Artikkelen er tidligere publisert i Samfunnsviteren ... - Samfunnsviterne

REDAKTØR: GUNN KVALSVIKHo ser forundra ut, tenker vel som megpå solonedgangen over Akropolis, båtturentil Santorini og late luksuriøse dagari sola. Kontrasten er stor til kvardagensom vert skildra i reportasjen.innstrammingar kveler og stagnerer landsi evne til innovasjon. Andre peikar påfrustrerte radikale ungdommar som gårtil høgre eller venstre for å finne meiningmed livet.Gunn Kvalsvikverdsøkonomien snur(rer)Kvardag. Bilkø frå jobben, heime fire,lage spagettivariant, køyre poden på11 på fotballtrening, 15-åringen sit pårommet sitt, og eg ser på dagsrevyen.I dag er det igjen bilete frå Hellas somruller over skjermen. Desperate ungdommarropar inn i kameraet, familier står imatkø og i eit innslag frå ein skule fortelrektoren om born som ikkje møter oppfordi dei skammar seg over dårlige kledeog mangel på mat.15-åringen kjem tuslande ned trappa,stiller seg ved TV-en og spør kva eg serpå.- Hellas, seier eg.- Hæ, er det Athen? Der vi var sumarenfor to år sidan?- Kva har skjedd, spør ho og ser på meg.Eg prøver å forklare og fortel omproduksjon av tekstiler og andre produktsom ikkje lenger vert laga i Hellas fordiarbeidskraft er billegare i land som Kinaog Bangladesh. Om låg skattemoral, lågpensjonsalder og tal som ikkje er førtopp i landets rekneskap.- Betyr det at det er deira feil? spør ho.- Godt spørsmål, svarar eg. Og før eg fårsnakka vidare, ringer telefonen hennarog ho forsvinn.Kven som har skuld eller ikkje, er langtfrå ferdigdebattert. Fakta er at medan viher heime så vidt registrerer nye oljefunnsom forlenger oljealderen vår, strir millionarav folk i Sør-Europa. For det ikkjeberre i Hellas depresjonen rår. Nestenhalvparten av dei unge i Spania er bådearbeidslause og huslause. Tidligarevelferdsgodar er dyre, klasserommaoverfylte og lønningane frosne til trossfor at det meste kostar meir enn tidligare.Situasjonen er også ille i Italia, Portugalog Irland. Forskarar peikar på at EU sineNokon seier at om fire år er det ikkje lengerUSA som er verdas største økonomi;det er Kina. Kva det betyr, veit vi ikkje såmykje om. Kanskje betyr det lite? Det viveit, er at Kina er eit ikkje-demokratiskland og at det skal overta posisjonensom verdas mektigaste økonomistat.Dette nummeret av Samfunnsviterenhar ei samling artiklar som seier nokoom korleis og kvifor verdsøkonomiensnurrar. Kinaeksperten i Veritas girverdsperspektivet frå Midtens rike. Tospanske samfunnsvitarar rapporterer fråSpania, og ein forskar på NUPI peikerpå viktige element som må til for å skapeinnovasjon. I tillegg snakkar visepresidenteni ISU om ei konferanse for å fåden europeiske ungdommen til å snakkesaman.Er du oppteken av korleis alt dette kjemtil å råke folket på oljeberget, altså oss,så kan du lese intervjuet med økonomiprofessorErling Steigum.God lesing!Samfunnsviteren er organ for SamfunnsviterneRedaktør: Gunn KvalsvikRedaksjonsråd: Gunn Kvalsvik, Kjersti Morvik, SolveigVivill Vinsrygg, Nessim Ghouas, Knut Aarbakke ogTorun Høgvold EnstadGrafisk Utforming: Gunn KvalsvikOpplag: 9300Ansvarlig utgiver: SamfunnsviterneTrykk: DMTUtgave - materiellfrist - distribusjon01/12- 02. mars - uke 12 (mars)02/12 - 01. jun - uke 25 (juni)03/12 - 03.september - uke 38 (september)04/12 - 09. november - uke 48 (desember)Annonseformat og priser:Format - Pris (farger/sort-hvitt)1/1 side kr 10 500 (kr 5000) h 240 mm x br 180 mm1/2 side kr 6000 (kr 5000) h 180 mm x br 120 mm1/4 side kr 3500 (kr 2500) h 60 mm x br 180 mm1/1 bakside kr 15 000 NB! Kun farger h 180 mm x br 200 mmHenvendelser om annonsering og Samfunnsviteren for øvrig rettes til sekretariatet, tlf 22 03 19 06/ post@samfunnsviterne.noSamfunnsviterne, Kr. Augusts gate 9, 0164 OSLO Telefon: 22 03 19 00 Telefaks: 22 03 19 01 www. samfunnsviterne.noSide 2 • TIDSSKRIFT FOR SAMFUNNSVITERNE 1 - 2012

