Sjekkposten nr. 6 - 2008 - Nvio

Dette er enbok som kallerpå minnenefra ensvunnet tid,fra dengang manvar barn ogNorge var ikrig.Denneanmeldertilhørertilnærmetsammeårgang som forfatteren og voksteopp i det samme nabolag i de årenedenne boken omtaler. Vi var begge for småtil å slåss, men ikke til å tenke. Vel var detslik at vi som vokste opp under krigen ikkebestandig så konflikten i det helt store perspektiv,men vi hadde en klar oppfatning avhvem som var ” våre venner” og de andre.De andre kom i to utgaver, de som snakkettysk og gikk i grønne uniformer, og de somsnakket norsk og gikk i blå hirduniformer,som marsjerte i gatene og som vi, i hvert fallnoen av oss, måtte ” passe oss for” på skoleni klassen, i gatene og i vennekretsen. Noenmåtte vi godt leke med, det het seg at deresforeldre ikke var farlige. Andre var tabu,både til daglig og ikke minst når vi feiretfødselsdager og andre merkedager, spesielt: K O N T A K T : N Y E B Ø K E RKjære mor og farnasjonaldagen, som i hvert fall denneanmelder i likhet med forfatteren midtunder krigen opplevde ”på landet” i en fjellbygdhvor man tidvis ble parkert av sineforeldre både av nødvendighetshensyn ogfordi det var mer mat på landet.Vi som opplevde den tiden, opplevde ogsånoen fantastiske år .Vi lærte å lytte og vilærte å tie. Tilværelsen ble noen gangersnudd opp ned, noen ganger var far borte,andre ganger var han hjemme, og noenganger var det viktig at ikke alle voksne visstehva vi barn visste, for eksempel at farhadde vært hjemme, men var reist igjen. Vible ofte plassert hos slekt og venner hvor vitegnet og skrev brev, kort og lengtet hjem,og spørsmålene var bestandig hva skullevidere skje. Vi tok fantasien i bruk og forsøkteå forstå, og forstod vi ikke, ja så diktetvi. Når det var mulig, så spurte vi, men ikkebestandig fikk vi svar. Våre liv endret seg itakt med situasjonen, og her var vi observatøreri nærmiljøet enten det var hjemme ibyen eller høyt til fjells. Alt dette harKalleberg på en helt utrolig måte klart åformidle, da han i likhet med mange andrebarn opplevde både krigstidens grå gater etsted på Oslos-vestkant, og det å bli ”evakuert”som det het den gang, til fjells til entilværelse som bl.a. innebar at man måttelegge vekk dagligtalen til fordel for denlokale dialekt for så litt etter litt å gli inn inye omgivelser med nye venner og nyeutfordringer både til sport, idrett og kamerater.Kallbergs bok er en bok om hvordan detvar å vokse opp under krigen, men den erogså mye mer. Kalleberg har klart å ta varepå minnene, og han har klart å illustrerminnene, både i form av tegninger og fotosgodt supplert med bilder fra NorgesHjemmefrontmuseum. Boken har tidligereutkommet for et par år siden som del avForsvarsmuseets røde serie, men det gjøringenting at den nå kommer i ny utgave. Iden form som forlaget nå bringer den, vilden forhåpentligvis nå et enda større publikum.Kalleberg er en flinkt forteller, og hanskriver godt. I moden alder er hans tilbake isin barndom som tidsvitne til Norges kampmot nazismen i det som kanskje var de viktigsteår i nasjonens historie i hele det forrigeårhundre. Det er en bok for hele familien,og spesielt for dem som er unge i dag;ikke bare fordi den levende skildrer en viktigepoke av vår historie, men fordi forfatterenogså selv er sannhetsvitnet; det var slikdet var og det skjedde i vår tid..Lars ReiermarkKJÆRE MOR OG FARBarndomserindringer frakrigsårene 1940-45Av Georg Chr. KallebergOrion Forlag 2008ISBN 978-82-458-0867-4Fullillustrert sort/hvitt240 sider inb.Pris kr 298.-Flukten fra HolocaustIkke alle nordmenn i dag vet, husker ellervil huske hva våre jødiske landsmenn opplevde1940-45. Denne boken er et minneom dem, men den er også noe mer. Den erbåde en slektskrønike og en historie omhvordan det gikk md en rekke norske,jødiske familier da Holocaust rullet overEuropa og så,- endelig med freden i mai1945 og Nazi-Tysklands sammenbrudd,daverden for alvor ble kjent med drapene på6 millioner jøder , også norske barn,kvinner og menn.I denne boken er det forfatteren som i godtvoksen alder i en blanding av historiskefakta, personlige erindringer og minner fradem som fortsatt lever og kan fortelle, minnesde siste fredsår før krigen, krigsårene ogkrigens redsler da hun som fire-åring i 1942sammen med sin nærmest- , men likevelikke hele familien, måtte rømme landet forå berge livet da for-følgelsene også nåddeNorge .De fleste norske jøder som kom segunda og i sikkerhet, slapp vekk over grensentil det nøytrale Sverige. Ikke alle oppfattetalvoret da de første tegn på forfølgelsen blesynlige også her til lands. Altfor mange bletatt eller lot seg ta av norsk politi somhandlet på tysk ordre. Hvem kunne tro atdet skulle ende som det gjorde? Av demange som aldri kom tilbake var hele syvmedlemmer av forfatterens nærmeste familie,fire onkler, en tante, en fetter og en kusinesom forsvant for alltid. De gikk bokstav-36