Juristkontakt 2 - 2002

JURISTKONTAKTKlikk påen advokat!Side 16– For høy AllyMcBeal faktorSide 12Dommerfullmektiger– ja takk! Side 22Påvirk din egenlønnsutvikling Side 24NJ fikk medholdom provisjon Side 38MEDLEMSBLADFOR NORGESJURISTFORBUNDNR. 2/2002 36. ÅRGANG

NNHOLD– Videre utvikling avinteresseorganisasjonenFornyelsesprosessen som har pågåtti Norges Juristforbund, harvært omfattende. Den settes nå iverk gjennom nyvalgt hovedstyreog nyvalg i grupper og foreninger.Jeg håper organisasjonsendringenevil inspirere til økt deltagelse i ulikesammenhenger, med innspill ogengasjement fra medlemmene.Videreutvikling av forbundetsom interesseorganisasjon har værtet viktig punkt på styrets agenda ide senere år. Oppbygging av informasjonskompetanseblant forbundetsmedlemmer og sekretariatets ansatte kan nevnes som en del av dette.Slikt arbeid krever både ressurser og tålmodighet. Resultatene kommerikke nødvendigvis med en gang.Sprikende interesser blant medlemmer eller medlemsgrupper bør ikkevære til hinder for innspill i samfunnsdebatten fra forbundets side. Påvirkningsarbeidmå prioriteres både gjennom organisasjonslivet og overforpolitikere og andre beslutningstagere.Som et viktig ledd i forbundets utadrettede virksomhet er som kjentRettspolitisk Forum etablert. Mange deltok på møtet. Interessertelesere av Juristkontakt vil ha sett at åremålsstillinger er et tema med mangeaspekter og juridiske problemstillinger som kunne vært bedre belyst førbeslutninger på ulike nivåer ble truffet. Temaet fortjener å bli fulgt opp i enorganisasjon med mange medlemmer som etter hvert kan være i en åremålsstilling.Et aktuelt tema for neste møte vil være juryordningen. Et helt annetrettsområde og heller ikke noe nytt tema i samfunnsdebatten, men etspørsmål om betydningen av lovgivning og anvendelse av rettsregler somskulle engasjere de fleste.Når jeg trekker frem diskusjonstema fra Rettspolitisk Forum, er det fordiproblemstillingene handler om rettssikkerhet – en grunnleggende rettighetfor alle. Rettssikkerhet er vårt arbeidsfelt som jurister – uavhengig avhvilken gruppe eller medlemsforening vi er med i.Vi må både i vår yrkesutøvelse som jurister og gjennom vår medlemsorganisasjonbidra til at rettssikkerhet blir ivaretatt i alle ledd i samfunnet.Derved vil også den juridiske profesjon og juridisk kompetanse stå sterkere.Med dette vil jeg takke for den tillit som er vist meg. Samtidig takkerjeg for utmerket samarbeid i forbundsstyret og ønsker den nye lederen oghovedstyret lykke til i det videre arbeidet.Brit Seim Jahre,leder av Norges JuristforbundNJ Forum 4Siden sist 6Ally McBeal-faktoren for høy:– Få bildet av livet i rettssalenned på landjorda 12Ingen trøst for teknologiskeptikere:Klikk på en advokat 16Dommerfullmektiger ved tingrettene– en uting eller et gode? 20Klart svar:Hvordan påvirke egen lønnsutvikling? 24Bokhyllen 26Kjøperett til eierseksjon:Eier har vide plikter overfor leier 28Meninger:Forsvarers rett til dokumentinnsyni straffesaker 33Færre søkere til stillinger somdommerfullmektig 34Kryssord 37Juristforbundet fikk medhold i retten:Permisjon bør ikke svekke provisjon 38Biobank-utvalgets innstilling:– Mangelfullt om mennesketsverdighet 40Meninger:Fristilling av arbeidstakere 51Konsesjon for oppdrettsanlegg:Hvem har rettslig klageinteresse? 52Jurister 56"Helligtrekongersaften" 400 år:Shakespeare på juridisk studentfest 60På tampen:Virkeligheten 62Juristkontakt 2 • 2002 3

NJ ForumJuristkontaktMedlemsblad for Norges JuristforbundTips til redaksjonen sendes på e-post: njpost@jus.noeller på faks: 22 03 50 30Ansv. redaktør:Erik Graff eg@jus.noRedaktør:Jan Lindgren jl@jus.noLayoutPia Anthony, Stibo Norge ASTeknisk produksjonAarhuus Stiftsbogtrykkerie, Højbjerg,DanmarkAnnonsekontakt:Dagfrid Hammersvik, MediaFokusTelefon: 64 95 29 11/Telefaks: 64 95 34 50E-post: dhamme@online.noAbonnementKr 390,- pr. år (9 utgivelser)Stephensen leder trygdejuristeneTrygdeetatens Juristforening, den tredjestørste i Norges Juristforbund, ble konstituerti begynnelsen av februar. Leder iforeningen er Nina SandborgStephensen, ansatt i Rikstrygdeverket.Her foran det nyvalgte styret (Foto:Mette-Sofie Kjølsrød).Signerte artikler står for forfatternes egne synspunkter.Det samme gjelder intervjuobjekters uttalelser.Redaksjonen forbeholder seg retten til åredigere eller forkorte innlegg.Redaksjonen avsluttet 22. februar 2002.Forsidefoto: Photo DiscNorges JuristforbundKristian Augusts gate 9, 0164 OsloInternett: www.juristforbundet.noE-post: njpost@jus.noTelefon: 22 03 50 50Telefaks: 22 03 50 30Bankgiro: 6058 05 04291Postgiro: 0801 2034874NJ-akuttenTelefon: 22 03 50 27E-post: NJ-akutten@jus.noJuristforsikringenTelefon: 67 83 45 25E-post: juristforsikringen@vital.noAdresse- og stillingsendringerE-post: medlemsarkiv@jus.noForbundstyret:Lagdommer Brit Seim Jahre (leder)Advokat Haakon I. Haraldsen (nestleder)Rådmann Leif LieProsjektdirektør Dag WestbyPolitimester Bjørn ValvikAdvokat Torill LøebekkenKomitésekretær Kari KiilAss. avdelingssjef Jofrid Trandem MyhreStud jur Morten AndreassenFung. generalsekretær:Erik GraffHovedavtaleni staten på nettHovedsammenslutningene i staten kom18. januar til enighet om ny hovedavtale.Hele avtaleteksten kan lastes ned iWord-format fra www.juristforbundet.no.EkstraordinærtrepresentantskapDe konstituerende møtene i seksjonenefor statsansatte jurister (NJ-S)og kommuneansatte jurister (NJ-K)ble holdt 28. februar, og det ekstraordinærerepresentantskapsmøtetble avviklet 1. mars.Juristkontakt gikk imidlertid itrykken umiddelbart før møtene.Redaksjonen kommer derfor tilbakemed fyldig rapportering i nestenummer – som går i posten tilmedlemmene 5. april. Da presenteresogså det nye hovedstyret.Juristkontakt retterI forrige nummer av bladet kom vi beklageligvisi skade for å sette inn en feil tabellunder lønnsstatistikken. Den riktige tabellenfor revisorers lønn i 2001 følger her:Tabell 4d RevisjonÅrskull Antall Median Aritm. Gj.sn2001 02000 3 375000 3466001999 2 392715 3927151998 1 530000 5300001997 1 0 3600001996 5 375000 3780001995 1 0 3060001994 1 0 6750001993 1 0 4900001992 1 0 4500001991 6 560000 5075001990 3 570000 576968-88/-89 6 530000 496667-85/-87 2 445000 445000-82/-84 1 0 530000-79/-81 0 0 0-75/-78 1 0 569000-70/-74 1 725000 725000Før -69 04 Juristkontakt 2 • 2002

NJ ForumMarkering før tariffoppgjøretAftenposten tok 17. februar for seg de store lønnsforskjellene mellom jurister iprivat og offentlig sektor, basert på Juristforbundets lønnsstatistikk. Her fikksekretariatets forhandlingssjef markert forbundets syn før tariffoppgjøret.Gunnar Kagge skriver bl.a:"I Juristforbundets lønnsundersøkelse svarte398 jurister som gikk ut fra universitetet offentlige arbeidsgiverne er lei av å væreMen juristene håper også at dei 1995. I løpet av fjoråret skiftet hele 75 av opplæringsanstalt, og vil betale mer for ådem arbeidsgiver. 19 av disse gikk fra en beholde kompetansen."offentlig til en privat arbeidsgiver.Lønnsstatistikken ligger for øvrig ute iSannsynligvis fikk de en solid lønnsøkningsamtidig. Forhandlingssjef Gry M. www.juristforbundet.no.både web- og Word-versjon påHellberg i Juristforbundet sier at man grovt Også Finansavisens jusbilag tok oppsett kan regne med at forskjellen på privatogoffentlig ansatte er 150 000 kroner. M. Hellbergs kommentarer. Bilaget viet forsamme tema 14. februar og trykket GryHellbergs medlemmer i privat sektor øvrig mye plass på den skjeve fordelingenhar kun faglig interesse av hvordan tariffavtalervirker. De får sin lønn fastsatt helt profesjonene, med særlig vekt på advokat-mellom kjønnene i enkelte av de juridiskeindividuelt, etter en slags markedsverdi. kontorene. Norges Juristforbunds medlemsstatistikker brukt som kilde, ogMen de offentlig ansatte må følgelønnsdirektivene, der det bare åpnes for hovedillustrasjonen er hentet fra TV-serienlitt variasjon. Derfor er Juristforbundet om den avmagrede, mannshungrige advokatenAlly McBeal. Uten at Juristkontaktsspent på hva LO mener når organisasjonensnakker om tillegg til grupper med lang redaksjon ser sammenhengen mellom serienog norske utdannelse.advokatfirmaer.Brosjyreneer på veiNorges Juristforbund utgir et bredtutvalg av informasjonsbrosjyrer.Enkelte av dem er vi tomme for, mensandre i løpet av noen år er blitt littforeldet. Oppdatering og nyproduksjoner under forberedelse.Organisasjonene i Juristenes Hus forhandlerimidlertid om en kontraktmed en ny, felles publiseringsleverandør.Derfor kan det ta litt tid før utvalgeter komplett."Praktiske råd til advokatfullmektiger"er en publikasjon sekretariatethar gått tom for, men i påventeav oppdatering og nytt trykkopplagetvil den bli tilbudt som kompendium.Aktivt i AdvokatfullmektiggruppenStyret for Advokatfullmektiggruppen, som ved årsskiftet talte 1462 medlemmer,la nylig frem sin åresberetning for 2001. Den forteller om bred aktivitet. Gruppenhar bl.a. engasjert seg i omorganiseringen av Norges Juristforbund. Styret ergenerelt positivt til den nye modellen og vil arbeide for advokatfullmektigenesinteresser innenfor seksjon NJ-P.Styret har i perioden arrangert tre temakveldermed eksterne foredragsholdere ogsendt ut tre nyhetsbrev til medlemmene.Den standardiserte ansettelsekontrakten foradvokatfullmektiger er revidert, og detarbeides med en formidlingsordning, såkaltpro-bono ordning, der advokatfullmektigerkan ta på seg prosessoppdrag for mindrebemidlede som ikke faller inn under lov omfri rettshjelp. Bakgrunnen for dette er todelt;det rettssøkende publikum vil få letteretilgang til domstolen, og advokatfullmektigervil lettere kunne få tilgang til prosessoppdragfor å oppfylle kravene til advokatbevilling.Styret har har løpende kontakt med sinsøsterorganisasjon i Danmark, og advokatfullmektigenehar fått rett til medlemskap iTostrupkjelleren Presseklubb. Årsberetningener signert styreleder Alf Johan Knag.Juristkontakt 2 • 2002 5

Siden sistTips til redaksjonen sendes på e-post: njpost@jus.noeller på faks: 22 03 50 30Holme advarer revisoreneStatssekretær Jørn Holme i Justisdepartementet mener revisorene får vanskeligheter med åopptre som vakthunder, når de samtidig er høyt gasjerte rådgivere.Jørn Holme har ti års erfaring som statsadvokat i Økokrim. Han liker ikke tendensenmed at norske revisorer er blitt like mye rådgivere som kontrollører for næringslivet.– Revisoren, som før var en etisk søyle og kontrollør i forretningsvirksomheten, er nåogså en rådgiver som gir tips og veiledning om investeringer og regnskapsmessige disposisjoner.Jeg frykter at kontrollen blir mer passiv når revisoren risikerer å ikke bli gjenvalgtved årsmøtet, eller få nye rådgivningsoppdrag, sier Holme til Nettavisen.Statssekretæren peker på at revisoren skal være bedriftens vakthund i forhold til ulovligheterog ivareta eiernes interesser.Dommere må registrere investeringerDommere som har politiske tillitsverv eller er frimurere, må i fremtiden regne med å oppgidette i et nytt offentlig register. Dersom en dommer i tillegg eier mer enn 10 prosent i enbedrift, skal det også registreres, selv om beløpet er under 50 000 kroner. Det blir ogsåstrengere regler for hvordan dommere skal gå frem for søke om godkjenning for sidegjøremål,definert som å ha verv eller andreengasjementer i foretak, organisasjoner ogforeninger utenom dommergjerningen.Dette går frem av forslaget til nyeforskrifter om dommeres sidegjøremål, somer sendt ut til høring til jurist- og dommerorganisasjonene.Alle verv i private elleroffentlige virksomheter eller organer omfattes.Begrepet sidegjøremål omfatter ogsåinvesteringer. Målet er at parter i en rettssakpå forhånd skal kunne slå opp i registeretog se om dommeren, på grunn av slikesidegjøremål, kan være inhabil i forhold tilå dømme i saken (Aftenposten).Tiltak motrasisme i politietOpprettelse av kontaktfora, bedrerekrutteringen av minoritetskulturelletil politiet og halvårlige møtermellom myndighetene og organisasjonersom arbeider mot rasisme/diskriminering.Dette er noen av forslagenetil tiltak for å forebyggerasisme i politiet som kommer i kjølvannetav rapporten "Forebyggingav rasisme og diskriminering i politioglensmannsetaten".Den har nå vært ute på høring,og høringsinstansene opplevermanglende dokumentasjon/registreringav klager og anmeldelser somet problem. Politidirektoratet skalderfor gjennomgå registreringsrutinenefor klager på politiets arbeid,klagebehandling og reaksjoner.Klager som gjelder rasisme/diskrimineringskal forelegges politimesteren.Det skal også vurderes å sette igang et prøveprosjekt med en kvitteringsordningi forbindelse medpolitikontroll (Justisdepartementetsnettsted).Vil gi mest ilokale tillegg67% av lederne i offentlig sektormener at man i lønnsoppgjøret skalgi mest i lokale tillegg. Det viser enundersøkelse utført av Opinion,Undersøkelsen viser også at 62% avlederne i offentlig sektor mener atgrupper med langtidsutdanning børprioriteres i lønnsoppgjøret(Akademikernes nettsted).Fornærmedes rettstilling styrkesEn utredning gjort på oppdrag fra Justisdepartementet, foreslår flere lovendringer for åstyrke fornærmedes stilling. EU vedtok i fjor et såkalt rådsrammevedtak, som gir fornærmedeen rekke nye rettigheter. Ifølge utredningenbør vi ikke legge oss på et lavere nivåenn det som blir gjennomført ellers i Europa.Utredningen fremmer forslag om to nye lovparagraferom fornærmedes partsstilling ogrett til advokat, og endringer i 31 eksisterendeparagrafer i straffeprosessloven. Detforeslås å utvide bistandsadvokatordningen,men bare til de såkalte "kvinnemishandlingssakene"og tilfeller av vold mot barn ellereldre. Det foreslås også at fornærmede skalfå rett til å anke straffedommer, slik de alleredehar i Sverige og Finland(Justisdepartementets nettsted).6 Juristkontakt 2 • 2002

Siden sistKorsvei for barmhjertighetsdrapNederland befinner seg på et skjæringspunkt i problematikken knyttet til barmhjertighetsdrap.Det dreier seg om et veivalg mellom begrensning og selvbestemmelse, skriverAdvokat Anneke Biesheuvel Borgli i en artikkel i siste utgave av Norsk Juridisk Tidsskrift.Hun tar for seg hvordan en utstrakt bruk av dødshjelp har oppstått i Nederland, til trossfor en manglende lovhjemmel på området. Flere anerkjente jurister, som tidligere har støttetmyndighetenes syn på dette området, mener nå at den fremvoksende domstolspraksisgår for langt. Andre temaer i dette nummeret av tidsskriftet er mortifikasjon, allmenningsrett,markedsføringsloven og ugyldig tegning i aksje- og kommandittselskap.Juridisk hjelp over diskKommunale servicekontor skal tilby rimelig juridisk hjelp "over disk". Justisdepartementethar satt i gang en prøveordning med juridisk bistand ved de kommunale servicekontorene.Her kan folk få satt opp et testamente, en kjøpekontrakt, få hjelp i en barnefordelingssakeller bistand ved en klage til det offentlige. Hittil er det opprettet lokale servicekontor imellom 150 og 200 kommuner. Målsettingen er at alle kommuner skal ha servicekontorder også staten er representert. Den juridiske hjelpen innbyggerne får ved servicekontorene,skal være gratis eller i hvert fall ikke koste mer enn noen hundre kroner, ifølgedepartementet (NTB).Norge somgratispassasjerHjelper det om lille Norge flagger etikkenhøyt når det gjelder bioteknologi,så lenge resten av verden ikke gjør detsamme? Skal vi da kunne benytte ossav forskningsresultater fra andre landsom går lenger enn Norge?"Gratispassasjer-problemet" knyttet tilforskning på celler er et av temaenesom drøftes i en artikkel i "KritiskJuss", utgitt av Rettspolitisk Forening.Forfattere er filosofene Berge Solbergog Bjørn Myskja. De peker på en del avde etiske problemstillingene lovgivernestår foran i tiden som kommer. Denneutgaven av bladet inneholder også artiklerom "Tampa" affæren, 11. september-problematikk,miljøkonvensjoner ogrusmiddelkontroll. Dessuten to dikt avCathrine Grøndahl.Støy ikke tattpå alvorStøyhensyn blir ikke godt nok ivaretatt iden kommunale arealplanleggingen. Det erkonklusjonen i en rapport fra Transportøkonomiskinstitutt. Dagens regelverk erkomplekst, fragmentert og lite oppdatert.Dessuten er kunnskap, informasjon og veiledningmangelfull, slås det fast. Rapportener en del av det faglige grunnlaget forMiljøverndepartementets arbeid med å vurderehele støyregelverket i praksis (MiljøverndepartementetsNettsted).Kan gå motklientEn rekke forsvarsadvokater mener de haren rett og en plikt til å gå mot sine klientersønsker dersom det er nødvendig for å ivaretaklientens interesser i en straffesak.Advokatene mener det vil være etisk uforsvarligav en forsvarer å trosse egen samvittighetog overbevisning ved blindt å adlydeklienten dersom dette kan føre til at haneller hun dømmes på et feilaktig grunnlag.Debatten om advokatetikk kommer i kjølvannetav Orderud-saken (Dagsavisen).Ny stilling eller adresse?Fyll ut kupongen og send den til Norges Juristforbund.Medlemsnummer (se adressen på Juristkontakt):Navn:Juridisk embetseksamen år:Tlf. arbeid (direkte):E-post:Mobil tlf:Gammelt arbeidssted:Nytt arbeidssted:Ny tittel:Fra dato:Medlem i Den Norske Advokatforening: Ja NeiNy privat adresse:Vil nevnes under ansettelser i Juristkontakt: Ja NeiFor offentlig ansatte: Trekk i lønn? Ja NeiNorges JuristforbundKristian Augusts gate 90164 OsloFaks 22 11 51 18E-post: medlemsarkiv@jus.no▲Juristkontakt 2 • 2002 7

Siden sistEuropa påvirkerDen europeiske menneskerettighetskonvensjonen(EMK) har i stadig større gradpåvirket utviklingen av norsk prosessrett.Etter 1990 har EMK blitt påberopt ellerdrøftet av Høyesterett eller Høyesterettskjæremålsutvalg i mer enn 350 saker. Detskriver advokat Line Ravlo i en artikkel i"Jussens Venner". Andre bidragsyteredenne gang er Kai Kruger, Bjarte Askelandog Nicolai V. Skjerdal.Krangel om øremerkingEFTAs overvåkningsorgan (ESA) mottok i 2000 en klage mot Norge vedrørendeøremerking av vitenskapelige stillinger for kvinner ved Universiteteti Oslo. Det ble hevdet at universitetets ordning var i strid med det såkalte likebehandlingsdirektivetog dermed i strid med Norges forpliktelser etter EØS-avtalen. Inovember i fjor mottok Norge en uttalelse fra ESA, der overvåkingsorganet anserat ordningen med øremerking er i strid med EØS-avtalen. Norge fastholder imidlertidat universitets- og høgskoleloven og ordningen med øremerking av vitenskapeligestillinger for kvinner ikke vurderes å være i strid med EØS-avtalen. Dette vilkunne innebære at ESA bringer saken inn for EFTA-domstolen (Utdannings- ogforskningsdepartementets nettsted).Kontureneav ny verdensorden?Etter 11. september 2001 har politikerneinnført lover og tiltak som harsatt i gang en debatt om individetsrettigheter. En forelesningsserie vedInstitutt for Menneskerettigheterdenne våren vil fokusere på diskusjonenomkring unntakstilstand ogunntakslover som foregikk i dettyvende århundre. MellomkrigstidensWeimar-republikk vil blant annetbrukes som et eksempel. Denne varsterkt preget av vold og terrorgjennom lang tid og utviklet seg til åvære i en permanent unntakstilstand.Etter den kalde krigens slutthersket en bølge av optimisme i denvestlige verden, men bildet er nå meruklart. Går også vi mot en slags permanentunntakstilstand, eller vilideen om en verdensborgerrett slågjennom?Fremtidens barnevern på høringFylkeskommunens oppgaver i barnevernet og familievernet er nå sendt ut påhøring. Høringsnotatet presenterer fire alternative modeller i en åpen høring. Fremtidigorganisering er aktualisertbl.a. ved athelseforetakene harBIBJURE ® 3overtatt spesialisthelsetjenestenElektronisk bibliotek og erfaringsarkiv inkludert håndtering av fulltekst.og vedStortingets behandlingav Oppgavemeldingen.Det er et viktigmål å sikre barn medBIBJURE 3 tilrettelegger elektroniskinformasjonshåndtering som omfatterpublisert og internt materiale. Informasjonkatalogiseres etter BIBJURE-INDEX eller hjemmel.Database i BIBJURE 3:sammensatte problemer• Nyere norsk juridisk litteratur.et helhetlig tilbud.• Tidsskriftsartikler (LoR,JV,TfR ++).• Nordiske festskriftsartikler.Det tilsier godt samarbeidmellom barnevern,familievern, rus-lisenser tilsvarer antall arbeidsstasjoner pro-Arkiv som etableres av bruker:PRIS: kr. 3.750,- eks.mva per lisens. Antallet• Kartotek over eget bibliotek.• Erfaringsarkiv m/tekstdokumenter.omsorg og barne- oggrammet skal benyttes fra. Minimum 2 lisenser.BIBJURE-INDEX benyttes i det systematiskeOppdatering: Ta kontakt.ungdomspsykiatriregisteret i Norges Lover og i registerene RT og RG.(Barne- og familiedepartementetsnett-innsyn er tilgjengelig.0378 Oslo www.bibjure.comBibJure Tel: 2292-4000Tilleggsmodul for strekkode utlån og begrenset Diagnostica, Sondrevn 1 Fax: 2292-4009sted).NY VERSJON8 Juristkontakt 2 • 2002

Siden sistLettere å endre farskapRegjeringen sender ut på høring forslag om endringer i regelverketangående fastsettelse og endring av farskap. Forslagetinnebærer at alle involverte parter skal kunne reise sak for å fåklarhet i hvem som er biologisk far til et barn, og kan kreve åfå fastsatt det juridiske farskapet i overensstemmelse meddette. Det foreslås å fjerne vilkår og søksmålsfrister for å reisesak om endring av farskap som følger av pater est-regeleneller som er fastsatt ved erkjennelse. Videre foreslås det en nybestemmelse i barneloven som gjør unntak fra vilkårene forgjenopptagelse i tvistemålsloven kapittel 27. Dette skal åpnefor å få gjenopptatt en farskapssak i tilfeller der avgjørelsen erfattet uten at DNA-analyse forelå. Forslaget inneholder ogsåen utvidelse av muligheten for erkjennelse av farskap undersvangerskapet (Barne- og familiedepartementets nettsted).Flere giftemål på lørdagerNå kan det bli enklere å gifte seg borgerlig på lørdager. Domstolene får ekstra midler for åkunne gjennomføre en prøveordning med lørdagsvigsler. Fra departementet får domstolene dekketutgiftene til å foreta lørdagsvigsler i gjennomsnitt én gang i måneden. Det blir opp til domstoleneselv å foreta lokale tilpasninger (Justisdepartementets nettsted).Nytt pantearkivtil HardangerRegjeringen vil opprette ett nytt arkiv for pantebøkene iHardanger. Dette betyr ca. 20 nye arbeidsplasser i Ullensvang.Pantebøkene inneholder kopier av alle tinglyste dokumenteri Norge siden 1936. Disse oppbevares i dag ved tingrettene.Forslaget innebærer at alle tinglyste dokumenterskal oppbevares på ett sted. De senere år har det vært økningi henvendelser om dokumentene, både fra eiendomsmeglereog annet publikum. Dette gjelder særlig veiretter,boretter og andre rettigheter. Ved eiendomsoverdragelserinnhentes ofte hele det tinglyste dokumentet(Justisdepartementets nettsted).▲Juristkontakt 2 • 2002 9

Siden sistSuksess for økoteamPolititeamet som etterforsker økonomisakeri Vestfold og Telemark, løste i fjor økonomiske saker da de gjorde jobben påen oppklaringsprosent på omkring 60 imer enn 91 prosent av sakene.egenhånd (Aftenposten).Økoteam Vestfold Telemark ble etablert iapril 2000 som prøveprosjekt for mer effektivetterforskning av økonomiske straffesaker.Forsøket består i at man mer enn førsamler kompetansen på etterforskning avøkonomiske forbrytelser: Jurist, etterforskereog revisorer jobber sammen. Samtidigslipper etterforskerne å dekke alle andresaker i tillegg til økonomisaker, noe de oftehar måttet gjøre i mindre politidistrikter.Langt flere saker blir oppklart enn før teametble etablert, og behandlingstiden forhver enkelt sak går ned. Distriktene haddeOslo vil ha sluttpå forsøplingTil våren kan det bli dyrt å forsøple iOslo. Ifølge politivedtektene risikererman 1000 kroner i bot for å kaste fraseg søppel eller sneiper, men politiet harhittil ikke prioritert slike forseelser. Nåkommer det signaler om at Oslo-politietskal prioritere disse sakene. – Dette er etsammensatt problem. Her er det snakkom både å få bedre tilgjengelighet tilsøppelkasser og reagere i form av straff.Vi ønsker å ta vår del av jobben, uttalerOslopolitiet til Aftenposten.Vil løse dommermangelmed politimestereFlere steder i landet er det akutt mangelpå dommere. Samtidig ble en rekkepolitimestere overtallige etter politireformen.Justisdepartementet har nå sendtbrev til 26 politimestre og politiinspektørermed spørsmål om de kan tenke seg å jobbesom konstituert dommer. Men for å slippeå bli beskyldt for sammenblanding av roller,vil de nye dommerne bli pålagt å flytte til etnytt politidistrikt. I første omgang vil de blikonstituert i seks måneder. Fungerendeleder av Dommerforeningen, Kjell Buer, vilha siste ord. – Det må være et absolutt kravat domstolen selv får godkjenne nye dommere,uttaler han til Aftenposten.Barn skal ivaretas ved tvangsflyttingI saker hvor barn må hentes med tvang, skal offentlige tjenestemenn med barnefagligkompetanse ha plikt til å bistå politiet. I tillegg skal det utarbeides et veiledningsheftefor namsmannen, og det skal holdes kurs for politiet. En arbeidsgruppenedsatt av regjeringen foreslår tiltak som på en bedre måte skal kunne ivareta barnetssituasjon ved tvangsflytting der det foreligger et vedtak etter barneloven(Barne- og familiedepartementets nettsted).Hissige jegere i TrøndelagTrusler fra elgjegere som vil ha terrenget for seg selv, er utbredt, viser en undersøkelseutført på oppdrag fra Direktoratet for Naturforvaltning (DN). Bærplukkere og småviltjegereer lei av å bli jagd fra skogen av bryske elgjegere. Det er særlig de som jakter skogsfuglsom kommer på kant med storviltjegerne, konkluderer rapporten. I Trøndelag er konfliktenstørst, men tendensene går igjen over hele landet (Nationen).10 Juristkontakt 2 • 2002

