdelårseffekt.Reduksjon i flyktningarbeidet. -3 500 -3 500 Flere av de tjenestene som mottar tilskuddhar fått redusert inntektene sine,ÅRSRAPPORT 2011 – FREDRIKSTAD KOMMUNESide 97

SalderingstiltakBudsjettertbeløp(i hele tusen)Oppnåddbeløp(i hele tusen)Kommentar til oppnåelsehenholdsvis NAV, barnehage og Fris. Deter gjennomført en omstrukturering på iunderkant av 1 million kroner vedflyktningavdelingen.Økt målretting av tjenestetilbudetinnenfor følgende områder:- Økonomisk sosialhjelp-10 000-10 000Sosialhjelpssatsene ble hevet i 2011, tilstatlig norm, og regnskapet viser enreduksjon i utbetalt kvalifiseringsstønad ogsosialhjelp på til sammen 12,6 millionerkroner (9,7 prosent) fra 2010 til 2011. Deter færre brukere og stønadstid er redusertfra 6,8 til 5,3 måneder.- Psykisk helsearbeid- 2 100- 1 400Det er gjennomført en omstrukturering ipsykiatritjenesten, men det har ikke lattseg gjøre i psykiatriboligene, dabemanningen er på et minimumsnivå. Deter ikke satt inn vikarer ved sykefravær iandre avdelinger.- Rusomsorg-1 000-1 000Omstrukturering er gjennomført.- Funksjonshemmede-1 5000Forsinket etablering av Kiæråsen harmedført at man ikke har klart å reduserekjøp av avlastningstjenester.Vedtatt gjennom åretRedusert budsjettramme for ådekke forventede merutgifter tilerstatningsordningen for tidligerebarnehjemsbarn.- 1 000 - 1 000 Dekket av merinntekter på egenandeler.Sum -24 100 -21 300ÅRSRAPPORT 2011 – FREDRIKSTAD KOMMUNESide 98

SEKSJON FOR ØKONOMI OG ORGANISASJONSUTVIKLINGÅRSRAPPORT 2011 – FREDRIKSTAD KOMMUNESide 99

KjerneoppgaverSeksjonen skal ivareta stabs- ogstøttefunksjoner for politisk og administrativledelse samtidig som seksjonen omfatter enrekke funksjoner som skal tilrettelegge for godog effektiv tjenesteproduksjon.Hovedområdene er: lønn og personaladministrasjon, HMS ogbedriftshelsetjeneste kommunearkiv drift og utvikling av IT-systemer/-base yte frontservice til brukere, innbyggere,næringsliv og tilreisende eksterne og interne felles informasjonstiltakfor hele kommunen kommuneovergripende innkjøpsavtaler innfordring av skatt og kommunale kravsamt kontrollere, informere og veiledearbeidsgivere og skattytere regnskap, finansforvaltning, budsjett ogøkonomiforvaltning juridiske spørsmål og overformynderi egenbetaling innenfor oppvekst og omsorgtjenester.Seksjonen har samarbeid med Hvalerkommune innenfor flere områder somservicetorg, arkivtjenester, advokattjenester,IT-tjenester, budsjett, regnskap, lønn,overformynderi, innkjøp og innfordring av skattog kommunale krav.OrganiseringInformasjonsavdelingen og servicetorget bleslått sammen til en avdeling høsten 2011 oghar endret navn til Avdeling forkommunikasjon og service.Viktige hendelser 2011KvalitetssystemProsjekt kvalitetssystem har i 2011gjennomført de aktivitetene som var planlagt.Alle ledere har vært på kurs, og systemet ertilgjengelig for alle. Det er utarbeidetprosedyremaler og dokumentmaler, slik at vifår en standard utforming påkvalitetsdokumentasjon i Fredrikstadkommune.Revitalisering av kommunens styringssystemArbeidet med revitalisering av kommunensstyringssystem/balansert målstyring startetopp på høsten med sikte på bedrestyringsinformasjon for ledelse i tillegg tilforenkling av rapporterings- oganalysearbeidet.LederutviklingsprogramOppstart av Lederutviklingsprogram (LUP)skal sørge for at kommunens ledere har ensolid plattform for god og effektiv ledelse.Flere tjenester til ServicetorgetServicetorget har i en prøveperiode fått ansvarfor å saksbehandle enklere byggesaker. Dethar gitt kort saksbehandlingstid og høyservicegrad.Målekart – resultaterFokusområdeKritisk suksessfaktorIndikatorResultater2010 2011Mål2011SkalaServiceinnstiltemedarbeidereEffektiv innkjøpsfunksjon- Andel av befolkningen som ergodt eller meget godt fornøydmed frontservice (2009)- Andel e-faktura (inngående) iftalle fakturaer 1)..3578457055%%Brukere/KvalitetEffektiv regnskapsfunksjonEffektiv og godskatteoppkreverfunksjon- Antall e-faktura (utgående)avtaler- Skattedirektoratets resultatkravpå skatteartene (restanse)- Skattedirektoratets resultatkravpå arbeidsgiverkontrollen(restanse)8 7924,385,09 5934,025,09 0004,385,0antall%%Effektiv og godkommunal innfordring- Innfordring av kommunale krav(restanse)2,212,952,80%ÅRSRAPPORT 2011 – FREDRIKSTAD KOMMUNESide 100

FokusområdeKritisk suksessfaktorGodt arbeidsmiljøIndikator- MedarbeidertilfredshetResultater2010 20114,33 ..Mål20114,30Skala1-5Økt tilstedeværelse- Nærvær i %- Medarbeidernes opplevelse avhjelp og støtte på jobben93,74,6593,5..94,54,70%1-5Medarbeidere2)Læring og utvikling- Medarbeidernes opplevelse avlæring og utvikling gjennomutfordrende oppgaver4,29..4,401-5Medarbeiderne vet hvasom forventes av dem- Medarbeidere opplevelse avhva som forventes av dem4,63..4,801-5ØkonomiNoter:- Avvik budsjett i % 3)God økonomistyringStabil finansforvaltning 4) - Avkastning langsiktig likviditet- Avkastning kortsiktig likviditet0,55,282,5-1,33,213,10,0Bankrente+1,0NIBOR3 mnd1) Gjelder kun Fredrikstad.2) For medarbeiderundersøkelsen er høyeste tall best. Siste medarbeiderundersøkelse ble gjennomført i februar2011 og er rapportert som resultat for 2010. Neste undersøkelse vil bli gjennomført høsten 2012.3) Budsjettavviket innholder også politisk ledelse, kommuneledelsen og ombud.4) Se kapitlet om finansforvaltning for mer informasjon.%%%UtviklingUtviklingen i seksjonen følger i stor gradutviklingen i resten av organisasjonen. Øktantall innbyggere, brukere og søknadergenererer økte arbeidsoppgaver. Staten setterogså stadig større krav blant annet i forhold tilrapportering. Lov- og avtaleverk leggerføringer på hvilke tiltak kommunen er forpliktettil å ivareta. Dette gjelder for eksempelreduksjon av uønsket deltid, reduksjon avsykefravær, inkludering av personer medredusert funksjonsevne med mer.Historikk/status2008 2009 2010 2011Antall lønns- og trekkoppgaver 1) 10 454 11 077 11 057 11 226Antall rammeavtaler 129 125 105 110Efakturaavtaler (utgående) 5 549 6 828 8 695 9 593Antall inngående fakturaer 2) 100 606 101 884 111 067 104 036- herav elektroniske fakturaer 12 195 23 710 35 648 44 782Antall registrerte dokumenter ved arkivet 3) 49 185 45 265 53 089 80 234Antall helsekontakter (HMS avd) 2 171 2 230 2 174 3 930Antall periferutstyrs-enheter (IT-avd) 4) 7 890 8 040 8 284 8 740Antall CRM meldinger .. 34 294 36 638 24 176Restanser skatt i % 5,52 4,77 4,38 4,02Restanser kommunale krav i % 3,10 2,47 2,21 2,95OverformynderietAntall klienter per 31.12 716 733 782 817Antall saker hvor hjelpeverge er advokat 154 191 225 214Kjøp av hjelpevergetjenester (i hele tusen kroner) 3 314 3 500 4 802 5 090Noter: 1) Statistikk fra Lønnsavdelingen innholder data fra Fredrikstad kommune, Hvaler kommune, Fredrikstad Museum,Fredrikstad kirkelige fellesråd og Hvaler menighetsråd.2) Inkluderer også Hvaler kommune. Hvaler startet med efaktura i oktober 2010.3) Inkluderer også Hvaler kommune, herav 18 167 registrerte dokumenter.4) Inkluderer også Hvaler kommune. Antallet er inkludert elev pc´er.ÅRSRAPPORT 2011 – FREDRIKSTAD KOMMUNESide 101

Det har vært gjennomført en kampanje for å fåflere til å betale via e-faktura. Kampanjen varspesielt rettet mot barnehager og SFO og bleoversatt til 4 forskjellige språk. Dette harresultert i en økning i antall efakturaavtaler(utgående).Det er en nedgang i papirfakturaer som blirskannet og stadig flere leverandører senderfakturaer elektronisk. Dette er tidsbesparendeog effektiviserende for de som behandlerfakturaene.Økningen i antall registrerte dokumenter vedkommunearkivet skyldes at dokumenter forHvaler kommune inngår i tallene fra 1. oktober2010, og at flere virksomheter i kommunen någradvis får innført sentralarkiv ogfullelektronisk arkiv.Økningen i antall helsekontakter skyldes i storgrad vaksinasjonsprosjektet for ansatte ikommunen. Tidsbruk på helsekontaktenevarierer mye i forhold til hvilke tjenester somutføres. Det kan for eksempel utføresvaksinering på 20 ansatte på en dag og dettetelles da som 20 kontakter, mens etheldagsoppdrag ute i en virksomhet telles somen kontakt. Antall dialogmøter har også øktmye i antall som følge av nye retningslinjer fraNAV.Antall periferutstyrs-enheter er fortsattøkende. I 2011 har det vært en særlig økningav trådløse enheter spesielt innenforskoleetaten. Den årlige økningen er stabilstigende slik den har vært de siste tre år.Servicetorget har fått redusert ressursene desiste årene og sliter fortsatt med høytsykefravær. Det går utover muligheten til åregistrere CRM-meldinger (Citizen relationmanagement) og tallene har dermed faltkraftig. Spesielt registreres besøk i altfor litengrad, noe som kan gi utfordringer i oppfølingog kvalitet på servicen ved at vi ikke kangjenfinne saker. En annen årsak til at antallCRM-meldinger går ned er at kvaliteten påkommunens nettsider blitt bedre, slik at folkselv finner informasjonen de er ute etter ogtrenger dermed ikke å ringe.Det er en økning i antall klienter vedOverformynderiet, noe som genererer økt kjøpav hjelpevergetjenester. Det brukes fortsattadvokater til mange av oppdragene på grunnav mange ressurskrevende klienter. I forholdtil foregående år har ikke bruken av advokaterhatt like stor økning og antall saker hvoradvokat er hjelpeverge har gått ned. Det er nåansatt to hjelpeverger og effekten av dissegjør seg klart gjeldende og vil gi yterligereeffekt fremover.Sammenligninger/nøkkeltallKOSTRA nøkkeltall 1) Fr.stad Fr.stad Fr.stad Sarpsborg Drammen Kr.sand ASSS2009 2010 2011 2011 2011 2011 2011Netto driftsutg. pr innb. i kr administrasjon 2 174 2 151 2 182 2 650 2 365 2 448 2 163Netto driftsutg. pr innb. i kr politisk styring 202 176 247 157 468 263 287Note: 1) Tallene for 2011 er ureviderte KOSTRA-tall. Korrigeringer av tallene kan forekomme. ASSS-snittet er beregnetmeduvektede tall. Hvis en kommune ikke har rapportert eller det er feil i tallene er kommunen tatt ut avberegningen.Tallene i tabellen gjelder all administrasjon ogpolitisk styring i Fredrikstad kommune og ikkebare Seksjon for Økonomi ogorganisasjonsutvikling. Administrativeressurser er et av de vanskeligste områdenefor sammenligning da organiseringen avoppgaver kan påvirke grunnlagstallene.Netto driftsutgifter til administrasjon har øktnoe det siste året. Dette skyldes i hovedsakøkning i pris- og lønnsvekst og at rammen tilseksjonen ble noe styrket med midler tilomstilling og utviklingsprosjekter i 2011.Utgifter til kjøp av hjelpevergetjenester vedOverformynderiet og godtgjørelse til sentraletillitsvalgte har også økt. Dette er utgifter vi harliten mulighet til å påvirke. Fredrikstad liggerfremdeles lavere enn andre sammenlignbarekommuner som Sarpsborg, Drammen ogKristiansand i netto driftsutgifter tiladministrasjon per innbygger.Fredrikstad ligger også lavere enn ASSSsnittetfor netto driftsutgifter til politisk styringper innbygger selv om det har vært enforholdsvis stor økning i 2011. Utgiftene tilpolitisk styring svinger ettersom det annethvert år blir avsatt ekstra ressurser tilgjennomføringen av valg. Kommune- ogfylkestingsvalg koster mer enn stortingsvalg,da det blant annet ved kommune ogfylkestingsvalg sendes ut partilister til allehusstander i forkant av valget.ÅRSRAPPORT 2011 – FREDRIKSTAD KOMMUNESide 102

