Norden i Rygge nr 99 - Foreningen Norden

NORDEN I RYGGEMEDLEMSBLAD FOR FORENINGEN NORDEN I RYGGE. NR. 99– 16. ÅRGANG OKTOBER 2011Våre venner i Norra Bohuslän hadde iår tatt på seg å arrangere det tradisjonelleseptembertreffet i Strømstad. Franorsk side var det ca 30 deltakere fraHalden og Rygge.Strømstad er mer enn svenskehandelVi møttes på Strömstads Museum somligger ved Strömsån midt i byen. Dethar siden 1981 vært lokalisert i envakker teglbygning oppført på 1880-tallet som kornmagasin. Museet har enfast samling av gjenstander fra traktenog skiftende utstillinger av forskjelligart. For tiden viser de utstillingen ”Havetsnæringer”, som viser hvordansilda skapte liv omkring seg. Mer omdette finner du inne i bladet. I tillegghar museet dokument- og billedarkiv,bibliotek og bokhandel med vekt pålokalhistorisk materiale.I museets foredragssal ble vi traktertmed kaffe og kaker, og Ulf Hanssonsom hadde kledd seg i militæruniformfra Karl XII’s tid, berettet historier fragamle dager, hvor vi fikk høre om daTordenskiold lurte kongen i Dynekileni 1716 og hvordan kongen ville tarevansj to år senere da han dro galeienesine over land fra Strömstad til Iddefjorden.Vi ble deretter guidet gjennommuseets samlinger og fikk også anledningtil å vandre på egenhånd.Treffet ble avsluttet på restaurant Parkhvor vi fikk servert fläskfilé med klyftpotatisog pepparsås. Deretter var detkaffe og kameratslig samvær. Det bleen trivelig utflukt i litt skiftende, menbehagelig høstvær. Noen av oss benyttetanledningen til også å gjøre en litensvenskehandel i samme slengen.Norden: Sammen hjemme - sammen ute: Nye muligheter for et samlet Norden som global aktørMedlemsmøte og åpent seminar på Kirkeparken vgs.torsdag 13. oktober kl. 19Utenriksminister Jonas Gahr Støre ønskerå stimulere til diskusjon og ordskifteom veivalg i norsk utenrikspolitikk forårene fremover. I samarbeid med Mossavis og lokallaget i Moss åpner vi enseminarrekke på 8 rundt omkring i landet,som avsluttes med en diskusjonsafteni Litteraturhuset i Oslo i november.Foreningen Norden vil med seminarrekkenfølge opp og videreføre samtalen oginteressen som ble skapt rundt Stoltenberg-rapportenNordisk Samarbeid omutenriks- og sikkerhetspolitikk fra 2009og Nordisk Ministerråds årbok ForbundsstatenNorden fra 2010. Samtidigsees seminarene i sammenheng medNorges formannskap i Nordisk Ministerrådi 2012 og 50-års markeringen avHelsingforsavtalen neste år. Temaer viblant annet ønsker å sette fokus på er despesifikke anbefalingene i Stoltenbergrapporten,betydningen av den nordiskesolidaritetserklæringen fra tidligerei år, mulighetene og utfordringene forNorden som aktør i G20 og liknendefora, og de norske interessene og globalemulighetene som ligger i nordiske løsningerog samarbeid.Innledning ved Sverre Jervell og paneldebatt sammen medStein Ørnhøi, Ola Tunander og Svein Roald HansenEn aktiv debatt bidrar til å fremmenorske og nordiske interesser internasjonaltog kan øke interessen for etfordypet nordisk samarbeid.Sverre Jervell er norsk diplomat ogsikkerhetspolitisk forsker. Jervell har ien rekke år vært nær medarbeider avThorvald Stoltenberg og deltok i arbeidetmed Stoltenbergs rapport omnordisk utenriks- og sikkerhetspolitisksamarbeid. Han har vært ministerrådved den norske ambassaden i Berlin,og var 2002-2003 gjesteforsker vedNorsk utenrikspolitisk institutt(NUPI).Stein Ørnhøi er norsk politiker(SV). Han ble innvalgt på Stortingetfra Oslo i 1977 og ble gjenvalgt i1981. Ørnhøi var nestleder i Nei til EFi perioden1992-1993 og leder i Nei tilEU fra 1995 til 1997. Han var i en årrekkepolitisk ekspert og kommentatori både NRK og senere i TV2. Ørnhøier medlem av UDs utvalg for sikkerhetspolitikk,nedrustning og internasjonaleutfordringer mot norsk sikkerhet,opprettet