Verdensøkonomien snur(rer)Knuts hjørneUrolige tider?Etter at den internasjonale finanskrisenskyllet inn over oss i 2008 har en langrekke land opplevd økonomiske tilbakeslag.Lønn og pensjoner må kuttes, ogoffentlige budsjetter strupes. Men ikkei Norge.”Det som er sikkert er at finanskrisenvil prege internasjonal økonomi også i2012. Ut over det er det mye usikkerhet.Enda mer enn vanlig. Det kan gåbedre enn vi tror. Men det kan også gåvesentlig verre enn vi frykter.”Sitatet er hentet fra statsminister JensStoltenbergs tale under NHOs årskonferansei januar i år og er beskrivendefor hvordan fremtidsutsiktene har værtomtalt av de aller fleste de senereårene. Politikere, økonomer og arbeidsgiverehar alle med jevne mellomromadvart om urolige tider og mørkeutsikter. Men er fremtiden strengt tattså usikker som mange vil ha det til herhjemme?Norsk økonomi klarte seg bra gjennomfinanskrisen og har ikke merket noesærlig til gjeldskrisen i deler av internasjonaløkonomi. Grunnene til detteer mange, men generelt kan man si atmye av det vi produserer og selger, harvært etterspurt uavhengig av svingningenei internasjonal økonomi. Samtidighar vi statsfinanser som har gjort detmulig å opprettholde velferdsordningerog offentlige investeringer. Spørsmåleter selvsagt om det vil fortsette slik, ogmin påstand er at det vil det.Våre viktigste handelspartnere er nemligikke Hellas og Portugal, men Sverigeog Tyskland. Vi handler følgelig medde landene i det Europa som tross altklarer seg ganske bra, og som etter altog dømme vil fortsette med det. I tilleggetterspørres våre varer, først og fremstolje, gass og fisk, også i fremvoksendeøkonomier. Så selv om prisene variereren del, opprettholdes høy etterspørsel.I tillegg ser man klare tegn til bedringi amerikansk økonomi, motoren i verdensøkonomien.Det er bra for mangeland, også Norge.Av innenlandske faktorer er det først ogfremst produktivitetsutviklingen som erviktig. Vi verken kan eller bør bli konkurransedyktigepå billig arbeidskraft, ogda må vi være produktive. Produktivitethandler om hvor mye vi får igjen for hverarbeidet time, og her er vi i verdenstoppen.Derfor kan vi ha et lønnsnivå somer halvannen gang høyere enn hos vårehandelspartnere.Så hvordan bør lønnsoppgjøret bli?Min påstand er at det er godt rom forreallønnsvekst for de fleste også i år.Med noen relativt få unntak går norskebedrifter veldig bra, og vi har en effektivoffentlig sektor. Arbeidsledigheten erlav, og den faktiske pensjoneringsalderenser ut til å øke.Så er det noen bransjer som sliter,for eksempel papirindustrien. Her erdet sannsynligvis ikke rom for særligelønnstillegg, men det kan ikke bety atalle andre må vise samme moderasjon.Redselen for en todeling av økonomien,med ulik lønnsutvikling i ulike deler avarbeidslivet, er overdrevet. Noe merlønnsspredning bør vi sannsynligvis ha,særlig fordi det nå ikke lønner seg å tamange typer høyere utdanning. Og erdet én ting vi vet om forutsetningene forproduktivitetsutvikling, omstillingsevneog nyskaping, er det at utdanning eravgjørende. En høyt utdannet befolkninger en forutsetning for at et høykostlandsom vårt fortsatt skal kunne utviklelønnsomme arbeidsplasser og høyvelferd. Derfor må vi satse sterkerepå skole, utdanning og forskning.Frafallet i skolen og mangel på høytkvalifisert arbeidskraft er derfor etter altog dømme en langt større trussel forvåre fremtidsutsikter enn utviklingen iinternasjonal økonomi.Knut AarbakkeIllustrasjon: Hanne Stenli.TIDSSKRIFT FOR SAMFUNNSVITERNE 1 - 2012 • Side 5

