Noter til regnskapet - TTS Group ASA

å r s r a p p o r t 2 0 0 8

KoNsErNEt 

Dette er TTS 4 

Finansielle hovedtall 6 

Viktige hendelser 2008 8 

KoNsErNsJEFEN 

Vi er nøkterne optimister 9 

VIrKsoMHEtsBEsKrIVELsE 

Divisjon Dry Cargo Handling 12 

Divisjon Marine Cranes 16 

Divisjon Port and Material Handling 20 

Divisjon Deck Machinery 24 

Divisjon Drilling Equipment 28 

Divisjon Services 32 

Gjennombrudd for TTS i markedet 

for trailer-rigger 36 

VIrKsoMHEtsstYrING 

Aksjonærforhold 38 

Eierstyring og selskapsledelse 41 

Konsernledelsen 44 

Styret i TTS Marine ASA 46 

årsBErEtNING oG rEGNsKap 

Styrets beretning 48 

REGnSKAP oG noTER 

- Konsern 55 

- TTS Marine ASA 91 

Revisors beretning 109 

Erklæring 110 

tts 

Selskaper i TTS-gruppen 112 

organisasjon 114 

2 

tts skal kontinuerlig 

skape lønnsomhet 

ved å være den 

foretrukne globale 

leverandør av 

håndteringsutstyr 

til den maritime 

og olje & gass 

industrien.

Terminal og 

materialhåndteringsutstyr 

• Verftsutstyr 

• Tungløftsystemer 

• Havne- og 

terminal utstyr 

Maritim 

• RoRo-utstyr 

• Lukedeksler 

• Sideportanlegg 

• Cruise- og yachtutstyr 

• Slangehåndteringskraner 

• Cargokraner 

• Davits (livbåtkraner) 

• Anker- og 

fortøynings vinsjer 

olje & Gass 

• offshorekraner 

• offshorehåndteringsutstyr 

• Boreutstyr 

• Borepakker 

• HMI & Kontroll 

Services 

• Umiddelbar 

assistanse 

• Inspeksjon 

• Modernisering 

og ombygging 

• opplæring og 

simulering 

• online support

4-8 KoNsErNEt 

9-11 KonSERnSJEFEn 

12-37 V I R K S o M H E T S B E S K R I V E L S E 

38-47 VIRKSoMHETSSTyRInG 

48-110 ÅRSBERETnInG oG REGnSKAP 

Dette er tts 

EtaBLErINGEr 

1966 TTS etableres. 

1995 TTS noteres på oslo Børs. 

2001 TTS etablerer joint venture i Shanghai, Kina. 

2002 TTS etablerer avdelingskontor i Pusan, Sør-Korea. 

2005 TTS etablerer TTS Bohai, Dalian, Kina. 

2005 TTS etablerer TTS Marine Inc. i Fort Lauderdale, USA. 

2006 TTS etablerer TTS Marine s.r.l., Genova, Italia. 

2006 TTS etablerer TTS Vietnam, Haiphong, Vietnam. 

2007 TTS etablerer Sense Drill Fab AS, norge. 

2007 TTS etablerer Sense EDM Pte. Ltd., Singapore. 

2007 TTS etablerer TTS Keyon Marine Equipment, Shanghai, Kina. 

2008 TTS etablerer Jiangnan TTS, Kina. 

2008 TTS etablerer TTS Marine Equipment (Dalian), Kina 

KJøp/saLG 

1996 TTS kjøper Mongstad Engineering AS i Bergen, norge. 

1997 TTS kjøper norlift AS i Bergen, norge. 

2000 TTS kjøper Aktro AS i Molde, norge. 

2001 TTS selger TTS Construction AS i Bergen, norge. 

2001 TTS kjøper Hamworthy KSE AB, Dry Cargo divisjon. 

2001 TTS kjøper Hydralift Marine, og selger TTS-Aktro AS. 

2004 TTS kjøper 100 % av joint venture i Shanghai, Kina. 

2004 TTS kjøper krandivisjonen til LMG, Lübeck, Tyskland. 

2004 TTS kjøper Liftec, Tampere, Finland. 

2005 TTS kjøper navciv Engineering AB, Gøteborg, Sverige. 

2005 TTS kjøper Kocks GmbH, Bremen, Tyskland. 

2007 TTS kjøper ICD Projects AS, Ålesund, norge. 

2007 TTS kjøper 100 % av joint venture i Korea. 

2007 TTS kjøper Sense EDM AS, Kristiansand, norge. 

2007 TTS kjøper Sense MUD AS, Kristiansand, norge. 

2008 TTS kjøper Wellquip Holding AS, Kristiansand, norge. 

4 

årlig omsetn. 

i mill NoK 

4500 

4000 

3500 

3000 

2500 

2000 

1500 

1000 

500 

0 

96 97 98 99 00 01 02 03 04 05 06 07 08 

terminal og materialhåndteringsutstyr 

skipsutstyr 

offshore- og drillingutstyr

selskaper i tts-gruppen salgs- og servicenett 

TTS er et internasjonalt konsern som utvikler og leverer håndterings utstyr til den maritime 

og olje & gass industrien. Virksomheten er organisert i seks divisjoner: Marine Cranes, 

Dry Cargo Handling, port & Material Handling, Deck Machinery, Drilling Equipment 

og services. TTS er verdens nest største leverandør innenfor sine markeds segmenter. 

TTS har, inklusiv joint venture selskaper, 1.550 medarbeidere med hoved vekt på ingeniør- 

faglig kompetanse. Konsernet har selskaper i norge, Sverige, Tyskland, Finland, Kina, USA, 

Italia, Korea, Tsjekkia, Kanada, Vietnam og Singapore. TTS Marine ASA har hovedkontor 

i Bergen, norge, og er notert på oslo Børs. 

5

4-8 KoNsErNEt 





Finansielle hovedtall 

HoVEDtaLL 

RESULTAT - KonSERn (noK 1.000) 

6 

2008 2007 2006 2005 2004 

Sum driftsinntekter 4 196 482 2 459 964 1 604 030 1 149 831 786 174 

Driftsresultat før avskrivninger (EBITDA) 145 459 167 767 107 061 73 966 44 822 

Driftsresultat (EBIT) 114 616 134 636 98 145 66 402 38 769 

Resultat før skattekostnad 36 819 97 568 84 492 56 297 31 251 

Årsresultat 36 392 79 041 60 481 40 239 21 630 

BALAnSE - KonSERn (noK 1.000) 

Anleggsmidler 1 508 802 1 215 577 460 996 429 629 335 374 

omløpsmidler 2 871 919 1 886 377 1 172 135 753 157 465 029 

Sum eiendeler 4 380 721 3 101 954 1 633 130 1 182 786 800 402 

Egenkapital 989 056 933 596 598 061 394 932 260 909 

Langsiktig gjeld 532 297 588 878 196 635 77 279 76 294 

Kortsiktig gjeld 2 825 808 1 579 479 838 434 710 574 463 199 

Sum gjeld og egenkapital 4 380 721 3 101 954 1 633 130 1 182 786 800 402 

NøKKELtaLL 

SoLIDITET 

Egenkapitalandel (i prosent av totalkapitalen) 22,6 % 30,1 % 36,6 % 33,4 % 32,6 % 

LønnSoMHET 

Driftsresultat før avkastning (EBITDA) 3,5 % 6,8 % 6,7 % 6,4 % 5,7 % 

Driftsresultat (EBIT) 2,7 % 5,5 % 6,1 % 5,8 % 4,9 % 

Resultatmargin (før skatt) 0,9 % 4,0 % 5,3 % 4,9 % 4,0 % 

Resultatmargin (etter skatt) 0,9 % 3,2 % 3,8 % 3,5 % 2,8 % 

REnTABILITET 

EK-rentabilitet 3,7 % 10,5 % 14,1 % 14,3 % 12,0 % 

Totalkapital-rentabilitet 2,6 % 4,3 % 5,5 % 5,0 % 4,5 % 

AKSJER 

Egenkapital pr. aksje 38,18 36,20 26,59 21,39 17,36 

Fortjeneste pr. aksje 1,41 3,40 2,92 2,19 1,44 

Antall aksjer pr. 31.12. 25 908 25 738 22 493 20 116 16 315 

Gjennomsnittlig antall aksjer 25 840 23 250 20 832 18 460 15 029 

Pålydende verdi pr. 31.12. 0,50 0,50 0,50 0,50 0,50 

Definisjoner 

Fortjeneste pr. aksje: Resultat etter skatter dividert på gjennomsnittlig antall aksjer i regnskapsåret. 

Egenkapitalrentabilitet: Resultat før skatt i prosent av egenkapital. 

Totalkapitalrentabilitet: Driftsresultat i prosent av samlet kapital.

oMsEtNING 

Tall i MnoK 

786 

1150 

2004 2005 2006 2007 2008 

EBItDa 

Tall i MnoK 

45 

74 

1604 

107 

2460 

4196 

2004 2005 2006 2007 2008 

orDrErEsErVE 

Tall i MnoK 

1041 

1863 

2273 

168 

6949 

145 

8159 

2004 2005 2006 2007 2008 

oMsEtNING 

2008 

2007 

MC 

26 % 

MC 

28 % 

DE 

25 % 

orDrErEsErVE 

2008 

2007 

MC 

29 % 

MC 

35 % 

DE 

10 % 

DE 

17 % 

DCH 

29 % 

DM 

12 % 

DCH 

36 % 

DCH 

39 % 

DE 

14 % 

DCH 

38 % 

DM 

11 % 

PMH 

8 % 

PMH 

14 % 

DM 

11 % 

DM 

10 % 

PMH 

4 % 

PMH 

3 % 

DrY CarGo HaNDLING 

MNoK 2008 2007 

omsetning 1 239,6 874,4 

EBITDA 85,0 95,7 

ordrereserve pr 31.12. 3 151 2 619 

MarINE CraNEs 

MNoK 2008 2007 

omsetning 11 070 687,7 

EBITDA 41,8 34,9 

ordrereserve pr 31.12. 2 370 2 433 

DECK MaCHINErY 

MNoK 2008 2007 

omsetning 447,8 299,5 

EBITDA 22,3 5,3 

ordrereserve pr 31.12. 902 681 

port aND MatErIaL HaNDLING 

MNoK 2008 2007 

omsetning 350,5 332,8 

EBITDA 32,5 25,6 

ordrereserve pr 31.12. 326 216 

DrILLING EquIpMENt 

MNoK 2008 2007 

omsetning 1 057,4 265,1 

EBITDA -24,6 13,9 

ordrereserve pr 31.12. 1 410 999 

7

4-8 K o N s E r N E t 





Viktige hendelser 2008 

TTS hadde for femte år på rad en betydelig 

vekst i omsetning. Resultatet ble imidlertid 

noe redusert, på grunn av nedskriving av en 

enkelt kontrakt. omsetningen økte 70 prosent 

til MnoK 4.196 og driftsresultat før avskrivninger 

(EBITDA) ble redusert med 13 prosent 

til MnoK 145,5. 

TTS hadde ved årsskiftet en ordrereserve på 

MnoK 8.159, som er en økning på 17 prosent 

fra året før. Dette inkluderer en nedjustering 

på ca MnoK 600 knyttet til bekreftede og 

antatte kanselleringer som følge av den 

internasjonale økonomiske krisen. 

TTS har i forbindelse med kanselleringer 

av avtalte ordrer realisert tap på valutasikrings 

kontrakter og gjort ytterligere taps - 

avsetninger med totalt ca MnoK 30. Krisen 

har imidlertid også medført kortere leveringstid 

og gunstigere priser på råvarer og komponenter 

TTS benytter. 

TTS har med virkning fra 2009 organisert 

ettersalg og service på alle forretningsområder 

i en egen divisjon. Målet for divisjon 

Services er å styrke TTS sin posisjon som 

rådgiver og serviceleverandør etter at nytt 

utstyr er levert. 

8 

TTS gjennomførte oppkjøp av det norske 

boreteknologiselskapet Wellquip og styrket 

derved kompetanse og leveringsdyktighet 

i divisjon Drilling Equipment knyttet til 

komplette borepakker. Wellquip har blant 

annet utviklet og patentert en automatisk 

og flerfunksjonell boretang. 

TTS fikk et gjennombrudd i markedet for 

trailer-monterte landrigger og skal levere 

tolv 150 tonns rigger til en samlet verdi 

på ca MnoK 700. Riggene er utstyrt med 

patentert teknologi og avanserte løsninger 

for styring og automatisering. 

TTS hadde sterk fremgang i markedet for 

dekksmaskineri. I Dalian i Kina ble det 

etablert et heleid datterselskap, tilknyttet 

divisjon Deck Machinery, som produserer 

vinsjer og annet dekksutstyr. 

TTS har overfor selskapets general forsamling 

foreslått at det ikke utbetales utbytte for 

2008. Bakgrunnen er behovet for å opprettholde 

en solid egenkapital i den rådende 

labile økonomiske situasjonen.

JoHaNNEs NEtELaND 

KonSERnSJEF 

TTS MARInE ASA 

Vi er nøkterne optimister! 

2008 var et spesielt år. Det vi husker best var at 

amerikanerne valgte sin første fargede president. 

Barack obama fremførte sitt budskap om forand- 

ring med en kraft og troverdighet som appellerte 

til velgernes hjerter og skapte håp om en bedre 

fremtid – ikke bare i USA, men over store deler av 

verden. 

oppslutningen om obama økte i takt med at 

finanskrisen og det påfølgende væromslaget i 

inter nasjonal økonomi slo inn med full styrke. 

Derfor har han etter innsettelsen hatt sin fulle hyre 

med å redusere forventningene til hvor raskt og 

effektivt hans administrasjon kan iverksette tiltak 

som snur nedgang til oppgang. Finanskrisen i seg 

selv vil kunne overvinnes om ikke altfor lenge. Men 

den realøkonomiske krisen er dyp og alvorlig, og 

den rammer hardt og brutalt. Mest i land og for 

folk som i utgangspunktet har hatt minst evne til 

å tåle endringer og tilbakeslag for sine eksistens- 

grunnlag. Men alle blir vi berørt. også vi i TTS. 

Da krisen i fjor høst var i ferd med å bli Krisen 

med stor K advarte vi i TTS likevel mot å la pessimis- 

men ta overhånd. Med bakgrunn i våre resultater 

per 3. kvartal, som for n’te gang viste ny rekord 

i omsetning, resultat og ordrereserve, tillot vi oss å 

peke på den store avstanden mellom den positive 

utviklingen i vår virksomhet og beskrivelsene av de 

generelle økonomiske fremtidsutsiktene som da 

preget medienes overskrifter. For TTS sitt vedkom- 

mende ga vi uttrykk for tro på fortsatt fremgang. 

Samtidig sa vi at norske myndigheter og norges 

Bank måtte gjøre mer for å forhindre sterke 

svingninger i kursen på norske kroner. Bakgrunnen 

var en bekymring for konsekvensene av sterke 

variasjoner i kronens verdi i forhold til de store 

valutaene innenfor korte tidsintervaller. En rekke 

kontrakter som eksportrettede virksomheter inngår, 

er valutasikret på gitte nivåer. Dersom kontraktene 

kanselleres og valutaforretningene av den grunn 

må gjøres opp, risikerer bedrifter som TTS store tap 

når dette skjer på et kursmessig ugunstig tids- 

punkt. 

Både troen på fortsatt fremgang og valuta- 

bekymringen var reell. Den underliggende driften 

i TTS fortsatte i det samme positive sporet i 

4. kvartal, men for de delene av virksomheten 

som gjør opp sine forretninger i norske kroner, ga 

kurssvingningene en resultatmessig smell. Like fullt 

ble 2008 som helhet nok et godt år for TTS. 

Kunne og burde vi – i etterpåklokskapens klare 

lys – ha forutsett de helt spesielle valutautfordrin- 

gene som i sum kostet TTS rundt 29 millioner kroner 

på bunnlinjen? Det får andre bedømme. Det para- 

doksale i situasjonen er at norske politikere og 

myndigheter fremholdt at svekkelsen av norske 

kroner var godt nytt for eksportrettet virksomhet, 

noe som for så vidt er riktig. Det man imidlertid 

ikke tok med i vurderingen var skadevirkningene av 

9 

Konsernsjefen

4-8 K o n S E R n E T 

9-11 KoNsErNsJEFEN 




sterke kurssvingninger opp og ned fra uke til uke 

og dag til dag. For et lite land med en økonomi 

som i stor grad er innrettet på handel og samkvem 

med andre nasjoner innebærer det betydelig risiko 

å ha sin egen valuta. For konkurranseutsatt industri 

er størst mulig stabilitet og forutsigbarhet i ramme- 

betingelsene det som gir bedriftene best grunnlag 

for å manøvrere gjennom turbulente tider. Konklu- 

sjonen på høstens ubehaglige overraskelser gir seg 

nesten selv; norsk innlemmelse i Europas felles 

valuta må komme – jo før, jo heller. 

10 

En årsrapport er i hovedsak historien om det 

som var. De fleste av oss tenker imidlertid mest 

på hva fremtiden vil bringe. I TTS er vi nøkterne 

optimister. Vi har i en årrekke informert aksje- 

markedet om våre vurderinger av potensialet for 

omsetning og resultater innen våre virksomhets- 

områder, og har stort sett truffet bra. TTS er og 

skal være forutsigbare – selv med de begrensninger 

som følger av at forretningen skjer i 12 land i tre 

verdensdeler. 

TTS består nå av seks divisjoner med totalt 

1.550 medarbeidere med bred faglig kompetanse 

på forretningsområdene maritimt utstyr, terminal- 

og materialhåndteringsutstyr og utstyr til olje- 

og gassbransjen. Vi startet 2009 med en ordre- 

reserve på 8,2 milliarder kroner. Selv med et stort 

antall kanselleringer på slutten av fjoråret, har vi 

aldri tidligere hatt så fulle ordrebøker ved inn- 

– Norsk innlemmelse 

i Europas felles 

valuta må komme 

– jo før, jo heller. 

gangen til et nytt år. En streng vurdering av kvaliteten 

på ordremassen tilsier ytterligere kanselleringer i 

størrelses orden 500 millioner kroner. Det overordnede 

bildet er likevel at vi også dette året vil ha hendene 

fulle med å få utført alle leveranser innenfor avtalte 

frister. Det innebærer også en fortsatt omsetnings- 

vekst i konsernet. Resultat messig er usikkerheten større 

enn den var i 2008, men vi registrerer allerede at 

endringene i markedssituasjonen har gitt reduserte 

priser på stål og komponenter TTS kjøper fra under- 

leverandører, samt lavere transportkostnader. TTS 

tjener penger og forventer fortsatt å gjøre det. 

Men – og det er et viktig men; vi kan med stor 

grad av sikkerhet si at ordrereserven ikke kommer til 

å ha samme høye nivå ved utgangen av 2009 som ved 

inngangen til året. For deler av virksomheten vil man 

antakelig kunne se at aktiviteten kommer til å bli 

lavere i 2010. noe skyldes naturlige svingninger i våre 

markeder, men hovedårsaken til lavere etterspørsel vil 

være den økonomiske krisen som rammer alle land.

Hvor langvarig krisen kommer til å bli, og hvilke 

konsekvenser den vil få for våre kunder og partnere, 

er vanskelig å si. Men vi tror at det vil ta tid før 

ting blir bedre. 

Vi vil møte utfordringene ved å forsterke inn- 

satsen knyttet til service, produktutvikling og salg. 

TTS har en solid posisjon i mange av våre markeds- 

nisjer, men i vanskelige tider er likevel konkurransen 

hard. Imidlertid har ikke alle konkurrenter like 

gode forutsetninger og finansiell styrke som oss 

for å håndtere følgene av den økonomiske krisen. 

Det er med andre ord potensial for å opprettholde 

et høyt aktivitetsnivå gjennom å styrke vår tilstede- 

værelse i markedet, og ta en større andel av det 

samlede kontraktsvolumet. Vi jobber også aktivt 

for å utvikle samarbeidet på tvers av divisjonene 

for å øke salget til hver kunde, samt å styrke posi- 

sjonen som rådgiver og serviceleverandør også etter 

at nytt utstyr er levert. Dessuten skal vi offensivt 

utnytte de mulighetene situasjonen gir for oppkjøp 

av virksomheter som naturlig faller inn under og 

kan forsterke TTS-paraplyen. 

Samtidig som vi vil gripe markedsmulighetene, 

vil vi også følge en mer forsiktig strategi som inne- 

bærer at organisasjonens virksomhet og bemanning 

reduseres til et lavere nivå så lenge markedene er 

svake. TTS har gjennom organisering i 26 operative 

selskaper den fordel at lederne sitter nært til sine 

respektive markeder, og raskt vil se og føle behovet 

for justeringer. Det er med andre ord ikke noen 

”langt borte” eller ”høyt oppe” som etter lange 

prosesser og overveielser tar beslutning om hvor- 

dan man håndterer eventuell overkapasitet i orga- 

nisasjonen. 

For TTS blir det ikke et spørsmål om enten eller, 

men både og. Vi skal med andre ord både forsterke 

markedsinnsatsen og tilpasse organisasjonen til 

etterspørselen etter våre produkter og tjenester. 

omstilling er vanskelig, men slike prosesser er våre 

ledere og medarbeidere vant med. Gjort på riktig 

måte vil både organisasjonen og den enkelte som 

blir berørt komme styrket ut. 

Som leverandør i konkurranseutsatte markeder 

er vi vant med å bli stilt krav til. Vi føler glede og 

tilfredsstillelse ved å kunne oppfylle kundens for- 

ventninger. Kravene til TTS som selskap skal også 

være store, og vi skal jobbe hardt for å innfri resultat- 

målene. Vi er fortsatt nøkterne optimister! 

Johannes D. neteland 

KonSERnSJEF 

11



12-37 V I r K s o M H E t s B E s K r I V E L s E 



Aktiviteten i divisjon Dry Cargo Handling 

var høy gjennom hele 2008. Divisjonen 

har høy beredskap for å håndtere 

konsekvenser av finans krisen 

og økonomisk tilbakegang 

i markedene globalt. 

stELLaN BErNsro 

DIREKTøR DIVISJon 

DRy CARGo HAnDLInG 

tTS har over de Senere år bygget opp en formidabel 

ordrereserve i markedet for systemer for lasthåndtering 

på skip. For divisjon dry Cargo handling startet fjoråret 

med et fantastisk marked, men utover året avtok ordretilgangen 

som følge av at finanskrisen slo inn i internasjonal skipsfart. Samlet 

økte omsetningen i divisjonen med 42 prosent til 1.240 millioner 

kroner. driftsresultatet før avskrivninger gikk ned fra 95 millioner 

kroner til 85 millioner kroner hovedsaklig på grunn av svak utvikling 

i lukedekselsegmentet. 

divisjon dry Cargo handling er den største divisjonen i TTS. 

Posisjonen som en internasjonalt ledende leverandør ble forsterket. 

– også i 2008 fikk vi en rekke ordrer på utstyrsleveranser til store 

serier med bilskip, der TTS har spesiell kompetanse. våre systemer 

for lasthåndtering ble også foretrukket til verdens største roroskip 

som er under bygging ved et verft i Japan, sier Stellan Bernsro. 

han har vært direktør for divisjon dry Cargo handling siden 2006. 

Bernsro er utdannet sjøoffiser og sivilingeniør og er også administrerende 

direktør i TTS Ships equipment aB. 

divisjon dry Cargo handling har et bredt produktsortiment 

innenfor lasthåndteringsutstyr som lukedeksler, roro-utstyr, sideportanlegg 

og spesialtilpasset utstyr for cruiseskip og store yachter. 

divisjonen har også medvirket til TTS vellykkede satsing på utstyrsleveranser 

til offshorefartøy. I markedet for service og ettersalg 

har divisjon dry Cargo handling betydelig aktivitet, og bidrar 

sterkt til utvikling og kompetansebygging i konsernets felles satsing 

på området. 

divisjon dry Cargo handling ledes fra Gøteborg i Sverige og er 

organisert med virksomheter i Tyskland, norge, Italia, USa og 

vietnam. da TTS i 2002 kjøpte dry Cargo handling-divisjonen, 

ble også døren åpnet for satsing i Kina som følge av divisjonens 

50 prosents eierskap i et joint venture-selskap i Shanghai, TTS hua 

hai Ships equipment. dette eies med den statseide verftsgruppen 

China State Shipbuilding Corporation (CSSC) som partner. TTS 

er gjennom divisjon dry Cargo handling også 50 prosents eier i 

produksjonsselskapet TTS Keyon Marine equipment, som leverer 

12 

Dry Cargo Handling

– organisasjonen har sterk 

kompetanse og dokumentert evne til 

gjennomføring av prosjekter med 

høy kvalitet. 

13

oMsEtNING 

Tall i MnoK 

484 

649 

728 

874 

1240 

orDrErEsErVE 

Tall i MnoK 

1035 

1063 

2619 

3100 

2004 2005 2006 2007 2008 2004 2005 2006 2007 2008 

stålstrukturer til lukedeksler, roro-utstyr og kraner. Joint ventureselskapet 

TTS hua hai Ships equipment deltar dessuten med en 

eierandel på 40 prosent i selskapet Jiangnan TTS Marine equipment, 

som fokuserer på produksjon av lukedeksler. 

Totalt har divisjon dry Cargo handling 197 medarbeidere. av 

disse arbeider 90 i Sverige, 58 i Tyskland, 24 i norge, 8 i Italia, 

11 i USa og 6 i vietnam. Joint venture-selskapene i Kina har totalt 

ca. 300 medarbeidere. I 2008 ble ledelsen av den verdensomspennende 

virksomheten styrket gjennom ansettelse av ny administrerende 

direktør i TTS Ships equipment Gmbh i Tyskland, samt at 

salgs- og representasjonskontoret i vietnam er blitt tilført en 

medarbeider med lang erfaring fra virksomheten i Sverige. divisjon 

dry Cargo handling har med virkning fra inneværende år overført 

virksomhetene innen ettersalg og service i USa og vietnam til den 

nyopprettede service-divisjonen i TTS. 

Virksomheten 

divisjon dry Cargo handling er leverandør av tjenester innen design 

og engineering av utstyr til systemer for lastadkomst på skip. 

Gjennom eierskap i virksomheter i Kina som produserer stålstrukturer 

har TTS også fått kontroll over større deler av verdikjeden frem 

til ferdige leveranser av blant annet lukedeksler og roro-utstyr. 

over de senere år har en stadig større andel av divisjon dry 

Cargo handlings leveranser vært utstyr til spesialskip for frakt av 

biler i og mellom kontinentene. TTS er ledende i verden i denne 

delen av roro-markedet. 

divisjon dry Cargo handling har i tillegg betydelige leveranser 

av lukedeksler til tørrbulkskip, containerskip og tørrlastskip. en 

annen spesialitet er sidelastingssystemer til ulike typer lasteskip. 

dessuten er spesialutstyr til cruiseskip og yatcher et viktig virksomhetsområde. 

I hvert av de seks heleide selskapene som inngår i divisjon dry 

Cargo handling er det bygget opp spesialkompetanse på ulike deler 

av produktsortimentet, og som leverer til kunder i de fleste verdensdeler. 

Produktutvikling organiseres internt og i team på tvers av 

selskaper. Joint venture-selskapet TTS hua hai Ships equipment 

806 

EBItDa 

Tall i MnoK 

48 

61 

90 

93 

85 

2004 2005 2006 2007 2008 

i Shanghai utfører design og produksjon av lukedeksler til verft i 

Kina. 

design av skip handler i dag i betydelig grad om å gi disse en 

utforming som minimaliserer miljøpåvirkning og forbruket av drivstoff. 

dette stiller også nye krav til utstyret for lasthåndtering. TTS 

samarbeider nært med rederier og verft om utvikling av produkter 

og løsninger som er miljøvennlige både på kort og lang sikt. 

Markedsutsikter 

det globale skipsbyggingsmarkedet er syklisk og TTS har vært forberedt 

på at det etter mange svært gode år ville komme en nedgang 

i kontrahering av nye skip. divisjon dry Cargo handling har blant 

annet av den grunn forsterket fokuset på ettersalg og service for å 

kompensere for forventet reduksjon i etterspørsel etter nytt lasthåndteringsutstyr. 

Finanskrisen og den uventet raske nedgangen for verdensøkonomien 

har fått konsekvenser for ordreinngangen til TTS. divisjon dry 

Cargo handling har likevel en solid ordrereserve som ved inngangen 

til 2009 beløp seg til ca. 3.100 millioner kroner, inklusiv 

halvparten av ordrereserven til joint venture-selskapet i Kina. risiko 

og sikkerhet i ordrereserven er gjenstand for kontinuerlig vurdering. 

ordreinngangen forventes å bli lavere i 2009 enn i fjor, og 

dette får konsekvenser for omsetning og drift i de følgende år. 

strategi 

divisjon dry Cargo handling har en organisasjon med sterk kompetanse 

og dokumentert evne til gjennomføring av prosjekter med 

høy kvalitet. Med dette som basis vil det bli satset like sterkt som 

hittil på markedsføring og salg i alle etablerte markeder. I lys av 

markedssituasjonen arbeides det målrettet for å tilpasse organisasjonen 

til et lavere aktivitetsnivå knyttet til leveranser til nye skip, 

og for å styrke virksomheten i andre og nye markedsområder. 

Utvikling av nye produkter vil ha høy prioritet, og det vil bli satset 

sterkere på rådgivning og assistanse til rederier som satser på oppgradering 

og modernisering av sin tonnasje. 

15 

Dry Cargo Handling






Divisjon Marine Cranes fikk i 2008 full 

effekt av omstillingen til produksjon av 

kraner til offshoremarkedet. omsetnings- 

veksten var nok en gang 

meget sterk, men valutatap 

svekket et ellers godt resultat. 

IVar K. HaNsoN 


MARInE CRAnES 

DIvISJon MarIne CraneS utvikler og leverer kraner 

til skip og til fartøy og installasjoner på offshoresektoren. 

virksomheten i offshoremarkedet ble gjenopptatt i 2007, og 

samlet økte omsetningen i divisjonen dette året med 56 prosent. 

veksten i 2008 var enda høyere, 61 prosent, og resulterte i en 

omsetning på 1.107 millioner kroner. av omsetningen refererte 

ca. 63 prosent seg til offshoresektoren. divisjonens driftsresultat 

før avskrivninger ble 42 millioner kroner, mot 35 millioner kroner 

i 2007. driftsresultatet inkluderer realiserte valutatap med ca. 

10 millioner kroner. 

divisjon Marine Cranes ledes fra Bergen i norge, og har i norge 

også avdelinger i Kristiansand og ålesund, samt i os ved Bergen. 

videre har divisjonen virksomhet i Lübeck i Tyskland, i Shanghai 

og i dalian i Kina, samt salgs- og representasjonskontor i Busan 

i Sør-Korea. I Shanghai har TTS et heleid datterselskap mens man i 

dalian deltar i et joint venture med den statseide verftsgruppen 

dalian Shipbuilding Industry Corporation (dSIC) som partner. 

divisjon Marine Cranes har 576 medarbeidere, hvorav 231 i 

norge, 271 i Kina (inklusiv joint venture-selskapet), 67 i Tyskland 

og 7 i Sør-Korea. Ivar K. hanson har vært divisjonsdirektør siden 

2004. han er siviløkonom og maskiningeniør og har arbeidet i TTS 

i til sammen 14 år. 

– vi har dokumentert at strategien med å bygge opp en global 

organisasjon for utvikling og produksjon av et bredt sortiment 

av kraner til ulike typer skip og håndteringsutstyr til offshoreindustrien, 

har vært vellykket. den underliggende driften ga i 

2008 marginer som forventet, men resultatmessig ble vi dessverre 

rammet av kanselleringer av ordrer med tap på valuta. dette som 

følge av unormalt store svingninger mellom de valutaene vi handler 

i, sier divisjonsdirektør Ivar K. hanson. 

divisjon Marine Cranes fikk i 2008 et gjennombrudd i markedet 

for ankerhåndteringsvinsjer gjennom ordrer til fem skipssett med 

leveringsstart i juni år. I 2008 fikk divisjonen også sine to første 

ordrer på 250 tonns aktiv hivkompenserte offshorekraner som tar 

større laster på store havdyp. den første av disse skal leveres i 2010. 

16 

Marine Cranes

Marine Cranes 

Virksomheten 

virksomheten i divisjon Marine Cranes baserer seg på flere miljøer 

med spisskompetanse på produktsegmenter og løsninger. Til 

kunder innenfor maritim sektor blir produktutvikling og salg av 

sylinderkraner i hovedsak utført i Bergen, mens tilsvarende for 

wirekraner skjer i Lübeck. ettersalg, service og industriprodukter 

til rederiene blir i hovedsak levert fra avdelingen i Kristiansand. 

Utvikling og salg av spesialkraner til offshorefartøy og -installasjoner 

drives med basis i Bergen. avdelingen i ålesund, med støtte 

fra fagmiljøer i os og i Kristiansand, utvikler styringssystemer og 

software for vinsjer til dypvannskraner. TTS er kjent for å kunne 

levere avanserte systemer som sikrer effektiv lasthåndtering 

uavhengig av bølgeforhold på havoverflaten, aktiv hiv kompensering. 

I datterselskapet i Shanghai utføres enginering, prosjektledelse, 

montasje og oppfølging av leveranser til redere og verft i asia utenfor 

Kina. TTS Marine Shanghai ivaretar også innkjøpsfunksjonen i 

divisjonen. engineering, produksjon, montasje og testing av standard 

skipskraner til verft i Kina utføres av joint venture-selskapet 

TTS Bohai Machinery i dalian. 

18 

oMsEtNING 

Tall i MnoK 

236 

309 

440 

688 

1107 

2004 2005 2006 2007 2008 2004 2005 2006 2007 2008 

– omsetningen 

i 2009 blir på samme 

nivå som i 2008. 

orDrErEsErVE 

Tall i MnoK 

159 

390 

600 

2433 

2371 

EBItDa 

Tall i MnoK 

-11,2 

2004 2005 2006 2007 2008 

Både i Shanghai og i dalian blir det også montert kraner og tilleggsutstyr 

til kunder på offshoresektoren i asia, mens offshorekunder i 

europa får sine utstyrsleveranser fra Bergen. 


ved inngangen til 2009 beløp samlet ordrereserve i divisjon Marine 

Cranes seg til 2.370 millioner kroner, inklusiv joint venture-selskapet 

i Kina, som er på samme nivå som for et år siden. ordrereserven 

ble som følge av den økonomiske krisen redusert i fjerde kvartal 

med bakgrunn i mottatte og antatte kanselleringer. det er spesielt 

kunder som har bestilt kraner til bulkskip som har kansellert 

ordrene. offshoremarkedet har så langt i mindre grad blitt berørt, 

men det må påregnes tidsmessige forskyvninger i byggeprogrammene 

som får betydning for TTS. Både i maritim sektor og offshoresektoren 

har det uventet sterke tilbakeslaget i internasjonal økonomi 

medført at det siden oktober i fjor har vært svak etterspørsel 

etter produkter fra divisjon Marine Cranes. 

den betydelige ordrereserven innebærer likevel at divisjonen i 

2009 får en omsetning på samme nivå som i 2008. resultatmessig 

ligger det også an til et godt år, forutsatt at ikke finansielle forhold 

uventet gir negative effekter. ordreinngangen i 2009 ventes å bli 

vesentlig svakere enn i 2008, og dette vil få konsekvenser for 

omsetning og drift i de følgende år. 

strategi 

divisjon Marine Cranes kommer som følge av endringene i markedssituasjonen 

til å intensivere salgsinnsatsen for å befeste den posisjonen 

TTS har oppnådd som en ledende leverandør av kraner til skip 

og til offshorefartøy, samt av annet håndteringsutstyr for offshoreindustrien. 

Utfordringene som følger i kjølvannet av den økonomiske 

krisen krever spesielt fokus på oppfølging av kunder og 

engasjementer. Samarbeid med andre divisjoner i TTS skal forsterkes, 

både med hensyn til service og ettersalg til eksisterende kunder, og 

med hensyn til utvikling og markedsføring av nye konsepter. 

Produktutvikling knyttet til teknologi og utstyr til dypvannsindustrien 

skal fortsatt ha høy prioritet. 

0,2 

13 

35 

42






Fremgangen fortsatte for divisjon Port and 

Material Handling i 2008. Divisjonen står 

godt rustet til å håndtere utfordringene som 

følger av den internasjonale 

økonomiske krisen. 

LENNart sVENssoN 


PoRT AnD MATERIAL HAnDLInG 

tTS har over de Senere år bygget opp terminal- og 

materialhåndteringsutstyr til et betydelig forretningsområde 

i konsernet. divisjon Port and Material handling tilnærmet 

doblet omsetningen i 2007, og i fjor økte omsetningen ytterligere 

fem prosent til 350 millioner kroner. driftsresultatet gikk opp 

20 prosent til 32,5 millioner kroner. 

hovedproduktene er verftsutstyr og utstyr for håndtering av 

containere i havner. divisjonen ledes fra Gøteborg i Sverige og har 

også virksomheter i Finland og norge. antall medarbeidere er 63, 

hvorav 15 i Sverige, 19 i norge og 29 i Finland. Lennart Svensson 

tok over som divisjonsdirektør etter Göran Johansson 1. oktober 

i fjor. han er utdannet maskiningeniør og har ledet TTS Port 

equipment aB i Gøteborg siden starten i 2005. han kom da fra 

stilling som markedsdirektør i TTS Ships equipment aB, og har i 

det meste av sin karriere arbeidet med lasthåndtering på skip. 

også i 2008 var virksomheten i TTS handling Systems betydelig 

knyttet til produksjonslinjer til skipsverft i Kina og India. det har 

som følge av utviklingen i skipsbyggingsmarkedet blitt færre leveranser 

til verft som bygger nye skip, mens etterspørselen fra verft 

som satser på reparasjoner og vedlikehold har vært økende. 

TTS Port equipment leverte i 2008 en avansert gangbro for passasjerer 

til den nye utenriksterminalen i risavika ved Stavanger. et 

større prosjekt for flytting og ombygging av linkspan; som er spesia lramper 

mellom skip og kai, fra havner i nederland og england til 

Belfast i nord-Irland, ble gjennomført med godt resultat. I inneværende 

år skal det leveres linkspan til rotterdam i nederland, 

harwich i england og Ystad i Sverige. det satses også mye på salg av 

rådgivningstjenester til havner som arbeider med prosjekter for å 

effektivisere lasthåndteringen. 

etterspørselen etter systemer for transport med lastekassetter 

var også økende i 2008. TTS leverte disse blant annet til stålverk og 

virksomheter i papirindustrien, og dessuten til havner i Spania og 

nord-afrika. TTS Liftec har utviklet en avansert transportvogn for 

dette formålet, kalt durion. denne inneholder en drivenhet som 

kan fjernstyres. 

20 

port and Material Handling

– Vi venter generelt sterk 

vekst i markedet for systemer 

som bidrar til mer effektiv 

lasthåndtering. 

21

oMsEtNING 

Tall i MnoK 

66 

141 

179 

333 

350 

2004 2005 2006 2007 2008 2004 2005 2006 2007 2008 

Virksomheten 

virksomheten i divisjonen Port and Material handling er bygget 

opp rundt tre kompetansemiljøer der hver enhet har sine spesialiteter. 

I produktporteføljen for lasthåndtering i havner inngår foruten 

linkspan også automatiske fortøyningsanordninger og systemer 

for håndtering av containere og lastekassetter. Kassettene egner seg 

også for spesielle transportbehov i blant annet stål- og papirindustrien. 

det nye robotiserte transportsystemet kan benyttes både for 

laster på roro-skip og i containerhavner. en manuell versjon av 

systemet ble første gang tatt i bruk i 2007 i en containerhavn i 

virginia i USa. TTS har i samarbeid med en sveitsisk leverandør 

utviklet dette til også å inkludere trådløs energioverføring til seriekoblede 

enheter som danner et komplett system for robotisert 

lasthåndtering. 

– vi har godt håp om at vi i 2009 kan inngå den første avtalen om 

levering av et slikt automatisk system. det vil i så fall kunne tas i 

bruk om fire år, sier divisjonsdirektør Lennart Svensson. 

– vi venter generelt sterk vekst i markedet for systemer som 

bidrar til mer effektiv lasthåndtering i havner, og TTS har produkter 

– Divisjon port and 

Material Handling 

er mindre utsatt for 

generelle konjunktur- 

messige svingninger. 

orDrErEsErVE 

Tall i MnoK 

76 

72 

148 

216 

326 

EBItDa 

Tall i MnoK 

4 

7 

13 

26 

32 

2004 2005 2006 2007 2008 

og løsninger som svarer til dette behovet. ved å øke laste- og lossekapasiteten 

i eksisterende havner kan man til en viss grad unngå 

å gjøre store investeringer i nye havneanlegg, påpeker han. 


ordrereserven til divisjon Port and Material handling ved inngangen 

til 2009 var 325 millioner kroner, mot 216 millioner kroner 

året før. 

– vi venter fortsatt vekst i omsetningen i inneværende år. en 

antatt nedgang i salg av produksjonslinjer og spesialutstyr for tungløft 

til skipsverft forventes å bli mer enn kompensert av et høyere 

volum på salget av utstyr til havner. 