MåloppnåelseDet overordnede målet for seksjonen er åvære en god stab og støttefunksjon.MedarbeidereSeksjon for økonomi og organisasjonsutviklinghar et overordnet ansvar for å tilrettelegge forledelsesoppgaver (økonomistyring,arbeidsgiverpolitikk, HMS,informasjon/brukermedvirkning og likestilling) ikommunen. De fleste av seksjonens mål ogtiltak er sammenfallende med de mål og tiltaksom er omtalt under gjennomgåendeoppgaver. For å gi et samlet bilde avledelsesoppgaver (medarbeidere) ikommunen er mål og tiltak for alle seksjonenesamlet i et eget kapittel foran i årsrapporten.De mål og tiltak som er omtalt under er merspesifikke aktiviteter og tiltak for avdelingene iSeksjon for økonomi ogorganisasjonsutvikling.Mål Aktiviteter/tiltak MåloppnåelseSeksjonen skal ha et godtarbeidsmiljø ved å ha balansemellom ressurser og forventninger,mestring og arbeidsglede. Væreløsningsorienterte og ha fokus pålangtidsnærvær.- Avstemme forventninger etterressurser.- Informere tydelig overforbrukergrupper.- Til tider høyere forventninger ennressurser.- Benytter FREKIT sominformasjonskanal sammen meddirekte informasjon til alle ledereom aktuelle satsingsområder.Ha en lønns- ogrekrutteringspolitikk som gjørkommunen i stand til å rekruttereog beholde nødvendig og godtkvalifisert arbeidskraft.Fredrikstad kommunesarbeidsgiverpolitikk er inkluderendeoverfor grupper som i dag harvanskelig for å komme i arbeid.- Ny Arbeidsgiverpolitisk plattformvedtas i planperioden. Arbeidetigangsettes igjen 1. kvartal2011.- Starte arbeidet medlivsfaseplan.- Øke antallet lærlinger til 72 iplanperioden.- Arbeidsgiverstrategi under arbeid,til vedtak i bystyret våren 2012.- Arbeid med livsfaseplan starter i2013.- Antall lærlinger i 2011er 72.Alle ansatte kan utføre sitt arbeideuten risiko for helseskade påinkluderende og stimulerendearbeidsplasser.Ansatte skal ha tilfredsstillende ogutviklende arbeidsoppgaver oginneha tilstrekkelig kompetanse tilå utføre dem.- Gjennomføre HMS-dag forHMS-gruppene i Fredrikstadkommune.- Videreføre arbeidet medtilrettelegging for gravidearbeidstakere.- Starte prosjekt yrkesvaksinering.- Kompetanseplanen rulleresinnenfor planperioden når nyarbeidsgiverpolitisk plattform ervedtatt.- Seksjonen ansvarlig forgjennomføring av HMS-dagen”Nærvær under omstilling”23. mars 2011.- Gitt veiledning til gravidearbeidstakere og deres ledere omtilrettelegging.- Første fase i prosjektyrkesvaksinering er gjennomførtmed god oppslutning frabrukergruppen.- Kompetanseplanen rulleres medoppstart 2. halvår 2012.Brukere og kvalitetMål Aktiviteter/tiltak MåloppnåelseSikre og tilrettelegge for en effektivtjenesteproduksjon ogøkonomistyring.- Bruke balansert målstyring(BMS) som grunnlag formålsetting, planlegging ogstyring innenfor tilgjengeligeressurser.- Tilrettelegge for analyser ogutvikling gjennom ASSSsamarbeidet.- Månedlig rapportering tilFormannskapet.- Bidra til økt kunnskap ominntektssystemet ved blant- BMS legges til grunn for løpenderapportering.- Økt fokus på ASSS-analyser ognettverksarbeid i tillegg tilbruk av rapportene.- Gjennomført.- Ingen spesielle bestillinger elleroppgaver på dette området.ÅRSRAPPORT 2011 – FREDRIKSTAD KOMMUNESide 103

Mål Aktiviteter/tiltak Måloppnåelseannet å delta i arbeidsgruppefor Østfold/Akershus og følgeopp endringer og høringer.Fredrikstad kommune skal være enaktiv eier i de selskapene vi erengasjert.Videre innføring av elektronisk arkivi planperioden, samt ogsådistribuere løsningen til heleorganisasjonen.Forbedre tjenesteinformasjon ogautomatisere flere tjenester på nettog være en ledende e-kommune.Kommunen skal ha en rasjonell ogeffektiv bruk av IT- utstyr -nettverkog -systemer.Inngå innkjøpsavtaler somtilrettelegger for effektive og godeinnkjøp.Sikre kommunens inntekt avegenandel for barnehage,skolefritidsordning, sykehjem ogåpen omsorg/hjemmetjenester.Fredrikstad kommune skal værebest på service i Norge.- Oppfølging av eierstrategi iselskaper hvor kommunen ereier.- Sentralisere arkivtjenesten ifaser fram til 2020.- Innføre EDU – elektroniskdokumentutveksling –tilrettelegging for elektroniskdokumentutveksling mellomforvaltningsnivåene.- Forbedre tjenestebeskrivelser,elektroniske skjema ogintegrasjon mot fagsystemer.- Oppdatere våre hjemmesider.- Klar mediestrategi.- Videreutvikle kommunenstotale IKT-plattform.- Nytt telefonisystem.- All datakommunikasjon skalforegå i kommunens eget nett.- Fornye avtaler som utgårhvert år.- Produsere godekonkurransegrunnlag.- Være oppdatert på forskrifterog lover og påse at de følges.- Ha gode rutiner forfakturabehandling med siktepå rett faktura til rett bruker.- Utvikle serviceholdninger ogatferd.- Skape tydelige forventningerhos innbyggerne.- Øke kommunenstilgjengelighet og dialog medinnbyggerne.- Finne innovative løsninger forkommunikasjon i Fredrikstadsamfunnet.- Overføre flere tjenester tilServicetorget.- Bystyret fulgte opp drøftingene fra2010 med fokus på eierrollen iarbeidsmarkedsbedriftene ogFredrikstad Energi AS.- Fredrikstad kommune (Hvalerkommune) solgte eierandelene iBorgBuss AS til Nettbuss ØstfoldAS som er blitt ene-eier.- Målet for 2011 er nådd.- EDU ble ikke innført daFylkesmannen i Østfold ikke varklar til å ta dette i bruk i 2011.- Jobbes kontinuerlig med dette.- Ny kommunikasjonsplan erutarbeidet og vedtatt.- Ny strategi er utarbeidet og vedtatt.- Dett er en kontinuerlig prosess. Eteksempel er”Integrasjonsprosjektet” hvor måleter å forenkle arbeidet medvedlikehold/oppdatering av ansattestilganger i ulike dataprogrammer.- Igangsatt. Videreføres i 2012.- 12 nye virksomheter er koblet påfibernett i 2011.- Kontinuerlig prosess.- Det er anskaffet IT verktøy for åeffektivisere og forbedregjennomføring av konkurranser.- Gjennomført.- Alle frister i 2011 er overholdt.- Gjennomført.- Ny mal for serviceerklæringer erimplementert.- Det er utarbeidet 4 serviceplakater iseksjonen i 2011, arbeidetvidereføres i 2012.- NettÅpent er etablert som ny kanalfor innspill fra innbyggerne.- Nytt interreg.prosjekt ”EngasjerMer” er etablert i samarbeid medUddevalla kommune. Seksjonenhar ansvaret for de teknologiskeløsningene for dialog medinnbyggerne.- Byggesakstjenester er overført tilServicetorget som prosjekt,vellykket så langt, evalueres 2012.ÅRSRAPPORT 2011 – FREDRIKSTAD KOMMUNESide 104

Økonomisk resultatTall i tusen kronerRegnskap Budsjett Avvik i kr. Avvik i %Brutto utgifter 199 316 187 458 -11 858 - 6,3Brutto inntekter 58 806 48 724 10 082 20,7Netto resultat 140 510 138 734 -1 776 -1,3ØKUS (netto) 1) 269 0 -269 0Note: 1) Østfold kontrollutvalgssekretariat (ØKUS) er et interkommunalt samarbeid mellom østfoldkommuner og skal ikkeinngå som en del av Fredrikstad kommunes resultat. Eventuelle mer- eller mindreforbruk settes av til fond.Det negative avviket skyldes at midreforbruket for tidligere år er avsatt til fond i regnskapet for 2011.Merforbruket på 1,7 millioner kroner er førstog fremst knyttet til politisk ledelse og valget i2011. Både gjennomføringen av valg og doblegodtgjørelser til folkevalgte for en periode gaet merforbruk i forhold til budsjett på 2,1millioner kroner. Brukerombudet og de øvrigeavdelingene i Seksjon for økonomi ogorganisasjonsutvikling har en innsparing iforhold til budsjett som reduserer merforbruketnoe.Avvik på brutto utgifter skyldes blant annet athjelpevergetjenester og forsikringer for helekommunen er høyere enn budsjett. Detsamme gjelder mottatte sykelønnsrefusjonersom gir avvik på brutto inntekter. Det er ogsåmerutgifter i forhold til lærlinger, og avviket erda tilsvarende i forhold til inntektene sidenkommunen mottar refusjon frafylkeskommunen. For lite budsjettertmerverdiavgiftskompensasjon på både utgiftsog inntektssiden påvirker også tallene.Det er økonomiske utfordringer knyttet til kjøpav hjelpevergetjenester hvor det brukesadvokater i mange tilfeller på grunn avressurskrevende klienter. I forhold tilforegående år har ikke bruk av advokater hattlike stor økning da det er ansatt tohjelpeverger ved Servicetorget. Effekten avdisse har gjort seg klart gjeldende i 2011 og vilogså i tiden fremover redusere behovet forkjøp av hjelpevergetjenester. Merforbruket i2011 er dekket av innsparinger hos andreavdelinger i seksjonen.Oppnåelse av salderingstiltakSalderingstiltakBudsjettertebeløp(i hele tusen)Oppnåddbeløp(i hele tusen)Kommentarer til oppnåelseVedtatt handlingsplan 2011-2014Reduksjon ½ årsverk vedServicetorget.Reduksjon ½ årsverk vedPersonalavdelingen.Innsparinger ved bytte avtelefonisystem.Div innsparinger drift i alleavdelinger.-250 -250 Dette har ført til lengre ventetid på telefon.Ventetiden under 10 sekunder var på 61prosent i 2010, mens den for 2011 er reduserttil 50 prosent. Reduksjon i årsverk økerbelastningen for de ansatte som er igjen, noesom igjen genererer økt sykefravær. Det erogså en vesentlig nedgang i antall CRMmeldinger(se kommentarer under utvikling).-300 -300 Konsekvensene er at saker har tatt lengre tideller skjøvet ut i tid. Eksempler på dette errullering av Arbeidsgiverpolitisk plattform ogarbeidet med livsfaseplan som er skjøvet ut iplanperioden.-800 -672 Innsparing delvis oppnådd, men IT-avdelingenhar i tilegg en reduksjon i generell kontordrift ogøkt aktivitet på internopplæring som har gittmerinntekter.-1 200 -1 328 Alle avdelinger har holdt igjen på generelledriftsutgifter og det vil ta flere år før helekommunen har fullelektronisk arkiv. Enkelteavdelinger har hatt langtidsfravær som har gittsykelønnsrefusjon. I de fleste tilfellene tas detikke inn vikar ved sykefravær og seksjonen harderfor fått en innsparing som følge av dette.ÅRSRAPPORT 2011 – FREDRIKSTAD KOMMUNESide 105

SalderingstiltakBudsjettertebeløp(i hele tusen)Oppnåddbeløp(i hele tusen)Kommentarer til oppnåelseVedtatt gjennom åretDiv innsparinger drift som følge avredusert budsjettramme for ådekke forventede merutgifter tilerstatningsordningen for tidligerebarnehjemsbarn.Sum -2 872 -2 872-322 -322 Innsparing oppnådd. I det opprinneligebudsjettet for 2011 var det avsatt 4 millionerkroner til omstillingsarbeid ogfornyelsesprosjekter. Ikke alle midlene blebenyttet i 2011. Kommunen har mottatt midlerfra eksterne og for noen av prosjektene vilutgiftene først komme i 2012 som følge av attiltakene ble igangsatt sent på året.Investeringer12 nye virksomheter er koblet opp på fibernetti 2011. Det er også investert i gjeldendeserverpark, kommunikasjonsutstyr ogprogramvare for sentral IT-drift.Investeringen i fullelektronisk arkiv ervidereført og nytt kvalitetssystem er kjøpt ogtatt i bruk i 2011.ÅRSRAPPORT 2011 – FREDRIKSTAD KOMMUNESide 106