Verdensøkonomien snur(rer)I 2016 tar Kina over verdensøkonomien:Kinesisk tempo“Jakten på kunnskap er nøkkelen til Kinas vekst og fremgang. Landet shopper løsninger derde måtte finnes, og den kinesiske modellen blir til underveis.”Tekst: Gunn KvalsvikOrdene kommer fra Det Norske Veritas´kinaekspert, Henning Kristoffersen. Nåaktuell med boken “Kinas økonomi”,skrevet sammen med Jo Inge Bekkevoldog et knippe av norske forskereog økonomer som spår om Kinasfremtidige betydning for norsk økonomi.Sosialantropologen ble tidlig dratt til Kinaav en far som drev handel. Senere skrevhan master om kommunistpartiet, harlært seg mandarin, har bodd der i enfireårsperiode og arbeidet og undervistved et universitet i Shanghai et par årstid.Mannen kan rett og slett mye om Kina,og det er derfor Samfunnsviterenhar bedt akkurat han om å gi oss enstatusrapport.En rettmessig plassFørste halvdel av 1800-tallet haddeKina 30 prosent av verdens BNP.I dag har landet 10 prosent, mensverdens ledende stormakt USA har 20prosent. For at verden fra et kinesiskståsted skal normaliseres, bør Kinamed 20 prosent av verdens befolkningogså ha 20 prosent av verdens BNP,industriproduksjon og handel. Dethandler om å innta sin rettmessige plassi verdenshierarkiet. Å gå forbi USA iøkonomisk størrelse er kun et naturligsteg på veien. Det er Kinas renessansevi er vitne til, mener Kristoffersen.- Prognosene om når Kina blir størsthar i den senere tid gradvis blitt justertnedover. Først var årstallet 2040, så2030 og 2020. Det siste estimatet er2016. Altså kan vi anta at om få årtilhører den største økonomien i verdenlandet med flest mennesker – det kan daikke være helt galt, sier Kristoffersen.Kinaeksperten forteller at landetskamp om 20 prosent ikke bare gjelderøkonomi. Presidenten Hu Jintao holdtved slutten av fjoråret en tale til sineegne ledere i kommunistpartiet der hanpekte på at Kinas kulturelle globalepåvirkning er for altfor svak og ikke pånoen måte gjenspeiler Kinas nye globaleposisjon. Det liten tvil om at president Humener at Vestens kulturelle påvirkningrundt om i Verden er tilsvarende – ogurettmessig – sterk, sier Kristoffersen.Hvem har hørt om Xi Jinping?I Kina er det ni mennesker som sitterøverst i det politiske systemet – ikommunistpartiets stående komite.Alle menn i alderen 55 år pluss, og i allhovedsak ingeniører. I løpet av kort tidskal syv av de ni på den politiske toppenbyttes ut.- Det foregår nå en intens maktkampinnad i kommunistpartiet. Makten til deni på toppen er selvsagt sterk, men detfinnes mange mektige mennesker somikke alltid lar seg overstyre av de påtoppen i Beijing. Den lokale makten ersterk. Det kan være greit å ta med segat provinslederne i Kina på mange måterkan sammenlignes med statsledere i vårdel av verden. Kinas fem mest folkerikeprovinser har alle flere innbyggere ennde fem største landene i Europa, omvi ser bort fra Russland, sier HenningKristoffersen.Mens våre medier pumper oss fulle omUSAs mer eller mindre interessantekonservative presidentkandidater oghva de måtte finne på i Iowa eller andresteder, hører vi lite om lederskiftet somskal skje i Kina i år.- Slik verden ser ut i dag, er det klartKinas lederskifte er av interesse foross – det hadde ikke skadet om noe avfokuset ble flyttet fra USAs valgkamp tilå forstå mer av utviklingen i Kina. Det ermitt håp at våre barn lærer seg navnetpå Kinas neste leder Xi Jinping likeselvfølgelig som de lærer seg navnet tilBarack Obama, sier Kristoffersen.Utdanning, utdanning og utdanningDet er 30 år siden Kina startetsin snuoperasjon. Etter å hagjennomlevd ”Det store spranget” ogKulturrevolusjonen, overtok en ledersom åpnet opp landets økonomi. Storereformer ble iverksatt, offentlige tjenestersom skole, helse og pensjon ble i stortmonn privatisert, og kapitalismen – ialle fall en kinesisk variant – ble ønsketvelkommen.