Sjekkposten nr. 6 - 2008 - Nvio

Den norske hær...Etter striden beordrer oberst Staffeldt detElverumske Skiløperkompagnie under kapteinNægler og en del skarpskyttere tilMidtskogen i Sverige hvor svenskene haddesin base. Etter forhandlinger overgir svenskeneseg også her, denne gang uten kamp, ogde norske avdelinger kan returnere med 52fanger, 2 kanoner og nye forsyninger.Deretter bryter nordmennene opp.De såredeog syke svensker blir etterlatt, Av densvenske bataljonen på ca 500 mann var det110 mann som unnslapp. De fant veien tilbaketil Sverige ved å gå gjennom skogeneutenom veien, i sannhet en bedrift i seg selv.Slaget kostet i første omgang 45døde som ble gravlagt påÅsnes Kirkegård i en fellesgrav,hvor det senere er reistet minnesmerke. De såredeoppgis i utgangspunktet til ca100 mann, men mange dødesenere pga sine sår. Vi har ingen nøyaktigetall, men det synes å ha vært enighet om atdet var svenskene som hadde de største tap.Slagets betydning var i datiden heller ikke såstor, det var vel mer en trefning enn et slag.Området ble imidlertid ikke senere gjenstandfor ytterligere krigshandlinger, og”Trangen” fikk i militære sammenheng snartsamme betydning som ”Midtskogen” fikk133 år senere under det tyske angrepet påNorge april 1940. Den norske brigade ble frigjortog kunne settes inn lenger sydpå iKongsvinger-området hvor avdelingen komtil å bli liggende som grensevakt til senhøstes1809, med det er en annen historie.Historien om ”Slaget ved Trangen” ble en delav hærens ide grunnlag. Det ble hærens pliktikke bare å stå vakt om nasjonens frihet, menå kjempe, uansett odds, slik vi også så det i1940.Den langsiktige følge av ”Flåteranet” i 1807så man imidlertid først syv år etter Trangen.I 1814, ble det dansk-norske statsfellesskapetoppløst som et resultat av de tragiske følgerdet fikk for dobbeltmonarkiet at man haddevalgt feil side i det store europeiske oppgjøret.Da Napolen definitivt var slått og seierherreneskulle dele krigsbyttet ved den såkalte”freden i Kiel”, bestemte de som kjent atSverige, som hadde tapt Finland til Russland,isteden skulle få Norge som kompensasjon.Ingen spurte nordmennene, som stort settmente at skulle Norges skjebne først knyttestil Sverige, så skulle det være på tilnærmet likevilkår. Året 1814 ble derfor tross lederlaget,også innledningen til Norges frihetskamp påveien til 1905 og full uavhengighet. MensFellesskapetskapte oss sommennesker, somnasjon.hæren voktet grensene fikk vi DenGrunnlovgivende Forsamling på Eidsvoll ogGrunnloven av 17. mai 1814, en av Europasmest frie, skrevet på dansk etter utkast av endanske. Den igjen dannet så høsten 1814grunnlaget for den svensk-norske personalunionen1814-1905 med Stortinget iKristiania og Riksdagen i Stockholm. Menmange, også i Danmark vet ikke i dag at 1814også var det året hvor Norge for noen kortemåneder igjen var en fri og uavhengig nasjonmed den danske Prins Christian Frederiksom vår første norske valgte konge. Det er vifaktisk stolte av i Norge.Og flagget, - ja så tett var båndenemellom våre to land ogsåden gang at flagget helt frem til1829 var det rød-hviteDannebrog, riktignok med dennorske Riksløve i gull i det innerstefeltet ved stangen. Det er stort sett dessverreheller ikke synlig kjent i Danmark, hvor manselv i offisielle museale samlinger definererdet norske flagg fra 1814 som ikke annet enn” et minne fra den senere Kong ChristiansVIII s tid i Norge”. Slik kan man saktens ogsåsi det, spesielt hvis man ikke vet bedre.Når Danmark har en spesiell plass i nordmennshjerter, er det ikke bare fordi det formange er ” det gamle land”, men også fordifellesskapet skapte oss som mennesker, somnasjon. Vi erkjenner at vi er ikke europeere,vi er nordmenn og ofte oss selv nok, menskraper man på overflaten. så finner man atstore deler av nasjonen fortsatt i dag bekjennerseg til den felles kultur vi var en del av ineste 400 år. Så 1814 var ikke et definitivtskille, det ble et avsnitt i vår felles historie.Fredsbevaringgjennom 60 årBergen og Hordaland FN-Veteranforening isamarbeid med Krigsveteranenes Minne -Kronstad Hovedgård, markerte at det er 30år siden Norges engasjement i UNIFIL bleinnledet, med et seminar 7. november 2008.Seminaret tok for seg temaet; "Fredsbevaringgjennom 60 år. Norges deltakelse i fredsbevarendeoperasjoner. Forutsetninger -Gjennomføring - Resultater". Blant foredragsholderevar Politisk Rådgiver tilForsvarsministeren - Ragnhild Mathisen,Seniorkonsulent i Utenriksdepartementet -Tiden1814- 1905 ble tiden da vi innen våregen ramme utviklet oss nasjonalt, men ikkemer enn at i 1905 gjentok historien seg dafolket med overveiende flertall valgte dendanske prins Carl til norsk konge etter atOscar den II samme høst hadde frasagt segNorges trone. Prins Carl ble vår KongHaakon VII, og det var hans NEI til de tyskekrav i april 1940 som fikk nasjonen til åkjempe mot tyskerne de to håpløse månederfra april-juni 1940,og som skapte det kjempendeNorge 1940-45. Da var flagget forlengst blitt slik vi har det i dag, rødt, hvitt ogblått og språket hadde utviklet seg fra dansktil norsk, spesielt ved rettskrivningen av1918 som det definitive brudd, men somkongen sa det i sin tale til nasjonen da hansommeren 1945 igjen vendte hjem til Norge;-Landsmænd, sa Kongen, og fortsatte sintakketale under henvisning til på den eneside den innsats som var gjort av Det FrieNorge med de norske styrker i UK og andresteder, handelsflåten og Regjeringen iLondon dvs. utefronten, de vanskeligheterde hadde hatt og de resultater som var oppnådd,og på den annen side den innsats ogresultater som var oppnådd avHjemmstyrkene, Milorg og hjemmefronten,dvs. folket selv med Norge under tysk okkupasjon,,- om forskjeller og likheter, - om tvilog tro, om vanskeligheter og suksess, - en talehan avsluttet med de ord som for bestandigskrev han inn i vårt lands historie;” I de fem lange år var det dog en ting sombandt oss alle sammen, vårt dejlige norskesprog”, sa Kong Haakon VII , alt fremført påpære dansk av kanskje den mest norske avalle nordmenn, og til brakende applaus var såringen sluttet; takk Danmark!Anne Kjersti Frøholmen, GeneralmajorFellesoperativt hovedkvarter- Finn Kr.Hannestad; og Generalsekretær FNVLFVidar Falck.Hensikten med seminaret var å gi lærere i 10.klasse i ungdomsskolen og videregående skoleri Bergen, kunnskap om:* Hvorfor Stortinget har fastsatt som en avForsvarets oppgaver "Å bidra til flernasjonalkrisehåndtering, herunder flernasjonalefredsoperasjoner".* Hvordan Forsvaret gjennomfører slikeoppgaver* Hvilke resultater Norges innsats harbidratt til å oppnå.Rundt 30 aktive deltakere gav meget godetilbakemeldinger på seminaret.22