PERSONALRESSURSERÅrsverkBrukte årsverk, budsjetterte årsverk og avvikSeksjoner/etater Brukte 1) Brukte 1) Budsjett Avvik 2)2010 2011 2011 2011Økonomi og organisasjonsutvikling 3) 191,3 194,7 198,3 -3,6Miljø og samfunnsutvikling 57,8 56,5 57,9 -1,4Kultur 95,9 96,0 103,1 -7,1Regulering og teknisk drift 451,2 456,8 479,9 -23,1Utdanning og oppvekst 1 625,7 1 656,7 1 676,2 -19,5- Skoleetaten 1 124,4 1 148,9 1 138,3 10,6- Barnehageetaten 335,4 335,8 362,7 -26,9- Hjelpetjenestene og stab 165,9 172,0 175,2 -3,2Omsorg og sosiale tjenester 1 801,5 1 814,7 1 832,1 -17,4- Omsorgsetaten 1 470,9 1 491,3 1 505,0 -13,7- Sosiale tjenester 310,8 304,4 308,8 -4,4- Stab 19,9 19,0 18,3 0,7I alt 4 223,4 4 275,4 4 347,5 -72,1Noter:1) Ansatte i permisjon med lønn og uten lønn er ikke med i tallmaterialet.2) Avvik mellom budsjetterte og brukte årsverk.3) Inklusiv kommuneledelsen og brukerombud med i alt 4,3 årsverk.Fredrikstad kommune brukte 4 275 årsverk i2011. Det er gjort betydelige innsparinger ogsamlet sett har seksjonene brukt 72 årsverkfærre enn budsjettert.I Seksjon for økonomi ogorganisasjonsutvikling viser tabellen etmindreforbruk på 3,6 årsverk. Dette relaterestil at stillinger er holdt vakante som tiltak for åkomme i økonomisk balanse.Seksjon for miljø og samfunnsutvikling harbrukt 1,4 årsverk mindre enn budsjettert somer relatert til ubesatte stillinger.I Seksjon for kultur skyldes mindreforbruk ihovedsak permisjoner og vakanser i stillinger ipåvente av ansettelser.Seksjon for regulering og tekniske tjenesterhar hatt vanskeligheter med å rekruttereingeniører og har som følge av det forbruktfærre årsverk enn budsjettert. I tillegg errenholdstjenesten effektivisert, noe som ogsåhar redusert bruk av årsverk.Seksjon for utdanning og oppvekst samlet harbrukt cirka 20 årsverk færre enn budsjettertmed unntak av skoleetaten. Skoleetatenoppgir at hovedårsaken til avvik mellombudsjett og brukte hjemler 2011 ervirksomhetenes ”veksling” av pedagogårsverktil assistent/fagarbeiderårsverk (ikkekostnadsmessig merforbruk).Barnehageetaten har brukt 26,9 årsverkmindre enn budsjettert, noe som i hovedsakskyldes reduksjon i merkantilressursene påvirksomhetene. 2,2 av disse årsverkene bleoverført til barnehageetaten fellesSeksjon for omsorg og sosiale tjenester bruktecirka 14 årsverk færre enn budsjettert, og detrelateres i hovedsak til opphør av BPAordninger(brukerstyrt personlig assistanse).ÅRSRAPPORT 2011 – FREDRIKSTAD KOMMUNESide 107

OvertidOvertid fordelt på seksjoner/etaterSeksjoner/etater Beløp i kroner 1) Antall timer Endring i2010 2011 2010 2011 timerØkonomi og organisasjonsutvikling 882 895 1 007 591 2 811 3 038 8 %Miljø og samfunnsutvikling 257 993 302 691 771 851 10 %Kultur 506 811 442 374 2 005 1 886 -6 %Regulering og teknisk drift 4 933 161 5 822 781 15 434 17 164 11 %Utdanning og oppvekst 4 215 209 4 309 079 14 651 12 161 -17 %- Skoleetaten 2 411 356 2 686 824 5 715 6 348 11 %- Barnehageetaten 581 070 253 331 5 471 2 234 -59 %- Hjelpetjenestene og stab 1 222 783 1 368 924 3 465 3 579 3 %Omsorg og sosiale tjenester 15 630 847 17 299 237 56 714 60 975 8 %- Omsorgsetaten 13 831 060 14 187 876 49 939 49 965 0 %- Sosiale tjenester 1 736 215 2 951 123 6 596 10 624 61 %- Stab 63 572 160 238 179 386 116 %I alt 26 426 916 29 183 753 92 386 96 075 4 %Note: Kronebeløpet er eksklusiv feriepenger.I Seksjon for økonomi ogorganisasjonsutvikling økte forbruket somfølge av kommunevalget, it-drift utenomnormal arbeidstid, samt høyt press på storearbeidsprosesser.Økningen i Seksjon for miljø ogsamfunnsutvikling skyldesdatabaseoppgraderinger utenfornormalarbeidstiden samt ferdigstillelse avplaner/dokumenter med korte frister.I Seksjon for regulering og teknisk drift økteforbruket av overtid, og dette skyldes ihovedsak den kalde og snørike vinteren i fjor,med mye snøbrøyting, frosne rør ogvannlekkasjer. Det er også brukt overtid iforbindelse med behandling avreguleringsplaner, drift av broer og som følgeav sykefravær.Seksjon for utdanning og oppvekst redusertebruken av overtid. Det er barnehageetatensom har redusert forbruk. Barnehageetatenmelder om at det som følge av innsparingenpå overtid er avholdt færre personalmøter enntidligere.I Seksjon for omsorg og sosiale tjenester økerforbruket av overtid, og det er sosiale tjenestersom står for økningen sammen med staben.Overtid er brukt i forbindelse med sikring avforsvarlig kompetanse ved sykefravær, lavgrunnbemanning og ved saksbehandling oghandlingsplansarbeid.SykefraværSykefravær i prosent fordelt på seksjoner/etaterSeksjoner/etaterProsent2009 2010 2011Økonomi og organisasjonsutvikling 7,2 6,5 6,5Miljø og samfunnsutvikling 5,5 6,6 2,6Kultur 6,9 7,6 6,7Regulering og teknisk drift 10,0 9,0 9,2Fellestjenester og stab 6,7 .. ..Utdanning og oppvekst 8,9 7,9 8,3- Skoleetaten 7,7 7,3 7,5- Barnehageetaten 11,5 10,2 10,4- Hjelpetjenestene 11,3 7,5 9,6- Stab .. 6,7 6,2Omsorg og sosiale tjenester 11,8 11,2 12,1- Omsorgsetaten 12,3 11,6 12,8- Sosiale tjenester 10,8 9,5 9,1- Stab .. 6,3 6,0I alt 10,0 9,3 9,7ÅRSRAPPORT 2011 – FREDRIKSTAD KOMMUNESide 108

Samlet sykefravær for 2011 endte på 9,7prosent, en økning med 0,4 prosentpoeng fraforrige år. Resultatmålet på 8,61 prosent bleikke nådd. Det legemeldte fraværet var på 8,7prosent og det egenmeldte 1,3 prosent.Fraværet innenfor arbeidsgiverperioden var2,9 prosent.Som tabellen over viser, arter utviklingen segforskjellig i seksjonene. Seksjon for miljø ogsamfunnsutvikling oppnådde en vesentligreduksjon i sykefraværet. I omsorgsetatenøkte sykefraværet med 1,2 prosentpoeng. Lavgrunnbemanning og høyt arbeidspress ietaten gir utfordringer. Hjelpetjenestene iSeksjon for oppvekst og utdanning haddeogså en økning med 2,1 prosentpoeng.Det meste av sykefraværet er knyttet tillangtidssykmeldinger som ikke erarbeidsrelatert. Det fraværet som rapporteresinn som arbeidsrelatert, ligger på samme nivåsom forrige år, og begrunnes hovedsakeligmed muskel- og skjelettplager,belastningsskader, høyt arbeidspress ogstress.Fredrikstad kommune har stort fokus på å øketilstedeværelsen blant ansatte ved åtilrettelegge for et best mulig arbeidsmiljø ogtilpasse oppgaver etter evner ogfunksjonsdyktighet. Prosedyre for oppfølgingav sykmeldte følges i den enkelte virksomhet.Prosedyren ble revidert 1. januar 2011 ogjustert 1. juli 2011.ArbeidsmiljøutviklingSystematisk HMS-arbeidHMS-systemet for Fredrikstad kommune er i2011 revidert og innarbeidet i nytt felleselektronisk kvalitetssystem. Systemet erbetydelig forenklet og tilpasset dagens behovfor styring og gjennomføring av HMS –aktiviteter i alle deler av organisasjonen.Arbeidsmiljøutvalget har vedtatt ny prosedyrefor å sikre forebygging og forsvarlig oppfølgingav mobbing og trakassering påarbeidsplassenAktører i HMS - arbeidetLinjeledere har ansvar for HMS-arbeidetinnenfor sitt ansvarsområde. Alle ansatte harselvstendig ansvar for å medvirke til forsvarligog utviklende arbeidsmiljø på sinearbeidsplasser. Viktige møteplasser er HMSgruppene,seksjonenes samarbeids- ogarbeidsmiljøutvalg, og sentraltarbeidsmiljøutvalg. Alle seksjoner,virksomheter og enkelte avdelinger har HMS –gruppe som består av leder, verneombud ogtillitsvalgt. Dette utgjør det laveste nivå og erhyppigst brukte samarbeidsorgan for utviklingav arbeidsmiljøene i Fredrikstad kommune.Attføringsutvalget og AKAN – utvalget harvært underutvalg til Arbeidsmiljøutvalget. Deter gjennomført kompetansehevende tiltak foraktørene i HMS – arbeidet. 2- dagers HMS –kurs for ledere er videreført, og alle nyeverneombud har gjennomført 40 timergrunnopplæring i arbeidsmiljø. Det er ogsågjennomført bredt anlagt opplæring innenrusforebyggende arbeid, løsningsfokuserttilnærming til arbeidsmiljøutvikling (LØFT),forebygging og oppfølging av vold og trusler iarbeidsmiljøet, og opplæring i godarbeidsteknikk i barnehager. I omsorgetatener kurs i ”Forflytningsteknikk” for veilederevidereført.Fredrikstad kommunes HMS-pris 2011Arbeidsmiljøutvalget tildelte Virksomhet rus-,psykiatri-, bolig- og flyktningarbeid HMS –prisen for 2011. De fikk prisen for sittsystematiske HMS – arbeid gjennom flere år.HMS- prisen er en god stimulans forkommunens virksomheter i videreføring avgodt HMS – arbeid.HMS-arbeidUtvikling av kommunale arbeidsplasser i trådmed kommunens handlingsplan er videreført.Planer og aktiviteter følges opp gjennom. Deter i 2011 registrert 332 HMS – avvik hvorav125 med personskade. Det er i hovedsakseksjonene for omsorg og sosiale tjenester ogfor utdanning og oppvekst som har registrertavvik. Sikkerhetsutvalget har også i 2011oversendt ett avvik i kategori personvern tilDatatilsynet til informasjon etter behandling iutvalget.God ledelse og god nærværskultur har værtprioriterte satsingsområder i 2011. En veilederi godt nærværsarbeid er tatt i bruk i et stortantall virksomheter, og det er gjennomførtlederseminar i seksjonene med fokus pålederarbeid. Rådmannens HMS – dag for”nøkkel – personell” i HMS – arbeidet hadde i2011 også fokus rettet mot ”Nærvær underomstilling”.Arbeid for et mer inkluderende arbeidsliv (IA)Rapport og tiltak for videreføring av IAarbeideter vedtatt i arbeidsmiljøutvalget. Etviktig tiltak i perioden har vært å sikre godimplementering av verktøy og veiledninger, ogtydeliggjøre linjeansvaret, for å nåkommunens mål for IA-arbeidet. 2011ÅRSRAPPORT 2011 – FREDRIKSTAD KOMMUNESide 109

markerte på den måten starten på en størresatsing på opplæring av HMS-grupper ogledere innen området HMS/IA. Blant annet blekurset ”Trygg i samtale” gjennomført for 271ledere. Mange seksjoner, virksomheter ogavdelinger er i gang med å kartlegge egnenærværsfaktorer og handlingspunkter for åbygge god nærværskultur.Virksomhetene har stort fokus på forebyggingog tilrettelegging slik at ansatte medhelseplager helt eller delvis kan jobbe i sineegne stillinger. Det legges vekt på atsykmeldte arbeidstakere skal komme raskttilbake i arbeid, og lederne har lagt ned et stortarbeid i forbindelse med oppfølgingen. Detsamme gjelder for den store økningen i antallindividuelle oppfølgingsplaner (IOP) som erutarbeidet, og økt antall gradert sykmeldte.Den store økningen gradert sykmeldte erpositivt, samtidig som virksomhetene utfordresytterligere i forhold til tilrettelegging ogutprøving i annet arbeid.Et trettitalls arbeidstakere har fått annet arbeidi kommunen på grunn av helsemessigeårsaker. 88 arbeidstakere er over påarbeidsavklaringspenger etter sykelønnsåretsslutt.BIA-rapportering 2011 (1/1 – 31/12)2009 2010 2011Alle ledere og ansatte som er sykmeldte skal følges opp i samsvar medFredrikstad kommunes BIA-prosedyre:1.1 Antall person-saker (ikke eventuelt-saker) som er drøftet i BIAutvalget.(Samme person-sak i flere møter teller som 1 sak). 782 657 5111.2 Antall individuelle oppfølgingsplaner som er utarbeidet 770 625 8291.3 Antall person-saker som er arbeidsmiljørelatert 255 58 621.4 Antall tilsatte som er tilbakeført til egen stilling 477 344 3761.5 Antall tilsatte som er tilbakeført til del av egen stilling 149 132 1081.6 Antall tilsatte som er omplassert til annet arbeid i kommunen 20 31 291.7 Antall tilsatte som har vært gradert sykmeldt 601 485 6201.9 Samlet tilretteleggingstilskudd innvilget fra NAV 803 876 1 654 402 1 022 3481.10 Samlet beløp innvilget fra attføringsutvalget 287 165 291 579 144 5001.111.121.131.141.15Antall gjennomførte BIA-utvalgsmøterAntall gjennomførte Dialogmøte 1Antall personer over på arbeidsavklaringspenger (AA)Antall personer over på avtalefestet førtidspensjon AFPAntall personer over på uførepensjon (UFP)374........396........265193882754Note: Punkt 1.8 (Antall tilsatte som har hatt permisjon uten lønn på grunn av sykdom) er utgått per 01.01.08.Punkt 1.12 – 1.15 er nye i 2011. Tidligere talte punkt 1.11 både Dialogmøter og BIA-utvalgsmøter.Av prosjekter i 2011 nevnes spesielt ”Mestringav hverdagen - Et tilbud om veiledning hospsykolog”. Gjennom en avtale med privatpsykologtjeneste tilbyr kommunenpsykologtimer til en rimelig pris og med kortventetid. Psykologtilbudet er blitt megetpopulært.Prosjektet i renholdstjenesten med spesialisertfysikalsk behandling og ergonomisk vurderingpå arbeidsplassen (BETA Pluss) har pågåttsiden 2009 og videreført ut 2011. Prosjektetavsluttes med sluttrapport våren 2012.Det er mottatt tilskudd fra KLP med 200 000kroner til HMS/IA kompetanseplattformen og30 000 kroner til HMS-dagen. NAVArbeidslivssenter har viatilretteleggingstilskudd bidratt med 301 600kroner til HMS/IA kompetanseplattformen, ogmed 720 748 kroner til tilrettelegging påarbeidsplassene.Kommunen har fokus på god ledelse. Høsten2011 startet planleggingen av et størrelederutviklingsprogram for perioden 2012 –2013 (LUP).ÅRSRAPPORT 2011 – FREDRIKSTAD KOMMUNESide 110