Stillingsvernet for etterlønnsledereforeslås fjernetArbeids- og administrasjonsdepartementetsender ut på høring et forslag om å fjernestillingsvernet for toppledere med etterlønnsavtale.Alle arbeidstakere, også toppledere,har i dag et sterkt stillingsvern gjennom§60 i arbeidsmiljøloven. Stillingsvernet skalreflektere at mange kan ha vansker med åskaffe ny jobb og at oppsigelser dermedkan ha store virkninger både personlig ogøkonomisk. En av konsekvensene av stillingsverneter også at arbeidstaker har retttil å stå i stillingen sin inntil det har værtprøvd rettslig om oppsigelsen er saklig. Denforeslåtte endringen i loven innebærer atdet bare er ledere med etterlønnsavtalesom unntas fra stillingsvernet (Aftenposten).Oppmyking av arbeidsmiljølovenEt forslag om å forenkle lovverket når detgjelder rammene for tillatt overtid, er sendttil høring. Forslagene fra Arbeids- og administrasjonsdepartementethar to hovedelementer.For det første fjernes rammenefor tillatt overtid for en uke og fire sammenhengendeuker. Overtidsbegrensningenefor tillatt overtid i et enkelt døgn beholdes.Det samme gjelder maksimal tillattårlig overtid – på 400 timer. Det andre forslageti høringen berører imidlertid dettetaket på 400 timer. Det foreslås at frivilligovertid innenfor denne rammen skal kunneavtales mellom arbeidsgiver og arbeidstaker.Innvilgelse av overtid innenfor denrammen må i dag søkes til arbeidstilsynet(JussNett Avis).NarkotikaforbrytelsertredobletEn undersøkelse utført av Det kriminalitetsforebyggenderåd, viser ennegativ kriminalitetsutvikling for ungeunder 20 år. Flere barn blir registrertfor kriminalitet, og andelen jenter sombegår lovbrudd har økt. Spesielt antallnarkotikaforbrytelser har økt betydeligde siste årene. I 2000 ble 9 252 siktetfor narkotikaforbrytelser. Dette ernesten en tredobling fra 1990. Antallsiktede for narkotikaforbrytelser ialdersgruppen 15-17 år er nestenseksdoblet fra 1994 med 142 siktedetil 838 siktede i 2000. Politiet harimidlertid satt inn store ressurser påungdomsmiljøer som bruker narkotika,og det kan forklare noe av økningen,står det i rapporten (Aftenposten).Forsikrer bryllupEt forsikringsselskap i Singapore tilbyr nåpoliser som gir erstatning for mislykkedebryllup. Selskapet NTUC understreker imidlertidat det ikke er erstatningspliktig dersomselve ekteskapet skjærer seg. Selskapetdekker merutgifter ved flytting av bryllupsmiddager,skader på brudekjolen ellertyveri av brudens smykker. Erstatningsansvaretfor skader under eller umiddelbartetter bryllupsfeiringen er begrenset oppadtil 1,5 millioner kroner (NTB).Juskursvirksomheten i TromsøProgram våren 2002Juskursvirksomheten i Tromsø har et omfattende kursprogram for våren 2002,og vi tar fremdeles i mot påmeldinger. Kursprogrammet finner du på:www.jus.uit.no eller du kan kontakteDet juridiske fakultet ved Christin Skjervold på telefon 77 64 52 47.E-mail: christin.skjervold@jus.uit.no▲Juristkontakt 2 • 2002 11

Ally McBeal-faktoren for høy:– Få bildet av liveti rettssalen nedpå landjordaMediedekningen av flere store rettssaker denne vinteren har involvertog engasjert folk flest mer enn noen gang. – Svært mye av det somskjer i norske rettssaler, burde i større grad komme offentligheten forøre, mener journalist og jurist Kjetil Kolsrud. Førstestatsadvokat Tor-Geir Myhrer hos Riksadvokaten er ikke uenig. I prinsippet.Av Ole-Martin GangnesFoto: Bo-Aje MellinKjetil Kolsrud og Tor-Geir Myhrer er begge bokaktuelle ogopptatt av hvordan offentligheten i rettspleien skal ivaretas.Myhrer kom nylig med boka "Personvern og samfunnsforsvar",der han blant annet drøfter taushetsplikt og kravet til informasjon.Jurist og journalist i Aftenposten, Kjetil Kolsrud, harmeldt seg på debatten med boka "Dørene lukkes – om offentligheti domstolene". Sammen møter de Juristkontakt i OsloTinghus.Større innsynKjetil Kolsrud dekker for tiden Orderud-saken for Aftenposten.Han synes domstolene burde åpne seg mer for innsynenn de gjør i dag.– Det er på tide at rettssalene åpnes for TV og radio. Jegtenker ikke på overføring av f.eks. vitneavhør, men de profesjonelleaktørene burde tåle dette, sier han.Kolsrud mener at både innledende foredrag, avsluttendeprosedyrer og domsavsigelsen i eksempelvis Orderud-sakenmåtte kunne kringkastes. TV2 har nylig søkt om å få kringkastedomsavsigelsen i den saken.– Dette vil bidra til å avmystifisere det som skjer inne irettsalen. Alt for mange kjenner bare til rettssaker gjennom deamerikanske seriene av typen Ally McBeal og liknende. Detror det er slik det foregår i en norsk rettsal. Slik det er nå, servi sitatene på skjermen eller reporteren som leser opp detsom er blitt sagt. Jeg ser ingen grunn til at vi ikke kunne fåbåde høre og se innledningsforedrag og prosedyrer.UnderholdningspotensialOgså førstestatsadvokat hos Riksadvokaten, Tor-Geir Myhrer,mener det hadde vært på sin plass om flere hadde litt merkunnskap om livet i rettsalene.– Når det gjelder kringkasting av det som skjer, er jegenig i at det bør vurderes i en del tilfeller. Men det må begrenseseg til de profesjonelle aktørene. Rent generelt vil jegsi at jo mindre underholdning det blir ut av en sak, destobedre er det. Det er et faktum at det ikke alltid er den rensminkedesannhet som formidles i rettsalen. Derfor blir detfeil å kringkaste f.eks. vitneforklaringer. Ofte ville det kunneføre til en fortsettelse av en injurie. De profesjonelle vil nokhåndtere kameraer, men det kan også der være substansielleinnvendinger som ikke er skikkelig drøftet, mener Myhrer.12 Juristkontakt 2 • 2002

Offentlighet er ikke en privatsak, mener Tor-Geir Myhrer og Kjetil Kolsrud.Så er det heller ikke ofte dørene lukkes.▲Juristkontakt 2 • 2002 13

▲Offentlighet gir legitimitetMen at kriminalstoff generelt er interessant for folk, er ikkeKolsrud i tvil om.– Som journalist opplever jeg et voldsomt engasjementrundt dette. Leserne forventer at vi dekker det, og det er derforgodt stoff for oss. Samtidig er det vår plikt å være tilstededer makt utøves. De fleste er vel enige om at rettssystemetskal være mest mulig åpent og tilgjengelig.Tor-Geir Myhrer er også klar på at offentlighet handlerom å slippe til pressen.– Offentlighet rundt straffeforfølgning er selvsagt viktig.Pressen er jo allmennhetens vaktbikkje her. Jeg synes for øvrigdet er en tendens til at det er et annet tyngdepunkt forKjetil Kolsrud og Tor-Geir Myhrer har ulike roller, men er begge opptatt av at åpenhet i domstolene gir rettspleien legitimitet.Alle påvirkesEt nytt fenomen, som har kommet med Internett, er at aviseneved hjelp av stenografer har lagt rettsreferater direkte ut pånettet. Dette har skjedd underveis i saker. Tor-Geir Myhrer erskeptisk til dette.– Tankearbeidet blir borte når det går så fort. Det blir ingensensur. Det bekymringsfulle er at vitner som leser dette,kan bli påvirket på forhånd. Da er en av de sentrale premissenei fare, sier Myhrer. Han mener problemstillingen medpåvirkning ikke skal undervurderes.– Alle lar seg påvirke, inkludert dommere. Å tro noeannet er naivt. Kjetil Kolsrud ser problemstillingen, menmener dette ikke er noe som vil bli vanlig.– Å gjøre noe sånt er utrolig ressurskrevende og vil barevære aktuelt i helt spesielle saker. Det spørs også om alt somblir sagt i en sak, er interessant lesestoff for folk, sier han.offentlighetsprinsippet i dag. Den er ikke så mye til for dentiltalte som for publikum. Før var dommeren en mer opphøydperson som representerte makten. Da var offentligheten viktigfor den tiltalte. Nå er det litt andre tider. Oftere ser vi at offentlighetnå er mer av en belastning for den tiltalte, mener han.Kjetil Kolsrud er ikke enig i dette.– Mitt inntrykk er at tyngdepunktet ligger like sterkt hosden tiltalte som før. Selv får jeg henvendelser fra mange somføler at de blir usynlige i rettssalen. Et eksempel er fedre ibarnefordelingssaker, forteller Kolsrud.– Men rent generelt er det er klart at offentlighet dreierseg om et samspill.Informasjon om det som skjer, gir domstolen tillit oglegitimitet, er de enige om.14 Juristkontakt 2 • 2002

Unngår offentlighetEt område det ikke knytter seg noen offentlighet til, er de utenomrettsligeavgjørelsene i sivile saker. Tor-Geir Myhrer stillerseg spørsmål om dette er en praksis som bør videreføres ukritisk.– Vi kan komme i en situasjon hvor det er de virkeligeskurkene som får gjøre opp i stillhet. Det blir da en sak mellomgjerningsmannen, banken og påtalemyndigheten. Menneskersom sitter i posisjoner, vil da velge et forelegg for åunngå publisitet. Det samme vil de som vet de ikke har enmulighet i en rettsak. Dermed kan det være de tvilsommesakene det blir offentlighet om, advarer han.Myhrer ser også et problem knyttet til offentlighet i desakene som dreier seg om drifts- og forretningshemmeligheter.– Hvis det er en fare for at forretningshemmeligheter blåsesi rettsalen, vil mange heller foretrekke å gjøre opp på annenmåte. Slik kan mange forholdsvis grove saker havneutenfor retten. Det er ikke et regelverk som tar for seg dissespesielle tilfellene i dag, sier Myhrer.Bisarre rykterKjetil Kolsrud har merket seg at taushet og hemmeligholdkan føre til mye spekulasjoner.– I Baneheiasaken så vi et eksempel på det. Pressen varveldig forsiktig med å beskrive detaljene fra åstedet, noe somigjen førte til at de mest bisarre rykter florerte. Påtalemyndighetensendte til og med ut en pressemelding, der sakens faktable presentert, men det var ingen som ville trykke den. Detteer et eksempel på at for mye hemmelighold gjør ting verre ogmer mystisk enn de er. Det er ikke dermed sagt at pressenskal gjengi alle detaljer fra draps- og voldtektssaker. Vi harvåre egne etiske regler å følge, men det gjøres en konkret vurderingfra sak til sak, sier Kolsrud.Og av og til blir vurderingene og fokuset litt merkelig.– Det hender uvesentlige detaljer blåses veldig stort opp.I Baneheia fikk man inntrykk av at det såkalte mobilbevisetvar et være eller ikke være for saken. Det stemte jo ikke.Tettere innpåTor-Geir Myhrer mener media stort sett opptrer ryddig.– Jevnt over ser jeg ikke stor grunn til bekymring. Selvom det er en del utslag av overbudspolitikk enkelte ganger.I Orderud-saken virker det som om media konkurrerer om åstille med mest ressurser.Kjetil Kolsrud ser at kriminaljournalistikken generelt gårtettere innpå enn tidligere.– Det er en sterkere nærhet til personene nå.– Ja, varme og nærhet, for deretter å bli kastet ut i kulda,repliserer Myhrer ironisk.Kolsrud mener norsk rettsjournalistikk er god og lite forutinntatt.– Feil gjøres selvsagt, men det blir det gjort i domstoleneogså. Det er i alle fall viktig at vi synliggjør det som skjer. Imin avis har vi en bevisst satsning på å dekke også de mindreog hverdagslige sakene. Journalistene kan bidra til å åpneflere dører, sier han.Og en ting er de begge enige om – offentlighet er ingenprivatsak.Merker medietrykket– Det er større personfokusering, også påoss dommere.Nils Erik Lie er førstelagmann i Borgarting. Han merker atmedienes interesse for straffesaker er stor.– Jeg synes å ha sett en tendens til at pressen går tettereinn på personene. Det er jo ofte en voldsom fokusering påenkeltpersoner. Dette gjelder også for dommere og lagrettsmedlemmer.Det merket vi ikke så mye til før. Men vi skalha offentlighet i rettspleien, og det betyr at media må slippetil, sier han. Han stiller seg ikke avvisende til bruk av TVkameraerunder visse deler av en sak.– Vi har jo også samtykket til dette ved noen anledninger.Men da bør det være et fast kamera montert i salen,slik at det virker minst mulig forstyrrende. Lie har selvopplevd å få et TV-kamera rettet mot seg i rettsalen.– Jeg opplevde ikke det som ille. Man glemmer faktiskat de er der etter hvert, sier han.På lag med mediaLie er opptatt av at det ikke må feste seg et inntrykk av atalt som foregår i rettsalene er den reneste såpeopera.– Offentligheten er en rettsikkerhetsgaranti, men skalogså informere for å gi en allmennpreventiv effekt. Derforsynes jeg det er bra med de avisene som dekker hverdagsdommene.På den måten får vi en synliggjøring og alminneliggjøringav dagliglivet i domstolene. Det bidrar til åøke forståelsen av det vi holder på med, mener førstelagmannen.Han synes dekningen av Orderud-saken bidrar tildet motsatte.– Der er forskjellen mellom underholdning og virkelighetvisket ut. Alle sakens aktører er på fornavn, og sakensrealiteter er alminneliggjort, mener han.Den avsluttede Baneheiasaken synes han derimot viserat domstolene kan spille på lag med media.– Jeg tror sikkert det hadde vært mulig å lukke døreneunder deler av saken, men her har man vist media tillit.Det er nok også en illusjon å tro at noe kan holdes skjult,sier Lie.Det at dommen i saken ble lagt ut på nett av P4, syneshan begrenser seg til et presseetisk problem.Kan påvirke sakenGenerelt mener han media fungerer godt som formidler avoffentlighet.– Jeg ser mye bra rettsreportasjer, selv om det er en delav det motsatte også. Ofte legges det litt mye vekt på detaljersom ikke er viktige. Særlig mye blir det når pressen harstenografer tilstede som legger alt direkte ut på nett undersakens gang. Da kan det jo også bidra til å påvirke saken.Jeg tenker særlig på vitnene, men det er også en risiko forå påvirke medlemmene av retten, sier han. ◆Juristkontakt 2 • 2002 15

Ingen trøst for teknologiskeptikere:Klikk på en advokatInternett har allerede påvirket det juridiske miljøet på en ikke-reversibel måte.Men det kommer mer. Den store dot-com døden blir antakelig kun en parantes iet store bildet. Likevel tror de fleste det er en blanding av menneske og maskinsom gir suksess for juridiske tjenester på nettet.Av Ole-Martin GangnesMange med teknofrykt pustet kanskje lettet ut da nettbaserteselskaper døde som fluer for en tid tilbake. Men det er ikkenoe som tyder på at Internett er på vei ut. Teknologiens muligheterer enorme, og mye er allerede godt innarbeidet. I kampenshete var det imidlertid en del som glemte en liten detalj;de måtte begynne å tjene penger på ett eller annet tidspunkt.Tradisjonell økonomisk tenkning ble kastet på båten, og investorenekastet inn store penger. Til slutt kastet mange innhåndkledet også.– Her har vi vært nøkterne og bygget sten for sten. Hvisikke, hadde vi garantert vært konkurs i dag, forteller HenrikA. Jensen i Legaliz. Jensen er en av pionerene innen advokattjenesterpå nettet i Norge. Han startet opp selskapet på ettrangt kontor for fire år siden, og de har først nylig fått egetkontor til alle. Legaliz har i dag fire advokater som jobber i derimelige lokalene ved Akerselva. Et strøk som ikke yngler avadvokatkolleger .Melk og brød på nett– Dette er ikke akkurat Vika, men så spiller det heller ikke såstor rolle hvor vi er lokalisert. Det er nettstedet som er deflestes første møtested med oss, sier han. Jensen tror også klientenesetter pris på en nøktern profil.– Når du er klient, er det nok godt å se at man slipper åbetale for alle messingskiltene og de dyre teppene, ler han. Mendet er ikke den lave profilen på fasaden som er forretningsideen.Målet er å tilby bedre og billigere juridiske tjenester. Prisenepå de typiske "melk og brød" tjenestene mener han erpresset ned mot halvparten av det tradisjonelle advokater tar.Som jusstudent ble han vant til å jobbe med dataverktøy,men så at dette ikke var særlig innarbeidet ute hos advokaterda han begynte å jobbe. Internett har han brukt siden 1992.Inspirert av mulighetene i teknologien så han tidlig at nettetvar som skapt for juridisk rådgivning.– Tradisjonelle advokatfirmaer er veldig tungdrevne nårdet gjelder å gi råd for enklere problemer, en del typerkontrakter osv. Det var dette markedet jeg ville inn på i førsteomgang. Bare det å ha en effektiv dokumentgenerering presserprisene nedover. Det dreier seg da om utviklingskostnadenpluss en liten fortjeneste.Store ambisjonerHan fikk støtte fra Statens nærings- og distriktsutviklingsfondog satte i gang. Den første tiden kom det én henvendelse omdagen. I dag er legaliz.no på det meste oppe i seksti tusenbesøk i måneden. Selskapet tjener nå penger og har ambisjonerom å være Norges største leverandør av juridiske tjenesterpå nett.– Det er ikke tvil om at vi ser muligheter på mangeområder, sier Jensens kollega Per Arne Tandberg. Han menerkonseptet har alle muligheter for å lykkes.– Advokater har vært hellige kuer, men nå tror jeg markedetsnur. Det har vært vanlig at du ikke aner hav oppdragetvil koste når du går til en advokat. Det er ikke holdbart. Detvil være de små advokatene som merker oss først, sier han.Nylig har selskapet fått en avlegger i Frankrike, byggetopp etter akkurat samme konsept som i Norge.– Det er veldig spennende å se hvordan det går der, fordet franske juridiske miljøet er enda mer konservativt enn detnorske, sier Tandberg.16 Juristkontakt 2 • 2002

En stadig økende andel av den vestlige verdens advokater løser sine klienters problemer på Internett (Foto: PhotoDisc).Foruten rådgivning tilbys elektronisk saksgang på nettet,virtuelle saksmapper, blanketter, diskusjonsforum og advokatoversikt.Tjenesten er trinnvis lagt opp. De første nivåene er gratis.Hvis saken er så komplisert at det trengs tyngre advokathjelp,kan det resultere i et oppdrag. Dersom det blir nødvendig å tabetalt, slipper brukeren å legge igjen kredittkortnummeret pånettet. Faktura sendes nemlig i posten.– Jeg tror det er en styrke at vi har dette betalingssystemet.Mange er skeptiske til å betale med kort over Internett,mener Henrik A. Jensen. Og folk betaler faktisk. Bare omkringfem prosent lar være å betale for en fakturerbar rådgivningde har fått.– Men da vi foreslo det samme systemet for våre franskesamarbeidspartnere, bare lo de av oss. Der er det visst ingensom ville betalt om de hadde gjort det på samme måten, smilerJensen.Blanding av mennesker og maskin– Nærmere åtti prosent av henvendelsene vi får, løses overnettet. Men det er selvfølgelig ikke alt som kan gjøres der.Derfor må vi tilby begge muligheter til klientene. De som harbehov for å møte oss ansikt til ansikt, gjør det. Jensen er likeveloverrasket over hvor bra kommunikasjonen over nettetfungerer.– Folk er utrolig flinke til å åpne seg og presentere problemet.Vi er vant til å tenke at det er ikke noe som slår etpersonlig møte, men vår erfaring er motsatt. Jeg begynner åskjønne hvorfor når jeg ser på bruken av SMS meldinger påmobiltelefon. Det er rett og slett lettere å "samtale" skriftlig formange, sier Jensen. Han understreker at alle sikkerhetsforanstaltningernår det gjelder personopplysninger blir ivaretatt.– All kommunikasjon skjer kryptert etter Datatilsynetskrav. Jeg vil påstå at vi har en sterkere fokus på sikkerhet ennde fleste andre, sier han.Samtidig har de fleste som driver en virksomhet på nettet,funnet ut at det er en kombinasjon av Internett og fysisknærvær som fungerer best. Den største utfordringen blir åsortere de henvendelsene som krever et personlig møte. Deter ingen som tror at det tradisjonelle møtet mellom klient ogadvokat vil bli overflødig. Nettet fungerer best nå det dreierseg om rutine og repeterende arbeidsoppgaver. Men nettsidener inngangsporten.Selger kompetanse og kreativitetMye av styrken i teknologien ligger i mulighetene til å byggenettverk. Men skal det lykkes, må en del tradisjonell tankegangforandres. Advokat Bjørn Kvernberg i InterAktivAdvokat hargjort seg en del tanker rundt akkurat dette. Gjennom nettstedetlawyer.no ønsker han å tilby økt tilgjengelighet og lavere priser.▲Juristkontakt 2 • 2002 17

▲Nylig har han engasjert seg i ankesaken mot boet til avdødeskipsreder Hilmar Reksten. Ekteparet Riis, som krever14 millioner dollar av staten, ble plutselig stående uten advokat,og Kvernberg tente på saken. Fra advokatkontoret i Stavangerkastet han og fem medarbeidere seg rundt for å få utsatt saken.– Jeg hadde aldri klart å komme i mål om jeg ikke haddehatt teknologien til hjelp. Jeg brukte det advokatkontorkonseptetvi har utviklet til å utføre en jobb som tradisjonelt villetatt en uke, i løpet av en hektisk ettermiddag. Etter en rask"brainstorm" gikk vi hvert til vårt og jobbet selvstendig. Allesom jobber hos meg må kunne skrive og ha en interesse forIT, forteller han.Kvernberg er opptatt av å avmystifisere hva juridiske tjenesterpå nett dreier seg om.– Det er handler egentlig bare om en holdning til brukav verktøy. Internett er ett av flere verktøy, på linje med telefon,fax, film og bilder. Det vi selger, er til syvende og sistkompetanse; redskapet er bare noe som ligger i bunnen. Dersomvi bruker tiden riktig, kan vi i sterkere grad bruke kreativitetenvår. Det blir det ikke tid til hvis dagen går med til åutføre rutinearbeid som teknologien kunne hjulpet oss med.Nå har vi muligheten til å ta færre mellomveier enn før. Jus ermye skreddersøm, og jo mer skreddersøm det er, desto mervil prisene presses, sier Bjørn Kvernberg. Han tror det er sværtmye å tjene på å beherske selv det mer enkle verktøyet fullt ut.– Bare det å være god i Word-programmet kan gi deg fordelernår du skal presentere og strukturere dokumenter.Mange tenker ikke på at selve presentasjonen er viktig.Bjørn Kvernberg driver lawyer.no, et nettsted for juridiske tjenester.Han mener det kan gi klientene enklere og mer kreative løsninger(Foto: Ole-Martin Gangnes).Større breddeHan tror poenget med nettverk og samarbeid krever en realforandring av tankegangen for mange.– Vi snakker vel om en genetisk omstilling og kulturforandring.Det er også en del generasjonsforskjeller her. Yngrehar nok mindre sperrer for samarbeid og er ikke så preget avbeskyttelsestrang. Nettet åpner for at advokater kan tilførehverandre mye, ikke bare faglig, men også på ressurssiden.Det er slutt på den tiden da hver kunne sitte på sin tue. Detgjelder både innad i det juridiske miljøet og utad mot andrefag. Samtidig er vi som jurister også lært til å tenke bakoverog si at det som har vært, fortsatt gjelder. Men det er ikke alltidså fruktbart.Advokatene Henrik A. Jensen og Per Arne Tandberg i legaliz.nopresser priser på de enklere basistjenestene ved effektiv tjenesteytingpå nettet (Foto: Ole-Martin Gangnes).Kvernberg mener det er på tide å tenke gjenom hva jusegentlig er.– Det dreier seg om å få frem det rette egentlig. Vi har levdgjennom en tid der mennesker har funnet seg i å være en litenbrikke i et stort spill, og hvor troen på autoriteter har værtstor. Informasjonssamfunnet har forandret mye av dette, slårhan fast.Informasjon til folketKvernberg tror ikke dette fører til at en hver filleting havner irettsalene, en kverulantenes inntogsmarsj, så å si.– Nei, jeg tror det heller mer mot at det blir færre rettssakerog mer rådgivning. Her har advokater mye å bidra med.Det er bare positivt at terskelen for å søke hjelp hos advokatsynker. Vi har en plikt til å gjøre oss mer tilgjengelig enn vihar vært, mener han og tror Internett blir en felles markedsføringskanal.– Nettet gjør at vi må åpne oss mer og tenke på mer kreativeløsninger. Se bare på Linux systemet i dataverdenen. Detat de legger ut all informasjonen om hele operativsystemet pånett, strider jo mot all tradisjonell tenkning. Jeg synes det viserat vi er inne i en ny tid, hvor det ikke nytter å tviholde på sinegen tilgang til informasjon.Kvernberg tror vi vil se mer spesialiserte nettsteder etterhvert.– Nettstedene må nok skreddersys i enda sterkere grad.Portaltankegangen vil ikke overleve i samme form som i dag,mener han. I likhet med Legaliz har lawyer.no et system derbrukeren blir tilbudt gratis bistand opp til et visst nivå. Denførste konsultasjonen skal være gratis.18 Juristkontakt 2 • 2002

Eksploderende internasjonalt markedInternasjonalt har advokattjenester påInternett vokst seg til store aktører på markedet.I Norge har flere firmaer spesialisertseg på nettet i forskjellig grad, men skal vitro ekspertene, har vi bare sett begynnelsenpå en rivende utvikling i en bransje somikke er kjent for å omfavne ny teknologi.Lengst på området har de kommet i USA og Storbritannia.Her er det ikke bare "melk og brød" tjenester som tilbys.Store klienter stykker ofte opp juridiske arbeidsoppgaver iflere deler. De lar så regulære advokatkontorer ta seg avnoe av elementene, mens et nettverk av jurister på nettetbenyttes der dette er hensiktsmessig.Noen av nettverkene kan tilby eksperter med spisskompetanse,mens andre tilbyr rimelig hjelp til rutinearbeid.Et eksempel er selskapet Legal Knowledge Companylrn.com. Selskapet har eksistert i åtte år og har en rekkeav verdens største konsern på kundelisten. Det har et nettverkav 1700 jurister og leverer analyser, sammendrag ogundersøkelser.En annen aktør er det amerikanske ipath.com. Herjobbes det etter en slags prosjektmodell. Et virituelt teamav spesialister og uavhengige advokater samles til ulikeprosjekter. Teamet blir oppløst når oppgaven er løst.Selskapet ble dannet i 2000 og er et nettverk av advokatermed variert bakgrunn. Klientene sies å tjene på effektivitetog lavere kostnader. Det gir også muligheter for en merfleksibel hverdag for advokatene."Hit by a bus"– Men det er klart det er mye rariteter ute på nettet også.Det finnes nettsteder i USA av typen "hit-by-a-bus.com"som er helt useriøse opplegg. sier Henrik A. Jensen i norskelegaliz.no.Dessuten kan alle som vil, gi råd om det meste. Ogdet behøver ikke alltid gå galt. Et nettsted som baserer segpå denne type råd er askme.com. Dette er et nettstedhvor selvutnevnte eksperter svarer på henvendelser, ogden som får hjelp, rangerer "eksperten" etter hvor brarådet har virket.Her var det en femtenåring som ga juridisk hjelp tilpersoner i nød. På fjorten dager besvarte han 939 av 943spørsmål om jus. Til tross for at det ble avdekket at hanikke var advokat, ble han av mottakerne av rådene rangertsom nummer én. Dette i konkurranse med flere hundreandre eksperter, hvor flere av dem faktisk var praktiserendeadvokater.Et annet amerikansk nettsted markedsfører seg som"nettets destinasjon for rettferdighet". De heter icourthouse.comog fungerer ved at brukeren sender inn saken sinog får den vurdert og avgjort av en frivillig jury. Den somvil sitte i juryen, kan bare melde seg på. Ikke akkurat tillitsvekkenderent juridisk, og fjernt fra hvordan de seriøseaktørene på nettet opererer.Langsiktig perspektivEngelskmannen Richard Susskind regnes som en av verdensfremste eksperter på IT og hvordan den påvirker jus.Han påstår at vi i løpet av de neste femten årene vil opplevestore omveltninger i den juridiske verden og at vi vil fåse nye former for juridiske tjenester og prosesser. I en kronikki avisen The Times snakker han om fundamentaleforandringer.– Teknologien vil forandre praktiseringen av jus,administrasjonen av den og ikke minst måten menneskerhåndterer sine juridiske problemer på. IT vil også gjørejuridisk hjelp langt mer tilgjengelig i fremtiden, skriverhan. Susskind mener det er feil å tro at den store dot.comdøden har tatt livet av denne ånden.– De selskapene som er fokusert, veldrevet og ikkeforventer å bli rike den første uken, vil lykkes. Det kreveret langsiktig perspektiv. Og man skal huske at det er enblanding av teknologi og menneskelig nærvær som girbest resultater, hevder Susskind. ◆Juristkontakt 2 • 2002 19

