Konferanserapport (pdf) Unge utenfor, Oslo 11-12. 10.2012 - Nova

NGE UTENFORKONFERANSERAPPORTNordisk konferanse om ungdom utenfor utdanning og arbeidslivOslo, 11.-12. oktober 2012

Desember 2012Utgiver: Norsk institutt for forskning om oppvekst, velferd og aldring (NOVA)Desktop: Torhild SagerIllustrasjonsbilder: ® colourboxNettadresse: www.nova.no

1UNGE UTENFORKonferanserapportFORORDKonferansen Unge utenfor ble gjennomført på initiativ fradet norske formannskapet i Nordisk Ministerråd og varet samarbeid mellom Nordisk barne- og ungdomskomité(NORDBUK), Norsk institutt for forskning om oppvekst,velferd og aldring (NOVA) og Barne-, likestillings- oginkluderingsdepartementet (BLD).Vi vil gjerne takke alle som bidro til at konferansen ble etviktig bidrag i debatten om unge utenfor i Norden. Vi vilsærlig takke Marit Johanne Pettersen og Anne-Lise Grettefra Barne-, likestillings- og inkluderingsdepartementet somi forkant, underveis og i etterkant har bistått i planlegging,gjennomføring og etterarbeid. Vi vil også rette en særligtakk til NOVAs informasjonsavdeling for utforming av informasjonsmateriellog bistand i løpet av konferansen og tilSolveig Frøvik som hjalp med gjennomføringen. P.S Hotellog Vulkan tilbød god servering, gode lokaler og tett oppfølgingunderveis.Vi vil også takke deltakerne på konferansen for engasjement,spennende diskusjoner og erfaringsutveksling i løpetav de to dagene med konferanse om unge utenfor utdanningog arbeidsliv. Vi håper konferansen bidro til økt forståelseog innsikt i de utfordringene vi står overfor med hensyn tilunge utenfor i Norden og det arbeidet som gjøres på alleplan for å motvirke marginalisering av unge.INNHOLDUnge utenfor .......... 2Med framtidapå vent ................. 4Konferansetekst ogprogram ................ 6Plenum 1: Ungeutenfor - et europeiskperspektiv på, ogsamfunnsøkonomiskekonsekvenser av ungtutenforskap ........... 8Plenum 2: Ungeutenfor: Strukturelleårsaker og individuelleforklaringer .......... 12Plenum 3: Strategierfor inkludering ...... 17Plenum 4: Tiltak forsærlig utsatte ungdommer- presentasjonav 3 nordiskeprosjekter ............ 20Plenum 5: Norden vil,men får vi det til?Om tiltak som virkerog tiltak som ikkevirker .................. 22Veien videre ......... 28

UNGE UTENFORDen nordiske konferansen om ungdom somstår utenfor arbeid og utdanning ble gitttittelen Unge utenfor. Vi kunne kalt denMarginalisering og sosial eksklusjon blantunge i Norden.Vi valgte å kalle den Unge utenfor. Ungeutenfor er en utfordring, det er en tilstand,det er en prosess, det er en gruppebetegnelse,det er en utbredt frykt og det eren begrepsbruk som maner til handling.Unge utenfor er en utfordring. I alle denordiske land er det en uttalt politiskhovedutfordring å sikre en god gjennomføringav utdanningsløp og en sikker overgang tilog inkludering i arbeidslivet for unge. Likevelhavner store andeler unge utenfor etablerteutdanningsløp og utenfor arbeidsmarkedet.Det å være ung utenfor er ikke en tilstand,det er mange tilstander. Det er den tilstandensom hver og en av dem som er i ferd med åmarginaliseres – eller som allerede er sosialtekskludert befinner seg i. Forhåpentligvis erikke ung utenfor en endestasjon. Ung utenfor«Unge utenfor er en oppfordringsom maner til handling»CHRISTER HYGGENChrister Hyggen er ungdomsforskerved Norsk institutt forforskning om oppvekst, velferdog aldring (NOVA). I perioden fra2012–2013 er han ogsåforskningskoordinator for NordiskBarne- og ungdomskomite(NORDBUK)Unge utenfor er en oppfordring som manertil handling. Når noen står utenfor vil detvære vår oppgave, vi som er innenfor, sommedmennesker og samfunn å invitere demsom er unge utenfor inn. Og det er dette somvar utgangspunktet for konferansen.For å finne mulige veier inn for Unge utenformå vi vite hvem de er, hvorfor de er i densituasjonen de er og hvordan det oppleves åvære utenfor.UNGE UTENFORer også en prosess. Det å være ung utenforer en bevegelse på vei mot utkanten avsamfunnet, eller det kan være en bevegelsepå vei inn i samfunnet. Det er mangemulige prosesser og veier som kan lede mottilstanden Ung utenfor. Det er også mangemulige prosesser og veier som kan lede ungeinnenfor.Unge utenfor er en gruppebetegnelse og enutbredt frykt. Frykten handler om konsekvenseneav at unge havner utenfor;konsekvensene for samfunnet og konsekvensenefor den enkelte. Det handler om enbekymring for situasjonen for de unge her ognå, de unge er ikke bare potensielle voksne,men det handler også om at de nettopp skalbli voksne deltakere i samfunnet. Vi er reddfor at det å være ung utenfor vil gi varigemerker - arr som den enkelte må bære medseg gjennom livet.Konferansens første dag handlet om nettoppdette. Målet var å se unge utenfor i Nordenfra et europeisk perspektiv, få et innblikki samfunnsøkonomiske konsekvenser avungt utenforskap samtidig som vi villeundersøke strukturelle årsaker og individuelleforklaringer på unge utenfor.På konferansens andre dag så vi nærmerepå hva som gjøres og er gjort i praksis –vi fikk også møte noen som gjør noe forunge utenfor - hver eneste dag – før viavslutningsvis nærmet oss spørsmålene omhvorvidt det vi har gjort og gjør virker.Unge utenfor var lagt opp som enekspertkonferanse. Flere av de fremstenordiske ekspertene på feltet formidletforskning og refleksjoner rundt temaet.Men også deltakerne på konferansen vareksperter. De var eksperter med egenerfaring av å være ung og utenfor, de var2

sosialfaglige arbeidere som på ulike nivåerjobber med unge utenfor og de var politikere,offentlig ansatte, journalister og forskere.Vi håpet at det å samle så mange nordiskeeksperter på et så lite område somVulkan, kunne skape en arena med romfor utveksling av kunnskap, erfaringer ogrefleksjoner også mellom innleggene. En avmålsettingene med konferansen var nemligat vi skulle lære av hverandre – og vi skullelære av hverandre på tvers av landegrensenei Norden.Dette lille konferanseskriftet er et forsøk påå holde litt på den læringen, kunnskapsogerfaringsoverføringen som foregikkpå konferansen, for at tematikken ogengasjementet ikke skulle bli hengende iluften og dø ut i det alle ekspertene reistehver til sitt. Konferansenotatet er skreveti samarbeid mellom Mira Aaboen Slettensom var prosjektleder for konferansen,prosjektmedarbeider Hedda Haakestad ogChrister Hyggen som hadde det fagligeansvaret på vegne av Nordisk Barne- ogUngdomskomite (NORDBUK).Christer Hyggen, NOVA/ NORDBUKUNGE UTENFOR3