ÅRSBERETNINGDriftsregnskapTall i kroner Regnskap Justert Opprinnelig Regnskap2011 budsjett 2011 budsjett 2011 2010DriftsinntekterBrukerbetalinger 151 270 732 141 476 000 143 782 000 146 061 169Andre salgs- og leieinntekter 508 068 434 500 136 000 493 604 000 491 087 773Overføringer med krav til motytelse 510 145 966 363 770 000 357 536 000 547 961 149Rammetilskudd 1 589 153 316 1 557 883 000 1 557 883 000 946 232 969Andre statlige overføringer 118 379 585 103 686 000 92 186 000 366 086 494Andre overføringer 49 412 408 47 161 000 35 975 000 46 094 438Skatt på inntekt og formue 1 389 494 921 1 382 211 000 1 382 211 000 1 497 929 371Eiendomsskatt 193 139 978 190 000 000 190 000 000 116 955 024Sum driftsinntekter 4 509 065 339 4 286 323 000 4 253 177 000 4 158 408 388DriftsutgifterLønnsutgifter 2 219 047 010 2 128 210 000 2 143 759 000 2 105 934 667Sosiale utgifter 572 085 320 599 822 000 601 345 000 543 030 702Kjøp av varer og tj som inngår i tj.produksjon 639 118 278 568 391 000 558 910 000 597 438 075Kjøp av tjenester som erstatter tj.produksjon 487 140 941 492 942 000 273 567 000 289 638 145Overføringer 323 717 028 288 723 000 464 942 000 488 259 079Avskrivninger 216 945 685 0 0 190 997 993Fordelte utgifter -103 082 451 -89 491 000 -80 294 000 -109 699 478Sum driftsutgifter 4 354 971 811 3 988 597 000 3 962 229 000 4 105 599 182Brutto driftsresultat 154 093 529 297 726 000 290 948 000 52 809 206Sum finansinntekter 85 863 924 80 618 000 80 618 000 83 778 787Sum finansutgifter 366 189 570 368 767 000 369 379 000 347 016 969Motpost avskrivninger 216 945 685 0 0 190 997 993Netto driftsresultat 90 713 567 9 577 000 2 187 000 -19 430 983Interne finanstransaksjonerBruk av disposisjonsfond 0 0 0 5 894 810Bruk av bundne fond 25 032 685 26 157 000 23 631 000 24 111 095Sum bruk av avsetninger 25 032 685 26 157 000 23 631 000 30 005 905Overført til investeringsregnskapet 34 146 461 34 095 000 25 660 000 16 359 096Dekning av tidligere års merforbruk 0 0 0 0Avsatt til disposisjonsfond 5 000 000 10 000 10 000 4 527 688Avsatt til bundne fond 15 109 069 1 629 000 148 000 38 009 689Sum avsetninger 54 255 530 35 734 000 25 818 000 58 896 473Regnskapsmessig mer/mindreforbruk 61 490 722 0 0 -48 321 551ÅRSRAPPORT 2011 – FREDRIKSTAD KOMMUNESide 111

Frie inntekterFrie inntekter inkluderte merverdiavgiftskompensasjon investeringerRegnskap Budsjett AvvikSkatteinntekter 1 389 494,9 1 382 211,0 7 283,9Rammetilskudd 1 589 153,3 1 557 883,0 31 270,3Eiendomsskatt 193 140,0 190 000,0 3 140,0Merverdiavgiftskompensasjon investeringer 52 437,8 39 164,0 13 273,8Sum 3 224 226,0 3 169 258,0 54 968,0Gjennom statsbudsjettet for 2011, var det lagtopp til en reduksjon i skatteinntektene på 6,2prosent. Skatteandelen ble derfor redusert fra45 prosent til 40 prosent. De nasjonaleprognosene ble oppjustert gjennom høstenslik at nedgangen til slutt endte på minus 3,2prosent.Budsjetterte skatteinntekter tok utgangspunkt istatsbudsjettets skatteanslag og budsjettertskatt for 2010. På grunn av merinntekter i2010 i forhold til budsjett, endte årets budsjettopp med en reduksjon på 7,7 prosent i forholdtil bokførte skatteinntekter i 2010. Resultatetfor 2011 ble en merinntekt på 7,3 millionerkroner i forhold til budsjett.Skatteinngangen utgjør 81,9 prosent avlandssnittet per innbygger. Dette er enreduksjon på 3,5 prosentpoeng i forhold til2010. Gjennom inntektsutjevningen irammetilskuddet kompenseres den laveskatteinngangen til 94,1 prosent avlandssnittet. Det var budsjettert med 178,2millioner kroner, mens vi har mottatt 207,8millioner kroner. Dette er en merinntekt på29,7 millioner kroner. I tillegg kommer enmindre økning i utgiftsutjevningen slik at detender opp med en merinntekt på 31,3millioner kroner.Merinntekter fra eiendomsskatt skyldeshovedsakelig flere skatteobjekter.I tabellen ovenfor er mottatt refusjon for betaltmerverdiavgift for investeringer oppført medbruttobeløp. Av dette skal 40 prosentoverføres som pliktig minimumsoverføring tilfinansiering av investeringer. Detteframkommer som hoveddelen av overføringentil investeringsregnskapet. Merinntektenskyldes i hovedsak etterslepet (ogmindreinntekten) fra 2010. Den størsteenkeltposten gjelder investeringen iSagabakken skole.Øvrige inntekterDette er inntekter som føres på de enkelteansvar og tjenester. Totalt og relativt sett iforhold til volum, er det marginale avvik påøvrige inntekter. Det største avviket finner viinnenfor posten overføring med krav tilmotytelser. Disse inntektene har motposter påutgiftssiden. Denne samleposten omfatterblant annet sykelønnsrefusjoner som viser enmerinntekt i forhold til budsjett på 80 millionerkroner, statstilskudd i forhold tilressurskrevende tjenester med en merinntektpå 23 millioner kroner, merverdikompensasjonfor drift og investeringer. Sistnevnte erkommentert på andre steder i årsrapporten.Eventuelle større driftsrelaterte avvik påinntektssiden er kommentert påtjenesteområdene.UtgifterDet vises til økonomikommentarer på deenkelte tjenesteområdene.FinansposterTall i tusen kroner Regnskap Budsjett AvvikRenteutgifterRenteutgifter lån 169 170 174 818 5 648Avdrag lån 185 083 192 719 7 636Diverse rådgiver tjenester, gebyrer og renter 2 379 2 600 221Tillegg kalkulatoriske poster 1) 6 940 0 -6 940Prisjustering av investeringsfond 5 000 5 000 0Rentestyrking av diverse fond 2) 2 162 0 -2 162370 734 375 137 4 403RenteinntekterLøpende renter 8 364 5 250 3 114Langsiktig forvaltning (netto) 25 727 33 395 -7 668Formidlingslån 17 310 10 776 6 53451 401 49 421 1 980Noter: 1) Gjelder selvkostregnskapet vann, avløp, renovasjon og feier.2) Fond vedrørende vilt, vann, avløp, renovasjon og feier.ÅRSRAPPORT 2011 – FREDRIKSTAD KOMMUNESide 112

Det vises til balansen og eget kapittel –Finansposter for utfyllende kommentarer nårdet gjelder marked, resultater,beholdningsendringer, gjeldsutvikling oglignende.Innsparing på renteutgifter og avdrag skyldeslavere rentenivå enn forutsatt i budsjettet,refinansieringer og utsatte låneopptak. Nyelåneopptak er skjøvet til over sommeren slik atførste termin forfaller året etter.Kalkulatoriske poster for vann, avløp,renovasjon og feier (VARF) viser et negativtavvik på drøye 6,9 millioner kroner.Kalkylerenten er basert på tre års statsrentemed tillegg av ett prosentpoeng. Kostnadenfor kommunen (mindre overføring fraselvkostområdet) skyldes at statsrenten faltrelativt kraftig gjennom året slik at avgiftene erbasert på en for høy rente, og dette måkompenseres i selvkostregnskapet.Kalkylerenten som ligger til grunn for dekommunale avgiftene (varf-avgiftene) er på3,7 prosent, mens reell rente endte opp på3,24 prosent som er brukt i etterkalkylene.Dette innebærer at innbyggerne har betalt formye i 2011 og for at de ikke skal tape pådette, skal selvkostfondene kompenserestilsvarende rentesatsen som benyttes ietterkalkylen. Dette utgjør i underkant av 2,2millioner kroner. Fond kommer innbyggerne tilgode gjennom lavere framtidige gebyrer iløpet av en fem års periode og innarbeidessom en inntekt i gebyrgrunnlaget. Det vises tilkommentarer under balansen i forhold tilfondsutviklingen.Bystyret har tidligere vedtatt atinvesteringsfondet etter kapitaltransaksjonenei Fredrikstad Energi AS skal prisjusteres. Detvar budsjettert med 5,0 millioner kroner somoverføring fra driftsregnskapet tilinvesteringsregnskapet. Som følge avpresiseringer i regelverket forinvesteringsregnskap, er det ikke mulig åoverføre driftsmidler fra driftsregnskap tilinvesteringsregnskap for å avsette direkte tilinvesteringsfond. Fondsstyrkingen blir i stedetgjort med avsetning til driftsfond som vi må sei sammenheng med ovennevnteinvesteringsfond.2011 var et krevende finansår både nasjonaltog globalt. Den langsiktigeforvaltningsporteføljen endte opp med enmindreinntekt på nesten 7,7 millioner kroner,men sett i forhold til utfordringene i markedeneer dette totalt sett et tilfredsstillende resultat.Utbytte og overføringerTall i tusen kroner Regnskap Budsjett AvvikFredrikstad Energi AS 12 749,7 20 000,0 -7 250,3Østfold Energi AS 7 071,4 7 000,0 71,4Hafslund AS 62,1 0,0 62,1Gjensidige 1 724,8 0,0 1 724,821 608,1 27 000,0 -5 391,9Fra FREVAR KF 24 300,0 24 300,0 0,0Utbyttene fra selskapene ble i sum lavere ennbudsjettert. Når budsjettet legges på høsten,er resultatene i de forskjellige selskapene ikkeklare og styrene har ikke kommet med sininnstilling til utbytteutbetalinger. Dette er enrisiko vi må ta høyde for når slike inntekterdisponeres i budsjettet før de er opptjent.Overføring fra FREVAR KF ble økt med 6millioner kroner i forhold til opprinneligbudsjett. Driftsbudsjettet til Seksjon forregulering og teknisk drift ble tilsvarendestyrket.Statlige kompensasjonstilskuddTall i tusen kroner Regnskap Budsjett AvvikPleie- og omsorg 13 678,0 14 328,7 -650,7Skole 10 898,6 11 289,3 -390,7Kirke 856,1 991,0 -134,9Sum 25 432,6 26 610,0 -1 176,4Ovennevnte er brutto mottatt kompensasjonfør overføring til borettslaget Løkkeberg med0,3 millioner kroner. Mindreinntekten skyldeset lavere flytende rentenivå i Husbanken ennbudsjettert.ÅRSRAPPORT 2011 – FREDRIKSTAD KOMMUNESide 113