MeningerDommerfullmektiger ved tingrettene– en utingeller et gode?Ordninger med dommerfullmektiger er nok en gang kommetunder debatt. Artikkelforfatteren kommer med et klart forsvarfor ordningen, bl.a. med erfaring som sorenskriver i Ålesund.Et hovedargument er muligheten for variasjoner i alder, kjønnog samfunnserfaring i dommerkollegiet.Av Øystein KnudsenMed visse mellomrom stilles det spørsmålstegn ved den norskedommerfullmektigordningen, slik vi finner den i førsteinstans – som jeg her begrenser meg til. Enkelte mener den nåhar utspilt sin rolle.Positive erfaringerOrdningen bryter sterkt med det vi finner i land "det ernaturlig å sammenligne oss med". Juridiske utredere eller tilretteleggere(uten egen avgjørelsesmyndighet) er vanlige iflere land, et mønster vi hos oss bare finner i Høyesterett.Ordningen inngår heller ikke som noe systematisk ledd iutdannelsen/rekrutteringen av nye dommere, slik den fungereri våre nordiske naboland. Vi er – så vidt vites – alene omen ordning som innebærer at relativt nyutdannede jurister rasktkan bli tillagt nokså betydelig domsmyndighet.At ordningen er særnorsk, sier i og for seg intet om hvorvidtordningen fungerer godt eller dårlig. Jeg baserer meg påat den ikke er i strid med internasjonale forpliktelser. At institusjonenhar overlevd i mange år, tross tidvis sterke angrep,gir derimot en viss indikasjon om at ordningen har fylt et reeltbehov. Det følgende tilsikter å illustrere situasjonen i noengrove riss, slik ordningen nå fungerer, sett fra en middels stordomstol – slike som vi etter hvert vil få stadig flere av.Den kritikken som tidvis fremkommer, kan gi publikumog politikere den oppfatning at holdningen blant dommereog funksjonærer i første instans gjennomgående er negativ.Det gjelder i alle fall ikke hos oss, hvor erfaringen i all enkeltheter at ordningen både har fungert og fortsatt fungerergodt. Det er grunn til å mane til varsomhet med å foreta meromfattende endringer – også ved gradvis å undergrave ordningengjennom omgjøringer av dommerfullmektigstillingertil embetsdommerstillinger – uten først å ha analysert nærmerehva man da risikerer å miste.Jeg vil her søke å imøtegå noen av de "typiske" innvendingerfør jeg skisserer noen forhold som gjør ordningen verdifullog "bevaringsverdig".Fare for rettssikkerheten?Senest i et intervju i Aftenposten 30.11.01 blir sorenskriver (dabyrettsjustitiarius) Øivind Smukkestad ved Trondheim tingrett(byrett) gjengitt slik at han betakker seg for "ferskinger veddommerbordet". Ved Trondheim byrett er det visstnok ingendommerfullmektiger. Fullmektigene er i hans vurdering – ikortversjon – en billig, men rettssikkerhetsmessig farlig, arbeidskraft.At dommerfullmektigene lønnes lavere enn embetsdommere– og at det derved i en viss forstand har vært ogfortsatt kan være penger å spare – er ubestridelig. Hvis detforholder seg slik at det primært er dårlig råd som "tvinger"domstolene til å ty til dommerfullmektiger, er vi unektelig påville veier. Men forholdet er i mine øyne vesentlig mersammensatt enn som så.La meg først vedgå at det sikkert er blåøyd å tro at ikke"prisen" kan ha blitt lagt vekt på av bevilgningsmyndigheten ien del situasjoner. Det er grenser for hvor mange dommerfullmektigerman bør ha ved et embete, sett i forhold til detdommerbehov som den løpende saksmengden gir behov for.Det er nok å vise til stikkord som erfaringsoppbygging ogkontinuitet for å begrunne dette. På den annen side er jeg20 Juristkontakt 2 • 2002

MeningerDet er viktig med variert livs- og smafunnserfaring i et dommerkollegium, mener artikkelforfatteren(Foto: Corbis).overbevist om at man ved de fleste domstoler (men sikkertikke alle) etter hvert har funnet en rimelig god balanse. Det erselvsagt ingen grunn til å gjøre noen som helst ordning dyrereenn nødvendig. Det økonomiske argumentet – at ordinæredommere er "dyrere" – har bare relevans så langt det i rimeliggrad kan dokumenteres at en viss "innblanding" av dommerfullmektigerrepresenterer en reell fare for rettssikkerheten.Det grunnleggende spørsmål er derfor om bruk av dommerfullmektigervirkelig representerer en fare for rettssikkerheten.Klareste objektive indikator som evt. kan belegge en slikpåstand ville være statistikk, spesielt dokumentasjon for atdommerfullmektiger i signifikant grad får omgjort sine avgjørelseri lagmannsrettene oftere enn ordinære dommerne. Såvidt vites finnes ingen slik undersøkelse, hvilket gjør at påstanderlett vil basere seg på nokså tilfeldige og begrensedeegenerfaringer. Som en liten digresjon – og sikkert intet nyttinnspill: Problemet burde være egnet for en rettssosiologiskundersøkelse: Det er nøkternt sett nokså utilfredstillende atdet stadig må "synses" over noe som antakelig kan bekreftes/avkreftes.Jeg nevner at jeg ved en enkel summarisk gjennomgåelseav saker de siste par år ved Sunnmøre tingrett,ikke har funnet belegg for noen konklusjon i disfavør avdommerfullmektigene. En gjennomgående vanske er imidlertidat de to dommerkategorier har nokså ulike porteføljer, jfnedenfor. Noenlunde sikre konklusjoner krever åpenbart etvesentlig bredere grunnlagsmateriale.Det er ellers grunn til å tro at de store "rene" domstoler(som Oslo, Bergen og Trondheim) i relevante henseende står ien annen situasjon enn de fullfaglige tingretter. Jeg nevnerspesielt at de fullfaglige tingretter, i tillegg til rent dømmendevirksomhet, har omfattende administrative oppgaver innenfornams- og skiftematerien, notarial og tinglysing. Dommerfull-▲Juristkontakt 2 • 2002 21

▲mektigene tillegges gjerne en forholdsvis stor andel av dissesakene, til avlastning (og glede) for de faste dommerne – ogikke minst funksjonærene . Det er neppe bare på Sunnmøredet gjerne oppstår en slags allianser mellom funksjonærer ogdommerfullmektiger – uten at rettssikkerheten tar skade avdet. Det er god grunn til å tro at den daglige "virkelighet" faktisker annerledes sett fra Sunnmøre enn fra Trondheim. Nårdommerfullmektigordningen drøftes, bør det erindres at detoverveiende antall tingretter har fullfaglige oppgaver."Mens vi "gamle" husker dans på lokaletog sitter trygt på våre privattilstelningereller foran TV – fjernt fra det som skjerblant mange av våre klienters hverdag –har ofte de yngre vesentlig større kunnskapom houseparties, mobbing pådagens skoler, slåssing etter stengetidpå puber/restauranter og narkotikapro-Vekt på saksfordelingenDen annen side av rettssikkerhetsproblematikken er om detrettssøkende publikum/parter i subjektivt henseende – uansettgrunn – føler seg utrygge eller reagerer negativt fordi en sakhåndteres av en dommerfullmektig. Heller ikke om dette harvi så vidt vites nevneverdig sikker kunnskap. Men det kanher være god grunn til å tro at reaksjonen varierer medsakens art. For enkelte sakstypervil nok den livserfaringsom kan leses ut av aldersrynkene,ha betydning. Evnen til åskjære gjennom med hård prosessledelseog "sette ting plass"–når det unntaksvis er behov fordette – er nok lettere for defaste dommerne. Alder og erfaringgir i seg selv en sikkerhetog et "autoritetstillegg" som kanvære påtakelig. Men unntarsorenskriveren visse sakstyperog en del saker etter en konkret blemet i ulike miljøer."vurdering, slik han skal, er minerfaring at det gjennomgåendekommer positive tilbakemeldinger. Dommerfullmektigenestypiske åpenhet overfor advokater, parter og vitner er misunnelsesverdig.De kan lytte. Det ser og verdsetter aktørene.Dommerfullmektigene skal bare gradvis – og i "etapper"som gjenspeiles i den fullmakt de skal undertegne med – fåslippe til som dommere. Embetsleder plikter å påse at dommerfullmektigenhar den innsikt – prosessuelt og materielt –som gjør at han på forsvarlig vis kan takle både rettssalssituasjonenog sakens juss. I den utstrekning det måtte være syndetfordi det er så få dommere at embetslederen har følt seg"nødt" til å slippe dommerfullmektiger (for) raskt til, kan detåpenbart rettes kritikk, men da mot bevilgningsmyndigheten.Dette vil forhåpentligvis (uansett) endre seg noe når mangeav de minste domstolene blir noe større, men det viser ogsåat det er nødvendig å tenke to-sporet: Innslaget av faste dommeremå være så vidt stort at det ikke frister til å bruke dommerfullmektigenepå en måte som undergraver instituttet. Nårman tidvis hører rykter om dommerfullmektiger som harfungert med en omfattende fagkrets fordi sorenskriveren tilstadighet foretrekker å være tilkalt dommer i lagmannsrett e.l,er det å rette baker for smed hvis blikket rettes mot dommerfullmektigenog ikke sorenskriveren.Sakstypene bør etter min vurdering stå sentralt når ordningenvurderes. Utenom de saker som etter lovgivningeneller dommerfullmektig-instruksen ikke skal behandles (somto-instanssakene) eller ikke bør behandles av dommerfullmektigene(som skjønn), håndterer embetsdommerne sakerhvor det konkret synes å være et spesielt behov for livserfaring.Vi unntar eksempelvis nokså konsekvent alle familie- ogbarnesaker fra dommerfullmektigene (også utenom tvangssakene).Saker om oppsigelse/avskjed er en annen sakskategorihvor vi gjennomgående har vært svært forsiktige.Det generelle trekk er egentlig dette: Hvordan dommerfullmektigenefungerer, er egentlig mindre et spørsmål omordningens egnethet enn om hvordan man ved den enkeltedomstol forbereder og bruker dem. Det kan her være grunntil å minne om at dommerfullmektigene ikke engang i enkeltsakermå fungere alene – i et slags vakum. Selv om de har etselvstendig ansvar for avgjørelsene, drøftes ofte vanskeligeproblemer i forkant med sorenskriveren eller andre dommere,slik også de faste dommerne gjør seg imellom når de er i tvil.Stundom er det nok å ha enkompetent lytter til egne tanker.Dette vet enhver advokat og allesom har vært dommerfullmektig,og denne viten drypper nokogså over på klientene.Balansert dommerkollegiumVed en noe bredere vurderingbør selvsagt ikke bare muligenegative sider ved ordningenfokuseres, heller ikke hvordanmulige slike kanavdempes/bøtes ved en godpraksis. Det er ikke hensynet tilrettssikkerheten som har begrunnet ordningen. Og det børåpenbart heller ikke være det å spare penger.Det enkeltargument som etter min vurdering sterkest tilsieren viss bruk av dommerfullmektig(er), er muligheten til åskape et balansert dommerkollegium. Mange domstoler har (ialle fall ennå) en nokså "skjev" sammensetning – både aldersmessigog i noen grad også kjønnsmessig. Hos oss er eksempelvisalle de seks faste dommerne menn fra 40-årene ogoppover. Gjennom dommerfullmektigene har vi kontinuerlighatt mulighet for å skape en viss "motvekt" mot faren for "forgubbing".Dommerfullmektigene inngår i et generelt samspillmed de ordinære dommerne, i et kollegium av personer somgjensidig utveksler kunnskaper, erfaringer og vurderinger –særlig om rettslige forhold. Mitt inntrykk er i kortversjon atbåde mer formelle diskusjoner/møter og kontinuerlige smådryppi ulike samtaler og diskusjoner har gitt mange verdifulle– og stundom helt uventede – innspill.Dommerfullmektigene er nyttige kanskje særlig fordi delett stiller spørsmål ved det tilvante. Mange arbeidsmønstrehar f.eks. en tendens til å stivne, mange holdninger kan lettbli ensartede, og man kan lulles til å tro – etter å ha "filt"noen år på hverandre – at man har funnet de rette/mest fornuftigeperspektiv på ting. Det er de unges privilegium at deofte setter spørsmålstegn også der de noe "eldre" har stivnet.22 Juristkontakt 2 • 2002

Ikke sjelden kan man bli tilført tankevekkende kunnskaperog synspunkter om en rekke samfunnsfenomener.Et eksempel: Mens vi "gamle" husker dans på lokalet ogsitter trygt på våre privattilstelninger eller foran TV – fjernt fradet som skjer blant mange av våre klienters hverdag – harofte de yngre vesentlig større kunnskap om houseparties,mobbing på dagens skoler, slåssingetter stengetid på puber/-restauranter og narkotikaproblemeti ulike miljøer. Forutsetningenfor å gjøre seg nytte avdette, er selvsagt at man er villigtil å akseptere at også unge menneskerofte har både nyttigder og bruker dem."kunnskap og erfaring.Essensen er at livserfaringkan være så mangt, særlig i etsamfunn som endrer seg raskt, og hvor gårsdagens erfaringlett kan bli "villfaring" om dagen i dag. For meg fremstår detsammenligningsvis som et reelt rettssikkerhetsproblem atmeddommere i straffesaker ofte har en gjennomsnittsaldersom til og med får fagdommerne til å virke unge. Siden defaste dommere naturlig nok alltid blir eldre, er det praktisksett neppe mulig å "etterfylle" bedre enn nettopp ved bruk avdommerfullmektiger – som pr. definisjon representerer den"nye tid".Dette argumentet må selvsagt ikke overdrives. Det ernokså forfeilet å hevde at "livserfaring" ikke er av betydning idommergjerningen – dvs. slik erfaring som kun kan vinnes"Hvordan dommerfullmektigene fungerer,er egentlig mindre et spørsmål omordningens egnethet enn om hvordanman ved den enkelte domstol forbere-ved selv å ha gjennomlevd og over tid bearbeidet ulike situasjonerog konflikter. Men da bør det på den annen side ikkeoverses at dommerfullmektigene de siste år har vært ca. 30 årnår de startet og hatt 3-4 år ute i praksis, med erfaring somansatte i det private næringsliv eller det offentlige, enkeltesom advokatfullmektiger – før de begynner ved en tingrett.Realiteten er hard konkurranseom et begrenset gode, og visnakker faktisk om voksne, velutdannedefolk som vet at demå brette opp ermene.At ordningen oppfattessom et privilegium av dommerfullmektigeneselv – og av(senere) arbeidsgivere somsøker kompetent juridiskarbeidskraft – bør tas med itotalbildet. Det opparbeides ikke så rent lite nyttig kunnskapog erfaring som spres videre i samfunnet gjennom de posisjonerde senere inntar. Ofte vil også domstolene selv ha klarnytte i neste omgang, særlig gjennom de som kommer tilbakesom ordinære dommere og gjennom advokater som lærte segspillereglene ved skranken mens de var dommerfullmektiger.Det er fristende å hevde at vår ordning i utpreget grad er verdifullnår den vurderes i et større samfunnsnytte-perspektiv.Myndighet sikrer rekrutteringMin konklusjon er denne: Se gjerne kritisk på dommerfullmektig-ordningen,heller ikke den er noen hellig ku. Men gifor all del ikke uten videre slipp på en institusjon med såmange positive elementer i seg – iallfall ikke før det er skaptsikkerhet for at domstolene kan tilby stillinger/oppgaver somer så attraktive at de fortsatt kan tiltrekke seg de dyktigsteyngre juristene. Skal først mer grunnleggende endringer vurderesfor førsteinstansens del, bør særlig erfaringer fra vårenærmeste naboer – Sverige og Danmark – studeres nøye. Enordning med juridiske utredere fungerer nok godt i Høyesterett– som er attraktiv for dyktige jurister, nær sagt uansettstilling. Kanskje kan en slik ordning fungere godt også i lagmannsrettene,muligens også ved de aller største domstolene iførste instans.For de vanlige tingrettene er det imidlertid en klar risikofor at rekrutteringen vil bli et problem hvis det særegne veddommerfullmektig-ordningen faller bort – nemlig myndighetentil å treffe avgjørelser. Det er særlig dette som gjør stillingeneattraktive og utfordrende. Gradvis – og uten noen overordnetmålsetting – å erstatte dommerfullmektigene med ordinæredommere, fremstår for meg som det kanskje dårligste avalle alternativer. Likevel kan det virke som om det nettopp erdette som holder på å skje mange steder. Både domstolene,de faste dommerne og samfunnet omkring trenger imidlertidden kontinuerlige tilførsel av friskt pust som dommerfullmektigenekan gi. La oss derfor i alle fall få en skikkelig debatt omordningen mens det ennå er en del stillinger igjen. For ossstartet året dårlig: Vi mistet fra årsskiftet den ene – av to.Artikkelforfatteren understreker at dommerfullmektiger alltid måha oppfølging fra en mer erfaren dommer (Foto: PhotoDisc).Artikkelforfatteren er sorenskriver ved Sunnmøre tingrett i Ålesund. ◆Juristkontakt 2 • 2002 23

Klart svarForhandlingsseksjonen i Norges Juristforbunds sekretariat tar oppde problemstillingene medlemmene er mest opptatt av og spør om.Hvordan påvirkeegen lønnsutvikling?Lønnsdannelsen skjer på flere arenaer. I tillegg til de årlige sentralelønnsforhandlingene som det er mest blest om, skjer den størstelønnsutviklingen mer i det stille. Og det er nok her våre medlemmerkommer best ut.Hovedtariffoppgjørene i offentlig sektor og endel private bedrifter har bl.a. satt av penger tillokale forhandlinger. Disse forhandlingene kanslå noe ulikt ut for de forskjellige stillingsgruppene.De gruppene som det er vanskeligst årekruttere til, har en tendens til å bli vinnere.Samtidig vet vi at lønnsjusteringen til denenkelte er liten.Arbeidsgiverønsker sværtofte å smøreden avsatte pottenmest muligutover, oglønnspolitikkensom ligger tilgrunn, er kortsiktig.Av ForhandlingskonsulentBrit-Toril LundtDen lokalepotten har såledesikke alltid vært brukt på den mest hensiktsmessigemåten. Her kan våre tillitsvalgte gjøreen innsats for å påvirke lønnsdannelsen i riktigretning. To stikkord her er forberedende møterfør forhandlingene og lokal lønnspolitikk.Lokal lønnsdannelseI nesten alle virksomheter gjennomføres detforberedende møter forut for forhandlingene,hvor man diskuterer hvilke lønnspolitiske målpartene ønsker å ivareta. Det er svært viktig atvåre tillitsvalgte deltar i disse møtene og giruttrykk for hva som må til for at virksomhetenskal kunne rekruttere og beholde den nødvendigekompetansen. Dessuten er den tillitsvalgteavhengig av godt begrunnede krav.Det andre verktøyet er en utarbeidet omforent,lokal lønnspolitikk. Dette er et dokumentsom beskriver de forskjellige stillingsgruppenei virksomheten, hvilken kompetansedisse gruppene skal inneha, bestemmelser omminstelønn og lønnsutvikling. Lønnspolitikkenbør være utformet slik at den sikrer en forutsigbarlønnsutvikling over tid.Selv om den lokale lønnspolitikken måholde seg innenfor rammen av hovedtariffavtalen,er det mange muligheter til å utformeen lokal lønnspolitikk som er tilpasset denenkelte virksomhet.Lokal lønnspolitikk forhandles frem mellomde lokale parter og har status som enlokal særavtale (tariffavtale). En godt tilpasset,lokal lønnspolitikk er et velegnet verktøy åbruke under forhandlingene.Endring i arbeidsinnholdI tillegg til forhandlingsbestemmelser knyttet tilde sentralt avsatte pottene, har tariffavtalenebestemmelser som gir anledning til å justerelønnen hvis stillingens arbeidsinnhold endrerseg eller det viser seg vanskelig å beholde ogrekruttere personer med nødvendig kompetanse.Disse bestemmelsene praktiseres ulikt ivirksomhetene.Noen arbeidsgivere er flinke til å premierepersoner som utviser fleksibilitet ved å påtaseg nye oppgaver, mens andre er mer påholdne.Samme erfaring har vi når det gjelder åbeholde og rekruttere arbeidstakere med nødvendigkompetanse. Altfor ofte opplever vi atarbeidsgiver reagerer først når den ansatte stårmed et skriftlig jobbtilbud i hånden. Og da erdet for sent. Det er tungt å motivere seg "tilbaketil virksomheten" etter at søkeprosessmed påfølgende ansettelsesprosess er gjennomført.Når du får tilført nye arbeidsoppgaver,anbefaler vi at du ikke nøler med å ta oppspørsmålet om lønnsmessig kompensasjon,enten det er snakk om merarbeid eller endringtil arbeidsoppgaver på høyere nivå. Selv omtariffavtalene har bestemmelser som sier atslike opprykk skal skje gjennom forhandlingermellom arbeidsgiver og din organisasjon, leggerdu et godt og ofte nødvendig grunnlagforut for forhandlingene ved at du fremskafferet løfte om lønnsjustering i direkte dialog meddin nærmeste overordnede.Som ansatt bør du ikke være beskjedennår det gjelder å sette noen betingelser til dinfleksibilitet. Vi vet at det først og fremst ermuligheten for nye utfordringer som er drivkraftenbak våre medlemmers vilje til å ta påseg nye oppgaver, ikke utsikten til høyere lønn.Først i ettertid ser man at det ikke lenger ersamsvar mellom arbeidsoppgaver og lønnsplassering,men da er det ikke sikkert at arbeidsgiverer like medgjørlig.24 Juristkontakt 2 • 2002

Skifte av jobber nok den situasjonen som gir våre medlemmerbest lønnsutvikling på kortere sikt. Detteer faktisk den eneste situasjonen (i offentligsektor) hvor man kan diskutere og bli enigmed arbeidsgiver om lønnsplassering uteninnblanding fra andre. Denne situasjonen måvåre medlemmer bli mye flinkere til å utnytte.Altfor ofte er de tilbakeholdne med å fremmelønnskrav ved ansettelse i ny stilling. Dettegjelder både ansettelse i høyere stilling interntog ansettelse hos ny arbeidsgiver. Har du førstkommet så langt i prosessen at du vet atarbeidsgiver trenger din kompetanse ved tilbudom stilling, bør du gå inn i en dialog omlønnsplasseringen.Arbeidsgiver har riktignok noen begrensningerå forholde seg til. Hvis stillingen erkunngjort som f.eks. førstekonsulent i ltr. 34-38, må arbeidsgiver holde seg innenfor dissealternativene ved ansettelse. Andre begrunnelsersom arbeidsgiver bruker, er internerelasjoner. Like fullt er det penger å tjene påat du forbereder en dialog med arbeidsgiverom lønnsplasseringen. Noen arbeidsgiverevurderer også lønnsplasseringen på nytt vedutløp av evt. prøvetid. Men f.eks. i staten erarbeidsgiver bundet av de alternative lønnstrinnstillingen var utlyst med.På vei til nye oppgaver? Endring i arbeidsinnholder en god grunn for å drøfte en lønnsjustering(Foto: PhotoDisc).Helst individuell lønnsdannelseNår vi likevel er inne på temaet lønnsdannelse,benytter vi anledningen til å anbefalearbeidsgivere å skaffe seg en viss fleksibilitetved kunngjøring av stillinger, enten ved åbruke hele lønnsspennet i kunngjøringen ellerrett og slett fastsette lønn etter avtale. Det erting som tyder på at KommunenesSentralforbund er inne på slike tanker og atlønnsfastsettelsen i det offentlige blir mer ogmer desentralisert og individrettet. En sliklønnspolitisk endring ønskes hjertelig velkommenog vil være et godt og fleksibelt bidragtil den lokale lønnsdannelsen, uavhengig avgeografi og tilgang på arbeidskraft.Konklusjon: Påvirk egen lønnsutviklingved å legge arbeid i kravutformingen forut forlokale forhandlinger. Vær frempå når arbeidsgivervil gi deg nye arbeidsoppgaver, og synliggjørdin markedsverdi hvis du innehar enattraktiv kompetanse. Vær forberedt når lønnblir tema ved skifte av stilling.Juristkontakt 2 • 2002 25

BokhyllenFoto: Roar Grønstad.Nyttig om bruk av fremmed rett"Forfatterens gjennomgang av rettspraksis viser at det generelter et behov for bevisstgjøring av advokater og dommerenår det gjelder betydning av våre rettsvalgsregler og utenlandskrett. Det er prisverdig at en kandidat har gitt seg i kastmed et så vidt uoversiktlig og tungt tema i en særavhandlingtil juridisk embetseksamen".Anmeldt av Stein HusbyBoken På fremmed grunn er en særavhandlingtil juridisk embetseksamen, som JuristforbundetsForlag har valgt å publisere. Ved første øyekastskulle en kanskje tro at det dreier seg omtingsrett, men tittelen bedrar. Temaet som behandles,er saker som behandles ved norskedomstoler, men som har en slik tilknytning tilutlandet at det kan være aktuelt å anvendefremmed rett. Eksempler kan være en tvist medbasis i en kontrakt inngått i utlandet, medutenlandsk par, erstatningskrav etter skade iutlandet eller særlig praktisk skifteoppgjør mellomektefeller hvor deres første felles bopel vari et annet land. Særlig praktisk i dag er ogsåarveoppgjør hvor arvelater er domisilert i utlandetnår dødsfallet inntrer, f.eks. i Spania.Spørsmålet om hvilket lands rett som skalanvendes, reguleres i den internasjonale privatrett.Dette er imidlertid ikke temaet i den foreliggendeavhandling, men behandlingen av sakerhvor fremmed rett skal anvendes. Det dreierseg således om regler i skjæringspunktet mellomden internasjonale privatrett og sivilprosessen.Den internasjonale privatrett angir når ensak har tilknytning til utlandet som skal avgjøresetter utenlandsk rett, og vår sivilprosess regulererhvordan saker for domstolene skal behandles.Forfatteren peker på at de sivilprosessuellespørsmål så vidt nevnes i litteraturen om internasjonalprivatrett. Saker med fremmed rett ervidere viet noen setninger i de fleste sivilprosessuellefremstillinger. Dette gjelder også danskog svensk rett (dog med et unntak i svensk rett).Dette bevirker at aktørene befinner seg på fremmedgrunn. Således er tittelen på boken treffende.I norsk rett har behandlingen av sakermed fremmed rett i hovedsak vært konsentrertom ett spørsmål: Skal domstolene anvendefremmed rett ex officio? Tvistemålsloven §191fastslår at domstolene skal undersøke og anvenderettssetninger av eget tiltak. Det er alminneligantatt i teorien at domstolene i henholdtil nevnte bestemmelse skal anvende utenlandskrett ex officio. Rettens uavhengige stilling i forholdtil partenes anførsler vedrørende rettsanvendelseer ikke uten betenkeligheter. Det kanlede til det Carsten Smith har kalt "surprisepremises", jf. The Ralation between Proceedingsand Premises, A study in International Law,Oslo 1962, s. 24. Retten bør imidlertid reisespørsmål overfor partene om et eventuelt nyttjuridisk grunnlag, jfr. f.eks. det problem somforelå i skiftetvisten inntatt i Rt. 1992 s. 189.Et hovedanliggende i fremstillingen erderfor å drøfte rekkevidden av prinsippet i tvistemålsloven§ 191 – dens utstrekning og begrensningeri henhold til våre generelle sivilprosessuelleprinsipper, og ut fra dette vise hvordansaker med fremmed rett skal behandles –og bør behandles. Dette bevirker at det innledningsvisgis en presentasjon av sivilprosessuelleprinsipp, bl.a. hvorledes prinsippet i tvistemålsloven§ 191 begrenses av tvistemålsloven§§ 85-86.Beate Sjåfjell har skrevet den anmeldteboken om den sivilprosessuelle behandlingav saker med utenlandsk rett ved norskedomstoler (Foto: Advokatbladet).Sentrale tema i avhandlingen er videregjennomføringen av ex officio-prinsippet undersaksforberedelsen, hovedforhandlingen, domsskrivingen,i ankeinstansen og i uteblivelsestilfellene– samt utredningen av fremmed rett,beviset for fremmed rett og selve rettsanvendelsen.Forfatterens gjennomgang av rettspraksisviser at det generelt er et behov for bevisstgjøringav advokater og dommere når det gjelderbetydning av våre rettsvalgsregler og utenlandskrett.Det er prisverdig at en kandidat har gittseg i kast med et så vidt uoversiktlig og tungttema i en særavhandling til juridisk embetseksamen.Boken er velskrevet og er en nyttig tilveksttil vår prosesslitteratur.Anmelderen er sorenskriverved Kongsberg tingrett.Beate Sjåfjell:På fremmed grunnDen sivilprosessuelle behandling av sakermed utenlandsk rett ved norske domstolerJuristforbundets Forlag, 202 sider, kr 298(medlemspris kr 249)26 Juristkontakt 2 • 2002