- Sett i et retroperspektiv er detufattelig hvilken snuoperasjon landetstidligere leder Deng Xiaoping fikkgjennomført. Fra å være et land derstaten styrte og koordinerte nær sagtalt, ble individet oppfordret til utdanningog kunnskapssøken. Med kutt ivelferdsgoder ble de presset til å tenkeøkonomi og business. I praksis har detbetydd at en generasjon som ble sendttil markene for å dyrke jorda, som delav kulturrevolusjonen, i dag har barnmed fullt fokus på utdanning og karriere,forteller Kristoffersen.Utdanningsvalgene i Kina er mange,men der de to siste generasjoner medpolitiske ledere har vært teknokrater,er det opplagt at ingeniørfaget har høySide 6 • TIDSSKRIFT FOR SAMFUNNSVITERNE 1 - 2012

Verdensøkonomien snur(rer)Det er 30 år siden Kina startet sin snuoperasjon. Etter å ha gjennomlevd ”Det store spranget” og Kulturrevolusjonen, overtok enleder som åpnet opp landets økonomi. Illustrasjonsfoto.status.- Det er stor respekt for de harde fagenei Kina. Matematikk, fysikk og realfaggenerelt blir sett på som høyverdige.Med Kinas industrialisering de sistetiårene har dette stort sett vært ensikker vei til gode jobber, spesieltom man i tillegg mestrer engelsk ogdermed kan bidra i eksportsektorenog i internasjonale bedrifter, fortellerKristoffersen.- Utdanning er uansett viktig. Det heterseg at en familie aldri kan hvile førbarnet er trygt plassert på et universitet.Det er foreldrenes ansvar og blirsammenlignet med “å bringe barnetfrem til startstreken”. Stresset begynnernesten i det barnet er født, det gjelder åfinne gode skoler, betale det som må tilog å påse at barnet får gode karakterer.I tillegg til å ønske det beste for barnetsitt, er svært mange foreldre avhengig avhjelp til pensjonen når de blir gamle.Akademikere med maktSelv om myke fag nok ikke har sammeposisjonen som her hjemme, hersker detrespekt for all form for utdanning i Kina.Legeyrket, læreryrket og akademiskeyrker blir sett opp til, selv om delønnsmessig kan være relativt dårlig stilt.Kina er fullt av paradokser. Ett er atfraværet av fri presse har den effekt atakademikere har en spesiell posisjon ogofte mer makt enn vi er vant til hos oss.Siden media stort sett er stengt for åpnepolitiske debatter, og det offentlige rom istor grad kontrolleres av myndighetene,henter det politiske maktapparatet i storgrad informasjon og beslutningsgrunnlagfra tankesmier i universitetsmiljøene.- Vi kan også bli overrasket overtakhøyden når det gjelder direkte kritikkmot regimet og diskusjoner rundtdemokratiske reformer. Her går det myepå form og sammenheng. Det som kanskrives i en akademisk artikkel og siespå en konferanse på universitetet, kannødvendigvis ikke publiseres i en avis.Men selv i kinesiske aviser og medierer det en helt annen åpenhet nå enntidligere, mener Kristoffersen.Kristoffersen har jobbet to år vedFudan-universitetet i Shanghai,forteller at kinesiske studenter erhardtarbeidende. Uansett hvilketstudium de har kommet inn på, er detknallhard jobbing som gjelder.- Det er ingen aksept for ikke å ytesitt beste i Kina, og med noen hundremillioner å konkurrere med, blir fokusetTIDSSKRIFT FOR SAMFUNNSVITERNE 1 - 2012 • Side 7

Verdensøkonomien snur(rer)et litt annet enn hos oss. De aller flestesetter seg konkrete mål om karaktererog fremtidige arbeidsplasser.Copycat og innovasjonKinesere definerer ofte ikke segselv som kreative, forteller HenningKristoffersen.- Landets massive kopiering fortelleross flere historier. For det første at Kinahar stort behov for å klatre i verdistigen.Et illustrerende eksempel er Applesprodukter, som settes sammen i Kina,men der stort sett all fortjenesten går tilApple-konsernet, som eier merkevaren.Det er ikke bærekraftig for Kina, sierKristoffersen.