Norsk institutt for forskning om oppvekst, velferd og aldring (NOVA)

Vanskelegstilte på bustadmarknadenVed årsskiftet 2006–2007 vann NOVA anbodskonkurransenom det strategiske instituttprogrammet«Vanskelegstilte på boligmarknaden» som Husbankenlyste ut. Den samla ramma for programmet erti millionar kroner, og det varer ut 2010.Viktig for NOVABustad har gradvis utvikla seg til eit viktig forskingsområdeved NOVA. Frå å utgjere eit par månadsverkårleg, er det no elleve NOVA-forskarar som har størreeller mindre delar av sine arbeidsoppgåver knytte tilbustadforsking. Kompetanseoppbygginga har skjeddgjennom midlar frå Noregs forskingsråd og Husbanken,men óg gjennom strategisk bruk av eigne midlar.Det er mellom anna produsert to doktoravhandlingarmed rettleing frå NOVA-forskarar.Tredelt programGjennom det strategiske instituttprogrammet skjerdet kunnskapsoppbygging på tre område. SiriYtrehus (Høgskulen i Buskerud) leiar arbeidetinnanfor temaet bustadsløyse med hovudvekt på åstudere årsakar, tiltak og førebygging. Viggo Nordvikhar ansvaret for å studere fordelingsverknader ogkostnadseffektivitet av boligsosiale verkemiddel,mens Lars Gulbrandsen ser nærare på boligkarrierarhjå utsette grupper. Tidlegare har forsking innanfordette området ofte vore basert på kvalitative dataeller utvalsundersøkingar med problematisk stortfråfall eller lave førekomstar i generelle befolkningsutval.No vil fenomena også bli studerte ved hjelp avregisterdatabasar som omfattar heile befolkninga.Internasjonalt forankraGjennom programmet er det etablert forpliktandesamarbeid med fremragande forskarar ved LondonSchool of Economics og ved University of Stirling.Den internasjonale tilknytinga skjer også ved at LarsGulbrandsen sidan 2002 har vore medlem av styreti European Network for Housing Research.Naudsynt med brei kunnskap om bustadfeltetSjølv om programmet er retta inn mot vanskelegstilte,er det også viktig å forske på dei meir generelle prosessanepå bustadmarknaden. Bustaden er den viktigasteformuesgjenstanden og investeringsobjektet til nordmenn,og difor er det naudynt å forske på kva folk flestforetar seg på og meiner om bustadmarknaden.Kva plass bustadformuen har i generasjonsoverføringarog familierelasjonar er eit slikt tema. Kvatyder til dømes støtte frå foreldre med stor nettobustadformue og forskudd på arv for familie- ogbustadetableringa til ungdom? Medverkar bustadeigedomtil å forsterke ulikskapsformande prosessar,eller yter vår høge bustadeigardel tilskot til sosialutjamning ved at «alle» kan eige og hauste gevinstarav verdistiging på fast eigedom? Vil framtidas eldrei større grad enn dei som er gamle i dag, bruke oppsin bustadkapital til eigen fordel, vil dei fortsatt taomsyn til barn og barnebarn, eller vil dei rett og slettikkje makte å bruke opp boligformuen når dei sjølvblir gamle og skrøpelige?Spørsmåla syner kvifor forsking om bustader ikkjeberre bør dreie seg om dei vanskelegstilte, men vereein sentral del av forsking om familien, om generelleøkonomiske fordelingsprosessar og om sentralevelferdsstatlege tiltak. Ved å løfte blikket over detsnevre boligsosiale feltet, kan vi finne årsakane tilat for eksempel nokre blir bustadslause, og dermedogså gje råd om førebyggjande tiltak.