– våre leveranser retter seg i større grad mot offentlige aktører 

enn det som er vanlig ellers i TTS-konsernet. divisjon Port and 

Material handling er dermed mindre utsatt for generelle konjunkturmessige 

svingninger, fremholder Svensson. 

strategi 

For divisjon Port and Material handling er den overordnede strategien 

å videreutvikle samarbeidet om produktutvikling og salg 

mellom de tre enhetene i Sverige, Finland og norge. 

det vil bli satset ytterligere på utvikling av løsninger som både 

ivaretar effektivitets- og miljøhensyn. 

divisjonen vil videreføre det langsiktige markedsarbeidet i forhold 

til kunder i europa, nord-afrika, USa og asia. Sammen med 

andre divisjoner blir det arbeidet for å introdusere TTS i geografisk 

nye markeder, blant annet i Brasil. 

23 

port & Material Handling






For divisjon Deck Machinery ble 2008 

preget av sterk fremgang både med hensyn 

til omsetning og resultater. Divisjonen har 

bygget opp en betydelig 

virksomhet i Kina og har fått 

fotfeste i offshoremarkedet. 

EDGar BEtHMaNN 


DECK MACHInERy 

tTS har SIden overTaKeLSen av Kocks i Tyskland 

høsten 2005 satset på leveranser i produktkategorien dekksmaskineri. 

I de to første årene ble det gjennomført endringer 

i organisering og drift som styrket salgskraften og evnen til å levere 

produkter av høy kvalitet. I 2008 høstet man resultater ved at 

omsetningen økte 50 prosent til 448 millioner kroner, mens 

driftsresultatet før avskrivninger økte fra 5,3 millioner kroner til 

22,3 millioner kroner. 

divisjon deck Machinery ledes fra Bremen i Tyskland. divisjonen 

har også virksomhet i ostrava i Tsjekkia, Busan i Sør-Korea og dalian 

i Kina. I Kina startet virksomheten som en avdeling for dekksmaskineri 

i joint venture-selskapet TTS Bohai Machinery i 2007, og 

denne ble i 2008 organisert som et heleid datterselskap. Totalt har 

divisjonen 162 medarbeidere, hvorav 44 i Tyskland, 33 i Tsjekkia, 

44 i Sør-Korea og 41 i Kina. edgar Bethmann er divisjonsdirektør 

og administrerende direktør i TTS Kocks Gmbh. han er utdannet 

sivilingeniør innen maskinkonstruksjon og var administrerende 

direktør i TTS Ships equipment Gmbh før han i 2005 ble leder 

for divisjon deck Machinery. 

Virksomheten 

divisjon deck Machinery er produsent av vinsjer og annet dekksmaskineri 

til den maritime industrien og til offshoreindustrien. 

vinsjene benyttes i prinsippet på alle typer fartøy. TTS har spesielt 

en god posisjon i markedet for vinsjer til LnG-skip. I 2008 leverte 

divisjonen dessuten sine første vinsjer til offshorefartøy. aktiviteten 

innen service og ettersalg er økende. 

divisjonen har utviklet og utvidet produktspekteret med en 

serie mindre elektrisk- og freksvensstyrte vinsjer, og leverte 36 av 

denne typen i 2008. I 2010 kommer tallet til å øke til 560 vinsjer 

av denne typen, med tilsvarende reduksjon i leveranser av de tradisjonelle 

hydrauliske vinsjene. TTS tilbyr også et bredt spekter av 

større og teknisk avanserte hydrauliske vinsjer med integrert eller 

hydraulisk sentralanlegg. 

– vi satser målbevisst på utvikling av nye produkter for å kunne 

24 

Deck Machinery 

– Vi vil satse på 

rekruttering av 

personell med 

høy kompetanse 

som kan betjene 

kunder globalt.


levere effektive og miljøvennlige vinsjer både i våre tradisjonelle 

markeder, men også i ulike nisjemarkeder. vi har stor bredde i 

kompetansen i divisjonen og en funksjonell arbeidsdeling mellom 

virksomhetene i europa og asia, sier divisjonsdirektør edgar 

Bethmann. 

divisjon deck Machinery har gjennom samarbeid med divisjon 

Marine Cranes tatt del i TTS-konsernets generelle satsing på offshoremarkedet, 

og har oppnådd betydelige resultater. divisjonen har 

utviklet spesialvinsjer for bruk på store havdyp og deltar i utvikling 

av pakker med teknologisk avansert håndteringsutstyr for bruk på 

spesialfartøy for dypvannsoperasjoner. 

Service og ettersalg har stort fokus i divisjon deck Machinery. 

– ved at TTS nå har fått sin egen servicedivisjon vil vi forsterke 

innsatsen på dette området. vi vil satse på rekruttering av personell 

med høy kompetanse som kan betjene kunder globalt. nærhet 

til markeder og aktører er avgjørende for å utvikle og befeste en 

posisjon som levereandør av servicetjenester, påpeker Bethmann. 


divisjon deck Machinery hadde ved inngangen til 2009 en ordrereserve 

på ca. 900 millioner kroner, mot 681 millioner kroner tolv 

måneder tidligere. ordreinngangen i 2008 var spesielt stor til verft 

i Sør-Korea, mens markedet i Kina flatet ut. 

den solide ordrereserven innebærer at divisjonen også i 2009 

kommer til å øke omsetningen. På lengre sikt vil omsetningsutviklingen 

bero på varigheten av den internasjonale økonomiske krisen. 

26 

oMsEtNING 

Tall i MnoK 

50 

257 

300 

448 

orDrErEsErVE 

Tall i MnoK 

2005 2006 2007 2008 2005 2006 2007 2008 

366 

462 

681 

902 

EBItDa 

Tall i MnoK 

2,5* 

-5,4 

2005 2006 2007 2008 

*) Kun 4. kvartal 

divisjonen møter situasjonen offensivt gjennom bearbeidelse av 

nye geografiske markeder, blant annet Brasil, og i nisjer som ikke 

tidligere er blitt introdusert for denne delen av TTS sine produkter 

og kompetanse. 

strategi 

organisasjonen i divisjon deck Machinery er godt rustet til å videreføre 

arbeidet med utvikling av nye produkter og øke salgsinnsatsen 

i etablerte og nye markeder. I Kina skal det etableres en egen salgsorganisasjon 

for vinsjer og annet dekksmaskineri. Som følge av 

forventet lavere aktivitet i det maritime segmentet, vil innsatsen på 

offshoresektoren bli intensivert. oppkjøp av foretak som besitter 

interessant og relevant teknologi vurderes fortløpende, i tillegg til 

utvidelser av eksisterende virksomheter og forsterking av samarbeidet 

med andre divisjoner i TTS-konsernet. aktivitetene knyttet 

til service og ettersalg skal ytterligere forsterkes; både for å øke 

kundenes tilfredshet og for ytterligere å forbedre lønnsomheten. 

– I 2008 leverte tts sine første vinsjer til offshorefartøy. 

5 

22






Aktivitetsnivået i divisjon Drilling Equipment 

var høyt i 2008. Markedet for TTS sine landrigger 

har utviklet seg meget positivt, mens det 

som følge av den økonomiske 

krisen er usikkert hvordan 

markedet for boreutstyr til 

offshoresektoren vil utvikle seg. 

toM FEDoG 


DRILLInG EqUIPMEnT 

tTS GJorde BoreUTSTYr til et eget forretningsområde 

gjennom oppkjøp av Sense edM aS i 2007. Selskapet, som 

nå heter TTS Sense aS, har hovedkontor i Kristiansand 

i norge med avdeling i Stavanger, norge og datterselskap i 

edmonton, Kanada. Sense ble grunnlagt i 1999. I 2005 fusjonerte 

Sense med edM i Stavanger, som har historie tilbake til 1996. 

TTS Sense aS har også et heleid salgs- og serviceselskap i 

Singapore og salgskontor i houston, USa. TTS Sense MUd aS er 

et heleid datterselskap i Kristiansand som har fokus på håndtering 

av boreslam. TTS Sense drillFab aS, også i Kristiansand, eies med 

49,9 prosent av TTS Sense, og driver med sammenstilling og testing 

av offshore utstyr. TTS overtok i 2007 boreteknologi selskapet 

Wellquip holding i Kristiansand, som i 2009 blir slått sammen 

med TTS Sense. Wellquip har blant annet utviklet og patentert en 

automatisk og flerfunksjonell boretang. denne inngår blant annet 

i to komplette borepakker TTS Sense nå har under arbeid. 

omsetningen i divisjon drilling equipment i 2008 var 1.057 

millioner kroner, mot 265 millioner kroner i den perioden TTS 

var eier i 2007. omsetningen fordelte seg i fjor med 50 prosent 

mot offshore og 50 prosent mot onshoresektoren. driftsresultat 

før avskrivninger ble -24,6 millioner kroner, mot 13,9 millioner 

kroner i den perioden TTS var eier i 2007. Bakgrunnen for det 

svake resultatet var nedskrivninger knyttet til ability kontrakten. 

Uten nedskrivingen ville resultatet vært 38.6 millioner kroner. 

Samlet har divisjon drilling equipment 318 medarbeidere, hvorav 

211 i Kristiansand, 21 i Stavanger og 55 i edmonton, 10 i Singapore 

og 1 i houston. divisjon drilling equipment ledes av Tom Fedog, 

som er administrerende direktør i TTS Sense. han har arbeidet i 

selskapet siden starten i 1999. Fedog er utdannet økonom og har 

lang erfaring fra aker Kværner Maritime hydraulics. 

– I 2008 ble det blant annet jobbet med boreutstyrspakker til to 

avanserte jack up-rigger med levering i løpet av 2009 og 2010. 

videre ble det levert to landrigger og to work over-rigger i et 

program på totalt ni store landrigger og to vedlikeholdsrigger til 

ability drilling aSa. Bearbeidelsen av markedet for leveranser av 

28 

Drilling Equipment

oMsEtNING 

Tall i MnoK 

265 

1057 

orDrErEsErVE 

Tall i MnoK 

999 

1410 

2007 2008 2007 2008 

mindre land rigger har vært meget oppløftende, og vi har blant 

annet signert kontrakter med Sclumberger og Weatherford, sier 

Tom Fedog. 

Virksomheten 

divisjon drilling equipment utvikler og leverer avansert boreutstyr 

og boresystemer til den internasjonale olje- og gassindustrien, 

herunder komplette borepakker. divisjonen er også leverandør av 

patentert teknologi til rigger som kombinerer boring, vedlikehold 

og service. riggene benyttes til boreoperasjoner både på land og til sjøs. 

TTS Sense skal levere en komplett boreutstyrspakke til Jurong 

Shipyard i Singapore. Utstyret inngår i verftets leveranse av en 

meget avansert jack up-rigg for boring og produksjon i nordsjøen. 

riggen er kontrahert av selskapet Petroprod, som er eid av Larsen 

oil & Gas i Bergen. Til Keppel FeLS i Singapore skal det leveres 

ytterligere en borepakke som skal benyttes på en stor jack up-rigg 

som er under bygging for Skeie drilling and Production (SKdP) i 

Kristiansand. 

TTS Sense har som nevnt avtale om leveranse av til sammen ni 

store landbaserte borerigger for ability drilling. de to første 

riggene ble levert i 2008 og nye to skal leveres i 2009. Programmet 

på ytterligere fem borerigger er avtalt utsatt til 2011. Siden 

markedet har utviklet seg negativt er usikkerheten økt med hensyn 

– Bearbeidelsen 

av markedet for 

mindre landrigger 

har vært meget 

oppløftende. 

EBItDa 

Tall i MnoK 

13,9 

-24,6 

2007 2008 

til om de siste 5 riggene vil bli levert. TTS har derfor valgt å avslutte 

serievurderingen av de 9 riggene og kostnadsført aktiverte kostnader 

for 2007 i 2008 regnskapet. dette medførte en reduksjon av 

drilling equipments eBITda resultat med 63,1 MnoK. TTS har 

i 2008 regnskapsført tap på ability-leveransene som følge av forsinkelser 

knyttet til utvikling og testing. 

TTS Sense vil i løpet av 2008 og 2009 levere 11 Ultrasingle borerigger 

til Sclumberger og Weatherford. 

I tillegg til de store kontraktene har divisjon drilling equipment 

en rekke kontrakter på enkeltleveranser av utstyr til ulike operatører 

innen olje- og gassindustrien. 


divisjon drilling equipment hadde ved inngangen til 2009 en 

ordrereserve på 1.410 millioner kroner, mot 999 millioner kroner 

tolv måneder tidligere. 

Markedet for boreutstyr har siden i fjør høst vært preget av 

stillstand som følge av finansuro og krisen i internasjonal økonomi. 

denne trenden forventes å vedvare i 2009. TTS Sense vil i 2009 

konsentrere seg om områder hvor investeringene i olje- og gasssektoren 

fortsetter til tross for utfordingene i finansmarkedet og 

relativt lave engeripriser. 

strategi 

TTS Sense skal videreføre sin strategi rundt leveranser av ”highend/high 

performance”-boreutstyr til on- og offshoreindustrien. 

oppkjøp vil bli vurdert for å utvikle og styrke posisjonen i det 

globale markedet for rigger og boreutstyr. divisjonen er gjennom 

sin globale tilstedeværelse godt posisjonert for å utfordre de store 

konkurrentene i markedet. Utvikling av samarbeidet med relevante 

miljøer i konsernet for øvrig vil bli intensivert for å ta ut synergier, 

herunder også lavkostproduksjon. 

divisjonen kommer i 2009 til å ha fokus på gjennomføring av 

inngåtte kontrakter og bearbeidelse av markedsnisjer som i mindre 

grad er påvirket av den globale økonomiske krisen. 

31 

Drilling Equipment






TTS har med virkning fra 1. januar 2009 

organisert ettersalg og service i en egen 

divisjon. Målet er å styrke konsernets posisjon 

som rådgiver og service leverandør 

også etter at nytt utstyr er levert. 

Dette skal sikres gjennom global 

tilstedeværelse. 

MarGrEtHE HauGE 

DIREKTøR 

DIVISJon SERVICES 

t 

TS har hISTorISK BaSerT sitt tilbud om service og 

oppfølging til kundene på et nettverk av agenter. Bakgrunnen 

for dette har vært at ”kritisk masse” har vært for liten til 

å bygge opp et eget apparat for virksomhet i ettermarkedet. en 

serviceorganisasjon som i hovedsak har vært basert på uavhengige 

agenter har imidlertid blant annet hatt den svakhet at agentenes 

kompetanse om de ulike delene i TTS sitt produktsortiment har 

vært begrenset. videre har agentene i svært liten grad ført omsetning 

tilbake til TTS. dermed har selskapet gitt bort en viktig andel 

av markedet til andre aktører. Kundene velger ofte andre leverandører 

for å få utført mer komplette og effektive tjenester knyttet 

til vedlikehold av sitt utstyr og annen oppfølging, og dette segmentet 

ønsker TTS nå å ta en større andel av. 

Markedet for salg av nytt utstyr innenfor TTS sine forretningsområder 

har i de senere år vært preget av sterk vekst, noe som 

også gjenspeiler seg i konsernets omsetningsutvikling og ordrereserve. 

I selskapets divisjoner har man hatt fokus på å kunne 

utføre bestillingene i takt med økende etterspørsel, hvilket har 

hatt konsekvenser for evnen til samtidig å yte service på ferdigstilte 

utstyrsleve ranser. Like fullt har omsetningen innen ettersalg også 

hatt betydelig vekst. dette markedet er også noe mindre konjunkturutsatt 

enn salg av nytt utstyr, samt at fortjenestemarginene normalt er 

høyere. 

Margrethe hauge er divisjonsdirektør i divisjon Services. hun 

begynte i TTS i 2008 i en nyopprettet stilling som konserndirektør 

for ettersalg, og har hatt ansvar for å etablere ny retning for TTS 

Services og følgelig å planlegge virksomheten i den nye divisjonen. 

hun er utdannet siviløkonom og har tidligere arbeidet i hydro 

Seafood og i landbruksmaskinprodusenten Kverneland. 

– Målet er å bygge opp et apparat for ettersalg og service som 

innebærer at TTS Services er en signifikant del av TTS på sikt, 

med et omsetningsmål på 1 milliard kroner. den viktigste suksessfaktoren 

vil være å få etablert det globale salgs- og servicenettverket 

på nøkkellokasjoner og å få kollegaer til å opptre med ensartet 

profil mot markedet, sier Margrethe hauge. 

32 

services

services 

– Kundene har sterke meninger om hva en god serviceleverandør 

skal kunne tilby. våre medarbeidere vil søke å innfri forventningene 

gjennom en mer ensartet representasjon fra TTS Services. 

Virksomheten 

divisjon Services er fra starten tilført virksomheter og medarbeidere 

fra de etablerte divisjonene. Således er salgs- og representasjonskontoret 

i vietnam med 7 medarbeidere og i Syd-Korea med 

8 medarbeidere formelt overført divisjon Services. Tilsvarende 

gjelder den serviceorganisasjonen TTS har bygget opp i USa, og 

som totalt teller 11 personer. dessuten er det etablert en matrise - 

organisasjon mot dem som er ansvarlig for service og ettersalg i 

produktselskapene. disse rapporterer faglig til divisjon Services. 

Samlet vil kombinasjonen av stedlige representanter og medarbeidere 

i ”centers of exellence of Services” utgjøre ca 175 personer i 

konsernet. 

– vi planlegger å utvide den verdensomspennende representasjonen 

basert på hvor våre kunder har størst behov for vår tilstedeværelse. 

I så måte peker Singapore seg ut i første omgang, samt 

Midt-Østen og Sør-amerika. det vil også være naturlig å innlemme 

Kina i det globale servicenettverket, påpeker Margrethe hauge. 

virksomheten på serviceområdet er i dag i hovedsak reaktiv og 

konsentrert om reparasjoner og vedlikehold til eksisterende utstyr 

som kundene forespør. TTS kommer i økende grad til å legge til 

rette for avtaler som sikrer kundene jevnlig service, og også aktivt 

søke å utforme løsninger som kan svare til kundenes behov. dette 

– Markedet for servicetjenester er noe mindre 

34 

betyr økt fokus på opplæring, som støtte for kundens operatører 

for raskere å komme igang med effektiv bruk av avansert utstyr. 

For TTS vil det være viktig å oppnå større grad av standardisering 

knyttet til innkjøp av deler og komponenter som benyttes i servicearbeidet. 


I TTS utgjør aktivitetene i markedet for ettersalg og service i 

underkant av 10 prosent av samlet omsetning. I sammenlignbare 

virksomheter er denne andelen ofte større enn 20 prosent. TTS sitt 

langsiktige mål er at ettersalg og service skal utgjøre 20 prosent av 

konsernets totale omsetning. det betyr at TTS i større grad må 

være tilstede med kompetanse der service utføres, og å utforme 

serviceløsninger som hjelper kunden til effektiv drift. TTS er inne 

i en krevende periode der kundene også sterkt vurderer hvor mye 

service som kan utsettes mens verdensøkonomien er ustabil. Like 

fullt ser TTS positivt på mulighetene i ettermarkedet. det vil være 

mye å hente på å øke markedsandelen på eget utstyr som allerede 

er innstallert. 

konjunkturutsatt enn salg av nytt utstyr, samt at 

fortjenestemarginene normalt er høyere.






Gjennombrudd 

for TTS i markedet 

for trailer-rigger 

TTS er gjennom divisjon Drilling Equipment 

leverandør av landrigger i ulike størrelser 

og kategorier. I Edmonton i Kanada er det 

på få år bygget opp en betydelig virksom- 

het rundt utvikling, produksjon og sammen- 

stillig av trailer-monterte landrigger. Den 

unike teknologien har gjort disse riggene 

til en bestselger for TTS. 

EDMonTon I ALBERTA har mer å by på enn et 

fremragende ishockeylag. Byen med knapt 1 million 

innbyggere har et stort universitet med spesiell 

styrke innen ingeniørfag. Forutsetningene for virksomheten 

som i dag utgjør TTS Sense Canada Ltd. var dermed 

de beste. Selskapet har utviklet seg fra en tradisjonell 

virksomhet til en topp moderne ”Rig Shop” og har i dag 

100 med arbeidere. De ledes av Michael Symchuk som 

er utdannet maskiningeniør. Han har vært med siden 

etableringen av selskapet i Alberta i 2005. 

36 

– Vi har i lang tid arbeidet målbevisst for å utvikle vårt 

konsept for mobile landrigger med markedets mest 

fremskredne og avanserte teknologi. I løpet av det siste 

året har vi fått et gjennombrudd som følge av to store 

Våre landrigger er unike 

fordi de er bygget opp med 

offshoreløsninger når det 

gjelder miljø og sikkerhet. 

kontrakter med en samlet verdi på ca 700 millioner kroner, 

sier Symchuk. 

patentert teknologi 

Landriggene som er blitt kanadiernes spesialitet har en 

løfte kapasitet på 125 tonn eller 150 tonn, mens TTS Sense 

i norge leverer 250 tonns rigger. Riggene er basert på 

patentert tannstang-teknologi, kombinert med en effektiv 

boretårndesign, hvor tårnboremaskinen er montert på 

frem siden av masten. En mekansik rørhåndterings maskin 

sørger for effektiv og sikker håndtering av alle borerør. 

Kompakt design og lav vekt gjør denne riggen perfekt 

for rask og effektiv flytting fra brønn til brønn. Riggen 

er vanligvis montert på en trailer med to hydrauliske

sylindere som brukes for å raskt kunne svinge masten opp 

i vertikal posisjon for å klargjøres til bore operasjonen. 

– Våre landrigger er også unike fordi de er bygget opp 

med offshoreløsninger når det gjelder miljø og sikkerhet. 

Dette, sammen med de avanserte løsningene for styring 

og automatisering, bidrar til høy regularitet også under 

krevende værforhold, frem holder Symchuk. 

prestisjekontrakter 

I fjor inngikk TTS Sense Canada kontrakter med to av de 

største oljeserviseselskapene globalt, Weatherford og 

Schlumberger om levering av elleve 150 tonns mobile 

landrigger med levering i 2008 og 2009. Kontraktene er en 

viktig anerkjennelse av selskapets teknologi. I januar i år 

kunne TTS Sense Canada signere nok en stor kontrakt 

om 150 tonns mobile landrigger, denne gang med det 

mexikanske selskapet Maquinaia, Ingenieria y Proyectos 

del Puerto (MIPPSA). 

Intensiverer markedsinnsatsen 

– Disse kontraktene, hvorav den ene med en betydelig 

aktør i oljeindustrien, bidrar til å styrke TTS sin posisjon 

som en verdensomspennende leverandør av landrigger. 

Vi kommer med bakgrunn i disse leveransene til å 

intensivere markedsføringen av vårt konsept for landrigger 

og den kompetansen vi representerer, sier Michael 

Symchuk. 

37




38-47 VIrKsoMHEtsstYrING 


aksjonærforhold 

Kursutvikling 

TTS Marine ASA gjennomførte i mars 1995 en offentlig emisjon 

og ble 3. mai 1995 notert på SMB-listen ved oslo Børs. 

Dato Kurs 

Tegningskursen ved emisjonen noK 23,00 

Åpningskurs 03.05.95 noK 26,50 

31.12.95 noK 32,50 

31.12.96 noK 41,00 

31.12.97 noK 40,00 

31.12.98 noK 15,00 

31.12.99 noK 14,00 

31.12.00 noK 23,51 

31.12.01 noK 16,00 

31.12.02 noK 7,51 

31.12.03 noK 9,71 

31.12.04 noK 18,90 

31.12.05 noK 31,20 

31.12.06 noK 72,75 

31.12.07 noK 95,50 

31.12.08 noK 16,50 

(Aksjekursen er justert for aksjesplitt 1:2 i april 1996.) 

I tidsrommet 01.01.08 - 14.04.09. 

har det vært følgende handel i TTS aksjen: 

01.01.08 14.04.09 

Antall aksjonærer 1 200 1 407 

Utenlandske (beh.) 36,8 % 21,2 % 

01.01.08 – Gj.snitt pr. 

14.04.09 handledag 

Antall handler 10 179 32 

Verdi (1000 noK) 432 668 1 340 

Antall akjser (’000) 16 257 50 

Gj.snitt kurs 26,61 

38 

Informasjon 

TTS legger vekt på at eierne, aksjemarkedet og allmennheten 

skal gis grunnlag for best mulig forståelse av konsernets 

virksomhet. Relevant informasjon vil bli formidlet som børs- 

og pressemeldinger. Den faste økonomiske rapportering 

består av årsberetning og kvartals rappor tering. I tillegg 

holdes jevnlig kontakt med finansanalytikerne. 

Selskapets finanskalender er som følger: 

4. kvartal 2008/foreløpig årsresultat 2008 26. februar 

1. kvartal 2009 14. mai 

2. kvartal 2009 21. august 

3. kvartal 2009 05. november 

ordinær generalforsamling 28. mai 

ordinær generalforsamling vil bli avholdt i selskapets lokaler 

i Bergen.

800 

700 

600 

500 

400 

300 

200 

100 

0 

utvikling i aksjekapital 

Tidspunkt Type transaksjon Aksjekapital Antall Pålydende 

etter endring aksjer i NOK 

03.05.95 offentlig emisjon 1 911 000 1 911 000 1,00 

19.04.96 Aksjesplitt 1 911 000 3 822 000 0,50 

20.05.96 Rettet emisjon 2 101 000 4 202 000 0,50 







17.04 00 Rettet emisjon 3 220 649 6 441 298 0,50 



18.01.02 Rettet emisjon 3 851 323,5 7 702 647 0,50 

















utvikling tts aksjen 2008-2009 

16.04.08 16.05.08 16.06.08 16.07.08 16.08.08 16.09.08 16.10.08 16.11.08 16.12.08 16.01.09 16.02.09 16.03.09 

NOK 

90 

80 

70 

60 

50 

40 

30 

20 

10 

0 

39

Eierstyring og selskapsledelse 

TTS Marine ASA (TTS) anvender den norske anbefaling for eierstyring 

og selskapsledelse, datert 4. desember 2007, som retningslinjer for sitt 

arbeid. Følgende prinsipper for eierstyring og selskapsledelse er vedtatt 

i styret til TTS Marine ASA: 

1. redegjørelse for eierstyring og selskapsledelse 

Hensikten med TTS sine prinsipper for eierstyring og selskapsledelse er 

å klargjøre rolledeling mellom aksjeeiere, styre og daglig ledelse utover 

det som følger av lovgivningen. Prinsippene inngår i selskapets årsrapport. 

”The Spirit of TTS” er å finne på selskapets hjemmeside; 

www.tts-marine.no. Heftet beskriver 1) Visjon og Stategi 

2) Bedriftskultur og verdigrunnlag 3) Ledelse og 4) Etiske retningslinjer. 

Som et globalt konsern med aktiviteter i 12 land er det kontinuerlig 

fokus på våre kjerneverdier og vår bedriftskultur. Gjennom en prosess 

som har involvert samtlige selskaper og divisjoner har vi diskutert 

og etablert vårt verdigrunnlag, som er: integritet, åpenhet, lojalitet 

og initiativ. Kjerneverdiene skal prege TTS sin virksomhet slik at disse 

bidrar til samarbeid og fremgang for alle i gruppen. 

2. Virksomhet 

TTS Marine ASA sine vedtekter er å finne på selskapets hjemmeside. 

I § 3 er virksomhetens formål definert: 

Selskapets formål er å engasjere seg i industriell virksomhet knyttet 

til skipsbygging, olje- og gassutvinning og havnevirksomhet, inkludert 

hva som kan knyttes til dette og deltakelse i eller oppkjøp av andre 

forretningsenheter. 

3. selskapskapital og utbytte 

EGEnKAPITAL 

Totalkapitalen pr. 31. desember 2008 var MnoK 4.381 med en egenkapital 

på MnoK 989, tilsvarende en egenkapitalandel på 22,6 prosent. 

TTS har et usikret obligasjonslån hvor krav til covenants er MnoK 550 

i egenkapital og mer en 22,5 prosents egenkapitalandel, hvor egenkapitalandelen 

er retningsgivende for minimum egenkapital. 

AKSJonÆRPoLITIKK 

Det er TTS sin målsetting at aksjonærene over tid skal oppnå en 

konkurransedyktig avkastning som reflekterer risikoen i selskapets 

virksomhet. Basert på vekststrategien til TTS bør aksjonærenes 

avkastning bli realisert gjennom en økning i verdien av aksjene 

i kombinasjon med utbytte når forholdene tilsier dette. Vekst i form 

av oppkjøp vil bli gjennomført ved bruk av en balansert finansiering 

bestående av egenkapital og lån. 

Styret i TTS Marine ASA foreslår til ordinær generalforsamling 

28. mai 2009 at det ikke utdeles utbytte for regnskapsåret 2008. 

STRATEGI FoR VEKST 

TTS har siden 1996 gjennomført fjorten vellykkede oppkjøp og har 

etablert en sterk posisjon innen sine segmenter av markedet for håndteringsutstyr. 

Dette har medført en betydelig vekst og omsetningen 

har økt fra ca. MnoK 260 i 1997 til ca. MnoK 4.200 i 2008. 

KonSERnET 4-8 

KonSERnSJEFEn 9-11 

VIRKSoMHETSBESKRIVELSE 12-37 

VIrKsoMHEtsstYrING 38-47 

ÅRSBERETnInG oG REGnSKAP 48-110 

Den internasjonale offshore- og skipsbyggingsindustrien har opplevd 

fem gode år. Dette har medført gode markedsforhold for offshore- og 

skipsutstyr som er TTS sin hovedvirksomhet, i tillegg til havneutstyr. 

TTS hadde derfor en rekordhøy ordrereserve ved utgangen av 2008. 

De globale markeder og konjunkturer har imidlertid utviklet seg 

negativt det siste året. Det er derfor betydelig større usikkerhet med 

hensyn til den videre utvikling i våre markeder fremover. 

TTS vil arbeide for fortsatt ekspansjon av gruppens aktiviteter innen 

sine segmenter for håndteringsutstyr til skip, havner og offshore-installasjoner, 

samt avansert boreutstyr for offshore og landbaserte enheter. 

FULLMAKTER TIL STyRET 

Den 22. mai 2008 ble det fattet vedtak på ordinær generalforsamling om 

å gi styret fullmakt til å utstede inntil 4.000.000 aksjer mot kontantinnskudd 

eller mot vederlag i annet enn penger, inklusiv fusjon. Fullmakten 

var gyldig frem til ordinær generalsforsamling for 2008, 28. mai 2009. 

Det er ikke utstedt aksjer pr. 31.03.09. 

Den 30. mai 2006 ble det fattet vedtak på ordinær generalforsamling 

om å gi styret fullmakt til å utstede inntil 340.000 aksjer mot kontantinnskudd 

til fordel for selskapets ledende ansatte. Fullmakten var gyldig 

frem til 30. mai 2008. 340.000 aksjer er tildelt som opsjon. 340.000 

opsjoner ble utøvd innen fristen. 



til fordel for selskapets ledende ansatte. Fullmakten er gyldig 

frem til 24. mai 2009. 380.000 aksjer er tildelt som opsjon. Det er pr. 

30. mars 2009 ikke utøvd opsjoner knyttet til denne fullmakten. 



til fordel for selskapets ledende ansatte. Fullmakten er gyldig 

til 22. mai 2010 med mulig utøvelse første gang etter fremleggelse 

av resultat pr. 1. kvartal 2009 tilsvarende maksimalt 50 prosent av 

tildelte opsjoner. Antall aksjer for videre utøvelse utgjør 12,5 prosent 

etter fremleggelse av resultat for henholdsvis 2., 3., 4. kvartal 2009 

og 1. kvartal 2010, i tillegg til opsjoner som ikke er benyttet tidligere. 


om å gi styret fullmakt til å kjøpe/eie opp til 300.000 egne aksjer. 

Fullmakten er gyldig frem til ordinær generalforsamling for 2008, 

28. mai 2009. Beholding av egne aksjer pr. 30. mars 2009 var 133 100 

med maksimum beholding i perioden på 133.100 aksjer. TTS har benyttet 

fullmakten til å kjøpe egne aksjer for så å selge aksjer til ansatte til 

redusert pris. 

4. Likebehandling av aksjeeiere og transaksjoner med nærstående 

AKSJEKAPITAL oG AKSJonÆRER 

Aksjekapitalen pr. 31. desember 2008 og pr. 30. mars 2009 var 

noK 12.954.139,50 fordelt på 25.908.279 aksjer pålydende noK 0,50. 

Selskapet har kun en aksjeklasse med fritt omsettelige aksjer som er 

notert på oslo Børs Match liste med ticker TTS. En aksje gir en stemme. 

Liste over de 20 største aksjonærene er å finne på selskapets hjemmeside. 

41

EGnE AKSJER 

Egne aksjer kjøpes på oslo Børs. TTS ønsker å viderefører tidligere års 

praksis med å selge egne aksjer rabattert til ansatte, men det ble i 2008 

ikke gitt tilbud til de ansatte om kjøp av aksjer. 

STyRET oG KonSERnLEDELSEn 

Styret i TTS Marine ASA og konsernledelsen behandles som nærstående 

til TTS, som benytter oslo Børs for transaksjon av aksjer i TTS. 

For styret og konsernledelsen har det ikke vært nærstående transaksjoner 

med TTS. I henhold til norsk anbefaling for Eierstyring og selskapsledelse 

bør selskapet ha retningslinjer som sikrer at nærstående 

melder fra om vesentlige nærstående transaksjoner. Med utgangspunkt 

i dagens styre og konsernledelse har selskapet ikke funnet dette nødvendig. 

nÆRSTÅEnDE SELSKAP 

I TTS konsernet behandles joint venture-selskapene som nærstående 

selskap med transaksjoner som vist i note 19. 

Den 2. november 2007 etablerte Sense EDM AS intensjonsavtale 

om kjøp av 100 prosent av aksjene i Wellquip Holding AS. Kjøpet ble 

realisert i februar 2008. neram AS som er eid av Trym Skeie, og Lesk AS, 

som er eid av Lena Skeie, som begge er aksjonærer i TTS Marine ASA, 

eide ved overtakelsen henholdsvis 9,8 prosent og 4,9 prosent av den 

utestående aksjekapitalen i Wellquip. Verdi av Wellquip Holding AS 

ble tredje parts verifisert av DnB noR Markets. 

5. Fri omsettelighet 

Som det fremgår av selskapets vedtekter er det ikke vedtektsfestet noen 

form for begrensninger i omsetningen av aksjer i TTS. 

6. Generalforsamling 

ordinær generalforsamling avholdes normalt i slutten av mai. 

For 2008 avholdes ordinær generalforsamling 28. mai 2009 i henhold 

til publisert finanskalender for 2009. 

Saksdokumenter til generalforsamlingen, inkludert valgkomiteens 

innstilling sendes aksjeeierne senest to uker før generalforsamling 

avholdes, og er tilgjengelig på selskapets hjemmeside senest tre uker 

før generalforsamling. 

Aksjeeiere som selv ikke kan delta, kan stemme ved bruk av fullmakt. 

Påmeldingsfristen settes til dagen før generalforsamling avholdes. 

Styreleder, leder for valgkomiteen, revisor og konsernsjef er til stede 

på generalforsamlingen. I tillegg er andre styremedlemmer til stede når 

dette passer. Generalforsamlingen velger møteleder. normalt blir dette 

styreleder. 

På grunn av lavt fremmøte på generalforsamlingene har TTS ikke 

funnet det nødvendig å stille krav om at hele styret skal være til stede. 

Av samme grunn har vi heller ikke funnet det nødvendig å etablere 

rutiner som sikrer en uavhengig møteledelse i generalforsamlingen. 

Dersom det er spesielle saker på agendaen som tilsier behov for dette, 

blir tiltak vurdert fra generalforsamling til generalforsamling. 

7. Valgkomité 

I TTS er valgkomité vedtektsfestet. og i henhold til ordinær generalforsamling 

22. mai 2008 ble følgende valgkomité valgt: 

n A V n S T I L L I n G 

Harald Espedal Adm. dir., Skagenfondene 

Bjørn Sjaastad Adm. dir., Frontline Management 

Bjørn olafsson Adm. dir., Frende Liv AS 

Valgkomiteen velger selv leder. Bjørn olafsson er valgt til leder. 

42 

Ingen i valgkomiteen er medlem av styret i TTS Marine ASA eller inngår 

i ledelsen i TTS, slik at uavhengighet er ivaretatt. Valgkomiteen har 

kunnskap om TTS og dets aksjonærer slik at hensynet til aksjonærfellesskapets 

interesser blir ivaretatt. 

Valgkomiteen foreslår kandidater til styret og tilhørende honorarer 

hvor komiteens innstilling begrunnes. 

I henhold til norsk anbefaling for Eierstyring og selskapsledelse bør 

leder av valgkomité velges av generalforsamling. TTS vurderer det mest 

hensiktsmessig at komiteen vurderer fordeling av arbeidsoppgaver og 

dermed også valg av leder. 

8. Bedriftsforsamling og styre, sammensetning og uavhengighet 

Styringsmodell for TTS Marine ASA inkluderer ikke bedriftsforsamling 

da selskapet har færre enn 200 ansatte. Ansatte har to styremedlemmer 

i konsernstyret, TTS Marine ASA. 

På ordinær generalforsamling 22. mai 2008 ble det valgt følgende 

aksjonærvalgte styremedlemmer: 

n A V n S T A T U S S T I L L I n G 

nils o. Aardal Ikke for valg Direktør, J.o. odfjell AS 

Anne Breive Gjenvalg CFo, Løvenskiold Vækerø AS 

Kjerstin Fyllingen ny Konserndirektør, TrygVesta AS 

Birger Skeie ny Skeie Technology AS 

Bjarne Skeie ny Skeie Technology AS 

I henhold til ordinært valg av to ansattes representanter til styret 

i TTS Marine ASA er det foretatt følgende valg i september 2008: 

nAVn SELSKAP PoSISJon 

olav Smeland TTS Marine Cranes AS styremedlem 

Anne-Karin Bedringås TTS Marine Cranes AS styremedlem 

Mette Abrahamsen TTS Marine Cranes AS 1. vararepresentant 

Jan ove Hovdenak TTS Marine Cranes AS 2. vararepresentant 

Birger Skeie er valgt til styreleder. Styremedlemmer i TTS velges for to 

år av gangen. CV for styremedlemmene fremgår av årsrapporten. 

Birger Skeie og Bjarne Skeie er begge representanter for Skeie Technology 

som er selskapets største aksjonær. De andre aksjonærvalgte styremedlemmer 

er uavhengig av daglig ledelse, selskapets hovedaksjeeiere 

og vesentlige forretningsforbindelser. Videre er sammensetningen slik 

at en ivaretar aksjonærfellesskapets interesser, og selskapets behov 

for kompetanse, kapasitet og mangfold i et godt kollegialt organ. Den 

komplementære kompetansen i styret sikrer at styremedlemmene er 

i stand til å vurdere saker fra ulike perspektiv før endelige avgjørelser 

fattes. 

Pr. 31. mars 2009 var styremedlem Bjarne Skeie, gjennom Skeie 

Technology der han eier alle de stemmeberettigede aksjene, eier av 

3.770.517 aksjer i TTS Marine ASA. Styremedlem nils o. Aardal er eier 

av 75.000 aksjer. Styremedlem olav Smeland eide 1.250 aksjer. De 

øvrige styremedlemmene eide ikke aksjer i TTS Marine ASA. Ingen 

i styret har opsjoner. 

I henhold til norsk anbefaling for ”Eierstyring og selskapsledelse” 

bør leder av styret velges av generalforsamlingen. I TTS velger styret 

selv styreleder.

9. styrets arbeid 

Styret har normalt åtte faste møter hvert år. I tillegg avholdes ekstra 

møter etter behov. Det ble avholdt 14 styremøter i 2008. 

Styrets arbeid er intensivert som følge av den kraftige ekspansjonen 

i TTS, med høy fokus på strategiarbeid og oppkjøp. På grunn av finanskrisen 

har imidlertid risikoanalyser og risikostyring vært hovedfokus for 

styret de siste kvartalene. 

Det er etablert styreinstruks for styret og daglig ledelse med blant 

annet vekt på ansvars- og oppgavefordeling. 

Styret i TTS Marine ASA har en revisjonskomité: 

REVISJonSKoMITÉ 

nils olav Aardal (leder) 

Anne Breive 

Kjerstin Fyllingen 

I henhold til norsk anbefaling for Eierstyring og selskapsledelse bør 

styret ha en nestleder som kan fungere når styrelederen ikke kan eller 

bør lede styrets arbeid. TTS har p.t. ikke nestleder. Dette vurderes årlig. 

TTS har tidligere hatt nestleder. 

10. risikostyring og intern kontroll 

TTS konsernet har en desentralisert struktur med operative styrer i hvert 

selskap med normalt seks - åtte styremøter i året. Det største selskapet 

i hver av divisjonene rapporterer også alle selskapene i egen divisjon. 