MED FRAMTIDA PÅ VENT - statssekretærens innledningDe unge er framtida vår. Men en del avframtida står på vent. Unge står utenforskolen. Utenfor jobb. Og utenfor fellesskapet.Det kan vi ikke leve med!”Norden skal være det beste sted i verden forbarn og unge å vokse opp.” Dette er visjoneni Nordisk Ministerråds strategi for barn ogunge. De nordiske landene er blant verdensbeste å vokse opp i. Vi har mye bra som erfelles. Men vi har også felles utfordringer:2-3 prosent av ungdommene i de nordiskelandene har falt utenfor arbeidsliv og skole.5-10 prosent står i fare for å falle utenfor.Det er anslaget i rapporten ”Unge på kanten”som blir presentert her i dag. Problemet ervoksende. Ungdomsledigheten har økt desiste årene som en følge av finanskrisen.Andelen unge på uføretrygd har også økt. Vihar de samme utfordringene i Norden, menvi møter dem på litt ulike måter. Det gjør detekstra viktig å utveksle erfaringer.DETTE GJØR VI I NORGEÅ mestre skolegangen er enkeltfaktorensom har størst betydning for å lykkes ivoksenlivet. Formell kompetanse får stadigstørre betydning i samfunnet vårt. Lykkesdu på skolen, har du muligheter. Hvis duikke lykkes, er mulighetene mindre. Ågjennomføre utdanningen er den viktigstefaktoren for å komme ut i arbeid, menerassisterende NAV-direktør Yngvar Åsholt.De som ikke gjennomfører, går ofte inn ogut av arbeidsmarkedet nesten hele livet.For mange av de som kommer til oss, erden beste løsningen at de snus i døren oggår tilbake til skolen for å fullføre, sa han tilAftenposten i vår.AHMAD GHANIZADEHGhanizadeh har 15 års erfaring fraflere ulike departementer. Han harvært avdelingsdirektør siden 2006 ogi BLD siden 2010. Han var også medlemav fylkestinget i Buskerud for SVi perioden 2003-2007 og prinsipprogramkomiteenfram mot landsmøteti 2011ungdomsskoler og videregående skoler deltarnå i dette opplegget som kalles Overgangsprosjektet.I løpet av 2013 vil i altrundt 13.000 elever ha fått intensiv praktiskopplæring i lesing, skriving og regning i detteprosjektet. Det jobbes også systematisk medå gjøre opplæringen både i videregående ogpå ungdomstrinnet mer relevant for elevene.Et viktig element i Ny GIV er kompetansehevingav lærere for å gjøre dem endaflinkere til å følge opp elever som står i farefor å droppe ut av skolen. I løpet av dennehøsten vil omlag 3600 dedikerte lærere hagjennomført denne opplæringa. Ungemennesker som har stått utenfor skole ogjobb i lengre tid trenger å bli fulgt opp. I detvi kaller Oppfølgingsprosjektet i Ny GIVsørger vi for at fylkeskommunen og NAVsamarbeider bedre for å gi disse ungdommeneet tilbud i form av arbeid eller skole.Gjennom Ny GIV skaper departementeneet varig samarbeid mellom stat,fylkeskommuner og kommuner. Det er heltavgjørende for at å disse ungdommene skalfå brukt ressursene sine!UNGE UTENFORNY GIVVi samarbeider med Kunnskapsdepartementetog Arbeidsdepartementet om det vi kallerNy GIV som skal hindre frafall i skolen.I overgangen mellom ungdomsskole ogvideregående skole er det fare for at eleverfaller fra. Ny GIV-prosjektet tilbyr intensivoppfølging av utsatte elever alleredefra ungdomstrinnet for å hindre frafall iovergangen til videregående. Alle landetsLOSPROSJEKTETLosprosjektet er et annet eksempel påhvordan vi jobber med unge som står ifare for å havne utenfor skole eller jobb.15kommuner fra 9 fylker deltar. Målgruppa erunge med sammensatte vansker i alderen14-23 år. Ved siste rapportering i februar iår deltok om lag 200 ungdommer. I detteprosjektet får de unge en person å forholdeseg til. Denne personen - losen - sørger fortett oppfølging av ungdommene. Losen vil4

for eksempel hjelpe med å kontakte ulikeoffentlige tjenester hvis det er nødvendig.Målet er å styrke ungdommens tilknytning tilskole og jobb. Erfaringene viser at samarbeidmellom tjenestene, god tilrettelegging ogtett individuell oppfølging av ungdommeneer en kombinasjon som fungerer godt. Hvereneste ungdomsom har falt ut avskole og arbeidsliveller som mottaruførepensjon harsin unike historie.Den handler ofteom at hjelpen kom for sent. At det ble gitt feilhjelp eller at hjelpen var for dårlig tilpasset.Dette er altså områdene vi må satse på forå motvirke marginalisering blant ungdom:Vi må se unge som er i ferd med å falle fratidligere, og gjøre noe før problemene vokserseg store. Jo tidligere oppfølging – jo størreer sjansen for å komme tilbake. Samarbeidetmellom de offentlige tjenestene må bli merstrukturert. Vi må sørge for at ungdomsom har falt ut av skole og arbeidsliv fåroppfølging som kvalifiserer dem til å vendetilbake. Vi må sørge for at ungdommenedet gjelder blir hørt, og har innflytelse påhva som skal skje. Og til sist – Vi må ta påalvor at dagens kunnskapssamfunn gir nyefarer for marginalisering. Skolen er en viktigsamarbeidspartner for å hindre dette. IKunnskapsdepartementet er de opptatt av atundervisningen skal bli mer praktisk, variertog relevant for å sikre at alle elever skal fåmulighet og motivasjon til lære så mye sommulig. Det er en av grunnene til at de nåinnfører valgfag på 8.trinn.«Vi må se unge som er i ferd med å falle fratidligere, og gjøre noe før problemene vokserseg store»ARBEIDET MOT FRAFALL STARTER TIDLIGMen det aller viktigste arbeidet for å hindreat ungdom faller utenfor skjer før de blirungdommer. Det skjer når de er barn. Detskjer ved å satse på gode helsestasjonersom fanger opp gravide som sliter. Som girråd og hjelp til nybakte foreldre. Og somavdekker omsorgssvikt i familier med småbarn. Det skjer ved å ha gode barnehagerder de ansatte gir trygghet og utfordringertil barn som ikke får trygghet og utfordringerhjemme. Og som varsler hvis de mistenker atbarn ikke får omsorgen de trenger. Det skjerved å ha skoler som gir ekstra støtte til barnasom aldri får hjelp med leksene hjemme.Og som forstår at det kan være mangeårsaker til at noen barn er mer utagerendeenn andre. Det skjer ved å sørge for godefritidstilbud i nærmiljøet. Møteplasser påfritida kanvære til storhjelp for barnsom streverog står i farefor å falleutenfor. Åhindre at unge faller utenfor skole og arbeider et langvarig og møysommelig arbeid. Dethandler om å redusere sosiale forskjeller ogskape trygge og inkluderende oppvekstmiljøfor alle barn. Vi er nødt til å lykkes i dettearbeidet. Mest av alt på grunn av de ungeselv. Det er vondt å stå utenfor fellesskapet.Og det er vondt å ikke få brukt ressursenesine. Dernest er det bortkastet for samfunnetsom ikke får tatt i bruk talentene som finnes!Samfunnet sparer en milliard kroner på at100 unge kommer i jobb i stedet for å endesom uføre. Det viser en utredning utført avVista Analyse for Barne-, likestillings- oginkluderingsdepartementet i 2010. Å hindre atunge faller utenfor er en av de aller viktigsteinvesteringene vi kan gjøre i framtida.AVSLUTNINGFor oss som har samme utfordringer erdet veldig viktig med møteplasser der vikan utveksle erfaringer og kunnskap. Såderfor: Tusen takk til Nordisk barne- ogungdomskomite (NORDBUK) som har tattinitiativet til denne konferansen. NORDBUKhar ansatt en egen forskningskoordinatorsom i to år skal jobbe med temaet unge ogfrafall. Jeg håper vi alle kan dra nytte avkunnskapen han vil bygge opp. Sverige somneste år overtar formannskapet i Nordiskministerråd varsler at unge som faller utenforskole og arbeid blir et viktig tema. Det er jeger veldig glad for!Jeg ser fram til et godt samarbeid – oggleder meg til å se resultatene av det!(Innlegget er noe forkortet)UNGE UTENFOR5

