Sjekkposten nr. 6 - 2008 - Nvio

fjellet fra Vestlandet og dannet sammen medde lokale skiløperkompanier ( 300 mann fordeltpå fire kompanier)samt de trønderskeavdel-inger venstre fløy av den norske brigade,til sammen en avdeling på 1200 mannsom i begynnelsen av april ble konsentrert iområdet langs veien over 12-mils skogen fraMidt-skogen i Sverige til Baltebøl i Norgeder hvor Flisa-elven munner ut iGlommavassdraget. Snøen lå fortsatt dyp igrensetraktene og noe angrep kunne ikkeventes før sent i april.FIENDENPå svensk side var 2.feltbataljon av KungeligaDalregimente på 600 mann under ledelse avoberst Carl Pontus Gahn på vei mot grensen.Også oberst Gahn ga akt på været, men etternoen rekognoseringsfremstøt nord for elvenFlisa den 9, 11 og 13.april, brøt svenskenenatten 24/ 25.april med 520 mann inn overgrensen ved Vermundsjøen langs den gamleveien over Tolvmil-skogen, syd for elven.Noen kilometer nordøst for Velta støttesvenskene på morgenen 25.april på den norskefeltvakten, en patrulje fra TrønderskeSkarpskyttere som skjøt varselskudd ogmeldte tilbake ”at nå kom fienden”.SLAGET VED TRANGENSå snart brigadesjefen, oberst Staffeldt mottokmelding om svenskenes innfall sendtehan straks 2 grenaderavdelinger, ca 270mann av Trondhjemske Grenaderer underledelse av kaptein Nægler til passet vedTrangen, hvor svenskene med stor sannsynlighetville komme til å passere. Detviste seg å stemme og det ble innledningentil ”Slaget vedTrangen”.Stillingene der var vel forberedtmed forhugninger i form avsperringer av nedfelte trær, og ryddedeskuddfelt. Da den svenske kolonnenut på dagen nådde Trangen, kom denstraks i strid med Trønderne i forhugningene.Mens dette pågikk, hadde oberstStaffeldt rykket frem med hovedstyrken fraSønsterud mot Nyen, som varSkarpskytterkompagniets ( 140 mann)hovedstilling som forpostkompani med oppdragå sperre aksen nord for elven Flisa. Daobersten og hans stab ankom Nyen, kunnede se de svenske avdelingene som rykket nedovermot Trangen på sydsiden av elven. Etterkrigsråd og sikring av aksen mot nord for elevenmed Elverumske Skiløperkompagni,Skarpskyttereskjøtvarselskudd ogmeldte tilbake”at nå komfienden”beordret Staffeldt hovedstyrken på ca 500mann under ledelse av major Ræder til å taseg over elven og angripe svenskene i ryggen.Svenskene hadde på sin side etablert en litenarrieregarde på 40 mann som sikringsstyrkeved Gammelsæter, rett syd for Nyen på denandre siden av elven. To norske avdelinger,hhv HoffskeSkiløperkompagnie med kapteinArntzen i spissen, tettfulgt av skarpskytterne på ski,angrep så svenskene vedGammelsæter og drev fiendentilbake med rettet ild.Nordmennene hadde fordel av ski ogkunne operere i terrenget med ild og bevegelse,mens svenskene, som var til fots, varbundet til veien. De forsøkte forgjeves å søkeut i terrenget, men snøen var råtten som denofte er i april, og avdelingen forble låst fast påveien hvor de også ble angrepet av de trønderskegrenaderer som kom vinterveien tilfots over elven. Svenskene forstår nå at de erkommet under dobbelt ild og avbryterangrepet mot Trangen, hvor de ellers var iferd med å bryte gjennom. Fronten snus ogunder ledelse av sine jegere stormer de bakoverfor å slå seg gjennom, tilbake til Sverige.Et svensk kompani forsøker å dekke tilbaketogetog etablerer forsvar på den høyden somi dag bærer navnet ” Svenske-haugen”, det giroverhøyde, men det er ikke tid til å grave segned. De norske jegerne angriper samtidigmed stort fart langs veien i sentrum og medytterligere ett kompani på ski flanken i snøenøstenfor veien.Major Ræder med hovedstyrkenhadde i mellomtidenforfulgt den svenske arrieregarden,og derDreyerstøtten nå står, støteravdelingen sammen med desvenske jegere. Der utviklet detseg nå en vill kamp, hvor svenskene ibegynnelsen lykkes å trenge de norske styrkenebakover. Men snart endrer situasjonenseg. Med sabel i hånd klarer major Ræder oghans offiserer å stanse og dernest snu devikende norske soldater. Dette gjentar seg toganger, men da står trønderne og det er herkaptein Dreyer utmerker seg ved sin dristighet.Som skarpskytter tar han oppstilling påen trestubbe hvorfra han med sikker håndfeller en rekke svensker etter hvert som såredenorske soldater som samler seg rundtstubben rekker han sine jægerrifler.Denne dristigheten koster han imidlertidlivet. Han står utsatt til og faller etter å ha fåttåtte eller ni skudd i seg, men legenden lever.Eksemplets makt, eller historien om ” Dreyerpå stubben” og annen litteratur fra sammeperiode er fortsatt norsk militærhistorie, ogbidrar de neste 200 år sterkt til vår nasjonalfølelseogså når det kreves detNorskesoldater samlerseg rundt stubbenstørste offer.Kaptein Nægler som igjenhar inntatt sine stillinger iTrangen, hører kamptum-og rekker han sine melen og vil ikke værejægerrifler uvirksom. Etter å ha sattigjen en sikringsstyrke, tar hansine grenaderer og stormløper i denretning svenskene trakk seg tilbake. Etterkort tid når han igjen fiendens bakre kompani,og slaget går inn i sin siste fase. Svenskeneer under dobbelt ild, men uten muligheter tilå manøvrere. Under desperat kamp kommerde seg imidlertid ut av stillingene og selv omsnøen ligger meterdyp, angriper de nå denorske linjer, først med skuddsalver og etterhvert med bajonetten, men avvises gang pågang samtidig som flere og flere faller. Denorske grenaderene og skarpskytterne stårfast og den svenske oberst Gahn med sinenærmeste prøver nå å komme seg vekk etterhvert som han forstår at dette går galt. De nårinn i den svenske stillingen på det som senerekalles ”Svenskehøyden” og forsvarer seg dermot de rasende angrep fra nordmennenesom nå angriper fra begge retninger langsveien. Det er her at de Hoffske Skiløpere,som etter å ha vært den første avdeling iangrepet mot Gammelsæter, kommer til fullinnsats. Avdelingen har fulgt etter i flankenpå hovedstyrken og griper nå inn i stridenmed gjallene signalhorn på ski rett inn i svenskenesflanke. Svenskene er nå omringet i treretninger. Oberst Gahn ber om forhandlinger,men blir ikke hørt. Kampene raser videretil svenskene har skutt bort all ammunisjonog ellers er fullstendig trengt sammen; - detteavslutter kampene. Svenskene blir avbevæpnetog marsjert bort, i første omgang tilÅsnes Kirke hvor de blir innkvartert.Offiserene blir forlagt på Bjørneby Gaardhvor oberst Staffelt har sitt hovedkvarter.Bygdens befolkning stiller med hestetransportfor sårede og døde, og blir også satt til åtransportere vekk det erobrede materiell. Desårende blir registrert på lasarettet påSvesæter, som betjener de omkringliggendegårder. De sårede som ikke dør, blir her til deblir utskrevne, de siste langt ut på sommeren.Forts neste side...21