Resultater for seksjoneneTabellen nedenfor viser avviket mellomnettobudsjett og – regnskap på de forskjelligetjenesteområdene.Det vises til nærmere kommentarer oganalyser i omtalen av tjenestene.Tall i millioner kroner Regnskap Budsjett AvvikPolitisk og administrativ ledelse 15,3 14,1 -1,3Seksjon for økonomi og organisasjonsutvikling 125,2 124,7 -0,5Østfold kontrollutvalgssekretariat (ØKUS) 0,3 0,0 -0,3Seksjon for miljø og samfunnsutvikling 36,9 37,4 0,6Seksjon for kultur 73,0 73,1 0,1Seksjon for regulering og teknisk drift 248,4 240,2 -8,2Seksjon for utdanning og oppvekst 1 180,0 1 166,2 -13,8Seksjon for omsorg og sosiale tjenester 1 257,3 1 264,8 7,5Sum tjenesteområder 2 936,3 2 920,4 -15,8Oppreisningsordningen – tidligere barnehjemsbarnØstfold fylkeskommune har opprettet et egetsekretariat som saksbehandler søknader ogforetar vedtak på vegne av 17 kommuner ifylket inkludert Fredrikstad.Budsjettet for 2011 var basert på prognosenefra sekretariatet som indikerte en utbetaling på32,5 millioner kroner. Budsjettposten blegjennom året styrket med 7,5 millioner kronergjennom innstramming i driftsrammene påseksjonene. Det ble imidlertid utgiftsført 16,6millioner kroner slik at det endte opp med eninnsparing på 15,9 millioner kroner.Sekretariatet har behandlet 247 saker, og 59av disse tilhører Fredrikstad kommune. 36 avde behandlede sakene gjelder 2011. Detterepresenterer cirka 24 prosent av sakene,mens vi har omtrent 27 prosent avbefolkningen. Det høyesteoppreisningsbeløpet på 725 000 kroner er gitti 38 av sakene (20 i 2011), i 4 av sakene (3 i2011) med vedtak om "annet overgrep" er detgitt 500 000 kroner og i 6 av sakene (4 i 2011)er det vedtak om omsorgssvikt med 300 000kroner. 11 av sakene (9 i 2011) er avslått.Ved utløpet av søknadsfristen harsekretariatet registrert 525 søknader. Detgjenstår 278 søknader. Noen av disse kan bliavvist siden de har kommet etter fristen, mendette er foreløpig ikke avklart. Ut i fraerfaringen de to siste årene kan dette bety atFredrikstad kan ha mellom 60 og 65 avsakene. Saksbehandlingstiden vil strekke segut i 2013.PensjonFredrikstad kommune regnskapsførte i 2011 følgende pensjonskostnader til KommunalLandspensjonskasse (KLP) og Statens pensjonskasse (SPK):PensjonsutgifterTall i millioner kroner KLP SPK2011 2010 2011 2010Ordinær premie, sikringsordning,administrasjon og pensjonskontor 234,3 242,6 53,8 58,5Reguleringspremie 105,6 113,1 . .Årets premieavvik 2011 -26,5 -38,6 9,2 -2,8Amortisert premieavvik for 2002-2010 13,7 11,1 0,2 0,0Tilbakeført overskudd til premiefond -35,8 -26,6 . .Egenkapitalinnskudd 8,1 7,4 . .Note: I tillegg kommer arbeidsgiveravgift med unntak av på egenkapitalinnskuddet.At premieavviket har et negativt fortegn betyr at det er en inntektsføring.Det tilbakeførte overskuddet for 2010 tilpremiefondet er ikke utbetalt til kommunen,men har gått til å redusere de ordinærepremieinnbetalingene som kommunen foretargjennom året. Dersom overskuddet hadde blittutbetalt ville ordinære premier blitt tilsvarendehøyere slik at samlet kostnad hadde blitt densamme.ÅRSRAPPORT 2011 – FREDRIKSTAD KOMMUNESide 114

Beregning av netto pensjonskostnad er basertpå prinsipper fastsatt i en regnskapsstandardog skal i utgangspunktet gi en stabil og jevnfordeling av pensjonskostnaden over tid.Beregning av faktisk innbetalt pensjonspremieer basert på andre prinsipper. Forskjellenmellom disse betegnes premieavvik. Hvisinnbetalt premie er større enn kostnaden, skaldifferansen inntektsføres i regnskapet ogomvendt hvis lavere. Avviket har hittil værtutgifts- eller inntektsført over 15 år, mensavvik oppstått fra og med 2011 skal føres over10 år.For 2011 er det for KLP inntektsført positivtpremieavvik med tilhørendearbeidsgiveravgift. Ved utarbeidelsen avbudsjett 2011 var det forutsatt et mindrenegativt premieavvik, men i løpet av året øktepremiene og premieavviket gikk fra å værenegativt til å bli et positivt avvik. Den øktepremien skyldes blant annet øktreguleringspremie som følge av høyerelønnsvekst og høyere regulering avgrunnbeløpet enn forutsatt i budsjettet. Isamsvar med regelverket vil dettepremieavviket utgiftsføres (belastesdriftsregnskapet) over de neste 15 og 10årene for å jevne ut årets pensjonskostnad.For SPK ble det i 2011 utgiftsført et negativtpremieavvik med tilhørendearbeidsgiveravgift. Det negative premieavviketble noe større enn forutsatt ved utarbeidelsenav budsjett 2011. I samsvar med regelverketvil dette premieavviket inntektsføres over deneste 15 og 10 årene for å jevne ut åretspensjonskostnad.Ved utløpet av 2011 er totalt samletpremieavvik 189,5 millioner kroner inklusivarbeidsgiveravgift.Samlet sett har pensjonsutgiftene gitt etpositivt resultat med 12,0 millioner kronerknyttet til pensjonselementene inklusivarbeidsgiveravgift.Det innbetalte egenkapitalinnskuddet til KLPpå 8,1 millioner kroner er belastet kommunensinvesteringsregnskap og finansiert av det frieinvesteringsfondet.KOFA – overtredelsesgebyrKommunen ble i 2010 ilagt overtredelsesgebyri tre saker som er behandlet av Klagenemdafor offentlige anskaffelser (KOFA). Sakenedreier seg om påstand om ulovlig direkteanskaffelse av saksbehandlertjenester ibarnevernet, avlastningstjenester ibarnevernet og i virksomheten ODA. Gebyretvar på 6,0 millioner kroner. I 2011 er gebyretredusert med 1,6 millioner kroner som er førtsom en inntekt dette året. Begrunnelsen er atikke alle enkeltkjøp av tiltakstjenester omfattesav forskriften om offentlige anskaffelser.Over- og underskudd virksomheterInnenfor mål- og rammestyringsmodellen harden enkelte virksomhetsleder myndighet til ådisponere budsjettrammene som er knyttet tildet tjenestetilbudet som vedkommende haransvaret for. Et eventuelt overskudd i forholdtil vedtatt netto budsjettramme blir overført tilbruk i senere år (innenfor visse rammer) og eteventuelt merforbruk skal dekkes inn senest iløpet av tre år. På grunn av den samledeøkonomiske situasjonen er dette reglementetsatt til side og gjelder ikke for regnskapsåret2011.Interne finanstransaksjonerInterne finanstransaksjoner omfatter bruk ogavsetning til fond i tillegg til overføring avegenkapital til finansiering avinvesteringsregnskapet (overføring avmerverdiavgiftskompensasjon) ogtilbakebetaling av lån fra investeringsfondet påvirksomhetsnivå.Bruk og status av fond omtales nærmere iforbindelse med investeringsregnskapet ogbalansen.ÅRSRAPPORT 2011 – FREDRIKSTAD KOMMUNESide 115

InvesteringsregnskapTall i tusen kroner Regnskap Justert Opprinnelig Regnskap2011 budsjett 2011 budsjett 2011 2010Administrasjon og fellesutgifter 9 030 8 300 7 302 22 757Oppveksttjenester 154 076 110 784 134 900 98 609Omsorgstjenester 34 197 26 257 20 850 50 745Helse- og sosialtjenester 23 139 346 0 2 018Næringsområder og miljø 17 480 15 400 15 400 8 533Boligområder 2 982 14 400 14 400 14 156Kultur 47 703 23 683 20 025 20 694Kirke 23 123 7 850 7 850 18 479Vann, avløp og renovasjon 142 646 158 469 149 469 149 953Samferdsel og andre tekniske tjenester 54 069 30 030 33 200 59 283Sum investeringsutgifter 508 445 395 519 403 396 445 227Avdrag på lån til videreutlån 42 784 45 944 15 444 35 336Utlån, kjøp av aksjer og andeler 134 988 158 148 8 000 153 220Dekning av tidligere års merforbruk i investering 0 0 0 0Avsatt til disposisjonsfond 0 0 0 0Avsatt til ubundne investeringsfond 71 606 81 330 45 505 22 410Avsatt til bundne investeringsfond 53 625 0 0 38 798Styrking av likviditetsreserven 0 0 0 0Sum finansieringsbehov 811 448 680 941 472 345 694 991Overføring fra årets driftsregnskap 34 146 34 095 25 660 16 359Tilskudd og refusjoner 33 195 19 768 10 623 38 811Salg av fast eiendom 56 037 93 325 64 950 55 064Andre inntekter 2 316 0 0 3 447Mottatte avdrag på utlån, salg av aksjer og andeler 65 241 18 444 15 444 43 682Bruk av tidl. års regnskapsm. mindreforbruk i inv. 0 0 0 0Bruk av disposisjonsfond 0 0 0 0Bruk av ubundne investeringsfond 55 583 24 667 21 494 27 434Bruk av bundne investeringsfond 32 291 30 500 0 28 798Bruk av likviditetsreserven 0 0 0 0Bruk av lån 532 638 460 142 334 174 481 396Sum finansiering 811 448 680 941 472 345 694 991Regnskapsmes.mer-/mindreforbruk i inv. 0 0 0 0Kommunal- og regionaldepartementet la framen ny veileder til budsjettering og avslutningav investeringsregnskapet sent høsten 2011.Nye presiseringer gjennom veiledereninnebærer at vi må gjøre endringer i rutinenefor avslutning og finansiering avinvesteringsregnskap og -budsjett.Økonomistyring og –kontroll er detgrunnleggende når vi nå innarbeider nyerutiner som bygger på veilederen. Dette erimidlertid et omfattende arbeid i forhold tilpolitiske vedtak, rapporter, skriftlige rutiner,rebudsjettering- og regnskapspraksis. Vi harper dags dato ikke gjennomførtrebudsjettering teknisk sett, men vi er i gangmed å utarbeide nødvendige rapporter slik atvi får gjort dette i 2012.Avslutning av investeringsregnskapet for 2011blir derfor et overgangsår slik at vi skrittvistilpasser rutinene til veilederen. Praksis siden1994 er at vi har brukt restbevilgning fratidligere år som finansiering av åretsinvesteringer uten teknisk å budsjettere dettepå nytt.Det er i 2011 gjennomført generell finansieringav investeringsregnskapet med bakgrunn ivedtak i budsjettet for 2011: ”Det godkjenneslåneopptak på 331,1 millioner kroner for 2011.Ubrukte lånerammer videreføres til neste år.Ubrukte bevilgninger fra tidligere årsinvesteringsbudsjetter bevilges i tillegg til åretsbudsjett”. Finansieringen avinvesteringsregnskapet har tatt hensyn tildette vedtaket selv om vi ikke har kommetfram til en teknisk løsning påÅRSRAPPORT 2011 – FREDRIKSTAD KOMMUNESide 116

ebudsjetteringen for 2011. Dette innebærerblant annet at investeringsregnskapet viser etstørre låneforbruk enn justert budsjett.Gjennom rebudsjettering ville justert budsjetttatt høyde for et konkret beløp for bruk av fondog lån vedtatt i tidligere år og ikke etrammevedtak slik det ble gjort i budsjettet for2011.Det er gjennomført investeringer innenfor enkostnadsramme på 508,4 millioner kroner. Itilegg kommer utlånsaktiviteten (startlån) ogavsetninger til fond. Totalt finansieringsbehover på 811,4 millioner.Største igangsatte investeringer er: Sagabakken skole Kiæråsen barnehage Gaustad ungdomsskole Ambjørnrød omsorgsboliger Flere større vann- og avløpsprosjekterOrdinære og ekstraordinære innbetalte avdragpå formidlingslån føres iinvesteringsregnskapet. Ekstraordinæreavdrag avsettes til bundet investeringsfond fornedbetaling av kommunens innlån i 2012.Ekstraordinære innbetalinger fra 2010 på 30,5millioner kroner er brukt til nedbetaling av lån i2011. Ekstraordinære innbetalinger i 2011 på46,5 millioner kroner avsettes på fond ogbrukes tilsvarende til nedbetaling av lån i2012. Det vises for øvrig til nærmerekommentarer i forbindelse medutlånsaktiviteten under balansen.Overføring fra driftsregnskapet gjeldertilbakebetaling av lån fra investeringsfondet(ubundet kapitalfond - UK2004). Dette erforutsatt dekket innenfor bevilgededriftsrammer på virksomhetene. I tilleggkommer mottatt merverdiavgiftskompensasjonfra investeringer. Minimum 40 prosent avinntekten skal overføresinvesteringsregnskapet til finansiering avinvesteringer.Tilskudd og refusjoner omfatter blant annetanleggsbidrag (teknisk infrastruktur) fra privatei forhold til utbygging av bolig- ognæringsområder, tilskudd til enøk-tiltak, tilfinansiering av boligsosial handlingsplan ogstatlige tilskudd til trafikksikkerhetstiltak.Det er solgt tomter og grunn for nesten 40millioner kroner. 15 millioner kroner av dettegjelder intern salg i forhold til Sagabakkenskole (Sorgenfri). Det resterende er jevntfordelt mellom bolig og næringstomter.Kostnadene til opparbeiding av bolig- ognæringstomter skal finansieres medsalgsinntekter. Eventuelle merinntekter settesav til egne investeringsfond. Dersom det i etenkelt år er større kostnader enn inntekter,finansieres avviket midlertidig over dissefondene til salgsinntektene foreligger. Detteprinsippet er vedtatt fra og med 2009.Bakgrunnen for dette er at det ikke vil værelikviditetsmessig samsvar mellom inntekter ogutgifter.Bystyret har tidligere vedtatt atinvesteringsbudsjettet for 2010 skalfinansieres med 50 millioner kroner fra salg avkommunal eiendom. Budsjetteknisk er denneinntektsposten lagt til finansiering avSagabakken skole. Foreløpig er det solgteiendom for 14,1 millioner kroner. Inntekteretter salg av uhensiktmessige boliger er sattav til fond for å finansiere kjøp eller bygging avnye boliger til prioriterte målgrupper.Egenkapitaltilskudd til KLP er finansiert overfritt investeringsfond. Salgsinntekt etter salgav aksjene i BorgBuss AS er avsatt til fondet.Låneutvikling og status fond kommenteres iforbindelse med balansen.ÅRSRAPPORT 2011 – FREDRIKSTAD KOMMUNESide 117