ARBEIDSLAUS UNGDOM I EUROPA MÅ I AKTIVITET!Arbeidstrening, individuell oppfølging ogtolmod kan redde dei mange arbeidslauseungdomane i Europa, meinte den britiskeprofessoren Howard Williamson i sittopningsinnlegg på konferansen Unge utenfor.Men korleis kan dei unge bli hjelpte inn iutdanning, arbeid eller arbeidstrening nårlanda kuttar i velferdstenestene?Dette spør professor Howard Williamson fråUniversity of Glamorgan, hovudinnleiar påkonferansen Unge utenfor som Norsk instituttfor forsking om oppvekst, velferd og aldring(NOVA) skipa til 11.-12. oktober.Og han svarar sjølv:HOWARD WILLIAMSONHoward Williamson er Professor iEuropean Youth Policy vedGlamorgan University i Cardiff.erfaring for å hjelpe desse ungdomane, seierWilliamson.- Vi treng òg ein stor dose tolmod.Ungdomane må føle at dei gjer nokomeiningsfylt når dei er i aktiveringsprogram,og dei må få byggje sjølvtillit.- Vi må sikre at offentleg sektor ikkjeblir så liten at vi ikkje har råd tilaktiveringsprogram. Vi har ikkje råd til åmiste ein heil generasjon. No er det ein farefor at veldig mange unge permanent endaropp utanfor arbeidslivet.Williamson har jobba med abeidslausungdom i Storbritannia sidan 1970-talet, oghar bakgrunn både frå praksis og akademiai tillegg til å vere rådgjevar for fleireregjeringar.ARBEIDSLAUS I EUROPA- Heile Europa har dei same utfordringanemed ungdom som ikkje er i arbeid ellerutdanning, men det er gradar av kor råkalanda er av dette, fortel han. Om vi sertil Aust-Europa og land som Ukraina ogGeorgia, har dei klart større problem enndei nordiske landa. Sør-Europa er òg særleghardt råka. Samstundes ser vi at mangeunge i Norden er i fare for å bli, eller allereieer, marginaliserte. Ungdomsarbeidsløysai Sverige og Finland ligg til dømes på EUgjennomsnittet.Mange av aktiveringsprogramma som blirsette i gang for å hjelpe unge inn i utdanningeller arbeid, verkar ikkje for dei som er mestmarginaliserte.- Vi må satse på individuell oppfølging ogrådgjeving, arbeidstrening, kunnskap ogSAMFUNNS- OG GENERASJONSKONTRAKTWilliamson er oppteken av at vi må diskuterekva for ein samfunnskontrakt vi ønskjer å ha:Kva skal velferdsstaten bidra med, og kvaskal den einskilde ta ansvar for? Han serein trend no der dei unge blir overlatne tilseg sjølve: dei må ”ta ansvar for eige liv,”er sjargongen, og dette inkluderer helse,utdanning og arbeid.- Dette er ei farleg utvikling. Samfunnet hareit ansvar for desse ungdomane. For kva erkonsekvensane om vi ikkje gjer noko for dei?spør Williamson.- Kriminalitet, stønad, ein veldig laustilknyting til arbeidsmarknaden og uføretrygdkan bli resultatet.Professoren viser til at dei 16-17-åringanesom ikkje er i utdanning, arbeid ellerarbeidstrening, har 8-10 gangar såhøg risiko for å vere arbeidslaus 10 årseinare. Han meiner òg at vi må vurderegenerasjonskontrakten ein gong til: Må deisom er unge no ta ein uforholdsmessig stordel av rekninga for ein aldrande befolkning?Kanskje vi treng ei anna fordeling?ULIKE BEHOV MÅ GJE ULIK TILNÆRMINGEin annan sak Williamson er oppteken av,er at vi ikkje kan snakke om ein overganginn i arbeidsmarknaden. Det finst ikkjeUNGE UTENFOR9

ein arbeidsmarknad, og det finst ikkje einungdomspopulasjon.- Vi må forstå og lære dei unge at ulikesektorar i arbeidsmarknaden har ulike behov,og samstundes må vi sjå at ungdomaneòg er forskjellige. Ikkje alle passar i allesamanhengar.MÅ IKKJE KUTTE FOR MYKJE I DETOFFENTLEGEDet er ei utfordring å få til gode tiltak i eitEuropa som er ramma av finanskrise og somkuttar i velferdsprogram.- Vi må passe på at offentleg sektor ikkje blirfor liten, understrekar Williamson.- Vi treng aktiveringsprogramma. Vi harikkje råd til å miste ein heil generasjon avungdomar.KVA TILTAK VERKAR?Samstundes meiner Williamson ataktiveringsprogramma må bli betre. Nokreverkar, men mykje verkar ikkje, i alle fallikkje for dei som treng det mest. Vi må få tilein god balanse mellom (mild) tvang og frivilje. Det er ikkje lett å få dei unge til å gjeredet som samfunnet meiner er nyttig. Det eròg ei utfordring å nå dei riktige ungdomanemed dei riktige tiltaka. Williamson meinerat dersom dei unge inngår ein avtale om eittiltak, må det òg få konsekvensar dersom deiikkje gjennomfører.- Forutsetninga er sjølvsagt at dei unge måfå vere med å bestemme kva for aktiveringdei skal starte på. Det må òg vere mogleg åfå meir enn ein sjanse.Bedriftar som vågar å satse på unge somslit, må òg få noko tilbake, meiner han.Arbeidspraksis er noko vi veit verkar. Her kanskattelette vere vegen å gå. Dessutan må vivåge å tenkje nytt. Kva med å gjeninnføreålmenn militærteneste?- Dette er noko eg har foreslått i Englandfleire gonger, og noko andre land òg kanvurdere. Militærteneste kan hjelpe mangeunge som slit, seier Williamson.Teksten er skrevet av Nina Eriksen (NOVA)basert på Howard Williamsons foredrag.Artikkelen er også publisert på forskning.no10UNGE UTENFOR

SAMFUNNSØKONOMISKE KONSEKVENSER AV UNGTUTENFORSKAPHvor mye koster unge utenfor? Torberg Falchhar beregnet de tenkte samfunnsøkonomiskekostnadene for en person som havnerutenfor arbeidslivet i 20 års alder. Ved åanvende disse beregningene på andeleneunge utenfor i Norge viste Falch i sitt innlegghvor lønnsomt det vil være å investere i tiltaksom kan motvirke ungt utenforskap.TAPT VERDISKAPING I NORGEFalchs forsiktige anslag viser at en somfaller utenfor i ung alder bidrar til en taptverdiskapning på 7.1 millioner kronerover livsløpet. Denne beregningen tar ikkehensyn til konsekvenser som disinsentiverved økt skatt for å finansiere trygder, øktsannsynlighet for kostbar uheldig atferd somfor eksempel kriminalitet og rus, muligesmitteeffekter eller lavere livskvalitet forde det gjelder. De samfunnsøkonomiskekostnadene vil med all sannsynlighet derforvære betydelig høyere.NÅR ER TILTAK SOM REDUSERER UTEN-FORSKAP LØNNSOMT?Tiltak som reduserer utenforskap er lønnsomtdersom de virker og nåutgiftene er mindreenn 7.1 millioner kroner. Vi må derfor stilleto typer spørsmål når vi skal vurdere tiltak:Hvilke typer tiltak virker? Og hvor godt virkerde?REDUKSJON AV FRAFALL FRA VIDERE-GÅENDE SKOLE SOM TILTAKFalch pekte på forskning som viser atutenforskap er mest utbredt blant de somikke fullfører videregående skole. Dette erbekymringsfullt siden frafall fra videregåendeskole er vedvarende høyt. Han stilte ogsåspørsmålet om hvorfor fullføringsgraden avvideregående er så lav selv om vi har godkjennskap til de negative konsekvenseneTORBERG FALCHTorberg Falch er professor i økonomived NTNU i Trondheim med spesialfeltinnenfor utdanningsøkonomi,politisk økonomi og offentlig finans.Han har publisert en rekke arbeiderknyttet til arbeidsmarked og utdanning.Han har i den senere tid hattet særlig fokus på koblingen mellomskoleprestasjoner, frafall fra videregåendeskole og senere risiko forutenforskap.av fullføring for resten av livsløpet. Denteknologiske utviklingen, globaliseringenog økt arbeidsmobilitet vil sannsynligvisforsterke sammenhengen mellomutdanning og muligheter til deltakelse iarbeidsmarkedet fordi arbeidsoppgaver somkun krever ukvalifisert arbeidskraft i økendegrad vil flyttes til lavkostland og at slikeoppgaver som ikke kan flyttes ut fylles avarbeidsinnvandrere fra andre land i Europa.HVA VIRKER?Falch viste til forskning som viserat sannsynligheten for fullføring avvideregående opplæring er sterkt relatert tilkunnskaps- og karakternivå fra grunnskolen.Dette betyr at tidlig innsats i risikogruppenvil være det mest lønnsomme tiltaket. Detmå være grunnleggende fokus på læring ogstimulans i hele livsløpet. På videregåendenivå ser det ut til at insentiver og belønningersom ligger nær i tid virker godt med hensyntil å forbedre skoleresultater. Falch avsluttetmed å vise til betydningen av å være ikontinuerlig aktivitet, for eksempel i skole, ijobb eller opplæring.UNGE UTENFOR11

Plenum 2:Unge utenfor:Strukturelle årsaker og individuelle forklaringer12UNGE UTENFOR