BokhyllenFoto: Roar Grønstad.Oppslagsverk omlandbruksjussBoken "Lov og rett i landbruket" inneholderallmenn rettslære og person-, familie-, og arverett.Aktuelle lover og forskrifter som jord- ogskogbrukere kommer i berøring med, er spesieltvektlagt, blant annet kontraktsrett, tingsrett,eiendomsrett og regler om eiendomsstruktur.Videre har rettigheter på annen mannseiendom og regler ved bruk av eiendom fåttbred plass. Planleggingslovgivning og vernelovgivninger også tatt med. Boka er laget som enoppslagsbok og vil være av interesse for allesom ønsker å skaffe seg en oversikt over sentralerettsområder jord- og skogbruket eromfattet av.Olav Sundet:Lov og rett i landbruketLandbruksforlaget, 408 sider, kr 428Lov om forsikringsavtalerLov om forsikringsavtaler av 16. juni 1989 nr.69 trådte i kraft 1. juli 1990. Denne boka dekkerbehovet for en samlet kommentar til loven,med henvisninger til forarbeider, rettspraksis,nemndspraksis og oppgjørspraksis i forsikringsselskapene.Loven er utførlig kommentert oghar et godt utvalg av relevante rettsavgjørelserog uttalelser fra Forsikringsskadenemnda. Bokaer aktuell for alle som arbeider med forsikringsjuridiskeproblemstillinger.Claus Brynhildsen, Børre Lid og Truls Nygård:Forsikringsavtaleloven med kommentarerGyldendal Akademisk, 656 sider, kr 750PrivatøkonomiskeproblemerBoken gir en oversikt over de regler og denfremgangsmåte som skal til for å løse privatpersonersøkonomiske problemer. Boken erdelt i en teoretisk og en praktisk del. I den teoretiskedelen behandles temaer som låneavtaler,kausjon, inndriving av pengekrav, foreldelse,livsoppholdssatser, skatt m.m. I den praktiskedelen beskrives fremgangsmåten i en gjeldsforhandlingsprosess,herunder klassifisering avgjeldsproblemene, utarbeidelse av utenrettsligegjeldsordninger m.m. Boken vil være egnet foradvokater som arbeider med gjeldssaker, gjeldsrådgiverei kommunene, namsmenn, kommunekasserere,inkassobyråer, kredittinstitusjoner,banker og domstoler.Egil Rokhaug:Gjeldsrådgivning og utenrettsligegjeldsordningerJuristforbundets Forlag og Forbrukerrådet,458 sider, kr 340Sitatregelen og tilknyttedeproblemstillingerNår er det lov å sitere, og når utløser bruken avet åndsverk krav om vederlag? Denne bokenbyr på en gjennomgang av sitatregelen. Ansattei mediebransjen, forskere, jurister ogkunstnere trenger alle å vite noe om detteemnet. Boken redegjør for når et åndsverk kananses for å være gjengitt, hensynet bak regelen,når en sedvane er rettsskapende og pliktentil å respektere opphavsmannens ideelle rettigheter.Den tar også for seg norsk og nordiskrettspraksis, samt den norske regelen i forholdtil vedtatte EU direktiver.Haakon Aakre:Retten til å sitere fra åndsverkFagbokforlaget, 132 sider, kr 298Dommer og kjennelserom velferdsrettDenne doms- og materialsamlingen gjengirsentrale dommer og kjennelser på velferdsrettensområde. Avgjørelsene knytter seg til rettentil utdanning, trygdeytelser, helsetjenester ogsosiale tjenester. I tillegg finnes rettsavgjørelsersom knytter seg til lovligheten av samfunnsmessigetvangsinngrep i den enkeltes friheterog rettigheter. Til hver avgjørelse er det stiltstudiespørsmål som legger opp til å stimulerestudenter og andre interesserte til egen tenkning,gi veiledning for hvilke rettslige hovedproblemersom omhandles, og gi hjelp til åfinne fram til den rettskildebruk som ligger tilgrunn.Asbjørn Kjønstad og Aslak Syse (red):Velferdsrett 3. Doms- og materialsamlingGyldendal Akademisk, 287 sider, kr 285Årets "Pengeboka"I Pengeboka 2002 har Otto Risanger samlettips og veiledning om personlig økonomi, jobbog egen næring. Det er viet stor plass til skatteendringenefra i år, drømmen om et sabbatsårog frynsegoder på jobben. Et eget kapittelbehandler hva som er best bilordning etter nyeskatteregler. Boka omtaler mange nyheter påskattefronten. Les f.eks. om hvordan du kan fåISDN eller bredbånd hjemme skattefritt, altdekket av arbeidsgiver. Det samme gjelder etkomplett dataanlegg for 1000 kroner, enhåndholdt PC eller et digitalt kamera. Arbeidsgiverkan også dekke skolepenger og alle utgifteri forbindelse med personlig videreutdanningi opptil fire semestre – uten at du skatter av det.Otto Risanger:Pengeboka 2002. Personlig økonomiN W Damm & Søn, 544 sider, kr 345Juristkontakt 2 • 2002 27

Kjøperett til eierseksjon:Eier har vide plikteroverfor leierEierseksjonsloven gir i de fleste tilfeller leieren av en boligseksjon rett til å kjøpe seksjonen,uavhengig av om eieren ønsker å selge den. Artikkelforfatteren gir en oversikt over eierseksjonslovensbestemmelser om kjøperett og fokuserer spesielt på de praktiske aspekter vedkjøperetten, herunder eiers plikter overfor leier.Av Atle BerentsenPå 60-tallet utviklet det seg en praksis hvor sameiere i boligbyggfikk registrert sin sameiepart i grunnboken, slik at dennefikk sitt eget grunnboksblad. Dette ledet etter hvert til endel uklare eierforhold, og i 1976 ble det derfor vedtatt en lovsom forbød seksjonering av eksisterende eiendommer medmer enn fire boliger.Nye muligheter for leiereEn av motforestillingene mot seksjonering av bestående leiegårderfør forbudsloven, var at seksjonering utgjorde en trusselmot leiere i eiendommen. Leiere risikerte at seksjonen blesolgt til andre uten at de selv fikk tilbud om å kjøpe. Fikk dekjøpe, kunne prisen ofte bli høy med årsak i den særligeinteresse leierne hadde i å beskytte retten til egen bolig.Da forbudsloven ble opphevet ved den første eierseksjonslovenav 1983, ble det derfor innført bestemmelser omkjøperett for leiere av boligseksjoner. Ved siden av å skaperyddige og oversiktlige eiendomsforhold ble det som begrunnelseblant annet pekt på at det var et viktig boligpolitisk målat flest mulig skulle ha anledning til å eie sin egen bolig, entenalene eller sammen med andre.I en rapport utarbeidet ved Universitetet i Oslo i 1989, erdet kartlagt at 28% av leieboerne i Oslo hadde benyttet kjøperetteni forbindelse med seksjonering, mens de tilsvarende tallfor Bergen og Trondheim var 20%. Dette viser at kjøperettenhar gitt mange mennesker anledning til å erverve egen bolig.Samtidig viser dette at emnet er sentralt for eier av leiegård iforbindelse med vedkommendes disponering av eiendommen.Hensikten med denne artikkel er ikke å gi en uttømmendefremstilling av reglene, men å gi en kortfattet oversiktover de viktigste sidene ved kjøperetten, slik den er utformetgjennom eierseksjonsloven av 23. mai 1997 nr. 31 (esl). Artikkelenhar først og fremst utleiers/eiers perspektiv for øyet.Leiers kjøperett er en ubetinget rettighet for leieren sominntrer uavhengig av om eieren ønsker å selge den aktuelleseksjonen. Den kan altså gjøres gjeldende selv om eierenønsker å sitte med leiligheten. Kjøperetten etter eierseksjonslovener altså noe annet enn forkjøpsrett, som kun er en retttil å tre inn i en allerede inngått kjøpsavtale til fortrengsel forkjøperen.Når inntrer leiers kjøperett?Hovedregelen er at alle som leier bolig i eiendommen på tidspunktetfor tinglysing av seksjoneringsbegjæringen, har kjøperett,esl § 14. Kjøperetten innebærer at leier har fortrinnsretttil kjøp av vedkommende leilighet og da til en lavere pris ennmarkedspris. Retten til å kjøpe seksjonen utløses ved tinglysingenav seksjoneringsbegjæringen, og det er bare leiere avboligseksjoner som har kjøperett. Utenfor faller derfor leiereav fritidsboliger og lokaler som blir benyttet til næringsformål.I spørsmålet om det er bolig eller lokale, vil det væreavgjørende om husrommet fullt ut eller for en ikke ubetydeligdel brukes til beboelse. Videre vil kjøperetten som hovedregelheller ikke gjelde ved reseksjonering. Reseksjoneringblir det bare tale om der eiendommen tidligere er seksjonert.Leierene har da kjøperett ved den opprinnelige seksjoneringen.I esl §14 annet ledd er det oppregnet en del unntak, derleiere av bolig likevel ikke har kjøperett. Her skal kun enkelteav unntakene nevnes:Først og fremst har leiere med kortvarig leieforhold ikkekjøperett. Det vil si at leiere med leieavtale som etter sitt innholdvil utløpe uten oppsigelse før leieretten har vart i to år,28 Juristkontakt 2 • 2002

Eierseksjonsloven av 1997 gir sværtdetaljerte beskrivelser av leiers kjøperettog eiers forpliktelser i forbindelsemed seksjonering av boliger(Foto: Ludovic Di Orio/Goodshoot).ikke har kjøperett. Etter at den nye husleieloven som hovedregelforbyr tidsbestemte kontrakter med en varighet under treår, vil dette unntaket likevel ikke få så stor praktisk betydning.Avgjørende for unntaksregelen er ikke hvor lang tid som gjenstårav kontraktsperioden, men hvor lang den avtalte periodener. Med andre ord er det varigheten av leieforholdet som erdet avgjørende.Det er normalt samme leieforhold selv om partene harinngått ny avtale i leieperioden (men unntak kan tenkes, f.eks.hvis den nye avtalen gjelder et vesentlig større areal enn dentidligere). Det kan være kjøperett selv om det bare gjenstårnoen dager av kontrakten. Er leieretten derimot oppsigeliguten tidsavgrensning (såkalt tidsubestemt leieavtale), utløperikke avtalen etter sitt innhold på noe bestemt tidspunkt. Herhar leier alltid kjøperett, også før leieforholdet har vart i to år.Et annet unntak er fremleiere. Fremleiere har ikke kjøperettog årsaken til dette er at kjøperett for fremleiere villekomme i konflikt med hovedleiers kjøperett, og sistnevntehar normalt sterkere tilknytning til boligen enn fremleier. Deter ikke noe vilkår at leieren selv bor i eiendommen. I enkeltetilfeller kan hovedleieforholdet være av rent formell karakter(proforma fremleie, stråmannsforhold), og da har den reelleleieren ("fremleieren") kjøperetten.Videre er det unntak for leiere av gjennomgangsboligersom nevnt i husleieloven § 41, det vil blant annet si boligersom leies ut av det offentlige og er reservert for grupper med▲Juristkontakt 2 • 2002 29

▲spesielle behov, f.eks. eldre, funksjonshemmede, asylsøkereeller studenter. Disse leierne har ikke kjøperett. Blir disseboligene unntaksvis omfattet av en seksjonering, skal de fortsattkunne brukes til utleie.Som man ser, vil de aller fleste leiere ha kjøperett, ogleier kan ikke rettsgyldig frafalle sin kjøperett før den erutløst, det vil si når seksjoneringsbegjæringen tinglyses. Enklausul i leieavtalen om at leieren ikke skal ha kjøperett, erderfor ikke bindende. At leiers kjøperett har et sterkt vern,vises også ved at den f.eks. har vern mot eiers kreditorer utentinglysing. I tillegg kan det nevnes at andre løsningsretter, f.eks.avtalefestede eller lovfestede forkjøpsretter, ikke kan benyttestil fortrengsel for leier ved salg etter ovennevnte regler. Leierskjøperett skal altså etter sitt formål fritt kunne utøves utenhinder av andre løsningsretter, idet den ellers lett kunne bliillusorisk.Hvilke plikter påligger gårdeier og leier?I følge esl. § 15 plikter eieren av eiendommen snarest muligetter tinglysingen av seksjoneringsvedtaket å sette frem skriftligtilbud om kjøp overfor leiere med kjøperett. Eieren må selvavgjøre hvem som har krav på tilbud; unnlater han å sendetilbud til leiere som har kjøperett, utløses ikke leiers frist for åKjøperetten til en seksjonert bolig gjelder bare leier med minst toårs leiekontrakt og innenfor en tidsfrist etter utlysning (Foto:Ludovic Di Orio/Goodshoot).benytte seg av kjøperetten. Den orienteringen som kommunenskal sende om seksjoneringen og kjøperetten, går til alle leiereav bolig, også leiere som ikke har kjøperett. Men heller ikkekommunens orientering utløser fristen for å gjøre kjøperettengjeldende.Leiers kjøperett kan foreldes etter foreldelsesloven, ogforeldelse inntrer som hovedregel tre år etter at leieren tidligstkunne kreve oppfyllelse, det vil si tre år fra tinglysningen –selv om eieren ikke har sendt tilbud. Unntak fra dette kanimidlertid tenkes etter foreldelsesloven §10. Det vil si at kjøperettenforeldes tidligst ett år etter at leier fikk "nødvendig kunnskapom fordringen eller skyldneren".Tilbudet skal inneholde bindende forslag til kjøpesum.Loven er bestemmende for hvilken pris leieren til syvende ogsist må godta, men tilbudet skal konkretisere prisen for detenkelte tilfelle. Videre skal tilbudet gi opplysning om leierensrettigheter etter loven. Det vil i første rekke si opplysningerom adgangen til å forlange verdsettelse ved takstnemnd ogom fristen for å bruke kjøperetten, men tilbudet skal ogsåinneholde opplysning om rettighetene for leiere som ikke kjøperseksjonen. Det vil i hovedsak si opplysning om at leiersom ikke kjøper, beholder sine rettigheter etter leieavtalen.Som nevnt ovenfor, må leier påberope seg retten innen enbestemt frist etter at vedkommende har mottatt eierens skriftligetilbud. Denne fristen er i utgangspunktet satt til tre måneder,men utsettes til én måned etter mottatt melding om verdsettelsen,dersom leieren krever verdsettelse ved takstnemnd. Blirikke kjøperetten gjort gjeldende innen fristen, faller den bort.Fastsettelse av kjøpesum og betalingSom allerede nevnt, har leier med kjøperett rett til å kjøpeseksjonen til redusert pris i forhold til ordinær markedspris.Av esl. § 16 fremgår at leier har krav på å få kjøpe seksjonentil en kjøpesum som svarer til fire femtedeler av seksjonenssalgsverdi, altså et prisavslag på ca. 20% av hva en alminneligkjøper ellers måtte påregne å betale for leiligheten. Det er verdiforholdenepå tidspunktet for verdsettelsen som er relevant.Bestemmelsen skiller seg fra bestemmelsen i den forrige eierseksjonslovenav 1983, hvor kjøpesummen skulle beregnesved en såkalt teknisk takst.I tillegg må det nevnes at leier har krav på at det gjøresfradrag i salgsverdien – før reduksjonen med en femtedel –for den del av verdien som skyldes forbedringer og innsatsfra leieren eller tidligere leiere etter samme leieavtale. Forbedringenemå imidlertid ha ført til en verdiøkning. Ordinærtvedlikehold gir ikke rett til fradrag. Videre skal det gjøres fradragfor heftelser som leieren må overta, som ikke er pengeheftelser,f.eks. byggeforbud, så langt som de må antas å redusereeiendommens salgsverdi.Dersom leier ikke er fornøyd med eiers tilbud, kan leierved verdsettelsen kreve at denne foretas av en takstnemndmed tre medlemmer som oppnevnes av retten. I loven er detikke fastsatt krav til medlemmenes kvalifikasjoner, men normaltvil erfarne takstfolk bli oppnevnt. Dersom verdsettelsen(se nedenfor) bygger på uforsvarlig saksbehandling eller uriktigoppfatning av faktiske forhold, og dette må antas å ha påvirketverdsettelsen i vesentlig grad, kan både leier og eierkreve ny takstnemnd. Mindre alvorlige feil skal med andreord ikke tillegges vekt. Hvem som til sist skal bære kostnadeneved takstnemden, som for øvrig fastsettes av retten, eravhengig av hvorvidt taksten er høyere eller lavere enn tilbudetfra eier. I sistnevnte tilfelle skal eier bære kostnadene.Når det gjelder betalingen, er hovedregelen at den forfallerén måned etter at kjøperetten er gjort gjeldende og evt.verdsettelse av takstnemnd er endelig. Det vanlige vil være atkjøperetten gjøres gjeldende, ved bindende erklæring fra leieren,etter at kjøpesummen er kjent. Aksepterer leier eiers tilbud,forfaller kjøpesummen én måned senere. Leier plikterimidlertid ikke å betale kjøpesummen uten å få utlevert tinglysningsklartskjøte på seksjonen.Artikkelforfatteren er advokat hos Wikborg, Rein & Co. ◆30 Juristkontakt 2 • 2002

SKRIV BEDRE NORSK!Norsk språk er mer enn uformell dagligtale og kjappe-post. Det forlanges av oss at vi også skal uttrykke ossklart og formfullendt. Ingen blir noen gang utlært i åskrive. Derfor sier vi: Skriv bedre! – Det er det enkleformålet med Riksmålsforbundets skrivekurs.ap • ro • pos´[translatørbyrå]• Et av Norges største og ledende translatørbyråer• Bred juridisk kompetanse - 2 fast ansatte jurister• 17 ansatte medarbeidere, hvorav 6 statsautoriserte translatører• Rask levering• Rutiner for kvalitetssikring• Rammeavtaler med flere store bedrifterApropos Translatørbyrå ASKarl Johans gate 16 BPostboks 266 Sentrum0103 Oslowww.riksmalsforbundet.noTelefon 22 56 29 50E-post: ordet@riksmalsforbundet.noTelefon (+47) 22 47 44 00Telefaks (+47) 22 47 44 01E-post: apropos@apropos-translator.noInternett: www.apropos-translator.noinviterer til sin 2. Nordiske kongress27. - 29. mai 2002Barnemishandling ogomsorgssviktrammer et stort antall barn, også i Norge. Kongressenvil sette fokus på behovet for tverrfaglig og tverretatligarbeid og på betydningen av å etablere gode samarbeidsstrukturer.Hovedtemaer er:- Hvordan skal kunnskapen om barnets behov for tidigtilknytning integreres i vårt arbeid?- Hvordan kan vi forstå barns ytringer utfra deresspråklige og psykologiske utvikling?- Hvilke likheter i lovgivningen og forskjeller i praksisser vi i de nordiske land?Hovedforelesere er:Sven-Åke Christiansson, professor i psykologi, SverigePeter Garde, dommer, DanmarkDanya Glaser, barnepsykiater , EnglandTurid Vogt Grinde, forsker og psykolog, NorgeMike Johnson, etterforsker, USAKari Killén, forsker og sosionom, NorgeAnne Graffam Walker, rettslingvist , USAKongressen henvender seg primært til de som arbeiderinnen barneverntjeneste, sosialtjeneste, barne-og ungdomspsykiatri,barnemedisin, primærhelsetjeneste,politi, rettsvesen, skoler/førskoler/barnehager og frivilligeorganisasjoner.Hver dag blir det "frie foredrag" der deltakerne fårmulighet å utdype egen kunnskap og utveksleerfaringer. Abstract mottas fram til 15.02.02.Invitasjon med påmeldingsskjema samt informasjonom innlevering av abstract finnes på nettstedet;www.teamcongress.no/events/nfbo.2002 eller kan fåsved henvendelse til Carin Nordenstam ellerGeir Borgen, Nasjonalt Ressurssenter for Seksueltmisbrukte barn. Tlf 23 42 81 50 eller e-mail:info@nrsb.oslo.noJuristkontakt 2 • 2002 31

Nye bøkerEva I. E. Jarbekk og Morten Foss:E-handel, Internett og juss,Gyldendal Akademisk 2001,188 sider, kr 310,-Ragnar L. Auglend, Henry JohnMæland og Knut Røsandhaug:Regelsamling for politiet,Gyldendal Akademisk 2001,734 sider, kr 750,-Kristin Bjella, Gudmund Knudsenog Magnus Aarbakke: Kommunaleselskaper og foretak –Kommentarutgave, Kommuneforlaget2001,263 sider, kr 395,-Oddvar Overå og Jan FridthjofBernt: Kommuneloven medkommentarer, 3. utgave,Kommuneforlaget 2001,512 sider, kr 665,-Ola Brekken mfl.: Vannressursloven– Kommentarutgave,Kommuneforlaget 2001,374 sider, kr 490,-Audvar Os, Oddvar Overå og OddJarl Pedersen: Forvaltningslovenog kommunene, 4. utgave,Kommuneforlaget 2001,257 sider, kr 350,-Anne Kjersti Befring og BenteOhnstad: Helsepersonelloven –med kommentarer, 2. utgave,Fagbokforlaget 2001,364 sider, kr 438,-Tor Mehl og Jon Gisle: Dommerog kjennelser, av Arbeidsretten2000. Universitetsforlaget AS2001, 409 sider,kr 478,-Ragnar Hauge: Kriminalitetensårsaker, 2. utgave,Universitetsforlaget AS 2001,189 sider, kr 248,-Svein Slettan og Toril Marie Øie,Forbrytelse og straff, Bind 1:Innføring i strafferett,Universitetsforlaget AS 2001,424 sider, kr 468,-Mads T. Andenæs, Grunnlovenvår, 14. utgave, UniversitetsforlagetAS 2001,242 sider, kr 298,-Frederik Zimmer, Lærebok iskatterett, 4. utgave,Universitetsforlaget AS 2001,546 sider, kr 468.-Anna Louise Beer: Arv og skiftei praksis, 5. utgave CappelenAkademisk Forlag 2001,Tore Lunde: God forretningsskikknæringsdrivande196 sider, kr 295.-imellom Fagbokforlaget,Jon Bing (mfl.): Innføring i telekommunikasjonsrettCappelen644 sider, kr 768.-Akademisk Forlag 2001,Kåre Lilleholt : Avtale om ny379 sider, kr 548.-bustad Universitetsforlaget AS2001, 215 sider, kr 338.-Buflod, Sannes og Aasebø (red.):Folkerettslig tekstsamling Fridtjof Frank Gundersen, SverreCappelen Akademisk Forlag Faafeng Langfeldt og Tore2001, 760 sider, kr 498.-Bråthen: Lov og rett fornæringslivet, 8. utgaveErling Eide og Endre Stavang: Universitetsforlaget AS 2001,Rettsøkonomi – Analyse for FOCUS, 593 sider, kr 498.-privatrett og miljørettCappelen Akademisk forlag 2001, Sverre Faafeng Langfeldt: Lov og345 sider, kr 398.-rett for næringslivet Lovsamling1687-2001, 8. utgave,Are Stenvik: Patenters beskyttelsesomfangCappelenFOCUS, 695 sider, kr 268.-Universitetsforlaget AS 2001,Akademisk Forlag 2001,864 sider, kr 898.-To jurister i Akershussøker arbeid som kan utføres hjemmefraTlf. 63960058 el. 9592162432 Juristkontakt 2 • 2002

MeningerForsvarers rett til dokumentinnsyni straffesakerDet vises til mitt debattinnlegg i juristkontakt 8/2001, og advokatElden sitt svar i nr 1/2002.Av Tallak ChristensenDet er beklagelig at adv. Elden oppfatter mitt innlegg sompersonlig sjikane. Dette har overhodet ikke vært min intensjon.I ettertid ser jeg imidlertid at noen av mine formuleringerkan ha virket unødvendig sårende. At jeg på den bakrunnkan ha medvirket til å binge debatten over på et mer personligplan – hvor advokat Elden tydeligvis synes den hørerhjemme – får jeg derfor beklage.For så vidt gjelder det juridiske innholdet i adv. Elden sinartikkel, er det etter min mening god, riktig og interessantjuss. Jeg kan ikke se at jeg i mitt innlegg gir uttrykk for andresynspunkter, selv om adv. Elden – naturlig nok – etter besteevne forsøker å tillegge meg slike. Forsøket på å konstruereen uenighet er lite fruktbar. Dette skyldes hovedsakelig at hanikke debatterer de sentrale momentene i mitt innlegg, mensynes å være mer opptatt av intellektuell, personlig og juridiskkappestrid. Slike debatter er som regel lite konstruktive,og jeg har – blant annet fordi et slikt engasjement lett kanmisforstås som uttrykk for annet enn nøytralitet og balansehos en påtalejurist – valgt å ikke kommentere innlegget ytterligere.Forhåpentligvis har imidlertid debatten bidratt til å økebevisstheten om et tema som i sterk grad omhandler domstolens,forsvarernes og – ikke minst – allmennheten sin tillit tilpåtalemyndigheten. Etter min oppfatning har den også synliggjortat virkeligheten ofte er mer kompleks enn man kan fåinntrykk av ved å lese VG.Da er min intensjon ved innlegget oppnådd.Jeg anser meg med dette for ferdig med debatten iJuristkontakts spalter.PS. Jeg fortsetter gjerne debatten i regi av Politihøgskolen,men jeg tror at selv ikke adv. Elden sin sterke påvirkningskraftpå opptakskomiteen vil få meg inn på etterutdanningskursfor jurister. Jeg må nemlig avlegge grunnkurset først…DS.Artikkelforfatteren er politijurist ved Agder politidistrikt. ◆Foto: PhotoDiscJuristkontakt 2 • 2002 33

