JUSSI BJÖRLING - Forsiden - Foreningen Norden

HISTORISKE NORDENUniversitetet somnordisk bastionUniversitetet i Oslo fyller 200 år i år, og med det jubilerer også norsk universitetsliv. Universitetsmiljøethar vært et lokomotiv innen nordisk samarbeid og fellesskap. Særlig rundtmidten av 1800-tallet stod den nordiske idé sterkt. TEKST: TOR IVAR HANSENDet var studentene som gikk forani å ta opp skandinavismen i Norge.De importerte ideen fra sine studentbrødrei Uppsala, Lund og København, og framidten av 1840-tallet var studentmiljøeti Christiania sterkt preget av ideen om deskandinaviske folkenes slektskap og samhold,en idé om at skandinavene var ett folkog at Skandinavia var deres fedreland. Denskandinaviske bevegelsen tok mange ulikeretninger, hvor noen mer moderate nøydeseg med å arbeide for et styrket kultureltfelleskap, mens de ytterliggående menteNorge, Sverige og Danmark måtte samlesunder en stat.STUDENTMØTENE I CHRISTIANIASkandinavismen kom til uttrykk hos studentenepå mange ulike vis, med de storeskandinaviske studentmøtene som de meststorslagne markeringene. De norske studentenedeltok for første gang i 1845, da gikkturen til København. Myndighetene var pådette tidspunktet skeptiske til studentenesengasjement, og flere av talerne under møtetble i etterkant etterforsket.I 1851 var de norske studentene vertskapfor første gang. De svenske og danskestudentene fikk en storslagen mottagelse vedankomsten til Christiania, og i dagene somfulgte ble det holdt fester med svulmendetaler, korsang og sjenerøs bevertning. Detble også arrangert en rekke utflukter til områdenerundt byen. Møtet satte den ellers såstille byen praktisk talt på hodet, hele byenvar engasjert i begivenheten. Gjestene varinnlosjert i en rekke privathjem, og det varstor publikumstilstrømning til alle arrangementene.Studentene fra Uppsala haddeStudentmøtet i Uppsala og Stockholm 1856: Kong Oscar I tar imot studentene ved Stockholms slott.Bildene kommer fra Leopold Alm: Det skandinaviska Student-Tåget 1856 (Stockholm, 1856).ikke kunnet komme, så året etter ble det arrangertet nytt møte for disse.Studentmøtet i Christiania 1869 ble detmest spektakulære av møtene arrangert iNorge. Avskjedsballet på Akershus festningvar kanskje det mest strålende studentarrangementeti Norge på hele 1800-tallet.Tre tusen studenter og innbudne gjesterdeltok. Lokalene var pyntet med blomster,faner og flagg. Byster av nordiske vitenskapsmennog forfattere stod oppstilt langsveggene. Byens damer, som til vanlig ikkehadde adgang til studentarrangementer, varogså invitert.“FESTEN TIL FEDRENES MINNE”Fra midten av 1840-tallet ble det feiret enfast årlig nordisk fest hvor skandinavismensretorikk lå i luften. Det NorskeStudentersamfund oppfordret studentmiljøenei Uppsala, Lund og Københavntil å feire den 13. januar som ”festen til fedrenesminne” eller ”oldnordisk lag”. Deville feire de gamle nordiske minner og dissesbetydning for det nyvakte nordiske liv.Det ble også lagt vekt på det akademiskefellesskapet og at et samarbeid var nødvendigfor å sikre en selvstendig nordiskvitenskap, og mang en broderskapsskål bleutbrakt. Inspirert av tidens fascinasjon fornordisk oldtid og norrøn kultur, skulle dethelst skåles i drikkehorn for Odin og Tor, ogdet skulle helst serveres bjørneskinke. Vedet par anledninger ble det også holdt talerpå islandsk.Selv om de skandinaviske studentmøteneetter hvert mistet mye av sitt politiskeinnhold, fortsatte studentene å møtes. Festentil fedrenes minne hadde sin etterlevningtil ut på 1970-tallet.www.norden.no 01/2011 19