- En annen historie er at det liggermasse kreativitet i den kinesiskekopieringen. Oftest legger de kinesiskeselskapene til en “twist” som gjør atde ofte utkonkurrerer originalen i detkinesiske markedet. Men selv omkineserne på denne måten registrerer etenormt antall patenter, er det fortsatt liteav det vi kaller genuine nyvinninger.Likevel tror DNV-mannen deter et magert håp for vår egenkonkurranseevne at kineserne ikke skalkunne være kreative. Han mener at visnart kommer til å få se en kinesiskSteve Jobs. Det er også et “numbergame”, og med alle kineserne som nåer ute i verden og suger inn kunnskap,vil det garantert dukke opp noe kinesisksom overrasker oss, hevder han.- Det kan iblant virke som om alt er lovi kinesisk forretningsliv, og som om detfinnes en underliggende lov som sier atså lenge det fører til penger, så er detrett å handle. Selv om det ofte kan se utsom om forretningsmønstret i Kina – tiltider relasjonsstyrt og lite transparent –ofte krasjer med verdier i Vesten, huserlandet store utenlandske investeringer.Etter USA er det ingen land som hartiltrukket seg mer utenlandske bedrifterog penger de siste årene, fortellerkinaeksperten.- Det skjer så mye i Kina at det nesten eruunngåelig å ikke ta del i det dersom ener et stort konsern. Landets infrastrukturfungerer godt og at produkter blir kopiert,er noe de fleste har lært å ta med ikalkylen når de etablerer seg der, sierKristoffersen, og tilføyer:- Jeg pleier å si at den dagen Kina slutterå kopiere, har Vesten et problem. Detbetyr nemlig at vår tid som markedslederer over! Noe som allerede er i ferd medå skje i enkelte industrier.Demonstrasjoner og demokratiMed revolusjonene i Midtøsten friskt iminne er det fristende å tro at et landmed Kinas utviklingstempo etter hvert vilgå i samme retning, spesielt når vi hørerat Kina har ca. 200 000 protester ogdemonstrasjoner årlig. Antropologen harimidlertid lite tro på en slik utvikling.Hovedårsaken mener han finnes iforholdet mellom kommunistpartiet ogdet kinesiske folket. Det er lett å pekepå ting som er galt i Kina. Det gjørbåde folket og lederne hver enestedag. Samtidig måler det kinesiskefolket sine ledere i forhold til om de harstyringsevne. Foreløpig består de dennetesten, og de går langt ut over å levereøkonomisk vekst – slik vår forenkledeforklaring ofteer på hvorforkommunistpartietfortsatt sitter vedmakten.-Det kan ogsåvære verdtå tenke segmuligheten forat det for tidenikke finnesnoen nesegrusbeundring foramerikanskeller europeiskpolitisk styring,verken blant detkinesiske folkeller landetsledere, menerKristoffersen.– Et av vårestørste problemernår vi skal forståHenning KristoffersenKina er at vi ikke klarer å komme vekkfra å prøve å plassere Kina inn i vår egenhistoriske utvikling, noe som begrensernysgjerrigheten og hindrer forståelsen.Selv om kinesiske myndighetersensurerer og de ikke har ytringsfriheti vår forstand, må likevel landets lederestå til rette overfor sin befolkning. Deter stadig eksempler på hendelser derdiskusjonene og kritikken er høylydt –både i tradisjonelle medier, og ikke minstgjennom blogging på internet.De største truslene han ser, er denstadig økende forskjellen på de fattigsteog de rikeste og den omfattendekorrupsjonen som er svært vanskelig åfå bukt med i et land uten fri presse oget uavhengig rettsvesen. StatsministerWen Jiabao uttalte selv for kort tid sidenat korrupsjonen har ekstremt storekonsekvenser for Kina.- Alle kinesere jeg har møtt setterfamilien høyest av alt. Her gjelder fortsattdet kollektive, selv om vi ellers i detkinesiske samfunnet ser et individfokusinntil det ekstreme. Å skape harmoniog å jobbe for at familien har det bravirker å ligge i ryggmargen hos mange.Når det gjelder verdsetting av vestligeDet Norske Veritas´ kinaekspert Henning Kristoffersener aktuell med boken “Kinas økonomi”, som er skrevetsammen med Jo Inge Bekkevold og et knippe av norskeforskere og økonomer som spår om Kinas fremtidige betydningfor norsk økonomi. Sosialantropologen ble tidligdratt til Kina av en far som drev handel. Senere skrevhan sin masterom kommunistpartiet,har lærtseg mandarin,har bodd der ien fireårsperiodeog arbeidetog undervistved et universiteti Shanghai etpar års tid.Side 8 • TIDSSKRIFT FOR SAMFUNNSVITERNE 1 - 2012