▲Ny undersøkelse:Færre søkere til stillingersom dommerfullmektigStyret i dommerfullmektiggruppen besluttet sommeren 2001 å foretaen spørreundersøkelse om søknadstilfanget til utlyste dommerfullmektigstillinger.Bakgrunnen for dette var styrets inntrykk av at detvar en generell nedgang i antall søkere til ledige fullmektigstillinger,noe undersøkelsen skulle vise seg å bekrefte.Av Preben Mo FredriksenI spørreskjemaet, som ble sendt samtlige domstoler i førsteinstans,ble det spurt om antall søker som hadde søkt ved detre siste utlysningene ved den enkelte domstol. I tillegg bledet spurt om alder, arbeidspraksis, utdannelse på høyskoleoguniversitetsnivå og sluttkarakter ved juridisk embetseksamentil den som ble ansatt.Spørreskjemaet ble sendt ut i august 2001 med svarfrist1. oktober samme år. Etter oppfølging fra styremedlemmenehadde det ved årsskiftet kommet inn svar fra 72 av 92 domstoler,en svarprosent på nesten 80. I tillegg hadde åtte domstolerinnsendt ufullstendige svar. Svarene fra disse åtte domstoleneer ikke er tatt med i bearbeidelsen av resultatene avundersøkelsen.2500Antall søker til dommerfullmektigstillingerSøkertallet ujevnt fordeltResultatene av undersøkelsen viser en nedgang i den totalesøknadsmassen på over 21% fra neste siste stillingsutlysningtil siste stillingsutlysning. Nedgangen i absolutte tall er på 593søkere. Fra tredje siste stillingsutlysning til nest siste stillingsutlysningvar nedgangen kun på ca. 3,5%, 95 i antall.Gjennomsnittlig kom det inn 29 søknader til de enkeltedomstoler ved siste stillingsutlysning. Dette gjennomsnittstalletvirker ikke å gi grunn til å reagere. Poenget er imidlertid atantallet søkere til de enkelte tingretter er svært varierende. PåØstlandet generelt og i flere av de større byene er det ingengrunn til bekymring over nedgangen i antall søkere. Flere avdisse domstolene har får 40-60 søknader når dommerfullmektigstillingerutlyses.Situasjonen er annen for mange av domstolene i distriktene.Laveste antall søknader registrert ved en domstol var 3.Flere domstoler fikk under 10 søknader eller 10-15 søknadersiste gang de utlyste en ledig dommerfullmektigstilling.Enkelte tingretter opplevde en nedgang på godt over 50% iantall søknader.2000Antall150010001 2 3Når ansattSerie1Alder, praksis og utdannelseGjennomsnittsalderen er redusert fra 30,58 år på ansettelsestidspunktettil 30,16 år.Søkerne som blir ansatt, har en gjennomsnittlig fartstid iarbeidslivet på ca 3 år. Undersøkelsen har avslørt at ved tredjesiste gangs ansettelse var gjennomsnittet 3,43 år. Ved nest sistegangs ansettelse var gjennomsnittet nede i 2,72 år før det stegtil 3,27 ved siste gangs ansettelse.34 Juristkontakt 2 • 2002

År0,70,60,50,40,30,20,1Gj.snitt med tilleggsutdannelsSerie1Få jurister som søker dommerfullmektigstillinger, harbetydelig tilleggsutdannelse. Undersøkelsen viser at gjennomsnittetligger stabilt rundt ca. et halvt år.Generelt oppfattes jurister, og det med rette, å være overfokusertpå karakterer ved ansettelser. Unaturlig blir det imidlertidå utelate opplysningene om karaktergjennomsnittet idenne kommentaren til undersøkelsen. Søkerne som bliransatt, har i gjennomsnitt ca. 2.65 i karakter.SluttkommentarerDet kan konkluderes med at nedgangen i antall søkere i gjennomsnittforeløpig ikke har påvirket de målbare kvalifikasjonenetil de søkere som er blitt ansatt. Det må imidlertid presiseresat det først er fra nest siste til siste gangs utlysning avfullmektigstillinger at en markert nedgang i antall søkere erregistrert.Dommerfullmektiggruppen registrer at nedgangen i antallsøknader til ledige dommerfullmektigstillinger er betydelig.Fortsetter nedgangen, er det dommerfullmektiggruppensklare oppfatning at det også på kort sikt vil forringe de målbarekvalifikasjonene til de søkere som blir ansatt. Dette vil iutgangspunktet ramme tingrettene i distriktene først.012Når ansatt3S1Artikkelen er skrevet på vegne av styret i dommerfullmektiggruppen. ◆Juristkontakt 2 • 2002 35

Jusstudenterjukset på eksamenJusstudenter setter jukserekord ved Universitetet i Oslo.Syv jusstudenter ved Universitetet i Oslo har fått sine eksamenerannullert på grunn av fusk, melder avisen Universitas. Tostudentene blir i tillegg utvist fra Universitetet i henholdsvis ettog to semestere. Det var under en eksamen avholdt i fjor høstde syv ble tatt for juksing. Noen skal ha hatt ulovlige hjelpemidlertilgjengelig under eksamen, mens andre har tatt hjelpemidlermed seg ut av eksamenslokalet etter eksamen, slik at innholdetikke kunne kontrolleres. En annen hadde med seg lovsamlingersom inneholdt ulovlige innarbeidelser.– Hvis det er noen som ikke burde jukse, så er det jusstudenter.Dette har med respekt for regelverket å gjøre, sierdekan ved Det juridiske fakultet, Knut Kaasen til Universitas.Studenter avisen har vært i kontakt med, mener informasjonenomkring hjelpemidler til eksamen er for dårlig og etterlyser enbedre opplæring tidlig i studiene. Det er tillatt å ha med lovsamlingersom inneholder egne notater til eksamen, men deter strenge regler for hvilke notater som kan innarbeides.Studentene mener reglene kan være uklare og at det ofte kommermotstridende meldinger om hva som er tillatt fra forelesere.Avdelingsdirektør ved universitetet, Toril Johanson, medgirat det kan være behov for en større presisjon i regelverket,men uttaler at studentene uansett har en plikt til å undersøkehva som er lovlig. Dette bekreftes av advokat Henriette HillestadThune i advokatfirmaet Schødt AS. Hun representerer toav studentene og har også tidligere representert en fuskeanklagetstudent.– Hovedansvaret for å sette seg inn i regelverket ligger hosstudenten; derfor er det svært viktig å sette seg inn i dette.Ingen av mine klienter har selv vurdert handlingene som fusk,sier hun til Universitas. ◆36 Juristkontakt 2 • 2002

KryssordSå presenterer vi kryssordnr. 20022F og ber om å fåløsningen innen innen18. mars 2002.Adresse: Norges Juristforbund,Kr. Augustsgt. 9, 0164 Oslo.Vinneren av forrige kryssord ogløsning er presentert på side 58Vannrett:Loddrett:1. Niste7. Inntar13. Inntar14. Festlig15. Velge17. Hovedstad18. Fotballspiller19. Tinn20. Keiser22. Dårlig24. Langsom26. Tre27. Innlegg29. Oppdra30. Trinn31. Ekkel32. Naboer33. Gift34. Ondskap37. Dyra40. Drett41. Rolig44. Tø45. Strofe47. Kokette48. List49. Vokaler50. Fisk til venstre52. Guttenavn54. Naboer55. Kommune56. Gli58. Guttenavn59. Flir1. Aksepteres2. Forfatter3. Pen4. By5. Insekt6. Vist7. Slurv8. Epoken9. Guttenavn10. Uvanlig11. Fartøy12. Fest16. Guttenavn19. Utstyr21. Rør23. Topp25. Kritikkverdig27. Adj.28. Hurtig34. Gnål35. Nee36. Lense opp38. Negasjon39. Klatrer42. Øy43. Motstand46. Oppdrag48. Likevel51. Stasjon53. Forfatter55. Org.57. SkurNavn:Adresse:SKRIV TYDELIGJuristkontakt 2 • 2002 37

Selv om provisjonen iht. ansettelsesavtalen skal beregnes av innkommet salær fordelt på 12 måneder, finnerbyretten det urimelig at dette skal følges når den ansatte har vært i fødselspermisjon deler av året (Foto: PhotoDisc).finner retten at det i mangel av klar avtale, og ut fra det forhold atbestemmelsen må tolkes mot den som har utferdiget den, vil være mestrimelig å anvende bestemmelsen i annet avsnitt også når årsaken til atarbeidsforholdet ikke har vart et helt år, skyldes fødselspermisjon. Somfremhevet fra saksøkers side, vil en slik fortolkning også være best ioverensstemmelse med likestillingsloven, ettersom det fremdeles erkvinner som i overveiende grad tar slik permisjon.Selv om arbeidsgiver har faste løpende utgifter også når arbeidstakerhar fødselspermisjon, kan ikke rettens se at resultatet av en slik fortolkningav avtalen blir så urimelig at den uklare avtale av den grunnmå fortolkes på en annen måte.Det ble iht. dette avsagt dom i samsvar med As påstand.Dommen er rettskraftig.Vurdering av provisjonsavtalerNorges Juristforbund ønsker å henlede oppmerksomhetenmot provisjonsavtaler som en del av individuelle ansettelsesavtalerbåde i advokatbransjen og i arbeidslivet for øvrig.Nevnte dom illustrerer hvilket inntektsbortfall både sykdomog annet langvarig fravær vil kunne medføre, og som vilkomme som en negativ overraskelse på arbeidstakeren dersomrekkevidden av slike avtaler ikke er kjent på forhånd.Særlig gjelder dette kvinner og fødselspermisjoner.Juristkontakt har gjort Likestillingsombudet kjent med dommen, ogOmbudet vil i neste nummer av bladet kommentere den nærmere i lysav likestillingsloven. ◆Juristkontakt 2 • 2002 39

MeningerBiobank-utvalgets innstilling:– Mangelfullt ommenneskets verdighetDebatten om rettigheter til humant biologisk materiale har fått økt aktualitetgjennom konkrete tvister og utviklingen innen biologisk forskning. Det såkalteBiobank-utvalget leverte sin innstilling i juni i fjor, og den er fortsatt ute påhøring. Artikkelforfatteren fremmer her sine kritiske merknader til innstillingen(NOU 2001/19).Av Morten ØienFoto: Patrick Paufert/Goodshoot40 Juristkontakt 2 • 2002

MeningerDen 20. juni 2001 overleverte Biobank-utvalget (heretter kaltUtvalget) sin innstilling NOU 2001/19 – Biobanker, innhenting,oppbevaring, bruk og destruksjon av humant biologiskmateriale til helseminister Tore Tønne. Innstillingen erfor tiden til høring.Spørsmålet om rettigheter ("eiendomsrett og/eller disposisjonsrett")til humant biologisk materiale er behandlet så veli premissene (pkt. 5 – særlig pkt.5.1.8) som i tilknytning til detlovforslag Utvalget har fremmet (pkt. 6.2.1). Dessuten utdyperUtvalget en del rettslige resonnementer i kap. 8 ("Nasjonaltregelverk").Hovedtema for denne artikkel er en nærmere belysningav gjeldende rett. Artikkelen vil forhåpentligvis vise at detkan stilles spørsmålstegn ved så vel Utvalgets resonnementersom konklusjoner på dette punkt.Avslutningsvis vil jeg også komme med noen de legeferenda-betraktninger rundt de aktuelle rettighetsforhold. Jegvil spesielt søke å rette fokus mot enkeltindividets rettighetsposisjon.For at artikkelen lettere skal kunne leses i sammenhengmed Biobank-utvalgets innstilling, vil jeg i hovedsak følgeinnstillingens inndeling i underpunkter (se pkt. 6.2.1) – dogslik at merknadene til rettskildegjennomgangen (6.2.1.4 og6.2.1.5) tas samlet og merknadene til de lege ferenda-betraktningene(6.2.1.3) tas helt til slutt."Innledende juridiske betraktninger" (6.2.1.1)Denne headingen er strengt tatt misvisende, da de betraktningersom fremkommer her, i det alt vesentlige er av etisk ogmoralsk art.Jeg er enig med Utvalget i at det på dette området er "enklar sammenheng mellom etikk og rett" (s. 63 første spalte).Utvalget burde likevel fokusert mer på de genuint juridiskeprinsippspørsmål.Utvalget sondrer ikke mellom retten/rettigheten (eiendomsrett,bruksrett, disposisjonsrett m.v.) som sådan og denrent faktiske mulighet til å utøve retten/rettigheten. Dennesondringen er etter mitt syn spesielt viktig når en diskutererrådighet over biologisk materiale.Utvalget unnlater videre å slå fast at fastleggingen av gjeldendenorske rettsnormer på dette feltet ikke kan skje utenbehørig vurdering og vektlegging av internasjonal rett. Avsærlig betydning her er Europakonvensjonen av 1950 ombeskyttelse av menneskerettigheter og fundamentale friheter(EMK) og Europarådets konvensjon om menneskerettigheterog biomedisin fra 1996. Sistnevnte konvensjon – som erundertegnet, men ennå ikke ratifisert av Norge – er riktignoknevnt både i kap. 5 og kap. 9. Utvalget kan imidlertid ikkesees å ha trukket disse reglene direkte inn ved fastleggelsenav de nasjonale normer de lege lata. Dette er en svakhet vedlovforslaget.Endelig sondrer ikke Utvalget mellom regler og rettighetsposisjonerknyttet til materiale fra levende mennesker ogregler og rettighetsposisjoner knyttet til materiale fra avdøde.Dette skillet har betydning så vel i forhold til fastleggelsen avgjeldende rett som for diskusjonen de lege ferenda."Generelt om eiendomsbegrepet" (6.2.1.2)Utvalget starter sin gjennomgang med å konstatere at "…begrepeteiendomsrett brukes som nevnt ikke i forbindelse medspørsmål om bruk av menneskets kropp eller deler av kroppen."Denne uttalelsen synes noe svakt faktisk fundert – også irelasjon til Utvalgets egne tidligere uttalelser. I pkt. 6.2.1.1 hardet nemlig nøyd seg med å uttale at "begrepene eiendomsrett,bruksrett, disposisjonsrett m.v. …brukes vanligvis (min utheving)ikke i forbindelse med spørsmål om bruk av mennesketskropp eller deler av kroppen."Det er riktig og viktig av Utvalget å peke på at det offentligegjennom lovgivning kan begrense en eiers faktiske mulighetertil å nyte godt av sin rettighetsposisjon. For jurister erdette jo velkjent fra andre rettsområder. Utvalget unnlaterimidlertid å nevne at adgangen ikke er ubegrenset. Reglermed status av lex superior kan sette grenser for myndighetenesreguleringsadgang gjennom ordinær lovgivning ogplenarvedtak. Denne problemstillingen ville ha trådt klartfram dersom Utvalget hadde brukt noe spalteplass til analyseav begrepet "eiendomsrett" – nemlig hvorvidt humant biologiskmateriale kan sies å ha status av "eiendom". Som etunderliggende tema burde det i denne sammenheng ogsåvært drøftet hvorvidt en fraskilt del av den menneskeligekropp kan anses som et formuesgode.En bør i prinsippet sondre klart mellom eiendomsbegrepetsbetydning i norsk intern rett og i internasjonal rett. Ipraksis vil imidlertid disse spørsmålene måtte vurderes i nærsammenheng.Utvalget burde i denne sammenheng ha vurdert eiendomsbegrepeti Grunnloven § 105, selv om denne bestemmelsenetter sin forhistorie og sitt formål de lage lata neppefår anvendelse på det aktuelle materialet.Utvalget burde videre ha vurdert hvorvidt humant biologiskmateriale kan anses som "eiendom" etter relevante, internasjonaleregler. Jeg nøyer meg her med å vise til Artikkel 17i FNs Menneskerettighetserklæring av 1948 som lyder:1. Enhver har rett til å eie eiendom alene eller sammen med andre.2. Ingen må vilkårlig fratas sin eiendom.Et konvensjonsvern for det aktuelle materialet vil utvilsomtmåtte tillegges relevans og vekt i norsk intern rett, så velde lega lata som de lege ferenda.Selv om Utvalget under pkt. 6.2.1.1 faktisk skiller mellomen eiers faktiske og rettslige rådighet, benytter det ikke dennesondringen under analysen i pkt. 6.2.1.2. Utvalget burde hapåpekt at den samlede rådighet på en eiers hånd i utgangspunktetog i prinsippet består av fire elementer/sider:• Retten til faktisk utnyttelse og bruk, herunder forbruk (pos.rådighet)• Retten til å hindre andres faktiske utnyttelse og bruk (neg.rådighet)• Retten til å disponere "juridisk" – typisk ved salg, utleie m.v.(pos. rådighet)• Retten til å hindre andres juridiske rådighet (neg. rådighet)Utvalget tar det "som et selvfølgelig utgangspunkt" (s. 62)at enkeltindividet har så vel positiv som negativ faktisk rådighetover sin egen kropp og evt. også de enkelte deler avdenne. Det makter imidlertid ikke å forklare hvorfor det ikke▲Juristkontakt 2 • 2002 41

Meninger▲er/burde være et like selvfølgelig utgangspunkt at individetogså har den fulle juridiske rådighet over egen kropp.Utvalget er klar på at "motsetningen til eiendomsrett mednegative avgrensninger, vil være såkalte positivt avgrensederettigheter." Det trekker imidlertid ikke to naturlige konsekvenserav dette resonnementet:• at de positivt avgrensede rettighetene til formuesgoder normaltmå anses som utledet av (og følgelig avhengige av) eiers rett.• at et bortfall av en positivt avgrenset rett/begrensning normaltvil føre til en tilsvarende utvidelse av eiers rådighet.En "disposisjonsrett" er etter alminnelig norsk juridiskterminologi nettopp en slik positivt avgrenset rett.Utvalgets rettskildebruk (6.2.1.4 og 6.2.1.5)Utvalget foretar ikke noen tradisjonell gjennomgang av relevantekilder for å fastlegge rettsspørsmålet de lege lata. Detnøyer seg med "eksempler" på "regelverk" og rettsavgjørelsersom "berører spørsmålet om eiendomsrett eller disposisjonsrett".På denne måten blir spørsmålknyttet til kildenes relevansog vekt trengt i bakgrunnen.Utvalgets opplegg er bedre egnettil å presentere argumenter delege ferenda enn de lege lata,selv om også førstnevnte drøftelseblir for spredt og til delspreget av gjentakelser.Utvalget har gjort et utvalgav lover og lovbestemmelser isin eksemplifisering under pkt.6.2.1.5. Utvalget har rett i at "detinnenfor helselovgivningen(ikke finnes) lovbestemmelsersom generelt avklarer spørsmåletom man skal kunne ha eiendomsrett til humant biologisk materiale,eller bare disposisjonsrett".Når det gjelder gjennomgangen av transplantasjonsloven,sondrer ikke Utvalget klart nok mellom faktisk og juridiskdisposisjonsrett over det biologiske materialet. Loven etablereren nødvendig hjemmel for en del faktiske handlinger. Denjuridiske disposisjonsretten til donor ligger implisitt i lovenskrav til samtykke.Utvalgets gjennomgang gir leseren inntrykk av at uttak avblod også reguleres av transplantasjonsloven. Denne lovs § 6slår imidlertid fast at:"Uttak av blod, fjernelse av mindre hudpartier og andreinngrep som kan likestilles med de nevnte, kan skje uten hinderav lovens bestemmelser".Den siterte bestemmelsen peker generelt mot nok et viktigmoment som Utvalget unnlater å drøfte – nemlig spørsmåletom rettighetens art og omfang vil kunne variere, avhengigav hva slags humant biomateriale det er snakk om.Gjeldende transplantasjonslov oppstiller intet forbud motorgansalg. I Transplantasjonslovkomiteens innstilling av 1971heter det om dette:"Komiteen har drøftet om det burde tas inn i lovtekstenen bestemmelse som forbyr samtykke mot betaling. Kjøp og"Det sentrale poeng er imidlertid, ettermitt syn, ikke hvorvidt avgiver/donorsrett/rettighet kan karakteriseres som en"eiendomsrett" eller en "disposisjonsrett",men at lovgiver faktisk for dettematerialets del i betydelig grad har gittregler som i større eller mindre gradbegrenser enkeltindividets frihet til åutnytte retten/rettigheten."salg av organer er anstøtelig og bør ikke godtas. Man er imidlertidblitt stående ved ikke å ta inn i loven noen uttrykkeligbestemmelse om forholdet. Det vil kunne forekomme vanskeliggrensetilfelle. Det kan ikke være noe å innvende mot atmottakerne lover å holde giveren skadesløs for tap av arbeidsfortjeneste,og neppe heller om han tilbyr å dekke utgifteneved et rekreasjonsopphold etter inngrepet. Som regel vil giverenvære i nær slekt med mottakeren. Det vil derfor by påvansker å få brakt på det rene om det foreligger en påskjønnelse,vederlag eller kompensasjon. Hvis legen imidlertidfinner grunn til å anta at det foreligger salg av organ, bør hannekte å godta samtykket."Utvalgets henvisning til "det nylig foreslåtte forbudet i transplantasjonslovenmot kommersiell utnyttelse av organer, cellerog vev som sådan" er intet argument mot eksistensen aveiendomsrett til slikt materiale de lege lata – snarere tvert imot.Utvalget trekker også helsepersonelloven inn i sin eksemplifisering.Jeg er enig med Utvalget i at denne loven indirektesier noe om mottakers (helsepersonell/helseinstitusjon)rettighetsposisjon.Derimot inneholderloven ikke momenter avbetydning for den nærmerefastlegging av avgiver/donorsrettighetsposisjon.Utvalget mener videre atsmittevernlovens § 3-7 "tilsier atdet ikke kan være snakk omnoen eiendomsrett til materialet…".Også denne uttalelsen måtolkes slik at det i realiteten ermottakers rettighetsposisjon enuttaler seg om. Sett fra avgiversståsted er en uttalelse i forarbeidenetil denne loven minst like interessant:"Med de medisinsk-tekniske muligheter som foreliggerfor analyser med henblikk på et stadig voksende antall faktorerknyttet til sykdom eller disponerende tilstander, er viktigå slå fast at den som opplysningene angår, skal ha rådighetenover utnyttelsen av potensielle opplysninger som er "lagret" idet materiale vedkommende har avgitt."Selv om dette sitatet ikke kan sies å ha direkte relevansfor så vidt gjelder den nærmere karakterisering av avgiversrettighetsposisjon, støtter det i alle fall den rettsoppfatning atavgiver må inneha alle de rådighetsfunksjoner som ikke positivter forbudt ved lov eller som er overdratt/avgitt til andregjennom hans/hennes samtykke.Utvalget har med god grunn tatt med bioteknologiloven isin gjennomgang. Dette er en lov som på flere måter søker åregulere rådigheten over humant biologisk materiale. Utvalgethar valgt å fokusere på bestemmelsen i § 2-12 om lagring avbefruktede egg og forbud mot lagring av ubefruktede egg. Jeger enig med Utvalget i at den siterte uttalelsen fra lovens forarbeiderikke er entydig. Det forhold at loven eksplisitt forbyreggdonasjon er imidlertid intet legalt argument for at ektefellenes(forutsatte) gjenværende rådighetsfunksjoner ikke vilkunne sammenfattes under betegnelsen "eiendomsrett". Som42 Juristkontakt 2 • 2002

Meningertidligere nevnt, har jo lovgiver på mange rettsområder nedlagtslike forbud – også der avgivers rettighetsposisjon utvilsomtmå betegnes som "eiendomsrett …i klassisk forstand".Mer overraskende er det at Utvalget unnlater å trekke fremlovens § 2-5 om lagring og import av sæd i denne sammenheng.Både befruktning av egg in vitro og kunstig inseminasjonskjer i Norge i dag i stor grad ved bruk av importert, frossensæd. Sæd har mer og mer fått karakter av internasjonal handelsvare.På denne bakgrunn hadde det vært naturlig å spørreom ikke avgiver av denne type humant biologisk materialemå anses for å ha en "klassisk" eiendomsrett til dette.Under pkt. 6.2.1.5 behandler Utvalget to rettsavgjørelsersom berører rettighetsproblemene – Asker og Bærum herredsrettsdom av 29. november 1999 og Oslo namsretts kjennelseav 3. januar 2001. Til tross for at Utvalget erkjenner atde to avgjørelsene har "begrenset rettskildemessig verdi i ogmed at de er avsagt av førsteinstans, samt at begge ble løst utfra en faktisk vurdering av den foreliggende sak", tar det allikevelførstnevnte avgjørelse til inntekt for at "det i forhold tilhumant biologisk materiale kan det vanskelig være snakkeom eiendomsrett i tradisjonell forstand, og at det i høyden vilvære snakk om disposisjonsrett."Det er en klar svakhet at Utvalget helt unnlater å trekkeinn annen, gjeldende praksis i sin rettskildegjennomgang.Hadde det vært gjort, ville det ha kommet frem at norsk rettper dato aksepterer en eiendomsrett "i tradisjonell forstand"til visse typer av humant biologisk materiale. Nettopp i mangelav andre relevante kilder av vekt vil slik praksis i mange tilfellemåtte tillegges avgjørende vekt i avveiningen. Jeg vilnevne tre eksempler:Det er ingen tvil om at en norsk kvinne med langt vakkerthår er i sin fulle rett til å klippe av seg dette og selge dettil en parykkmaker. Det er neppe grunn til å vurdere rettighetsspørsmåletannerledes om kvinnen dør etter at håret erklippet av og avtale med parykkmakeren er inngått, men førhåret faktisk har kommet i sistnevntes besittelse. Det avklippedehåret vil ha sin karakter av formuesgode i behold, selvom en skjønnsom parykkmaker i et slikt tilfelle i praksis neppevil insistere på sin rett vis a vis vedkommendes arvinger.Blod som er avgitt frivillig og uten betaling til en blodbanktil bruk for fremtidige transfusjoner, er gjenstand forkjøp og salg blodbankene imellom. Prisen for blodprodukterble tidligere fastsatt av Helsetilsynet, men er per dato ikkeregulert. Prisen for en enhet røde blodceller ligger for tidenpå ca. kr 1 100. Denne praksis viser at de aktuelle blodbankeroppfatter seg som eiere i tradisjonell forstand av mottatt blodog de produkter en selv lager av dette.Så vel juridiske personer (typisk: museer) som privatpersonerkan få eiendomsrett i tradisjonell forstand til visse typerav biologisk materiale fra avdøde personer. Jeg nevner herskjelett eller skjelettdeler fra arkeologiske utgravninger elleren gammel, inntørket hodeskalle fra en tidligere hodejegerkulturpå Ny Guinea.Oppsummering og betraktningerIngen kan i dag på legalt grunnlag hevde eiendomsrett til etannet levende menneske – verken etter norsk intern rett ellerpå grunnlag av internasjonale rettskilder. Noen vil kanskjemene at dette er så åpenbart at det av den grunn ikke behøvernevnes. Jeg vil da minne om at denne rettsstillingen i historisksammenheng må anses som relativt ny. Det er videre etfaktum at det i flere land i verden foregår en praksis som irealiteten innebærer menneskehandel. Salg av unge jentersom sex-slaver i land i Sørøst-Asia er bare ett skremmendeeksempel på dette. Verken nasjonale eller internasjonale rettsreglerhar så langt kunnet hindre denne praksisen.Det som er tema for denne artikkel er imidlertid rettighetertil humant biologisk materiale som vil kunne inngå i ennorsk biobank – beskrevet av Utvalget som "bestanddeler avblod, andre vevsvæsker, deler av celler, intakte celler, vev ellerorganer."Gjennomgangen foran viser at det er liten tvil om at vissetyper humant biologisk materiale de lege lata behandles somom det er underlagt eiendomsrett i "tradisjonell" forstand.Dette synes for det første å være tilfelle med materiale somhår og negler – det vil si materiale som kan skilles fra levendemennesker uten smerte og/eller helserisiko. For det andresynes det klart at visse typer av biologisk materiale fra avdødeogså behandles på denne måten (se over om skjeletter oghodeskaller). Denne siste gruppen synes imidlertid i praksis årepresentere en nokså marginal del av problemfeltet.For så vidt gjelder andre former for humant biologiskmateriale, synes rettsstillingen mer usikker. Det sentrale poenger imidlertid, etter mitt syn, ikke hvorvidt avgiver/donorsrett/rettighet kan karakteriseres som en "eiendomsrett" elleren "disposisjonsrett", men at lovgiver faktisk for dette materia-Foto: Patrick Paufert/GoodshootJuristkontakt 2 • 2002 43