BalanseRegnskap 2011 Regnskap 2010EIENDELERAnleggsmidler 9 997 712 393 9 681 422 822Faste eiendommer og anlegg 5 079 221 980 4 906 059 636Utstyr, maskiner og transportmidler 285 817 642 233 400 433Utlån 570 478 107 508 329 658Aksjer og andeler 204 884 401 199 813 865Pensjonsmidler 3 857 310 264 3 833 819 230Omløpsmidler 1 555 525 794 1 339 158 605Kortsiktige fordringer 299 272 843 249 189 967Premieavvik 234 999 918 224 109 454Aksjer og andeler 99 986 326 110 069 715Sertifikater 224 494 221 217 958 972Obligasjoner 505 510 342 476 241 586Kasse, postgiro, bankinnskudd 191 262 144 61 588 912SUM EIENDELER 11 553 238 187 11 020 581 427EGENKAPITAL OG GJELDEgenkapital 1 286 632 563 2 008 019 908Disposisjonsfond 5 000 000 0Bundne driftsfond 110 403 339 120 326 955Ubundne investeringsfond 497 508 040 481 484 653Bundne investeringsfond 81 277 809 59 944 323Endring i regnskapsprinsipp som påvirker AK drift -15 323 408 -15 323 408Regnskapsmessig mindreforbruk 61 490 722 0Regnskapsmessig merforbruk -48 321 551 -48 321 551Kapitalkonto 594 597 612 1 409 908 937Langsiktig gjeld 9 652 369 609 8 403 406 217Pensjonsforpliktelser 5 058 257 030 4 231 426 912Andre lån 4 594 112 579 4 171 979 305Kortsiktig gjeld 614 236 015 609 155 302Kassekredittlån 0 0Annen kortsiktig gjeld 568 700 747 570 522 239Premieavvik 45 535 268 38 633 063SUM EGENKAPITAL OG GJELD 11 553 238 187 11 020 581 427AnleggsmidlerNye investeringer framkommer gjennomvolumveksten i faste eiendommer og anlegg,utstyr, maskiner og transportmidler. Når detgjelder økningen i aksjer og andeler(anleggsmidler), skyldes verdiøkningenegenkapitalinnskudd i KLP med 8,1 millionerkroner.Finansielle omløpsmidlerDisse kommenteres under kapitteletFinansposter.Kortsiktige fordringerRestanseprosenten for 2011 på kommunalekrav viser en økning sammenlignet med 2010.Den ble 2,95 prosent i 2011 mot 2,21 prosent i2010. Hovedårsaken til økningen er at det blefakturert flere refusjonskrav med forfall 31.desember 2011 på til sammen 7,6 millionerkroner. Innbetalingene på disse sakene bleregistrert de første dagene i 2012.Restansebeløpet er på 27,8 millioner kronerav en omsetning på 944 millioner kroner. Dethar vært en økning i omsetningen fra 2010 til2011, fra 849 millioner kroner til 944 millionerkroner. Den største økningen ligger innenfordiverse fakturering samt kommunaleeiendomsavgifter.Det har vært god oppfølging av samtlige kravgjennom hele 2011. Det har vært en nedgangi antall saker ved enkel innkreving, det vil sipurringer og varsler. Til gjengjeld har det værtnødvendig med flere tyngre tiltak. AntallÅRSRAPPORT 2011 – FREDRIKSTAD KOMMUNESide 118

egjæringer om tvangssalg av fast eiendom erøkt fra 168 i 2010 til 207 i 2011 (økning på 23prosent). Begjæringer om tvangssalg avløsøre har tilsvarende økt fra 77 i 2010 til 105 i2011 (økning på 36 prosent).Innfordringstiltakene er spesielt knyttet oppmot eiendomsavgiftene ogparkeringsgebyrene.Formidlingslån/startlånI løpet av 2011 har utlånsvolumet økt fra 489millioner kroner til 555 millioner kroner.Øvrige utlån (se balansen) gjelder sosialeutlån.Noen nøkkeltall: Økt utlånsvolum på brutto 126,8 millionerkroner. Lånekundene har innbetalt 17,3 millionerkroner i renter og totalt 61,3 millionerkroner i avdrag. Av dette er 46,5 millionerkroner ekstraordinære avdrag som settesav til bundet investeringsfond. Fondetbrukes til nedbetaling av lån i 2012. Det er avskrevet lån for 1,5 millionerkroner. I forhold til utlånsvolum ogmålgruppe, er dette relativt marginalt. Det er tatt opp 150 millioner kroner i nyestartlån (innlån).FondStatus og utviklingTall i tusen kroner 01.01.2011 Endring 31.12.2011Disposisjonsfond 0 5 000 5 000Bundne driftsfond 120 327 -9 924 110 403Ubundne investeringsfond 481 485 16 023 497 508Bundne investeringsfond 59 944 21 333 81 278Sum 661 756 32 433 694 189Balansen viser fortsatt at det økonomiskehandlingsrommet er svært stramt. Vi gikk inn i2012 uten driftsreserver.Disposisjonsfond er styrket med 5,0 millionerkroner. Dette gjelder prisjustering avinvesteringsfond etter kapitaluttak iFredrikstad Energi AS. Prisjusteringen settesav på eget disposisjonsfond på grunn avpresiseringer i regelverket som innebærer atdet ikke lenger er mulig å overføre driftsmidlertil investeringsregnskapet for å sette av tilinvesteringsfond. I budsjettet er det vedtatt atdette skulle gjøres som en overføring fradriftsregnskapet til investeringsregnskapet.Avsetning til disposisjonsfond erstatter dennetransaksjonen. Disposisjonsfondet må vi se påsom en del av saldoen til investeringsfondet.De bundne driftsfondene er ubrukteøremerkede tilskudd, ubrukte etablerings- ogutbedringstilskudd og selvkostfond (vann,avløp, renovasjon og feier). Det er brukt 16millioner kroner i selvkostregnskapet avsistnevnte. Utviklingen på disse fondeneframkommer nedenfor.Av større ubundne investeringsfond kannevnes: Fritt disponibelt investeringsfond (UK2004)har en bokført saldo på 44,5 millionerkroner etter bruk. I budsjettet for 2012 erdet disponert rundt 20 millioner kroner avdette fondet. Ubundet investeringsfond etter kapitaluttakfra Fredrikstad Energi AS (UK2011) har ensaldo på 240,3 millioner kroner. I tilleggkommer prisjustering på 5,0 millionerkroner som er avsatt på disposisjonsfond. Fondsbeholdning etter salg av bolig- ognæringstomter er totalt på 97 millionerkroner. Fondsvolumet svinger i forhold tilinntekter fra solgte arealer og utbetalinger iforhold til opparbeiding av nye arealer.Netto er det avsatt 29 millioner kroner.Dette inkluderer intern inntekt fra salg avtomteareal til Sagabakken skole. Næringsfond på 15,1 millioner kroner. Diverse fond i påvente av at vedtatteinvesteringer og anskaffelser skalgjennomføres. Det er blant annet satt av27,1 millioner kroner til delfinansiering avnytt sykehjem.Bundne investeringsfond gjelder hovedsakeligutlånsvirksomheten (etablerings- og startlån)med netto avsetning på 16,5 millioner kronersom største endring.ÅRSRAPPORT 2011 – FREDRIKSTAD KOMMUNESide 119

Utvikling i selvkostfondTall i tusen kroner 01.01.2011 Endring 31.12.2011Vann 9 921 -6 559 3 362Avløp 58 804 -8 282 50 522Renovasjon 3 803 -1 334 2 469Renovasjon slamtømming 622 314 937Feier 1 296 -130 1 166Sum 74 446 -15 990 58 456Langsiktig gjeldGjeldsutvikling i 2011Saldo 01.01. 2011 4 172,0Nytt låneopptak i 2011 500,0Nye startlån i 2011 150,0Avdrag i driftsregnskap 185,1Avdrag i investeringsregnskap 42,8Saldo 31.12.2011 4 594,1Tabellen viser utviklingen i låneporteføljen. Itillegg til lånegjeld, har kommunenpensjonsforpliktelser på 5,1 milliarder kroner.Dette føres som en del av kommunens totalegjeld. Tilsvarende har kommunenpensjonsmidler på 3,9 milliarder kroner somføres som eiendel (anleggsmiddel). Dissebalansepostene er av regnskapsteknisk art.For ytterligere detaljer vedrørendelåneporteføljen vises det til kapittel Finans.I overkant av halvparten av nye låneopptakgjelder finansiering av vann-, avløps- ogrenovasjonsanlegg som dekkes gjennomkommunale avgifter. I tillegg kommerkirkeinvesteringer som finansieres med lånsom delvis dekkes med statligerentekompensasjoner. Avdrag belastes de frieinntektene. Startlån blir betjent viakommunens lånekunder.Utvikling i gjeld over de siste fire årene:I millioner kronerGjeldsutvikling5 0004 5004 0003 5003 0002 5002 0001 5001 00050002008 2009 2010 20113,53,02,52,01,51,00,50,0Likviditetsgrad 12,532,202,091,972008 2009 2010 2011Likviditetsgrad 1 viser forholdet mellomomløpsmidler og kortsiktig gjeld og uttrykkerkommunens evne til å dekke kortsiktigeforpliktelser. Likviditetsgrad 1 tar utgangspunkti alle omløpsmidlene og bør være over 2.Som det framgår av figuren til venstre såendte likviditetsgrad 1 på 2,5 i 2011 og liggerover det anbefalte nivået. Likviditeten ertilfredsstillende når det i tillegg tas hensyn tillangsiktige plasseringer som er likvide ogtilgjengelige lånerammer.ÅRSRAPPORT 2011 – FREDRIKSTAD KOMMUNESide 120

FinansFinansmarkedene2011 ble et år preget av store utfordringer.Ved inngangen til året var det gode utsikter fornorsk økonomi og norske selskaper. Det varogså åpenbart at den uløste europeiskegjeldskrisen og sannsynligheten for etinternasjonalt tilbakeslag kunne ramme Norge.De internasjonale makroforholdene rammetfinansmarkedene for fullt i løpet av tidlig høstog eksempelvis har Oslo Børs falt 8 prosentsiden 1. august. Aksjemarkedene hadde storesvingninger gjennom året, men avsluttet 2011positivt.I Europa er offentlig gjeld ogbudsjettunderskudd på ekstremt høye nivåerog ratingbyråene har nedgradert flere avlandene. Selv ikke USA slapp unna ennedgradering. Nedgraderinger og manglendetillit i markedene har medført at mange landhar høye lånekostnader. Den europeiskesentralbanken (ECB) gikk inn med en storfinansieringspakke mot slutten av året som blepositivt mottatt i markedet. Det ble ogsågjennomført en restrukturering av gresk gjeld.For 2012 er det betydelig usikkerhet knyttet tilspesielt de europeiske landenes evne til åbetjene egen gjeld. Som følge av denøkonomiske uroen falt rentene i første halvår.Av enkelthendelser i 2011 som påvirketmarkedene kan nevnes tsunamien ogatomulykken i Japan, den arabiske våren,nedgraderingen av USAs statsgjeld ogoljefunnene i Nordsjøen.Norges Bank satte opp renten i løpet avvåren, men endret rentesynet sitt i løpet avtidlig høst. Banken kuttet styringsrentene med0,5 prosent - poeng til 1,75 prosent. Markedetforventer med bakgrunn i Norges Banksuttalelser en ytterligere rentenedgangfremover. Til tross for uro i rentemarkedeneble avkastningen i obligasjoner betydelighøyere enn for eksempel innskudd i norskbank.GjeldsporteføljeI vurderingen av den totale låneporteføljen ogrentetilknytningen, må det tas hensyn tilvolum, fondsbeholdning som gir renteinntekterog inntektsstrømmene som betjener renter ogavdrag. Renteavkastning og volumerkommenteres andre steder i årsrapporten.I overkant av 50 prosent av låneporteføljenbetjenes av eksterne inntekter. Det resterendedekkes innenfor kommunens frie inntekter.Staten gir rentekompensasjoner og dekkerdelvis avdrag på et lånevolum på nesten 510millioner kroner. Dette gjelder investeringer iomsorgsboliger, sykehjem, skolebygging og –rehabilitering og rehabilitering av kirkebygg.Rentene følger Husbankens flytende renter,og vi bør derfor også minimum ha lån somfølger flytende renter på tilsvarende andel avlåneporteføljen for å redusere dennerenterisikoen. Vi har lånt ut drøye 555millioner kroner gjennom ordningen medstartlån (Husbanken) til kommunensinnbyggere. Dette er lånt ut med en blandingav flytende og faste renter. Over en milliardkroner gjelder finansiering av vann-, avløpsogrenovasjonsanlegg som dekkes gjennomde kommunale avgiftene. I tillegg kommer lån iforhold til bygging og kjøp av forskjelligeomsorgs- og kategoriboliger. Leietakernebetaler husleie som dekker kostnadene.Selv om store deler av låneporteføljen dekkesav eksterne inntekter, vil et økende lånevolumvære en utfordring framover.Investeringsvolumet er stort og øktekapitalkostnader vil legge beslag på en størredel av veksten i de frie inntektene.Oversikten nedenfor viser sammensetningenav låneporteføljen per 31. desember 2011med tilhørende rentebetingelser.Gjennomsnittlig rente i 2011 er beregnet til3,82 prosent. Gjennomsnittlig rentebinding(durasjon) er på i underkant av to år.Gjeldsoversikt med rentebetingelser per 31.12. 2011Husbanken11495341.10 Fast 3,10 % 11/16 52 269 71711498027.10 Fast 3,10 % 11/16 40 789 47011503561.10 Fast 4,90 % 07/12 55 263 15611505316.20 Fast 3,70 % 09/14 38 636 36211505867.10 Fast 3,70 % 09/14 48 863 63611507753.20 Fast 3,70 % 09/14 22 955 00011508899.10 Fast 3,10 % 11/16 50 000 00011508899.40 Fast 3,10 % 11/16 20 844 39411513011.10 Fast 3,00 % 10/15 50 000 00011513011.40 Fast 2,88 % 11/21 50 000 00011516864.10 Fast 2,87 % 11/21 75 000 00011516864.40 Flytende rente 75 000 000579 621 735ÅRSRAPPORT 2011 – FREDRIKSTAD KOMMUNESide 121