i 2010.Ola Tunander er svensk professorved fredsforskningsinstitutet PRIO iOslo (Peace Research Institute Oslo).Tunander disputerte i 1989 ved Linkøpingsuniversitet på en avhandlingom marin militærstrategi og geopolitikkog ble ansatt som seniorforskerpå PRIO samme år. Fra 1995 var hanleder for PRIOs program for utenriksogsikkerhetspolitikk. Han ble utnevnttil forskningsprofessor i 2000 og harvært leder for det strategiske instituttprogrammetpå PRIO.Svein Roald Hansen er norsk politiker(Ap). Hansen ble innvalgt påStortinget fra Østfold i 2001 og gjenvalgti 2005 og 2009. Fra 2003 harhan også vært leder for Europabevegelsen.Han var ordfører i Fredrikstadi perioden 1995–1999. Hansen er førstenestleder i Stortingets utenriks- ogforsvarskomité.Dette møtet anbefaler vi på det sterkeste.Det skjer så mye i Europa ogverden som angår oss, og her blir duajourført om aktiviteter og mulighetersammen med våre naboer.Denne avis finner du på http://www.norden.no/rygge.php?categories=Medlemsblad

Verden går videreEn sommer er over, synger KirstiSparbo. Slik er det nå om dagen. Nåblir det innekos om kveldene. Det ertid å reflektere litt over livet. Harsommeren svart til forventningene?Ikke hva sommeren bød på, men hvadu forventet av deg selv, og hva duhar oppnådd.Tilbudene omkring oss er så mange,og lystene er forskjellige, men likevelløper tiden, og så ble det for sent fordet vi tenkte på.Vi må komme lenger enn Peer Gyntsom: - tenkte det, ønsket det, ja, villedet med, men kviet seg for å gjøredet. Andre fyndord passer bedre: Detdu vil - får du til, eller: Du får intet ien lukket hånd, eller: Vel begynt erhalv fullendt, eller: Du får ikke mermoro enn du lager sjøl!Ja, vi får holde sansene våre åpne ogta initiativ. Og så får vi fokusere pådet vi fikk til og fikk med oss ogvære fornøyde. Min gamle tanteEmely sa det tankevekkende da jegspurte hvordan hun trivdes på gamlehjemmet.Jo, du vet man må villetrives.Her i avisa vår ser vi både bakoverog framover. Selvsagt refererer vifra våre arrangementer og søker åfinne utfyllende stoff. Finlandsturenvar en knallsuksess, Strømstadturenvar vellykket, men det kom bare etpar biler fra oss.Vårt kommende seminar i TivoliAmfi kom seilende på ei fjøl, kanskjefordi vi hadde vært aktive om temaetsentralt. Utenriksdepartementet hargitt midler, Foreningen Norden iNorge har tatt ballen og sparket denvidere til oss.Fellesarrangementet Skumringstimeni november holder vi fast ved.Årets tema er humor, og her vil BredeBøe sette farge på kvelden. Vi vilnå flytte møtene våre fra Rådhusetskantine til Frivilligsentralen i Rygge,som har lokaler i etasjen over Ryggebibliotek. Julemøtet vårt blir fellesmed Moss lokallag og holdes påDyre Søndre, et trivelig sted som dumå komme og oppleve.Ja, verden går videre og vi med den.Vi kan drive med strømmen, eller vikan boltre oss i vannet og snappe tiloss opplevelser og tilbud som vi seromkring oss. Aktivitet er med å gjørelivet rikt.Red.Skandinavias sølv og Islands gullSilda har vært viktig for både Norge,Sverige, Danmark og, ikke minst Island.I Norge er det fisket sild så lenge folkhar bodd her, og eksporten begynte på15-1600-tallet. Men silda har kommet oggått. Hvert århundre har den kommet tilkysten i tilnærmet 70 sammenhengendeår for så å "bli borte" i 30 år. Da sildaforsvant sist på 1800-tallet, dro eventyrlystnefiskere til Island og håvet oppsølvet. For islendingene, som var myemer avhengig av fisket, ble silda det renegull.Silda (Clupea harengus) er en stimfisksom vandrer rundt i Nord-Atlanteren ogØstersjøen. Den minste silda (5 - 10 cm)kalles mussa. Når den blir omkring 1,5år gammel har den en lengde på ca. 13 -19 cm, og kalles bladsild. Etter 2,5 - 4,5år er silda voksen (20 - 30 cm lang), ogkalles feitsild.Havet utenfor