Meninger▲"Utvalgets standpunkt fremtrer etter mittsyn verken etisk eller rettslig som selvsagt.Standpunktet innebærer at detanses som uetisk at avgiver tjener pengerpå deler av sin egen kropp, mens det vilvære etisk fullt forsvarlig – ja sågar ønskelig– at mottaker/biobanken/industrientjener penger på det samme materiale derdette inngår som en nødvendig innsatsfaktori en foredling/produksjonsprosess."lets del i betydelig grad har gitt regler som i større eller mindregrad begrenser enkeltindividets frihet til å utnytteretten/rettigheten. I dette perspektivet tiltrer jeg de svenskelovgivernes poengtering av at en utfyllende regulering avrådigheten gjør spørsmålet om den rettslige karakterisering avrettigheten mindre interessant, både praktisk og prinsipielt.Gjeldende norsk rett synes videre til en viss grad å sondremellom rettigheter til biologisk materiale "som sådant" ogrettigheter til materiale som har vært gjenstand for bearbeiding.Tilvirker eller besitter av slikt bearbeidet materiale vil iutgangspunktet anses som dette materialets eier i tradisjonellforstand. Selv om rettskildematerialet er spinkelt, gir den foreliggendepraksis for salg/utveksling av blodprodukter mellomnorske sykehus/blodbanker et visst grunnlag for en slik slutning.Slutningen underbygges av at det foreliggende utkast tilny § 10a i transplantasjonslovenforeslår å unnta slike produkterfra det generelle lovforbudetmot kommersiell utnytting.Aksepten av en slik sondringkan også leses "mellomlinjene" i utvalgsinnstillingen.Utvalgets betraktninger delege ferenda er enda mer spredti innstillingen enn dets betraktningerde lege lata. Særlig kap.5 inneholder flere slike betraktninger.På side 52 (5.1.8 "Disposisjonsrettversus eierskap")uttaler det bl.a.:"Utvalget mener at humantbiologisk materiale som ikke lenger er en del av individetskropp, ikke kan eies i juridisk forstand, verken av sykehus,forskere, bedrifter eller av den person materialet stammer fra.Utvalget stiller seg avvisende til tanken om at humant biologiskmateriale skal kunne utnyttes kommersielt av den materialetstammer fra. Samtidig må det aksepteres at humant biologiskmateriale inngår i medisinsk forskning og næringsutvikling.Humant biologisk materiale som sådant skal imidlertid ikkekunne gjøres til gjenstand for kjøp eller salg eller annen økonomiskvinning.- - -Utvalget foreslår at ingen skal kunne ha eiendomsrett til humant biologiskmateriale, men at man isteden – på bestemte vilkår, kan få ennærmere avgrenset disposisjonsrett til materialet."Jeg oppfatter det siterte som utsagn de lege ferenda. Uttalelseneer helt generelle. Dersom de skal tas på ordet, innebærerUtvalgets forslag i realiteten en endring av gjeldende rett(se min tidligere oppsummering).Etter mitt syn bærer Utvalgets resonnementer de legeferenda i for sterk grad preg av begrepsjurisprudens. Dersometiske betraktninger bør være avgjørende for omfanget av enfysisk eller juridisk persons rådighet over dette materialet, harjeg vansker med å se at det innebygde etiske dilemmaet "løses"ved alene å kategorisere retten/rettigheten som en "disposisjonrett"i steden for en "eiendomsrett". Jeg forutsetter da atrettighetshaver de facto vil kunne inneha de samme rådighetsfunksjoner,uavhengig av den nærmere rettslige karakterisering.Den bruk som her forutsettes akseptabel, representererunder enhver omstendighet en tingliggjøring av det menneskeligelegeme.Utvalget begrunner ikke nærmere hvorfor det stiller seg"avvisende" til at humant biologisk materiale "som sådant"ikke bør kunne utnyttes kommersielt. Den reelle bakgrunn fordette standpunktet er sannsynligvis Art. 21 i konvensjonen ommenneskerettigheter og biomedisin sammenholdt med dentidligere regjerings forslag til endring av transplantasjonsloven.Utvalgets standpunkt fremtrer etter mitt syn verken etiskeller rettslig som selvsagt. Standpunktet innebærer at det ansessom uetisk at avgiver tjener penger på deler av sin egenkropp, mens det vil være etisk fullt forsvarlig – ja sågar ønskelig– at mottaker/biobanken/industrien tjener penger på detsamme materiale der detteinngår som en nødvendiginnsatsfaktor i en foredling/-produksjonsprosess. Det kanvære liten tvil om at materialetsom innsatsfaktor regelmessigvil ha en økonomiskverdi – selv om størrelsenselvsagt vil variere. Dersomen legger avgjørende vekt påetiske hensyn – slik Utvalgetvitterlig gjør seg til talsmannfor flere steder i innstillingen– er den etter mitt syn enestelogiske slutning å gå inn for åforby all kommersiell utnyttingav humant biologisk materiale. Jeg synes det blir forenkelt å "lene" seg på de resonnementer og vurderinger andre(internasjonalt og nasjonalt) har gjort i relasjon til tilgrensendelovgivning.Det foreliggende lovforslag reiser som det forhåpentligfremgår av denne artikkel en rekke vanskelige etiske og rettsligespørsmål. En befinner seg her på et rettsområde der det imeget begrenset utstrekning finnes "fasitsvar". Lovforslagetsøker å finne balansen mellom utvilsomt viktige, men litekommensurable verdier. Utvalget "flagger" i kap. 5 høyt medetikkens fane. Det fremstår da som noe et paradoks at det forslagUtvalget fremmer (bl.a. likestillingen av bruken av biomaterialetil diagnostikk og behandling med bruk til næringsutvikling)– dersom det blir vedtatt som lov – etter mitt syn defacto utvilsomt vil bidra til øke gapet mellom den ideologiskeoverbygningen (forestillingen om menneskets iboende verdighetog ubetingede egenverdi) og praksis.Som mennesker er vi alle potensielle avgivere og mottakereav det materiale/de verdier som her søkes regulert. Jeghåper dette faktum og den fokusering som bl.a. denne artikkeltar sikte på, vil føre til en bred og frimodig debatt om lovforslageti tiden som kommer.Artikkelforfatteren er juridisk rådgiver ved Norges teknisk-naturvitenskapeligeuniversitet (NTNU) i Trondheim og har tidligere hatt egenadvokatpraksis. ◆44 Juristkontakt 2 • 2002

JustisdepartementetLedige dommerembeterGjennom sin selvstendige stilling og høye kvalitet er domstolene samfunnets fremste konfliktløsere og bidrar til vern av denenkeltes rettigheter.Dommerarbeidet stiller store faglige krav, i tillegg til behovet for bred yrkes- og livserfaring og evne til rasjonell og effektiv saksfremdrift.For domstolledere vil det bli lagt vekt på erfaring og interesse innenfor ledelse og personaladministrasjon. Den somblir utnevnt må uten erstatning finne seg i de bestemmelser som måtte bli truffet med hensyn til eventuelle endringer i embetetsforretningskrets og organisering, herunder sammenslåinger med andre embeter og eventuell endring av tittel som følge av dette.Følgende embeter er ledige ved domstolene:ETT EMBETE SOM LAGDOMMER I GULATING LAGMANSRETTDet er ledig ett embete som lagdommer i Gulating lagmannsrett med tiltredelse 1. august 2002. Domstolen ledes av enførstelagmann, og har i tillegg 30 lagdommere og 18 funksjonærstillinger. Domstolen er lokalisert i Bergen.ETT EMBETE SOM TINGRETTSDOMMER VED JÆREN TINGRETTDet er ledig ett embete som tingrettsdommer ved Jæren tingrett med tiltredelse 1. juli 2002. Domstolen ledes av en sorenskriver,og har i tillegg ett dommerembete, to dommerfullmektigstillinger og seks og en halv funksjonærstillinger. Domstolener lokalisert på Bryne.ETT EMBETE SOM TINGRETTSDOMMER I SARPSBORG TINGRETTDet er ledig ett embete som tingrettsdommer ved Sarpsborg tingrett med tiltredelse 1. august 2002. Domstolen ledes av ensorenskriver, og har i tillegg tre dommerembeter, en dommerfullmektigstilling og 10,5 funksjonærstillinger. Domstolen erlokalisert i Sarpsborg.Tingrettene:H0 basislønn tingrettsdommer: kr 555 000,-H1 basis + ledertillegg, 1 - 15 ansatte/avd.leder kr 590 000,-H2 basis + ledertillegg 16 - 50 ansatte/avd.leder kr 610 000,-H3 basis + ledertillegg 51- 99 ansatte kr 650 000,-H4 basis + ledertillegg over 100 ansatte kr 700 000,-Lagmannsrettene:L0 basislønn lagdommer kr 605 000,-L1 lagmann kr 630 000,-L2 lagmann med adm. oppgaver kr 665 000,-L3 førstelagmann kr 685 000,-L4 førstelagmann med over 50 ansatte kr 735 000,-Fra dette går vanlig pensjonsinnskudd.Kvinner oppfordres til å søke. Søkerne bes opplyse om de behersker begge målformer.Vi gjør oppmerksom på at navnene på søkerne vil bli oppført på en offentlig søkerliste. Det er et sentralt personalpolitisk målat medarbeidere skal ha en variert erfaringsbakgrunn. Mangfold i personalet (bl.a. personer med innvandrerbakgrunn, balansertkjønnssammensetning og alder) ses som et viktig virkemiddel for at virksomheten skal inneholde den rette kompetansen.Søkeren må være norsk statsborger.Nærmere opplysninger om embetene kan fås ved henvendelse til ekspedisjonssjef Kristin Bølgen Bronebakk, tlf. 2224 5400eller avdelingsdirektør Ingmar Nestor Nilsen, tlf. 2224 5452.Søknadene sendesJustisdepartementet, Domstolavdelingen,Postboks 8005 Dep., 0030 Osloinnen 31. mars 2002.Juristkontakt 2 • 2002 45

c 2002 KPMG AS, the Norwegian member firm of KPMG international, a Swiss association. All rights reserved.assuranceconsultingfinancial advisory servicestax and legalwww.kpmg.noKPMG Law søker advokateri Stavanger, Molde og ÅlesundKPMG Law Advokatfirma DA er et uavhengigforretningsadvokatfirma som samarbeider medrevisjons- og rådgivningsselskapet KPMG nasjonaltog internasjonalt. KPMG Law Advokatfirma DA eren del av KPMGs globale nettverk av skatterådgivereog advokater. Gjennom KPMGs tverrfagligebransjeorganisering er vår juridiske kompetanseforbundet med innsikt i bransjespesifikke problemstillinger.I Norge er vi 75 medarbeidere, hvorav55 advokater.Vi yter rådgivning innenfor områdene nasjonaloginternasjonal skatt, avgift og forretningsjuss,herunder fusjoner, fisjoner og oppkjøp. Videre ytervi rådgivning innenfor selskaps- og avtalerett, bankog finans, EU- og konkurranserett, IT og telekommunikasjon,konkurs- og insolvensbehandling,arbeidsrett og annen tradisjonell forretningsjuss.Vi søker advokater/-fullmektiger med bred erfaringinnen skatte- og selskapsrett til våre kontorer iStavanger, Molde og Ålesund. Vi forventer solidfaglig bakgrunn og at du behersker engelsk skriftligog muntlig.For ytterligere informasjon kontakt:Advokat Åse Koll Lunde (Stavanger), tlf: 95 24 50 01eller advokat Jørn I. Sandnes (Molde og Ålesund),tlf: 70 10 31 00.Søknaden sendes til KPMG Law Advokatfirma DA,Pb. 57, 4064 Stavanger / Pb. 287 Sentrum, 6001Ålesund eller mailes til law@kpmg.no innen 15. mars.Se også www.kpmg.noOBOS er Norges største boligbyggelag og drivervirksomhet innen fem hovedområder;eiendomsutvikling, finansvirksomhet, eiendomsforvaltning,eiendomsmegling og næringseiendom.OBOS-konsernet omsetter for ca.kr 1 mrd. i år 2002 og har ca. 600 ansatte.OBOS` juridiske avdeling er konsernets interneadvokatkontor og yter juridiske tjenester tilmorselskapet og datterselskapene. I tilleggtilbys advokattjenester til selskaper som OBOShar forretningsførsel for.ADVOKAT -LEDER JURIDISK AVDELINGVår leder av juridisk avdeling skal over i en annen stillingeksternt og vi søker hans etterfølger.Den juridiske avdelingen har for tiden 6 ansatte og bistårOBOS-gruppen med juridiske tjenester innen et bredtspekter av fagområder.Vi søker en faglig godt kvalifisert advokat medlederegenskaper og som har gode samarbeids- ogforhandlingsevner. Det vil legges vekt på at søkeren hargod forretningsmessig, økonomisk og administrativforståelse.For nærmere opplysninger kontaktadvokat Morten Aagenæs, tlf. 22 86 57 16 elleradm.direktør Martin Mæland, tlf. 22 86 57 10.Skriftlig søknad med CV, attester og vitnemål sendesOBOS, personalavdeling, postboks 6666 St. Olavs pl.,0129 Oslo, innen 2. april 2002.www.obos.no/stillingerDommerfullmektigEmbetet har 6 faste dommere, 1 dommerfullmektig og 13funksjonærer. Dommerfullmektigstillingen blir ledig i løpetav kort tid og vi ønsker den besatt så snart som mulig. Vioppfordrer kvinnelige jurister til å søke.Embetet har full fagkrets. Vi lover interessante og varierteoppgaver - og mer enn nok å gjøre. For den som harestetiske intersser og/eller sans for friluftsliv, kan vi ogsåtrygt love særdeles vakre og spennende omgivelser.Ansettelsen skjer på vanlige vilkår. Vandelsattest innhentesfor aktuelle søkere. Søknadsfrist 22. mars 2002.Nærmere opplysninger ved sorenskriver Øystein Knudseneller dommerfullmektigen i telefon 70 12 40 01.Sunnmøre tingrettPostboks 1354, Sentrum600 ÅlesundJuristkontakt 2 • 2002 47

JustisdepartementetEMBETET SOMHØYESTERETTSJUSTITIARIUSEmbetet som høyesterettsjustitiarius er ledig fra 1. august2002.Høyesterettsjustitiarius er leder av Høyesterett, landetsøverste domstol. Embetet har lokaler i Oslo. Høyesterett hari tillegg til justitiarius, 19 dommerembeter foruten en direktør,15 juridiske rådgivere og 22,5 funksjonærer.Søkerne må ha svært gode faglige kvalifikasjoner.Det vil også bli lagt vekt på lederegenskaper.Søkerne må opplyse om de behersker begge målformer.Lønnen er kr 950.000,-. Fra dette går vanlig pensjonsinnskudd.Søknadene sendesJustisdepartementet, Domstolavdelingen,Postboks 8005 Dep., 0030 Osloinnen 31. mars 2002.En stilling som dommerfullmektig på vanlige vilkårer ledig fra 5. august 2002.I tillegg er det ledig et engasjement som dommerfullmektigi syv måneder fra ca. 1. juni 2002.Embetet har full fagkrets. Allsidig og selvstendig praksiskan påregnes. Nye lokaler på Bryne.Fullstendig politiattest vil bli innhentet.Søknadsfrist 15. mars 2002.DommerfullmektigNærmere opplysninger på telefon 51 77 84 84Jæren tingrettp.b. 220, 4349 BryneFYLKESLEGEN I HORDALANDFylkeslegen er representant for dei sentrale helsestyresmaktene ifylket og har ansvar for tilsyn med helsetenesta og helsepersonell.Fylkeslegen skal sjå til at dei som yter helsetenester, førerinternkontroll med verksemda si og at befolkninga får dektbehovet for helsetenester. Fylkeslegen skal gjennom rettleiing ogopplysing medverke til at lover, forskrifter og retningsliner forhelsetenesta vert kjende og følgde. Kontoret har ei stillingsrammepå 22 faste stillinger og 3 tilsette på engasjement.Fylkeslegen held til i nye lokale i Statens hus i Bergen. Embetetvert frå 2003 slått saman med Fylkesmannsembetet i Hordaland.For meir opplysningar om oppgåvene ved kontoret, sjå heimesidawww.fylkeslegen.no.FØRSTEKONSULENT(ST.KODE 1067) / RÅDGJEVAR(ST.KODE 1434) (JURIST)Fylkeslegen i Hordaland har ledig stilling som førstekonsulent/ rådgjevar for jurist. Arbeidsoppgåvene vil omfatteklagesaksbehandling, tilsyn med helsetenesta og helsepersonell,rådgjeving i helsejuridiske spørsmål til helsetenestaog befolkninga elles og andre arbeidsoppgåver etterfylkeslegen si avgjerd. Den nye stillinga inngår i ei aukasatsing på samarbeid med trygdeetaten om kontroll medog førebygging av misbruk av trygdeordningar. Føredragog anna undervisning er aktuelt. Arbeidsoppgåvene krevei tverrfagleg tilnærming og teamarbeid.Den vi søkjer må ha juridisk embetseksamen, god skriftlegog munnleg framstillingsevne, gode samarbeidsevnerog må kunne arbeide sjølvstendig og effektivt. Røynslefrå offentleg saksbehandling er ein fordel. Søkjaren måkunne bruke begge målformer.Stillinga er plassert i statleg lønsregulativ kode 1067førstekonsulent lønssteg 34-52 / kode 1434 rådgjevarlønssteg 36-57 avhengig av kvalifikasjonar. Frå løna blirdet trekt 2 % innskot til Statens Pensjonskasse. Kontoretfølgjer avtala om fleksibel arbeidstid i staten og andrestatlege tilsetjingsvilkår.Søknadsfrist: 22. mars 2002.Spørsmål om stillinga kan rettast til underdirektørGry Kolås eller fylkeslege Helga Arianson påtlf. 55 57 23 00. Søknad med stadfesta kopiar avvitnemål og attestar skal sendast til :Fylkeslegen i Hordaland,Postboks 7320,5020 Bergen.48 Juristkontakt 2 • 2002

Oslo kommuneBydel Plan- og Helsfyr-SinsenBygningsetatenBydelsadministrasjonenAvdeling ØstPlan- og bygningsetaten har ansvar for kommunens arealplanlegging,plan- og byggesaksbehandling, kartforvaltning samt kartogdelingsforretninger. Etaten har ca 400 ansatte fordelt på syvavdelinger. Vi er fortiden under omorganisering og tar forbeholdom endrede arbeidsoppgaver og fremtidig plassering i etaten.Se forøvrig www.pbe.oslo.kommune.no eller www.byggesak.comSpesialkonsulent (jurist)KPO nr. 112241,Ltr. 48.Fast f.o.m. 01.05.2002Stillingsbeskrivelse: Stillingen er tilknyttet avdelingsdirektørensstab. Arbeidet består i juridisk bistand og veiledning vedrørendeavdelingens saksområder som i hovedsak er behandling av byggesaker,måle- og delesaker, forslag til reguleringsplaner, samt kommunensegen arealplanlegging. Til arbeidsoppgavene hører ogsåjuridisk utredning, utvikling av etatens juridiske kompetanse,utarbeidelse av retningslinjer for etatens saksbehandling, opplæringav etatens ansatte og bistand i rettssaker.Kvalifikasjonskrav: Høyere utdanning. Dokumenterte resultaterog god relevant praksis kan oppveie for mangelfull utdanning.Juridisk embetseksamen er en fordel. Bred erfaring med plan- ogbygningslovgivningen og/ eller offentlig forvaltning. Det krevesgod skriftlig og muntlig framstillingsevne, gode samarbeidsegenskaper,evne til å arbeide selvstendig, være løsningsorientertog treffe raske beslutninger innenfor rammen av god forvaltningsskikk.Stillingsinnehaver fungerer i dag i vikariat som spesialrådgiver,ltr 53. Kvalifiserte søkere vil bli vurdert i dette vikariatet ut 2002.Ved internt opprykk kan det bli ledig vikariat eller fast stillingsom spesialkonsulent.Kontaktperson: avdelingsdirektør Målfrid Nyrnestlf 22 66 25 44, e-mail Malfrid.Nyrnes@pbe.oslo.kommune.noSøknadsfrist: 22.03.02Søknad sendes: Gine.Syversen@pbe.oslo.kommune.no ellerPBE v/Gine Syversen, Trondheimsveien 5, 0560 Oslo.Søknaden merkes med KPO-nr. Legg ved CV og kopi av attesterog vitnemål. Søknadspapirer blir ikke returnert.Skatt/AvgiftUTFORDRENDEOPPGAVERPERSONLIGEUTVIKLINGSMULIGHETERGODEPENSJONS OGFORSIKRINGS-ORDNINGERSKATTEJURISTERTil vårt nyetablerte advokatkontor i Fredrikstadsøker vi etter advokater eller jurister innen skattog avgift. Vårt kontor består idag av2 advokater/-fullmektiger. Vi jobber innenforhele det forretningsjuridiske området og harsærlig kompetanse på selskapsrett, kontraktsrett,arbeidsrett, skatte-og avgiftsrett,transaksjonsjuss og prosedyre.Vi har et bredt spekter av næringsklienter ogbistår både nasjonalt og internasjonalt påsaker innenfor de områder der vi har særligkompetanse. Vi kan tilby selvstendige ogutfordrende oppgaver i et ungt og triveligarbeidsmiljø.Stillingen gir gode karriere og utviklingsmulighetermed konkurransedyktige betingelser.Advokatfirmaet PricewaterhouseCoopers DAkan også tilby gode pensjons- og forsikringsordninger.Nærmere opplysninger om stillingene gis avadvokat Petter Heide Larsen påtelefon 69 36 16 50.Vennligst send kortfattet søknad vedlagt CV ogattestkopier snarest til:Advokatfirmaet PricewaterhouseCoopers DAPostboks 1441662 RolvsøyAdvokatfirmaet PricewaterhouseCoopers DA, som er en av destørste advokatpraksiser i Norge, er i sterk vekst. Med rundt 130advokater, advokatfullmektiger og skatterådgivere er vi i dag etav landets største advokatfirmaer. Vi har kompetanse innen alleskatte-, avgifts- og forretningsjuridiske områder og har kontoreri Oslo, Fredrikstad, Kristiansand, Stavanger, Bergen, Førde,Trondheim og Tromsø.www.pwclegal.noPlan- og BygningsetatenTrondheimsveien 5 , 0560 OsloAdvokatfirmaet PricewaterhouseCoopers DA© 2002 PricewaterhouseCoopers. PricewaterhouseCoopers navnet refererer til individuelle medlemsfirmaer tilknyttet den verdensomspennendePricewaterhouseCoopers organisasjonen.DommerfullmektigStilling som dommerfullmektig blir ledig medtiltredelse 1. juni 2002.Embetet har full fagkrets. Den som blir ansatt, kan regnemed allsidig praksis. Vandelsattest vil bli innhentet.Nærmere opplysninger over telefon 38 32 04 80.Søknad sendes innen 1. april 2002 tilFlekkefjord tingrettPb. 85, 4401 FlekkefjordSkattejuristVi har behov for velkvalifiserte, dynamiske jurister medarbeidserfaring innen skatte- og avgiftsrett.For ytterligere informasjon kontakt personalsjef Mark Smithpå tlf 23 11 11 30 eller via e-post: mark.smith@tkgl.noSøknad merket “Skattejurist” sendes til:Thommessen Krefting Greve Lund ASHaakon VIIs gate 10, Postboks 1484 Vika, 0116 Oslowww.tkgl.noJuristkontakt 2 • 2002 49

Forsvarsbygg er en nyopprettet forvaltningsbedrift underlagt Forsvarsdepartementet.Forsvarsbygg skal stå for helhetlig forvaltning og utvikling av Forsvarets samledeeiendomsmasse.JuristerOsloForsvarsbygg har ledig fast og midlertidig stillingsom jurist ved Divisjon Rådgivning– Juridisk Kompetansesenter.Stillingene har sitt arbeidsområde knyttet til ådekke Forsvarsbyggs samlede behov forjuridisk spisskompetanse, herunder innenfølgende fagområder;• Anskaffelsesregelverk• Entreprise-/kontraktsrett• Fast eiendoms rettsforhold• Forvaltningsrett• Plan- og bygningsrett• Arbeidsrett• Ekspropriasjonsrett• Erstatningsrett• Rettergangslovgivning/sivilprosessStillingsinnehaverne skal utføre kvalifisert juridisksaksbehandling innen Forsvarsbyggs ansvarsområde,med spesiell vekt på følgende oppgaver;• Juridisk rådgivning• Ivaretagelse av Forsvarsdepartementets/Forsvarsbyggs interesser i forbindelse medrettslige prosesser• Forsvarsbyggs kontrakts- og entrepriserettligenorm- og regelverk• Avholdelse av kurs• Lovhøringer• Deltagelse i eksterne komiteer og utvalgKrav stillingsinnehaverne:Det kreves Juridisk embetseksamen og det erønskelig med relevant praksis innenfor ansvarsområdet.Det er videre ønskelig med gode engelskkunnskaperStillingene avlønnes som førstekonsulent(kode 1067) i lønnstrinn 40 til 52 for tiden280.631,- til 345.031,- Fra lønnen trekkes lovfestetpensjonsinnskudd. Den midlertidige stillingen er ledigi ett år fra tiltredelse med mulighet til forlengelse.For nærmere opplysninger vennligst kontaktSteinar Bråtebæk på tlf 23 09 50 13,mobil nr 952 09 835 eller Gøril Thoresen påtlf 23 09 38 12, mobil nr 975 10 124.Søknad merkes FB-2502a for den faste ogFB-2502b for den midlertidige og sendes vedlagtCV til: Forsvarsbygg, Oslo mil/Akershus,0015 OSLO. Søknadsfrist: 26. mars 2002.SeksjonssjefOsloForsvarsbygg har ledig fast stilling somseksjonssjef ved Divisjon Rådgivning– Juridisk KompetansesenterStillingene har sitt arbeidsområde knyttettil Administrativ og faglig ledelse av JuridiskKompetansesenter. Juridisk Kompetansesentersansvarsområder innbefatter følgendehovedoppgaver:• Dekke Forsvarsbyggs samlede behov forjuridisk spisskompetanse herunder;• Avtale-/kontrakts-/entrepriserett• EØS/EU-rett• Forvaltningsrett• Rettergangslovgivning/sivilprosess• Bistå FSJs organisasjon med nødvendigkompetanse• Ansvar for all rettslig prosess innenforForsvarsbyggs arbeids- og ansvarsområde• Ansvar for Forsvarsbyggs kontrakts ogentrepriserettslige norm- og regelverk• Ansvar for sektor Eiendoms norm- regelverk• Administrasjon av avdelingens fagbibliotek.• På eget initiativ eller på oppdrag fra FDeller FO utvikle bestemmelser og prosedyrerfor den del av EBA forvaltningen som ivaretasav Forsvarsbygg.• Sikre at planlegging og gjennomføring avoppgaver skjer i samsvar med lover, forskrifterog gjeldende retningslinjer, samt rapportere ombrudd eller mangler ift disse.Krav stillingsinnehaver:Det kreves Juridisk embetseksamen.Det kreves videre prosesesserfaring samtgenerell allsidig praksis innenfor omtalteansvarsområde samt ledererfaring fraoffentlig sektor.Stillingene avlønnes som seksjonssjef (kode 1211) ilønnstrinn 55 til 70 for tiden 364.031,- til 479.531,-Fra lønnen trekkes lovfestet pensjonsinnskudd.For nærmere opplysninger vennligst kontaktRagnar Bjørgaas på tlf 23 09 53 44,mobil nr 952 09 623.Søknad merkes FB-2602 og sendesvedlagt CV til:Forsvarsbygg, Oslo mil/Akershus,0015 OSLO.Søknadsfrist: 26. mars 2002.CICERO jn50 Juristkontakt 2 • 2002