ObligasjonerNO0010468093 Obligasjon - Fast 5,32 % - 2013 300 000 000NO0010548076 Obligasjon - Fast 4,46 % - 2014 284 000 000584 000 000Kommunalbanken20020392 P.t. rente 66 944 99020030607 Fast 4,89 % - 2013 120 000 00020030924 P.t. rente 127 610 39020050558 P.t. rente 125 754 85020070304 P.t. rente 208 327 02020080473 Fast 4,68 % - 2013 208 771 90020100016 Fast 3,87 % - 2013 250 000 00020100322 Fast 3,72 % - 2015 263 000 00020100637 Fast 3,75 % - 2015 222 750 00020110245 Sertifikat 3,17 % - 16.05.12 316 000 00020110375 Fast 3,59 % - 2014 283 000 00020110490 Sertifikat 2,80 % - 14.03.12 110 000 00020110612 Fast 5 år - 3,46 % - 2016 483 181 03020110678 Fast 3 år - 3,09 % - 2014 250 000 0003 035 340 180SWAPWSS20060111911443(b) SWAP 1 - Fredrikstad betaler fast 5,33 % 294 450 000WSS2006011911443(m) SWAP 1 - Fredrikstad mottar 6m Nibor +0 -294 450 000NO0010625262 Fredrikstad - Swap 1- 6m - Fokus 2,88 % 294 450 000294 450 0002010102801242(b) SWAP 3 - Fredrikstad betaler - Fast 5,25 % 100 000 0002010102801242(m) SWAP 3 - Fredrikstad mottar 6M Nibor +0 -100 000 00020110641 Fredrikstad - Swap 3 - 6m - KB 2,94 % 100 000 000100 000 000Diverse små gjeldsposter 700 664Sum gjeld 4 594 112 579Låneportefølje fordelt på flytende og fast rente per 31.12.2011AndelAndel flytende rente (inkl. forfall i 2012) 24%Andel fast rente 76%Sum 100%Overskuddslikviditet – beholdninger ogresultater- Langsiktig likviditetDen langsiktige porteføljen består avinvesteringsfond og opparbeidet likviditet.Løpende avkastning/verdistigning har stortsett vært brukt til å finansiere driftsnivået oghar ikke gått til styrking av investeringsfond.Det har heller ikke vært mulig å avsette tilbufferfond for å redusere risiko.Det er en utfordring at avkastningen benyttestil å finansiere driften før pengene er opptjent.Ideelt sett burde avkastningen først værtopptjent og i ettertid benyttet til finansiering avdriften alternativt satt av til buffer-/driftsfond.Kommunens økonomiske handlingsrom girikke mulighet for dette.I forvaltningen legger vi vekt på likviditet, risikoog avkastningsmuligheter. Hele porteføljen erlikvid og kan innløses i penger i løpet av tredager hvis behovet er til stede. En del avporteføljen vil til enhver tid være plassert ipengemarkedsfond som også er tilpassetkravene til forvaltning av kortsiktig likviditetmed hensyn på risiko og avkastning. Dennedelen av den totale likviditeten følges opp ograpporteres sammen med langsiktig likviditet.Dette blir et risikoreduserende elementsamtidig som vi reduserer noe på det definerteomfanget på langsiktig likviditet.Forvaltningen av midlene skal etterbestemmelsene i kommunensfinansreglement i utgangspunktet følge enlangsiktig strategi. Ved slik forvaltning skalkommunen fokusere på langsiktig avkastningog mindre på kortsiktige svingninger. IÅRSRAPPORT 2011 – FREDRIKSTAD KOMMUNESide 122

henhold til kommuneloven skal det likevel ikketas finansiell risiko som anses vesentlig. Vedbruk av pengemarkedsfond vil som nevntrisikoen reduseres ytterligere.Investeringsproduktene som benyttes, skalvære oversiktlige og relativt lette å forstå.Risikoavklaring er viktigere enn tilsynelatendeavkastningsmuligheter. Fordelingen mellomaktivaklassene er innenfor rammene som ernedfelt i finansreglementet.I de siste årene har det generelt vært fokus påforvaltning av kommunale midler, herunderulike investeringsprodukter, forholdet rundtselgere og rådgivere samt hvilke midlerkommunene har brukt til investeringer (foreksempel belånte midler). Forvaltningen iFredrikstad kommune er bygget opp rundt etvalg av forvaltere og produkter. Det er engrundig prosess som gjennomføres før det tasbeslutninger om bruk av nye forvaltere ellerprodukter. Dette benyttes konsekvent for alleinvesteringsbeslutninger i fondsforvaltningen.Fordeling av langsiktig portefølje2011 andel 2010 andel 2009 andel 2008 andelObligasjoner/sertifikater 303 157 969 36,6% 358 786 920 44,7% 341 934 543 44,8 % 204 323 372 28,8 %Obligasjonsfond utland 202 352 373 24,4% 117 454 666 14,6% 109 831 459 14,4 % 68 216 176 9,6 %Pengemarkedsfond 224 494 221 27,1% 217 973 500 27,1% 212 580 413 27,8 % 369 594 609 52,1 %Aksjer Norge (fond) 33 766 712 4,1% 41 063 165 5,1% 37 962 568 5,0 % 15 935 550 2,2 %Aksjer utland (fond) 65 742 331 7,9% 68 427 787 8,5% 61 104 497 8,0 % 50 871 639 7,2 %829 543 849 803 706 038 763 413 480 708 943 354I underkant av 61 prosent av porteføljen erplassert i obligasjoner. Denne porteføljen erigjen fordelt med 60 prosent i norskeobligasjoner og 40 prosent i globaleobligasjoner. I henhold til justering ifinansreglementet økes den globale andelen i2012.Avkastning i prosent2011 2010 2009 2008Totalportefølje 3,21% 5,28% 7,69 % -0,58 %- Obligasjoner 6,18% 5,42% 6,74 % 8,59 %- Pengemarked 3,00% 2,53% 4,05 % 6,27 %- Aksjer - 9,12% 10,66% 32,26 % -39,05 %Investeringsstrategien er utformet medbakgrunn i kommunens målsetninger ogrisikobærende evne, og har en langsiktigforventet avkastning som på indeksnivå er 1,7prosent poeng høyere enn en bankrente overtid. I 2011 har vi oppnådd en meravkastningpå omtrent 0,5 prosent i forhold til bankrente.I forhold til finansstrategien er porteføljenundervektet i aksjer, tilnærmet nøytralt vektet iobligasjoner og overvektet i pengemarkedet.Risikoen har vært lavere ennnormalposisjonen gjennom hele året.Porteføljen er mer tilpasset ”urolige” tider ogvil tape i forhold til referanseindeks i godetider. Referanseindeks er beregnet i forhold tilnøytral posisjon slik fordelingen er fastsatt ifinansreglementet. I 2011 innebærer dette enmeravkastning i forhold til referanseindeksenpå 0,06 prosent.Avkastning siste 9 år er cirka 68 prosent (336millioner kroner).- Kostnader i forvaltningenForventet meravkastning for kommunensinvesteringsstrategi er som nevnt over tid 1,7prosent i forhold til en bankplassering. Et viktigvirkemiddel for å oppnå dette er å holdekostnadselementet i forvaltningen så lavt sommulig. Verdipapirfond har årligeforvaltningshonorar som varierer mellomaktivaklassene, forvalterne og investert beløp.Variasjonene er størst innenfor aksjefond somfølge av ulike forvaltningsstiler,minsteinnskudd med mer. Oppnåddavkastning er etter fradrag for kostnader.- Kortsiktig likviditet/driftslikviditetDen kortsiktige likviditeten er plassert ibankinnskudd og følger flytende nibor renter(renter som gjelder bankene mellom i detinterne bankmarkedet) med positive marginer.Renten har vært omtrent på 3,1 prosentgjennom året. Renteinntektene svinger medlikviditeten.ÅRSRAPPORT 2011 – FREDRIKSTAD KOMMUNESide 123

FREDRIKSTAD KIRKELIGE FELLESRÅDKjerneoppgaverKjerneoppgavene til Fredrikstad kirkeligefellesråd omfatter: forkynnelse av evangeliet i gudstjenesterog andre sammenhenger kirkelige handlinger som dåp,konfirmasjon, vigsel og gravferd ansvaret for å ivareta samfunnetsoppgaver med gravferdstjenester ogkremasjon barne- og ungdomsarbeid, diakoni ogomsorgsarbeid kirkemusikk – kirkelig kulturarbeid.OrganiseringFredrikstad kirkelige fellesråd er en egenselvstendig virksomhet som består av 10menigheter og er ansvarlig for denforvaltningsmessige driften av kirken ogkirkegårdene. Fellesrådet er arbeidsgiver foralle lokalt kirkelig ansatte og ivaretarkontakten med Fredrikstad kommune, mensmenighetsrådene er ansvarlige for det lokalekirkelige arbeidet.Viktige hendelser 2011MenighetsrådsvalgMenighetsrådsvalg ble gjennomført samtidigmed kommune og fylkestingsvalget. Dette eret ledd i demokratiseringsprosessen i kirkenog arbeidet som skal lede frem til en nykirkeordning hvor kirken vil få en merselvstendig stilling i forhold til staten.Valgdeltakelsen var på drøyt 10 prosent.Ny liturgiNy liturgi skal innføres i Den norske kirke ogstarten var 1. søndag i advent 2011. Den nyeliturgien gir rom for lokale utforminger og iløpet av ett år skal alle menighetene få nygudstjenesteordning godkjent av biskopen.Ny biskop og arrangementerDet ble utnevnt ny biskop i Borg. Borge kirkemarkerte 150 års jubileum og Kråkerøy kirke100 år. Begge begivenhetene ble behørigmarkert.Ny anonym minnelundDet ble etablert en ny anonym minnelund vedKråkerøy kirkegård i 2011. Det er nå anonymeminnelunder ved Vestre gravlund, Gressvik ogKråkerøy kirkegårder.UtviklingHistorikk/Status2008 2009 2010 2011Andel døpte i % av fødte 72,1 67,8 66,8 66,1Andel konfirmanter i % av 15-åringer 59,4 60,1 55,8 55,3Antall vigsler 187 152 154 126Antall skole-/barnehagegudstjenester 55 53 60 54Antall klassebesøk 48 50 48 42Antall hovedgudstjenester søndag, helligdag 557 557 558 558Antall deltakere v/ gudstjenester 60 626 61 083 59 997 62 898Antall gravferdsseremonier totalt 749 759 701 700Antall kremasjoner 273 305 280 286Oppslutningen om kirkelige handlinger iFredrikstad er stort sett uforandret fra 2010.Unntaket er antall vigsler som har gått noened og antall deltakere ved gudstjenester somhar økt. I 2010 var flere kirker stengt i lengreperioder og besøkstallet gikk ned. Alle kirkerhar vært åpne i 2011 og besøkstallet har igjenøkt. Mange mennesker besøkte domkirkenmed blomster og lys etter de tragiskehendelser 22. juli.ÅRSRAPPORT 2011 – FREDRIKSTAD KOMMUNESide 124

Økonomisk resultatTall i tusen kronerRegnskap Budsjett Avvik i kr. Avvik i %Brutto utgifter 62 902 55 325 - 7 577 - 13,7Brutto inntekter 30 901 23 257 7 644 32,9Netto resultat 32 001 32 068 67 0,2Avviket mellom budsjett og regnskap skyldes ihovedsak at avskrivninger på bygg og utstyrog merverdiavgiftskompensasjon påinvesteringer ikke er budsjettert. Dette utgjørtil sammen 7,2 millioner kroner både påinntekts og utgiftssiden.Bruttotallene inkluderer renter og avdrag somfølge av finansiering av investeringer innenkirketjenester. Dette er utgifter kommunen erpliktige til å dekke, men de overføres tilFredrikstad kirkelige fellesråd og tilbake tilkommunen igjen for at de skal fremkomme ideres regnskap. Disse rente- ogavdragsutgiftene er en del av kommunenssamlede rente- og avdragsutgifter.InvesteringerDet er i 2011 gjennomført investeringer for15,3 millioner kroner. Det har værtkirkegårdsrehabilitering ved Østre Fredrikstadgravlund og Kråkerøy gravlund. Det har ogvært oppstart av planarbeider for oppfylling avgravfelt på Leie gravlund.Hovedtyngden av investeringene errehabilitering av kirker med 13,0 millionerkroner. På Onsøy, Østre Fredrikstad og Borgekirker har det vært omfattende utvendigrehabilitering som omfatter vegger i tårn ogkirkeskip, omlegging av tak og utbedringer avbetydelig råteskader. I Torsnes kirke er detanlagt nytt inngangsparti tilpasset universellutforming. Restaurering av Domkirkens tak ogfasader ble godkjent høsten 2011, og tilsagnom rentekompensasjon er gitt fra Husbanken.Rentekompensasjonsordningen innebærer atkommunen får dekket renteutgifter på lån somfaller inn under kompensasjonsordningen.Avdragene må dekkes av kommunensinntekter på lik linje med avdrag på lån knyttettil andre investeringer. Utviklingen i samlederente- og avdragsutgifter for Fredrikstadkirkelige fellesråd fremkommer i tabellennedenfor.Økningen fra 2010 til 2011 skyldes i hovedsakhelårseffekt i 2011 av en størreinvesteringsramme gitt i løpet av 2010.Samlede rente- og avdragsutgifter etter fradrag av rentekompensasjonTall i tusen kroner2008 2009 2010 2011Sum 7 400 7 819 7 804 9 237ÅRSRAPPORT 2011 – FREDRIKSTAD KOMMUNESide 125