våre naboer i Bohuslänvar på 1500-tallet den største leverandørav den nordeuropeiske silda, og Hollandvar den store fiskerinasjon. Svenskenekom også godt med, og de drev medåpne båter og landsteng hvor de kunneøse opp den næringsrike fisken. Sildakom og gikk og skapte velstand og armod.Salting var måten å konservere på,og av og til ble det mer sild enn salt ogtønner, så fangster måtte dumpes. Vinterstidkunne stimene være så enorme atde sprengte fjordisen og ble presset oppgjennom råkene.Trankoking begynte sist på 1700-tallet.Da var det 336 salterier og 429 trankokerierpå Bohuslänskysten, og kokerieneskrelte av all skog i skjærgården til brensel.I 1796 ble det eksportert 60.800tønner tran, som gikk til såpeproduksjoni Tyskland eller til gatebelysning i Amsterdam,Bryssel eller Paris.Fiskerlivet var tøft, og mange fant en våtgrav. Når silda forlot fjordene, fulgtefiskerne etter ut på havet og også tilfremmede kyster med overbygde båter.Vinteren 1886 var det matmangel, småttmed penger og drivis som hindret fisket ifjordene. Åtte fiskebåter, hver med 7-8mann, seilte ut for å prøve lykken påMørekysten. Det dro opp til storm påferden, og fem av båtene gikk ned med52 mann mellom 17 og 42 år. Hjemmesatt det 17 enker og 49 barn og gråt.Teknisk utvikling som bomullsgarn ogsnurpenot effektiviserte fisket, men denstørste forbedringen var nok motoriseringenfra rundt 1900. En initiativrikLysekilsgutt (Laurentsius Laurin) startetopp fabrikasjon av Skandiamotoren,glødestiftsmotorer mellom 8 og 20 hk.Bare i 1907 satte Laurin inn 254 motoreri båtene. Han utviklet også vinsjer, somkunne dra inn de tunge nøtene. Skandiaverkenble også forbigått av nyere teknikkog måtte gi seg etter 62 år og leveranseav 62.000 glødestiftsmotorer.I 1877 startet en sildeperiode som vartei 30 år. Det la grunnlag for den bohuslänskekonservesindustrien. Paralleltblomstret badelivet, og sild og nubbe blepopulært. Bare i Lysekil var det i 189216 konservesfabrikker. På 1950-talletvar det også 16 fabrikker, og i hele Bohuslänvar det 50 konservesfabrikker.Det ble laget ansjos, brisling i olje ogtomat og sild i ulike tilberedninger. Enfabrikk for blikkbokser vokste opp, enannen fabrikk tok seg av fiskeavfall somble olje, sildemel og guano, fiskekassermåtte produseres og alle de sivile behovførte til mange ulike virksomheter.Fravær av sild og økt konkurranse harredusert fiskeindustrien. Strømstad Canningstoppet produksjonen i 1970. Nyeeiere og konsern er kommet inn hosFram food i Lysekil. Der er det i vårt århundrebare igjen matjes-sild og ansjosproduksjonog tilberedning av lutefisk.Sverige er kanskje mer kjent for en annensort sild. Strømming (Clupea harengusmembras) er en underart av sildsom lever i Østersjøen nord for Kalmar.Der er vannet mindre salt. Lenger sydfanges vanlig sild. Strømmingen ermindre fet (5-10%), bare halvparten avvanlig sild. Surstrømming er et gjæringsprodukt(raket) hvor bakterier produsererenzymer, som sammen med fiskensegne enzymer bryter ned proteinerog skaper aromastoffer, men også vondlukt. Saltgehalten gjør at fisken ikke råtner.Sild har også vært viktig for Danmark,som har fisket i Nordsjøen, Kattegat og iØstersjøen omkring Bornholm. Den tyskeøya Sylt rett sør for Rømø i Skærbækvar en gang dansk og heter på danskSild. Opprinnelsen på navnet er usikkert,men det kan jo henge sammen med fisken.Esbjerg var en viktig fiskeriby.Dragør ved siden av Kastrup har heltfram til dette århundre hatt fiske og sjøfartsom sitt eksistensgrunnlag. Dragørvar helt fra 1350 handelsplass for sild.Særlig Hansatidens sildefiskeri var viktigder, og det tiltrakk seg opp til 30.000fremmede handelsfolk, fiskere og folkfra omegnen. Sildehandelen sluttet omkringår 1500. Siden har sjøfart ogskipsberging vært viktig for Dragør.