Konsernsjef er styreleder i alle divisjonsstyrer. Divisjonsleder er styreleder 

i selskapene innen divisjonen. I tillegg består styrene av personell 

fra ulike selskap i ulike divisjoner, samt eksterne styremedlemmer etter 

behov. Det er etablert fullmaktsmatrise for hva som han behandles på 

de ulike nivå. 

Det er utarbeidet prosedyrer og systemer som ivaretar enhetlig rapportering 

for rapportering månedlig med mer omfattende rapportering 

hvert kvartal. I rapporteringen inngår eventuelle avvik og tiltak for de 

mest kritiske prosjekter. Prosjektrapportering foretas oftere ved behov. 

11. Godtgjørelse til styret 

Generalforsamling beslutter godtgjørelse til styret basert på anbefaling 

fra valgkomité. Godtgjørelsen er ikke resultatavhengig. Styret har heller 

ikke opsjonsordning. 

Styremedlemmer, eller selskaper som de er tilknyttet har normalt ikke 

særskilte oppgaver for TTS i tillegg til styrevervet. Dersom de likevel gjør 

det er dette godkjent av styret. Det var ingen slike oppgaver i 2008. 

Forslag fra valgkomité til godtgjørelse til styret er vist i innkalling til 

ordinær generalforsamling 28. mai 2009. 

12. Godtgjørelse til ledende ansatte 

Retningslinjer for lederlønnsfastsettelse er vist i note 4. I henhold til 

noten er en del av godtgjørelsen aksjeopsjoner 

Aksjeopsjoner til ledende ansatte (ref. pkt. 3, avsnittet Fullmakter til 

styret) omfatter konsernledelsen. Ved utgangen av 2008 og pr. 30. mars 

2009 var det totalt 800.000 autoriserte opsjoner til konsernledelsen. 

380.000 opsjoner kan bli utøvd til og med 24. mai 2009 til en pris av 

noK 79 og 420.000 opsjoner kan bli utøvd til og med 22. mai 2010 til 

en pris av noK 81. 

FoRDELInG AV oPSJonER oG AKSJER PR. 31. MARS 2009 

Navn Stilling Antall Antall 

opsjoner eide aksjer 

Johannes D. neteland Konsernsjef 200 000 105 000 

olav Bruåsdal Finansdirektør 80 000 34 000 

Hans-Jan Erstad Personalsjef 80 000 20 000 

Ivar K. Hanson Divisjonsdirektør 80 000 20 000 

Stellan Bernsro Divisjonsdirektør 80 000 20 000 

Edgar Bethmann Divisjonsdirektør 80 000 20 000 

Tom Fedog 1) Divisjonsdirektør 80 000 281 420 

Lennart Svensson 2) Divisjonsdirektør 0 200 

Margrethe Hauge 3) Divisjonsdirektør 40 000 100 

Sum 800 000 500 720 

1) Eier Wary AS (100 %) som eier 50 % av Itlution AS og Itlution II AS 

som eier totalt 562 840 aksjer i TTS Marine ASA. 

2) Begynte som divisjonsdirektør i divisjon Port and Material Handling 

1. oktober 2008. 

3) Begynte i TTS som konserndirektør i februar 2008 og ble divisjonsdirektør 

for den nyopprettede divisjon Services med virkning fra 

1. januar 2009. 

13. Informasjon og kommunikasjon 

Selskapet har etablert retningslinjer for informasjon og kommunikasjonshåndtering. 

Disse dekker også kontakt med eiere utenfor generalforsamling. 

TTS sin rapportering av finansiell og annen informasjon 

er basert på åpenhet og tar hensyn til kravet om likebehandling av 

aktørene i verdipapirmarkedet. 

Finanskalender er tilgjengelig på selskapets hjemmeside. Eventuelt 

forslag til utbytte presenteres i 4. kvartalsrapport, samt i innkalling til 

generalforsamling. 

Informasjon til selskapets aksjeeiere legges ut på selskapets hjemmeside 

samtidig som den sendes aksjonærene (bortsett fra innkalling til 

ordinær generalforsamling, ref. pkt. 6). 

14. selskapsovertakelse 

Det er ingen forsvarsmekanismer mot selskapsovertakelse i selskapets 

vedtekter. Det er heller ikke andre hindringer for å begrense kjøp av 

selskapets aksjer. 

Det er ikke etablert hovedprinsipper for hvordan TTS vil opptre 

ved eventuelle overtakelsestilbud, bortsett fra at norsk anbefaling til 

”Eierstyring og selskapsledelse” vil være retningsgivende. 

15. revisor 

Revisor har minimum to møter i året med revisjonskomiteen hvor deler 

av møtet er uten administrasjonen. Ett av møtene er i forbindelse med 

gjennomgang av årsregnskapet. Revisor er til stede på styremøter etter 

behov. Godtgjørelse til revisor med fordeling mellom revisjon og andre 

tjenester er vist i note 4. 

omfanget av andre tjenester utenom revisjon behandles i møtet mellom 

revisor og revisjonskomiteen. Styret har ikke funnet det nødvendig med 

ytterligere retningslinjer for den daglige ledelsens adgang til å benytte 

revisor til andre tjenester enn revisjon. 

43

Bak fra venstre: Edgar Bethmann, Hans-Jan Erstad, 

Lennart Svensson, Stellan Bernsro, Mette Henriksen og Tom Fedog. 

Foran: Margrethe Hauge og Johannes D. neteland. 

Ivar K. Hanson var ikke tilstede da bildet ble tatt. 

44 

FoTo: heLGe SKodvIn

Konsernledelsen 

Johannes D. Neteland 

KoNsErNsJEF 

neteland (51) er konsernsjef 

i TTS Marine ASA. Han er siviløkonom 

fra nHH. neteland 

arbeidet i Statoil i 1981-88, var 

viseadministrerende direktør i 

Block Watne Boliger 1988-89 

og markeds direktør i Ekorneskonsernet 

1989-91. I 1991-98 

var han divisjons direktør i Vital 

Forsikring inntil han tiltrådte 

sin nåværende stilling. 

Mette Henriksen 

F I N a N s D I r E K t ø r , 

KoNstItuErt 

Henriksen (47) er konstituert 

finansdirektør i TTS Marine ASA. 

Hun er utdannet siviløkonom 

fra nHH og har Høyere Revisorstudium 

fra samme sted. 

Henriksen arbeidet i 15 år hos 

Deloitte i oslo og Bergen som 

oppdragsleder for mindre og 

større foretak. Henriksen begynte 

i stilling som økonomisjef i TTS 

i 2005. Hun kom da fra stilling 

som regnskapssjef i Hansa Borg 

Bryggerier ASA. Henriksen har 

vært konstituert finansdirektør 

siden januar 2009. 

Hans-Jan Erstad 

pErsoNaLsJEF KoNsErN 

Erstad (65) har ansvar for kon- 

sernets personalfunksjon, samt 

konsernets prosjekter innen IT 

og kvalitetssikring. Han er automasjonsingeniør 

fra HIB og har 

også studert økonomi, ledelse 

og kontraktsadministrasjon. 

Erstad har arbeidet innen 

forsvars industrien, maritim 

industri og offshoreindustrien. 

Erstad arbeidet mange år som 

konsulent og han har hatt opp- 

drag for over 40 norske selskaper. 

Han startet i TTS i 1995 og har 

vært ansvarlig for IT, logistikk og 

industriutvikling. Han begynte i 

sin nåværende stilling i 2002. 

stellan Bernsro 

DIVIsJoNsDIrEKtør 

Bernsro (48) er divisjons direktør 

for divisjon Dry Cargo Handling 

og administrerende direktør i TTS 

Ships Equipment AB. Bernsro er 

utdannet sivil ingeniør i produksjonsteknikk 

og administrasjon, 

i tillegg er han kaptein fra den 

svenske marinen. Bernsro har 

erfaring fra lederstillinger innen 

service og vedlikehold av marine 

dieselmotorer, industriell gassutnyttelse 

og produksjonsautomatikk 

før han ble ansatt 

i TTS i 1996. Han ble først ansatt 

som kontraktsansvarlig og ble i 

2005 utnevnt til administrerende 

direktør for TTS Ships Equipment 

AB. Våren 2006 ble han utnevnt 

til divisjonsdirektør for divisjon 

Dry Cargo Handling. 

Ivar K. Hanson 


Hanson (44) er divisjons direktør 

for Marine Cranes. Han er siviløkonom 

fra nHH og ingeniør 

innen maskin. Hanson har arbeidet 

som kontrakts koordinator og 

tilbuds leder. Han begynte i 

TTS som verfts konsulent i 1994 

og ble admi ni strerende direktør 

i TTS Automation AS i 1999 

og TTS Handling Systems AS 

i 2000. I 2003-2004 var Hanson 

direktør i Prosafe Drilling Services 

AS med ansvar for Teknologi 

& Prosjekter, engineering - 

divisjonen, og tiltrådte deretter 

sin nåværende stilling. 

Lennart svensson 


Svensson (52) er divisjonsdirektør 

for Port and Material Handling 

divisjonen. Svensson er utdannet 

innen skipskonstruksjon og 

maskinteknikk. Han har åtte års 

erfaring fra ulike virksomheter i 

MacGregor-gruppen, samt to års 

erfaring som salgsdirektør for 

Daros Piston Rings AB. Svensson 

ble ansatt i TTS i 1996, og ble 

utnevnt til administrerende direktør 

for TTS Port Equipment AB 

ved selskapets etablering i 2005. 

Han tiltrådte sin nåværende 

stilling høsten 2008. 

Edgar Bethmann 


Bethmann (52) er divi sjons- 

direktør for Deck Machinery, 

og administrerende direktør i TTS 

Kocks GmbH. Han er utdannet 

sivilingeniør fra German Institute 

of Technology ved University of 

Clausthal-Zellerfeld, Tyskland. 

Bethmann har 16 års erfaring fra 

skips byggings bransjen i Tyskland, 

blant annet som teknisk direktør. 

Fra år 2000 har han vært 

administrerende direktør ved 

TTS Ships Equipment GmbH i 

Bremen. Bethmann tiltrådte sin 

nåværende stilling høsten 2005. 

tom Fedog 


Tom Fedog (46) er divisjonsdirektør 

for Drilling Equipment. 

Han har en mastergrad i økonomi 

og ledelse fra Universitetet i 

Agder, og har lang erfaring fra 

olje- og gassindustrien. Han 

arbeidet 13 år i Aker Maritime 

Hydraulics i ulike avdelinger. 

Han var også administrerende 

KonSERnET 4-8 



VIrKsoMHEtsstYrING 38-47 

ÅRSBERETnInG oG REGnSKAP 48-110 

direktør for Maritime Hydraulics 

i Kanada i flere år, og ble deretter 

leder for selskapets avdeling for 

forretningsutvikling. I perioden 

1992-2000 var Fedog medlem 

av konsernledelsen i Maritime 

Hydraulics. Deretter var han 

direktør og aksjonær i Sense 

Technology AS. Han tiltrådte sin 

nåværende stilling våren 2007. 

Margrethe Hauge 


Hauge (38) er divisjonsdirektør 

for divisjon Services. Hun er 

utdannet siviløkonom fra 

Mannheim i Tyskland med 

spesialisering innen logistikk 

og markedsføring. Etter endt 

utdannelse jobbet Hauge 

tre år i Hydro Seafood AS før hun 

i 1999 begynte i landbruks maskin 

produsenten Kverneland ASA. 

I Kverneland ASA var hun blant 

annet administrerende direktør 

for forretningsområde reservedeler, 

administrerende direktør 

for Kverneland Group Australia 

og det siste året administrerende 

direktør for forretningsområdet 

Crop Care. Hauge begynte i 

TTS i februar 2008. 

45




38-47 VIrKsoMHEtsstYrING 


styret i tts Marine asa 

Birger skeie 

stYrELEDEr 

Skeie (58) har med bakgrunn i 

økonomistudier mer enn 30 års 

erfaring fra utvikling og ledelse 

av selskaper innen shipping, rigg, 

offshore og utstyrsindustrien. 

Han var ansatt i ulike stillinger 

i Mosvold Shipping AS (1974- 

1981) og norwegian Rig 

Consultants AS (1981-1986). 

Skeie var i Skeie Group i (1986- 

1990), først som finansdirektør 

og senere viseadm. dir. Videre 

arbeidet han i en periode i Skeie 

Shipping & offshore (1990- 

1992), deretter i Hydralift (1992- 

2006), først som finansdirektør 

og som adm. dir. fra 1997. 

Hydralift vokste kraftig organisk 

og gjennom oppkjøp og ble solgt 

til national oilwell høsten 2002. 

Selskapet var største aksjonær 

(39,1 %) i TTS Marine ASA i 

2002. Skeie begynte som adm. 

dir. i Skeie Technology AS i 2006 

og utleid som adm. dir. til Skeie 

Drilling & Production ASA i 2007. 

Skeie var styremedlem i TTS 

Marine ASA i tidsrommet 2002- 

2004 og har vært styreleder siden 

2008. Han har ingen aksjer eller 

opsjoner i TTS Marine ASA. Skeie 

er norsk statsborger. 

anne Karin Bedringås 

stYrEMEDLEM 

Bedringås (44) har tre-årig handelskole 

fra Lillesand og Arendal. 

Hun har vært ansatt i Hydralift, 

senere TTS siden 1985. Hun har 

tidligere arbeidet på Aftersales 

og Lager med saksbehandling, 

46 

transport og remburser og 

som innkjøper i Kristiansand. 

Bedringås arbeider nå som 

medarbeider på teknisk, salg 

og transport i kranavdelingen 

i Kristiansand. Bedringås har 

ingen aksjer eller opsjoner i 

TTS Marine ASA. Hun har vært 

de ansattes representant i styret 

i TTS Marine siden 2008. 

Bedringås er norsk statsborger. 

olav smeland 

stYrEMEDLEM 

Smeland (34) er utdannet 

Teknisk-økonomisk Ingeniør 

(Maskin) ved Høgskolen i Agder 

avd. Grimstad. Han har vært 

ansatt i Hydralift, senere TTS, 

siden 1998. Han har for det 

meste arbeidet som innkjøper av 

deler til kranproduksjon. Smeland 

arbeider nå som prosjektleder 

på kran avdelingen i Kristiansand. 

Han har vært de ansattes representant 

i styret i TTS Marine ASA 

siden 2006. Han eier 1.250 aksjer 

i selskapet, og har ingen opsjoner. 

Smeland er norsk statsborger. 

Kjerstin Fyllingen 

stYrEMEDLEM 

Fyllingen (51) er konserndirektør 

i TrygVesta og leder for selskapet 

i norge. Hun er diplomøkonom 

fra BI og har en mastergrad i 

ledelse fra BI. Tidligere har 

Fyllingen vært ansatt i Vital 

Forsikring hvor hun var leder for 

forretnings området offentlig sektor 

og leder for for Kundservice 

Person og Bedrift. Fyllingen har 

også hatt lederstillinger i DnB 

innenfor området IT og økonomi. 

Hun har vært leder for Infodoc 

International og har arbeidet 

med økonomi i DnV. Fyllingen 

har vært styremedlem i TTS 

Marine ASA siden 2008. Hun 

har ingen aksjer eller opsjoner 

i TTS Marine ASA. Fyllingen er 

norsk statsborger. 

Bjarne skeie 

stYrEMEDLEM 

Skeie (63) har med utgangspunkt 

som ingeniør en karriere som 

gründer, industriutvikler og 

investor i rigg-, offshore- og 

utstyrsindustrien. Dette innbefatter 

etablering av Maritime 

Hydraulics AS (1970), samt kjøp 

og restrukturering av en rekke 

selskaper som ble fusjonert og 

notert på oslo Børs som Skeie 

Group (1986/87). Videre etablering 

og kjøp av nye selskaper hvorav 

Hydralift (1990) som vokste 

kraftig organisk og gjennom 

oppkjøp. Hydralift ble solgt til 

national oilwell høsten 2002 

som var største aksjonær (39,1 %) 

i TTS Marine ASA. Han etablerte 

Sinvest i 2002 som ble solgt i 

2006. I 2006 ble Skeie Drilling & 

Production etablert og Skeie 

Energy i 2007. Pr. april 2009 eide 

Skeie Technology AS 3.406.917 

aksjer (13,2 %) i TTS Marine ASA. 

Bjarne Skeie eier 20 % av alle 

aksjene og 100 % av de stemmeberettigede 

A-aksjene i Skeie 

Technology AS. Han har ingen 

opsjoner i TTS Marine ASA. Skeie 

var styreleder i TTS Marine ASA 

i tids rommet 2002-2003 og har 

vært styremedlem siden 2008. 

Skeie er norsk statsborger. 

Nils o. aardal 

stYrEMEDLEM 

Aardal (61) har med bakgrunn 

i økonomistudier mer enn 30 års 

erfaring fra shipping og offshore 

virksomhet gjennom leder- og 

styreverv i Jo Tankers og odfjell 

Drilling. Han har i tillegg hatt 

en rekke verv som styremedlem 

innen bank, maritim forsikring og 

interesseorganisasjoner. Aardal 

er i dag arbeidende styremedlem 

i de skipseiende selskaper som 

disponeres av Jo Tankers, 

samtidig som han har styreverv 

innenfor den maritime næringen. 

Aardal har vært medlem av styret 

i TTS Marine siden 1999. Han eier 

75.000 aksjer i selskapet, og har 

ingen opsjoner. Aardal er norsk 

statsborger. 

anne Breive 

stYrEMEDLEM 

Breive (43), er CFo i Løvenskiold 

Vækerø AS. Hun er siviløkonom 

fra BI og har en MBA grad fra 

Glasgow University. I perioden 

1994-2005 hadde hun ulike 

lederstillinger i norske Skog 

konsernet, blant annet som Vice 

President Corporate Funding 

og Vice President Coroprate 

Controlling. Fra 2005 til 2008 var 

Breive konserndirektør og CFo i 

Statnett. Breive har vært medlem 

av styret i TTS Marine siden 

2005. Hun har ingen aksjer eller 

opsjoner i selskapet. Breive er 

norsk statsborger.

Fra venstre: Bjarne Skeie, Anne Karin Bedringås, olav Smeland, 

Kjerstin Fyllingen, Birger Skeie, nils o. Aardal, Anne Breive. 

FoTo: heLGe SKodvIn 

47





48-110 årsBErEtNING oG rEGNsKap 

styrets årsberetning for 2008 

Innledning 

TTS-konsernet (TTS) hadde sitt beste driftsår noensinne i 2008 til 

tross for sterk uro i finansmarkedene og den tiltakende økonomiske 

krisen internasjonalt. 

Imidlertid medførte økt usikkerhet i markedet til at TTS valgte å 

avslutte serievurderingene av kostnadene til en kontrakt på ni 

landrigger til ability drilling. I og med usikkerheten knyttet til om 

de siste fem riggene vil bli levert, har kostnader aktivert i en serievurdering 

av hele kontrakten i 2007 på MnoK 79, blitt kostnadsført 

i 2008-regnskapet. etter denne nedskrivningen ble konsernets 

driftsresultat før avsskrivning (eBITda) MnoK 145,5 (MnoK 

167,8 i 2007). resultat før skatt ble MnoK 36,8 (MnoK 97,6) og 

resultatet etter skatt ble MnoK 36,4 (MnoK 79,0). Styret foreslår 

at årets resultat avsettes til annen egenkapital. 

omsetningen i TTS i 2008 var MnoK 4.196 (MnoK 2.460). 

ordrereserven ved årsskiftet var MnoK 8.159 (MnoK 6.946). 

I 2008 utviklet og befestet TTS stillingen som en ledende leverandør 

internasjonalt innenfor konsernets prioriterte forretningsområder; 

håndteringsutstyr til maritim sektor, til on- og offshoresektoren, 

samt til havner og terminaler. 

Virksomheten 

TTS er et internasjonalt konsern som utvikler og leverer håndteringsutstyr 

til den maritime industrien og til olje- og gassindustrien. 

virksomheten har vært organisert i fem divisjoner; 

divisjon dry Cargo handling, divisjon Marine Cranes, divisjon 

Port and Material handling, divisjon deck Machinery og divisjon 

drilling equipment. Fra og med 2009 er ettersalg og service på alle 

forretningsområder organisert i en ny divisjon; divisjon Services. 

TTS ble i 2008 eier av det norske boreteknologiselskapet 

Wellquip og styrket derved kompetanse og leveringsdyktighet i 

divisjon drilling equipment knyttet til komplette borepakker. 

I dalian i Kina etablerte TTS et heleid datterselskap tilknyttet 

divisjon deck Machinery. TTS Marine equipment Co. Ltd. produserer 

vinsjer og annet dekksutstyr. Samlet består konsernet av 

24 operative og heleide enheter i 12 land. 

I Kina eier TTS 50 prosent i de to joint venture-selskapene 

TTS hua hai Ships equipment Co. Ltd. og TTS Bohai Machinery 

Co. Ltd. med henholdsvis China State Shipbuilding Corporation 

(CSSC) og dalian Shipbuilding Corporation (dSIC) som partnere. 

TTS er gjennom divisjon dry Cargo handling også 50 prosents eier 

i det privateide produksjonsselskapet TTS Keyon Marine equipment 

Co. Ltd., som leverer stålstrukturer til lukedeksler, roro-utstyr og 

kraner. Joint venture-selskapet TTS hua hai Ships equipment 

48 

deltar også med en eierandel på 40 prosent i selskapet Jiangnan TTS 

(nantong) Ships equipment Co. Ltd., som er produsent av lukedeksler. 

DIVIsJoNEr oG MarKED 

TTS er gjennom virksomheten i divisjon Dry Cargo Handling en 

av verdens ledende leverandører av lastehåndteringssystemer på 

skip; sideportanlegg, roro-utstyr, lukedeksler og spesialutstyr til 

yatcher og cruiseskip. veksten i divisjonens leveranser fortsatte i 

2008. aktiviteten var spesielt stor i markedet for lasthåndteringsutstyr 

på bilskip. Som følge av den negative utviklingen i internasjonal 

økonomi måtte divisjonen i fjerde kvartal regnskapsføre 

tap på enkelte kontrakter med svake marginer, og dessuten ta tap 

på valutasikringskontrakter i forbindelse med kansellering av 

kontrakter. dette medførte at divisjonens resultat ble noe svakere 

enn i 2007. 

Divisjon Marine Cranes utvikler og leverer kraner til skip, og er 

verdens største leverandør av slangehåndteringskraner. divisjonen 

er også en betydelig leverandør av proviantkraner og lastekraner. 

Til offshoresektoren leverer divisjonen kraner og annet hånd teringsutstyr 

til fartøy og installasjoner. divisjonen fortsatte i 2008 fremgangen 

på alle virksomhets områder. driften var i stor grad som 

forventet, men også for divisjon Marine Cranes førte tap på valutakontrakter 

til svekkelse av divisjonens resultat i fjerde kvartal. 

Divisjon port and Material Handling er leverandør av produksjonslinjer 

og systemer for lasthåndtering på verft og i annen industri, 

samt laste- og transportsystemer til havner. omsetningen i divisjonen 

økte også i 2008, og resultatet ble vesentlig bedre enn i 2007. 

Divisjon Deck Machinery er produsent av vinsjer og annet dekksmaskineri 

til maritim industri og til offshoresektoren. omsetningen 

i divisjonen økte sterkt i 2008, og resultatet ble meget godt. 

Divisjon Drilling Equipment ble etablert som følge av at TTS i 2007 

ble eier av Sense edM. divisjonen leverer boreutstyr til offshorerigger 

og komplette borerigger til landboring. omsetningen i 

divisjonen økte i 2008, men resultatet ble sterkt negativt som følge 

av nedskrivningene knyttet til landriggkontrakten med ability 

Group. dessuten ble divisjonen rammet av finanskrisen i siste kvartal 

da flere prosjekter ikke ble gjennomført på grunn av manglende 

finansiering.

tts KoNsErNEt 

I TTS-konsernet var det per 31. desember 2008 ansatt 1 236 personer. 

av disse arbeidet 557 i norge, 105 i Sverige, 29 i Finland, 175 

i Tyskland, 35 i Tsjekkia, 8 i Italia, 195 i Kina, 11 i USa, 55 i Kanada, 

50 i Sør-Korea, 6 i vietnam og 10 i Singapore. I de tre joint ventureselskapene 

i Kina var det ved årsskiftet ansatt 418 personer. 

Morselskapet TTS Marine aSa har hovedkontor i Bergen, norge 

og er notert på oslo Børs. 

TTS har nådd en størrelse som muliggjør betydelige synergier 

gjennom større grad av samhandling mellom divisjoner og selskapsenheter. 

dette fordrer en viss grad av sentral styring for å sikre 

oppslutning og lojalitet i forhold til vedtatte prinsipper for samordning 

av driften. Samtidig er det bærende prinsipp for virksomheten 

i TTS basert på utstrakt grad av lokal ledelse og styring. nærhet til 

drift og resultater i hver av de operative enhetene er motiverende 

for ledere og medarbeidere, og bidrar til å styrke kundenes opplevelse 

av at deres ønsker og behov blir ivaretatt på en god måte. 

Produktutviklingen i TTS skjer i hovedsak gjennom prosjekter. 

det kan i enkelte prosjekter bli nedlagt et betydelig arbeid sammen 

med kunde i utvikling av konsept før inngåelse av kontrakt. På 

enkelte nye virksomhetsområder driver TTS produktutvikling som 

ikke er prosjektspesifikk. TTS har blant annet utviklet en vinsj 

for ankerhåndteringsfartøy med såkalt aktiv hiv-kompensering. 

dette innebærer at last kan settes trygt ned på havbunnen uten å bli 

påvirket av bølgene på havoverflaten. 

MåL oG stratEGI 

TTS har som mål å utvikle og levere utstyr for maritim industri og 

olje- og gassindustrien med en kvalitet som styrker våre kunders 

produktivitet og verdiskaping. vår kompetanse og våre ressurser er 

rettet mot design og engineering, samt montering og testing av 

produkter. andre aktiviteter som hører med i en total leveranse blir 

i hovedsak kjøpt fra samarbeidspartnere. ettersalg og service er et 

prioritert satsingsområde for konsernet. 

Strategien til TTS er å bygge og vedlikeholde tillit hos kundene 

gjennom utvikling og leveranser av produkter som er konkurransedyktige 

både med hensyn til pris og kvalitet. det betyr at TTS må 

ha en globalt konkurransedyktig struktur for å kunne møte laveste 

tilbyder. I tillegg er seriøs og profesjonell håndtering av garantisaker 

nødvendig for å bli foretrukket som leverandør. TTS har et 

program med konkrete tiltak for gjennomføring av strategien. 

TTS har basert sin vekst og utvikling på en kombinasjon av 

organisk vekst og oppkjøp av nye selskaper på områder som utfyller 

de etablerte virksomhetene og skaper synergier. denne strategien 

vil bli videreført. 

redegjørelse for årsregnskapet 

årsrEsuLtatEt For 2008 

TTS oppnådde i 2008 et resultat før skatt på MnoK 36,8 (MnoK 

97,6) og et resultat etter skatt på MnoK 36,4 (MnoK 79,0). 

Fortjeneste per aksje ble noK 1,41 (noK 3,40). 

Konsernets omsetning var MnoK 4.196 (MnoK 2.460). driftsresultat 

før avskrivning (eBITda) ble MnoK 145,5 (MnoK 167,8). 

omsetningen økte 70 prosent og driftsresultatet ble redusert med 

15 prosent. omsetningen ble høyere enn selskapet kommuniserte 

som ”guiding” ved inngangen til året. driftsresultatet ble svakere 

enn antatt, særlig på grunn av nedskrivningen knyttet til abilitykontrakten, 

men også på grunn av uventede valutatap som fulgte i 

kjølvannet av det sterke omslaget i internasjonal økonomi mot 

slutten av året. I tillegg leverte to av selskapene i gruppen et svakere 

resultat enn forventet. 

rEGNsKapsprINsIppEr 

TTS Marine avlegger årsregnskap for konsernet i samsvar med 

regnskapslovens § 3-9 i overensstemmelse med IFrS, International 

Financial reporting Standards. TTS Marine aSas selskapsregnskap 

avlegges etter god norsk regnskapsskikk. regnskapsprinsippene er 

de samme som ble benyttet i forbindelse med årsregnskapet for 

2007. 

BaLaNsE 

Totalkapitalen per 31. desember 2008 var MnoK 4.380,7 (MnoK 

3.102,0) med en egenkapital på MnoK 989,1 (MnoK 933,6 

MnoK), tilsvarende en egenkapitalandel på 22,6 prosent (30,1 

prosent). 

obligasjonslånet til TTS på MnoK 500, som ble tatt opp i 2007 

i forbindelse med oppkjøpet av Sense edM aS, forutsetter et krav 

til egenkapital på minimum MnoK 550 og en egenkapitalandel på 

22,5 prosent. 

Økning i immaterielle eiendeler til MnoK 1.205,2 (MnoK 

1.075,4) skyldes i hovedsak oppkjøp av Wellquip aS. vekst i varige 

driftsmidler til MnoK 124,7 (MnoK 78,3) skyldes økt inventar 

og utstyr. 

Finansielle anleggsmidler utgjør MnoK 104,1 (MnoK 61,9) 

hvorav MnoK 87,4 (MnoK 57,0) er eierandeler i de tre joint 

venture-selskapene i Kina. av de resterende MnoK 16,7 (MnoK 

4,9) utgjør investeringen i FastShip Inc. MnoK 2,9 (MnoK 3,0). 

vekst i omløpsmidler til MnoK 2.871,9 (MnoK 1.886,3) 

skyldes økt aktivitet i tillegg til midler fra oppkjøpte selskap. 

netto rentebærende gjeld per 31. desember 2008 var MnoK 

49






509,7 (MnoK 253,2). Kontantbeholdningen på samme tidspunkt 

var MnoK 267,2 (MnoK 353,1). 

TTS har inntekter og utgifter i ulike valutaer der den finansielle 

risikoen er redusert gjennom bruk av sikringsinstrumenter. disse er 

nærmere beskrevet i kapittelet Regnskapsprinsipper. I årsregnskapet 

er det i forbindelse med kanselleringer av avtalte ordrer realisert 

tap på valutasikringskontrakter med i alt ca MnoK 10, og gjort 

ytterligere avsetninger for valutatap med totalt ca MnoK 20. 

årsregnskapet er utarbeidet i overenstemmelse med IFrS, 

International Financial reporting Standards. regnskapet gir et 

riktig bilde av selskapets økonomiske stilling per 31. desember 

2008. Styret og ledelsen er ikke kjent med hendelser inntruffet 

etter balansedato 31. desember 2008 som er av vesentlig betydning 

for TTS og årsregnskapet for 2008. 

ved utgangen av 2008 hadde TTS Marine aSa en aksjekapital på 

noK 12.954.140 fordelt på 25.908.280 aksjer á noK 0,50. 

orDrErEsErVEN 

ordrereserven per 31. desember 2008 var MnoK 8.159 (MnoK 

6.949). Tallene inkluderer 50 prosent av ordrereserven i joint 

venture-selskapene. 

Med bakgrunn i bekreftede og antatte kanselleringer som har 

fulgt i kjølvannet av finanskrisen og den negative utviklingen i 

internasjonal økonomi, foretok TTS i fjerde kvartal 2008 nedjustert 

ordrereserve med ca MnoK 600. det antas at ordrereserven av 

samme årsak må reduseres med ytterligere ca MnoK 400 i 2009. 

Fortsatt DrIFt 

I samsvar med regnskapslovens § 3-3 bekreftes det at forutsetningene 

for fortsatt drift er tilstede, og at årsregnskapet er utarbeidet 

i samsvar med dette. egenkapitalandelen per 31. desember 2008 

var 22,6 prosent av en totalbalanse på MnoK 4.380 og med en 

netto rentebærende gjeld på MnoK 509,7. 

Selskapet har et covenantskrav på obligasjonslånet på minimum 

MnoK 550 i eK og en egenkapitalandel på minimum 22,5 prosent. 

Pr. utgangen av 2008 tilfredsstiller selskapet kravene. 

Selskapet har et covenantskrav hos nordea på minimum MnoK 

800 i eK og en egenkapitalandel på minimum 25 prosent. Pr. 

utgangen av 2008 tilfredsstiller selskapet ikke dette kravet, men har 

fått en waiver fra banken på en egenkapitalandel på 22,5 prosent. 

engasjementet med nordea skal fornyes innen 1. juni 2009. 

en betydelig andel av balansen består av immaterielle eiendeler. 

det er foretatt en detaljert impairmenttest for de immaterielle 

eiendelene for hver divisjon. I dagens marked er det knyttet usikkerhet 

til de forutsetningene som legges til grunn for denne type 

50 

beregninger, men basert på selskapets beste vurderinger er det 

styrets oppfatning at de underliggende verdier er høyere enn de 

bokførte verdier i balansen. 

Virksomhetsområder 

TTS utvikler og leverer håndteringsutstyr til den maritime 

industrien og til olje- og gassindustrien. virksomheten har i 2008 

vært organisert i fem divisjoner. 

DIVIsJoN DrY CarGo HaNDLING 

omsetningen i divisjon dry Cargo handling i 2008 var MnoK 

1.240 (MnoK 875). driftsresultat før avskrivninger (eBITda) ble 

MnoK 85,0 (MnoK 95,5). eBITda-marginen ble 6,9 prosent 

mot 10,9 prosent i 2007. 

ordrereserven per 31. desember 2008 var MnoK 3.151 (MnoK 

2.619). Mot slutten av 2008 ble markedet for utstyr til bulkskip 

preget av den økonomiske krisen, noe som førte til kanselleringer. 

På tross av dette var netto ordreinngang til divisjon dry Cargo 

handling positiv i fjerde kvartal. 

DIVIsJoN MarINE CraNEs 

omsetningen i divisjon Marine Cranes i 2008 var MnoK 1.107 

(MnoK 688). driftsresultat før avskrivninger (eBITda) ble 

MnoK 41,8 (MnoK 34,9). eBITda-marginen ble 3,8 prosent 

mot 5,1 prosent i 2007. 

ordrereserven per 31. desember 2008 var MnoK 2.371 

(MnoK 2.433). Markedet for lastekraner til bulkskip preges av 

den økonomiske krisen og har for TTS medført et betydelig antall 

kanselleringer. 

DIVIsJoN port aND MatErIaL HaNDLING 

omsetningen i divisjon Port and Material handling i 2008 var 

MnoK 350,5 (MnoK 333). driftsresultat før avskrivninger 

(eBITda) ble MnoK 32,5 (MnoK 25,6). eBITda-marginen ble 

9,3 prosent mot 7,7 prosent i 2007. 

ordrereserven per 31. desember 2008 var MnoK 326 (MnoK 

216). Markedet for divisjonens produkter er godt. 

D I V I s J o N D E C K M a C H I N E r Y 

omsetningen i divisjon deck Machinery i 2008 var MnoK 448 

(MnoK 300). driftsresultat før avskrivninger (eBITda) ble MnoK 

22,3 (MnoK 5,3). eBITda-marginen ble 5,0 prosent mot 1,8 

prosent i 2007. divisjonen startet i 2008 et nytt heleid selskap i 

dalian i Kina for produksjon av vinsjer og annet dekksmaskineri. 

oppstartskostnader i denne forbindelse er inkludert i regnskapet.

ordrereserven per 31. desember 2008 var MnoK 902 (MnoK 

681). det er fortsatt høy aktivitet i markedet for divisjonens 

produkter. 

DIVIsJoN DrILLING EquIpMENt 

omsetningen i divisjon drilling equipment i 2008 var MnoK 

1.057 (MnoK 265). etter nedskrivning av ability-kontrakten ble 

driftsresultat før avskrivninger (eBITda) MnoK -24,6 (MnoK 

13,9). eBITda-marginen ble -2,3 prosent mot 5,2 prosent i 2007. 

Uten nedskrivning ville eBITda-marginen vært 3,6 prosent. 

divisjonen ble etablert i mai 2007 da TTS ble eier av Sense edM 

aS, og 2007-tallene gjelder den perioden TTS var eier. 

divisjonens satsing på små vedlikeholdsrigger til landboring har 

vært en suksess og i 2008 ble det inngått kontrakter med store internasjonale 

operatører som Slumberger og Weatherford. 

I tillegg har divisjonen et program for levering av større borerigger 

for bruk på land til ability drilling aSa. Totalt sett består 

kontrakten av ni borerigger og kostnadene med utvikling av produktet 

har blitt fordelt på alle ni riggene etter en serievurdering. 

Siden markedet har utviklet seg negativt siden årsskiftet og usikkerheten 

knyttet til om alle riggene blir levert har økt, valgte styret 

i det endelige regnskapet for 2008 å avslutte serievurderingen og 

avskrive de aktiverte kostnadene på 79 MnoK. I tillegg til dette er 

det også regnskapsført en kompensasjon til kunden for forsinkelse 

i starten på programmet. det er også gjort en avsetning for ytterligere 

utviklings- og testkostnader for en spesialmaskin for hel automatiske 

boreoperasjoner i divisjonens regnskaper. 

ordrereserven per 31. desember 2008 var MnoK 1.410 

(MnoK 999). Markedet for divisjonens utstyrsleveranser til 

offshore-markedet er som følge av den økonomiske krisen preget av 

stillstand, mens potensialet i onshore-markedet fortsatt er godt. 

risikofaktorer og risikostyring 

Konsernet er eksponert for ulike former for risiko, og styret følger 

utviklingen innenfor de ulike risikoområdene nøye. 

Styret gjennomgår månedlige driftsrapporter som utarbeides av 

administrasjonen. 

I tillegg til den løpende risikostyringen gjennomfører styret og 

administrasjonen spesifikke risikoanalyser i forbindelse med større 

investering og oppkjøp, samt risikoanalyse av prosjekter. 

MarKEDsMEssIG rIsIKo 

TTS har ved utgangen av 2008 en rekordhøy ordrereserve. På grunn 

av finanskrisen er ordrereserve beheftet med usikkerhet på grunn 

av risiko for kanselleringer og betalingsvansker hos kundene. I tillegg 

er mange av konsernets prosjekter avhengig av at kundene klarer 

å finansiere sine investeringer. risikoen for manglende finansiering 

har generelt økt i markedet. Lavere aktivitet innen skipsbygging vil 

dessuten kunne påvirke konsernets aktivitetsnivå på sikt. 

FINaNsIELL rIsIKo 

TTS er eksponert for finansiell risiko knyttet til kreditt-, likviditets-, 

og valutarisiko. 

Kredittrisiko er risiko for tap dersom kontraktspartnere ikke 

oppfyller sine forpliktelser. Kundemassen er differensiert, og konsernet 

har historisk hatt beskjedne tap på fordringer. Utviklingen i verdensøkonomien 

generelt og verfts- og offshorenæringen spesielt, har 

imidlertid ført til at kredittrisikoen har økt. Som følge av at risikonivået 

har økt, er det iverksatt tiltak for å begrense risiko eksponeringen. 

avsetning for tap på krav økte med 11,4 MnoK i året. 

Likviditetsrisiko er risiko for at TTS ikke vil kunne oppfylle sine 

finansielle forpliktelser etter hvert som de forfaller. TTS har per 

31.12.08 en ubenyttet kassekreditt på MnoK 324. 

TTS har en betydelig valutaeksponering gjennom sin høye andel 

av eksport. Konsernets viktigste handelsvalutaer er euro og USd. 

TTS sin policy er å begrense valutarisiko gjennom å sikre alle 

kontraktsfestede inntekter. 

opErasJoNELL rIsIKo 

Konsernets leveranser er i hovedsak organisert som prosjekter. 

Usikkerheten i verftsindustrien har medført kanselleringer og 

utsettelser av leveranser, og sjansen for ytterligere kanselleringer og 

forsinkelser er fremdeles til stede. Konsernet har en stor ordre med 

ability drilling på ni borerigger til landboring. dette har vært et 

problemprosjekt og kunden hadde ved årsskiftet ikke finansiering 

til hele byggeprogrammet. Usikkerheten i markedet har ytterligere 

forsterket seg etter årsskiftet, noe som er den direkte årsaken til 

nedskrivningen av ability-kontrakten i 2008-regnskapet. 

Situasjonen i markedet følges nøye, og det jobbes kontinuerlig 

for å redusere konsernets eksponering for tap ved eventuelle 

kanselleringer. 

organisasjon 

orGaNIsasJoN oG MILJø 

antall ansatte i TTS-konsernet økte i 2008 med 362 personer til 

1.236. I de tre joint venture-selskapene økte bemanningen fra 361 

til 418. 

Sykefraværet i konsernet var 2,4 prosent i 2008, mot 3,2 prosent 

51






i 2007. det ble meldt 13 personskader i løpet av året, mot 20 i 

2007. Fravær i forbindelse med personskader utgjorde til sammen 

83 dager. det arbeides systematisk og kontinuerlig for å oppnå 

forbedringer knyttet til helse, miljø og sikkerhet (hMS). TTS har 

utarbeidet sin egen hMS-håndbok som er oversatt til de fleste språk 

konsernets medarbeidere har som morsmål. 