MeningerFristilling av arbeidstakereAv Erik C. AagaardAdvokat Thor-Erik Johansen har i Juristkontakt1/2002 en artikkel om dette emnet som fårmeg til å stusse noe. Nå burde vel ikke enarbeidsgiverjurist beklage seg over den forståelseav gjeldende rett som Thor-ErikJohansen presenterer, men det får våge seg.Det ser for meg ut som om "fristilling" fremstilles som et egetinstitutt som gjør at arbeidsgivere kan omgå stillingsvernsreglenei arbeidsmiljøloven på en enkel måte. Det er litt bekymringsfulltdersom arbeidsgivere og deres advokater (og for den saksskyld også arbeidstakerne) forledes til å tro dette.Det er ingen uenighet om at det er arbeidsgiver som i kraftav styringsretten skal organisere arbeidet i bedriften. Arbeidsgiverkan således bestemme hvilke stillinger med hvilket inneholdbedriften skal ha og dessuten hvem som skal ansettes idisse stillingene. Arbeidsgiver kan ogsåbestemme at det skal foretas endringer iform av omorganiseringer, for eksempelen reduksjon fra tre til to ledernivåer iproduksjonen. Dette er mildt sagt ikkenoe nytt, men en slik beslutning setterikke de eksisterende arbeidsavtaler ut avkraft.Dersom omorganiseringen ikkemedfører større endringer enn at arbeidetfortsatt ligger innenfor den gjeldendearbeidsavtale og stillingens"grunnpreg" fortsatt består, er det greit.Da kan arbeidsgiver bruke styringsrettenog beordre den ansatte over i den nyestillingen. Men faller den gamle stillingenbort, spiller det strengt tatt ikke noenrolle om dette skyldes en innskrenkning eller en omorganisering.Arbeidstakeren har uansett det samme stillingsvernet.Arbeidsgiver plikter i medhold av AML § 60 nr. 2 å tilbyarbeidstakeren annet passende arbeid dersom slikt finnes.Arbeidsgiver kan ikke kreve at den enkelte arbeidstakerskal "søke" stilling i den nye organisasjonen med den virkningat arbeidsgiver ikke behøver å vurdere andre til nye/gjenværendestillinger enn de som har "søkt". (Det skal ikke stikkes underen stol at enkelte linjeledere har litt tungt for å innse dette).Det kan være både praktisk og positivt at de ansatte som skalomplasseres, tenker gjennom og prioriterer sine egne ønsker,men arbeidsgiver må uansett vurdere alle som vil bli ledigeopp mot alle relevante stillinger. Et varsel om "fristilling" eringen oppsigelse og endrer ikke arbeidsgivers plikter overforarbeidstakeren.Arbeidsgiver plikter som nevnt å tilby annet passende arbeiddersom slikt finnes. Aksepterer arbeidstakeren et slikt tilbud,er det dermed inngått en ny arbeidsavtale som avløserden gamle. Aksepterer ikke arbeidstakeren, må arbeidsgiverenten resignere eller gå til en oppsigelse med de følger ogmuligheter det gir.Retten til å stå i stilling under en eventuell rettssak i en sliksituasjon kan være noe spesiell, særlig dersom den "gamle" stillingenikke lenger eksisterer. Dette kan gi arbeidsgiver en noestørre mulighet til å få kjennelse for fratreden under sakens gang,men ofte løses dette ved at arbeidstakeren aksepterer midlertidigå stå i den tilbudte stillingen. En annen sak er at dersomarbeidstakeren ikke har særlig sterk grunn til å takke nei til tilbudetog begrunnelsen for omorganiseringen er solid, vil nokarbeidstakeren ha vanskelig for å nå frem med et søksmål. Dethar Thor-Erik Johansen rett i.Arbeidstakeren har neppe noe kravpå å avansere i en slik situasjon, menarbeidsgivers utvelgelse av hvem somskal bekle hvilke stillinger i den nyeorganisasjonen er på ingen måte unndrattdomsstolenes prøvelse. Dette vilvære særlig aktuelt dersom det dreierseg om arbeidsoppgaver som den aktuellearbeidstaker er kjent med og åpenbarter skikket for. Ansiennitet er nok ikkealltid det beste grunnlag for en slik vurdering,men arbeidsgiver står på ingenmåte så fritt ved utvelgelsen som i envanlig ansettelsesprosess. Man slipperaltså ikke unna stillingsvernet ved å konstruereomorganiseringen som "ansettelser"i en ny organisasjon.AML § 60 nr. 2 annen setning lyder: Ved avgjørelse av omen oppsigelse har saklig grunn i driftsinnskrenkning eller rasjonaliseringstiltak,skal det foretas en avveining mellom virksomhetensbehov og de ulemper oppsigelsen påfører den enkeltearbeidstaker.Denne avveiningen må altså foretas uansett om oppsigelsenskyldes en omorganisering eller en driftsinnskrenkning.Har arbeidstakeren fått et tilbud om annen stilling, blir temaetfor hans/hennes del ulempen vedkommende vil bli påført vedå måtte overta den tilbudte stilling.Artikkelforfatteren er advokat og leder av NHOs arbeidsrettsavdeling. ◆Juristkontakt 2 • 2002 51

SivilombudsmannenKonsesjon for oppdrettsanlegg:Hvem har rettsligklageinteresse?To lokale organisasjoner påklaget en konsesjon for et oppdrettsanlegg. Spørsmåletvar om de hadde rettslig klageinteresse. Ombudsmannen understreket atvurderingstemaet etter forvaltningsloven § 28 første ledd er hvorvidt organisasjonenesinteresser er av en slik art og styrke at det er rimelig å gi dem et rettskravpå å få konsesjonsvedtaket overprøvd. Han mente Fiskeridirektoratet hadde lagten for streng vurderingsnorm til grunn når det var krevd at konsesjonsvedtaketbeviselig måtte få "klare og umiddelbare virkninger" for organisasjonene.Et fiskeoppdrettsselskap fikk i vedtak truffet av Fiskeridirektoratet,region Troms, tillatelse til å etablere oppdrettsanlegg iLenvik kommune. Vedtaket ble påklaget av LysbotnvassdragetFiskelag og Samarbeidsutvalget for Målselvvassdraget. Klageneble avvist av regionkontoret under henvisning til at verkenfiskelaget eller samarbeidsutvalgethadde klagerett, da de ikke var parteri konsesjonssaken eller hadde rettsligklageinteresse. Fiskeridirektoratetopprettholdt etter klage regionkontoretsavgjørelse.Norges Miljøvernforbund, regionnord, brakte saken inn for ombudsmannenpå vegne av LysbotnvassdragetFiskelag og Samarbeidsutvalget forSivilombudsmannArne FlifletMålselvvassdraget. I klagen ble detanmodet om at ombudsmannen vurderteFiskeridirektoratets vedtak, derfiskelaget og samarbeidsutvalgets klagerble endelig avvist. Miljøvernforbundet bad også om atombudsmannen medvirket til at konsesjonssaken ble undergitten fullstendig ny behandling.Etter at saken var tatt opp med Fiskeridirektoratet uttalte jeg imitt avsluttende brev:"Hvem som har rett til å påklage et vedtak, er regulert iforvaltningsloven 10. februar 1967 § 28. Det følger av bestemmelsensførste ledd første punktum at et enkeltvedtak "kanpåklages av en part eller annen med rettslig klageinteresse".Fiskeridirektoratet har lagt til grunn at verkenLysbotnvassdraget Fiskelag eller Samarbeidsutvalget forMålselvvassdraget er parter i konsesjonssaken, jf. forvaltningsloven§ 2 første ledd bokstav e. Jeg kan ikke se at det ergrunnlag for å reise rettslige innvendinger mot dette.Det omtvistede spørsmålet er om LysbotnvassdragetFiskelag og Samarbeidsutvalget for Målselvvassdraget har"rettslig klageinteresse" og på dette grunnlag kan påklage konsesjonsvedtaket.Ved vedtagelsen av forvaltningsloven i 1967 ble det diskutertom andre enn sakens parter skulle ha rett til å påklageet forvaltningsvedtak. Gruppen av klageberettigede ble utvidettil å omfatte også de som har «rettslig klageinteresse». Detfølger av Ot.prp. nr. 38 (1964-65) s. 98-99 at bakgrunnen fordette var at enhver som har "rettslig interesse" kan bringespørsmålet om et vedtaks gyldighet inn for domstolene, jf.tvistemålsloven 13. august 1915 nr. 6 § 54. Klageadgangen børderfor være så vid at den tillater at de som kan få brakt sakeninn for domstolene, får prøvet en forvaltningsklage først. Deter derfor lagt til grunn at uttrykket "rettslig klageinteresse" iforvaltningsloven § 28 første ledd i alle fall ikke må tolkessnevrere enn uttrykket "rettslig interesse" i tvistemålsloven § 54.For å ha rettslig klageinteresse må en ha en viss tilknytningtil saken. Det er ikke nødvendig at vedtaket har rettsligekonsekvenser for klageren, men klagerens interesser må haen slik art og styrke at det er rimelig å gi ham et rettskrav påå få vedtaket overprøvd. Det er klart at en organisasjon kan52 Juristkontakt 2 • 2002

SivilombudsmannenTo fiskelag for lokale vassdrag påklaget enkonsesjon for et oppdrettsanlegg. Spørsmåletvar om de hadde rettslig klageinteresse.Ombudsmannen mente Fiskeridirektoratethadde lagt en for streng vurderingsnorm tilgrunn når det var krevd at konsesjonsvedtaketbeviselig måtte få "klare og umiddelbarevirkninger" for organisasjonene(Foto: Jan Lindgren).▲Juristkontakt 2 • 2002 53

Sivilombudsmannen▲påklage et vedtak som berører organisasjonens egne rettigheterog plikter. Organisasjoner kan imidlertid også påklagevedtak som har konsekvenser for de interesser organisasjonenskal fremme.I Rt. 1980 s. 569, Altakjennelsen, uttalte Høyesterett følgendeom Norges Naturvernforbund hadde "rettslig interesse" isak om statsregulering av Altavassdraget:Det er etter hvert blitt anerkjent at en saksøker kan ha rettsliginteresse av å reise søksmål selv om utfallet av saken ikke har direktebetydning for hans egen rettsstilling. Også en interesseorganisasjon kanetter omstendighetene ha den nødvendige rettslige interesse selv omutfallet av saken ikke har direkte betydning for organisasjonens ellermedlemmenes rettigheter. Behovet for rettslig kontroll med den offentligeforvaltning kan her være avgjørende. Men den som reiser sak omgyldigheten av et forvaltningsvedtak, må i tilfelle ha rimelig grunn til åkreve at dette spørsmålet blir prøvet av domstolene. Det må være etrettskrav som gjøres gjeldende, og saksøkeren må ha slik tilknytning tilrettskravet at nettopp han har naturlig foranledning til å reise søksmål.For å avgjøre om Lysbotnvassdraget Fiskelag og Samarbeidsutvalgetfor Målselvvassdraget har rettslig klageinteressei konsesjonssaken, må det foretas en helhetsvurdering der detsees hen til om saken berører organisasjonenes formålsinteresserpå en mer direkte måte. Det må også legges vekt på omorganisasjonene ut fra en vurdering av bl.a. medlemstall ogaktivitetsnivå er tilstrekkelig representative for de interesserde søker å fremme.I Fiskeridirektoratets vedtak 15. mars 2000 er LysbotnvassdragetFiskelag opplyst å være en "sammenslutning av grunneiereog fiskerettshavere i de deler av Lysbotnvassdraget somfører anadrom laksefisk". Fiskelagets formål er å «arbeide foropphjelp av fiskebestandene, fremme fiske som næring, mataukog rekreasjon, ivareta grunneiernes rettigheter overforvassdragsreguleringer og inngrep, hevdelse av eiendomsrettenmv». Sytti prosent av fiskeinteressene i vassdraget er etter detopplyste organisert i laget. Samarbeidsutvalget for Målselvvassdraget"representerer ca 250 rettighetshavere som skal arbeidefor å bevare og videreutvikle fiskebestandene, fremmefiske som næring, legge til rette for almenhetens adgang tilfiske og rekreasjon og ivareta rettighetshavernes interesser".Så vidt jeg kan se ut fra de oversendte saksdokumentene,har verken Fiskeridirektoratet eller regionkontoret tatt oppspørsmålet om fiskelaget og samarbeidsutvalget er representativei forhold til de interessene de søker å ivareta. Det er pådenne bakgrunn ikke nødvendig for meg å gå nærmere innpå denne problemstillingen. Slik saken er opplyst, synes imidlertidikke dette spørsmålet å være tvilsomt.Det avgjørende spørsmålet er om konsesjonsvedtaket berørerorganisasjonenes interesser på en slik måte at de fårrettslig klageinteresse, jf. forvaltningsloven § 28 første ledd.Lysbotnvassdraget Fiskelag og Samarbeidsutvalget for Målselvvassdragethar fremholdt at etableringen av et oppdrettsanleggved Sandholmen vil kunne skade villfiskinteressene pågrunn av rømmingsfaren og faren for spredning av lakselus.Jeg konstaterer for ordens skyld at dette er relevante argumentermot en etablering av oppdrettsanlegg ved Sandholmensom inngår i Fiskeridirektoratets vurdering av konsesjonssøknadenetter fiskeoppdrettsloven 14. juni 1985 nr. 68 § 5 nr. 3.Riktignok skal forholdet til fiskesykdomsloven i førsteomgang vurderes av fylkesveterinæren etter fiskeoppdrettsloven§ 5 nr. 1, men sykdomsrisikoen er også hensyntatt i direktoratetsvurderinger i vedtak 15. mars 2000. Videre er de fremførteargumentene relevante i forhold til de interessene organisasjoneneskal ivareta.Fra Fiskeridirektoratets vedtak 15. mars 2000 siteres:Hvorvidt klagerne har rettslig klageinteresse beror på en vurderingav tilknytningen til saken og virkningen for klagerne av en etablering.Man må ha en aktuell og kvalifisert interesse av utfallet av saken.Avgjørelsen må faktisk og praktisk få klare og umiddelbare virkningerfor vedkommende.Og videre:Som påpekt av Region Troms, kan det ikke legges til grunn at forekomstenav lakselus vil øke med en etablering ved Sandholmen. Tillatelseninnebærer ikke bruk av øket volum for konsesjonene totalt sett,og det kan ikke utelukkes at denne lokaliseringen vil medføre en bedrettotal situasjon mht. lakselus i Troms. Oppdrett innebærer en potensiellfare for rømming, men vi kan ikke se at en slik fare er tilstrekkelig aktuellfor å gi rettslig klageinteresse. I forhold til organisasjonenes formål,er det derfor ikke en nødvendig sammenheng mellom drift på Sandholmenog konsekvensene for klagerne. Tillatelsen er en skjønnspreget ogsammensatt avgjørelse, hvor de forhold som klagerne tar opp blir vurdert.Dette taler imot å innrømme rettslig klageinteresse når avgjørelsenikke samtidig begrenser klagernes rettsstilling. Videre er det etablertmidlertidige sikringssoner for laksefisk hvor det er enighet om åikke tillate oppdrett av hensyn til villfisk. Fra lokaliteten til nærmestegrense for slik sikringssone er ca. 13 km (Yttergrensen for sone nr. 41 –Målselva). Fra anlegget til sikringssone for Laukhellavassdraget (sonenr. 41) er det 20 km. Det er ikke etablert sikringssone ved Lysbotnvassdraget.Klagernes interesser gjelder de hensyn som ivaretas gjennomdenne ordningen. Fiskeridirektoratet finner ikke at klagerne har rettsligklageinteresse.Fiskeridirektoratet fremholder i vedtak 15. mars 2000 atvurderingstemaet er hvorvidt organisasjonene har en "aktuellog kvalifisert interesse av utfallet av saken" samt at avgjørelsenmå "faktisk og praktisk få klare og umiddelbare virkningerfor vedkommende". Det er riktig at fiskelaget og samarbeidsutvalgetmå ha en "aktuell og kvalifisert interesse" i utfalletav konsesjonssaken for å ha rettslig klageinteresse. Ved åkreve at konsesjonsvedtaket også må ha "klare og umiddelbarevirkninger" for organisasjonene, synes det imidlertidsom Fiskeridirektoratet oppstiller et for strengt vurderingstema.Det kan ikke kreves at organisasjonene skal føre bevis forat etableringen av oppdrettsanlegget vil få "klare og umiddelbare"konsekvenser for vassdragene. Dersom et så strengt tilknytningkravlegges til grunn, vil grensen mot når klagerneer å betrakte som parter i forvaltningslovens forstand bli hårfin.Vurderingstemaet skal være om organisasjonenes interesserer av en slik art og styrke at de har rettslig klageinteresse ikonsesjonssaken. I denne vurderingen må Fiskeridirektoratetta hensyn til risikoen for at oppdrettsanlegget kan ha uheldigekonsekvenser for de aktuelle vassdragene, men det er å gåfor langt å kreve at slike konsekvenser beviselig vil foreligge.En kvalifisert mulighet for at slik skade kan skje, vil kunnevære tilstrekkelig for å konstatere at rettslig klageinteresseforeligger.54 Juristkontakt 2 • 2002

SivilombudsmannenVurderingstemaet som er oppstilt av Fiskeridirektoratetkrever videre at direktoratet, ved avgjørelsen av om organisasjonenehar rettslig klageinteresse, må foreta en forskuttertvurdering av holdbarheten av organisasjonenes innvendingermot realiteten i konsesjonssaken. Igjen skal vurderingstemaetvære om organisasjonenes interesser er av en slik art og styrkeat de har rettslig klageinteresse i konsesjonssaken. Det er ikkenødvendig å ta stilling til om organisasjonenes argumenterkan føre frem i en eventuell klagesak.Riktignok er det ikke slik at ethvert argument om at oppdrettsanleggetkan skade villfiskinteressene, vil medføre atklagerne har rettslig klageinteresse. Fiskeridirektoratet må kunneforeta en viss vurdering av de fremførte argumentene for åkunne ta stilling til om organisasjonenes interesser er av enslik art og styrke at de har rettslig klageinteresse. Det fremgårav fellesklagen fra organisasjonene at de har krevd at konsesjonssakenbehandles på nytt på grunn av mangelfull saksbehandling.For å konstatere rettslig klageinteresse, må det gjøresgjeldende et rettskrav som organisasjonene må anses å haen rimelig grunn til å få prøvd av klageinstansen. At også fylkesmanneni sin innsigelse har gjort gjeldende de samme innvendingenemot konsesjonsvedtaket, er ikke avgjørende forspørsmålet om organisasjonenes klageinteresse. Det kan hellerikke, som nevnt, kreves at organisasjonene har bevist atkonsesjonsvedtaket vil få "klare og umiddelbare virkninger"for villfiskinteressene i Lysbotnvassdraget og Målselvvassdraget.Jeg viser i denne sammenheng til at i den foreliggendesaken har miljøvernavdelingen hos Fylkesmannen i Tromsgitt uttrykk for den samme skepsisen vedrørende oppdrettsanleggetskonsekvenser for villfiskinteressene i området somfremført av Lysbotnvassdraget Fiskelag og Samarbeidsutvalgetfor Målselvvassdraget, bl.a. under henvisning til rømmingsfarenog spredning av lakselus, jf. fylkesmannens brev 28. april1999 og 7. januar 2000 til Fiskeridirektoratet, Region Troms.Fylkesmannen fremholder også i brev 7. januar 2000 til regionkontoretat han oppfatter Fylkesveterinæren i Troms’ midlertidigetillatelse 3. desember 1999 å være gitt under tvil. Destørste betenkelighetene skal være knyttet til usikkerhetenvedrørende oppdrettsanleggets konsekvenser for forekomstenav lakselus og dernest konsekvensene for de ville bestandeneav anadrom laksefisk.Fiskeridirektoratet har både i vedtak 15. mars 2000 og ibrev hit 13. desember 2000 anført at ordningen med de midlertidigesikringssonene (MSL) er "ment å ivareta hensynet tilrømmingsfaren". Jeg forstår direktoratet slik at det mener atklagernes interesser knyttet til å sikre seg mot rømmingsfarenfra oppdrettsanlegget er sikret gjennom denne ordningen, slikat rømmingsfaren ikke kan være et argument for at organisasjonenehar rettslig klageinteresse i konsesjonssaken. Detfremgår at det er 13 km fra oppdrettsanlegget til yttergrensenfor sone nr. 41 (Målselva), mens det ikke er etablert sikringssonefor Lysbotnvassdraget.Det fremgår av brev 6. oktober 1989 fra Fiskeridirektørentil samtlige fiskerisjefer og fylkesmenn at det innenfor demidlertidige sikringssonene ikke skal godkjennes nyetableringerav åpne sjøbaserte merdanlegg. Allerede eksisterendeanlegg innenfor sikringssonene får anledning til å fortsettedriften i tråd med det til enhver tid gjeldende regelverk, ogbør kontrolleres årlig av fiskeri-, veterinær- og miljøvernmyndigheter.Så vidt jeg forstår, var de midlertidige sikringssoneneopprinnelig motivert ut fra ønske om å forebygge skadevirkningeneav rømt oppdrettsfisk samt stanse/redusere spredningenav lakseparasitten Gyrodactylus saleris. Senere er sikringssoneneopprettholdt bl.a. også som et ledd i forsøket på åbekjempe spredningen av lakselus.Jeg kan ikke fullt ut følge Fiskeridirektoratets vurderingernår det gjelder konsekvensen av de midlertidige sikringssonenefor klagernes rettslige klageinteresse. Det kan ikke pågenerelt grunnlag slås fast at i de tilfellene hvor oppdrettsanleggetplanlegges etablert utenfor sonene, så vil ikke fryktenfor skade ved rømming være et relevant argument for at enklager har rettslig klageinteresse. Også her må det foretas enFrykt for spredning av fiskesykdommer i lokale vassdrag er en avårsakene til at klageretten på en konsesjon for oppdrettsanleggble brakt inn for Sivilombudsmannen (Foto: DigitalStock).konkret vurdering av argumentets holdbarhet og hvorvidt detmedfører at klagernes interesser er av en slik art og styrke atde har rettslig klageinteresse. Jeg viser i denne sammenhengtil at det synes å være noe ulike oppfatninger i forskjelligefagkretser om virkningen og hensiktsmessigheten av de midlertidigesikringssonene. For Lysbotnvassdraget er det forøvrig heller ikke opprettet en sikringssone.Som det fremgår, finner jeg at Fiskeridirektoratet har lagttil grunn en for streng vurderingsnorm i sin vurdering av omLysbotnvassdraget Fiskelag og Samarbeidsutvalget for Målselvvassdragethar rettslig klageinteresse i konsesjonssaken. Jeg eroppmerksom på at ettårsfristen i forvaltningsloven § 31 sisteledd nå er utløpt. Jeg anbefaler imidlertid at direktoratet serpå saken på nytt i lys av mine merknader, og vurderer praksisi forhold til lignende fremtidige saker. Jeg ber om å bli holdtorientert om hva Fiskeridirektoratet foretar seg." ◆Juristkontakt 2 • 2002 55

JuristerRunde år85 år16-03-1917, Aud MorkKnutsen, Rektor19-03-1917, Sverre A Innjord,Sorenskriver27-03-1917, Helge O Drabløs,Tingrettsdommer80 år06-03-1922, Sverre Bjørnsen,Lagdommer12-03-1922, Reidar Larssen,Kontorsjef21-03-1922, Jakob Haugen,Adm Direktør26-03-1922, Ole LudvigMjøllner, Juridisk konsulent70 år05-03-1932, Emil Didrichsen,Advokat/lektor, Oslo Handelsgymnasium12-03-1932, Øystein Eskeland,Advokat, Advokatfirmaet ThommessenKrefting Greve Lund AS60 år04-03-1942, Eva Dahl Sandvik,Avdelingssjef, Bærum kommune05-03-1942, Peter JacobTronslin, Advokat, Statoil ASA06-03-1942, Ingunn AnnaAarbakke, Tingrettsdommer, Oslotingrett09-03-1942, Kari Lorentz,Studiedirektør, Høgskolen iBergen13-03-1942, Johan WilliamSverdrup, Advokat, NæringslivetsHovedorganisasjon NHO14-03-1942, Vivi JelstrupHeggemsnes, Advokat, AdvokatVivi Jelstrup Heggemsnes18-03-1942, Kjell Buer,Lagmann, Frostating lagmannsrett19-03-1942, Kari Hartmann,Advokat, Advokatene Lexerød,Hartmann, Viken og Jensen19-03-1942, Erik B. Lund,Sorenskriver, Sorenskriveren iEiker, Modum og Sigdal30-03-1942, Bjørn Ketil Evje,Advokat, Advokatene Kaj R.Bjørnstad og Bjørn Ketil Evje50 år01-03-1952, Laila Ingebrigtsen,Advokat, Alpharma AS03-03-1952, Ivar Øvregard,Seniorrådgiver, Skattedirektoratet04-03-1952, Ole Jacob Olsen,Juridisk konsulent, Sandefjordkommune05-03-1952, Hans Kr. Trægde,Rådmann, Lyngdal kommune09-03-1952, Terje Bernum,Advokat, Tschudi & MallingEiendom A/S11-03-1952, Inger-JohanneLund, Advokat, AdvokatfirmaetHaavind Vislie DA11-03-1952, Geir SverreKristoffersen, Advokat,Advokatfirmaet Kristoffersen,Lillegraven, Skjønberg & DahlbackANS13-03-1952, Niels SelmerSchweigaard, dvokat, NorskHydro Asa13-03-1952, Hans ErikBørresen, Underdirektør,Sosialdepartementet16-03-1952, Sigurd Fahlstrøm,Advokat, Advokat SigurdFahlstrøm17-03-1952, Knut EinarRishovd, Advokat, Advokat KnutEinar Rishovd17-03-1952, Ragnhild Wiborg,Rådgiver, Kredittilsynet19-03-1952, Kristin Os,Kontorsjef, Skattedirektoratet19-03-1952, Elisabeth Barsett,Underdirektør,Justisdepartementet20-03-1952, Liv Langseth,Advokat, Advokat Liv Langseth22-03-1952, Geir Engebretsen,Justitiarus, Nedre Romeriketingrett24-03-1952, Arvid Dahm,Advokat, Vogt & Wiig ASAdvokatfirma26-03-1952, Tore Ising,Seniorrådgiver,Miljøverndepartementet27-03-1952, Even Rudberg,Spesialrådgiver, Oslo kommune -Sentraladministrasjonen29-03-1952, Ole Fredrik Hienn,Advokat, Advokatene Ole Fr.Hienn og Kjell M. ØymoAnsettelser &utnevnelserAgtind, Torunn Moen, Advokatfullmektig,Advokat Nils Pettersen-HaghAkselsen, Jill, Advokat, AdvokatfirmaetPricewaterhouseCoopers DAAndersen, Ingvil Conradi,Førstekonsulent, Statens MedieforvaltningAndersen, Lars Erik, Førstekonsulent,UtenriksdepartementetAsmundsson, Steffen, Advokat,RegjeringsadvokatembetetBarth, Anette, Advokatfullmektig,Advokatfirmaet Bugge,Arentz-Hansen & RasmussenBerg, Bjørn Egil Ramse, Personoppgjørskonsulent,Gjensidige NORBonvik, Heidi, Rådgiver, Kommunal-og regionaldepartementetBørke, Rita, Rådgiver, AskerkommuneCallan, Peter Patrick, Advokatfullmektig,Advokat Jan Erik HolvikDyrnes, Cecilie Aasprong,Advokatfullmektig, AdvokatfirmaetPricewaterhouseCoopers DAEllingsen, Grete, Advokatfullmektig,Advokat OddmundEnoksenErvik, Trude, Advokatfullmektig,Seland, Blikom & Co. AdvokatfirmaDAEvensen, Eli-Ann, Advokatfullmektig,Wiersholm, Mellbye &Bech advokatfirma ASFernsjø, Trine Elisabeth,AdvokatFossen, Hanna, Advokatfullmektig,AdvokatforumGrøttum, Nina, Politifullmektig,Asker og Bærum politidistriktHalvorsen, Hans-Otto,Vice President, SASHamre, Bjørn Åge, Førstekonsulent,JustisdepartementetHestnes, Anne Grete Larsen,Advokatfullmektig, Vogt & WiigAS AdvokatfirmaHus, Øystein, Dommerfullmektig,Sorenskriveren i RyfylkeHusby, Marianne, Høgskolelektor,Høgskolen i AgderIstad, Birgitte, Dommerfullmektig,Moss tingrettJohansen, Pål Andrè, Advokatfullmektig,Ernst & Young ASJohnsen, Kathrine Horn,Senior KontraktskonsulentKirkeby, Petter, Advokatfullmektig,Advokatene Dag SverreAamodt og Knut AabyKorneliussen, Terje, Advokat,Advokatene Myrland, Steinsvik ,Sigmond og Bache-WiigKvilstad, Åge M, Advokat,Advokatene Rekve, Pleym & Co.Lineikro, Unni, Ass Sysselmann,Sysselmannen på SvalbardLozic, Marijana, Rådgiver,BarneombudetLundestad, Helge, Advokatfullmektig,Advokatfirmaet Bugge,Arentz-Hansen & RasmussenLyster, Christian Halaas,Dommerfullmektig, Sorenskrivereni RingerikeLøchen, Kristin, Dommer,TrygderettenLøvdal, Frøydis Vandvik,Førstekonsulent, StatensPensjonskasseMarkussen, Torlaug, Advokat,Eget firmaMartinsen, Siri Anne, Politifullmektig,Mandal politistasjonMoland, Kjell Ivar, Advokatfullmektig,Osloadvokatene ASMyhr, Anne Mjelde,Konsulent, Universitetet i BergenNordby, Bård, Dommerfullmektig,Sorenskriveren i LofotenNygaard, Siri Elisabeth,Advokatfullmektig, AdvokatfirmaetNiels-Christian Holm ASNæsse, Sigbjørn,Ass personalsjef, Eidesvik ASOftedal, Kaare, Advokatfullmektig,Advokatfirmaet Bugge,Arentz-Hansen & RasmussenPhilipson, Bjørn, Politifullmektig,Romerike politidistriktPlahter, Einar Simonsen,Rådgiver, Post- og teletilsynetRigland, Ole Kristian,Advokatfullmektig, AdvokatfirmaetBugge, Arentz-Hansen &RasmussenRognli, Anne, Skattejurist, Trondheimligningskontor og folkeregisterRoland, Gry, Førstekonsulent,Statens vegvesen VegdirektoratetSalvesen, Cecilie Elisabeth,56 Juristkontakt 2 • 2002