Herregårder er detmange av i Sverige, somlevninger etter adel,jordegodser og industrivirksomheter.Herregårdeneskifter i dag ofteeiere, og det kan voksefram turistvirksomheteller kanskje dagens rikeskaffer seg en landligidyll.En venn av familien,med en bekjent som eierStømne Herregård, invitertetil et familie- ogvennelag en weekend iaugust hos sitt bekjentskap.Min kjære og jegslo til og opplevde etdøgn som et eventyr frasvunne dager. Vi traffgamle bekjente og fikknye bekjentskaper, mendet var atmosfæren,anlegget, bygningene ogalt dens innhold somimponerte.Stømne er et lite tettsted ved Glafsfjordenmellom Säffle og Arvika.Glafsfjorden går helt opp til Arvika ogligger bare en meter over nivået iVänern. Tidligere var det kommersielltrafikk i vassdraget, og Arvika var enhavneby. Derfra gikk det ned Glafsfjorden,ut i Vänern gjennom en litensluse ved Säffle, og så kunne det gå uti verden gjennom Göta kanal.En gammel, litt forvokst allé førte opp2-300 meter fra det som en gang haddevært dampskipsbrygga, til hovedhuset.Fylkesveien krysset i dag alléen,og det var anlagt en parkeringsplasspå siden rett før smijernsporten. Itre etasjer med midtstilt verandatrappog et tårn smilte veggene varmt oggult ned til oss. Vi ble installert i Kavalerflygeln.Ja, det var et enetasjeshus ved siden av frontplenen. Derbodde i sin tid kavalerene, ugifteadelssønner uten odel, men som gjernehadde hatt en militær bestilling. Vi harfått beskrevet disse i Gösta Berlingssaga. På den andre side i hagen, menlitt lenger bort fikk et ektepar, somhadde med seg hund, husvære i detfordums gartnerhuset. Verten villeikke ha bikkjer svinsende omkringinne i huset.Herregård ble gården kalt når detBesøk på en svensk Herregårdbodde adelsfolk med sine privilegierder. Adelen var en av de fire stendenesom dannet Riksdagen i Sverigehelt fram til 1866. Kongen delte utadelige titler og privilegier, slike somfritak fra skatt for egen virksomhetog kanskje for de nærmeste leilendingene.Disse måtte isteden betaletil herremannen, både med produkterog arbeidskraft. Til gjengjeld måtteadelen stille med krigstjeneste nårkongen krevde.Stømne herregård hadde store skogeiendommer,og det var i sin tid også etpappersbruk der. Tiden for små treforedlingsenheterer for lengst over.Billerudkonsernet kjøpte godset,herregården med haven ble skilt ut oghavnet etter flere andre eiere hosTheodor Solberg, som nå bor der ogleier ut deler av husværene til feriegjesterpå sommeren. Solberg drevtidligere Øvre Forseth og KapteinsgårdenBauker i Gausdal, også dissemed utleievirksomhet.Det store huset hadde to fulle etasjerog en loftsetasje. Etter en leskedrikk iet lysthus gjorde vi en runde i demange rom og saler. Innenfor frontverandaenvar det en salong med enbred trapp på bakveggen. Halvveis oppdelte den seg symmetrisk med en trapppå hver side som førte opp i neste etasje.Små skulpturer og gamle bilder prydetsidene. I festsalen, hvor vi senere var 30mennesker til bords, var det to store,hvite svenskeovner. Nydelige tapeter oggamle malerier omkranset gamle møbler,og kunstgjenstander og gamle rare ting lårundt og hang på tak og vegger på vårferd videre. Gustav V i full mundur observerteoss fra et stort maleri, og i prismekronenekunne vi se at det var kommetsparepærer. I kjøkkenet, som ogsåvirket litt overlesset, var det nennsomtinstallert oppvaskmaskin og modernekomfyr ved siden av den store vedkomfyren.I biblioteket og ikke minst i tårnværelsetkunne man sitte og nyte roen,kanskje med en bok foran kaminen ellermed utsikt over markene ned mot sjøen.Store rom med innredning fra tidligeretider i selskap med hyggelige, konverserendegjester ga oss nesten en adelsfølelse.Ved ettertanke snek det seg inn enlettelse over ikke å være ansvarlig forrenhold og støvtørring i dette store huseller måtte sørge for maling og vedlikeholdav huser og hage, brygga og båtenesom lå der. Men en hyggelig opplevelsevar det.Red.