TTS legger ned betydelige ressurser i å knytte ledere og medarbeidere 

over landegrensene sammen. I samtlige divisjoner og 

enheter blir det arbeidet for å etablere og vedlikeholde en felles 

kultur basert på kjerneverdiene integritet, åpenhet, lojalitet og 

initiativ. Kjerneverdiene skal prege virksomheten på en måte som 

bidrar til samarbeid og fremgang for alle i TTS-konsernet. 

arbeidet for å øke samarbeid og samhandling mellom divisjoner 

og selskaper er prioritert for å oppnå inntekts- og kostnadsmessige 

synergier. dette arbeidet er organisert i ulike prosjektgrupper med 

høy grad av involvering fra de operative enhetene. Fokusområder 

er markedsføring og markedsstøtte, innkjøp, teknisk drift, samt 

service og ettersalg. Med hensyn til service og ettersalg har utredninger 

og diskusjoner for hvordan TTS langsiktig kan øke sin 

virksomhet i ettermarkedet ledet til at dette virksomhetsområdet 

fra og med 2009 er organisert i en ny divisjon; divisjon Services. 

TTS arbeider systematisk for å øke kvaliteten på alle leveranser. 

det har over flere år pågått en prosess for kvalitetsstyring i konsernet. 

et mål i denne sammenheng er at alle enheter i TTS skal være ISosertifisert 

innen utgangen av 2009. 

virksomheten i TTS er i hovedsak design og engineering, og 

montasje og testing av utstyr. I forbindelse med sammenstilling og 

testing benyttes i liten grad kjemikalier som kan være skadelige for 

helse og miljø. 

Produktene TTS leverer opereres i hovedsak elektrohydraulisk, 

med små muligheter for å forurense det ytre miljø. virksomheten i 

konsernet er ikke regulert av konsesjoner eller pålegg. 

L I K E s t I L L I N G 

TTS har som mål å være en arbeidsplass med like arbeidsvilkår, like 

muligheter og lik behandling uavhengig av kjønn, religion og etnisk 

bakgrunn. det er et mål å tilby alle like muligheter for faglig og 

personlig utvikling. 

Blant de ansatte i TTS har de fleste kompetanse i ingeniørfaget. 

dette har tradisjonelt vært et mannsdominert fagområde. 257 av 

totalt 1.236 ansatte i konsernet er kvinner, det vil si 20,8 prosent 

(18,1 prosent i norge). 185 av kvinnene i TTS har stillinger innen 

administrasjon, økonomi og salg/markedsføring, som gir en kvinneandel 

på 35,4 prosent innen disse funksjonene. 

52 

I styret i TTS Marine aSa, som har syv medlemmer, er tre 

kvinner. To av disse er valgt av aksjonærene og en av de ansatte. 

I konsernledelsen på ni personer er det pr. april to kvinner. 

NYE LEDErE I 2008 

Lennart Svensson ble 1. oktober 2008 divisjonsdirektør i divisjon 

Port and Material handling. han tok over etter Göran Johansson 

som ble pensjonist. Svensson er utdannet maskiningeniør og har 

ledet TTS Port equipment aB i Gøteborg siden starten i 2005. han 

kom da fra stilling som markedsdirektør i TTS Ships equipment aB, 

og har i det meste av sin karriere arbeidet med lasthåndtering på 

skip. 

Margrethe hauge, som begynte i TTS i 2008 med ansvar for 

konsernets aktiviteter i ettermarkedet, er fra og med 1. januar 

2009 utnevnt til divisjonsdirektør for den nyopprettede divisjon 

Services. 

I finansdirektør olav Bruåsdal sitt sykefravær er konsernregnskapssjef 

Mette henriksen konstituert i stillingen, og deltar i 

konsernledelsen. 

Eierstyring 

INNLEDNING 

Gjeldende prinsipper for eierstyring og selskapsledelse i TTS fremgår 

av redegjørelse på side 41 - 43 i denne årsrapporten. det samme 

gjelder valg av styre og valgkomité på ordinær generalforsamling 

22. mai 2008, samt de ansattes valg av styremedlemmer. 

KapItaLForHoLD 

Selskapets aksjekapital ved inngangen til 2008 noK 12.869.140,- 

fordelt på 25.738.279 aksjer a noK 0,50. 

I samsvar med vedtak på generalforsamling 30. mai 2006 har 

styret tildelt 340.000 kjøpsopsjoner hvor 170.000 opsjoner ble 

utøvd mai måned 2008 til kurs noK 35,-. 

På selskapets generalforsamling 22. mai 2008 ble styret gitt 

fornyet fullmakt til å forhøye selskapets aksjekapital med inntil 

MnoK 2 ved nytegning av inntil 4.000.000 aksjer hver pålydende 

noK 0,50. Styret ble videre gitt fullmakt til å forhøye selskapets 

aksjekapital til fordel for selskapets ansatte med inntil noK 

210.000 ved nytegning av inntil 420.000 aksjer hver pålydende 

noK 0,50.

Fremtidsutsikter 

Finanskrisen og den påfølgende realøkonomiske lavkonjunkturen 

stiller spesielle krav til ledelse og styring av risiko for virksomheten 

i TTS. Styret vurderer situasjonen som usikker. nedgangen i skipsbyggingsmarkedet 

var forventet, og var bakgrunnen for at konsernet 

satser på å utvikle vedlikeholdsmarkedet for skip. ved års- 

skiftet ble det etablert en ny divisjon, divisjon Services, for denne 

satsingen. dessuten har konsernet brukt betydelige ressurser på å 

utvikle et nytt forretningsområde innen olje og gass. Styret har 

derfor fortsatt en grunnleggende tro på fortsatt fremgang for 

TTS – med basis i en solid ordrereserve og betydelig aktivitet i 

mange av konsernets markeder. Krisen har dessuten medført 

gunstigere priser på råvarer og komponenter TTS benytter til sine 

produkter. 

TTS har en struktur og fleksibilitet til å kunne tilpasse seg 

endringer i aktivitetsnivå. ved utgangen av 2008 var ca 20 % av 

Bergen, 27. april 2009 

Styret i TTS Marine aSa 

arbeidsstyrken innleid personell. TTS er allerede i ferd med å 

redusere antall innleide i deler av konsernet. 

På lengre sikt vil våre markeder være avhengig av investeringstakt 

og –vilje innenfor maritim sektor og innenfor olje og gass 

sektoren. 

Disponering av resultat for tts Marine asa 

TTS-konsernets resultat etter skatt i 2008 var MnoK 36,4. egenkapitalen 

per 31. desember 2008 var MnoK 989,1. 

TTS Marine aSa fikk et resultat etter skatt i 2008 på MnoK 

-2,5. egenkapitalen per 31. desember 2008 var MnoK 877,7. 

Styret foreslår med bakgrunn i den labile økonomiske situasjonen 

internasjonalt at resultatet i TTS Marine aSa for 2008 i sin 

helhet avsettes og disponeres til annen egenkapital. det foreslås 

derved ikke utbetaling av utbytte til aksjonærene. 

Birger Skeie anne Breive 

STYreLeder STYreMedLeM 

nils olav aardal Bjarne Skeie 

STYreMedLeM STYreMedLeM 

olav Smeland anne-Karin Bedringås 


Kjerstin Fyllingen Johannes d. neteland 

STYreMedLeM KonSernSJeF 

53






54

esultatregnskap 

tts KoNsErN 

1. JaNuar - 31. DEsEMBEr 

(TALL I 1 000 noK) IFRS IFRS 

2008 2007 

DRIFTSInnTEKTER noTER 

Prosjektinntekter 1, 2 4 176 497 2 452 225 

Annen driftsinntekt 19 985 7 739 

Sum driftsinntekter 4 196 482 2 459 964 

DRIFTSKoSTnADER 

Varekostnader 3 333 041 1 757 915 

Lønnskostnader m.m. 4, 5 448 051 341 697 

Avskrivning på varige driftsmidler 6, 7 30 496 17 187 

Andre avskrivninger/nedskrivninger 8 347 15 944 

Annen driftskostnad 18 283 726 207 087 

Tap på fordringer 3 917 829 

Resultat på investering i felleskontrollert virksomhet 10 -17 712 -15 331 

Sum driftskostnader 4 081 866 2 325 328 

Driftsresultat 114 616 134 636 

FInAnSInnTEKTER oG FInAnSKoSTnADER 

Annen renteinntekt 22 18 107 9 930 

Annen finansinntekt 22 28 067 11 749 

Annen rentekostnad 22 -89 663 -42 258 

Annen finanskostnad 22 -34 307 -16 489 

Resultat av finansposter -77 797 -37 068 

resultat før skattekostnad 36 819 97 568 

Skattekostnad 14 427 18 527 

årsresultat 36 392 79 041 

Fortjeneste pr. aksje (noK) 23 1,41 3,40 

Utvannet fortjeneste pr. aksje (noK) 23 1,41 3,37 

KonSERnET 4-8 



VIRKSoMHETSSTyRInG 38-47 

årsBErEtNING oG rEGNsKap 48-110 

55






Balanse 

tts KoNsErN 

EIENDELEr 


31.12.08 31.12.07 

anleggsmidler noTER 

Utsatt skattefordel 14 74 793 43 648 

IMMATERIELLE EIEnDELER 

Forskning og utvikling 7 236 838 167 337 

Konsesjoner, patenter og lignende 7 9 654 3 107 

Andre immaterielle eiendeler 7 4 097 4 619 

Goodwill 7 954 614 856 691 

Sum immaterielle eiendeler 1 205 203 1 031 754 

VARIGE DRIFTSMIDLER 

Tomter m.m. 6 14 673 15 466 

Bygninger 6 29 288 16 876 

Maskiner og transportmidler 6 24 785 8 783 

Inventar og kontorutstyr 6 55 950 37 192 

Sum varige driftsmidler 124 696 78 317 

FInAnSIELLE AnLEGGSMIDLER 

Investeringer i felleskontrollert virksomhet 10, 19 87 407 57 022 

Investeringer i aksjer og andeler 8 1 945 2 153 

Andre fordringer 11 3 400 1 891 

Pensjonsfordring 5 11 362 792 

Sum finansielle anleggsmidler 104 114 61 858 

sum anleggsmidler 1 508 802 1 215 577 

omløpsmidler 

Varer 3 212 828 100 582 

Varer i arbeid 3 33 105 30 680 

Sum varer 245 933 131 262 

FoRDRInGER 

Kundefordringer 11 732 239 423 867 


opptjent, ikke fakturert produksjon 2 884 156 596 638 

Derivater 20 70 360 53 988 

Forskudd til leverandører 2 203 922 189 984 

Sum fordringer 2 358 282 1 401 977 

Bankinnskudd og kontanter 15 267 233 353 138 

sum omløpsmidler 2 871 919 1 886 377 

sum eiendeler 4 380 721 3 101 954 

56

EGENKapItaL oG GJELD 


31.12.08 31.12.07 

EGENKapItaL noTER 

Aksjekapital 16 12 954 12 869 

Egne aksjer 16 -67 -2 

overkursfond 16 122 891 611 580 

Annen egenkapital 16 853 278 309 149 

sum egenkapital 989 056 933 596 

GJELD 

AVSETnInG FoR FoRPLIKTELSER 

Utsatt skatt 14 33 560 25 712 

Sum avsetning for forpliktelser 33 560 25 712 

AnnEn LAnGSIKTIG GJELD 

Gjeld til kredittinstitusjoner 12, 13 532 297 563 166 

Sum annen langsiktig gjeld 532 297 563 166 

KoRTSIKTIG GJELD 


Leverandørgjeld 607 375 290 989 

Betalbar skatt 14 4 211 14 657 

Skyldige offentlige avgifter 44 775 34 171 

Forskudd fra kunde 2 931 910 570 445 

Kostnader anlegg u/utførelse, leverandører 2 72 102 273 715 

Derivater 20 351 342 20 480 

Annen kortsiktig gjeld 17, 21 569 459 328 388 

Sum kortsiktig gjeld 2 825 808 1 579 479 

sum gjeld 3 391 664 2 168 357 

sum egenkapital og gjeld 4 380 721 3 101 954 


Styret i TTS Marine ASA 

Birger Skeie Anne Breive nils Aardal Bjarne Skeie 

STyRELEDER STyREMEDLEM STyREMEDLEM STyREMEDLEM 

olav Smeland Anne-Karin Bedringås Kjerstin Fyllingen Johannes D. neteland 

STyREMEDLEM STyREMEDLEM STyREMEDLEM KonSERnSJEF 

57






Egenkapitaloppstilling 

tts KoNsErN 

(IFrs) 

(TALL I 1 000 noK) noTE Aksjekapital Egne aksjer Overkursfond Annen EK Sum 

Egenkapital pr. 31.12.06 11 246 -3 318 550 268 268 598 062 

Utbetaling utbytte 0 0 0 -22 493 -22 493 

Egne aksjer 0 1 0 -165 -163 

Emisjon 16 1 623 0 299 980 0 301 602 

Emisjonskostnader 16 0 0 -9 377 0 -9 377 

Valutadifferanser 25 0 0 0 -15 503 -15 503 

opsjonsplaner 16 0 0 2 427 0 2 427 

Årets resultat 0 0 0 79 041 79 041 


nedskrivning overkursfond -500 000 500 000 0 

Utbetaling utbytte 0 0 0 -32 173 -32 173 

Egne aksjer 0 -65 0 -2 850 -2 915 

Emisjon 16 85 0 5 865 0 5 950 

Emisjonskostnader 16 0 0 0 0 0 

Valutadifferanser 25 0 0 0 42 758 42 758 


Årets resultat 0 0 0 36 392 36 392 


58

Kontantstrømoppstilling 

tts KoNsErN 


(TALL I 1 000 noK) 

2008 2007 

Kontantstrøm fra operasjonelle aktiviteter 

Resultat før skatt 36 819 97 568 

Periodens betalte skatt -36 806 -14 092 

Avskrivninger 30 497 17 340 

neskrivining anleggsmidler 347 15 943 

netto endring i tidsavgrensning prosjekter 219 861 -162 444 

Rentekostnader 89 663 42 258 

Andel resultat i felleskontrollert virksomhet -17 712 -15 331 

Valutagevinst/tap på lån 0 4 333 

Forskjell mellom kostnadsført pensjon og inn-/utbet. i pensjonsordning -7 720 -2 963 

Varer, kunder og leverandører -106 657 256 497 

Andre tidsavgrensningsposter -123 924 -216 518 

netto kontantstrøm fra operasjonelle aktiviteter 84 368 22 591 

Kontantstrøm fra investeringsaktiviteter 

Kjøp av datterselskap (fratrukket likvide beholdninger i datter) -70 000 -566 946 

Innbetalinger ved salg av varige driftsmidler 0 542 

Utbetalinger ved kjøp av varige driftsmidler -67 701 -12 682 

Utbetaling ved egen utvikling -72 507 0 

Utbetalinger/innbetalinger på andre lånefordringer -1 509 4 835 

Valutaeffekter knyttet til investeringsaktiviteter -3 968 0 

netto kontantstrøm brukt på investeringsaktiviteter -215 685 -574 251 

Kontantstrøm fra finansieringsaktiviteter 

Innbetalinger ved opptak av ny kortsiktig/langsiktig gjeld 0 500 000 

Utbetalinger ved nedbetaling av kortsiktig/langsiktig gjeld -24 976 -113 492 

netto endring i kassekreditt 181 179 11 786 

Utbetalinger av utbytte -32 173 -22 493 

Rentekostnader -89 663 0 

Innbetalinger av egenkapital 3 035 292 063 

netto kontantstrøm fra finansieringsaktiviteter 37 402 667 864 

netto endring i kontanter og kontantekvivalenter -93 915 116 204 

Beholdning av kontanter og kontantekvivalenter ved periodens begynnelse 353 138 236 934 

Valutagevinst på kontanter og kontantekvivalenter 8 008 0 

Beholdning av kontanter og kontantekvivalenter ved periodens slutt 267 231 353 138 

Denne består av: 

Bankinskudd m.v. 267 231 353 138 

59






regnskapsprinsipper 

tts KoNsErN 

1. Generell informasjon 

TTS Marine ASA er et internasjonalt konsern som utvikler og leverer 

håndteringsutstyr for skip, havner og offshore-installasjoner. 

Virksomheten er organisert i de fem divisjonene Dry Cargo Handling, 

Marine Cranes, Port and Material Handling, Deck Machinery og Drilling 

Equipment. TTS-gruppen er blant de ledende leverandørene innenfor 

sine markedssegmenter. 

TTS Marine ASA er registrert og hjemmehørende i norge, med hovedkontor 

i Bergen. Konsernet har selskaper i norge, Sverige, Tyskland, 

Finland, Kina, USA, Tsjekkia, Italia, Kanada, Singapore, Korea samt 

avdelingskontor i Vietnam. Selskapet er notert på oslo Børs. 

Konsernregnskapet ble vedtatt av styret 27. april 2009. 

STRUKTUREnDRInGER 

Med virkning fra 25. mai 2007 ervervet TTS Marine ASA 100 % av 

aksjene i Sense EDM AS i Kristiansand Sammenligningstallene er ikke 

endret som følge av dette oppkjøpet. 

2. sammendrag av de viktigste regnskapsprinsipper 

nedenfor beskrives de viktigste regnskapsprinsippene som er benyttet 

ved utarbeidelsen av konsernregnskapet. Disse prinsippene er benyttet 

på samme måte i alle perioder som er presentert, dersom ikke annet 

fremgår av beskrivelsen. 

2.1 Basisprinsipper 

Konsernregnskapet for TTS Marine ASA Konsern er utarbeidet i samsvar 

med International Financial Reporting Standards (IFRS) som fastsatt av 

EU. Frivillige standarder og tolkninger pr. 31.12.08 er ikke implementert. 

Konsernregnskapet er utarbeidet basert på historisk kost prinsippet 

med følgende modifikasjoner: aksjer tilgjengelig for salg, og finansielle 

derivater er forpliktelser vurdert til virkelig verdi over resultatet. 

Utarbeidelse av regnskaper i samsvar med IFRS krever bruk av estimater. 

Videre krever anvendelse av selskapets regnskapsprinsipper at ledelsen 

må utøve skjønn. områder som i høy grad inneholder slike skjønnsmessige 

vurderinger eller høy grad av kompleksitet, eller områder hvor forutsetninger 

og estimater er vesentlige for konsernregnskapet, er beskrevet i 

punkt 4. 

A) FoRToLKnInGER MED IKRAFTTREDELSE I 2008 

IFRIC 14, IAS 19 – The limit on a defined benefit asset, minium funding 

requirements and their interactions, gir veiledning for vurdering av 

størrelsen av overfinansiering som kan balanseføres som eiendel i 

samsvar med IAS 19. Den forklarer også hvordan pensjonsmidler eller 

pensjonsforpliktelser kan påvirkes av lovfestede eller kontraktsmessige 

minimumskrav til finansiering. Denne fortolkningen har ingen innvirkning 

på konsernet da konsernet har netto pensjonsforpliktelse 

60 

ved at netto pensjonsmidler er lavere enn nåverdi av netto pensjonsforpliktelse 

og ikke er underlagt minimumskrav til finansiering. 

IFRIC 11, IFRS 2 - Group and treasury share transactions, gir veiledning 

i hvorvidt aksjebaserte transaksjoner som involverer egne aksjer eller 

aksjer i konsernselskaper (for eksempel opsjoner på aksjer i morselskapet) 

skal regnskapsføres som oppgjort med egenkapitalinstrumenter eller 

med kontanter i selskapsregnskapet til morselskapet og hvert enkelt 

konsernselskap. Denne fortolkningen har ingen innvirkning på konsernregnskapet. 

B) FoRToLKnInGER SoM ER TRÅDT I KRAFT I 2008, MEn SoM 

IKKE ER RELEVAnTE FoR KonSERnET 

Følgende fortolkninger til publiserte standarder er obligatoriske for 

regnskap som starter 1. januar 2008 eller senere, men er vurdert å ikke 

være relevante for konsernet. 

• IFRIC 12, Service concession arrangements 

C ) S T A n D A R D E R , E n D R I n G E R o G F o R T o L K n I n G E R T I L 

E K S I S T E R E n D E S T A n D A R D E R S o M I K K E E R T R Å D T I K R A F T o G 

H V o R K o n S E R n E T I K K E H A R V A L G T T I D L I G A n V E n D E L S E 

Følgende standarder, endringer og fortolkninger til eksisterende 

standarder er offentliggjort og vil være obligatoriske for konsernet 

i årsregnskap som begynner 1. januar 2009 eller senere, men uten at 

konsernet har valgt tidlig anvendelse. 

Virkning av implementering av standarder, endringer og fortolkninger, 

ut over det som nevnte nedenfor, er til vurdering i konsernet. 

• IFRS 8, Operating Segments erstatter IAS 14 (ikrafttredelse fra 

1. januar 2009). Den nye standarden krever bruk av en ledelsestilnærming 

hvor segmentinformasjon presenteres på samme 

måte som ved intern rapportering. Den nye standarden vil ikke 

gi vesentlig endring for konsernets rapportering siden segmentrapportering 

per 31.12.2008 i det vesentlige tilsvarer intern 

rapportering i konsernet. 

• IAS 23 (endret) Borrowing cost (ikrafttredelse fra 1. januar 2009). 

• IAS 1 (revidert) Presentation of financial statements (ikrafttredelse 

fra 1. januar 2009). Endringen vil medføre rapportering av en egen 

oppstilling over totalresultat (Comprehensive Income) som i dag 

rapporteres i egenkapitaloppstillingen. 

• IFRS 2 (endret), Share-based payments (ikrafttredelse fra 1. januar 

2009). 

• IAS 32 (endret), Financial instruments; presentation and IAS 1 

(endret), Presentation of financial statements – Puttable financial 

instruments and obligations arising on liquidation (ikrafttredelse fra 

1 januar 2009). Antas foreløpig ikke å være relevant for konsernet. 

• IFRS 1 (endret), First time adotion of IFRS and IAS 27 (endret), 

Consolidated and separate financial statements. (ikrafttredelse 

fra 1. januar 2009). Endringen i IFRS 1 vil ikke ha innvirkning på 

konsernregnskapet da dette pr. 31.12.2008 utarbeides i henhold til 

IFRS.






• IAS 27 (revidert), Consolidated and separate financial statements 

(ikrafttredelse fra 1. juli 2009) 

• IFRS 3 (revidert), Business combinations (ikrafttredelse fra 1. juli 

2009) 

• IFRS 5 (endret), Non-current assets held for sale and discontinued 

operations (og følgeendringer i IFRS 1, First-time-adoption (ikrafttredelse 

fra 1. juli 2009) 

• IAS 28 (endret), Investments in associates (og følgeendringer 

I IAS 32, Financial instruments; Presentations, og IFRS 7, Financial 

instruments. Disclosures. 

• IAS 36 (endret), Impairment of assets (Ikrafttredelse fra 1. januar 

2009) 

• IAS 38 (endret), Intangible assets (Ikrafttredelse fra 1. januar 2009) 

• IAS 19 (endret), Employee benefits (Ikratftredelse fra 1. januar 2009) 

• IAS 39 (endret), Financial Instruments; Recognition and 

measurement (ikrafttredelse fra 1. januar 2009) 

• IFRIC 16, Hedges of a net investments in a foreign operation 

(ikrafttredelse fra 1. oktober 2008) 

2.2 Konsolideringsprinsipper 

(A) DATTERSELSKAPER 

Datterselskaper er alle enheter der konsernet har bestemmende innflytelse 

på enhetens finansielle og operasjonelle strategi, normalt gjennom eie 

av mer enn halvparten av stemmeberettiget kapital. Ved fastsettelse 

av om det foreligger bestemmende innflytelse inkluderes effekten av 

potensielle stemmerettigheter som kan utøves eller konverteres på 

balansedagen. Datterselskaper blir konsolidert fra det tidspunkt kontroll 

er overført til konsernet og blir utelatt fra konsolideringen når kontroll 

opphører. 

oppkjøpsmetoden benyttes for regnskapsføring ved kjøp av datterselskaper 

med virksomhet. Anskaffelseskost ved oppkjøp måles til 

virkelig verdi av: eien deler som ytes som vederlag ved kjøpet, egenkapital 

instrumenter som utstedes, pådratte forpliktelser ved overføring 

av kontroll og direkte kostnader forbundet med selve oppkjøpet. 

Identifiserbare oppkjøpte eiendeler og overtatt gjeld er regnskapsført 

til virkelig verdi på oppkjøpstidspunktet, uavhengig av eventuelle 

minoritetsinteresser. Anskaffelses kost som overstiger virkelig verdi 

av identifiserbare netto eiendeler i datterselskapet balanseføres som 

goodwill. Hvis anskaffelseskost er lavere enn virkelig verdi av netto 

eiendeler i datterselskapet, resultat føres differansen på oppkjøpstidspunktet 

(se punkt 2.6). 

Konserninterne transaksjoner, mellomværende og urealisert fortjeneste 

mellom konsernselskaper er eliminert. Urealiserte tap elimineres, men 

vurderes som en indikator på verdifall i forhold til nedskrivning av 

den overførte eiendelen. Regnskapsprinsipper i datterselskaper endres 

når dette er nødvendig for å oppnå samsvar med konsernets regnskapsprinsipper. 

62 

B) FELLESKonTRoLLERT VIRKSoMHET 

Felleskontrollert virksomhet er enheter der konsernet gjennom avtale 

har kontroll sammen med andre, men ikke alene. Investeringer i felleskontrollert 

virksomhet regnskapsføres etter egenkapitalmetoden. 

På kjøpstidspunktet regnskapsføres investering i felleskontrollert 

virksomhet til anskaffelseskost og inkluderer goodwill (som er redusert 

ved eventuelle senere nedskrivninger) (se punkt 2.6). 

Konsernets andel av over- eller underskudd i felleskontrollert virksomhet 

resultatføres og tillegges balanseført verdi av investeringene sammen 

med andel av ikke resultatførte egenkapitalendringer. Konsernet resultat - 

fører ikke andel av underskudd hvis dette medfører at balanseført verdi 

av investeringen blir negativ (inklusive usikrede fordringer på enheten), 

med mindre konsernet har påtatt seg forpliktelser eller avgitt garantier 

for det felleskontrollerte selskapets forpliktelser. 

Konsernets andel av urealisert fortjeneste på transaksjoner mellom 

konsernet og felleskontrollerte virksomheter elimineres. Det samme 

gjelder for urealiserte tap med mindre transaksjonen tilsier en 

nedskrivning av den overførte eiendelen. Der det har vært nødvendig 

er regnskapsprinsipper i de felleskontrollerte selskaper endret for å 

oppnå samsvar med konsernets regnskapsprinsipper. 

2.3 segmentinformasjon 

Primære virksomhetssegmenter rapporteres på samme måte som ved 

intern rapportering til selskapets øvrige beslutningstakere. Selskapets 

øvrige beslutningstakere, som er ansvarlig for allokering av ressurser til 

og vurdering av inntjening i driftssegmentene er blitt identifisert som 

konsernledelsen. Et virksomhetssegment er en del av virksomheten som 

leverer produkter eller tjenester som er gjenstand for risiko og avkastning 

som er forskjellig fra andre virksomhetsområder. 

Et geografisk marked (segment) er en del av virksomheten som leverer 

produkter og tjenester innenfor et avgrenset geografisk område som 

er gjenstand for risiko og avkastning som er forskjellig fra andre 

geografiske markeder. 

2.4 omregning av utenlandsk valuta 

A) FUnKSJonELL VALUTA oG PRESEnTASJonSVALUTA 

Regnskapet til de enkelte enheter i konsernet måles i den valuta som 

i hovedsak benyttes i det økonomiske område der enheten opererer 

(funksjonell valuta). Konsernregnskapet er presentert i noK som er både 

den funksjonelle valutaen og presentasjonsvalutaen til morselskapet. 

B) TRAnSAKSJonER oG BALAnSEPoSTER 

Transaksjoner i utenlandsk valuta regnes om til den funksjonelle valutaen 

ved bruk av transaksjonskursen. Valutagevinster og -tap som oppstår 

ved betaling av slike transaksjoner, og ved omregning av pengeposter 

(eiendeler og gjeld) i utenlandsk valuta ved årets slutt til kursen på 

balansedagen, resultatføres.

C) KonSERnSELSKAPER 

Resultatregnskap og balanse for konsernenheter med funksjonell valuta 

forskjellig fra presentasjonsvalutaen regnes om på følgende måte: 

i. balansen er regnet om til sluttkursen på balansedagen 

ii. resultatregnskapet er regnet om til gjennomsnittskurs 

iii. omregningsdifferanser føres direkte i egenkapitalen og spesifiseres 

separat 

Goodwill ved oppkjøp av en utenlandsk enhet tilordnes den oppkjøpte 

enheten og omregnes til balansedagens kurs. Dette gjelder kun for 

oppkjøp fra 2004 og senere. 

2.5 Varige driftsmidler 

Varige driftsmidler regnskapsføres til anskaffelseskost, med fradrag for 

avskrivninger. Anskaffelseskost inkluderer kostnader direkte knyttet til 

anskaffelsen av driftsmidlet. 

Påfølgende kostnader legges til driftsmidlenes balanseførte verdi eller 

balanseføres separat, når det er sannsynlig at fremtidige økonomiske 

fordeler tilknyttet utgiften vil tilflyte konsernet, og utgiften kan måles 

pålitelig. øvrige reparasjons- og vedlikeholdskostnader føres over 

resultatet i den perioden utgiftene pådras. 

Tomter avskrives ikke. Andre driftsmidler avskrives etter den lineære 

metode, slik at anleggsmidlenes anskaffelseskost avskrives til restverdi 

over forventet utnyttbar levetid, som er: 

Bygninger 50 år 

Maskiner/transportmidler 3-5 år 

Inventar/kontorutstyr 5 år 

Datautstyr 3 år 

Avskrivninger på varige driftsmidler resultatføres på egen linje i 

resultat regnskapet. 

når balanseført verdi på et driftsmiddel er høyere enn estimert gjenvinnbart 

beløp, skrives verdien ned til gjenvinnbart beløp. Gevinst og tap ved 

avgang resultatføres og utgjør forskjellen mellom salgspris og balanseført 

verdi. Behov for nedskrivning blir vurdert løpende ved overvåking 

av indikatorer. 

2.6 Immaterielle eiendeler 

A) GooDWILL 

Goodwill er forskjellen mellom anskaffelseskost ved kjøp av virksomhet 

og virkelig verdi av konsernets andel av netto identifiserbare eiendeler 

i virksomheten på oppkjøpstidspunktet. Goodwill ved oppkjøp av datterselskap 

er klassifisert som immateriell eiendel i henhold til gjennom ført 

oppkjøpsanalyse som viser fordeling av merverdier mellom goodwill 

og andre eiendeler. Goodwill ved kjøp av andel i felleskontrollert 

virksomhet er inkludert i linjen investering i felleskontrollert virksomhet 

i henhold til egenkapitalmetoden. Goodwill testes årlig for verdifall 

og balanseføres til anskaffelseskost med fradrag av nedskrivninger. 

nedskrivning på goodwill reverseres ikke. 

(B) PATEnTER, TEKnoLoGI oG UTVIKLInG 

Patenter og teknologi har begrenset utnyttbar levetid og balanseføres 

til anskaffelseskost med fradrag for avskrivninger. Patenter og teknologi 

avskrives etter den lineære metode over forventet utnyttbar levetid 

(2 til 15 år). 

Utviklingskostnader i forbindelse med markedsundersøkelser, markedsutvikling 

og utvikling av nye produkter belastes normalt driftsresultatet 

etter hvert som de påløper. ordrerelatert utvikling belastes direkte på 

prosjektene. For enkelte spesielle prosjekter balanseføres utviklingskostnaden, 

jfr. note 7. I slike tilfeller avskrives utviklingskostnaden over 

forventet utnyttbar levetid (2 til 15 år). 

Avskrivninger på immaterielle eiendeler resultatføres på egen linje 

sammen med nedskrivninger i resultatregnskapet. 

2.7 Finansielle eiendeler 

Konsernet klassifiserer finansielle eiendeler i følgende kategorier: 

a) utlån og fordringer 

b) eiendeler tilgjengelige for salg (investeringer i aksjer) 

c) eiendeler til virkelig verdi over resultatet (derivater) 

A) UTLÅn oG AnDRE FoRDRInGER 

Utån og fordringer er ikke-derivate finansielle eiendeler med fastsatte 

betalinger som ikke omsettes i et aktivt marked. De klassifiseres 

som omløpsmidler, med mindre de forfaller mer enn 12 måneder 

etter balansedagen. I så fall klassifiseres de som anleggsmidler. Utlån 

og fordringer klassifiseres som ”kundefordringer og andre fordringer” 

i balansen (punkt 2.11). 

B) EIEnDELER TILGJEnGELIG FoR SALG 

( I n V E S T E R I n G E R I A K S J E R o G A n D E L E R ) 

Investeringer i aksjer og andeler inkluderes i anleggsmidlene så sant 

ledelsen ikke har til hensikt å selge investeringen innen 12 måneder fra 

balansedagen. Investeringene vurderes til virkelig verdi på balansedagen. 

Eventuell endring i virkelig verdi føres direkte mot egenkapitalen. 

Ved eventuelt salg eller nedskrivning, føres samlet verdiregulering som 

er ført i egenkapitalen over resultatet som gevinst eller tap fra investeringer 

i verdipapirer. 

(C) EIEnDELER TIL VIRKELIG VERDI oVER RESULTAT 

Se pkt. 2.9. 

2.8 Leasingavtaler 

Leieavtaler for eiendom, anlegg og utstyr på betingelser som i det alt 

vesentlige overfører risiko og fordeler forbundet med eierskap til 

konsernet, klassifiseres som finansielle leieavtaler. Finansielle leieavtaler 

balanseføres ved leieavtalens begynnelse til laveste verdi av virkelig 

verdi av den leide eiendelen og nåverdien av minsteleien. 

Leie innbetalingene fordeles på finansieringskostnader og reduksjon i 

leieforpliktelser. 

63






Eiendeler anskaffet gjennom finansielle leieavtaler, avskrives over det 

korteste av eiendelens utnyttbare levetid og leieavtalens varighet. 

Leieavtaler hvor en vesentlig del av risiko og fordel forbundet med eierskap 

beholdes av utleier, klassifiseres som operasjonelle leieavtaler. 

Utbetalinger i henhold til operasjonelle leieavtaler, utgiftsføres lineært 

i resultatregnskapet. 

2.9 Derivater og sikring 

I henhold til vedtatte retningslinjer og konsernets strategi foretas 

sikring av kontraktsfestede inntekter i utenlandsk valuta på tidspunkt 

for signering av kontrakt. Det samme kan gjelde for enkelte større 

underleveranser i utenlandsk valuta. 

VIRKELIG VERDISIKRInG 

Derivater balanseføres til virkelig verdi på det tidspunkt valutaterminkontrakten 

inngås, og deretter løpende til virkelig verdi. Konsernet inngår 

kun valutaterminkontrakter som kvalifiserer for virkelig verdi sikring. 

Ved begynnelsen av sikringstransaksjonen dokumenterer konsernet 

sammenhengen mellom sikringsinstrumentene og sikringsobjektene. 

Konsernet dokumenterer også hvorvidt derivatene som benyttes er 

effektive i å utligne endringene i virkelig verdi knyttet til sikringsobjektene. 

Slike vurderinger dokumenteres både ved sikringens begynnelse 

og løpende i sikringsperioden. 

Virkelig verdi av derivatene som er brukt til sikring er vist i note 20. 

Virkelig verdi av derivatene klassifiseres som omløpsmidler eller kortsiktig 

gjeld, da sikringsobjektene og derivatene i det vesentligste 

forfaller innen 12 måneder. 

Endringer i virkelig verdi på derivatene føres over resultatregnskapet 

sammen med endringen i virkelig verdi knyttet til den tilhørende sikrede 

eiendel eller forpliktelse. Resultateffekten føres under driftsinntekter 

dersom den knytter seg til sikring av kontraktsinntekter og under driftskostnader 

dersom den knytter seg til sikring av kontraktskostnader. 

Den innefektive resultatførte andelen av verdisikringen er ført sammen 

med verdiendringen i derivatene under driftsinntekter og driftskosntader. 

Dersom sikringen ikke lenger oppfyller kriteriene for sikringsbokføring 

føres derivatet til virkelig verdi over resultat. Dette gjelder derivater 

hvor den underliggende leveransekontrakten er kansellert. 

DERIVATER TIL VIRKELIG VERDI oVER RESULTAT 

Derivater som ikke oppfyller kriteriene for sikringsbokføring føres til 

virkelig verdi over resultat. Endringer i virkelig verdi på derivatene 

resultatføres som finanskostnader og finansinntekt. 

64 

2.10 Varer 

Varer vurderes til det laveste av anskaffelseskost og netto realisasjonsverdi. 

Anskaffelseskost beregnes ved bruk av først-inn, først-ut metoden 

(FIFo). For ferdig tilvirkede varer og varer under tilvirkning består anskaffelseskost 

av utgifter til produktutforming, materialforbruk, direkte lønnskostnader, 

andre direkte kostnader og indirekte produksjonskostnader 

(basert på normal kapasitet). Lånekostnader medregnes ikke. 

2.11 Kundefordringer 

Kundefordringer måles ved første gangs balanseføring til pålydende 

som anses å være virkelig verdi. Ved senere måling vurderes kundefordringer 

til pålydende, fratrukket avsetning for inntruffet tap. Avsetning 

for tap regnskapsføres når det foreligger objektive indikatorer for at 

konsernet ikke vil motta oppgjør i samsvar med opprinnelige betingelser. 

Vesentlige økonomiske problemer hos kunden, sannsynlighet for at 

kunden vil gå konkurs og vesentlige utsettelser med betaling anses 

som indikatorer på at kundefordringene må nedskrives. Endringer 

i avsetningen resultatføres som tap på fordringer. Kundefordringer i 

utenlandsk valuta vurderes til balansedagens kurs. 

2.12 Kontanter og kontantekvivalenter 

Kontanter og kontantekvivalenter består av kontanter og bankinnskudd. 

Kontanter og bankinnskudd i utenlandsk valuta er vurdert til balansedagens 

kurs. Trekk på kassakreditt inngår i kortsiktig gjeld. 

2.13 aksjekapital og overkurs 

ordinære aksjer klassifiseres som egenkapital. 

Utgifter som knyttes direkte til utstedelse av nye aksjer eller opsjoner 

med fradrag av skatt, føres som reduksjon av mottatt vederlag i egenkapitalen. 

Ved kjøp av egne aksjer føres vederlaget, inkludert eventuelle transaksjonskostnader 

fratrukket skatt, til reduksjon i egenkapitalen (tilordnet 

selskapets aksjonærer). Dersom egne aksjer senere blir solgt eller 

utstedt på nytt føres vederlaget som økning av egenkapital tilordnet 

selskapets aksjonærer. 

2.14 Lån 

Lån regnskapsføres til virkelig verdi når utbetaling av lånet finner sted, 

med fradrag for transaksjonskostnader. Forskjellen mellom det utbetalte 

lånebeløpet (fratrukket transaksjonskostnader) og innløsningsverdien 

resultatføres over lånets løpetid. 

Lån klassifiseres som kortsiktig gjeld med mindre det foreligger en 

ubetinget rett til å utsette betaling av gjelden i mer enn 12 måneder 

fra balansedato. neste års avdrag er klassifisert som kortsiktig gjeld. 

2.15 Leverandørgjeld 

Leverandørgjeld måles til virkelig verdi ved første gangs balanseføring. 

Ved senere måling vurderes leverandørgjeld til amortisert kost fastsatt 

ved bruk av effektiv rentemetode.

2.16 skatt 

Skattekostnaden i resultatregnskapet omfatter både periodens betalbare 

skatt og endring i utsatt skatt. 

Det er beregnet utsatt skatt på alle midlertidige forskjeller mellom 

skattemessige og regnskapsmessige verdier på eiendeler og gjeld. 

Midlertidige forskjeller er kun utlignet mellom de norske selskapene i 

konsernet. Utsatt skatt fastsettes ved bruk av skattesatser og skattelover 

som er vedtatt eller i det alt vesentlige er vedtatt på balansedagen, 

og som antas å skulle benyttes når den utsatte skattefordelen 

realiseres eller når den utsatte skatten gjøres opp. 

Utsatt skattefordel balanseføres i den grad det er sannsynlig at fremtidig 

skattbar inntekt vil foreligge, og at de midlertidige forskjellene 

kan fratrekkes i denne inntekten. 

Utsatt skatt beregnes på midlertidige forskjeller fra investeringer i 

datterselskaper og tilknyttede selskaper, bortsett fra når konsernet har 

kontroll over tidspunktet for reversering av de midlertidige forskjellene, 

og det er sannsynlig at de ikke vil bli reversert i overskuelig fremtid. 

2.17 pensjonsforpliktelser, bonusordninger og andre 

kompensasjonsordninger overfor ansatte 

(A) PEnSJonSFoRPLIKTELSER 

Selskapene i konsernet har ulike pensjonsordninger. Pensjonsordningene 

er generelt finansiert gjennom innbetalinger til forsikringsselskaper 

eller pensjonskasser, fastsatt basert på periodiske aktuarberegninger. 

