11.07.2015 Views

Nr. 4 – 2008 Vil spare 40 minutter daglig - Jernbaneverket

Nr. 4 – 2008 Vil spare 40 minutter daglig - Jernbaneverket

Nr. 4 – 2008 Vil spare 40 minutter daglig - Jernbaneverket

SHOW MORE
SHOW LESS
  • No tags were found...

You also want an ePaper? Increase the reach of your titles

YUMPU automatically turns print PDFs into web optimized ePapers that Google loves.

Jernbanesikkerhet– Mer papir gir ikkeen sikrere jern baneNTNU-professor Jan Hovden mener Statens Jernbanetilsyn og <strong>Jernbaneverket</strong> er enige omde grunnleggende prinsippene for sikkerhetsstyring. Han tror konflikten rundt sikkerhetsgodkjenningeni verste fall kan ta oppmerksomheten bort fra praktisk sikkerhetsarbeid.Tekst og foto: ARVID BÅRDSTU– Jeg synes <strong>Jernbaneverket</strong> fullt uthar akseptert regelverket rundtrisikobasert sikkerhetsstyring. Forskjellenmellom de to tror jeg gårmer på at tilsynet har en formalistiskrevisortilnærming mens <strong>Jernbaneverket</strong>forsøker å forene detbeste i risikobasert sikkerhetsstyringmed det beste fra den gamlejernbanekulturen. Det kan være såenkelt som at <strong>Jernbaneverket</strong> er littnærmere den virkelige verden ogmå bryne seg på reelle risikoproblemerog ikke bare på systemer ogdokumenter, sier Jan Hovden, somer professor i sikkerhetsledelse vedInstitutt for industriell økonomiog teknologiledelse ved NTNU.Hovden er også leder for deår lige Sikkerhetsdagene på NTNU;han er tilknyttet Direktoratet forsamfunnssikkerhet og beredskapog er mangeårig deltaker i sentraleekspertfora i inn- og utland knyttettil sikkerhetsledelse.Etter tretti år som forsker påsikker hetsledelse er han usikker påom det er noen særlig tett koblingmellom den faktiske sikkerhetsrisikoenog kvaliteten på sikkerhetsstyringssystemet.– Det kan faktisk være slik atveldig fokus på styringssystemer,administrative rutiner, prosedyrerog opplegget rundt det kan ta vekkressurser og oppmerksomhet knyttettil konkret, praktisk sikkerhetsarbeid,sier Hovden.«Det kan vel ikke være meningen at manikke skal drive jernbane i Norge før alt erperfekt ned til minste detalj.»JAN HOVDEN, Professor i sikkerhetsledelse ved NTNUBalansegangHan mener det er en balansegangmellom å ha et sikkerhetssystemsom gir rammer og veiledning forhvordan man skal jobbe, og etsystem som beskriver alt til denminste detalj.– Det beste er å åpne for at folkbruker sin kompetanse, erfaring,vett og forstand i den praktiskeutøvelsen av sikkerhetsarbeidet.Detaljstyring med sjekklister kanvære en erstatning for å bygge oppkompetanse, slik det ble gjort før.Folk hadde lært hva de skullegjøre. De trengte ikke ha med PC’nfor å vite det, sier Hovden, og visertil at en fare ikke forsvinner selvom den er omtalt på et papir:– På jernbanen skjer det noe heletida med skinnebrudd, solslyng, enutglidning her og et ras der. Det erskumle tegn. Løsningen ligger ikkeprimært i en sikkerhetsgodkjenningog et sikkerhetsstyringssystem,men i at det blir stilt ressursertil rådighet til å gjøre noe med nedslittelinjer, nedslitt utstyr og etterslepi vedlikeholdet, sier Hovden.Han er redd for at virksomheterskal drukne i rituell dokumentasjonder omorganiseringer, enrivende teknologiutvikling og enfor øvrig dynamisk virkelighetikke så lett lar seg detaljbeskrive.ModellmaktJan Hovden har fulgt prosessenmed sikkerhetsgodkjenningen av<strong>Jernbaneverket</strong> fra utsiden. Hanmener å øyne en kamp om modellmaktmellom tilsynet og JBV.– I avslagsbrevet fra tilsynet oppleverjeg at kommentarene er fordetaljerte i forhold til et godkjenningsinstitutt.<strong>Jernbaneverket</strong>har rett i at det er uklart hva somligger som krav til en godkjenning.Der føler jeg at det foregår enmaktkamp og posisjoneringmellom de to. Det er kanskje enmaktkamp som kan forklares utfra historien, fra den gangen allefunksjonene lå i NSB, sier Hovden.- Det som tilsynet påpeker, kanvære indikatorer på at kanskjeikke alt er bra. Men jeg er ikkesikker på at det har en alvorlighetsgradsom tilsier at man ikkeskal gi sikkerhetsgodkjenning,– for det er en svært alvorlig sak,sier Hovden, og sammenliknermed en annen bransje:– Det er en utenkelig tanke atPetroleumstilsynet skulle bestemmeat StatoilHydro ikke skulle fåSikkerhetsgodkjenningen42004: EU vedtar et sikkerhetsdirektivsom blir innarbeidet inorsk lov som «lisensforskriften».<strong>Jernbaneverket</strong> (JBV) fåren frist til 1. januar 2007 med åbli godkjent som infrastrukturforvalter415.12.05: JBV sender denførste søknaden412.01.06: Statens Jernbanetilsyn(SJT) konkretiserer sinekrav til en lisens i et møte medJBV422.12.06: Samferdselsdepartementetutsetter fristen til1. januar <strong>2008</strong>.421.12.07: Departementetutsetter fristen til 1. juli <strong>2008</strong>.418.02.08: JBV sender søknadom sikkerhetsgodkjenning<strong>40</strong>3.04.08: SJT avslår søknaden421.04.08: JBV anker avslaget<strong>40</strong>1.07.08: Togene står?drive oljevirksomhet mer. Men dehar stengt og vil fortsatt kunnestenge enkeltinstallasjoner. Bruktpå jernbanen kunne noe tilsvarendevært at Jernbanetilsynet slo nedpå aktiviteter og linjer der det gikk«over stokk og stein». Det kan velikke være meningen at man ikkeskal drive jernbane i Norge før alter perfekt ned til den minstedetalj?, spør Hovden.KUNNSKAP: Professor Jan Hovdenmener et sikkerhetssystem som åpnerfor bruk av kompetanse, erfaring,vett og forstand er bedre enn et sombeskriver alt ned til minste detalj.30 jernbanemagasinet NR 4 – <strong>2008</strong>jernbanemagasinet NR 4 – <strong>2008</strong> 31

Hooray! Your file is uploaded and ready to be published.

Saved successfully!

Ooh no, something went wrong!