VEDLEGG1. Revisors beretning2. Likestillingsrapport

Revisors beretning

Likestillingsrapport1. InnledningAlle kommuner er pålagt å jobbe aktivt, målrettet og planmessig for å fremme likestilling og hindrediskriminering. Dette er hjemlet i likestillingsloven § 1 A, diskrimineringsloven § 3 A ogdiskriminerings- og tilgjengelighetsloven § 3. Det skal i kommunens årsrapport redegjøres forfaktisk tilstand, igangsatte og planlagte aktiviteter når det gjelder kjønn, etnisitet, religion medvidere og nedsatt funksjonsevne.Rapporten legger vekt på å synliggjøre de endringer i tilstanden og tiltak som har funnet sted ikommunen – med utgangspunkt i basisåret 2010.2. Fredrikstads kommunes mål i plandokumenter med viderea) Handlingsplanen 2011-2014Viktige mål i forhold til medarbeidere: Ha en lønns- og rekrutteringspolitikk som gjør kommunen i stand til å rekruttere og beholdenødvendig og godt kvalifisert arbeidskraft. Arbeidsgiverpolitikken er inkluderende overfor grupper som i dag har vanskelig for å komme iarbeid. Ha en god praksis for integrering av medarbeider med innvandrerbakgrunn i arbeidsmiljøet. Økt fokus på likestilling i alle tilsettingssaker. Rekruttere og beholde personer med redusert arbeidsevne. Redusere uønsket deltid. Alle ansatte skal ha et godt og helsefremmende arbeidsmiljø med trygge, inkluderende ogstimulerende arbeidsplasser. Ansatte ønsker å bli i sitt arbeidsforhold slik at gjennomsnittlig pensjonsalder skal være 57,1år per 31. desember 2012. Økt inkludering i henhold til IA-avtalen og øvrig lovverk om likestilling og diskriminering. Ha fokus på god ledelse. Fredrikstad kommune skal være forbilde og aktiv deltaker i arbeidet med å oppnå øktdeltakelse i arbeidslivet og å styrke utdanningsnivået for innvandrerbefolkningen. Fredrikstad er en attraktiv by for unge å arbeide og bo i.b) Lønnspolitisk planInneholder blant annet følgende sentrale punkter: Likelønnsperspektivet. Arbeidet med likestilling, likeverd og mangfold i arbeidsstyrke og ledergruppe er viktig for åutnytte de menneskelige ressursene og fremme verdiskapning. Det er derfor enighet mellompartene om at det fortsatt skal arbeides for å fremme likestilling/likelønn innenfor kommunalttariffområde. Partene viser her til den plikt som følger av likestillingsloven §§ 1 a og 5.Det er en målsetting at: Kvinner og menn likestilles med hensyn til ansettelse, lønn, stillingsstørrelse, avansement ogopplæring. Arbeidet med likestilling og likelønn forankres i virksomhetens ledelse og inngår som en delav virksomhetens mål, planer og strategier, jamfør likestillingsloven og kommuneloven § 48.c) Intensjonsavtale om et mer inkluderende arbeidsliv (IA-avtalen)Fredrikstad kommune er en IA-bedrift. De 3 delmålene: Redusert sykefravær. Økt sysselsetting av personer med redusert funksjonsevne. Gjennomsnittlig økt yrkesaktivitet etter fylte 50 år.

3. Redegjørelse for den faktiske tilstanden og for gjennomførte aktiviteter i 2011 samt forplanlagte aktivitetera) KjønnKjønnsfordeling seksjoner og etater (%)2010 2011Seksjoner/etater Kvinner Menn Kvinner MennØkonomi og organisasjonsutvikling 63 37 63 37Miljø og samfunnsutvikling 45 55 48 52Kultur 71 29 68 32Regulering og teknisk drift 43 57 42 58Utdanning og oppvekst- Skoleetaten 75 25 75 25- Barnehageetaten 96 4 95 5- Hjelpetjenestene 86 14 87 13- Stab 77 23 72 28Omsorg og sosiale tjenester- Omsorgsetaten 91 9 91 9- Sosiale tjenester 77 23 77 23- Stab 84 16 83 17Totalt 80 20 79 21Ansatte i Fredrikstad kommune fordeler seg på cirka 80 prosent kvinner og 20 prosent menn.Dette fordeler seg ulikt i de forskjellige seksjonene. Størst ubalanse mellom kjønnene finner vibarnehageetaten og i omsorgsetaten.Det er ubetydelige endringer i disse forholdene fra år 2010 til 2011.Det fattet vedtak om styrking av dette området i arbeidsgiverstrategien der det er nedfelt to nyemål: Økt inkludering i henhold til IA-avtalen og øvrig lovverk om likestilling og diskriminering. Fredrikstad kommune skal være forbilde og aktiv deltaker i arbeidet med å oppnå øktdeltakelse i arbeidslivet og å styrke utdanningsnivået for innvandrerbefolkningen.Kjønnsfordeling stillingsgrupper (%)2010 2011Stillingsgrupper Kvinner Menn Kvinner MennSt gr 1 Ufaglærte 82 18 81 19St gr 2 Fagarbeidere 85 15 84 16St gr 3 St. med krav til høyskoleutd. 83 17 84 16St gr 4 St. med krav til høyskoleutd. + spes. 78 22 76 24St gr 5 Arbeids-/avd.ledere mv. 66 34 67 33St gr 6 Virksomhetsledere 60 40 57 43St gr 8 Akademikere 42 58 44 56Stillingsgruppene utgjør (lønns-) forhandlingskapitlene i kommunen. Andelen kvinner dominerer ialle stillingsgruppene med unntak av stillingsgruppe 8 akademikere, som utgjør en relativt litengruppe ansatte (cirka 200 i alt). Størst ubalanse er det i stillingsgruppene 1 ufaglærte og 2fagarbeidere. Det har skjedd liten endring i forholdet fra 2010 til 2011, men vi finner en svaktendens til økning i andel menn i de lavere inntekstgruppene, mens det motsatte er tilfelle innenforgruppen akademikere.

Kjønnsfordeling ledere (%)2010 2011Seksjoner/etater Kvinner Menn Kvinner MennKommunalsjefer (6) 50 50 50 50Etatssjefer (3) 33 66 33 66Økonomi og organisasjonsutvikling 47 53 46 54Miljø og samfunnsutvikling 20 80 14 86Kultur 57 43 60 40Regulering og teknisk drift 14 86 25 75Utdanning og oppvekst- Skoleetaten 34 66 33 67- Barnehageetaten 100 0 95 5- Hjelpetjenestene 100 0 100 0Omsorg og sosiale tjenester- Omsorgsetaten 80 20 81 19- Sosiale tjenester 33 66 100 0Det er små endringer i kjønnsbalansen forhold til 2010.Kjønnsdelt statistikk - lønnsforhold stillingsgrupper2011 Kvinners andel av mannslønnStillingsgrupper Kvinner Menn 2011 2010Kommunalsjefer 786 000 768 333 102 % 100 %St gr 1 Ufaglærte 315 015 310 635 101 % 101 %St gr 2 Fagarbeidere 345 998 352 531 98 % 98 %St gr 3 St. med krav til høyskoleutd. 396 150 401 441 99 % 98 %St gr 4 St. med krav til høyskoleutd. + spes. 440 369 449 908 98 % 98 %St gr 5 Arbeids-/avd.ledere mv. 438 214 436 149 100 % 100 %St gr 6 Virksomhetsledere 555 555 599 237 93 % 92 %St gr 8 Akademikere 493 361 519 559 95 % 96 %Note: Gjennomsnitt av lønn ved 100 % stilling.Ulikheten i stillingsgruppe 6 relaterer seg til ulik avlønning på virksomhetsledernivå innenforskoleetaten, barnehageetaten, omsorgsetaten og sosiale tjenester, der det er flest menn innenforden høyest avlønnede gruppen (skoleetaten). I stillingsgruppe 8 drar leger opp snittet (flestmenn).

Kjønnsdelt statistikk – lønnsforhold seksjoner og etater (kroner)2011 Kvinners andel av mannslønnSeksjoner/etater Kvinner Menn 2011 2010Økonomi og organisasjonsutvikling 404 164 457 475 88 % 89 %Miljø og samfunnsutvikling 441 400 528 795 83 % 86 %Kultur 367 849 375 851 98 % 103 %Regulering og teknisk drift 351 071 376 520 93 % 93 %Utdanning og oppvekst- Skoleetaten 411 067 438 444 94 % 94 %- Barnehageetaten 366 362 363 461 101 % 100 %- Hjelpetjenester 406 803 373 562 109 % 96 %- Stab 492 962 538 578 92 % ..Omsorg og sosiale tjenester- Omsorgsetaten 342 621 342 938 100 % 100 %- Sosiale tjenester 364 804 428 857 85 % 85 %- Stab 481 842 537 970 90 % ..Fredrikstad kommune 374 262 404 975 92 % 92 %Totalt sett har kvinner i Fredrikstad kommune en inntekt som tilsvarer 92 prosent av mennsinntekt, i sum 31 520 kroner. I seksjon for miljø og samfunnsutvikling dominerer menn klart medhensyn til lønnsnivå, mens vi har en motsatt tendens innenfor hjelpetjenestene. I Seksjon foromsorg og sosiale tjenester (sosiale tjenester) trekker en høytlønnet gruppe (kommunelegene)bestående av flest menn opp gjennomsnittet. Lønnsforskjellene baserer seg i stor grad på at vifinner kvinnelige leder i størst grad i de myke yrkene, mens mannlige ledere dominerer innenskole, økonomi/administrasjon og tekniske områder. Beskjedne endringer fra 2010 til 2011.Kjønnsdelt statistikk (%) over heltids- og deltidsstillinger80 %70 %60 %50 %40 %30 %KvinneMann20 %10 %0 %

Sannsynligheten for at den ansatte er fornøyd med stillingsstørrelsen øker med høyereutdanning, alder og lengden på tjenestetid. Det er små forskjeller mellom menn og kvinner på hvor fornøyd de er med stillingsstørrelsen.Fredrikstad kommune har utarbeidet rutiner som ivaretar ansatte som har rett på utvidetstillingstørrelse (4-årsregelen) etter arbeidsmiljølovens § 14.9 (5). Utfordringene knyttet til heltiddeltidskal få økt prioritet, og i 2012 ansettes det en prosjektleder som skal arbeide med dette.b) Nedsatt funksjonsevneFredrikstad kommune har en intensjonsavtale om et mer inkluderende arbeidsliv (IA-avtalen). Enekstern evaluering av kommunens IA-arbeid for perioden 2006 – 2009 viser atFredrikstad kommune jobber godt etter intensjonene i IA-avtalen.I evalueringen (COWI-rapporten av 30. april 2010) beskrives blant annet fellestrekk ved vårevirksomheter som utfører godt IA-arbeid: De har suksess med å finne løsninger i form av tilrettelegging, hjelpemidler og liknende somgjør at den enkelte fortsetter å være i jobb, og eventuelt redusere sitt sykefravær. De har prosesser som på en hensiktsmessig måte følger opp det psykososiale miljøet. Leder viser stort engasjement for IA, bruker støttefunksjoner og iverksetter systematisk arbeidmed det inkluderende arbeid i virksomheten.c) Personer med minoritetsbakgrunnFredrikstad kommune gjennomfører hvert år 10-ukers kurs for kvinner med minoritetsbakgrunnmed sikte på rekruttering til barnehageyrket. Fredrikstad Internasjonale skole (FRIS) står foropplæringen.I omsorgsetaten og renholdsavdelingen er personer med minoritetsbakgrunn relativt godtrepresentert. I de øvrige sektorene er andelen generelt lav.Prosjekt ”Ny sjanse” I Fredrikstad 2009-2011 er et samarbeidsprosjekt mellom Fredrikstadinternasjonale skole, NAV, IMDI (Integrerings- og mangfoldsdirektoratet), Fjeldberg sykehjem ogGlemmen sykehjem. Det tilbys språk- og arbeidspraksis ved sykehjemmene med teoretiskopplæring i helsenorsk og kulturell forståelse. Det utgjør 3 dager praksis i sykehjem og 2 dagerteoretisk undervisning.Fredrikstad kommune deltar i et interkommunalt prosjekt i Østfold der målet er at alle som jobberdirekte med personer med minoritetsbakgrunn skal ha tilbud om intensiv opplæring med sikte påstyrket tverrkulturell forståelse.Fredrikstad kommune har ved utgangen av 2011 i alt 72 lærlinger hvorav 10 er fremmedkulturelle,det vil si 13,9 prosent.