Konsernet har både innskuddsplaner og ytelsesplaner. 

En innskuddsplan er en pensjonsordning hvor konsernet betaler faste 

bidrag til en separat juridisk enhet. Konsernet har ingen juridisk eller 

annen forpliktelse til å betale ytterligere bidrag hvis enheten ikke har 

nok midler til å betale alle ansatte ytelser knyttet til opptjening i inneværende 

og tidligere perioder. 

Ved innskuddsplaner, betaler konsernet innskudd til offentlig eller privat 

administrerte forsikringsplaner for pensjon på obligatorisk, avtalemessig 

eller frivillig basis. Konsernet har ingen ytterligere betalingsforpliktelser 

etter at innskuddene er blitt betalt. Innskuddene regnskapsføres som 

lønnskostnad når de forfaller. Forskuddsbetalte innskudd bokføres som 

en eiendel i den grad innskuddet kan refunderes eller redusere fremtidige 

innbetalinger. 

En ytelsesplan er en pensjonsordning som ikke er en innskuddsplan. 

Typisk er en ytelsesplan en pensjonsordning som definerer en pensjonsutbetaling 

som en ansatt vil motta ved pensjonering. Pensjons - 

utbetalingen er normalt avhengig av en eller flere faktorer slik som 

alder, antall år i selskapet og lønn. 

Den balanseførte forpliktelsen knyttet til ytelsesplaner er nåverdien av 

de definerte ytelsene på balansedatoen minus virkelig verdi av pensjonsmidlene 

og justert for ikke resultatførte estimatavvik. Pensjonsforpliktelsen 

beregnes årlig av en uavhengig aktuar ved bruk av en lineær 

opptjeningsmetode. nåverdien av de definerte ytelsene bestemmes 

ved å diskontere estimerte fremtidige utbetalinger med renten på en 

obligasjon utstedt av et selskap med høy kredittverdighet i den samme 

valuta som ytelsene vil bli betalt og med en løpetid som er tilnærmet 

den samme som løpetiden for den relaterte pensjonsforpliktelsen. 

Estimatavvik som skyldes ny informasjon eller endringer i de aktuarmessige 

forutsetningene utover det største av 10 % av verdien av 

pensjonsmidlene eller 10 % av pensjonsforpliktelsene, blir ført i 

resultatregnskapet over en periode som tilsvarer arbeidstakernes 

forventede gjennomsnittlige resterende ansettelsesperiode. 

Endringer i pensjonsplanens ytelser kostnadsføres eller inntektsføres 

løpende i resultatregnskapet, med mindre rettighetene etter den nye 

pensjonsplanen er betinget av at arbeidstakeren blir værende i tjeneste 

i en spesifisert tidsperiode (opptjeningsperioden). I dette tilfellet amortiseres 

kostnaden knyttet til endret ytelse lineært over opptjeningsperioden. 

Arbeidsgiveravgift kostnadsføres basert på innbetalt pensjonspremie, 

samt periodisert endring i netto pensjonsforpliktelse. 

(B) AnSATTEoPSJonER 

I henhold til fullmakter gitt av ordinær generalforsamling er ledelsen i 

konsernet gitt opsjoner til å kjøpe aksjer i morselskapet. Virkelig verdi 

av tildelte opsjoner innregnes som en lønnskostnad med en tilsvarende 

økning i egenkapitalen. Virkelig verdi måles på tildelingstidspunktet 

og fordeles over periodene frem til de ansatte har opparbeidet en 

ubetinget rett til å benytte opsjonene. 

Virkelig verdi av tildelte opsjoner estimeres på tildelingstidspunktet ved 

bruk av opsjonsprisingsmodellen Black & Sholes. Se note 16. 

(C) KonSERnBonUS 

Konsernet regnskapsfører en forpliktelse og en kostnad for eventuell 

konsernbonus. Hvorvidt bonus skal beregnes og utbetales, samt 

størrelsen på denne, avhenger av årets resultat. Bonusen utbetales 

i påfølgende år. 

2.18 avsetninger 

Konsernet regnskapsfører avsetninger for restrukturering, rettslige 

krav, mv. når: Det eksisterer en juridisk eller selvpålagt forpliktelse som 

følge av tidligere hendelser, det er sannsynlighetsovervekt for at forpliktelsen 

vil komme til oppgjør i form av en overføring av økonomiske 

ressurser og forpliktelsens størrelse kan estimeres med tilstrekkelig 

grad av pålitelighet. 

Konsernet regnskapsfører avsetninger knyttet til forventede garantiforpliktelser 

basert på erfaring og kontrakt. Videre regnskapsfører 

konsernet avsetninger knyttet til gjennstående arbeid eller krav fra 

kunder knyttet til tilvirkningkontrakter som er overlevert kunde. 

Avsetninger måles til nåverdien av forventede utbetalinger for å innfri 

forpliktelsen. Det benyttes en diskonteringssats før skatt som reflekterer 

nåværende markedssituasjon og risiko spesifikk for forpliktelsen. økning 

i forpliktelsen som følge av endret tidsverdi føres som finanskostnad. 

65






2.19 Inntektsføring 

Inntekter ved salg av varer og tjenester vurderes til virkelig verdi av 

mottatt vederlag, netto etter fradrag for merverdiavgift, returer, 

rabatter og avslag. 

Konsernets inntekter relaterer seg til langsiktige tilvirkningskontrakter, 

servicekontrakter og ettersalg. 

Inntekter fra langsiktige tilvirkningskontrakter blir regnskapsført i 

henhold til krav og retningslinje i IAS 11 etter løpende avregningsmetode, 

se nærmere under punkt 2.20. Konsernets produkter selges 

ofte med en garantiperiode +/- 2 år. Viser for øvrig til informasjon 

vedrørende garantiansvar under avsnitt 4 og note 21. 

Inntekter knyttet til servicekontrakter og ettersalg blir inntektsført 

i den periode de er opptjent. 

Konserninterne inntekter elimineres. 

Renteinntekter resultatføres proporsjonalt over tid i samsvar med 

effektiv rente metoden. Ved nedskrivning av fordringer, reduseres fordringens 

balanseførte verdi til gjenvinnbart beløp. 

2.20 anleggskontrakter 

Inntekter fra langsiktige tilvirkingsprosjekter resultatføres i takt med 

prosjektets fullføringsgrad, når utfallet av transaksjonen kan estimeres 

på en pålitelig måte i henhold til krav og retningslinjer i IAS 11. 

Fremdriften måles etter teknisk fremdrift målt med påløpte timer i forhold 

til totalt estimerte timer, når gode estimater foreligger. I enkelte 

deler av konsernet måles teknisk fremdrift mot definerte milepæler. 

når transaksjonens utfall ikke kan estimeres pålitelig, vil kun inntekter 

tilsvarende påløpte prosjektkostnader inntektsføres. I den perioden det 

blir identifisert at et prosjekt vil gi et negativt resultat, vil det estimerte 

tapet på kontrakten bli resultatført i sin helhet. 

Kostnader knyttet til tilvirkningsprosjekter resultatføres i takt med fullføringsgraden 

på lik linje med inntektene. Dersom det er vesentlig avvik 

mellom det som anses som reell fremdrift og beregnede kostnader basert 

på beregnet fullføringsgrad, blir fullføringsgraden justert slik at den 

i større grad samsvarer med den reelle fremdriften på tilvirkningsprosjektet. 

Ved fastsettelse av påløpte kostnader for tilvirkningskontrakter sees 

det bort fra innkjøp som gjelder fremtidige aktiviteter på en kontrakt. 

Disse innkjøpene/kostnadene vises som varer, forskuddsbetaling eller 

andre omløpsmidler avhengig av kostnadstypen. 

Påløpte kostnader og fortjeneste vedrørende samtlige anleggskontrakter 

under utførelse, der påløpne kostnader og fortjeneste (fratrukket 

resultatførte tap) overstiger a-konto fakturert beløp, balanseføres som 

en eiendel. Eiendeler klassifiseres som opptjent ikke fakturert inntekt. 

Dersom a-konto fakturert beløp for samtlige anleggskontrakter under 

arbeid overstiger påløpte kostnader og resultatført fortjeneste (fratrukket 

tap) vises dette som mottatt forskuddsbetaling fra kunde under 

Kortsiktig gjeld. 

66 

2.21 Kontantstrømoppstilling 

Kontantstrømoppstillingen er utarbeidet etter den indirekte metoden. 

3. Finansiell risikostyring 

3.1 Finansielle risikofaktorer 

Konsernets aktiviteter medfører ulike typer finansiell risiko: markedsrisiko 

(inkludert valutarisiko og flytende renterisiko), kredittrisiko, og 

likviditetsrisiko. 

Styret har overordnet ansvar for etablering av og tilsyn med konsernets 

rammeverk for risikostyring. Det er etablert prinsipper for risikostyring 

for å identifisere og analysere den risiko konsernet er eksponert for. 

Prinsipper og systemer for risikostyring gjennomgås jevnlig for å gjenspeile 

endringer i aktiviteter og markedsbetingelser. 

Revisjonskomiteen følger opp ledelsens overvåking av at virksomheten 

overholder konsernets prinsipper og prosedyrer for risikostyring. 

Konsernets overordnede risikostyringsplan fokuserer på kapitalmarkedenes 

uforutsigbarhet og forsøker å minimalisere de potensielle negative 

effektene på konsernets finansielle resultater. 

Konsernet driver internasjonal virksomhet og er spesielt utsatt for 

valutarisiko. Konsernet benytter seg av terminsikring for å redusere 

risikoen knyttet til valutaeksponering. 

Konsernet har en desentralisert struktur med operativ oppfølging i de 

ulike forretningsenheter hvor retningslinjer for overordnet styring 

av finansiell risiko er fastsatt av styret. Dette gjelder områder som 

valutarisiko, renterisiko, kredittrisiko og bruk av finansielle derivater. 

For klassifisering av finansielle eiendeler og forpliktelser se note 29. 

MarKEDsrIsIKo 

Markedsrisiko er risiko for at endringer i markedspriser, som valutakurser, 

renter og aksjekurser, påvirker inntekter eller verdi på finansielle 

instrumenter. Styring av markedsrisiko har til hensikt å kontrollere at 

risikoeksponeringen ligger innefor de fastsatte rammer. 

A) VALUTARISIKo 

Konsernet opererer internasjonalt og er eksponert for valutarisiko 

i flere valutaer. Konsernregnskapet er i stor grad påvirket av kursen på 

norske kroner målt mot SEK, USD og EUR. Konsernet søker å redusere 

eksponeringen for valutakursendringer ved å oppnå best mulig balanse 

mellom innbetalinger og utbetalinger i samme valuta, samt valutaterminforretninger 

til akseptabel valutakurs. Valutarisiko er i all vesentlig 

grad knyttet til leveransekontrakter som medfører inntekter og kostnader 

i fremmed valuta. Ved kontraktsinngåelse er retningslinjene at 

valuta selges og kjøpes på termin for å redusere valutarisikoen i kontantstrømmer 

nominert i utenlandsk valuta. Med en produksjonsprosess 

basert på bruk av et internasjonalt nettverk av underleverandører kan 

innkjøpene også optimaliseres med hensyn til valutaforhold. 

For å styre valutarisikoen fra fremtidige handelstransaksjoner og balanseførte 

eiendeler og forpliktelser, bruker enhetene i konsernet valutaterminkontrakter. 

Ved behov rulleres valutaterminkontrakter ved forfall. 

Disse sikringsaktivitetene tilfredsstiller kravene til sikringsbokføring. 

Renter på lån er i valuta som samsvarer med kontantstrømmer generert 

av underliggende drift, primært i euro. Dette gir en økonomisk sikring 

uten at det benyttes derivater og det gir derfor ikke grunnlag for sikringsbokføring.

For andre monetære eiendeler og forpliktelser i utenlandsk valuta, 

holdes nettoeksponeringen på et akseptabelt nivå ved at utenlandsk 

valuta kjøpes og selges til spotpriser ved behov. 

Selskapet har investeringer i utenlandske datterselskaper der netto 

eiendeler er utsatt for valutarisiko ved omregning. omregningsdifferanser 

er ytterligere omtalt i note 25. 

VESEnTLIGE VALUTAKURSER GJEnnoM ÅRET: 

Gjennomsnittskurser Spotkurser 

Q1 Q2 Q3 Q4 31.12.08 

SEK 0,8512 0,8513 0,8483 0,8775 0,9042 

EUR 8,006 8,03 8,171 9,099 9,865 

USD 5,2514 5,0862 5,4534 6,4125 6,9989 

SEnSITIVITETSAnLAySE 

10 % styrking av EUR mot noK ved årsslutt ville økt egenkapitalen 

og resultatet med nedenstående beløp. Analysen går ut fra at øvrige 

variabler holdes konstante. 

Egenkapital Resultat 

etter skatt 

31. desember 2008 9 406 6 559 

31. desember 2007 9 589 1 989 

10 % svekkelse av EUR mot noK ville hatt samme beløpsmessige effekt, 

men med motsatt fortegn, og med forutsetning om at øvrige variabler 

holdes konstante. 

10 % styrking av SEK mot noK ved årsslutt ville økt egenkapitalen 

og resultatet med nedenstående beløp. Analysen går ut fra at øvrige 

variabler holdes konstante. 

Egenkapital Resultat 

etter skatt 

31. desember 2008 28 770 6 022 

31. desember 2007 26 643 6 932 

10 % svekkelse av SEK mot noK ville hatt samme beløpsmessige effekt, 

men med motsatt fortegn, og med forutsetning om at øvrige variabler 

holdes konstante. 

B) REnTERISIKo 

Konsernets rentebærende gjeld er basert på flytende rente. Dette medfører 

en renterisiko for konsernets kontantstrøm. Konsernets overskuddslikviditet 

er plassert i bankinnskudd og ikke i likvide papirer. 

Eventuelle avvik fra bruk av flytende rente og plassering av overskuddslikviditet 

i bank skal besluttes av styret. 

Poster som er utsatt for rentrisiko er bankinnskudd og langsiktig gjeld. 

S E n I T I V I T E T S A n A Ly S E A V K o n T A n T S T R ø M F o R I n S T R U M E n T E R 

MED VARIABEL REnTE 

Beregninger hensyntar alle rentebærende poster. Alle effekter vi komme 

over resultatregnskapet, da selskapet ikke har sikringsintrumenter 

knyttet til rente som vil bli ført rett mot egenkapitalen. 

Analysen forutsetter at øvrige variabler holdes konstante. 

Endring Effekt på Effekt på 

i rentenivå resultat egenkapital 

etter skatt 

2008 +/- 1 % poeng 5 285 0 

2007 +/- 1 % poeng 2 939 0 

Beregningene er foretatt på grunnlag av et gjennomsnitt av netto 

rentebærende gjeld. Rentebærende gjeld er ytterligere omtalt i note 12. 

KrEDIttrIsIKo 

Kredittrisiko er risiko for finansielle tap om en kunde eller motpart til et 

finansielt instrument ikke klarer å oppfylle sine kontraktsmessige forpliktelser. 

Kredittrisiko oppstår i transaksjoner med derivater, innskudd i 

banker og finansinstitusjoner i tillegg til transaksjoner med kunder. 

Maksimal risikoeksponering er representert ved de balanseførte størrelsene 

for finansielle eiendeler. 

Motpart for pensjonsmidler er et norsk forsikringsselskap og risiko 

knyttet til dette anses minimal. Motpart ved derivater er banker, og 

kreditt risikoen knyttet til disse anses ikke å være betydelig. Det samme 

er tilfelle for bankinnskudd. 

Dagens uro i finansmarkedene tilsier økt kredittrisiko. Konsernet har 

i 2008 iverksatt tiltak mot økt risiko ved tett oppfølging av kunder og 

leverandører. Høyrisikokunder overvåkes spesielt. Konsernet har historisk 

sett ikke hatt vesentlige tap på kundefordringer. 

Pr. 31.12 hadde konsernet følgende aldersfordeling på sine eksterne 

kunder: 

Sum Ikke 0–3 36 > 6 

forfalt måneder måneder måneder 

31.12.2008 732 239 331 082 274 189 88 761 38 208 

31.12.2007 423 867 204 515 146 233 27 281 45 838 

For kundefordringer som ikke har forfalt til betaling er vurderingen, 

basert på tidligere erfaring, at det ikke er behov for nedskrivning for 

verdifall. Disse relaterer seg til flere uhavhengige kunder, som ikke 

tidligere har misligholdt sine forpliktelser overfor konsernet. Fakturering 

skjer i stor grad ihht. milepælbasert fremdrift i prosjektene. Grunnet 

forsinkelse i leveransen kan det derfor oppstå større gap mellom forfallsdato 

og betalingsdato. 

Pr. 31.12.08 er avsetning tap på krav MnoK 15,4 mot tilsvarende 

MnoK 4,0 i 2007. 

Kundefordringer er ytterligere omtalt i note 11. 

67






LIKVIDItEtsrIsIKo 

Likviditetsrisiko er risiko for at konsernet ikke vil kunne oppfylle finansielle forpliktelser etter hvert som de forfaller. Likviditetsstyring skal, så langt 

det er mulig, sikre at tilgjengelig likviditet er tilstrekkelig til å innfri forpliktelsene ved forfall, uten at det medfører uakseptable tap eller risiko for 

å skade konsernets omdømme. Det sikres at det er tilgjengelig tilstrekkelig likviditet til å møte forventede driftskostnader, samt midler til å betjene 

finansielle forpliktelser frem i tid. TTS har et konsernkontosystem hvor de fleste datterselskapene deltar. Konsernkontosystemet bedrer tilgjengelighet 

og fleksibilitet i likviditetsstyringen. Datterselskapene utarbeider jevnlig likviditetsprognoser for oppfølging av konsernet. 

Konsernets strategi er å ha tilstrekkelige kontanter eller kredittmuligheter for til enhver tid å kunne finansiere drift og investeringer gjennom 

året i samsvar med konsernets strategiplan. Konsernet ser det som sannsynlig at de vil kunne fornye låneavtalene eller forhandle frem alternative 

finansieringsavtaler ved utløpet av de nåværende avtalene. overskuddslikviditet plasseres i bankinnskudd til de beste betingelser. 

Tabellen under gir en oversikt over forfallstruktur for konsernets finansielle forpliktelser; 

GJEnVÆREnDE PERIoDE: 

2008 

Langsiktige finansielle forpliktelser: 

< 6 måneder 612 måneder 15 år Mer enn 5 år Totalt 

Rentebærende langsiktig gjeld 0 0 531 811 486 532 297 

Kortsiktige finansielle forpliktelser: 

Første års avdrag på langsiktig gjeld 15 484 15 483 0 0 30 967 

Rentebærende kortsiktig gjeld 175 730 27 937 0 0 213 667 

Derivater 175 000 176 342 0 0 351 342 

Leverandørgjeld og annen kortsiktig gjeld 600 000 576 834 0 0 1 176 834 

Sum finansielle forpliktelser 901 214 881 596 531 811 486 2 315 107 

Syndikatlån fra nordea inngår som kortsiktig lån og skal fornyes innenfor 6 måneder. Det vises til note 13 for ytterligere omtale om syndikatlånet. 

2007 


< 6 måneder 612 måneder 15 år Mer enn 5 år Totalt 

Rentebærende langsiktig gjeld 0 0 562 764 386 563 166 


Første års avdrag på langsiktig gjeld 13 086 13 086 0 0 26 172 

Rentebærende kortsiktig gjeld 0 20 461 0 0 20 461 

Derivater 10 000 10 480 0 0 20 480 

Leverandørgjeld og annen kortsiktig gjeld 300 000 319 377 0 0 619 377 

Sum finansielle forpliktelser 323 086 363 404 562 764 386 1 249 657 

Finansielle forpliktelser er nærmere omtalt i note 12, 13, 15, 17, 20 og 29. I tillegg kommer forskudd fra kunde og kostnader ved anlegg under 

utførelse. Disse postene er periodiseringsposter og forfaller normalt innen et år. Postene er nærmere omtalt i note 2. 

3.2 risiko knyttet til kapitalforvaltning 

Konsernets mål vedrørende kapitalforvaltning er å trygge fortsatt drift 

for å sikre avkastning for eierne og andre interessenter og opprettholde 

en optimal kapitalstruktur for å redusere kapitalkostnadene. 

For å bedre kapitalstrukturen kan konsernet justere nivået på utbytte til 

aksjonærene, utstede nye aksjer eller selge eiendeler for å tilbakebetale 

lån. Selskapets gearing pr. 31.12.2008 og 31.12.2007 er vist under: 

2008 2007 

Totale lån 776 931 609 800 

- Kontanter og kontantekvivalenter 267 233 353 138 

netto rentebærende gjeld 509 698 256 662 

Egenkapital 989 056 933 598 

Total 1 498 754 1 186 782 

Gearing 34,0 % 21,3 % 

68 

3.3 Vurdering av virkelig verdi 

Virkelig verdi på finansielle instrumenter som handles i et aktivt marked 

er basert på markedskurs på balansedagen. Eksempler på dette er 

terminkontrakter i utenlandsk valuta der virkelig verdi beregnes ved 

å benytte market-to-market kurs på balansedagen. 

Virkelig verdi av finasielle instrumenter som ikke handles i et aktivt 

marked bestemmes ved bruk av verdsettelsesteknikker (primært ned - 

diskonterte fremtidige forventede kontantstrømmer) eller annen relevant 

informasjon for å sette et beste estimat på virkelig verdi på balansedagen. 

Eksempler på dette er aksjer holdt tilgjengelig for salg som er 

vurdert ut fra informasjon om transaksjoner der aksjene inngår. 

Kunde fordringer og leverandørgjeld vurderes til pålydende med fradrag 

for inntrufne eller estimerte tap på balansedagen noe som antas å 

tilsvare postenes virkelige verdi.

4. risiko knyttet til viktige regnskapsestimater 

og skjønnsmessige vurderinger 

Regnskapsestimater og skjønnsmessige vurderinger er basert på beste 

estimat. Estimater vurderes ut fra tilgjengelig informasjon på balansedagen, 

samt ledelsens erfaring og forventninger om fremtidige hendelser 

som anses å være sannsynlige. Ved vurdering av beste estimat hensyntas 

relevante hendelser etter balansedagen og frem til styregodkjenning av 

regnskapet i den grad slike hendelser antas å endre estimatene vesentlig. 

Det er alltid forbundet med usikkerhet med estimater og dermed de bokførte 

balanse- og resultatstørrelsene. Dagens uro i finans markedene øker 

usikkerheten i forutsetninger for estimater og vurdering av sannsynlige 

fremtidige hendelser vesentlig. nedenfor følger en drøftelse av de 

viktigste balansepostene og tilhørende resultatposter hvor det er knyttet 

største risiko til estimatene som er lagt til grunn i regnskapet. 

( A ) R I S I K o K n y T T E T T I L V E S E n T L I G V E R D I F A L L P Å G o o D W I L L 

o G A n D R E I M M A T E R I E L L E E I E n D E L E R 

Bokført verdi av goodwill og andre immaterielle eiendeler vurderes årlig 

og for hver balansedag når det foreligger eksterne eller interne nedskrivingsindikatorer. 

Vurderingen bygger på gjennomførte tester av 

eventuelt nedskrivingsbehov som utføres i henhold til krav og retningslinjer 

angitt i IAS 36. Som det fremgår av note 7 er det gjennomført 

nedskrivingstester som tilsier at det ikke foreligger nedskrivingsbehov 

pr. 31.12.2008. Forutsetninger som ligger til grunn for denne vurderingen 

kan bli vesentlig påvirket av fremtidige endringer i markedsforhold eller 

hendelser. Det vises til ytterligere omtale av disse balansepostene i 

avsnitt 2.6 og regnskapmessige verdier i note 7. 

(B) RISIKo KnyTTET TIL VURDERInG AV AnLEGGSKonTRAKTER 

ETTER LøPEnDE AVREGnInG METoDEn 

Regnskapsføring av inntekter og tilhørende varekostnader fra anleggskontrakter 

skjer etter løpende avregning metoden etter krav og retningslinjer 

angitt i IAS 11. Metoden krever at konsernet utarbeider pålitelige 

estimater (prognose) for fremtidige inntekter og kostnader for hvert 

prosjekt samt ferdiggrad på balansedagen. Regnskapsmessige verdier 

knyttet til anleggskontrakter er omtalt i avsnitt 2.19 og note 2 og 11. 

Inntektsprognoser er basert på kontraktsfestet verdi der fremtidige 

inntekter i valuta er sikret med terminkontrakter. Terminkontrakter og 

sikringsbokføring er omtalt i avsnitt 2.9 og regnskapsmessige verdier 

av sikringsinstrumenter i note 20. Prognose for varekostnad er basert 

på vurdering av kalkulert volum og vurdering av fremtidig prisnivå. 

Spesielt endring i stålpris vil kunne endre estimat for varekostnad vesentlig. 

I dagens marked er det spesiell risiko knyttet til utsettelser eller 

kanselleringer av inngåtte kontrakter. Konsernet vurderer sannsynlighet 

for utsettelser og kanselleringer løpende. Utsettelser og kanselleringer 

medfører risiko for reduserte inntekter, økte kostnader og at eventuelt 

tidligere estimerte marginer må kostnadsføres. Ved kanselleringer bortfaller 

grunnlag for sikringsbokføring i henhold til IAS 39. Dette medfører 

risiko for urealiserte tap på terminkontrakter knyttet til kansellerte 

prosjekter. 

( C ) R I S I K o K n y T T E T T I L V U R D E R I n G A V F I n A n S I E L L E E I E n D E L E R 

o G F o R P L I K T L E S E R 

Konsernets finansielle eiendeler og forpliktelser er beskrevet i avsnitt 

2.7, 2.8, 2.9, 2.11, 2.12, 2.14 og 2.15. Risiko knyttet til valuta, rente, 

kreditt og likviditet, samt kapitalforvalting er omtalt i avsnitt 3. Dagens 

uro i finansmarkedene vil kunne påvirke forutsetninger for verdsettelse, 

estimert kontantstrøm og likviditet vesentlig i løpet av neste regnskapsår. 

For ytterligere omtale av dette vises til avsnitt 3 og regnskapmessige 

verdier i note 11, 12, 15, 20, 22, og 29. 

(D) RISIKo KnyTTET TIL GARAnTIAnSVAR 

Konsernet tilbyr vanligvis en garantiperiode på +/- 2 år på sine leveranser. 

Ledelsen estimerer avsetning for fremtidige garantiforpliktelser basert 

på informasjon om historiske garantikrav, sammen med informasjon 

som tyder på at informasjon om tidligere utgifter kan være forskjellige 

fra fremtidige forpliktelser. Faktorer som kan påvirke estimerte forpliktelser 

inkluderer utfallet av produktivitets- og kvalitetsinitiativ, så 

vel som delepriser og arbeidskostnader. Garantikostnader er nærmere 

omtalt i avsnitt 2.17 og regnskapsmessige verdier i note 21. 

(E) RISIKo KnyTTET TIL PEnSJonSFoRPLIKTELSER 

netto pensjonsforpliktelser er fastsatt etter aktuarberegninger som 

bygger på forutsetninger blant annet knyttet til diskonteringsrente, 

fremtidig lønnsvekst, pensjonsregulering, forventet avkastning på 

pensjonsmidler, samt demografiske forhold som uførhet og dødelighet. 

Forutsetningene fastsettes basert på observerbare markedspriser og 

historisk utvikling i konsernet og samfunnet for øvrig. Endringer i 

forutsetninger vil kunne ha betydelige effekter på den beregnede 

pensjonsforpliktelse og pensjonskostnad. Pensjonskostnader og andre 

kompensasjonsytelser til ansatte er ytterligere omtalt i avsnitt 2.17 

og regnskapsmessige verdier i note 5. 

(F) RISIKo KnyTTET TIL VIRKELIG VERDI PÅ AKSJER 

Virkelig verdi på aksjer som ikke handles i et aktivt marked fastsettes 

ved å benytte verdsettelsesteknikker. Konsernet vurderer og velger 

metoder og forutsetninger som hovedsakelig er basert på markedsforholdene 

på balansedagen. Endringer i markedsforholdene kan påvirke 

virkelig verdi av aksjer vesentlig. Regnskapsmessige verdier av aksjer 

er ytterligere omtalt i note 8. 

69

Noter til regnskapet 

tts KoNsErN 

Note 1 segmentinformasjon 


PRIMÆRT RAPPoRTERInGSFoRMAT 

VIRKSoMHETSSEGMEnTER 

Konsernet TTS Marine ASA er delt inn i 5 strategiske 

forretningsenheter som er organisert og ledet 

separat. De forskjellige forretnings segmentene selger 

forskjellige produkter og har ulik risikoprofil. 

KonSERnET ER DELT Inn I FøLGEnDE FoRRETnInGSSEGMEnTER: 

DCH: Dry Cargo Handling 

MC: Marine Cranes 

PMH: Port and Material Handling 

2008 Hovedtall resultat 

MC DCH PMH DM DE Annet Total 

omsetning 1 107 028 1 239 622 350 484 447 748 1 057 357 -5 757 4 196 482 

Inntekt felleskontrollert virksomhet 0 16 573 0 0 0 1 140 17 713 

Driftsresultat før avskrivning 41 781 84 957 32 501 22 269 -24 565 -11 482 145 461 

Avskrivninger/nedskrivninger -7 036 -3 494 -2 686 -2 231 -12 819 -2 579 -30 845 

Driftsresultat 34 745 81 463 29 815 20 038 -37 384 -14 061 114 616 

Finans -27 728 -8 767 2 331 -2 446 -17 626 -23 561 -77 797 

Resultat før skatt 7 017 72 696 32 146 17 592 -55 010 -37 622 36 819 

2007 Hovedtall resultat 


omsetning 687 712 874 920 332 787 299 485 265 060 0 2 459 964 

Inntekt felleskontrollert virksomhet 6 049 12 095 0 -2 813 0 0 15 331 

Driftsresultat før avskrivning 34 878 95 728 25 627 5 278 13 877 -7 621 167 767 

Avskrivninger/nedskrivninger -5 068 -2 810 -858 -2 779 -3 717 -17 896 -33 128 

Driftsresultat 29 810 92 918 24 769 2 499 10 160 -25 520 134 636 

Finans -32 091 1 611 -2 213 -3 202 -859 -314 -37 068 

Resultat før skatt -2 281 94 529 22 556 -703 9 301 -25 834 97 568 

2008 Segmentgjeld og eiendeler pr. 31.12. og investeringsutgifter er: 


Eiendeler 1 140 014 1 142 179 312 796 281 825 1 228 724 187 779 4 293 318 

Felleskontrollert virksomhet - 70 888 - - 3 201 13 314 87 403 

Sum eiendeler 1 140 014 1 213 067 312 796 281 825 1 231 925 201 093 4 380 721 

Gjeld 991 012 789 678 207 870 226 695 1 055 777 120 632 3 391 664 

Investeringsutgifter 37 196 179 993 8 344 46 165 166 635 941 439 273 

2007 Segmentgjeld og eiendeler pr. 31.12. og investeringsutgifter er: 

KonSERnET 4-8 





DM: Deck Machinery 

DE: Drilling Equipment 

Annet: Corporate and others 


Eiendeler 609 682 670 114 193 458 173 746 364 030 1 033 900 3 044 929 

Felleskontrollert virksomhet 0 41 089 0 0 4 100 11 836 57 025 

Sum eiendeler 609 682 711 203 193 458 173 746 368 130 1 045 736 3 101 954 

Gjeld 420 699 501 087 143 373 204 861 237 255 661 083 2 168 358 

Investeringsutgifter 7 719 2 751 5 647 905 114 868 528 097 659 987 

Konserninterne transaksjoner er eliminert innenfor det enkelte segment. 

Transaksjoner og overføringer mellom forskjellige segmenter skjer til ordinære betingelser som ville ha vært de samme for uavhengige parter. 

Disse er ikke skilt ut på egen linje da beløpene er uvesentlige. 

71

71-89 NotEr tIL rEGNsKapEt tts KoNsErN 

Note 1 forts. 

SEKUnDÆRT RAPPoRTERInGSFoRMAT - GEoGRAFISKE SEGMEnTER 

Konsernets aktiviteter er i hovedsak fordelt på følgende regioner: 

Skandinavia 

Resten av Europa 

Asia 

USA/Canada 

Resten av verden 

Salgsinntekter 2008 2007 

Skandinavia 917 143 634 053 

Resten av Europa 1 131 496 773 341 

Asia 1 178 568 882 641 

USA/Canada 328 679 0 

Resten av verden 36 596 169 931 

Salg allokeres basert på kundens hjemland. 

4 196 478 2 459 966 

Segment eiendeler 2008 2007 

Skandinavia 2 893 013 2 415 900 

Resten av Europa 1 038 591 659 810 

Asia 275 883 44 942 

USA/Canada 173 237 13 795 

Resten av verden 0 0 

Eiendeler er basert på hvor eiendelene befinner seg. 

4 380 721 3 134 445 

Investeringsutgifter 2008 2007 

Skandinavia 199 756 652 985 

Resten av Europa 197 991 1 988 

Asia 28 006 655 

USA/Canada 9 331 

Resten av verden 4 189 4 359 

439 273 659 987 

Investeringsutgifter er basert på hvor eiendelene befinner seg. 

Note 2 anleggskontrakter 


2008 2007 

Kontraktsinntekter 4 176 497 2 452 225 

PoSTER I BALAnSEn KnyTTET TIL AnLEGGSKonTRAKTER. 

Omløpsmidler 

Utført produksjon 1 410 289 930 414 

Fakturert produksjon 526 133 333 777 

opptjent, ikke fakturert produksjon 884 156 596 638 

Forskudd til leverandører 203 922 189 984 

Sum omløpsmidler knyttet til prosjekter i arbeid 1 088 077 786 622 

Kortsiktig gjeld 

Utført produksjon 597 996 417 224 

Fakturert produksjon 1 529 906 987 669 

Forskudd fra kunder -931 910 -570 445 

Kostnader anlegg u/utførelse, leverandører -72 102 -273 715 

Sum kortsiktig gjeld knyttet til prosjekter i arbeid -1 004 012 -844 161 

Risiko knyttet til estimatene som ligger til grunn for de regnskapsførte verdier er ytterligere omtalt 

under regnskapsprinsipper i avsnittene 2.20 og 4. 

72

Note 3 Varer 


2008 2007 

Ferdigvarer inkludert ukurans 230 953 104 891 

Ukurans -18 125 -4 309 

Sum ferdigvarer 212 828 100 582 

Varer i arbeid 33 105 30 680 

Balanseført verdi av varelager som er pantsatt som sikkerhet for gjeld 78 461 35 029 

Note 4 Lønnskostnader, antall ansatte, godtgjørelser, lån til ansatte m.m. 


Lønnskostnader 2008 2007 

Lønn 351 741 257 269 

Arbeidsgiveravgift 47 323 39 251 

Pensjonskostnader ytelsesbasert 7 020 5 644 

Pensjonskostnader innskudsbasert 20 102 21 134 

Andre ytelser 21 855 18 400 

Sum lønnskostnader 448 051 341 697 

Antall ansatte pr 31.12. 1 236 874 

Antall ansatte i konsernet økte med 362 fra 2007 til 2008. Anskaffelse av ny virksomhet medførte en økning i antall ansatte med 18. 

Godtgjørelse til styret 2008 2007 

Birger Skeie (styreformann fra 22.05.08) 160 0 

Bjarne Skeie (fra 22.05.08) 102 0 

nils Aardal (styreformann til 22.05.08) 245 310 

Anne Breive 205 170 

Hilde P. Aa. Krøgenes (til 22.05.08) 73 150 

John M. Lunde (til juni 2007) 0 63 

Agnar Gravdal (til 22.05.08) 73 88 

Kjerstin Fyllingen (fra 22.05.08) 120 0 

olav Smeland 88 75 

oddmund Hatletun (til september 2008) 37 75 

Anne-Karin Bedringås (fra september 2008) 51 0 

Sum 1 153 931 

*) Generalforsamlingen beslutter godtgjørelse til styret fra generalforsamling til generalforsamling. 

For regnskapsåret 2008 er det benyttet samme godtgjørelse som ble bestemt på generalforsamlingen i 2008. 

Forslag til godtgjørelse fra generalforsamlingen i 2008 til generalforsamlingen i 2009, er vist i innkalling til generalforsamling 22.05.08. 

Det samme gjelder for valgkomiteen. 

Godtgjørelse til valgkomité: 

TTS sin valgkomitè har følgende medlemmer: Bjørn olafsson (leder), Bjørn Sjaastad og Harald Espedal. Kompensasjon for 2008 var TnoK 40 

til leder og TnoK 25 til medlemmer, totalt TnoK 90. 

PRInSIPPER oM FASTSETTELSE AV Lønn oG AnnEn GoDTGJøRELSE TIL LEDEnDE AnSATTE I SELSKAPET 

TTS Marine ASA sin lønnspolitikk baseres på at konsernledelsen skal tilbys konkurransemessige betingelser. Lønnsnivået skal reflektere at selskapet 

er børsnotert med et internasjonalt fokus. 

Den årlige avlønning baseres på at konsernledelsen tar del i de resultater som skapes i selskapet, samt verdiskapningen for aksjeeierne ved økt verdi 

av selskapet. Avlønning består av de tre hovedelementer; grunnlønn, bonus og opsjonsordning. Bonus beregnes med utgangspunkt i resultatmål. 

I enkelte tilfeller der omstilling og utvikling er av avgjørende betydning, har bonusen også grunnlag i spesifikke utviklingsmål. Mål for bonus 

revurderes årlig. Maksimum bonus er ett års grunnlønn for konsernsjef og inntil 50 % for andre ledende ansatte. 

Siden 1998 har det vært opsjonsordning for konsernledelsen i TTS med den målsetning at konsernledelsen skal ha samme insentiv som aksjeeierne 

til å øke verdien av selskapet over tid. Generalforsamlingen har årlig gitt styret fullmakt til å utstede opsjonsprogrammer med to års løpetid. 

Første gangs utøvelse er 50 % etter ett år. Videre 12,5 % pr. kvartal i tillegg til opsjoner som ikke er benyttet tidligere. Etter 2 år kan opsjoner ikke 

utøves. Den kollektive pernsjonsordningen i norge er basert på ca 65 % av grunnlønn ved fylte 67 år begrenset til maksimalt 12*G, bortsett fra 

TTS Sense AS som har innskuddsbasert ordning. For ansatte i utlandet gjelder de ordninger som gjelder i de selskapene de er ansatt. 

oppsigelsestid er 6 måneder med sluttvederlag fra 6 til 24 måneder inklusiv oppsigelsestid. 

opsjonsprogram krever godkjenning fra generalforsamlingen basert på at styret får fullmakt til å beslutte tildeling. Avlønning for konsernsjef 

fastsettes av styret i TTS Marine ASA. For øvrig ledende ansatte fastsettes avlønning av de respektive styrer i datterselskaper/konsernsjef. 

73


Note 4 forts. 

GoDTGJøRELSE TIL KonSERnSJEF oG KonSERnLEDELSEn, 2008 

Navn Posisjon Grunnlønn Andre Bonus Opsjons Sum Pensjons 

ytelser betalt gevinst inntekt kostnad 

Johannes D. neteland Konsernsjef 1 631 406 1 202 2 200 5 438 113 

olav Bruåsdal Finansdirektør 1 074 221 207 880 2 382 89 

Hans-Jan Erstad HR-leder 713 89 84 880 1 766 169 

Ivar K. Hanson Div. dir - MC 1 202 97 344 880 2 522 86 

Lennart Svensson Div. dir - PMH 886 0 4 0 891 290 

Stellan Bernsro Div. dir - DCH 1 037 0 455 880 2 372 251 

Edgar Bethman Div. dir - DM 1 405 164 0 880 2 449 0 

Tom Fedog Div. dir - DE 1 313 0 0 0 1 313 28 

Margrethe Hauge (fra mars 08) Div. dir - Services 884 308 0 0 1 192 87 

Grunnlønn Skattbar grunnlønn 

Andre ytelser Bilordning, gruppelivsforsikring, skattbare pensjonsordninger, telefon, avis med mer 

Bonus betalt Bonus utbetalt for det relevante året 

opsjonsgevinst Forskjell mellom markedspris og innløsningskurs ved utøvelse av opsjoner 

Sum inntekt Sum skattepliktig inntekt 

Skattbar pensjonsordning er førtidspensjon og top-hat pensjon (konsernssjef) som tidligere var basert på en livrente løsning. I forbindelse med endring 

av skattereglene pr. 01.01.07, skal disse regnes som skattbare ytelser. Førtidspensjonsordningen gjelder for konsernsjef og finansdirektør fra fylte 60 år. 

oppsigelsestid er 6 måneder med sluttvederlag på 24 måneder inklusiv oppsigelsestid for konsernsjef, og fra 6 til 24 måneder for øvrig konsernledelse. 