SkumringstimenMandag 14. november 2011 kl. 1900 i lokalene til Rygge FrivilligsentralNordisk bibliotekuke arrangeres for 15.gang, og vi i Rygge har vært med i alleår i et fellesarrangement medBibliotekets Venner og Historielaget.Nytt av året er at vi trekker opp en etasjefra Biblioteket til Frivilligsentralenslokaler.Det årlige arrangementet løfter fremhøytlesning, nordisk fortellertradisjon oglitteratur. Det blir en uke medhøytlesning, utstillinger, debatter ogkulturopplevelser på tusentalls bibliotek,skoler og samlingslokaler rundt om iNorden og de baltiske landene.Mandag blir den storehøytlesningsdagen. Kanskje blir detuoffisiell verdensrekord, når åretsutvalgte tekster leses høyt på derespektive språk på mer enn 2000 stedertil samme tid.Årets tema er Humor, og det er et sværtspesielt verktøy. Som en uendeligsveitsisk lommekniv. Humor kan værepolitisk engasjerende, personlig, grotesk,satirisk, latterliggjørende ogmoraliserende. Den kan være formetsom pedagogiske påbud, rim og regler,retoriske knep, mobbende overgrep,grove slanguttrykk og rendyrketunderholdning.Denne kvelden bruker vi humoren på enmer konstruktiv måte, og inviterer derealle til å le sammen. Sammen medhverandre og med resten av Norden.Årets tekst er fra romanen Populærmusikfra Vittula av Mikael Niemi. Navnetlyder finsk, men er fra svensk side iTornedalen, grenseområdet mellomFinland, Sverige, Norge og Sameland.Den utvalgte tekst er hele kapitel 11, ogdet tar tre kvarter å lese opp. Vi velgerda et kvarters utdrag som belyser fellesnordiske tradisjoner. To familier skalspleises sammen via ekteskap, og bølgenegår høyt når vertsfamilien tar til åskryte for myeKlokken 1900 dempes de elektriske lys,og den varmende, lyse flamme tennes.Anne-Marie Grytdal leser.Humor er også levebrød for mange mennesker,og vi ser dem ofte på TV. Dagenshumor går kanskje best hjem hos de unge,men vi har sikret oss en landskjent, lokalstørrelse, som har fått et bredt nedslagsfelt.Brede Bøevil kåsere og gjøgle litt for oss. Ved komiprisutdelingeni fjor sommer vant hanbåde den gjeve prisen som beste mannligeartist, beste nummer og sammen medParkteatret og ryggegutten, regissør Per-Olav Sørensen for beste produksjon forfjorårets sommershow på Parkteatret,"Valgets kval".Bibliotekar Synne Nygård byr på visesang,og kaker og kaffe serveres. Alle ervelkommen, og det er ingen inngangspenger,men en liten utlodning.NYA TIDER KRÄVER NYTT NORDISKT RÅDDetta framförde den konservativa gruppennär Nordiska rådet möttes i Oslo i september.Gruppen hade anordnat en särskildtemadag för att diskutera hur man kanskapa bättre arbetsformer för nordiskt samarbete.Det diskuterades bland annat omde resurser som finns idag används på rättsätt eller om det behövs nya verktyg ocharbetsmetoder som gör rådet vassare.– Nordiska rådet har tjänat oss väl alltsedande nordiska ländernas avtal 1952 omatt samarbeta. Passfrihet och fri rörlighetpå arbetsmarknaden blev några viktigasteg för Nordens utveckling. Men nukrävs ett nytt Nordiskt råd för att kunnamöta nya tiders utmaningar, säger CristinaHusmark Pehrsson, ledamot i Nordiskarådet och Sveriges riksdag.StyretLederJohs Sjølie 69 26 09 59Skoleveien 5b, 1580 Ryggejsjolie@online.no 920 14 295NestlederMay-Lis Skaug Rinnanp: 69 26 79 67, m: 916 28 498May-Lis.Skaug@Moss.kommune.noSekretær og redaktørKåre Sørby 69 26 69 34Baugsåsen 17, 1525 Mosskaasoerb@online.noKassererKari Horntvedt 977 01 683r-horn@online.no 69 26 02 05StyremedlemErling Charles Olsenecol@frisurf.no 69 28 45 93StyremedlemArild Nilsen 416 78 806a-nil@online.no 69 26 01 51StyremedlemFredric Nygård 480 27 352fredric@norden.noVaraReidun Buggem: 482 82 048, j: 69 26 44 85reidun.bugge@rygge.kommune.noVaraCarl S. Solberg 69 26 55 24carl-sol@online.noVår hjemmeside:http://www.norden.no/rygge.phpTenk det !Når du har tatt en grekeri hånden, tell dadine fingre.Albansk ordspråk