JuristerNy jobbFørstekonsulent, Fylkestrygdekontoreti OsloSande, Bent, Advokat, AdvokatfirmaetTrytiSelvaag, Anne Marie, Advokat,Advokatfirmaet Røstum, Bjerkan& Stav ANSSivertsen, Monica, Konsulent,Narvik kommuneSkålbones, Kjell S., Førstekonsulent,Forsvarets overkommandoSlapgaard, Therese Anzjøn,Førstekonsulent, Aetat Nord-TrøndelagSmørdal, Jarle Golten, KstHerredsrettsdommer, Sorenskrivereni NordhordlandStornes, Tina Endresen, Advokat,Kluge Advokatfirma ANSSvalheim, Knut, Politiadjutant,Søndre Buskerud politidistrikt -KongsbergSyversen, Bente Groven,Avdelingsdirektør, Oslo likningskontorog folkeregisterSørgård, Bjørn, Advokatfullmektig,Simonsen FøyenAdvokatfirma DASørlie, Lene Benedikte, Saksbe-Kun svart kaffe i blå byGrete Ellingsen har begynt som advokatfullmektig hosadvokat Oddmund Enoksen på Sortland i Vesterålen.Hun savner bare én ting i den blå byen – en skikkeligkaffebar. Enoksen er hermed advart.– Hvordan er livet som advokatfullmektig på Sortland?– Jeg stortrives. Etter å ha studert i Oslo er det deilig å kommebort fra forurenset luft og stor trafikk. Naturen her er vidunderlig,og jeg har bare en kort spasertur til jobben. Dessuten er jeg fra distriktet selv.– Ikke noe å klage på, med andre ord?– Vel, det skulle ha vært en skikkelig kaffebar her. Butikker og kafeer er det nok av, menikke en eneste kaffebar. Det savner jeg.– Det er finnes jo flotte kaffemaskiner til kontorbruk. Du har ikke vurdert å krevenoe sånt av advokat Enoksen?– Nei, men der fikk jeg i alle fall en god idé.– Hva steller du med ellers?– Et bredt spekter av sivile saker. Jeg føler virkelig at jeg får brukt den juridiske kompetansenmin. (OMG)handler, Advokatene Knutsen & Co.Tombre, Gjert O., Førstekonsulent,Nasjonalt folkehelseinstituttTvedt, Morten Walløe,Stipendiat, Fritjof NansensInstitutt, Universitetet i OsloVandvik, Lanze, Førstekonsulent,KriposVarmann, Heidi Caroline,Advokatfullmektig, AdvokateneErik Barfod, Siri Barfod ogAnnecke Brantsæter JenssenVelund, Margrete Aukan,Advokatfullmektig, AdvokatfirmaetDanielsen & Co.Wellèn, Einar, Advokatfullmektig,Advokat Øyvind HagelundØrbeck-Nilssen, Malou,Personalsjef, KriposAanensen, Anne, Advokat,Advokatfirmaet NORDIA DANye medlemmerAndressen, Hilde Lindemann,Advokatfullmektig, AdvokateneAndressen og MøystadBjørn-Hansen, Christian,Advokatfullmektig, AdvokatfirmaetTorkildsen, Tennøe & Co. ANSBromander, Kristin Wiese,Dommerfullmektig, Moss tingrettEllingsen, Christian Bjørtuft,Advokatfullmektig, Vogt & WiigAS AdvokatfirmaFoldnes, Wenche Sangolt,Gruppeleder, Fjell trygdekontorGroh, Ingrid Lind, ,Universitetet i OsloGundersen, Cathrine, Førstekonsulent,LikestillingsombudetHjørungnes, Elin Svanes,Konsulent, Aetat HelsfyrHolm-Olsen, Ole Richard,Førstekonsulent, Fylkestrygdekontoreti ØstfoldHøistad, Åse Berit, Politifullmektig,Asker og Bærum politidistriktJohansen, Frank, Advokatfullmektig,Advokatene Paul Rynningog Margit BrøvigJohansen, Ragnhild, Førstekonsulent,Fylkestrygdekontoret i TromsKalstad, Elin Spjelkavik,Advokatfullmektig,Gjensidige NORKristiansen, Trude, Skattejurist,SkattedirektoratetLarsen, Olaf K., Cand.Jur.Larsen, Thorstein, Førstekonsulent,Fylkestrygdekontoret iAust-AgderLundal, Bente, Seniorrådgiver,RikstrygdeverketLunder, Hege Dimmen,Rådgiver, Forvaltningsorganet foropplysningsvesenets fondLynne, Mona, Førstekonsulent,Nærings- og handelsdepartementetNissen, Benedicte Sund, Førstekonsulent,KonkurransetilsynetNordengen, Rune, Advokatfullmektig,Bull & Co AdvokatfirmaANSRusdal, Kristin, Politifullmektig,Oslo politidistriktSkola, Asle Englie, Førstekonsulent,UtlendingsdirektoratetStaff, Joakim, Politifullmektig,Vestoppland politidistriktStoltz, Margarethe Kielland,Cand.Jur.Støren, Nicolai, Konsulent,Fylkestrygdekontoret i Møre ogRomsdalThrondsen, Marius, Førstekonsulent,HusbankenWadahl, Anne-Kristin, Advokatfullmektig,Gjensidige NORWestvold, Trine, Førstekonsulent,Nærings- og handelsdepartementetAatlo, Nina Ramstad, Advokat,Oslo kommune -KommuneadvokatenNye studentmedlemmerAndersen Schlichting, Anette,Universitetet i OsloBech, Åsa,Universitetet i OsloBeck, Marianne,Universitetet i OsloBerg, Sveinung,Universitetet i BergenBerntsen, Heidi R.,Universitetet i TromsøBråthen, Stein,Universitetet i OsloChristensen, Lone,Universitetet i TromsøDale, Bjørn K.,Universitetet i OsloDynna, Inngunn,Universitetet i OsloEljarbø, Andrea,▲Juristkontakt 2 • 2002 57

Jurister▲Universitetet i OsloGlomstein, Tone,Universitetet i OsloHames, Katrina,Universitetet i BergenHartmann, Siv,Universitetet i OsloHeldal, Aina,Universitetet i BergenHolter, Joacim,Universitetet i BergenJohansen, Grete Lill,Universitetet i OsloJørstad, Brynjar,Universitetet i TromsøKnutsen, Hilde,Universitetet i OsloKortner, Hilde Weik,Universitetet i OsloKraglund, Marit Andrine,Universitetet i OsloKristensen, Mona,Universitetet i OsloKristiansen, Therese L.,Universitetet i OsloLarvoll, Vibeke,Universitetet i OsloLie, Truls,Universitetet i OsloLindgren, Trine,Universitetet i OsloLøvold, Maria,Universitetet i OsloMartinsen Håkonsen, Eldbjørg,Universitetet i OsloMatre, Trygve Langeland,Universitetet i BergenMeling, Julianne,Universitetet i OsloMyhre, Jørgen,Universitetet i OsloMæland, Mats,Universitetet i BergenNikolaisen, Atle,Universitetet i OsloPedersen, Ida Marie,Universitetet i OsloRolandsen, Jostein,Universitetet i BergenSalte, Tommy,Universitetet i BergenSande Røkke, Hild,Universitetet i BergenSchilling, Yvonne,Universitetet i OsloSteen, Jon Kolderup,Universitetet i OsloSteinbakk, Karl Erik,Universitetet i OsloTorgersen, Hanne-Kathrine,Universitetet i TromsøVoldsund, Elisabeth,Universitetet i OsloWarp, Karianne,Universitetet i OsloWasserfall, Camilla,Universitetet i OsloWiik, Runar,Universitetet i OsloVinneren av kryssordVinner av kryssord nr. 20021F bleKnut Halvorsen, Norhagenv. 13,3430 Spikkestad.Løsning på kryssordStilling ledigEFTA COURTVACANCY ANNOUNCEMENT NO.1/02 LAWYER-LINGUISTPosition/title: Lawyer-linguistCategory/level: P.3Entry on duty: 1 September 2002, or as otherwise agreedDuration: Fixed-term 2-3 years, renewable onceLocation: LuxembourgDuties: Responsibilities include translations, legal editingand research, procedural matters and variousadministrative tasks.Qualifications: Law degree; good knowledge of EEA/EC law;perfect command of Norwegian; excellent commandof English. Familiarity with working methodsof international organisations is desirable.Knowledge of other EEA languages is an asset.The EFTA Court is established in accordance with the EEA Agreementand has jurisdiction with regard to the EFTA States that areparties to the EEA Agreement (Iceland, Liechtenstein and Norway).The language of the Court is English.The conditions of employment will be governed by the Staff Regulationsand Rules of the EFTA Court in force as from 1 January 1999.They include competitive salary, miscellaneous allowances and annualleave of 30 working days.Applicants should submit a completed EFTA Court application form,in English, together with a detailed curriculum vitae. Deadline forapplication is 22 March 2002. Questions may be addressed toLucien Dedichen or Evanthia Coffee.EFTA Court1, rue du Fort Thüngen, L-1499 LuxembourgTel: (+352) 42 10 81. Fax: (+352) 43 43 89E-mail: eftacourt@eftacourt.luFurther information on the EFTA Court can be found on ourhomepage: http://www.efta.int3 950,-58 Juristkontakt 2 • 2002

KonferansenJuss§Eiendom- tirsdag 23. aprilpå Radisson SAS Hotel, Holbergsgate, OsloFor andre gang arrangeres konferansen Juss&Eiendom. Advokatfirmaet Wikborg,Rein & Coog bladet NæringsEiendom står som arrangører.Salg, kjøp, forvaltning, utleie og leie av næringseiendom er et minefelt av juridiske problemstillinger.Selv den mest erfarne kan sette seg fast i et villniss av paragrafer og lovtekster. Pådenne konferansen vil vi forsøke å veilede dere forbi fallgrubene.I den grad den perfekte kontrakt finnes, vil den i sin helhet bli presentert av advokat ogansvarlig partner Stig L. Bech. Foredraget er vinklet både mot kjøpere og selgere. Deretter taset lite sprang til advokat Jesper Prytz fra det svenske advokatfirmaet Mannheimer SwartlingAdvokatbyrå AB. På Prytz` meny står markedsforhold og rettslige spesialiteter vedinvestering i Sverige.De siste årene har det vært mye fokus rundt salg av offentlig eiendom. Advokat MortenGoller vil ta for seg betydningen av statstøtteregler og anbudsforutsetninger - sett både medselgers og kjøpers øyne. Fremleie er et annet begrep som har befestet seg i markedet for utleieav fast eiendom i Norge. Advokat Erlend Holstrøm lover grundig gjennomgang av rettsligespørsmål, kontraktsmetode og andre relevante spørsmål i forbindelse med fremleie.Feil tolkning av skatte- og avgiftsreglene er både dyrt og unødvendig. Advokat HaraldHauge vil fortelle oss hvordan vi skal tilrettelegge erverv, oppføring og utleie av næringseiendom.Her er det penger å spare!Sist, men absolutt ikke minst: Manglende historiekunnskaper har i mange tilfeller værtårsak til feilslåtte investeringer og bunnløse bekymringer, også for eiendomsinvestorer.Velkjente Kåre Valebrokk, TV2-sjef og tidligere redaktør i Dagens Næringsliv, har tatt etdypdykk i eiendommelige arkiver, og vil begå et foredrag med tung historisk slagside.Hjertelig velkommen til Juss§Eiendom 2002!Program og utførlig informasjon om konferansen:www.juss-eiendom.noArrangører:Konferansen Juss§Eiendom. Postboks 2374 Solli, 0201 Oslo. Arbinsgate 11, 4. etg., Oslo.Telefon: +47 23 11 56 05. Faks: +47 23 11 56 07. E-post:bestilling@juss-eiendom.noJuristkontakt 2 • 2002 59

"Helligtrekongersaften" 400 år:Shakespeare påjuridisk studentfestEn hel teaterverden feirer i år at William Shakespeares stykke"Helligtrekongeraften eller Hva du vil" har fornøyet publikum i firesekler. Men det er lite kjent at urfremførelsen 2. februar 1602 foregikkpå en studentfest ved et av Londons største læresteder for jurister.Av Erling MossVille man studere jus i England for 400 år siden, nyttet det liteå begynne ved et universitet. Rettsspråket hadde sidenNormanner-tiden vært fransk, etter hvert en blanding av engelskog fransk, mens det var latin som regjerte på universitetene.Jusundervisningen foregikk ved såkalte "Inns", som detvar fire store (Inner og Middle Temples, Lincoln’s Inn ogGrey’s Inn) og et titalls mindre av, kalt Inns of Chancery.Advokat Anthony Arlidge, Queen’s Council ved dagensMiddle Temple i London, har ved siden av sin advokatpraksisogså hatt oppdraget som formann i institusjonens permanentefestkomité, kalt Master ofEntertainments (en tittel man –naturlig nok – ikke finner noennorsk parallell til). Hans historiskeinteresser fikk ham til å lete iinstitusjonens tidligere festhistorie,og hans teaterinteresse fikkham til å fatte interesse for etspesielt arrangement som fantsted 2. februar 1602. "På festenhadde vi et teaterstykke kalt"Twelve night or What you will",skrev studenten JohnManningham i dagboka si. Hanoppgav ingen forfatter, menArlidges detektivarbeid rundthistorien har ledet til den konklusjonat det nettopp varShakespeares stykke som her fikk sin første oppføring forjuristene ved The Middel Temple.Dagen for opprør og galskap"Den tolvte natten" refererer seg til julens varighet – trettendedag jul (6. januar) er det som kjent slutt. Men kalenderen varFra William Shakespeares fødested i Stratford-upon-Avon(Foto: BTA).den gang annerledes. Opprinnelig ble Jesu fødsel feiret6. januar, og etter jødisk tradisjon skulle en kvinne som haddefødt et guttebarn, renses 40 dager etter fødselen (3. Mosebok,12, 2-4). Maria og Josef tok med seg Jesus til templet der dennyfødte møtte vismannen Simeon (Lukas 2, 25-40). Feiringenav dette møtet, som skjedde 14. februar, ble kalt Hypante. Daså juledagen ble flyttet til 25. desember, ble denne fremstillingsfesten2. februar.Dette korresponderte igjen med en eldre romersk,hedensk tradisjon, da dagen ble feiret som "Imburale" – "byopptog".Skikken ble fra 900-tallet atman denne dagen skulle innvieog velsigne alle rituelle lys somskulle brukes i hele året. Deravnavnet på denne katolske høytiden,Missae Candelarum (avvokslys – candela). På norrønt bledette "kyndill", og der-av dagensnavn på dagen – Kyndelsmess.Den var i Norge en viktig merkedagsom var avmerket på primstaven,og den ble opphevet somhelligdag først i 1771.Men det var en festdag, ogman skulle spise og drikke godt– gjerne julemat. I mange bygderpå Vestlandet og i Nord-Norge bleden regnet som siste juledag.I den engelske tradisjonen i 1602 var altså 2. februar åsammenligne med de vi nå kaller "Hellige tre kongers aften"(Ephiphany) den 6. januar. Men dagen var noe mer, en daghvor "opprør" var litt mer tillatt en ellers, en dag da alt kunnestilles på hodet, både personlig og i forhold til myndighetene."Revel and rebellion".60 Juristkontakt 2 • 2002

Avslørende om hykleriPå Shakespeares tid – med den store Elisabeth I som regent –var London nå vokst til om lag 200 000 sjeler, og siste halvdelav 1500-tallet var preget av jobbetid og inflasjon. Pengene fraden tvungne nedleggelse av klostrene begynte å sive gjennomøkonomien. Ull- og tøyhandelen blomstret, og mange nyrikeville gjerne sende sine håpefulle til de juridiske læresteder for5-6 år, ikke bare for en eksamen men også for innpass i derette sirkler.Den smule "opprør" som var tillatt "den tolvte natten",fikk også andre valører – det var også en dag for avsløring avreligiøst hykleri og puritanisme. Så Shakespeare syntes nok tittelenvar velegnet. Oversettelsen til "Helligtrekongersaften" erganske misvisende. Stykket, som er skrevet samme år som"Hamlet", handler ikke om jul i det hele tatt. Det er ikke enganggodt å si om stykket foregår om vinteren eller sommeren."Helligtrekongersaften" er regnet som en av Shakespearesstørste komedier, ved siden av stykker som "Som dere likerdet", "Stor ståhei for ingenting" og "En midtsommernattsdrøm".Det handler om bedrageri og illusjon, forkledning oggalskap – en fortelling med dobbel bunn om alt det ekstraordinærekjærligheten både får folk til å gjøre og se – og ikke se.Menn var de eneste tillatte skuespillere den gang, menher må de også spille roller som kvinner som har forkledd segsom menn. "Jeg måtte huske på at jeg er en gutt", sukket skuespillerinnenImogen Stubbs da hun spilte Viola i filmversjonenfra 1996. "Men jeg spiller en jente som ikke er skuespiller, somspiller en gutt!" Denne formen for "transvesitt-komedie" kanman gjenkjenne også i "Som dere liker det", og litt også i"Kjøpmannen i Venedig." Slike forkledningsopplegg skulle forøvrig være velkjent fra Beaumarcheis/Mozarts "Figaros bryllup"(1786) og fra Agathe Christies "Liket i biblioteket".Høylitterær såpeoperaHandlingen i "Helligtrekongersaften" er lagt til landet Illyria,navnet på strekningen langs Bosnia og Kroatia ved Adriaterhavet.Men også det er en illusjon. Der kommer de eneggede tvillingeneViola og Sebastian ut for en skipsulykke og vaskes påland. De kommer bort fra hverandre og Viola, forkledd som Cesario,blir tjener hos grev Orsino i den tro at hennes bror er død.Han er på sin side kjærlighetssyk etter adelsdamen Olivia,som ikke gjengjelder følelsene. De blir i stedet innrettet mot denskjønne Cesario, Viola i forkledning som mann, som igjen blirutsatt for tilnærmelser av den oppblåste og puritanske tjenerenMalvolio. Olivias hus blir også satt på hodet av alle de fordruknekrumspring til hennes onkel Sir Toby Belch, som hun ikke likernoe særlig, og slett ikke hans idiotiske venn, Sir Andrew, somantagelig bare blir tolerert av forsamlingen fordi han er rik.Den forskrudde situasjonen når kokepunktet da Sebastianuventet dukker opp. Det ender nok godt, med dobbeltbryllupog det hele, men ikke før Shakespeare har dratt publikum gjennomen rekke karakterroller av dumhet, grådighet, kjærlighetog altså bytting av kjønnsroller. Alle tenkelige trekanter av allekjønn, både virkelige og innbilte, er da presset til bristepunktet.Alt blir godt krydret av klovnen Feste, en "godkjent tufs"(licenced fool) som betjener både Osinos og Olivias palassermed vitser, gamle sanger og gode råd skult under et lag dumhet.Den unge prins Hamlet foran gamle mester Shakespeare.Samme år som den tragiske dansken gjorde sin entré, dukketkomedien "Helligtrekongersaften" opp på en juridiskstudentfest i London (Foto: BTA).Her er en smakebit:I am slain by a fair cruel maid.My shroud of white, stuck all with yew,O! Prepare it.My part of death no one so trueDid share itOg avslutningen:A great while ago the world begun,With hey, ho, the wind and the rain,But that’s all one, our play is done,And we’ll strive to please you everey day.Litt av hvert altså, for vordende advokater og deres læremestre,hin hårde natt den 2. februar 1602. Stykkets dobbeltebunn, elegant skult både i karakterrollene og i språket, er noken av grunnene til at det har vært så populært. Det har nokikke så mange velkjente uttrykk om loven og rettferdighetensom de andre skuespillene hans (det skal være 37 av dem). Og"de godkjente tufser" tilhører jo også historien, gudskjelov.Artikkelforfatteren er advokat. Artikkelen er basert på Anthony Arlidge:Shakespeare and the Prince of Love, DLM books, 2000. ◆Juristkontakt 2 • 2002 61

På tampen...Foto: Digital StockVirkelighetenJeg møtte dommer Fox forleden, og det slomeg at han var blitt litt langsommere i bevegelsene,men bevares; han hadde fremdelesden ranke holdning og det avmålte, litt fjerneblikk, som kjennetegnet en mann av hans klasse.Jeg spurte dommer Fox om hvordan hanhadde det. Han svarte at det kunne ha værtverre. Jeg lot være å spørre mer. Når temaet erlivet, og hva dermed er forbundet, skal manikke spørre og grave for mye.Jeg spurte om han dømte og sto i.Dommer Fox svarte at han dømte, men at hanikke hadde stått i siden Gro sluttet. Med mittkjennskap til byretten og dommer Fox, visstejeg at dommer Fox her hadde vært uventetåpen, og at han hadde dristet seg til å nevnenoe som jeg for lengst trodde var innhyllet iglemselens slør. Skjønt "stått i" var vel ikkeden rette betegnelsen på hva dommer Foxhadde bedrevet..Det må ha vært ti år siden. Hun het Gro, varlys og fager. Knappe 25 år. Hun haddenettopp begynt som sekretær i byretten. Dukunne ikke unngå å legge merke til henne.Hun hadde en utstråling som fikk henne til åfunkle, og hun gikk på en måte som nærmestskapte presedens. De andre sekretærenehadde forsøkt å etterligne henne. Det var entid da nesten alle sekretærene gikk som Gro.Dommer Fox hadde straks lagt merke tilGro. Han skulle ønske han kunne få mulighettil å bli bedre kjent med henne, men han vissteikke helt hvordan det skulle skje. Han varegentlig ikke av den impulsive typen. Og trossalt var han gift. Men Gro hadde gjort noe medham. Hun hadde vekket ham fra en lang søvnog fått ham ut av hiet. Han hadde myst motsola og forsøkt å venne seg til lyset.Men hvordan skulle han bli kjent med Gro?Det var snart julebord, men det var ikkesikkert Gro ville gå på julebordet. Kanskje Grodenne kvelden heller ville sitte hjemme og sepå video? For Gro hadde en gang sagt:– Jeg liker å kule ned hjemme sammenmed typen. Har vi bra video og en pose skruerog cola, er det helt topp.Dommer Fox var ikke helt sikker på hvemdenne typen var. Hvis det var en skummeltype, skulle han ordne opp. Han skulle vise Groat han var en handlekraftig mann. Han haddesett mange actionfilmer, spesielt med BruceWillis, så han visste nøyaktig hva han skullegjøre for å få befridd den stakkars kvinnen.Gro var sekretær for dommer Grebler.Dommer Fox skulle ønske at han var dommerGrebler, at han altså var i hans sko. DommerGrebler var glad for at han var i sine egne sko.Han fortalte villig vekk til dommer Fox hvorfornøyd han var med Gro:– Hun er søt og blid, og så flink, da gitt.Hun blir plukket fort. Tror du ikke det, dommerFox?– Time will show, hadde dommer Foxsvart.Hva skulle han egentlig svare når han blerevet opp i sitt indre og fikk pustebesvær barenoen nevnte Gro. I søvne hadde han en gangropt:– Gro, Gro! Og blitt vekket a sin viv somhadde spurt:– Hva for no’?– Ro, ro, hadde dommer Fox svart. Såhadde han rodd ut til fiskeskjær.Under studietiden hadde en kamerat avdommer Fox sagt at han var så forelsket atblodet bruste i ham.– Tøv, hadde dommer Fox sagt. – Blodkan ikke bruse.Nå visste han bedre. Blod kan virkeligbruse. Det hadde han personlig erfart.Espen Urbye62 Juristkontakt 2 • 2002

Ettersendes ikke ved varig adresseendring,men sendes tilbake til senderenmed opplysning om den nye adressen.JURISTKONTAKT, Kr. Augusts g. 9, 0164 OsloB-BLADKursoversikt våren 200225 08.-09. mars Ektefellers formuesforhold, Hønefoss26 13. mars Pensjonsavtaler for toppledere, Oslo27 13. mars Praktisk mediehåndtering, Oslo28 13. mars Karnov CD, Oslo Forum29 14. mars Karnov Internet, Oslo Forum30 14.-15. mars Reindriftsrett, Mo i Rana31 14.-16. mars Grunnkurs i personskadeerstatningsrett, Kongsberg32 15.-16. mars Det årlige arbeidsrettskurset III, Bergen33 15.-16. mars Innføring i infomediarett, Hønefoss34 4. apr. Tomtefeste og konsesjon – gjennomgang av de nye reglene, Oslo35 10. apr. Internasjonal dobbeltbeskatning, Oslo36 10.-14. apr. Svalbardkurset 2002: Bygnings- og reguleringsrett37 12.-13. apr. Det årlige ekspropriasjonsrettskurset, Tromsø38 17. apr. Når kassa er tom, Oslo39 18.-19. apr. Hold bedre foredrag og presentasjoner – KOSAR-kurs, Oslo FULLTEGNET40 18.-19. apr. Regnskapsforståelse – innføring, Oslo41 19.-20. apr. Forum Rettsinformatikk 2002, Sandefjord42 24. apr. Generell erstatningsrett, Oslo43 25.-26. apr. Valg av selskapsform – med særlig vekt på skattehensyn, Oslo44 25.-26. apr. Dommerfullmektigkurs – Vestlandet, Bergen45 25.-26. apr. Bolig- og husleierett – aktuelle temaer, Sandefjord46 29.-30. apr. Europeiske regler om jurisdiksjon og lovvalg i internasjonalekontraktsforhold, Oslo47 6.-7. mai Parts- og vitneavhør, Oslo48 15. mai Den nye stiftelsesloven, Oslo49 15. mai Byggekontrakter og entrepriserett – plunder og heft, Oslo50 23. mai EMK og skatt, Oslo51 23.-24. mai Skader i arbeidslivet, Krokkleiva52 27. mai Ankeforberedelse og prosedyre for Høyesterett i sivile saker, Oslo53 28. mai Arbeidsgivers styringsrett, Oslo54 29. mai Vedtekter i aksjeselskaper og allmenn aksjeselskaper, Oslo55 30. mai Innføring i telekommunikasjonsrett, Oslo56 30.-31. mai Strafferett og straffeprosess, Oslo57 30. mai -01. juni Meglingsseminar II, Trondheim FULLTEGNET58 08.-11. juni Kommersiell kontraktsrett – kurs i LondonPåmelding til vårens kurs mottas gjernepå faksnr. 22 20 05 18, eller e-postadresse: juspost@jus.noProgrammet legges fortløpendeut på: www.jus.noADVOKATASSISTENT DNA12 15.-19. apr. Advokatassistent DNA, 4. samling, OsloWeek no. Duration Engelskkurs – The London School of English12, 16, 20, 24, 27, 31, 35, 39 1 or 2 weeks English for Commercial Lawyers15, 24, 33, 401 week English for Public Sector Lawyers11, 26, 391 week English for Criminal Lawyers and Public Prosecutors15, 20, 25, 34, 37,1 week English for Secretaies and Personal AssistantsHar du spørsmål angående våre kurs - ta kontakt med oss! Tlf. 22 03 50 50, faks 22 20 05 18Skaff deg et stødig fundament! Velkommen som kursdeltaker!