REVISJonSHonoRAR 

2008 2007 

Lovpålagt revisjon 3 884 2 670 

Andre attestasjonstjenester 123 110 

Andre tjenester inkludert skatterådgiving 2 065 1 587 

Sum 6 072 4 307 

Note 5 pensjon 


De norske selskapene i konsernet, med unntak av TTS Sense AS, har ytelsesbaserte pensjonsordninger som gir de ansatte rett til avtalte fremtidige 

pensjonsytelser avhengig av antall opptjeningsår, lønnsnivå, alder ved pensjonering og beløp som mottas fra folketrygden. Pensjonsordningen 

inkluderer 248 personer pr. 31.12.08. Konsernets forpliktelse er i hovedsak dekket av et forsikringsselskap. Morselskapet har også usikrede pensjons- 

forpliktelser som det er foretatt avsetning for. Konsernets virksomheter utenfor norge har pensjonsordninger i samsvar med lokal praksis og lovregler, 

som er av innskuddsbasert karakter. TTS Sense AS har også innskuddsbasert ordning. 

Balanseførte netto pensjonsforpliktelse basert på forutsetninger pr 31.12.08 er fastsatt som følger: 

2008 2007 

Sikret Usikret Sum Sikret Usikret Sum 

Markedsverdi av pensjonsmidler 62 917 0 62 917 49 843 0 49 843 

- nåverdi av opptjent pensjonsforpliktelse -87 281 -1658 -88 939 -55 677 -1595 -57 272 

+ Ikke resultatførte estimatendringer og -avvik 41 641 -206 41 435 8 244 -23 8 221 

- Periodisert arbeidsgiveravgift 3 817 234 4 051 0 0 0 

= netto pensjonsforpliktelser etter arbeidsgiveravgift 13 460 -2 098 11 362 2 410 -1 618 792 

Netto pensjonskostnad fremkommer på følgende måte: 2008 2007 


nåverdi av årets pensjonsopptjening 5 541 174 5 715 4 737 133 4 870 

+ Rentekostnad av pensjonsforpliktelsen 2 820 71 2 890 2 063 55 2 118 

- Forventet avkastning på pensjonsmidlene -3 062 0 -3 062 -2 322 0 -2 322 

+ Resultatførte estimatendringer og estimatavvik 723 -28 696 1 018 0 1 018 

+ Endring i arbeidsgiveravgift 747 35 782 0 -40 -40 

= Sum kostnad, inkludert i lønnskostnader 6 769 252 7 020 5 496 148 5 644 

Endring i balanseførte midler: 2008 2007 

Balanseført verdi 1.1. 792 -2 171 

- Kostnad resultatført i året (se over) 7 020 5 644 

+/- Pensjonsutbetalinger og betaling av pensjonspremie 17 589 8 606 

= Balanseført verdi 31.12. 11 362 792 

74

Økonomiske forutsetninger lagt til grunn for 

beregning av pensjonsforpliktelsene: 2008 2007 

31.12. 1.1. 31.12. 1.1. 

Avkastning på pensjonsmidler 5,80 % 6,10 % 6,10 % 5,40 % 

Diskonteringsrente 3,80 % 5,10 % 5,10 % 4,35 % 

Årlig lønnsvekst 4,80 % 4,50 % 4,50 % 4,50 % 

Årlig G-regulering 3,80 % 4,25 % 4,25 % 4,25 % 

Årlig regulering av pensjoner under utbetaling 3,80 % 2,35 % 2,35 % 1,65 % 

Frivillig avgang 10,00 % 10,00 % 10,00 % 10,00 % 

Uttakstilbøyelighet AFP 45,00 % 45,00 % 45,00 % 45,00 % 

Arbeidsgiveravgift 14,10 % 14,10 % 14,10 % 14,10 % 

Risiko knyttet til estimatene som ligger til grunn for de regnskapsførte verdier er ytterligere omtalt under Regnskapsprinsipper i avsnittene 2.17 og 4. 

Note 6 Varige driftsmidler 


Maskiner/ Inventar/ 

Tomter Bygninger transp.midler kontorutstyr Datautstyr Sum 

PR. 1. JAnUAR 2007 

Anskaffelseskost 1.1. 739 13 823 25 631 9 907 42 159 92 259 

Akkumulerte avskrivninger 1.1. 0 -2 045 -18 811 -6 826 -30 536 -58 218 

Balanseført verdi 1.1. 739 11 778 6 820 3 081 11 623 34 041 

REGnSKAPSÅRET 2007 

Balanseført verdi 1.1. 739 11 778 6 820 3 081 11 623 34 041 

omregningsdifferanser 0 -1 027 -1 254 -418 -1 716 -4 415 

oppkjøp av datterselskaper 14 727 5 518 1 128 401 18 224 39 998 

Tilgang i året 0 698 5 068 4 074 19 341 29 181 

Avgang i året 0 0 -942 -1 511 -5 160 -7 613 

Årets avskrivninger 0 -91 -2 036 -1 754 -8 993 -12 874 

Balanseført verdi 31.12. 15 466 16 876 8 784 3 873 33 319 78 318 

PR. 31. DESEMBER 2007 

Anskaffelseskost 31.12. 15 466 19 012 29 631 12 453 72 848 149 410 





omregningsdifferanser -793 2 460 568 995 2 091 5 321 

oppkjøp av datterselskaper 0 0 0 1 450 0 1 450 

Tilgang i året 0 12 531 20 548 14 810 15 792 63 685 

Avgang i året 0 89 -317 0 -54 -281 

Årets avskrivninger 0 -2 667 -4 798 -3 436 -12 894 -23 796 



Anskaffelseskost 31.12. 14 673 34 092 50 430 29 708 90 682 219 584 



Eiendommer i de norske selskapene er pantsatt som sikkerhet for langsiktig og kortsiktig gjeld til kredittinstitusjoner, viser til note 13. 

AnDEL LEASET BELøP AV DRIFTSMIDLER: 

Maskiner/ 

transp.midler Datautstyr 


Balanseført verdi 1.1. 632 3 258 

Tilgang i året 1 009 0 

Avgang i året -632 0 

Årets avskrivninger -100 -1 426 




Årets avskrivninger -68 -942 


75


Note 7 Immaterielle eiendeler 


FoU, Patenter, 

Kundeportefølje Konsesjoner1) Goodwill2) Sum 


Anskaffelseskost 1.1. 0 26 692 329 860 356 552 

Akkumulerte avskrivninger 1.1. 0 -5 490 -22 081 -27 571 

Balanseført verdi 1.1. 0 21 202 307 779 328 981 


Balanseført verdi 1.1. 0 21 202 307 779 328 981 

omregningsdifferanser 0 212 -3 799 -3 587 

Tilgang i året - egenutviklet 0 111 504 0 111 504 

oppkjøp av datterselskap 5 219 41 208 552 691 599 118 

Avgang i året 0 0 0 0 

Årets avskrivninger -600 -3 682 0 -4 282 

Balanseført verdi 31.12. 4 619 170 444 856 671 1 031 734 


Anskaffelseskost 31.12. 5 219 179 616 878 752 1 063 587 

Akkumulerte avskrivninger 31.12. -600 -9 172 -22 081 -31 853 




omregningsdifferanser 0 26 129 26 129 

Tilgang i året - egenutviklet 0 72 227 0 72 227 

oppkjøp av datterselskaper 0 10 000 71 814 81 814 


Årets avskrivninger -522 -6 179 0 -6 701 



Anskaffelseskost 31.12. 5 219 261 843 976 695 1 243 777 

Akkumulerte avskrivninger 31.12. -1 122 -15 351 -22 081 -38 554 


BALAnSEFøRT VERDI FoU, PATEnTER oG KonSESJonER PR 31.12. BESTÅR AV: 

EU prosjekt ”Terminal System” 13 791 

Utviklingskostnader Bohai 6 530 

Utvikling drilling equipment 190 391 

Utvikling Heave Compensering VME 17 800 

Diverse 17 980 

Sum 246 492 

1) PoSTEn BESTÅR AV: 

TTS Port Equipment AB har aktivert egen utvikling TNOK 13 791 relatert til u tvikling av ”Terminal System”. 

TTS Marine Cranes AS har aktivert TNOK 6 530 relatert til utviklings kostnader rettet mot Kina. 

TTS Drilling Equipment AS har aktivert R&P riggløsning, Jim tangen og mudmikseanlegg. 

TTS Offshore Handling Equipment AS har aktivert egenutvikling av autohåndteringsvinsjer med høytrykkshydraulikk. 

TTS Marine Cranes AS har aktivert egenutvikling av konseptrange for subsea offshorekraner med sekundærregulert AHCteknologi. 

2) ET SAMMEnDRAG AV ALLoKERInG AV GooDWILL PÅ SEGMEnTnIVÅ ER SoM FøLGER: 

76 

2008 MC DCH PMH DM DE Annet Sum 

Skandinavia 51 458 156 424 4 274 0 586 944 0 798 655 

Resten av Europa 33 975 22 963 42 908 54 060 0 0 153 906 

Asia 2 053 0 0 0 0 0 2 053 

Resten av verden 0 0 0 0 0 0 0 

Sum 87 486 179 387 47 182 54 060 586 944 0 954 614 

2007 MC DCH PMH DM DE Annet Sum 

Skandinavia 49 458 156 424 3 449 0 516 089 0 725 420 

Resten av Europa 27 386 22 963 35 243 43 626 0 0 129 218 

Asia 2 053 0 0 0 0 0 2 053 

Resten av verden 0 0 0 0 0 0 0 

Sum 78 897 179 387 38 692 43 626 516 089 0 856 691 

Risiko knyttet til estimatene som ligger til grunn for de regnskapsførte verdier er ytterligere omtalt under Regnskapsprinsipper i avsnittene 2.6 og 4.

VURDERInG AV nEDSKRIVInGSBEHoV FoR GooDWILL 

Det foreligger eksterne nedskrivingsindikatorer per 31.12.2008 og vurdering av nedskrivingsbehov er gjennomført for hver kontantstrømgenerende 

enhet basert på krav og retningslinjer angitt i IAS 36. Det er definert fem kontantstrømgenererende enheter i konsernet som samsvarer med de fem 

angitte divisjonene ovenfor. Balanseført verdi av goodwill og viktige forutsetninger ved gjennomføring av nedskrivingstest er angitt i tabell nedenfor: 

Note 8 Investering i aksjer og andeler 


Goodwill Omsetning EBITDA Margin 

31.12.08 2008 

(MNOK) (MNOK) 2007 2008 20092010 2011 WACC 

DIVISJon (CGU) 

Dry Cargo Handling 179 1 240 11,0 % 6,7 % 5,6 % - 10,0 % 10,0 % 9,1 % 

Marine Cranes 87 1 107 5,1 % 3,8 % 6,1 % - 8,0 % 8,0 % 9,1 % 

Port and Material Handling 47 350 7,7 % 9,3 % 8,9 % - 10,0 % 10,0 % 9,1 % 

Deck Machinery 54 448 1,9 % 5,0 % 5,0 % - 8,0 % 8,0 % 9,1 % 

Drilling Equipment 586 1 057 5,3 % -2,3 % 7,0 % - 10,0 % 10,0 % 10,5 % 

Sum 954 4 202 

nedskrivingstest gjennomføres ved at det beregnes en bruksverdi for 

hver divisjon som sammenlignes mot bokført verdi. Beregnet bruksverdi 

er basert på neddiskonterte fremtidige kontantstrømmer. Følgende 

forutsetninger er lagt til grunn: 

• Forventede kontantstrømmer settes til EBITDA fratrukket investeringer 

og behov for arbeidskapital og er basert på faktisk styregodkjent 

forretningsplan for hver divisjon de neste tre år. Det er lagt til 

grunn en vekst i omsetning frem til 2012. Fra 2012 er det forutsatt 

en vekst lik inflasjon og på denne bakgrunn er det beregnet en terminalverdi 

ved utløpet av det fjerde året (2012). 

• Forventet fremtidig inntjening (EBITDA) er forutsatt på nivå med 

konkurrerende og sammenlignbare selskaper i markedet. 

• Det er lagt til grunn en inflasjon på 2,5 % hvert år og alle verdier i 

beregningene er basert på realverdier (fratrukket inflasjon). 

Inflasjonsforutsetningen er i samsvar med estimater fra norges Bank. 

• Avkastningskrav (WACC) er beregnet på grunnlag av kapitalverdimodellen. 

Avkastningskravet til totalkapitalen er før skatt og fratrukket 

inflasjon. Alle divisjoner med unntak av Drilling Equipment 

divisjonen er forutsatt samme avkastningskrav (9,1 %). Avkastningskrav 

for Drilling Equipment divisjonen er beregnet til 10,5 % på 

grunn av annen Beta-verdi enn de andre divisjonene. Beta-verdiene 

er beregnet ved å sammenligne med andre tilsvarende børsnoterte 

selskaper. 

Eierandel Anskaffelseskost Balanseført verdi 

2008 2007 

AnLEGGSMIDLER 

Shin young Heavy industry 13,4 % 222 222 222 

FastShip Inc.* 6,7 % 13 326 1 723 1 931 

Annet 2 0 0 

Sum aksjer andre foretak 13 550 1 945 2 153 

Andre investeringer i aksjer er i sin helhet definert som tilgjengelig for salg. 

• Investeringsbehov i hver divisjon er basert på styregodkjent investeringsplan. 

• Endring i arbeidskapital er beregnet ut i fra den forutsetning at 

arbeidskapitalen skal være 8 % av driftsinntektene for divisjonen. 

Basert på de forutsetninger som er lagt til grunn viser beregnet bruksverdi 

at det ikke foreligger behov for nedskriving i noen av divisjonene. 

Det presiseres imidlertid at det er betydelig grad av usikkerthet med 

hensyn til forutsetningene og at endringer i disse vil kunne medføre 

fremtidige nedskrivinger. Konsernet har foretatt sensitivitetanalyser 

som viser at ikke er behov for nedskrivinger gitt at det legges til grunn 

følgende endringer: 

- 10 % reduksjon av salgsinntekter 

- 1 %-poeng nedgang i EBITDA margin 

- 1 %-poeng økning i diskonteringsrenten 

Sensitivitetsanalysen viser dog at risikoen for at bruksverdi faller under 

bokført verdi er størst for Drilling Equipment divisjonen. Eksempelvis 

vil en EBITDA som faller under 7 % fremover i denne divisjonene tilsi 

nedskrivingsbehov gitt at andre forutsetninger er uendret. 

Årsaken til en negativ EBITDA i 2008 for Drilling Equipment er knyttet 

til tap på kontrakt mot Ability Drilling ASA. Det vises til note 24 for 

ytterligere omtale av dette forholdet og tilhørende risiki. 

*) I balansen pr. 31.12. har selskapet bokført 615 156 aksjer i FastShip Inc (FSI) til bokført verdi 1,7 MNOK. Aksjene ble skrevet ned med MNOK 11,4 

i 2007 og ytterligere 0,2 i 2008 til antatt markedsverdi. I tillegg er det bokført tre konvertible lån med 1,1 MNOK i posten andre fordringer. 

De konvertible lånene ble nedskrevet med 4,5 MNOK i 2007 og 0,1 MNOK i 2008. Totale nedskrivninger vedrørende FastShip pr. 2008 er 16,2 MNOK. 

TTS har vært involvert i FastShip prosjektet siden 1996. Det er fortsatt aktivitet i prosjektet. Dersom prosjektet ikke blir realisert og TTS må avskrive 

de resterende aktivapostene, vil egenkapitalen reduseres med et tilsvarende beløp. 

Risiko knyttet til estimatene som ligger til grunn for de regnskapsførte verdier er ytterligere omtalt under Regnskapsprinsipper i avsnittene 2.7 og 4. 

77


Note 9 Datterselskaper 


Følgende datterselskaper er inkludert i det konsoliderte regnskapet: 

tts Marine asa 

Datterselskaper Forretningskontor Anskaffelse Eierandel Stemmeandel 

TTS Handling Systems AS Drøbak, norge 1994 100 % 100 % 

TTS Ships Equipment AS Bergen, norge 1996 100 % 100 % 

norlift AS Bergen, norge 1994 100 % 100 % 

Hydralift Marine AS Kristiansand, norge 2003 100 % 100 % 

TTS Ships Equipment AB Gøteborg, Sverige 2002 100 % 100 % 

TTS Marine Shanghai Co Ltd Shanghai, Kina 2002 100 % 100 % 

TTS Marine Cranes AS Bergen, norge 2006 100 % 100 % 

TTS Cranes norway AS Bergen, norge 2007 100 % 100 % 

TTS offshore Handling Equipment AS Ålesund, norge 2007 100 % 100 % 

TTS Sense AS Kristiansand, norge 2007 100 % 100 % 

FELLESKonTRoLLERT VIRKSoMHET 

TTS Bohai Machinery Co. Ltd Dalian, Kina 2005 50 % 50 % 

tts ships Equipment aB har følgende investeringer: 


TTS Ships Equipment GmbH Bremen, Tyskland 1997 100 % 100 % 

TTS Marine Inc. Virginia, USA 1994 100 % 100 % 

TTS Hua Hai AB Gøteborg, Sverige 2002 100 % 100 % 

TTS Liftec oy Tampere, Finland 2004 100 % 100 % 

TTS Port Equipment AB Gøteborg, Sverige 2005 100 % 100 % 

TTS Marine S.r.l Genova, Italia 2006 100 % 100 % 


TTS Hua Hai Ships Equipment Co. Ltd Shanghai, Kina 2002 50 % 50 % 

TTS JV Jiangsu Shanghai, Kina 2007 50 % 50 % 

TTS Keyon Marine Equipment Co. Ltd Shanghai, Kina 2007 50 % 50 % 

tts ships Equipment GmbH har følgende investeringer: 

Datterselskap Forretningskontor Anskaffelse Eierandel Stemmeandel 

TTS-LMG Marine Cranes GmbH Lübeck, Tyskland 2004 100 % 100 % 

TTS Kocks GmbH Bremen, Tyskland 2005 100 % 100 % 

tts Kocks GmbH har følgende investeringer: 


TTS Kocks ostrava s.r.o ostrava, Tsjekkia 2005 100 % 100 % 

TTS Kocks GmbH Korea Co. Ltd Korea 2007 100 % 100 % 

TTS Marine Equipment Dalian, Kina 2008 100 % 100 % 

tts sense as har følgende investeringer: 


TTS Sense (Canada) Ltd Edmonton, Canada 2007 100 % 100 % 

TTS Sense MUD AS Kristiansand, norge 2007 100 % 100 % 

TTS Sense Pte Ltd Singapore Singapore 2007 100 % 100 % 

TTS Sense Drillfab AS Kristiansand, norge 2007 50 % 50 % 

TTS EDM Inc USA 2007 100 % 100 % 

Maskinering og Sveiseservice Kristiansand, norge 2007 34 % 34 % 

TTS Wellquip AS Kristiansand, norge 2008 100 % 100 % 

Felleskontrollerte selskaper er regnskapsført etter egenkapitalmetoden. 

78

Note 10 Investeringer i felleskontrollert virksomhet 


Investeringene regnskapsføres etter egenkapitalmetoden. 

PR. 31.12. HAR KonSERnET HAR FøLGEnDE InVESTERInG I FELLESKonTRoLLERT VIRKSoMHET: 

Selskap Forretningskontor Ankskaffelse Eierandel Stemmeandel 

TTS Hua Hai Ships Equipment Co., Ltd Shanghai, Kina 2002 50 % 50 % 

TTS Jiangsu Shanghai, Kina 2007 50 % 50 % 

TTS Bohai Machinery Co., Ltd Dalian, Kina 2005 50 % 50 % 

TTS Keyon Marine Equipment Co., Ltd Kina 2007 50 % 50 % 

Sense Drillfab AS Kristiansand, norge 2007 50 % 50 % 

Maskin og Sveiseservice AS Kristiansand, norge 2007 34 % 34 % 

AnDELER I TTS Bohai TTS Hua Hai TTS Keyon 

FELLESKonTRoLLERTE Machinery Ships Equipment Marine Equipment Sense 

VIRKSoMHETER Co. Ltd inkl. Jiangsu Co. Ltd Drillfab Total 

IB 01.01. 11 836 36 712 4 375 4 100 57 024 

oppkjøp/oppstart av selskap 0 0 0 -952 -952 

Resultatandel 1 140 14 020 2 552 0 17 712 

Valutaeffekt 764 10 099 1 858 0 13 621 

UB 31.12. 13 394 61 731 8 785 3 148 87 403 

Det er ingen betingede forpliktelser knyttet til konsernets andeler i de felles kontrollerte virksomhetene, og ingen betingede 

forpliktelser i de felles kontrollerte virksomhetene i seg selv. 

KonSERnETS AnDEL AV RESULTAT, Langsiktige Kortsiktige Langsiktig Kortsiktig 

EIEnDELER oG GJELD PR. 31.12.08 eiendeler eiendeler gjeld gjeld Inntekt Resultat 

TTS Hua Hai Ships Equipment Co., Ltd inkl. Jiangsu 22 332 192 682 0 152 909 282 198 14 020 

TTS Bohai Machinery Co., Ltd 761 73 306 0 60 674 121 088 1 140 

TTS Keyon Marine Equipment Co., Ltd 4 557 42 409 0 38 180 69 500 2 552 

Sense Drillfab 0 3 148 0 0 0 0 

Sum 27 650 311 545 0 251 763 472 786 17 712 

KonSERnETS AnDEL AV RESULTAT, Langsiktige Kortsiktige Langsiktig Kortsiktig 

EIEnDELER oG GJELD PR 31.12.07 eiendeler eiendeler gjeld gjeld Inntekt Resultat 

TTS Hua Hai Ships Equipment Co., Ltd inkl. Jiangsu 1 189 112 770 0 79 842 235 863 11 980 

TTS Bohai Machinery Co., Ltd 540 23 089 0 11 793 45 147 4 659 

TTS Keyon Marine Equipment Co., Ltd 1 288 14 811 0 11 724 21 890 115 

TTS Kocks GmbH Korea Co. Ltd 0 0 0 0 13 753 -1 423 

Sense Drillfab 0 4 100 0 0 0 0 

Maskin og Sveiseservice AS 0 2 595 0 0 0 0 

Sum 3 017 157 365 0 103 359 316 653 15 331 

Note 11 Kundefordringer og andre fordringer 


2008 2007 

Kundefordringer 747 633 427 889 

Avsetning tap på krav -15 394 -4 022 

Kundefordringer netto 732 239 423 867 

Regnskapsført verdi av konsernets kundefordringer pr. valuta: 

2008 2007 

Euro 256 239 134 590 

USD 126 823 137 919 

noK 232 344 138 894 

Andre valutaer 116 833 12 464 

Totalt 732 239 423 867 

Andre fordringer under finansielle anleggsmidler: 2008 2007 

Lånekapital Fast Ship 1) 1 143 1 281 

Depositum 259 587 

Lån 1 998 23 

Andre fordringer 3 400 1 891 

Andre fordringer under kortsiktige fordringer: 2008 2007 

objekt av terminsikringer 357 688 23 062 


Andre kortsiktige fordringer 468 076 137 500 

For ytterligere informasjon om kundefordringer og 

tilhørende risiki vises det til note 24 samt pkt. 2.11, 

3.1 og pkt. 4.0 under Regnskapsprinsipper. 

1) TTS Marine ASA har et konvertibelt lån TNOK 

1 143 rettet mot FastShip Inc., ref. note 8. 

Lånet ble skrevet ned med TNOK 4 549 i 2007 og 

ytter ligere TNOK 138 i 2008. Samtlige fordringer 

er lang siktige uten fastsatt forfallstidspunkt. 

79


Note 12 Langsiktig gjeld 


AVDRAGSPRoFIL oG FoRFALL 

Saldo 31.12.08 2009 2010 2011 2012 2013 2014 og senere 

Leasing gjeld 2 741 1 730 708 303 0 0 0 

Annen langsiktig gjeld 571 253 29 237 521 402 15 233 3 208 2 000 486 

Sum langsiktig gjeld 573 994 

- første års avdrag langsiktig gjeld -30 967 0 0 0 0 0 0 

- omklassifiert grunnet waiver -10 730 

Sum langsiktig gjeld ihht regnskap 532 297 30 967 522 110 15 536 3 208 2 000 486 

SPESIFIKASJon AV LÅn 

80 

Lånetype Valuta Nominell Forfall Avdrags Balanseført Balanseført 

rente betingelser verdi 2008 verdi 2007 

TTS MARInE ASA 

nordea Pantelån noK nibor+1.35% 2011 4 per år 17 870 25 010 

Elcon Finans Annen langs. noK 6,72% 2009 12 per år 0 140 

norfund Pantelån noK 5,52% 2011 4 per år 4 761 6 668 

norsk Tillitsmann obligasjonslån noK nibor +1,6% * 2010 ingen 500 000 500 000 

TTS MARInE CRAnES AS 

SG Finans Annen langs noK 5,50% 2010 12 per år 1 832 3 259 

TTS SHIPS EqUIPMEnT AS 

Skandia Banken Annen langs. noK 4,50% 2010 12 per år 909 632 

TTS HAnDLInG SySTEMS AS 

Innovasjon norge Pantelån noK 6,50% 2008 4 per år 0 4 613 

TTS LIFTEC oy 

Sampo Bank Pantelån EUR 2% 2009 4 per år 764 1 851 

TTS SHIPS EqUIPMEnT GMBH 

nordea Pantelån EUR Euribor+1.275% 2011 4 per år 22 752 26 868 

TTS KoCKS GMBH 

HypoVereinsbank Pantelån EUR Euribor+1.275% 2011 4 per år 3 768 7 475 

TTS KoCKS KoREA 

Pusan Bank Pantelån KRW 4,40% 2014 4 per år 9 979 12 823 

TTS KoCKS oSTRAVA 

Unicredit Bank Pantelån CZK Euribor+1,275% 2012 4 per år 8 486 0 

Sum 573 994 589 339 

*) I tillegg kommer ca. 0,3 % i periodiserte omkostninger. Obligasjonslånet forfaller i sin helhet 27.05.2010. 

Virkelig verdi av lån er vurdert å være tilnærmet lik balanseført verdi ettersom lånene har markedsbaserte betingelser, og da det ikke forekommer 

fastrentebetingelser. 

Balanseført verdi av konsernets langsiktige lån i ulike valutaer er som følger: 

2008 2007 

noK 525 372 540 322 

EUR 28 989 36 194 

CZK 8 486 0 

KRW 11 197 12 823 

Sum 573 994 589 339 

Samtlige av lånene er i selskapenes egen valuta. Se note 13 for pant av langsiktig gjeld. 

Risiko knyttet til estimatene som ligger til grunn for de regnskapsførte verdier er ytterligere omtalt 

under Regnskapsprinsipper i avsnittene 2.7, 2.14, 3 og 4.

Note 13 pantstillelser og garantier 


Kredittavtalen til TTS Marine ASA i norge er etablert (50/50) med nordea norge ASA (nordea) og Sparebanken Vest hvor nordea er agent. 

TTS Marine ASA har følgende avtaler: 

2008 2007 

Ramme Trekk Ramme Trekk 

Konsernkonto 330 000 6 179 70 000 0 

Trekkfasilitet, drift 175 000 175 000 100 000 0 

Garantiramme for konsern (inkl Sense norge) 425 000 423 753 300 000 230 882 

Trekkfasilitet, oppkjøp 0 0 50 000 0 

Pr. 31.12.08 deltar selskapene i norge, samt TTS Sense Canada, TTS Ships Equipment AB, TTS Port Equipment AB og TTS Ships Equipment GmbH 

i konsernkontosystemet. Det samme gjelder garantiramme for konsern, bortsett fra Sense EDM gruppen som har en egen garantiramme. 

Garantirammene dekker betalingsgarantier, kontraktsgarantier, forskuddsgarantier og skattegarantier. 

TTS Marine ASA har også trekkfasilitet for drift og midlertidig finansiering i forbindelse med oppkjøp (samt langsiktig lån, se note 12). 

For ovennevnte avtaler er følgende eiendeler (fra TTS Marine ASA, TTS Handling Systems AS, TTS Ships Equipment AS og norlift AS, som også har 

solidansvar) stillet som sikkerhet ovenfor nordea: 

2008 2007 

Pantesikret gjeld (konsernkontosystem) 198 179 109 800 

Totale trekk i garantirammesystemet 423 753 185 682 

Eiendeler stilt som sikkerhet for pantesikret gjeld: 

Kunde- / konsernfordringer 371 402 139 840 

Ufakturert produksjon 439 193 230 743 

Varelager/varer i arbeid 78 461 35 029 

Forskudd til leverandører 198 954 149 509 

Eiendommer 3 080 3 365 

Sum eiendeler stilt til sikkerhet 1 091 090 558 485 

I tillegg kommer eiendeler i konsernet stillet som sikkerhet for garantier og kredittavtaler: 

Sum eiendeler stilt til sikkerhet (bokført verdi) 135 200 249 067 

Sum 1 226 290 807 552 

ovennevnte inkluderer, varelager, utestående fordringer og innestående på konti. 

I tillegg kommer pant leierett med driftstilbehør pantsatt, samt aksjene i TTS Ships Equipment AB. Panteobligasjonen lyder på TnoK 200 000. 

Sikkerhet ovenfor nordea vil inkludere de norske selskapene, samt pant i aksjene til TTS Ships Equipment AB. 

T T S - K o C K S G M B H 

Kredittavtalen i TTS-Kocks GmbH er etablert med Bayerische Hypo- und Vereinsbank Aktiengesellshaft (HypoVereinsbank) i Tyskland, med kredittramme 

inkl. Bankgarantier på 39,5 MnoK (4,0 MEUR), samt lån på 1,9 MnoK (0,2 MEUR). Trekket på kredittrammen var 7,5 MnoK (0,8 MEUR) 

Banken har pant i debitorer og varelager til selskapet, i tillegg til en morselskapgaranti fra TTS Marine ASA på 44,4 MnoK (4,5 MEUR). Eiendelene 

i selskapet er bokført til 29,6 MnoK (3,0 MEUR). 

TTS-LMG MARInE CRAnES GMBH 

Kredittavtalen i TTS-LMG Marine Cranes GmbH er etablert med Bayerische Hypo- und Vereinsbank Aktiengesellshaft (HypoVereinsbank) i Tyskland 

med kredittramme inkl. bankgarantier på 88,8 MnoK (9,0 MEUR), med et trekk på 5,6 MnoK (0,6 MEUR) pr. 31.12.08. Banken har pant i eiendelene 

til selskapet, i tillegg til en morselskapsgaranti fra TTS Marine ASA på 88,8 MnoK (9,0 MEUR). Eiendelene i selskapet er bokført til 313,3 MnoK 

(31,7 MEUR). 

TTS LIFTEC oy 

Kredittavtalen i TTS Liftec oy er etablert med Sampo Pankki oyi (Sampo Bank ) i Finland med en kredittramme på 32,5 MnoK (3,3 MEUR) med et 

trekk på 0,0 MnoK (0,0 MEUR) pr. 31.12.08. Banken har morselskapsgaranti fra TTS Marine ASA på 32,5 MnoK (3,3 MEUR). 

TTS MARInE SHAnGHAI Co. LTD 

Kredittavtalen i TTS Marine Shanghai Co. Ltd. er etablert med DnB Bank ASA, Shanghai Branch med en kredittramme på 19,7 MnoK (2 MEUR) 

med et trekk på 9,8 MnoK (1,0 MEUR) pr. 31.12.08. Banken har morselskapsgaranti fra TTS Marine ASA på 9,9 MnoK (1 MEUR). 

81


Note 13 forts. 

TTS KoCKS oSTRAVA s.r.o 

Kredittavtalen i TTS Kocks ostrava s.r.o er etablert med UniCredit Bank Czech Republic a.s i Tsjekkia med kredittramme på 1,9 MnoK (5 MCZK), 

med et trekk på 1,1 MnoK (2,9 MCZK) pr. 31.12.08. Banken har pant i eiendelene til selskapet, i tillegg er TTS Marine ASA med-debitor. 

Eiendelene i selskapet er bokført til 19,1 MnoK (53,9 MCZK). 

TTS KoCKS KoREA 

Lån i TTS Kocks Korea s.r.o på MnoK 7,8 (MKRW 1 448,0) er etablert med Pusan Bank i Korea. Banken har pant i bygningen i selskapet, i tillegg 

er TTS Marine ASA med-debitor. Bygningen i selskapet er bokført til 18,5 MnoK (3 419,9 MKRW). 

CoVEnAnTS 

Konsernet har et avtalefestet krav til soliditet ovenfor Nordea som følger: 

Det foreligger et krav til at egenkapitalen til enhver tid er minimum 800 MnoK. I tillegg er det krav til at egenkapitalandel til enhver tid skal 

være større enn 25 %. Med en egenkapital på 989 MnoK og en EK andel på 22,6 % tilfredsstiller ikke konsernet kravene pr. utgangen av 2008. 

Syndikatlånet fra nordea er underlagt en årlig fornyelse innen 31. mai 2009. Formelt sett forfaller følgelig lånet på dette tidspunktet. 

Det vises i den forbindelse til forfallsstruktur for konsernets finansielle forpliktelser i avsnitt 3.1 under Regnskapsprinsipper. 

nordea har innvilget waiver på covenantskrav fra 25 % til 22,5 %. 

Konsernet har en avtalefestet krav til soliditet ovenfor Norsk Tillitsmann ASA som følger: 

Det foreligger et krav til at egenkapitalen til enhver tid er minimum 550 MnoK. I tillegg er det krav til at egenkapitalandelen skal være større enn 

22,5 % pr. 31.12.08. Med en egenkapital på MnoK 989 og en EK andel på 22,6 % tilfredsstiller konsernet kravene. 

når det gjelder obligasjonslånet er det i tillegg til covenantskrav på 22,5 % egenkapitalandel og nominell egenkapital på MnoK 500 flere andre 

standard mislighetsklausuler for denne type obligasjonslån. Herunder betraktes obligasjonslånet som misligholdt dersom nevnte syndikatlån mot 

nordea misligholdes (cross default). 

Note 14 skatt 


Utsatt skatt nettoføres når konsernet har en juridisk rett til å motregne utsatt skattefordel mot utsatt skatt i balansen, og dersom den utsatte 

skatten er til samme skattemyndighet. Følgende beløp har blitt nettoført: 

2008 2007 

UTSATT SKATTEFoRDEL: 

- Utsatt skattefordel som reverseres om mer enn 12 måneder 

- Utsatt skattefordel som reverseres innen 12 måneder 

-74 793 -43 648 

Sum balanseført utsatt skattefordel -74 793 -43 648 

UTSATT SKATT: 

- Utsatt skatt som reverseres om mer enn 12 måneder 33 560 25 712 

- Utsatt skatt som skal betales innen 12 måneder 

Sum balanseført utsatt skatt 33 560 25 712 

netto utsatt skatt i balansen -41 233 -17 936 

Endring i balanseført utsatt skatt: 

Balanseført verdi 1.1. -17 936 -15 929 

Resultatført i perioden (se spesifikasjon under) -30 144 -2 007 

Utsatt skatt relatert til oppkjøp av TTS Sense ført mot goodwill 6 426 0 

For mye avsatt utsatt skatt 421 0 

Balanseført verdi 31.12. -41 233 -17 936 

Endring utsatt skattefordel og utsatt skatt (uten nettoføring innen samme skatteregime): 

1.1.2007 Endring 2007 31.12.2007 Endring 2008 31.12.2008 

UTSATT SKATT 

Anleggsmidler 2 061 5 491 7 552 -508 7 044 

Anleggskontrakter 21 872 38 015 59 887 33 071 92 958 

Andre midlertidige forskjeller 17 221 -12 691 4 530 11 915 16 445 

Sum utsatt skatt 41 154 30 815 71 969 44 478 116 447 

82

UTSATT SKATTEFoRDEL 

Fordringer -474 -138 -612 -2 190 -2 802 

Varebeholdning -2 301 1 181 -1 120 168 -952 

Pensjonsmidler -608 757 149 3 001 3 150 

Andre avsetninger for forpliktelser -1 713 -1 902 -3 615 3 217 -398 

Sum utsatt skattefordel -5 096 -102 -5 198 4 196 -1 002 

netto utsatt skatt 36 058 30 713 66 771 48 674 115 445 

Kreditfradrag til fremføring -6 182 0 -6 182 0 -6 182 

Godtgjørelse til fremføring -1 260 0 -1 260 0 -1 260 

Underskudd til fremføring -47 552 -34 430 -81 982 -78 818 -160 800 

netto utsatt skattefordel -18 936 -3 717 -22 653 -30 144 -52 797 

Endring utsatt skatt pga. 

oppkjøpsanalyse Sense 0 0 0 6 426 6 426 

For mye avsatt 1 749 1 709 3 458 421 3 879 

Ikke balanseført utsatt skattefordel 

knyttet til godtgjørelse 1 260 0 1 260 0 1 260 

netto utsatt skattefordel i balansen -15 927 -2 009 -17 935 -23 297 -41 233 

Utsatt skattefordel knyttet til fremførbart skattemessig underskudd er balanseført som følge av at ledelsen mener 

det er sannsynlig at konsernet kan anvende dette mot fremtidig skattepliktig inntekt. 

Spesifikasjon av forskjeller mellom regnskapsmessig resultat før skatt og årets skattegrunnlag: 

2008 2008 

Resultat før skatt 36 819 97 568 

Permanente forskjeller -14 334 -22 644 

Endring i midlertidige resultatforskjeller -107 657 -14 212 

Anvendelse av underskudd til fremføring -245 -34 048 

Årets skattegrunnlag -85 417 26 664 

Sammensetning av skattekostnaden: 

Betalbar skatt 1 ) 30 571 20 535 

Endring i utsatt skatt -30 144 -2 009 

Skattekostnad 427 18 526 

1 ) Betalbar skatt knytter seg til utenlandske datterselskapers skattemessige overskudd, som ikke kan motregnes 

mot fremførbart skattemessig underskudd i Norge. 

Betalbar skatt i balansen: 2008 2007 

Betalbar skatt 30 571 20 535 

Forskuddsbetalt skatt i utenlandske datterselskaper -26 360 -5 879 

Betalbar skatt i balansen 4 211 14 656 

Gjennomsnittlig skatteprosent for konsernet utgjør: 22,0% 22,5% 

Beregnet skatt ved konsernets nominelle skattesats 8 100 27 319 

For lite/mye avsatt utsatt skatt 421 0 

Resultat JV -4 959 0 

Permanente forskjeller -3 136 -8 793 

Beregnet skattekostnad 427 18 526 

Note 15 Betalingsmidler/rentebærende gjeld 


2008 2007 

Bankinnskudd, kontanter og lignende pr 31.12. 267 233 353 138 

Innskudd+/trekk- på konsernkonto-ordningen pr 31.12. -6 179 171 653 

netto rentebærende gjeld-/innskudd+ -509 698 -256 662 

For trekkfasiliteter, pantestillelser og covenants henvises det til note 13. 

