Norsk institutt for forskning om oppvekst, velferd og aldring (NOVA)

Barnevern og familier med minoritetsbakgrunnInnvandrerbarn mottar oftest barnevernstiltak avforebyggende karakter, mens omsorgsovertagelseer vanligere blant etnisk norske barn. Har en slikfordeling noe å gjøre med hvordan norske barn ogminoritetsbarn kommer i kontakt med barnevernet,og med hvordan deres respektive problemerdefineres?En kulturavhengig saksbehandling?Nicole Hennum leder et forskningsprosjekt som tarfor seg et viktig tema: barnevernet og minoritetsfamilier.Hovedmålet med prosjektet er å avdekke om og iså fall hvordan kulturelle forståelser av barn, foreldreog familier spiller en rolle i forståelse av både problemerog løsninger. Med andre ord om vi kan snakkeom en kulturavhengig saksbehandling i barnevernet,og hvilke konsekvenser dette eventuelt får for barnasom barnevernet kommer i kontakt med.Ser på saksdokumenter og journalerProsjektet er finansiert av Wøyen-stiftelsen oghadde oppstart i 2006. Innsamlingen av data pågårfremdeles, og prosjektet skal ferdigstilles i desember2008. Datamaterialet består av saksdokumenter ogjournaler fra saker med både norske barn og barn medannen etnisk bakgrunn, samt uformelle samtaler medsaksbehandlere.Krigstraumatiserte foreldreEtt av temaene som undersøkes er hva som skjer medbarna til traumatiserte foreldre. En del av familienebarneverntjenesten har kontakt med, består avalvorlig krigstraumatiserte foreldre med ansvar formange barn. Disse sakene reiser spørsmål om hvordansamfunnet kan løse omsorgsansvar som foreldrenehar, men som ikke alle er i stand til utøve, uten åkrenke dem. Mye tyder på at spørsmål knyttet tilhvordan disse sakene skal løses til beste for barna,bør drøftes politisk og ikke overlates til den enkeltesaksbehandler.Når loven brytesEt annet tema Hennum er opptatt av, er i hvor storgrad saksbehandlerne tar hensyn til kultur i tilfellersom bryter tydelig med norsk lov, som for eksempelvold, tvangsekteskap og omsorgssvikt av alvorlig grad.Vil det være slik at saksbehandleren slutter å værekultursensitiv når slike saker dukker opp?Viktig at andres vurderinger settes i kontekstBarnevernet er også avhengig av andre instansersvurderinger av barnas omsorgssituasjon. Da er detviktig at vurderingene settes i en sammenheng ogtolkes av barnevernet. I noen tilfeller forteller skolenfor eksempel om foreldrenes manglende deltakelse ibarnas skolehverdag. En av begrunnelsene kan være atforeldrene ikke leser brevene som sendes hjem. Menhvor stor vekt skal dette tillegges når foreldrene selv eranalfabeter? Skolene bruker også forskjellige måleinstrumenterfor å vurdere elevene. De måler for eksempelselvtillit og skoleprestasjoner, og disse resultatenebruker barnevernet i sine vurderinger. Men hvordanskal resultatene tolkes når vi vet at barn som har annenetnisk bakgrunn enn norsk, jevnt over vurdereså være to–tre år yngre enn jevnaldrende med etnisknorsk bakgrunn når disse måleinstrumentene brukes?Kanskje det er behov for andre former for vurderingersom viser en større relevans for målgruppen?Et gjennomgående tema for alle sakene prosjektetfavner, er at de er svært komplekse. For å få vite merom undersøkelsen, kontakt Nicole Hennum.12