FYRA UNGA ARBETSLÖSA, FYRA VERKLIGHETERMed utgangspunkt i fire konstruerte typiskearbeidsledige fra Helsinki tegnet MatildaWrede-Jantti et bilde av ulike virkeligheter,virkelighetsoppfatninger og muligheter blantunge utenfor arbeid. Hun viste at siden dearbeidsledige unge utgjør en høyst heterogen«masse» av unge må vi forsøke å seindividene bak ledighetstallene og satse påulike løsningsmodeller.ARBEIDSLEDIGE UNGE I ETAKTØRPERSPEKTIVWrede-Jantti har gjennomført en størrekvalitativ studie som har fulgt 36 ungearbeidsledige fra Helsinki født i årene1970–1976 over en 9 års periode fra 1995–2004. Hennes studie var en del av et størrenordisk forskningsprosjekt. Hun ønsket åundersøke hva de unge ønsket å gjøre vedå gå i dybden og bredden i dette rikholdigematerialet. Gjennom studien identifisertehun fire undergrupper av unge med ulikeframtidsplaner: de studieinnrettede, dearbeidsorienterte, de alternative og derådløse. Det var klare kjønnsforskjellermellom gruppene. Kvinnene var i klarmajoritet blant de studieinnrettede mensmennene var i klar majoritet blant derådløse.MATILDA WREDE-JANTTIMatilda Wrede-Jantti er lektor i sosialtarbeid ved Helsingfors universitetog spesialforsker ved Institutt forhelse og velferd. Hun har blant annetskrevet en avhandling med tittelenPengene eller livet?, en kvalitativ oglongitudinell studie om langtidsarbeidsløsei et aktørperspektiv.ONE SIZE FITS ALL?Wrede-Janttis budskap var å vise at ungeledige ikke kan betraktes som en gruppe medsammenfallende interesser og muligheter.Dette betyr at vi må innrette tiltak og systemsom evner å se individer. Vi må satse påulike løsningsmodeller som tar høyde forvariasjonen i gruppen. De unge vil gjernearbeide, men de stiller rammevilkår somrelaterer til deres person og situasjon. Vimå altså akseptere ulikhet og tørre å tadiskusjonen om lønnsarbeidets posisjoni samfunnet. Er det slik at arbeidet kandeles? Må alle jobbe, selv om de ender som«arbeidende fattige»? Kan vi finne andremåter for inkludering av de arbeidsledige?MØTET MED «SYSTEMET» OG ARBEIDS-FORMIDLINGWrede-Jantti viste at det var de av de som iutgangspunktet var best stilt, de som haddede «rette» idealene, en «aktiv» livsstil og en«fornuftig» framtidsplan som ble gitt størstoppmerksomhet og flest valgmuligheter imøte med tiltakssystem og arbeidsformidling.De med et svakere utgangspunkt, medsvakere nettverk og tøffere livssituasjonmøtte sterkere krav og færre åpninger.PROBLEM PÅ MAKRONIVÅ MED LØSNINGPÅ MIKRONIVÅ?Wrede-Janttis innlegg viste betydningenav å gjøre det beste på individnivå. Menungdomsledighet er sterkt sammenkobletmed makronivået, altså økonomi og situasjoni arbeidsmarkedet. Hun stilte avslutningsvisspørsmålet om hva som kan gjøres medskamfølelsen som ofte knytter til opplevelseav at skylden for ledighet legges på denenkelte? Kan aktiveringspolitikken omformes.Er alltid «vad som helst» for alle bedre enndet å ikke gjøre noe for noen?UNGE UTENFOR13

VÄGAR TILL UTANFÖRSKAP – UNGE UTENFOR OGSOSIAL ARVBäckmann presenterte i sitt innleggomfattende studier som vistekonsekvensene av å være ung og utenfor,hvordan oppvekstvilkår og individuellerisikofaktorer kan forsterke risiko forungt utenforskap og hvordan dette spillersammen med insititusjoner og strukturellefaktorer i samfunnet. Han pekte også påvelferdsstatens rolle med hensyn til detå motvirke utenforskap blant unge og demulige konsekvensene for videre livsløp.KUMULATIV UFERDTeorien om kumulativ uferd (cumulativedisadvantage) peker på at ulikhet mellompersoner i en fødselskohort kommer til åøke over livsløpet. Dette er dokumentertgjennom en rekke studier, også iNorden. Ulikheten mellom personer i denordiske landene øker over livsløpet tiltross for innsatser i utdanningssystem ogarbeidsmarked som er innrettet for å motvirkedenne trenden.OLOF BÄCKMANOlof Bäckman er sosiolog og dosentved Institutet för social forskning(SOFI) ved Universitetet i Stockholm.Han har i sitt arbeid vært særligopptatt av problemstillinger knyttettil fattigdom og sosial eksklusjonog satt dette i et livsløpsperspektivinnenfor rammene av og i relasjon tilvelferdsinstitusjoner. Han har jobbetmed problemstillinger fra et svensk,men også fra et nordisk perspektivog med nordiske sammenligninger.risikoene for å være utenfor også senere ilivsløpet. Han viste at de som var utenfor i25 års alder har en tre ganger så stor relativrisiko for å være utenfor også når de nærmerseg 50 års alder sammenlignet med de somvar i arbeid og de som var i utdanning.KONSEKVENSER AV UNGT UTENFORSKAPMed utgangspunkt i en studie av de somverken var i arbeid, aktivitet eller utdanning(NEET) viste Bäckmann de betydelig høyereVELFERDSSTATENS ROLLEI sitt innlegg trakk Bäckmann framvelferdsstatens mulige rolle i utjevning avulikhet og bekjempelse av ungt utenforskap.Velferdsstaten kan sikte på å redusere deopprinnelige ulikhetene mellom individer.Dette kan blant annet gjøre ved å sikre atalle har tilnærmet lik tilgang på ressurser iog utenfor skolen, uavhengig av hvem deresforeldre er. Velferdsstaten kan også setteinn tiltak med det mål å motvirke at ulikhetmellom individer øker over livsløpet. Hankonkluderte med at det er vanskeligere åmotvirke sårbarhet når det allerede eksistererstore ulikheter og systemet vi benytter ser uttil å favorisere de med best utgangspunkt.14UNGE UTENFOR

GEOGRAFI OG ULIKHET; LOKALE MULIGHETER OGINDIVIDUELLE KOSTNADERPaulgaard viste i sin presentasjon til flereforskningsprosjekter og satt fokus på det ikkeubetydelige antallet unge som opplever storeutfordringer med å skape seg en fremtidi nord. Med utgangspunkt i boka RuralFutures? Finding one’s place within changinglabour markets løftet hun fram viktigeutfordringer for ungdom som søker å finnelokale løsninger der de bor, utenfor store ogsmå vekstsentra i nordregionen.GRY PAULGAARDGry Paulgaard er professor vedlærerutdanning og pedagogikk vedUniversitetet i Tromsø (UiT). Hun harblant annet ganske nylig gitt ut bokaRural futures – en bok med undertittelen:Finding one´s place withinchanging labour markets sammenmed Unn Doris KarlsenGEOGRAFI OG ULIKHETGeografi har betydning for ungdomshandlinger og valg, - og ikke minstmangel på valg. Globale endringer, somøkende økonomisk og politisk integrasjon,økt mobilitet, spredning av kunnskap,informasjon, varer og tjenester på tvers avgrenser og avstander har på mange måtergjort verden mindre, det betyr i midlertidikke at forskjeller jevnes ut, snarere tvert imot, hevdet Paulgaard. Hun pekte også påat globale endringer ikke påvirker stederi samme retning. Konkurranse øker, ikkebare nasjonalt og internasjonalt, men ogsåregionalt og lokalt. Mange av ungdommenehun har studert vokser opp på stedersom har gjennomgått store endringersom blant annet reduksjon i tradisjonellearbeidsmuligheter innenfor primærnæringenesom fiske, bergverk og jordbruk.LOKALE LØSNINGER PÅ GLOBALEPROBLEMER?For den enkelte unge som står utenarbeidsmuligheter og framtidsutsikter påhjemstedet, framstår ikke endringenesom globale problemer, men som høystkonkrete individuelle problemer som påvirkerlivssituasjonen her og nå. For de aller flesteer jobb en viktig del av framtid og voksenliv.Det å mislykkes i å sikre seg en jobb hardermed ikke bare økonomiske konsekvenser,men får også betydning for personersselvfølelse og fremtidstro. En løsning somgjerne trekkes fram for unge mennesker utenjobb er å søke lykken andre steder. Paulgaardviste til at dersom det er mulig å velge, såvil mange velge å bli boende på hjemstedet.Noen fordi de vil bo nær sine nettverk,nettverk som gir tilgang til ressurser. Detå flytte vil i mange tilfeller innebære tapav denne typen ressurser. I tillegg vistehun til at høye etableringskostnader,både økonomisk og sosialt, kan begrensemulighetene for å flytte.UTFORDRINGER I NORDPaulgaard konkluderte med at å vokse opppå steder som er i rivende utvikling gir andremuligheter enn det å vokse opp på stedersom preges av, om ikke direkte avvikling,så uttynning av arbeidsmuligheter ogbefolkningsgrunnlag. Ujevn maktfordelingog utvikling mellom sentrum og periferi girungdom ulike muligheter alt etter hvor devokser opp. Det å finne lokale løsninger påglobale problemer som omfatter ungdom påulike steder handler ikke kun om individuellevalg og distriktspolitikk. Dette er viktigeutfordringer for fremtidig utvikling i satsing iNordområdene.UNGE UTENFOR15