83


Note 16 aksjekapital og aksjonærinformasjon 

(TALL I noK) 

Antall aksjer pr 31.12. Pålydende Balanseført AK 

25 908 280 0,50 12 954 140 

FøLGEnDE SELSKAPER InnGÅR I KonSERnET TTS MARInE: 

Selskap Eier Eierandel Aksjekapital Antall aksjer 

norlift AS (tidligere TTS Eiendom AS) TTS Marine ASA 100 % noK 500 000 500 

TTS Handling Systems AS TTS Marine ASA 100 % noK 950 000 95 000 

TTS Ships Equipment AS TTS Marine ASA 100 % noK 2 500 000 2 500 

Hydralift Marine AS TTS Marine ASA 100 % noK 100 000 1 000 

TTS Ships Equipment AB TTS Marine ASA 100 % SEK 2 000 000 2 000 

TTS Marine Shanghai Co Ltd TTS Marine ASA 100 % USD 200 000 3 500 

TTS Ships Equipment GmbH TTS Ships Equipment AB 100 % EUR 255 646 5 000 

TTS Marine Inc. TTS Ships Equipment AB 100 % USD 190 000 1 900 

TTS-LMG Marine Cranes GmbH TTS Ships Equipment GmbH 100 % EUR 25 000 1 

TTS Liftec oy TTS Ships Equipment AB 100 % EUR 76 500 1 020 

TTS Port Equipment AB TTS Ships Equipment AB 100 % SEK 100 000 1 000 

TTS Kocks GmbH TTS Ships Equipment GmbH 100 % EUR 1 000 000 1 000 

TTS Kocks ostrava s.r.o. TTS Ships Equipment GmbH 100 % EUR 310 291 1 000 

TTS Marine S.r.l TTS Ships Equipment AB 100 % EUR 10 400 1 000 

TTS Marine Cranes AS TTS Marine ASA 100 % noK 1 000 000 1 000 

TTS Cranes norway TTS Marine ASA 100 % noK 500 000 1 000 

TTS offshore Handling Equipment TTS Marine ASA 100 % noK 100 000 100 000 

TTS Sense AS TTS Marine ASA 100 % noK 1 200 288 400 076 

TTS Kocks Korea TTS Ships Equipment GmbH 100 % KRW 1 513 390 000 1 000 

TTS Hua Hai AB TTS Ships Equipment AB 100 % SEK 100 000 1 000 

TTS Sense (Canada) Ltd TTS Sense AS 100 % CAD 100 10 

TTS Sense MUD AS TTS Sense AS 100 % noK 1 000 000 1 000 

TTS Sense Pte Ltd Singapore TTS Sense AS 100 % SGD 100 000 100 000 

TTS Sense Drillfab TTS Sense AS 50 % noK 1 000 000 100 000 

TTS EDM Inc TTS Sense AS 100 % USD 100 000 1 000 

TTS Wellquip AS TTS Sense AS 100 % noK 1 100 000 110 000 

DE STøRSTE AKSJonÆREnE I TTS MARInE ASA PR 31.12.08, VAR: 

Aksjonær Antall aksjer Eierandel Stemmeandel 

Skeie Technology AS 3 406 917 13,15 % 13,15 % 

Rasmussengruppen AS 2 995 000 11,56 % 11,56 % 

Lesk AS 2 024 361 7,81 % 7,81 % 

Stisk AS 2 024 361 7,81 % 7,81 % 

Citibank n.A. London 1 608 600 6,21 % 6,21 % 

nordea Bank PLC Finland 1 045 000 4,03 % 4,03 % 

Morgan Stanley & co 999 000 3,86 % 3,86 % 

Tamafe Holding AS 824 361 3,18 % 3,18 % 

Verdipapir odin 810 000 3,13 % 3,13 % 

RBC Dexia Investor Services Bank 650 000 2,51 % 2,51 % 

Itlution AS 516 165 1,99 % 1,99 % 

Skagen Vekst 476 000 1,84 % 1,84 % 

DnB noR Smb 435 000 1,68 % 1,68 % 

RBC Dexia Investor Services Trust 390 000 1,51 % 1,51 % 

Svenska Handelsbanken depot 376 400 1,45 % 1,45 % 

odin Europa Smb 363 900 1,40 % 1,40 % 

Skeie Consultants AS 363 600 1,40 % 1,40 % 

Pensjonskassen Statoil 291 539 1,13 % 1,13 % 

Stichting Shell Pens. 284 003 1,10 % 1,10 % 

Holberg norge 278 400 1,07 % 1,07 % 

Sum 20 største aksjonærer 20 162 607 77,82 % 77,82 % 

Sum øvrige 5 745 673 22,18 % 22,18 % 

Totalt 25 908 280 100,00 % 100,00 % 

84

Aksjer eiet av styremedlemmer og konsernledelsen og deres nærstående: 

Styret Pr 31.12.08 Pr. 27.04.09 

Bjarne Skeie 2) 3 770 517 3 770 517 

nils o. Aardal 75 000 75 000 

olav Smeland 1 250 1 250 


Johannes D. neteland 105 000 105 000 

nærstående datter Anna S. neteland 100 100 

olav Bruåsdal 34 000 34 000 

Hans-Jan Erstad 20 000 20 000 

Ivar K. Hanson 20 000 20 000 

Stellan Bernsro 20 000 20 000 

Edgar Bethmann 20 000 20 000 

Tom Fedog 1) 281 420 281 420 

Lennart Svensson 200 200 

Margrethe Hauge 100 100 

1) Eier Wary (100 %) som eier 50 % av Itlution AS og Itlution II AS som eier 562 840 aksjer i TTS Marine ASA. 

2) Eier (20 % av aksjene og 100 % av stemmeberettigede aksjer) i Skeie Technology AS og Skeie Consultants AS. 

Den 22.05.08 ble det fattet vedtak i ordinær generalforsamling om å gi styret fullmakt til å utstede opp til 4 000 000 aksjer i tilfelle oppkjøp 

eller fusjon. Fullmakten er gyldig frem til ordinær generalforsamling for 2008, senest 30.06.09. Det er ikke utstedt aksjer i 2008 knyttet til denne 

fullmakten. 

Pr. 31.12.2008 var det tildelt 380 000 opsjoner som kan utøves frem til 24.05.09 med innløsningskurs noK 79. (av en fullmakt på totalt 

380 000 opsjoner gitt på ordinær generalforsamling 24.05.07). I tillegg er det utstedt 420 000 opsjoner som kan utøves frem til 22.05.10 

med innløsningskurs noK 81. (av en fullmakt på totalt 420 000 opsjoner gitt på ordinær generalforsamling 22.05.08). 

. 

FoRDELInGEn AV oPSJonER ER SoM FøLGER: 

Antall Antall 

opsjoner opsjoner 

Kan utøves Innløsnings Kan utøves Innløsnings 

Navn Stilling Selskap til 30.05.09 kurs til 24.05.10 kurs Totalt 

Johannes D. neteland Konsernsjef TTS Marine ASA 100 000 79,00 100 000 81,00 200 000 

olav Bruåsdal Finansdirektør TTS Marine ASA 40 000 79,00 40 000 81,00 80 000 

Hans-Jan Erstad Stabssjef TTS Marine ASA 40 000 79,00 40 000 81,00 80 000 

Göran K. Johansson Divisjonsdirektør TTS Port Equipment AB 40 000 79,00 40 000 81,00 80 000 

Ivar K. Hanson Divisjonsdirektør TTS Marine ASA 40 000 79,00 40 000 81,00 80 000 

Stellan Bernsro Divisjonsdirektør TTS Ships Equipment AB 40 000 79,00 40 000 81,00 80 000 

Edgar Bethmann Divisjonsdirektør TTS Kocks Gmbh 40 000 79,00 40 000 81,00 80 000 

Tom Fedog Divisjonsdirektør TTS Sense AS 40 000 79,00 40 000 81,00 80 000 

Margrethe Hauge Divisjonsdirektør TTS Marine ASA 0 - 40 000 81,00 40 000 

Sum antall opsjoner til ledende ansatte 380 000 420 000 800 000 

Utøvde opsjoner i 2008 resulterte i totalt 170 000 aksjer utstedt til noK 35 pr. stykk med en veid gjennomnittlig markedspris på utøvingstidspunktet 

på noK 79 pr. aksje. 

I henhold til fullmakter gitt av ordinær generalforsamling i 2005, 2006, 2007 og 2008 er det utstedt opsjonsprogrammer til konsernledelsen. 

Konsernledelsen har gjennom disse programmene en fremtidig rett til å kjøpe et antall aksjer til en på forhånd avtalt kjøpesum som er lik markedskursen 

på det tidspunktet aksjekjøpsprogrammet ble igangsatt. 

opsjonspremie estimeres på tildelingstidspunktet ved bruk av opsjonsprisingsmodellen Black & Scholes (BS). 

opsjonene har maksimalt to års løpetid med mulig utøvelse første gang etter ett år (50 %), deretter (12,5 %) pr. kvartal, noe som gir et veiet 

gjennomsnitt på 15 mnd. løpetid som er benyttet i BS. opsjonspremie periodiseres over opsjonens løpetid på 2 år. 

Forventet volatilitet baseres på en kombinasjon av historiske data og skjønn. 

For opsjoner tildelt i 2006 benyttes 30 % volatilitet, for 2007 35 % og for 2008 42 % votalitet. 

For 2006 er det benyttet 3,5 % i risikofri rente, 4,5 % for 2007 og 5,0 % for 2008. For 2008 er det kostnadsført noK 5 446 i opsjonspremie 

klassifisert som lønn i resultatregnskapet. 

Arbeidsgiveravgift kostnadsføres når opsjoner realiseres. For 2008 er det kostnadsført TnoK 1 054 klassifisert som lønn i resultatregnskapet. 

EGnE AKSJER 

Den 22.05.08 ble det fattet vedtak på ordinær generalforsamling om å gi styret fullmakt til å kjøpe opp til 400 000 egne aksjer. 

Fullmakten er gyldig frem til ordinær generalforsamling for 2008, senest 30.06.09. I perioden har TTS hatt maks 133 100 aksjer. 

Beholdning av egen aksjer pr 31.12.08 var 133 100. 

85


Note 17 annen kortsiktig gjeld 


2008 2007 

Avsetning for overleverte prosjekter (se note 21) 144 419 83 870 

Andre avsetninger til forpliktelser (se note 21) 69 111 33 319 

objekt av terminsikringer 80 782 57 411 

Annen kortsiktig gjeld 275 147 153 788 

Sum annen kortsiktig gjeld 569 459 328 388 

Beste estimat for forfallstidspunkt for overleverte prosjekter er innen 12 mnd. fra balansedato. 

Note 18 annen driftskostnad 


2008 2007 

Husleie, kostnader lokaler 48 919 29 608 

EDB-kostnader 16 774 12 784 

Markedsføring, reiser 82 973 58 802 

øvrig 135 060 105 895 

Sum annen driftskostnad 283 726 207 088 

Note 19 Nærstående parter 

(TALL I noK 1 000) 

Alle underliggende datterselskaper (note 9), felleskontrollerte virksomheter (note 10), og medlemmer av styret (note 4) og konsernledelsen 

er å anse som nærstående parter. Gruppen har foretatt flere forskjellige transaksjoner med underliggende selskaper og felleskontrollerte 

virksomheter. Alle transaksjoner er foretatt som del av den ordinære virksomheten og til armlengdes priser. 

Salg av varer og tjenester: 2008 2007 

Felleskontrollert virksomhet 52 476 3 802 

Kjøp av varer og tjenester: 


BALAnSEPoSTER SoM FøLGE AV KJøP oG SALG AV VARER oG TJEnESTER: 

Fordringer: 


Gjeld: 


opplysninger om styrets og konsernledelsens aksjer og opsjoner i selskapet følger av note 16. 

Det foreligger ingen andre transaksjoner med nærstående parter. 

Note 20 Derivater 

(TALL I noK 1 000) 

2008 2007 

Eiendeler Forpliktelser Eiendeler Forpliktelser 

Valutaterminkontrakter – virkelig verdi sikring 70 350 339 043 53 988 20 480 

Valutaterminkontrakter som ikke kvalifiserer for sikring 18 12 300 0 0 

Valutaterminkontrakter totalt 70 368 351 343 53 988 20 480 

Virkelig verdi av sikringsinstrumenter er klassifisert som kortsiktig eiendel eller forpliktelse. Virkelig verdi av derivatene klassifiseres 

som omløpsmidler eller kortsiktig gjeld, da sikringsobjektene og derivatene i det vesentligste forfaller innen 12 måneder. 

VALUTATERMInKonTRAKTER 

nominelt beløp på utestående valutaterminkontrakter pr 31. desember er MnoK 4 596 mot MnoK 2 247 i 2007. 

Derivater innregnes i utgangspunktet til virkelig verdi på dato for kontraktsinngåelse. Verdien justeres til virkelig verdi i senere perioder. 

TTS inngår sikringskontrakter som kvalifiserer som og som er regnskapsmessig behandlet som virkelig verdi sikring. I tillegg har konsernet 

sikringskontrakter som ikke lenger kvalifiserer for sikringsbokføring da underliggende leveransekontrakt er kansellert. 

Disse er regnskapsmessig behandlet til virkelig verdi over resultat. 

Endring i virkelig verdi på derivater som er en effektiv sikring, er innregnet i resultatregnskapet sammen med endring i virkelig verdi på 

eiendelen eller gjelden som sikres. Endring i virkelig verdi på derivater er resultatført som finansinntekt eller finanskostnad både for 

derivater som er effektiv sikring og de som ikke kvalifiserer for sikring. 

Den ineffektive resultatførte andelen av verdisikringen beløper seg til noK 13 378 og er ført sammen med verdiendringen i derivatene. 

Eiendelen eller gjelden som sikres er kontraktsfestet inntekt eller kostnad knyttet til tilvirkningskontraktene. Balanseført sikret eiendel 

eller gjeld er regnskapsført til virkelig verdi. Den sikrede eiendelen eller gjelden representerer blant annet den delen av kontraktsfestet 

inntekt eller kostnad som på balansedagen ikke er fakturert kunde eller hvor det ikke er mottatt faktura fra leverandør. Eiendelen eller 

gjelden er inkludert i henholdsvis andre kortsiktige fordringer og annen kortsiktig gjeld. I tillegg er den sikrede eiendelen eller gjelden 

for enkelte kontrakter representert gjennom bank, kunder eller leverandører. 

For ytterligere omtale av valuta og tilhørende risiko henvises det til Regnskapsprinsipper pkt 2.9 og 3.1. 

86

Note 21 avsetninger til forpliktelser 


Overleverte 

prosjekter* Garantier Øvrig Sum 

1. januar 2008 83 870 24 519 8 800 117 189 

Årets avsetninger 85 949 10 967 34 407 131 323 

Benyttet i løpet av året -25 400 -2 112 -7 470 -34 982 

31. desember 2008 144 419 33 375 35 736 213 530 

Klassifikasjon i balansen 2008 2007 

Annen kortsiktig gjeld 213 530 117 189 

*) Forpliktelse knyttet til etterarbeid og andre krav fra kunder. 

Risiko knyttet til estimatene som ligger til grunn for de regnskapsførte verdier er ytterligere omtalt under 

Regnskapsprinsipper i avsnittene 2.17 og 4. 

Note 22 Finansposter og valutagevinst/-tap 


2008 2007 

Annen renteinntekt 18 107 9 930 

Renter banklån -89 663 -42 258 

netto annen finanskostnad -6 240 -4 739 

Sum -77 797 -37 067 

netto annen finanskostnad består i hovedsak av valutagevinster og valutatap, og i tillegg transaksjonomkostninger med bank. 

Note 23 resultat pr. aksje 


Resultat pr. aksje er beregnet ved å dele den delen av årsresultatet som er tilordnet selskapets aksjonærer 

med et veid gjennomsnitt av antall utstedte ordinære aksjer gjennom året, fratrukket egne aksjer. 

2008 2007 

Årsresultat tilordnet selskapets aksjonærer 36 392 79 041 

Veid gjenomsnitt av antall utstedte aksjer 25 839 23 250 

Resultat pr. aksje (noK pr. aksje) 1,41 3,40 

UTVAnnET RESULTAT PR. AKSJE 

Ved beregning av utvannet resultat pr. aksje, benyttes det veide gjennomsnitt av antall utstedte ordinære 

aksjer i omløp regulert for effekten av konvertering av alle potensielle aksjer som kan medføre utvanning. 

Selskapet har aksjeopsjoner hvor det blir gjort en beregning for å finne antall aksjer som kunne vært tegnet 

til markedspris (beregnet til gjennomsnittlig aksjekurs på selskapets aksjer gjennom året) basert på penge- 

verdien til tegningsrettigheten på de utestående aksjeopsjonene. Antall aksjer beregnet som forklart over 

sammenlignes med antall aksjer som ville vært utstedt dersom alle aksjeopsjoner ble utøvd. 

Forskjellen tillegges nevneren i brøken som utstedte aksjer uten vederlag. 

2008 2007 

Resultat benyttet for å beregne utvannet resultat pr. aksje 36 392 79 041 

Gjennomsnittlig antall utstedte, ordinære aksjer 25 839 23 250 

Justeringer for aksjeopsjoner 0 179 

Gjennomsnittlig antall ordinære aksjer 

for beregning av utvannet resultat pr. aksje 25 839 23 429 

Utvannet resultat pr. aksje (noK pr. aksje) 1,41 3,37 

87


Note 24 Hendelser etter balansedagen 

Det er ikke foreslått utbytte til aksjonærene for 2008. 

Et datterselskap av TTS Marine ASA innen Drilling Equpiment divisjonen, TTS Sense ASA, har en betydelig leveransekontrakt 

på 9 stk 250 tonns rigger mot det børsnoterte selskapet Ability Drilling ASA. Rigg nr 1 og 2 er levert. Rigg nr 3 og 4 skal 

leveres i henholdsvis mai og juli 2009. Rigg 5-9 skal etter reforhandling i januar 2009 leveres i 2010 - 2012. 

Totalt utgjør kontraktsum av de 9 riggene i overkant av noK 1 mrd. 

Regnskapsmessig ble de 9 riggkontraktene vurdert som en kontrakt og regnskapsført etter løpende avregning i samsvar 

med IAS 11 Anleggskontrakter. 

I april 2009 misligholdt Ability Drilling ASA 3 termin for rigg nr 4 på MnoK 24. TTS vurderer følgelig det som usikkert 

om Ability Drilling ASA evner å opprettholde bestillingen av rigg 5-9. Konsekvensen derav er at det forventede samlede tap 

på rigg 1-4 er kostnadsført pr. 31.12.2008. Dette er hovedårsaken til endring av regnskapet i forhold til tidligere rapporterte 

tall for 4. kvartal 2008. 

TTS konsernet hadde pr. 31.12.2008 utestående krav mot Ability Drilling ASA på MnoK 86. Pr. april 2009 er utestående 

MnoK 127. Det er knyttet usikkerhet til deler av dette utestående. 

Note 25 omregningsdifferanser 

(TALL I 1000 noK) 

omregningsdifferanser består av alle valutadifferanser som fremkommer ved omregning av finansregnskapene 

til de utenlandske virksomhetene som ikke er en integrert del av driften i foretaket. 

Pr. 01.01.2007 4 902 

Omregningsdifferanser 2007 

Konsernselskap -13 729 

Felleskontrollert virksomhet -1 774 

Pr. 31.12.2007 -10 601 

Omregningsdifferanser 2008 

Konsernselskap 32 784 

Felleskontrollert virksomhet 10 000 

Pr. 31.12.2008 32 183 

Note 26 Betingede utfall 

Det er foretatt avsetning til betingede forpliktelser (ref. note 21). Det forventes ikke vesentlige forpliktelser utover det som 

allerede er avsatt. Tidligere eiere av TTS offshore Handling Equipment AS har en earn-out på maks. 2 MnoK i 2007, 4 MnoK 

i 2008 og 9 MnoK i 2009, maksimalt akkumulert til 15 MnoK. 2 MnoK er realisert for 2007, og ble utbetalt i 2008. Estimert 

earn-out for 2008 er MnoK 3. 

Tidligere eiere av Sense EDM AS har en earn-out på maks 37,5 MnoK for regnskapsårene 2007 og 2008. Det ble ikke utbetalt 

earn-out for 2007. Tidligere eiere av Wellquip har en earn-out på maks 20 MnoK i 2008 og 2009 som eventuelt vil komme til 

utbetaling i 2009 og 2010. 

Note 27 offentlige tilskudd 

TTS har gjennom et datterselskap i 2008 fått utbetalt midler for et forsknings- og utviklingsprosjekt som er godkjent under 

den norske statlige Skattefunnordningen. Utbetalt beløp var TnoK 459. offentlige tilskudd regnskapsføres til virkelig verdi når 

det foreligger rimelig sikkerhet for at tilskuddet vil bli mottatt og at konsernet vil oppfylle betingelsene knyttet til tilskuddet. 

Note 28 Foretaksintegrasjon 

(TALL I 1000 noK) 

I februar 2008 kjøpte TTS Sense AS 100 % av aksjene i Wellquip Holding AS i Kristiansand til pris av MnoK 70 pluss MnoK 20 

i earn-out avhengig av utviklingen i 2008 og 2009. Selskapet som har 24 ansatte leverer boreutstyr til offshoreindustrien. 

Forklaring på anskaffede netto eiendeler og goodwill er som følger: 

Anskaffelseskost: 

Kontantbeløp 70 000 

Total anskaffeleseskost 70 000 

Virkelig verdi -3 257 

Teknologi, immaterielle eiendeler 10 000 

Goodwill 63 257 

88

Note 29 Finansiell risikostyring 


Finansielle eiendeler og forpliktekser er beskrevet under regnskapsprinsipper i avsnittene 2.7, 2.9, 2.11, 2.12, 2.14 og 2.15. Risiko knyttet til estimatene 

som ligger til grunn for de regnskapsmessige verdiene og finansiell risikostyring er omtalt under regnskapsprinsipper avsnitt 3. 

KLASSIFISERInG AV FInAnSIELLE EIEnDELER 

2008 2007 

Derivater Eiendeler Derivater Eiendeler 

knyttet til Utlån og tilgjengelig Totalt knyttet til Utlån og tilgjengelig Totalt 

sikringsformål fordringer for salg 2008 sikringsformål fordringer for salg 2007 

Finansielle anleggsmidler: 

Lån til felleskontrollert virksomhet 0 0 0 0 0 0 0 0 

Aksjer 0 0 1 945 1 945 0 0 2 153 2 153 

Andre fordringer 0 3 400 0 3 400 0 1 891 0 1 891 

Finanselle omløpsmider: 

Kundefordringer 0 732 239 0 732 239 0 423 867 0 423 867 

Andre kortsiktige fordringer 0 468 076 0 468 076 0 137 500 0 137 500 

opptjent, ikke fakturert produksjon 0 884 156 0 884 156 0 596 638 0 596 638 

Derivater 70 360 0 0 70 360 53 988 0 0 53 988 

Forskudd til leverandører 0 203 922 0 203 922 0 189 984 0 189 984 

Kontanter og kontantekvivalenter 0 267 231 0 267 231 0 353 138 0 353 138 

Sum finansielle eiendeler 70 360 2 559 024 1 945 2 631 329 53 988 1 703 018 2 153 1 759 159 

Konsernet har ingen finansielle eiendeler klassifisert i gruppene holde til forfall eller tilgjenglig for salg på tidspunktene 31.12.07 eller 31.12.08. 

KLASSIFISERInG AV FInAnSIELLE FoRPLIKTELSER 

2008 2007 

Derivater Andre Derivater 

knyttet til finansielle Totalt knyttet til Finansielle Totalt 

sikringsformål forpliktelser 2008 sikringsformål forpliktelser 2007 


Rentebærende langsiktig gjeld 0 532 297 532 297 0 563 166 563 166 


Første års avdrag på langsiktig gjeld 0 30 967 30 967 0 26 173 26 173 

Rentebærende kortsiktig gjeld 0 213 667 213 667 0 20 461 20 461 

Forskudd fra kunder 0 931 910 931 910 0 570 445 570 445 

Kostnader anlegg u/utførelse 0 72 102 72 102 0 273 715 273 715 

Derivater 351 342 0 351 342 20 480 0 20 480 

Leverandørgjeld og annen kortsiktig gjeld 0 1 176 834 1 176 834 0 619 377 619 377 

Sum finansielle forpliktelser 351 342 2 457 777 3 309 119 20 480 2 073 337 2 093 817 

Virkelig verdi av finansielle forpliktelser: 

Konsernets derivater består av valutaterminkontrakter. Virkelig verdi av valutaterminkontrakter er fastsatt ved å benytte market-to-market 

kurs på balansedagen som er oppgitt av banken. 

Virkelig verdi knyttet til langsiktig lån anses å være tilnærmet lik bokført verdi, da lån er gitt til markedsbetingelser og flytende rente. 

89

esultatregnskap 

tts MarINE asa 


(TALL I 1 000 noK) nGAAP nGAAP 

2008 2007 

DRIFTSInnTEKTER noTER 

Konserninterne driftsinntekter 2 727 - 

Annen driftsinntekt 102 - 

Konsernavgift fra TTS - døtre 26 753 14 414 

Sum driftsinntekter 29 582 14 414 

DRIFTSKoSTnADER 

Varekostnader 24 - 

Lønnskostnader m.m 1, 2 18 842 15 690 

Avskrivning på varige driftsmidler 3, 4 395 269 

Annen driftskostnad 1, 14 22 841 6 663 

nedskrivning aksjer 5 349 15 944 

Sum driftskostnader 42 451 38 566 

Driftsresultat -12 869 -24 152 

FInAnSInnTEKTER oG FInAnSKoSTnADER 

KonSERnET 4-8 





Resultat på investering i datterselskap 6 21 580 80 543 

Resultat på investering i felleskontrollert virksomhet 6 1 140 4 659 

Renteinntekt fra foretak i samme konsern 16 5 785 3 574 

Annen renteinntekt 16 19 551 5 766 

Annen finansinntekt 16 5 7 

Annen rentekostnad 16 -46 772 -27 514 

Annen finanskostnad 16 -688 -3 998 

Resultat av finansposter 600 63 036 

resultat før skattekostnad -12 269 38 884 

Skatt 10 -9 767 -11 684 

årsresultat -2 502 50 568 

91






Balanse 


EIENDELEr 


31.12.08 31.12.07 

anleggsmidler noTER 

Utsatt skattefordel 10 56 745 46 978 

Sum immaterielle eiendeler 56 745 46 978 

VARIGE DRIFTSMIDLER 

Maskiner og transportmidler 3 686 353 

Inventar og kontorutstyr 3 440 400 

Sum varige driftsmidler 1 126 752 

FInAnSIELLE AnLEGGSMIDLER 

Andel i datterselskap 6 1 134 250 1 078 282 

Investeringer i felleskontrollert virksomhet 6 13 740 11 836 

Lån til foretak i samme konsern 7 149 782 46 865 

Investeringer i aksjer og andeler 5 1 945 2 153 


Pensjonsmidler 2 1 663 209 

Sum finansielle anleggsmidler 1 302 522 1 184 649 

sum anleggsmidler 1 360 394 1 232 380 

omløpssmidler 

FoRDRInGER 

Kundefordringer 7 2 936 49 

Konserninterne kundefordringer 7 25 618 7 023 


Andre konserninterne fordringer 1 710 53 547 

Sum fordringer 33 964 65 476 

Bankinnskudd, kontanter og lignende 11 128 039 203 427 

sum omløpsmidler 162 003 268 903 

sum eiendeler 1 522 398 1 501 283 

92

EGENKapItaL oG GJELD 


31.12.08 31.12.07 

EGENKapItaL 

InnSKUTT EGEnKAPITAL noTER 

Aksjekapital 12 12 954 12 869 

Egne aksjer 12 -67 -2 

overkursfond 122 891 611 580 

Sum innskutt egenkapital 135 779 624 447 

oPPTJEnT EGEnKAPITAL 

Fond for vurderingsforskjeller 189 485 134 308 

Annen egenkapital 552 470 81 445 

Sum opptjent egenkapital 741 955 215 753 

sum egenkapital 877 733 840 200 

GJELD 

AnnEn LAnGSIKTIG GJELD 


Sum annen langsiktig gjeld 622 632 531 816 

KoRTSIKTIG GJELD 

Leverandørgjeld 1 112 1 386 

Konsernintern leverandørgjeld 1 271 1 122 

Skyldige offentlige avgifter 1 505 2 095 

Avsatt til utbytte - 32 173 

Annen konsernintern gjeld 18 2 315 

Annen kortsiktig gjeld 13 18 127 90 175 

Sum kortsiktig gjeld 22 033 129 266 

sum gjeld 644 665 661 082 

sum egenkapital og gjeld 1 522 398 1 501 283 


Styret i TTS Marine ASA 

Birger Skeie Anne Breive nils Aardal Bjarne Skeie 

STyRELEDER STyREMEDLEM STyREMEDLEM STyREMEDLEM 

olav Smeland Anne-Karin Bedringås Kjerstin Fyllingen Johannes D. neteland 

STyREMEDLEM STyREMEDLEM STyREMEDLEM KonSERnSJEF 

93






Egenkapitaloppstilling 


Fond for 

vurderings 

(TALL I 1 000 noK) Aksjekapital Egne aksjer Overkursfond forskjeller Annen EK Sum 

Egenkapital pr 31.12.07 12 869 -2 611 580 134 308 81 455 840 200 

nedskrivning overkursfond -500 000 500 000 0 

opsjoner 0 0 0 0 0 0 

Egne aksjer 0 -65 0 0 -2 850 -2 915 

Emisjon 85 0 5 865 0 0 5 950 

Emisjonskostnader 0 0 0 0 0 0 


Valutadifferanser vedr. egenkapitalmetoden 0 0 0 0 31 553 31 553 

Avsatt til utbytte 0 0 0 

Årets resultat 0 0 0 53 577 -56 079 -2 502 

Egenkapital pr 31.12.08 12 954 -67 122 892 187 885 554 069 877 733 

94




(TALL I 1 000 noK) 2008 2007 

resultat før skatt -12 269 38 884 

Resultat fra investering i datter -21 580 -85 202 

avskrivninger 395 269 

Gevinst/tap ved salg av varige driftsmidler 349 15 994 

Andel resultat i felleskontrollert virksomhet -1 140 0 

Valutagevinst/tap på lån 1 704 -12 686 

Forskjell mellom kostnadsført pensjon og inn-/utbet. i pensjonsordning -1 454 -4 063 

Varer 0 26 223 

Kundefordringer og andre fordringer 31 512 186 393 

Leverandørgjeld og annen kortsiktig gjeld -75 059 -62 693 

Kontantstrømmer fra driften -77 541 103 119 

Kontantstrøm fra investeringsaktiviteter 

Kjøp av datterselskap (fratrukket likvide beholdninger i datter) 0 -524 969 

Innbetalinger ved salg av varige driftsmidler 173 0 

Utbetalinger ved kjøp av varige driftsmidler -941 -501 

Innbetalinger på andre lånefordringer 329 0 

økning i langsiktige fordringer 0 -24 783 

Innbetaling konsernbidrag/utbytte 0 18 765 

Utbetalinger på andre lånefordringer -59 084 -13 561 

netto kontantstrøm fra investeringsaktiviteter -59 523 -545 049 

Kontantstrøm fra finansieringsaktiviteter 

Innbetalinger ved opptak av ny kortsiktig/langsiktig gjeld 100 000 495 348 

Utbetalinger ved nedbetaling av kortsiktig/langsiktig gjeld -9 185 -109 861 

Utbetalinger ved gjeld konsernselskaper 0 -38 348 

netto endring i kassekreditt 0 0 

Utbetalinger av utbytte -32 173 -22 493 

Innbetalinger av egenkapital 3 035 292 063 

netto kontantstrøm fra finansieringsaktiviteter 61 678 616 709 

Effekt av valutakursendringer på kontanter og kontantekvivalenter 

netto endring i kontanter og kontantekvivalenter -75 386 174 779 

Beholdning av kontanter og kontantekvivalenter ved periodens begynnelse 203 426 28 649 

Beholdning av kontanter og kontantekvivalenter ved periodens slutt 128 039 203 428 

Denne består av: 

Bankinskudd m.v. 128 039 203 427 

95






regnskapsprinsipper 


Årsregnskapet er avlagt i samsvar med aksjelov og god regnskapsskikk 

i norge. 

Datterselskap, tilknyttet selskap 

Datterselskaper er vurdert etter egenkapitalmetoden i selskapsregnskapet. 

Morselskapets andel av resultatet er basert på de investerte selskapenes 

resultat etter skatt med fradrag for interne gevinster og eventuelle 

avskrivninger på merverdi som skyldes at kostpris på aksjene var høyere 

enn den ervervede andelen av bokført egenkapital. I resultatregnskapet 

er resultatandelene vist under finansposter, mens eiendelene i balansen 

er vist under finansielle anleggsmidler. 

også felleskontrollerte selskap (Joint Ventures) er inkludert i regnskapet 

i henhold til egenkapitalmetoden. Dette betyr at resultat inkluderes 

som finansinntekt, og at andel av egenkapitalen er inkludert under 

finansielle anleggsmidler. 

Driftsinntekter 

Driftsinntekter omfatter inntekter på varer som er levert og tjenester 

som er utført i løpet av året. Inntektsføringen skjer etterhvert som 

tjenestene leveres. 

Klassifisering og vurdering av balanseposter 

omløpsmidler og kortsiktig gjeld omfatter poster som forfaller til 

betaling innen ett år etter balansedagen, samt poster som knytter 

seg til varekretsløpet. øvrige poster er klassifisert som anleggsmiddel/ 

langsiktig gjeld. 

omløpsmidler vurderes til laveste av anskaffelseskost og virkelig 

verdi. Kortsiktig gjeld balanseføres til nominelt beløp på etableringstidspunktet. 

Anleggsmidler vurderes til anskaffelseskost, men nedskrives til 

virkelig verdi dersom verdifallet ikke forventes å være forbigående. 

Langsiktig gjeld balanseføres til nominelt beløp på etableringstidspunktet. 

Fordringer 

Kundefordringer og andre fordringer er oppført i balansen til pålydende 

etter fradrag for avsetning til forventet tap. Avsetning til tap gjøres 

på grunnlag av individuelle vurderinger av de enkelte fordringene. 

I tillegg gjøres det for øvrige kundefordringer en uspesifisert avsetning 

for å dekke antatt tap. 

Varige driftsmidler 

Varige driftsmidler balanseføres og avskrives over driftsmidlets levetid 

dersom de har levetid over 3 år og har en kostpris som overstiger 

kr 15 000. Direkte vedlikehold av driftsmidler kostnadsføres løpende 

under driftskostnader, mens påkostninger eller forbedringer tillegges 

driftsmidlets kostpris og avskrives i takt med driftsmidlet. 

96 

pensjonskostnader 

Pensjonsordninger er ytelsesbasert. Pensjonskostnader og pensjonsforpliktelser 

beregnes etter lineær opptjening basert på forutsetninger 

om diskonteringsrente, fremtidig regulering av lønn, pensjoner og 

ytelser fra folketrygden, fremtidig avkastning på pensjonsmidler samt 

aktuarmessige forutsetninger om dødelighet, frivillig avgang, osv. 

Pensjonsmidler er vurdert til virkelig verdi og fratrukket i netto pensjonsforpliktelser 

i balansen. Endringer i forpliktelsen som skyldes endringer 

i pensjonsplaner fordeles over antatt gjenværende opptjeningstid. Det 

samme gjelder estimatavvik i den grad de overstiger 10 % av den største 

av pensjonsforpliktelsene og pensjonsmidlene (korridor). 

Arbeidsgiveravgiften kostnadsføres basert på innbetalt pensjonspremie 

for pensjonsordninger og periodisert endring i netto pensjonsforpliktelse. 

skatt 

Skattekostnaden i resultatregnskapet omfatter både periodens betalbare 

skatt og endring i utsatt skatt. Utsatt skatt er beregnet med 28 % 

på grunnlag av de midlertidige forskjeller som eksisterer mellom regnskapsmessige 

og skattemessige verdier, samt ligningsmessig underskudd 

til fremføring ved utgangen av regnskapsåret. Skatteøkende og skattereduserende 

midlertidige forskjeller som reverserer eller kan reversere i 

samme periode er utlignet og nettoført. Midlertidige forskjeller er kun 

utlignet på de norske selskapene. 

Valuta 

Balanseposter i utenlandsk valuta omregnes til norske kroner til balansedagens 

kurs. 


Kontantstrømoppstillingen er utarbeidet etter den indirekte metoden. 

Kontanter og kontantekvivalenter omfatter kontanter, bankinnskudd og 

andre kortsiktige, likvide plasseringer som umiddelbart og med uvesentlig 

kursrisiko kan konverteres til kjente kontantbeløp og med forfallsdato 

kortere enn tre måneder fra anskaffelsesdato. 

Kontanter og kontantekvivalenter 

Kontanter og kontantekvivalenter består av kontanter og bankinnskudd. 

Bankinnskudd i utenlandsk valuta er vurdert til balansedagens kurs.

Noter til regnskapet 


Note 1 Lønnskostnader, antall ansatte, godtgjørelser, lån til ansatte m.m. 


Lønnskostnader 2008 2007 

Lønn 13 710 10 156 

Arbeidsgiveravgift 2 583 2 702 

Pensjonskostnader 533 664 

Andre ytelser 2 016 2 168 

Sum lønnskostnader 18 842 15 690 

Antall ansatte pr 31.12. 8 6 

Godtgjørelse til styret 2008 2007 

Birger Skeie (styreformann fra 22.05.08) 160 0 

Bjarne Skeie (fra 22.05.08) 102 0 

nils Aardal (styreformann til 22.05.08) 245 310 

Anne Breive 205 170 

Hilde P. Aa. Krøgenes (til 22.05.08) 73 150 

John M. Lunde (til juni 2007) 0 63 

Agnar Gravdal (til 22.05.08) 73 88 

Kjerstin Fyllingen (fra 22.05.08) 120 0 

olav Smeland 88 75 

oddmund Hatletun (til september 2008) 37 75 

Anne Karin Bedringås (fra september 2008) 51 0 

Sum 1 153 931 

*) Generalforsamlingen beslutter godtgjørelse til styret fra generalforsamling til generalforsamling. For regnskapsåret 2008 er det benyttet samme 

godtgjørelse som ble bestemt på generalforsamlingen i 2007. Forslag til godtgjørelse fra generalforsamlingen i 2008 til generalforsamlingen i 2009, er 

vist i innkalling til generalforsamling 22.05.08. Det sammme gjelder for valgkomiteen. 

GoDTGJøRELSE TIL VALGKoMITÉ 

TTS sin valgkomitè har følgende medlemmer: Bjørn olafsson (leder), Bjørn Sjaastad og Harald Espedal. Kompensasjon for 2008 var TnoK 40 

til leder og TnoK 25 til medlemmer, totalt TnoK 90. 

PRInSIPPER oM FASTSETTELSE AV Lønn oG AnnEn GoDTGJøRELSE TIL LEDEnDE AnSATTE I SELSKAPET 

TTS Marine ASA sin lønnspolitikk baseres på at konsernledelsen skal tilbys konkurransemessige betingelser. Lønnsnivået skal reflektere at selskapet 

er børsnotert med et internasjonalt fokus. 

Den årlige avlønning baseres på at konsernledelsen tar del i de resultater som skapes i selskapet, samt verdiskapningen for aksjeeierne ved økt verdi 

av selskapet, samt verdiskapningen for aksjeeierne ved økt verdi av selskapet. 

Avlønning består av de tre hovedelementer; grunnlønn, bonus og opsjonsordning 

Bonus beregnes med utgangspunkt i resultatmål. I enkelte tilfeller der omstilling og utvikling er av avgjørende betydning, har bonusen også 

grunnlag i spesifikke utviklingsmål. Mål for bonus revurderes årlig. Maksimum bonus er ett års grunnlønn for konsernsjef og inntil 50 % for andre 

ledende ansatte. 

Siden 1998 har det vært opsjonsordning for konsernledelsen i TTS med den målsetning at konsernledelsen skal ha samme insentiv som aksjeeierne 

til å øke verdien av selskapet over tid. Generalforsamlingen har årlig gitt styret fullmatk til å utstede opsjonsprogrammer med to års løpetid. Første 

gangs utøvelse er 50 % etter ett år. Videre 12,5 % pr. kvartal i tillegg til opsjoner som ikke er benyttet tidligere. Etter 2 år kan opsjoner ikke utøves. 

Den kollektive pensjonsordningen i norge er basert på ca 65 % av grunnlønn ved fylte 67 år begrenset til maksimalt 12 G, bortsett fra TTS Sense AS 

som har innskuddsbasert ordning. For ansatte i utlandet gjelder de ordninger som gjelder i de selskapene de er ansatt. 

oppsigelsestid er 6 måneder med sluttvederlag fra 6 til 24 måneder inklusiv oppsigelsestid. 

opsjonsprogram krever godkjenning fra generalforsamlingen basert på at styret får fullmakt til å beslutte tildeling. Avlønning for konsernsjef fastsettes 

av styret i TTS Marine ASA. For øvrig ledende ansatte fastsettes avlønning av de respektive styrer i datterselskaper/konsernsjef. 

97

97-108 NotEr tIL rEGNsKapEt tts MarINE asa 

Note 1 forts. 

GoDTGJøRELSE TIL KonSERnSJEF oG KonSERnLEDELSEn, 2007 

Navn Posisjon Grunnlønn Andre Bonus Opsjons Sum Pensjons 

ytelser betalt gevinst inntekt kostnad 

Johannes D. neteland Konsernsjef 1 631 406 1 202 2 200 5 438 113 

olav Bruåsdal Finansdirektør 1 074 221 207 880 2 382 89 

Hans-Jan Erstad HR-leder 713 89 84 880 1 766 169 

Ivar K. Hanson Div. dir - MC 1 202 97 344 880 2 522 86 

Lennart Svensson Div. dir - PMH 886 0 4 0 891 290 

Stellan Bernsro Div. dir - DCH 1 037 0 455 880 2 372 251 

Edgar Bethman Div. dir - DM 1 405 164 0 880 2 449 0 

Tom Fedog Div. dir - DE 1 313 0 0 0 1 313 28 

Margrethe Hauge (fra mars 08) Div. dir - Services 884 308 0 0 1 192 87 

Grunnlønn Skattbar grunnlønn 

Andre ytelser Bilordning, gruppelivsforsikring, skattbare pensjonsordninger, telefon, avis med mer 

Bonus betalt Bonus utbetalt for det relevante året 

opsjonsgevinst Forskjell mellom markedspris og innløsningskurs ved utøvelse av opsjoner 

Sum inntekt Sum skattepliktig inntekt 

Skattbar pensjonsordning er førtidspensjon og top-hat pensjon som tidligere var basert på en livrente løsning. I forbindelse med endring av skattereglene 

pr. 01.01.07, skal disse regnes som skattbare ytelser. Førtidspensjonsordningen gjelder for konsernsjef og finansdirektør fra fylte 60 år. 

oppsigelsestid er 6 måneder med sluttvederlag på 24 måneder inklusiv oppsigelsestid for konsernsjef og fra 6 til 24 mnd. for øvrig konsernledelse. 

REVISJonSHonoRAR (EKS. MVA.) 

