Konferanserapport (pdf) Unge utenfor, Oslo 11-12. 10.2012 - Nova

FYRA UNGA ARBETSLÖSA, FYRA VERKLIGHETERMed utgangspunkt i fire konstruerte typiskearbeidsledige fra Helsinki tegnet MatildaWrede-Jantti et bilde av ulike virkeligheter,virkelighetsoppfatninger og muligheter blantunge utenfor arbeid. Hun viste at siden dearbeidsledige unge utgjør en høyst heterogen«masse» av unge må vi forsøke å seindividene bak ledighetstallene og satse påulike løsningsmodeller.ARBEIDSLEDIGE UNGE I ETAKTØRPERSPEKTIVWrede-Jantti har gjennomført en størrekvalitativ studie som har fulgt 36 ungearbeidsledige fra Helsinki født i årene1970–1976 over en 9 års periode fra 1995–2004. Hennes studie var en del av et størrenordisk forskningsprosjekt. Hun ønsket åundersøke hva de unge ønsket å gjøre vedå gå i dybden og bredden i dette rikholdigematerialet. Gjennom studien identifisertehun fire undergrupper av unge med ulikeframtidsplaner: de studieinnrettede, dearbeidsorienterte, de alternative og derådløse. Det var klare kjønnsforskjellermellom gruppene. Kvinnene var i klarmajoritet blant de studieinnrettede mensmennene var i klar majoritet blant derådløse.MATILDA WREDE-JANTTIMatilda Wrede-Jantti er lektor i sosialtarbeid ved Helsingfors universitetog spesialforsker ved Institutt forhelse og velferd. Hun har blant annetskrevet en avhandling med tittelenPengene eller livet?, en kvalitativ oglongitudinell studie om langtidsarbeidsløsei et aktørperspektiv.ONE SIZE FITS ALL?Wrede-Janttis budskap var å vise at ungeledige ikke kan betraktes som en gruppe medsammenfallende interesser og muligheter.Dette betyr at vi må innrette tiltak og systemsom evner å se individer. Vi må satse påulike løsningsmodeller som tar høyde forvariasjonen i gruppen. De unge vil gjernearbeide, men de stiller rammevilkår somrelaterer til deres person og situasjon. Vimå altså akseptere ulikhet og tørre å tadiskusjonen om lønnsarbeidets posisjoni samfunnet. Er det slik at arbeidet kandeles? Må alle jobbe, selv om de ender som«arbeidende fattige»? Kan vi finne andremåter for inkludering av de arbeidsledige?MØTET MED «SYSTEMET» OG ARBEIDS-FORMIDLINGWrede-Jantti viste at det var de av de som iutgangspunktet var best stilt, de som haddede «rette» idealene, en «aktiv» livsstil og en«fornuftig» framtidsplan som ble gitt størstoppmerksomhet og flest valgmuligheter imøte med tiltakssystem og arbeidsformidling.De med et svakere utgangspunkt, medsvakere nettverk og tøffere livssituasjonmøtte sterkere krav og færre åpninger.PROBLEM PÅ MAKRONIVÅ MED LØSNINGPÅ MIKRONIVÅ?Wrede-Janttis innlegg viste betydningenav å gjøre det beste på individnivå. Menungdomsledighet er sterkt sammenkobletmed makronivået, altså økonomi og situasjoni arbeidsmarkedet. Hun stilte avslutningsvisspørsmålet om hva som kan gjøres medskamfølelsen som ofte knytter til opplevelseav at skylden for ledighet legges på denenkelte? Kan aktiveringspolitikken omformes.Er alltid «vad som helst» for alle bedre enndet å ikke gjøre noe for noen?UNGE UTENFOR13