UTSATTE UNGES VALG OG STRATEGIERNoemi Katznelson viste i sitt innleggpå konferansen til hvordan generelleungdomstendenser kan føre til økt polarisingi ungdomsgruppene, med større forskjellmellom de som har og de som ikke har -mellom de som er utenfor og de som erinnenfor. Gjennom omfattende studier avunge viste hun til ungdommens egne håp ogdrømmer før hun konkluderte med å gi noenanbefalinger for arbeidet som gjøres overforunge utenfor.DE UNGE ETTERLYSERSamtaler, intervjuer og surveyer rettet motunge generelt viser at de unge har bestemteønsker og oppfatninger om hva de ønsker segog hva slags behov de har. De unge etterlysermeningsfylte og statusgivende tilbud, deønsker seg tilbud som ikke er innrettet etterforventet utvikling i en bestemt retning, mensom likevel gir mulighet til selvutvikling ogkompetanseheving. Katznelson viste at ungeønsker seg et bredere utdanningsbegrep,et begrep som i større grad kan fangepraktisk kompetanse og ressurser itillegg til kompetanse som kan måles i etkaraktersystem. Det er et ønske om et vidtspekter av muligheter og om alternative veiertil utdanning. Det er også et uttalt ønskeblant ungdomspopulasjonen om mindrepress, mer tid, bedre hjelp til personligeproblemer og utfordringer samt rom forfellesskap med andre som er som en selv.ANBEFALINGERPå bakgrunn av en rekke størreforskningsprosjekter utviklet Katznelson i sinpresentasjon anbefalinger i arbeidet som erNOEMI KATZNELSONNoemi Katznelson er senterleder,forskningsleder og lektor ved institutfor uddannelse og pedagogik vedAarhus universitet. Hun er sværtaktiv og deltar, ikke bare i aktiviteterpå universitetet, men fungererogså i ulike verv etc. Forskningsmessighar hun særlig vært opptatt avforandringer i ungdomskulturen meden særlig vekt på unges forhold tilutdanning og arbeid.rettet mot unge utenfor arbeid. Hun mentevi må rette større oppmerksomhet om detsom foregår rundt omkring på jobcentrenei Danmark og de tilsvarende institusjonenei de andre Nordiske landene. Vi må se påhva som faktisk skjer i kontakten mellomde unge og de ansatte. Vi må sette avmer tid til selve samtalen med de unge forpå denne måten å skape et mer detaljertgrunnlag for utarbeidelse av mulige tiltak, vimå skjerpe innsatsen omkring samarbeidetmellom involverte instanser og vi må skaffeoss et overblikk over og lage en strategifor de tillitspersoner og profesjonelle somarbeider direkte med de utsatte unge. Deter helt sentralt i arbeidet med å motvirkeungt utenforskap å sikre at den personligekontakten mellom system og den ungefungerer.16UNGE UTENFOR

Plenum 3:Strategier for inkluderingUNGE UTENFOR17

STRATEGIER FOR INKLUDERING AV UTSATTE UNGDOMMER IUTDANNING OG ARBEID I DE NORDISKE LANDBjørn Halvorsen presenterte hovedtrekkog innhold i rapporten Unge på kanten– strategier for inkludering av utsatteungdommer i utdanning og arbeid i denordiske land. Rapporten er publisert avNordens Velferdssenter og inneholdersammenfatning av tiltak og evalueringerav tiltak som er rettet mot unge som er iferd med eller har falt utenfor – De unge påkanten.BJØRN HALVORSENBjørn Halvorsen er prosjektleder forarbeidsinkludering hos NordensVelferdssenter (Nordic Welfare).UNGE UTENFORHVA GJØRES?Det er stor oppmerksomhet om utfordringeneknyttet til unge utenfor i alle de nordiskeland. Det foregår også aktivitet, tiltak ogpolitikkutforming på mange plan. Halvorsenpekte på betydningen av økonomiskpolitikk, aktiv arbeidsmarkedspolitikk,utdanningspolitikk og sosial- og helsepolitikkog hvordan disse må virke sammen.Halvorsen argumenterte også for at denordiske landene må lære av hverandre.HVA VIRKER?I rapporten Unge på kanten er det lagtvekt på å forsøke å finne ut hva somvirker. Halvorsen viste at evalueringer avarbeidsmarkedsprogrammer i de nordiskelandene synes å konkludere i retning av atdet er positive, men begrensede effekterav arbeidsmarkedstiltak generelt. Deprogrammene som viser best effekt erinnsatser som er rettet inn mot spesieltutsatte grupper, som personer medredusert arbeidsevne, funksjonshemmedeog innvandrere. Andre typer programmersom synes å ha gode eller lovendeeffekter med hensyn til å få folk i jobber introduksjonsprogram rettet motinnvandrere og kvalifiseringsprogram,arbeidsplassbasert praksis og opptreningmed støtte, lønnssubsidier og annenstøtte til arbeidsgiver, avklarte gjensidigeforventninger og krav samt tett oppfølgingved behov og helhetlige «pakker» eller«kjeder» av innsatser. Halvorsen oppfordretogså til innsatser som i større grad søker ådokumentere hvorvidt tiltak virker eller ikkevirker – vi vet fortsatt for lite systematisk omdette.GOD PRAKSISPå bakgrunn av gjennomgangen av tiltakrettet mot unge på kanten i Nordenutviklet Halvorsen 9 kriterier for godpraksis: god kartlegging av bakgrunn ogkompetanse, medvirkning og handlingsplan,sterk individuell støtte og oppfølging frakompetente voksne, fleksibilitet i løsninger,hyppig kommunikasjon, god kommunikasjonmed foreldre og foresatte, oversikt, kunnskapog kontakt med lokalt arbeidsliv samtsystematisk gjennomføring og evaluering.MOTVIRKE EN «TAPT GENERASJON» IARBEIDSLIVETHalvorsen konkluderte med at det er viktig åikke la «unge på kanten» bli «unge utenfor».Vi må sørge for bedre gjennomføringog mindre frafall i skolen. Dette kan foreksempel sikres med mer praksisbasertundervisning i yrkesfag. Vi må sikte motsystematisk forsøksvirksomhet og evaluering,gi mer oppmerksomhet og innsats rettetmot arbeidsliv og virksomheter og sørge forbedre kunnskap om resultater og effekterav innsatser. Avslutningsvis oppfordretHalvorsen til at vi må lytte til ungdommen ogta dem på alvor for på den måten å stimuleretil håp og realistisk selvtillit slik at drømmerkan bli realiteter.18