2008 2007 

Lovpålagt revisjon 516 501 

Andre attestasjonstjenester 52 67 

Annen bistand, inkludert skatterådgiving 832 1 200 

Sum 1 400 1 768 

98

Note 2 pensjon 


Selskapet er forpliktet til å ha tjenestepensjonsordning etter lov om obligatorisk tjenestepensjon. Selskapet har pensjonsordning som tilfredsstiller 

kravene etter loven. De norske selskapene i konsernet har ytelsesbaserte pensjonsordninger som gir de ansatte rett til avtalte fremtidige 

pensjonsytelser avhengig av antall opptjeningsår, lønnsnivå, alder ved pensjonering og beløp som mottas fra folketrygden. 

Pensjonsordningen inkluderer 8 personer pr 31.12.08. 

Balanseførte netto pensjonsforpliktelser er fastsatt som følger: 

2008 2007 


Markedsverdi av pensjonsmidler 13 144 0 13 144 11 355 0 11 355 

- nåverdi av opptjent pensjonsforpliktelse -14 805 -84 -14 889 -9 752 -175 -9 927 

+ Ikke resultatførte estimatendringer og -avvik 3 997 -336 3 661 -1 002 -217 -1 219 

+ Ikke resultatførte kostnader knyttet til 

tidligere perioders pensjonsopptjening 0 0 0 0 0 0 

- Periodisert arbeidsgiveravgift -242 -12 -254 0 0 0 

= netto pensjonsforpliktelser etter arbeidsgiveravgift 2 095 -432 1 663 601 -392 209 

Netto pensjonskostnad fremkommer på følgende måte: 2008 2007 


nåverdi av årets pensjonsopptjening 602 11 614 619 10 629 

Rentekostnad av pensjonsforpliktelsen 485 9 494 373 7 380 

Forventet avkastning på pensjonsmidlene -640 0 -640 -767 0 -767 

Resultatførte estimatendringer og -avvik 38 -39 -1 258 0 258 

Endring i arbeidsgiveravgift 63 3 66 0 -40 -40 

+ Kostnader knyttet til tidligere 

perioders pensjonsopptjening 0 0 0 0 0 0 

+ Tap ved reduksjon av pensjonsordning 0 0 0 0 0 0 

= Sum kostnad, inkludert i lønnskostnader 549 -16 533 483 -23 460 

Endring i balanseførte midler: 2008 2007 

Balanseført verdi 1.1. 209 -3 854 

+ Forpliktelse overlatt ved salg til TTS Marine Cranes AS 0 3082 

- Kostnad resultatført i året (se over) -533 -460 

+/- Pensjonsutbetalinger og betaling av pensjonspremie 1 987 1 441 

= Balanseført verdi 31.12. 1 663 209 

Følgende økonomiske forutsetninger er lagt til grunn for beregning av pensjonsforpliktelsene: 

2008 2007 

31.12. 1.1 31.12. 1.1 

Avkastning på pensjonsmidler 5,80 % 5,40 % 6,10 % 5,40 % 

Diskonteringsrente 3,80 % 4,35 % 5,10 % 4,35 % 

Årlig lønnsvekst 4,80 % 4,50 % 4,50 % 4,50 % 

Årlig G-regulering 3,80 % 4,25 % 4,25 % 4,25 % 

Årlig regulering av pensjoner under utbetaling 3,80 % 1,65 % 2,35 % 1,65 % 

Frivillig avgang 10,00 % 10,00 % 10,00 % 10,00 % 

Uttakstilbøyelighet AFP 45,00 % 45,00 % 45,00 % 45,00 % 

Arbeidsgiveravgift 14,10 % 14,10 % 14,10 % 14,10 % 

99


Note 3 Varige driftsmidler 


100 

Maskiner/ Inventar/ 

transp.midler kontorutst. Datautstyr Sum 


Anskaffelseskost 1.1. 7 010 5 891 15 368 28 269 

Akkumulerte avskrivninger 1.1. -5 563 -4 391 -10 555 -20 509 

Balanseført verdi 1.1. 1 447 1 500 4 813 7 760 


Balanseført verdi 1.1. 1 447 1 500 4 813 7 760 

Avgang ifbm. virksomhetsoverdragelse -6 170 -5 891 -15 368 -27 429 

Avgang akk. avskrivninger 

ifbm. virksomhetsoverdragelse 5 244 4 390 10 555 20 189 

Tilgang i året 0 501 0 501 


Årets avskrivninger -168 -101 0 -269 

Balanseført verdi 31.12. 353 399 0 752 


Anskaffelseskost 31.12. 840 501 0 1 341 

Akkumulerte avskrivninger 31.12. -487 -102 0 -589 




Avgang ifbm. virksomhetsoverdragelse 0 0 0 0 

Avgang akk. avskrivninger 

ifbm. virksomhetsoverdragelse 0 0 0 0 

Tilgang i året 700 137 104 941 

Avgang i året -173 0 0 -173 

Årets avskrivninger -194 -181 -20 -395 

Balanseført verdi 31.12. 687 355 84 1 126 


Anskaffelseskost 31.12. 1 368 638 104 2 110 

Akkumulerte avskrivninger 31.12. -681 -283 -20 -984 

Balanseført verdi 31.12. 687 355 84 1 126

Note 4 Immaterielle eiendeler 


FoU, Patenter, Konsesjoner Goodwill Sum 



Akkumulerte avskrivninger 1.1. -1 020 -6 290 -7 310 

Balanseført verdi 1.1. 4 530 19 814 24 344 


Balanseført verdi 1.1. 4 530 19 814 24 344 

omregningsdifferanser -5 550 -26 104 -31 654 

Tilgang i året 1 020 6 290 7 310 

Avgang i året 0 0 0 

Årets avskrivninger 0 0 0 




Akkumulerte avskrivninger 31.12. -1 020 -6 290 -7 310 




Avgang ifbm. med virksomhetsoverdragelse 0 0 0 

Avgang akk. avskrivninger ifbm. med virksomhetsoverdragelse 0 0 0 

Tilgang i året 0 0 0 

Avgang i året 0 0 0 

Årets avskrivninger 0 0 0 



Anskaffelseskost 31.12. 0 0 0 

Akkumulerte avskrivninger 31.12. 0 0 0 


Note 5 aksjer i andre selskaper 


Eierandel Anskaffelseskost Balanseført verdi 

2008 2007 

Anleggsmidler 

Shin young Heavy industry 13.4 % 222 222 222 

FastShip Inc. * 6.7 % 13 326 1 723 1 930 

Sum aksjer andre foretak 13 548 1 945 2 152 

*) I balansen per 31.12. har selskapet bokført 615 156 aksjer i FastShip Inc (FSI) til bokført verdi 1,7 MNOK. Aksjene ble skrevet ned 

med MNOK 11,4 i 2007 og ytterligere 0,2 i 2008 til antatt markedsverdi. I tillegg er det bokført tre konvertible lån med 1,1 MNOK 

i posten andre fordringer. De konvertible lånene ble nedskrevet med 4,5 MNOK i 2007 og 0,1 MNOK i 2008. Totale nedskrivninger 

vedrørende FastShip pr. 2008 er 16,2 MNOK. TTS har vært involvert i FastShip prosjektet siden 1996. Det er fortsatt aktivitet 

i prosjektet. Dersom prosjektet ikke blir realisert og TTS må avskrive de resterende aktivapostene, vil egenkapitalen reduseres 

med et tilsvarende beløp. 

101


Note 6 Datterselskaper/felleskontrollert virksomhet 



TTS Handling Systems AS Drøbak, norge 1994 100 % 100 % 

TTS Ships Equipment AS Bergen, norge 1996 100 % 100 % 

norlift AS Bergen, norge 1994 100 % 100 % 

Hydralift Marine AS Kristiansand, norge 2003 100 % 100 % 

TTS Ships Equipment AB Gøteborg, Sverige 2002 100 % 100 % 

TTS Marine Shanghai Co Ltd Shanghai, Kina 2002 100 % 100 % 

TTS Marine Cranes AS Bergen, norge 2006 100 % 100 % 

TTS Cranes norway AS Bergen, norge 2007 100 % 100 % 

TTS offshore Handling Equipment AS Ålesund, norge 2007 100 % 100 % 

TTS Sense AS Kristiansand, norge 2007 100 % 100 % 


TTS Bohai Machinery Co. Ltd Dalian, Kina 2005 50 % 50 % 

Selskapene regnskapsføres etter egenkapitalmetoden. 

TTS TTS TTS TTS TTS Cranes TTS TTS 

TTS HS Norlift SE AS SE AB Ma.Sh Cranes AS Norway AS OHE AS Sense AS Total 

Anskaffelseskost på kjøpstidspunktet 9 589 500 14 232 303 180 1 386 40 000 25 000 619 253 1 013 140 

Herav goodwill 7 129 255 163 2 053 23 165 506 719 794 229 

Herav merverdier -453 19 950 19 497 

Uavskrevet merverdier/goodwill pr. 31.12. 

Goodwill 4 585 220 288 1 899 23 165 455 350 705 287 

Avskrivning GW -424 -13 524 -103 -1 493 -965 -22 083 -38 592 

Uavskrevet goodwill pr. 31.12. 0 0 4 161 206 764 1 796 -1 493 0 22 200 433 267 666 695 

Beregning av årets resultat 

Andel årets resultat 11 029 6 6 331 96 126 -1 844 -17 764 1 791 5 318 -40 970 60 022 

Avskrivning goodwill -424 -13 524 -103 -1 493 -965 -22 083 -38 592 

Eliminering av konserntransaksjoner 150 0 150 

Resultat investering datterselskap 11 179 6 5 907 82 602 -1 947 -19 257 1 791 4 353 -63 054 21 580 

Andel datter: 

IB 01.01. 7 554 318 22 101 327 410 9 500 41 331 562 27 277 642 229 1 078 282 

Tilgang tilknyttet selskap/datter 0 0 0 0 0 0 0 2 000 1 602 3 602 

Gjeld konvertert til AK 0 0 0 0 0 0 0 0 0 0 

Resultat investering datter 11 179 6 5 907 82 602 -1 947 -19 257 1 791 4 353 -63 054 21 580 

Konsernbidrag/utbytte 0 0 0 0 0 0 0 0 0 0 

Valutaeffekter 0 0 0 26 714 4 075 0 0 0 0 30 789 

UB 31.12. 18 733 324 28 008 436 726 11 629 22 074 2 353 33 630 580 777 1 134 250 

AnDELER I FELLESKonTRoLLERTE TTS Bohai 

VIRKSoMHETER Machinery Co., Ltd 

IB 01.01. 11 836 

oppkjøp/oppstart av selskap 0 

Resultatandel 1 140 

Utbytte 0 

Ettergivelse av gjeld 0 

Valutaeffekt 764 

Avgang andel tilknyttet selskap 0 

UB 31.12. 13 740 

102

Note 7 Kundefordringer og andre fordringer 


2008 2007 

Kundefordringer 2 936 49 

Konserninterne kundefordringer 25 618 7 023 

Kundefordringer netto 28 554 7 072 

FoRDRInGER MED FoRFALL SEnERE Enn ETT ÅR 


Lån til foretak i samme konsern 149 782 46 864 

Sum 150 925 92 168 

TTS Marine ASA har et konvertibelt lån TnoK 1 280 rettet mot FastShip Inc. ref. note 5. 

Det er ingen konserntransaksjoner av kredittrisiko innenfor kundefordringer da selskapet har mange kunder fordelt på en rekke land. 

Note 8 Langsiktig gjeld 


AVDRAGSPRoFIL oG FoRFALL 

Saldo 31.12.08 2009 2010 2011 2012 2013 2014 og senere 

Langsiktig gjeld til kredittinstitusjoner 622 632 11 902 507 140 3 590 0 0 100 000 

Avdrags Balanse 

Spesifikasjon av lån Lånetype Valuta Rente Forfall betingelser ført verdi 

nordea Trekkfasilitet noK nibor + 1,35 % 0 100 000 

nordea Pantelån noK nibor +1,35 % 2011 4 pr. år 17 870 

norfund Pantelån noK 7,47 % 2009 4 pr. år 4 762 

norsk Tillitsmann ASA obligasjonslån noK nibor +1,60 %* 2010 ingen 500 000 

622 632 

*) I tillegg kommer ca. 0,3 % i periodiserte omkostninger. 

Se note 9 for pant av langsiktig gjeld. 

103


Note 9 pantstillelser og garantier 


Kredittavtalen til TTS Marine ASA i norge er etablert (50/50) med nordea norge ASA (nordea) og Sparebanken Vest hvor nordea er agent. 

TTS Marine ASA har følgende avtaler: 

2008 2007 

Ramme Trekk Ramme Trekk 

Konsernkonto 330 000 6 179 70 000 0 

Trekkfasilitet, drift 175 000 175 000 100 000 0 

Garantiramme for konsern 425 000 423 753 300 000 230 882 

Trekkfasilitet, oppkjøp 0 0 50 000 0 

Pr. 31.12.08 deltar selskapene i norge, samt TTS Sense Canada, TTS Ships Equipment AB, TTS Port Equipment AB og TTS Ships Equipment GmbH 

i konsernkontosystemet. Det samme gjelder garantiramme for konsern, bortsett fra Sense EDM gruppen som har egen garantiramme. 

Garantirammene dekker betalingsgarantier, kontaktsgarantier, forskuddsgarantier og skattegarantier. 

TTS Marine ASA har også trekkfasiliteter for drift og midlertidig finansiering i forbindelse med oppkjøp (samt langsiktig lån, se note 8). 

For ovennevnte avtaler er følgende eiendeler (TTS Marine ASA, TTS Handling Systems AS, TTS Ships Equipment AS og norlift AS, som også har 

solidaransvar) stillet som sikkerhet ovenfor nordea. 

. 

2008 2007 

Pantesikret gjeld 117 870 31 816 

Eiendeler til bokført verdi 

Kunde-/konsernfordringer 178 335 0 

opptjent, ikke fakturert produksjon 0 0 

Varelager/varer i arbeid 0 0 

Forskudd til leverandører 0 0 

Eiendommer 0 0 

Sum eiendeler stilt til sikkerhet 178 335 53 935 

I tillegg er leierett i norge med driftstilbehør pantsatt, samt aksjene til TTS Ships Equipment AB. 

Panteobligasjonen lyder på TnoK 200 000. 

CoVEnAnTS 

Konsernet har en avtalefestet krav til soliditet ovenfor Nordea som følger: 

Det foreligger et krav til at egenkapitalen til enhver tid er minimum 800 MnoK. I tillegg er det krav til at egenkapitalandel skal til enhver tid 

være større enn 25 %. Med en egenkapital på 989 MnoK og en EK andel på 22,6 % tilfredsstiller ikke konsernet kravene pr. utgangen av 2008. 

Syndikatlånet fra nordea er underlagt en årlig fornyelse innen 31. mai 2009. Formelt sett forfaller følgelig dette lånet på dette tidspunktet. 

Det vises i den forbindelse til forfallsstruktur for konsernets finansielle forpliktelser i avsnitt 3.1 under Regnskapsprinsipper. 

nordea har innvilget waiver på covenantskrav fra 25 % til 22,5 %. 

Konsernet har en avtalefestet krav til soliditet ovenfor Norsk Tillitsmann ASA som følger: 

Det foreligger et krav til at egenkapitalen til enhver tid er minimum 550 MnoK. I tillegg er det krav til at egenkapitalandelen skal være større enn 

22,5 % pr. 31.12.08. Med en egenkapital på MnoK 989 og en EK andel på 22,6 % tilfredsstiller konsernet kravene. 

når det gjelder obligasjonslånet er det i tillegg til covenantskrav på 22,5 % egenkapitalandel og nominell egenkapital på MnoK 500 flere andre 

standard mislighetsklausuler for denne type obligasjonslån. Herunder betraktes obligasjonslånet som misligholdt dersom nevnte syndikatlån mot 

nordea misligholdes (cross default). 

104

Note 10 skatt 


Endring utsatt skattefordel og utsatt skatt: 

UTSATT SKATT 

1.1.2007 Endring 2007 31.12.2007 Endring 2008 31.12.2008 

Anleggsmidler 2 286 -2 142 144 -48 96 

Fordringer 0 0 0 0 0 

Anleggskontrakter 13 332 -13 332 0 0 0 

Pensjonsmidler 59 59 407 466 

Andre midlertidige forskjeller 0 0 0 0 0 

Sum utsatt skatt 15 618 -15 415 203 359 563 

UTSATT SKATTEFoRDEL 

Fordringer -392 392 0 0 0 

Varebeholdning -2 133 2 133 0 0 0 

Pensjonsmidler -1 079 1 079 0 0 0 

Andre avsetninger for forpliktelser -573 573 0 0 0 

Sum utsatt skattefordel -4 177 4 177 0 0 0 

netto utsatt skattefordel 11 441 -11 238 203 359 563 

Kreditfradrag til fremføring -6 182 0 -6 182 0 -6 182 

Godtgjørelse til fremføring -1 260 0 -1 260 0 -1 260 

Underskudd til fremføring -38 339 -6 117 -44 456 -10 127 -54 583 

netto utsatt skattefordel -34 340 -17 368 -51 695 -9 768 -61 462 

Ikke balanseført utsatt skattefordel knyttet 

til andre midlertidige forskjeller 1 431 2 026 3 457 0 3 457 

Ikke balanseført utsatt skattefordel 

knyttet til godtgjørelse 1 260 0 1 260 0 1 260 

netto utsatt skattefordel i balansen -31 649 -15 342 -46 978 -9 768 -56 745 

Utsatt skattefordel knyttet til fremførbart skattemessig underskudd er balanseført som følge av at ledelsen mener det er sannsynlig 

at selskapet kan anvende dette mot fremtidig skattepliktig inntekt. 

Spesifikasjon av forskjeller mellom regnskapsmessig resultat før skatt og årets skattegrunnlag: 2008 2007 

Resultat før skatt -12 269 38 884 

Permanente forskjeller 106 -8 443 

Endring i ligning i forhold til regnskap forrige år 0 0 

Endring i midlertidige resultatforskjeller -1 285 40 139 

Tilbakeført resultatandel datter og felleskontrollert virksomhet -22 720 -85 202 

Anvendelse av underskudd til fremføring 0 0 

Årets skattegrunnlag -36 167 -14 622 

Sammensetning av skattekostnaden: 

Betalbar skatt 0 0 

Effekt av konsernbidrag på utsatt skatt 0 0 

Effekt av skatt på emisjonskostnader ført direkte mot utsatt skattefordel 0 3 643 

Endring i utsatt skatt -9 768 -15 330 

Skattekostnad -9 768 -11 684 

Betalbar skatt i balansen: 

Betalbar skatt 0 0 

Skattevirkning av konsernbidrag 0 0 

Betalbar skatt i balansen 0 0 

Forklaring til hvorfor årets skattekostnad ikke utgjør 28 % av resultat før skatt: 

28 % av resultat før skatt -3 436 10 888 

Permanente forskjeller 30 -2 361 

Resultat i datter og felleskontrolert virksomhet -6 362 -23 857 

Skatt av emisjonskostnader ikke resultatført 0 3 646 

Beregnet skattekostnad -9 768 -11 684 

105


Note 11 Betalingsmidler 


2008 2007 

Bankinnskudd, kontanter og lignende pr 31.12. 128 039 203 427 

Innskudd+/trekk- på konsernkontoordningen pr 31.12. -6 179 191 378 

TTS Marine ASA administrerer en konsernkontoordning. Det er innvilget en kredittramme for konsernet på TnoK 330 000. 

I tillegg har TTS Marine ASA en trekkfasilitet på TnoK 100 000. 

Note 12 aksjekapital og aksjonærinformasjon 

Antall aksjer pr 31.12. Pålydende Balanseført AK 

25 908 280 0,50 12 954 140 

FøLGEnDE SELSKAPER InnGÅR I KonSERnET TTS MARInE: 

(TALL I noK) 

Selskap Eier Eierandel Aksjekapital Antall aksjer 

norlift AS (tidligere TTS Eiendom AS) TTS Marine ASA 100 % noK 500 000 500 

TTS Handling Systems AS TTS Marine ASA 100 % noK 950 000 95 000 

TTS Ships Equipment AS TTS Marine ASA 100 % noK 2 500 000 2 500 

Hydralift Marine AS TTS Marine ASA 100 % noK 100 000 1 000 

TTS Ships Equipment AB TTS Marine ASA 100 % SEK 2 000 000 2 000 

TTS Marine Shanghai Co Ltd TTS Marine ASA 100 % USD 200 000 3 500 

TTS Ships Equipment GmbH TTS Ships Equipment AB 100 % EUR 255 646 5 000 

TTS Marine Inc. TTS Ships Equipment AB 100 % USD 190 000 1 900 

TTS-LMG Marine Cranes GmbH TTS Ships Equipment GmbH 100 % EUR 25 000 1 

TTS Liftec oy TTS Ships Equipment AB 100 % EUR 76 500 1 020 

TTS Port Equipment AB TTS Ships Equipment AB 100 % SEK 100 000 1 000 

TTS Kocks GmbH TTS Ships Equipment GmbH 100 % EUR 1 000 000 1 000 

TTS Kocks ostrava s.r.o. TTS Ships Equipment GmbH 100 % EUR 310 291 1 000 

TTS Marine S.r.l TTS Ships Equipment AB 100 % EUR 10 400 1 000 

TTS Marine Cranes AS TTS Marine ASA 100 % noK 1 000 000 1 000 

TTS Cranes norway TTS Marine ASA 100 % noK 500 000 1 000 

TTS offshore Handling Equipment TTS Marine ASA 100 % noK 100 000 100 000 

TTS Sense AS TTS Marine ASA 100 % noK 1 200 288 400 076 

TTS Kocks Korea TTS Ships Equipment GmbH 100 % KRW 1 513 390 000 1 000 

TTS Hua Hai AB TTS Ships Equipment AB 100 % SEK 100 000 1 000 

TTS Sense (Canada) Ltd TTS Sense AS 100 % CAD 100 10 

TTS Sense MUD AS TTS Sense AS 100 % noK 1 000 000 1 000 

TTS Sense Pte Ltd Singapore TTS Sense AS 100 % SGD 100 000 100 000 

TTS Sense Drillfab TTS Sense AS 50 % noK 1 000 000 100 000 

TTS EDM Inc TTS Sense AS 100 % USD 100 000 1 000 

TTS Wellquip AS TTS Sense AS 100 % noK 1 100 000 110 000 

106

DE STøRSTE AKSJonÆREnE I TTS MARInE ASA PR 31.12.08, VAR : 

(TALL I noK) 

Aksjonær Antall aksjer Eierandel Stemmeandel 

Skeie Technology AS 3 406 917 13,15 % 13,15 % 

Rasmussengruppen AS 2 995 000 11,56 % 11,56 % 

Lesk AS 2 024 361 7,81 % 7,81 % 

Stisk AS 2 024 361 7,81 % 7,81 % 

Citibank n.A. London 1 608 600 6,21 % 6,21 % 

nordea Bank PLC Finland 1 045 000 4,03 % 4,03 % 

Morgan Stanley & co 999 000 3,86 % 3,86 % 

Tamafe Holding AS 824 361 3,18 % 3,18 % 

Verdipapir odin 810 000 3,13 % 3,13 % 

RBC Dexia Investor Services Bank 650 000 2,51 % 2,51 % 

Itlution AS 516 165 1,99 % 1,99 % 

Skagen Vekst 476 000 1,84 % 1,84 % 

DnB nor Smb 435 000 1,68 % 1,68 % 

RBC Dexia Investor Services Trust 390 000 1,51 % 1,51 % 

Svenska Handelsbanken depot 376 400 1,45 % 1,45 % 

odin Europa Smb 363 900 1,40 % 1,40 % 

Skeie Consultants AS 363 600 1,40 % 1,40 % 

Pensjonskassen Statoil 291 539 1,13 % 1,13 % 

Stichting Shell Pens. 284 003 1,10 % 1,10 % 

Holberg norge 278 400 1,07 % 1,07 % 

Sum 20 største aksjonærer 20 162 607 77,82 % 77,82 % 

Sum øvrige 5 745 673 22,18 % 22,18 % 

Totalt 25 908 280 100,00 % 100,00 % 

Aksjer eiet av styremedlemmer og konsernledelsen og deres nærstående: 

Styret Pr 31.12.08 Pr. 27.04.09 

Bjarne Skeie 2) 3 770 517 3 770 517 

nils o. Aardal 75 000 75 000 

olav Smeland 1 250 1 250 


Johannes D. neteland 105 000 105 000 

nærstående datter Anna S. neteland 100 100 

olav Bruåsdal 34 000 34 000 

Hans-Jan Erstad 20 000 20 000 

Ivar K. Hanson 20 000 20 000 

Stellan Bernsro 20 000 20 000 

Edgar Bethmann 20 000 20 000 

Tom Fedog 1) 281 420 281 420 

Lennart Svensson 200 200 

Margrethe Hauge 100 100 

1) Eier Wary (100 %) som eier 50 % av Itlution AS og Itlution II AS som eier 562 840 aksjer i TTS Marine ASA. 

2) Eier (20 % av aksjene og 100 % av stemmeberettigede aksjer) i Skeie Technology AS og Skeie Consultants AS. 

Den 22.05.08 ble det fattet vedtak i ordinær generalforsamling om å gi styret fullmakt til å utstede opp til 4 000 000 aksjer i tilfelle oppkjøp 

eller fusjon. Fullmakten er gyldig frem til ordinær generalforsamling for 2008, senest 30.06.09. Det er ikke utstedt aksjer i 2008 knyttet til denne 

fullmakten. 

Pr. 31.12.2008 var det tildelt 380 000 opsjoner som kan utøves frem til 24.05.09 med innløsningskurs noK 79. (av en fullmakt på totalt 380 000 

opsjoner gitt på ordinær generalforsamling 24.05.07). I tillegg er det utstedt 420 000 opsjoner som kan utøves frem til 22.05.10 med innløsningskurs 

noK 81. (av en fullmakt på totalt 420 000 opsjoner gitt på ordinær generalforsamling 22.05.08). 

107


FoRDELInGEn AV oPSJonER ER SoM FøLGER: 

Antall Antall 

opsjoner Inn opsjoner Inn Gjen 

Kan utøves løsnings Kan utøves løsnings stående 

Navn Stilling Selskap til 30.05.08 kurs til 24.05.09 kurs opsjoner 

Johannes D. neteland Konsernsjef TTS Marine ASA 100 000 79,00 100 000 81,00 200 000 

olav Bruåsdal Finansdirektør TTS Marine ASA 40 000 79,00 40 000 81,00 80 000 

Hans-Jan Erstad Stabssjef TTS Marine ASA 40 000 79,00 40 000 81,00 80 000 

Göran K. Johansson Divisjonsdirektør TTS Port Equipment AB 40 000 79,00 40 000 81,00 80 000 

Ivar K. Hanson Divisjonsdirektør TTS Marine ASA 40 000 79,00 40 000 81,00 80 000 

Stellan Bernsro Divisjonsdirektør TTS Ships Equipment AB 40 000 79,00 40 000 81,00 80 000 

Edgar Bethmann Divisjonsdirektør TTS Kocks Gmbh 40 000 79,00 40 000 81,00 80 000 

Tom Fedog Divisjonsdirektør TTS Sense AS 40 000 79,00 40 000 81,00 80 000 

Margrethe Hauge Divisjonsdirektør TTS Marine ASA 0 - 40 000 81,00 40 000 

Sum antall opsjoner til ledende ansatte 380 000 420 000 800 000 

Utøvde opsjoner i 2008 resulterte i totalt 170 000 aksjer utstedt til noK 35 pr. stykk med en veid gjennomsnittlig markedspris på utøvingstidspunktet 

på noK 79 pr. aksje. Den 22.05.08 ble det fattet vedtak på ordinær generalforsamling om å gi styret fullmakt til å kjøpe opp til 400 000 egne aksjer. 

Fullmakten er gyldig frem til ordinær generalforsamling for 2008, senest 30.06.09. I perioden har TTS hatt maks 133 100 aksjer. Beholdning av egne 

aksjer pr. 31.12.08 var 133 100. 

Note 13 annen kortsiktig gjeld 


2008 2007 

Andre avsetninger 8 340 5 771 

Kortsiktig gjeld ifbm. oppkjøp Sense 9 786 84 404 

Sum annen kortsiktig gjeld 18 127 90 175 

Note 14 annen driftskostnad 


2008 2007 

Husleie, kostnader lokaler 735 12 

EDB-kostnader 2 055 816 

Markedsføring, reiser 6 221 2 871 

øvrig 13 830 2 964 

Sum annen driftskostnad 22 841 6 663 

Note 15 Nærstående parter 

Alle underliggende datterselskaper (note 6), felleskontrollerte virksomheter (note 6), og medlemmer av styret og toppledelsen er å anse som 

nærstående parter. Gruppen har foretatt flere forskjellige transaksjoner med underliggende selskaper og felleskontrollerte virksomheter. 

Alle transaksjoner er foretatt som del av den ordinære virksomheten og til armlengdes priser. 

Note 16 Finansposter og valutagevinst/-tap 


2008 2007 

Resultat fra investering i datterselskap 21 580 80 543 

Inntekt på investering i tilknyttet selskap 1 140 4 659 

Renteinntekt fra foretak i samme konsern 5 785 3 574 

Annen renteinntekt 19 551 5 766 

Utbytte 5 7 

Rentekostnad på gjeld til kredittinstitusjoner -46 773 -27 514 

Annen finanskostnad -3 547 -2 4292 

netto valutagevinster (tap) 2 859 -1 569 

Sum 600 63 036 

VALUTAGEVInST/-TAP 

Valutadifferanser inntektsført og kostnadsført i resultatregnskapet er som følger: 

2008 2007 

Valutainntekt 35 270 1 652 

Valutakostnad -32 411 -3 220 

Sum 2 859 -1 569 

Valutainntektene er inkudert i annen finansinntekt i resultatregnskapet, valutakostnadene i annen finanskostnad. 

108

evisjonsberetning 

2008 

109






110 

Erklæring fra styrets medlemmer og daglig leder 

vi bekrefter at årsregnskapet for perioden 1. januar til 31. desember 2008, etter vår beste 

overbevisning, er utarbeidet i samsvar med gjeldende regnskapsstandarder og at opplysningene 

i regnskapet gir et rettvisende bilde av foretakets og konsernets eiendeler, gjeld, finansielle stilling og 

resultat som helhet og at opplysninger i årsberetningen gir en rettvisende oversikt over utviklingen, 

resultatet og stillingen til foretaket og konsernet, sammen med en beskrivelse av de mest 

sentrale risiko- og usikkerhetsfaktorer foretaket står overfor. 


Styret i TTS Marine aSa 

Birger Skeie anne Breive 

STYreLeder STYreMedLeM 

nils olav aardal Bjarne Skeie 


olav Smeland anne-Karin Bedringås 


Kjerstin Fyllingen Johannes d. neteland 

STYreMedLeM KonSernSJeF

111






112 -115 orGaNIsasJoN 

selskaper i tts-gruppen 

CaNaDa 

tts sense (Canada) Ltd 

6708 – 75th Street 

Edmonton, Alberta T6E 6T9 

Tel: +1 780 430 1833 

Fax: +1 780 430 1834 

michael.symchuk@tts-sense.com 

CHINa 

tts Hua Hai ships 

Equipment Co Ltd 

18th floor, 3255 Zhou Jia Zui Road 

Cn-200093 Shanghai 

Tel: +86 21 6539 8257 

Fax: +86 21 6539 7400 

info@tts-huahai.com 

tts-Keyon Marine 

Equipment Co Ltd 

Lan Gan qiao, Fenghuang Town 

Cn-216514 Zhang Jia Gang City 

Tel: +86 5125 8425 988 

Fax: +86 5125 8425 908 

info@tts-keyon.com 

tts Marine 

shanghai Co Ltd 

no. 433 Gao Dong no.2 Road 

GaoDong Industrial Park, PuDong 

Cn-Shanghai 200137 

Tel: +86 21 5848 5300 

Fax: +86 21 5848 5311 

sales@tts-marine.cn 

tts Bohai Machinery Co Ltd 

Sujia, Dalian Wan Street 

Cn-Dalian 

Tel: +86 411 8711 2670 

Fax: +86 411 8711 2702 

info@tts-bohai.com 

112 

tts Marine Equipment 

(Dalian) Co Ltd 

Tuchengzi Cun, Dalianwan Street 

Ganjingzi District 

Cn-Dalian 116034 

Tel: +86 411 8711 9663 

Fax: +86 411 8711 9678 

goran.bertilson@tts-me.cn 

CzECH rEpuBLIC 

tts Kocks ostrava s.r.o. 

U Řeky 808 

CZ-720 00 ostrava-Hrabová 

Tel: +420 596 782 708 

Fax: +420 596 782 707 

info@tts-kocks.cz 

FINLaND 

tts Liftec oy 

Tuotekatu 8 

FI-33840 Tampere 

Tel: +358 3 31401400 

Fax: +358 3 31401444 

liftec@tts-liftec.fi 

GErMaNY 

tts Kocks GmbH 

Wachtstrasse 17–24, 

DE-28195 Bremen 

P.o. Box 104080, 


Tel: +49 421 52008-0 

Fax: +49 421 52008-20 

info@tts-kocks.de 

tts ships 

Equipment GmbH 

Wachtstrasse 17–24, 


P.o. Box 100811, 


Tel: +49 421 3 35 84 0 

Fax: +49 421 3 35 84 98 

info@tts-se.de 

tts-LMG 

Marine Cranes GmbH 

Einsiedelstrasse 6 

DE-23554 Lübeck 

Tel: +49 451 4501 730 

Fax: +49 451 4501 392 

info@tts-lmg.de 

ItaLY 

tts Marine s.r.l 

Ponte Colombo 

IT-16126 Genova 

Tel: +39 010 24 81 205 

Fax: +39 010 25 43 191 

info@tts-marine.it 

KorEa 

tts Kocks Korea Co.,Ltd 

#1664–10, Songjeong-Dong 

Gangseo-Gu 

Busan 618-819 Korea 

Tel: +82 51 831 8401 

Fax: +82 51 979 5610 

mail@tts-kocks.co.kr 

tts Korea 

RM 625, ocean Tower 

# 760-3 Woo 1-Dong, 

Haeundae-Gu 

Busan 612-726 Korea 

Tel: +82 51 740 6081-3 

Fax: +82 51 740 6084 

info@ttskorea.co.kr

NorwaY 


Folke Bernadottesvei 38 

P.o. Box 3577 

no-5845 Bergen 

Tel: +47 55 94 74 00 

Fax: +47 55 94 74 01 

info@tts-marine.no 

tts sense as 

Andøyfaret 3 

no-4623 Kristiansand 

Tel: +47 38 00 05 70 

Fax: +47 38 00 05 71 

mail@tts-sense.com 

tts sense as 

Jåttåflaten 10 

no-4020 Stavanger 

Tel: +47 51 81 16 00 

Fax: +47 51 81 16 01 

mail@tts-sense.com 

tts sense Drill Fab as 

Spjotneset 

no-4645 nodeland 

Tel: +47 480 30 500 

Fax: +47 3818 9001 

jan.ove.aase@tts-sensedrillfab.com 

tts sense MuD as 

Andøyfaret 7 


Tel: +47 3800 0570 

Fax: +47 3800 0571 

mud@sense-mud.no 

tts Marine Cranes as 


P.o. Box 3566 


Tel: +47 55 34 84 00 

Fax: +47 55 34 84 01 

info@tts-mc.no 

tts Marine Cranes as 

Regional office 

Barstølveien 26 

Servicebox 602 


Tel: +47 38 04 95 00 

Fax: +47 38 04 95 01 

info@tts-mc.no 

tts offshore Handling 

Equipment as 

Corporate office: 

Hundsværgata 8 

no-6008 Ålesund 

Tel: +47 70 11 51 51 

Fax: +47 70 13 00 73 

info@tts-ohe.no 

tts Handling systems as 

Holterkollvn 6 

P.o. Box 49 

no-1441 Drøbak 

Tel: +47 64 90 79 10 

Fax: +47 64 93 16 63 

info@tts-hs.no 

tts ships Equipment as 


P.o. Box 3517 


Tel: +47 55 11 30 50 

Fax: +47 55 11 30 60 

info@tts-se.no 

sINGaporE 

tts sense 

singapore pte Ltd 

International Business Park 

Unit #03-23 nordic 

European Center 

Singapore 609927 

Tel: +65 68906521/23 

Fax: +65 68906522 

mailsg@tts-sense.com 

swEDEN 

tts port Equipment aB 

Kämpegatan 3 

SE-411 04 Göteborg 

Tel: +46 31 725 79 00 

Fax: +46 31 725 78 04 

info@tts-port.se 

tts ships Equipment aB 

Kämpegatan 3 

SE-411 04 Göteborg 

Tel: +46 31 725 79 00 

Fax: +46 31 725 78 00 

info@tts-se.se 

usa 

tts sense us 

1400 Broadfield 

Suite 200 

Houston, TX 77084 

Tel: +1 281 405 2691 

Fax: +1 281 405 2692 

rolf.gullaksen@tts-sense.com 

tts Marine Inc. 

6555 Powerline Road, Suite 410 

Fort Lauderdale, FL 33309 

Tel: +1 954 493 6405 

Fax: +1 954 493 6409 

info@tts-se.us 

VIEtNaM 

tts Vietnam 

4th Floor, Harbour View Building 

no 4, Tran Phu Street 

Haiphong City 

Tel: +84 31 3686518 

Fax. +84 31 3686516 

info@tts-se.vn 

113






112 -115 orGaNIsasJoN 

organisasjon 

toM FEDoG 

arNE LINDEKLEIV 

MICHaEL sYMCHuK 

BErGtor HauGaa 

JaN oVE aasEN 

114 

Drilling 

Equipment 

Dry Cargo 

Handling 

stELLaN BErNsro 

HoLGEr ELIEs 

JaN MaGNar GrøttE 

MaDaME HE pu 

MassIMo trIGLIa 

BarNarD zHoNG 

port & Material 

Handling 

LENNart sVENssoN 

roLF-atLE toMassEN 

tatu MIIKKuLaINEN 

IVar K. HaNsoN 

arNE KNuDsEN 

sVEN-ErIK HErNEs 

LI DaLI 

Marine 

Cranes 

stIG EspEsEtH 

Deck 

Machinery 

EDGar BEtHMaNN 

MarCus BErGMaNN 

GöraN BErtILsoN 

services 

MarGrEtHE HauGE 

torstEN paas 

DaN MaGNussoN 

KYuNG-HwaN KIM

TTS Marine ASA 

Johannes D. Neteland 

PRESIDENT & CEO 

Services 

Margrethe Hauge 



Marine Cranes 


Port and Material Handling 

Lennart Svensson 

Dry Cargo Handling 

Stellan Bernsro 

Drilling Equipment 

Tom Fedog 

EXECUTIVE VICE PRESIDENT 






TTS Marine Inc. 

Torsten Paas 

TTS Kocks GmbH 


TTS Marine Cranes AS 


TTS Port Equipment AB 

Lennart Svensson 

TTS Ships Equipment AB 

Stellan Bernsro 

TTS Sense AS 

Tom Fedog 

PRESIDENT 

PRESIDENT 

PRESIDENT 

PRESIDENT 

PRESIDENT 

PRESIDENT 

TTS Vietnam 

Dan Magnusson 

TTS Kocks Ostrava s.r.o. 


TTS Marine Shanghai Co. Ltd. 

Arne Knudsen 

TTS Handling System AS 

Rolf-Atle Tomassen 

TTS Ships Equipment GmbH 

Holger Elies 

TTS Sense Mud AS 

Arne Lindekleiv 

GENERAL MANAGER 

PRESIDENT 

PRESIDENT 

PRESIDENT 

PRESIDENT 

PRESIDENT 

TTS Korea 

Kyung-Hwan Kim 

TTS Kocks Korea Co. Ltd. 

Marcus Bergmann 

TTS-LMG Marine Cranes GmbH 

Sven-Erik Hernes 

TTS Liftec Oy 

Tatu Miikkulainen 

TTS Ships Equipment AS 

Jan Magnar Grøtte 

TTS Sense Canada Ltd 

Michael Symchuk 

PRESIDENT 

PRESIDENT 

PRESIDENT 

PRESIDENT 

PRESIDENT 

PRESIDENT 

TTS Marine Equipment (Dalian) 

Göran Bertilson 

TTS Bohai Machinery Co. Ltd. 

Li Dali 

TTS Hua Hai 

Ships Equipment Co. Ltd. 

Madame He Pu 

TTS Sense Singapore Pte Ltd 

Bergtor Haugaa 

PRESIDENT 




TTS Offshore Handling 

Equipment AS 

Stig Espeseth 

TTS Marine s.r.l. 

Massimo Triglia 

TTS Sense Drill Fab AS 

Jan Ove Aasen 

PRESIDENT 


PRESIDENT 

TTS Keyon Marine 

Equipment Co. Ltd 

Barnard Zhong 

S 


115



Po Box 3577 Fyllingsdalen 

n-5845 Bergen, norway 

Tel: +47 55 94 74 00 

Fax: +47 55 94 74 01 

E-mail: info.bgo@tts-marine.no 

www.tts-marine.com 

• 25980 • Trykk: Molvik Grafisk AS

Noter til regnskapet - TTS Group ASA

Create successful ePaper yourself

Delete template?

Save as template?