SUCCESS MED MODIFIKATIONER. ISLANDSKE TILTAGMOT UNGDOMSARBEJDSLØSHET 2010–2012Med den økte ungdomsledigheten på etIsland hardt rammet av den internasjonalefinanskrisen som bakteppe, argumenterteGestur Gudmundsson i sitt innleggfor bruk av det tradisjonelle nordisketrepartssamarbeid som nøkkelfaktor ogvirkemiddel for å bekjempe arbeidsledighetblant unge.PINLIG LAV GJENNOMFØRING AVUTDANNINGSLØP I NORDENPå tross av gjennomgående og uttalte målom å sikre gjennomføring av videregåendeopplæring for 90 eller 95 prosent avungdomskullene lykkes det ikke noen avde nordiske landene å få mer enn 8 av 10gjennom utdanningssystemet. I Danmark,Norge og Island er gjennomføringsgradenenda lavere. Gudmundsson mente atdette langvarige avviket mellom mål ogmåloppnåelse for lengst har blitt pinlig.Med utgangspunkt i dagens situasjon påarbeidsmarkedene bør det være et mål åredusere dette avviket.UTDANNING IKKE ENESTE LØSNINGMen, fortsatte Gudmundsson, man børikke stirre seg blind på utdanning somden eneste og altdominerende arena forbekjempelse av ledighet blant unge. Selvom unge uten fullført videregående harhøyere risiko for ledighet betyr ikke dette atløsningen ligger i at alle skal gjennom heleutdanningssystemet. Man bør også setteseg som mål å bruke gode erfaringer frapraksisplasser. Praksisplasser og erfaring iarbeid gir unge gode opplevelser av å mestreoppgaver og lære. Slike muligheter børutnyttes i større grad enn de gjør i dag.DEN NORDISKE LØSNINGEn av nøkkelfaktorene for å sikre det sominternasjonalt er kjent som den «universellevelferdsmodell» eller den «inkluderendevelferdsmodell» som vi finner i NordenGESTUR GUDMUNDSSONGestur Gudmundsson er professor iuddannelsessociologi på IslandsUniversitet og har forsket i ungdomsuddannelser,marginaliseringstruetungdom og tiltak motarbejdsløshet i en årrekke. Han harpublisert en rekke bøker og artiklerpå temaet.er betoningen av trepartssamarbeidet.Trepartssamarbeid innebærer tett samarbeidmellom arbeidsgivere, arbeidstakere og detoffentlige i Norden. Trepartssamarbeidetspiller en sentral rolle i regulering ogutforming av spilleregler i arbeidsmarkedetog må på banen i en storstilt innsats rettetmot ungdomsledigheten. Gudmundssonargumenterte for at denne innsatsen måsidestilles med den statlige innsatsen somrettes mot utdanningssystemet.EN FOT INNENFORInnsatsen som Gudmundsson argumentertefor i sitt innlegg må få en nøkkelrolleoverfor det som har blitt kjent som«skoletrett» ungdom slik at de både fårtilgang på kvalifisering og også en fot innpå arbeidsmarkedet. All erfaring viser atunge på kanten gjerne utvikler selvtillithvis de får en sjanse på arbeidsmarkedet.Mange utvikler også motivasjon til ågå tilbake til utdanningene. Målet må,ifølge Gudmundsson, være å gi alleunge arbeidsledige mulighet til å velgeå fortsette enten i utdanning eller iarbeidspraksis. Konkret bør vi også arbeidefor økt mobilitet innad i Norden som endel av denne løsningen. Han trakk framJordjobbs «jobbresa»-prosjekt som et viktigpilotprosjekt i så henseende.UNGE UTENFOR19

Plenum 4:Tiltak for særlig utsatte ungdommer –presentasjon av 3 nordiske prosjekter20UNGE UTENFOR

ARBEIDSINSTITUTTET I BUSKERUDLÆRING UTENFOR SKOLENEr skolen den eneste arenaen for læring og kvalifisering? Arbeidsinstituttet i Buskerud (AiB) tarutgangspunkt i at ungdom som dropper ut av videregående skole både kan og vil lære, men atskolen representerer en ramme for læring som ikke passer alle like godt. Siden 2004 har AiBtilbudt kurs og alternativ skolegang til skoletrøtte ungdommer i Drammen, Kongsberg, Midtfylkeog Ringerike. På AiB får ungdommene inntak bare 2 dager etter sendt søknad, og kan ta kursuten å bruke av videregåenderetten.AiBs pedagogiske tilnærming legger vekt på anerkjennelse og positiv tenkning. Ungdommene skallære sine egne drømmer å kjenne, slik at disse etter hvert kan omsettes til konkret handling forframtida. Noen ungdommer som har vært i opplæring i AiB, har selv blitt styrkagenter, somjobber med å motivere andre ungdommer som sliter med skoletrøtthet og svak struktur i hverdagen.Andre Thon Rasmussen og Trond Einar Berntsen er eksempler på slike agenter. Sammenmed Åse Falch presenterte de Arbeidsinsituttet for et begeistret konferansepublikum på Vulkan.NAVIGATORCENTRUMSVENSK SUKSESSMens ungdomsledigheten i Sverige sett under ett lå på litt under 11 prosent i august 2012, vartallet i den lille Skåne-kommunen Trelleborg over 15 prosent. Navigator Centrum (NC) er delokale myndighetenes svar på situasjonen – og det med oppløftende resultat. Leder for tiltaketOla Johnson la fram ideen bak Navigator Centrum for konferansedeltakerne.”ONE STOP SHOP”Målet for Navigator centrum er å gjøre tiden mellom skole og arbeidsliv så kort som mulig.Kongstanken har vært å samle alle tjenester på ett sted, slik at ungdommer som vil inn påarbeidsmarkedet unngår å bli kasteball mellom ulike offentlige etater. NC jobber tett med bådeoffentlige arbeidsplasser, utdanningsinstitusjoner, næringsliv og frivillige organisasjoner. På Navigatorcentrum får ungdommer mellom 16 og 24 år arbeidstrening og veiledning, og med det kompetanse,selvtillit og nettverk. Siden initiativet ble startet i 2008, har mange tusen unge skånlendere vært ikontakt med Navigator centrum. I snitt er over 600 ungdommer innom NC i måneden.HIGH FIVEFRA FENGSELSFUGL TIL ARBEIDSKARHar tidligere dopdealere noen ferdigheter en vanlig bedrift kan ha bruk for etter at vedkommendehar sonet sin utmålte straff? Ja, det mener menneskene og bedriftene bak tiltaket High Five, somsiden 2006 har formidlet arbeid og utdanning til tidligere straffedømte i hele Danmark. Gjennomsamtaler med ekskriminelle er målet å finne arbeid tilpasset den enkeltes personlighet ogegenskaper. Som Anne Hartmann-Madsen formulerte i sin presentasjon av prosjektet: En tidligeredopdealer som kan handel og i tillegg håndtere store sosiale nettverk skal ikke fylle ut skjema påkontor, men å kjøre budbil eller stå bak en disk kan være midt i blinken.High Five startet på initiativ fra Virksomheds Forum for Socialt Ansvar, som består av 13 danskebedriftsledere med til sammen har 100 000 ansatte. Med finansiell støtte fra det offentlige harbedrifter som MacDonalds, Post Danmark og Nordea tilbudt tidligere fengselsfugler helt ned i 15års alder arbeid og verdighet etter endt soningstid. Over 800 mennesker med rulleblad har siden2008 kommet i jobb gjennom High Five.UNGE UTENFOR21

Plenum 5:Norden vil, men får vi det til? Om tiltak somvirker og tiltak som ikke virker22UNGE UTENFOR

INNSATSER FÖR UNGA ARBETSLÖSA I SVERIGE –VAD VET VI OM EFFEKTERNA?Caroline Hall gikk i sitt bidrag til konferansengjennom systematiske innsatser for å kartleggeeffektene av innsatser og tiltak for åmotvirke det at unge havner utenfor. Hun lavekt på at selv om nivåene på ledighet blantunge er høye, kjennetegnes ungdomsledighetgenerelt av korte ledighetsperioder etterfulgtav aktivitet. Vi må rette innsatsen mot detmindretallet som står i fare for å havnepermanent utenfor utdanning og arbeidsliv.CAROLINE HALLCaroline Hall er nasjonaløkonom fraUppsala universitet og arbeider somforsker på Institutet för arbetsmarknads-och utbildningspolitiskutvärdering.GENERELT OM TILTAKHall viste til svensk forskning somkonkluderer med at tiltak og innsatsergenerelt kan vise til bedre resultater medhensyn til sysselsetting jo tettere de er påarbeidsgiver. Ordninger med lønnstilskuddtil arbeidsgiver viser seg å være effektive.Formidling av jobber i tett samarbeid medarbeidsgiverkontakter fungerer bra. Tiltaksom vektlegger utdanning og kompetansefungerer bedre med hensyn til sysselsettingdersom de har arbeidsgiverinnhold.UNGDOMSTILTAK SPESIELTMange unge ledige finner arbeid relativtraskt. Hall viste at den store risikoen knyttettil ungdomstiltak handler om innlåsing.I noen tiltak reduseres for eksempelsøkeaktiviteten blant de unge i periodentiltaket pågår, noe som fører til såkaltInnlåsing. Evalueringer av innføring av densvenske ungdomsgarantien viste ingenøkning i overgangen til jobb. Det er viderevist at arbeidsmarkedspolitikk rettet motunge forkorter ledighetsperiodene, men deter lite som tyder på at de har langsiktigeeffekter. Hall viste også at tiltak innenfor densentralt forankrede Arbetsförmedlingen virkerå ha bedre program enn lokalt forankredetiltak hos kommunene.TILTAK I GRUNNSKOLENHall viste også til ny forskning som tyder påat mindre klasser i skolen gir bedre mestringi skolesystemet og senere bedre utfall påarbeidsmarkedet. Dette er effekter somholder inn i voksen alder.LITE KUNNSKAP OM DE DÅRLIGSTSTILTEAvslutningsvis konkluderte Hall med at det åmislykkes i skolen, for eksempel ved frafallfra videregående skole, eller ufullstendigvitnemål fra utdanning utgjør en betydeligrisikofaktor for senere langtidsledighet blantunge. Hennes gjennomgang viste blandederesultater av arbeidsmarkedspolitikken rettetmot unge. Vi har også svært begrensetkunnskap om hvordan de med de dårligsteforutsetningene på arbeidsmarkedet hjelpes.Skolen framstår som helt sentralt medhensyn til å forebygge senere problemerpå arbeidsmarkedet. Reformer av skolensom har effekter på studieresultaterviser seg også ofte å ha effekter påarbeidsmarkedsutfall.UNGE UTENFOR23

VIRKER AKTIVERINGSINDSATSEN FOR UDSATTE UNGE?Hva skal til for å få unge som lever avoffentlige ytelser over i jobb eller utdanning?Henrik Lindegaard Andersen presenterteresultater fra en systematisk gjennomgangav en rekke nordiske og internasjonalestudier som samlet viser at det er begrenseteffekt av flere av de mye brukte tiltakenerettet mot unge.BEGRENSET KUNNSKAP OM EFFEKTERAV TILTAK RETTET MOT DE SVAKESTEAndersen åpnet med å peke på at vi harsvært begrenset kunnskap om effekteneav innsatser rettet mot unge med langeperioder på offentlig forsørgelse, litearbeidsmarkedserfaring samt unge medsosiale og psykiske problemer. Mange avstudiene som finnes på feltet er studier avarbeidsmarkedsprogrammer målrettet moten bredere gruppe av unge.HVA VIRKER?Andersen og hans kollegaer har identifisert25 europeiske studier av god kvalitetgjennomført i perioden 1997 – 2011som helt konkret har sett på effekter avaktiveringsinnsatser på overgang til arbeideller utdanning. De har sett på ordningersom lønnstilskudd, jobbsøkerkurs, veiledning,kvalifiseringsinnsats i utdanningssystemetog midlertidig offentlig jobbskaping. Detfinnes moderat støtte for at lønnstilskudd harlangsiktig positiv effekt på ansettelse. Dettegjelder særlig for unge menn. Han finnerHENRIK LINDEGAARD ANDERSENHenrik Lindegaard Andersen erforsker, cand.oecon, ph.d hos AnvendtKommunal Forskning (AKF) iKøbenhavn. Andersen arbeider ihovedsak med å dokumentere effekterav tiltak med utgangspunkti kvantitative metoder. Han jobbersærlig innenfor to fagområder, arbeidog helse.kortvarig effekt på overgang til arbeid ellerutdanning av jobbsøkerkurs eller veiledning.En overvekt av studier viser null eller negativeffekt av kvalifiseringsprogrammer somligger utenfor ordinære utdanningsløp. Detteskyldes i hovedsak innlåsingseffekter. Dettegjelder også midlertidige jobber i regi avkommune eller stat som ikke videreføresetter tiltakets slutt.INGEN GRUNN TIL BEGEISTRINGAndersen konkluderte med at noenaktiveringsprogrammer, under visseomstendigheter sannsynligvis kan føre tilpositive, om enn små, effekter med hensyntil overgang til arbeid. Det som fortsatt eruklart er om disse effektene også gjelder forde mest utsatte målgruppene.24UNGE UTENFOR

Veier til jobb for unge utenforKristine von Simson åpnet sitt innlegg medå legge vekt på at det finnes mange veier tiljobb for unge utenfor. Det finnes også mangeulike typer unge som er utenfor. Hun stilteto spørsmål i sin presentasjon: kan vikarbyråarbeidvære en inngangsport til arbeidsmarkedetfor ungdom som ikke har fullførtvideregående skole? Og hvordan kan effektenav vikarbyråarbeid sammenlignes medeffekten av aktive arbeidsmarkedstiltak?VIKARBYRÅ SOM EFFEKTIV TILTAK FORUTSATT UNGDOMGjennom sin studie viser von Simson atvikarbyråarbeid ser ut til å være et effektivttiltak for utsatt ungdom – både alene ogsammenlignet med ordinære tiltak. Relativttil ellers lik ungdom som forblir utenforutdanning, arbeid eller opplæring, harungdom som tidligere har jobbet i vikarbyrå34 prosent større sannsynlighet for å fåen ordinær jobb. Dette kan skyldes økthumankapital eller en signaliseringseffekt.Vikarbyråerfaringen ser ikke ut til å ha noennegativ effekt på hvor lenge ungdommeneblir i arbeidsmarkedet etterpå.KVALIFISERINGSTILTAK, ARBEIDS-PRAKSIS OG LØNNSTILSKUDDAv de tradisjonelle arbeidsmarkedstiltakeneviste von Simson at det er de såkaltekvalifiseringstiltakene som er mest lovende,med positive effekter både under og ettertiltaket. Mens lønnstilskudd har storepositive effekter på jobbsannsynlighetenmens ungdommene deltar på tiltaket ogpå hvor lenge de blir i arbeidsmarkedetetterpå, har arbeidspraksis en negativ effektbåde på sannsynligheten for å komme inn iarbeidsmarkedet og for å bli der.BETYDNING FOR POLITIKK UTFORMINGPå den ene siden tyder resultatene til vonSimson på at vikarbyråarbeid kan væreet effektivt supplement til ordinære tiltakKRISTINE VON SIMSONKristine von Simson er forsker vedInstitutt for Samfunnsforskning (ISF).Hun har nylig avlagt sin doktorgrad isamfunnsøkonomi ved Universitetet iOslo med avhandlingen Essays onLabor market Attachment and SkillFormation. von Simson jobber blantannet med tema ungdom, arbeidsmarkedog innvandring.for ungdom uten fullført videregåendeutdanning, særlig sett i forhold til dettiltaket som oftest tilbys ungdom –Arbeidspraksis. Den kortsiktige gevinstenkan derimot motvirkes på lang sikt gjennomen segmentering av arbeidsmarkedet.Totalvirkningen på samlet sysselsettingpå lang sikt er også usikker. Selv omvikarbyråarbeid kan øke sysselsettingenblant ungdom på kort sikt, behøver ikkedette nødvendigvis bety økt sysselsettingogså på lang sikt. Vikarbyråbransjen ersvært konjunkturfølsom. I oppgangstider,når det er stort behov for arbeidskraft, vildet også være stor etterspørsel etter vikarer,og samlet sysselsetting vil øke. I dårlig tider,derimot, vil vikarene ofte være de første sommå gå. Før en klar anbefaling om bruken avvikarbyråarbeid kan gis, mente von Simsonat det må forskes mer omkring de langsiktigekonsekvensene av vikarbyråarbeid.Det er også viktig å ha i bakhodet atordinære arbeidsmarkedstiltak har andrefunksjoner enn kun å hjelpe ungdom inn iarbeidsmarkedet. Deltakelse på tiltak kanogså være med på å forebygge kriminalitetog forhindre utstøting og marginalisering avungdom.UNGE UTENFOR25

VEIEN VIDERE26UNGE UTENFOR

UNGE UTENFOR - VEIEN VIDEREVi fra NOVA har forsøkt å gjøre denne konferansentil en møteplass – med to møter: Det første møteter mellom erfaringer, gjort i nordiske landene.Landene er så like at barrierene blir lave motå overføre gode erfaringer så vel som å lære avandres feil. Det andre møtet er mellom forskningog praksis. Forskningen skal informere praksis.Men den skal også riste i tilvante forestillingerog utfordre vanetenkning. NOVA lykkes nårkonferansens deltakere vender tilbake til sittdaglige arbeid med nye idéer til hvordan de kan,og med forskningens belegg , lykkes bedre medde mål vi har for alle menneskers likeverd ogdeltakelse i våre nordiske velferdssamfunn.Det er en viktig oppgave for slike konferanserå sammenfatte erfaringer. Det er viktig åtydeliggjøre kunnskapsgrunnlaget for veienvidere. Tidlig innsats og tett oppfølging er etslikt erfaringsfundament. Likeså at det må skapesmuligheter for den enkelte som spiller sammenmed det mentale kart som den enkelte ungdomnavigerer etter. Metoden er ikke å få den unge tilå tenke annerledes – men å få den unges egentenkning til å ende med andre valg for en selv.Derfor er en fjerde innsikt så viktig: Mulighetenesom skapes må ledsages av en tydeliggjøring avden enkelte ungdoms ansvar for egne valg.Slike konstateringer kan lett bli til lammendeenigheter. Alle vet hva vi må gjøre. Menvi får det likevel ikke til.. Derfor må vi ogsåspørre hva som går feil. Vi må vokte oss forutdanningsromantikk, prosjektkirkegårder ogvelferdsstatspaternalisme.Forskning viser en sterk statistisk sammenhengmellom å fullføre utdanning og gode levekårsenere i livet. Det betyr at det store flertalletunge kjører greit på motorveien fra skole tilarbeid. Men noen havner i grøften. Da er detlett(est?) å tenke at de må hjelpes tilbake påhovedveien. Men det er jo nettopp den de ikkemestrer! De trenger en annen vei til målet. Envei hvor det kjøres saktere, en vei med litt fleresvinger, ja kanskje med en rasteplass for å fåutsikt over landskapet. Ikke fordi man skal til etannet endepunkt – men fordi man må komme ditpå en annen måte. Og så må vi som samfunnog som hjelpeapparat bli mer fantasifulle i hvorde alternative rutene kan gå. Hvorfor kan ikkegutter som skulker skolen for å mekke gamle bilerheller få i oppgave å fikse rullestoler for gamle påfrivillighetssentralen? Hvor mange biblioteker haren budtjeneste, hvor skoletrøtt ungdom kjører utbøker til eldre som har vanskelig for å gå?Ufattelig mange prosjekter har endt på kirkegården.Da må vi spørre: Hvorfor har så mangeforsøk blitt engangshendelser mer enn elementeri en jevn kunnskapsbygging med prøving, feilingog læring? Kanskje er det litt for gøy å sette igang prosjekter? Det er stimulerende å omdannegod vilje og sterke forhåpninger om å hjelpe andretil konkret aksjon. Stilt ovenfor nød hos andreopplever alle moralske mennesker en trang tilhandling. Men gode hensikter er ingen garanti forKÅRE HAGENKåre Hagen er direktør ved NOVA.Han har tidligere vært forskningslederpå Fafo og jobbet på handelshøyskolenBI.suksess. Ildsjelene brenner ut. En fiasko blir enskuffelse man ønsker å tone ned, heller enn tilen nyttig erfaring man ønsker å dele med andre.Derfor er den tette dialogen mellom praksis ogforskning så viktig. Praksisfeltet må prøve ut nyeidéer. Og gjør man ikke feil av og til, har man ikkevært dristig nok. Forskningen må følge med ogsamle erfaringene. Også det lite vellykkede gir etnødvendig bidrag til ny og bedre kunnskap. Det ermye kunnskap i å vite hva man ikke bør gjøre.En viktig erkjennelse er at vi i Norden, medverdens mest vellykkede velferdsstater, – heletiden må minne oss om at gode tiltak er – og aldrimå bli noe annet – enn hjelp til selvhjelp. Det erden enkelte ungdom som selv må gå veien, selvmå mestre og overvinne sine utfordringer.Velferdspolitikkens oppgave er å legge til rettefor at den enkelte selv kan være arkitekten for sinegen problemløsning. Unge utenfor betyr ikke at‘vi’ skal bringe ‘dem’ innenfor. Velferdsstaten kanstrekke ut en velvillig hånd. Men den vi vil hjelpemå ønske å gripe den. Vi må også spørre – hvahar den unge utenfor som vi kan ha interesseav? Selvsagt kan vi beskrive statistisk de ungeutenfor ved de ressursene de mangler; den formelleskolegangen, mestring av konvensjonellenormer, trygge familienettverk, edruelighet, helseog lovlydighet. Og i den beste velferdsstatligetradisjon kan dette oversettes til tiltak for målgrupper,støpt i vanetenkningens form hvor ‘vi har’det ‘de trenger’.Råkjørere kan utvikle fantastiske ferdigheteri trafikken. Kriminelle har unike kompetanseri å manøvrere i nettverk og til å forholde segtil risiko. En dreven innbruddstyv er sværtgod på låser, dører og vinduer. Voldsmennhar stor handlingskapasitet, og prostituerteutvikler en særegen evne til å beskytte egnefølelser mot andres kropper. Sagt på en annenmåte, kompetanser kan bygges opp gjennomutenforskap – kompetanser vi overser fordi viblendes av dens selvdestruktive anvendelse. Menskal vi lykkes med å få unge utenfor til selv å seen attraktiv plass for seg i det store fellesskapet,må slike kompetanser oppdages, verdsettesog omdannes til fundamenter for broer denenkelte unge selv vil ønske å gå. Dette er ogsåen stor oppgave for forskningen – å identifiserede ressurser som bor i mennesker som harutfordringer, slik at samvirket mellom den enkeltesbehov for anerkjennelse, verdighet og tilhørighetkan bli mekanismen som gir effektivitet til detvelferdsstatlige virkemiddelapparatet.UNGE UTENFOR27

Veien videreI det følgende gis et kort sammendrag av et lite utvalg av de konkrete innspillene som bletrukket fram av de enkelte innlederne. Bidragene varierte i innhold, tilnærming og gradav konkretisering av mulige tiltak og innspill til oppfølging. De varierte fra spissformulerteforslag om gjeninnføring av militær plikttjeneste for unge og et ekstra skoleår tilanbefalinger for strategier for evalueringer. Vi vil likevel trekke fram noen sentrale budskaptil myndigheter med anbefalinger til satsinger og politikkutforming.SATS PÅ SKOLEN!Tidlig innsats rettet mot en svært sammensatt ungdomsgruppe er en forutsetning for åveie opp for ulike utgangspunkt. Skolen er den mest sentrale arena for å fange opp deunge og også godt egnet for å sikre at alle gis mulighet til å tilegne seg ferdigheter ogkompetanse som er nødvendig for deltakelse i arbeidsmarkedet.SATS PÅ ET UTVIDET KOMPETANSEBEGREP!Ikke alle trenger, eller har forutsetninger og interesse for samme type kompetanse ogferdigheter. Vi må ha med oss en bevissthet om ungdomsbefolkningens variasjon medhensyn til sammensetning, ressurser, ferdigheter og personlige mål. Denne bevissthetenbør få konsekvenser for og føre til at vi tenker på nytt rundt hvilke mål vi skal sette oss forgruppen av unge utenfor.SATS PÅ PRAKSIS!Vi må passe oss for å stirre oss blinde på utdanning som den altdominerende arena for åbekjempe ungdomsledighet og unge utenfor. Selv om risikoen for ledighet stiger med lavutdanning betyr ikke dette at alle nødvendigvis skal gjennom hele utdanningssystemet.Evalueringer viser likevel at praksis i tett samarbeid med arbeidsgivere, praksis som girformell uttelling og dokumentert kompetanse er det som har effekt på lang sikt.SATS PÅ MØTEPUNKTER I SYSTEMET«Systemet» må se og møte de unge der de er. Vi må satse på representantenefor systemet - de som jobber med unge i førstelinjen. Vi må legge til rette forkompetanseheving og sensitivitet blant portvokterne til systemet der mennesker møtermennesker.UNGE UTENFORSATS PÅ SAMARBEID MELLOM ULIKE SEKTORER!Det nordiske trepartssamarbeidet, med bidrag fra det offentlige, arbeidsgiver ogarbeidstaker må i større grad på banen for å sikre overgangen fra utdanning til arbeid.Arbeidsgivere i de nordiske land må ansvarliggjøres og utstyres med de nødvendigevirkemidler for å kunne bidra aktivt med hensyn til blant annet kompetanseutvikling ogpraksisplasser.28

SATS PÅ LÆRING OG ERFARINGSUTVEKSLING PÅ TVERS AV LANDEGRENSER!Utfordringene med hensyn til unge utenfor er på mange måter sammenfallende i denordiske land. Alle de nordiske land har et sterkt politisk fokus på problemstillingene og deter utviklet tiltak og strategier for å håndtere dem. Med utgangspunkt i likhetene mellomde nordiske landene er det et stort potensiale for å lære av hverandre. Det bør organiseressystematiske tilnærminger til erfaringsutveksling og skapes arenaer for dialog mellomaktører fra det offentlige, arbeidsgivere og arbeidstakere på tvers av landegrensene.SATS PÅ ØKT MOBILITET PÅ TVERS AV REGIONER OG LANDEGRENSER!Ved å betrakte Norden som ett stort arbeidsmarked kan vi både øke den enkeltesmuligheter og sikre arbeidsmarkedets virkemåte. Med en bedre samordning av regelverkog strukturer på tvers av landegrenser vil vi kunne øke mulighetene for å koblearbeidskraft og kompetanse hos de unge og behov i arbeidsmarkedet.SATS PÅ SYSTEMATISK EVALUERING AV INNSATSER!Vi har fortsatt lite kunnskap om hva som virker av konkrete tiltak og politikk. Dette gjeldersærlig systematisk kunnskap om de mest utsatte gruppene. Det bør i større grad satset påsystematiske evalueringer av de innsatser som er satt i gang for å motvirke marginaliseringblant unge.UNGE UTENFOR29

Norsk institutt f or f orskningom oppvekst, velferd og aldring