Verdensøkonomien snur(rer)verdier, shopper Kina etter behov. Forden politiske ledelsen er demokrati merå betrakte som ett av mange politiskeverktøy enn den endelige ledestjernenfor all utvikling.De neste fem årene- I Kina legges det femårsplaner, ogden nylig fremlagte forteller om et Kinasom er ved et veiskille. Den gamlemodellen der Kina har stort overskuddpå handelsbalansen, produserer i stordel billigvarer og eksporterer alt de kantil resten av verden er ved veis ende –fortjenestene ved denne modellen er tattut. I tillegg har Kina en raskt aldrendebefolkning, og ettbarnspolitikken harført til at Kina ikke har uante mengderbillig arbeidskraft til evig tid. Stikkordenefor den neste utviklingsfasen er mersosial velferd, mer forbruk og mindreforurensning – alt helt nødvendig for åskape stabilitet i landet og for å skape enbærekraftig global balanse.Kinaantropologen tør nesten ikke tenkepå hvilke utfordringer som hviler på dekinesiske lederne.- Med 1,3 milliarder mennesker får deresavgjørelser enorme konsekvenser, ellersom statsminister Wen Jiabao utryktedet: “Ethvert problem blir stort når dumultipliserer det med 1,3 milliarder, ogenhver ressurs blir liten når den delespå 1,3 milliarder”. Selv om staten Kinahar penger på bok, betyr det langt fra atlandet er rikt.Det er enormt mye som står på spill nården nye generasjonen ledere skal taKina inn i den neste fasen av landetsutvikling. Derfor tror Kristoffersen devil skynde seg langsomt og fortsettemed en eksperimentell tilnærming ogpilotprosjekter før løsninger blir lansert istor skala.- Kinas helsereform alene illustrererde enorme fremtidige utfordringene.Den omfatter mer enn 20 000 sykehusog 6000 helseklinikker. Igjen, Kinashelsereform blir regnet som verdensstørste enkeltstående prosjekt, men deter lite vi hører om det hos oss, sier han.Henning Kristoffersen forteller engasjertom et land i endring. Om et landsom der endring er blitt det normale.Generasjonsforskjellene i Kina kanvære enorme. En forelder som selv varen del av den “tapte generasjonen”,de som ikke fikk muligheten til å ta enutdannelse under kulturrevolusjonen,men som i stedet ble sendt pålandsbygda, kan i dag oppleve å sesitt eget barn ta utdannelse ved toppkinesiske universiteter eller til og medved de beste universitetene i utlandet.Det betyr absolutt ikke at alle fårmuligheten, men at den i dag er delav den kinesiske drømmen for sværtmange.Kina danker ut IndiaEn kinesisk arbeider skaper dobbelt så mye verdi som en indisk arbeider. De to voksende storøkonomiene ermer ulike enn vi kanskje tror.Ifølge NUPI-forsker Arne Melchior veierKina mye mer enn India på verdensøkonomiske kjøttvekt.– Litt grovkornet kan vi si at én kineser iarbeid skaper dobbelt så stor verdi somén inder i arbeid, sier han.Rickshaw versus industriDen viktigste årsaken til dette er de storeforskjellene mellom næringsstruktureni de to landene. Svært mange av Indiasén milliard innbyggere jobber i såkaltuformell sektor der verdiskapningen erlav.– Typiske virksomheter her er småbakgatebedrifter, landbruket, eller detenorme antallet rickshaw- og taxisjåfører,sier Melchior.Kina har flere virksomheter i formell sektor,og denne delen av økonomien vokserstadig.– Dette betyr at Kinas økonomiske kakevokser mye fortere enn India sin. Kina harmer å fordele til sine egne innbyggeregjennom statlige investeringer og flerebedrifter som produserer eksportvennligevarer, sier Melchior.I India ble det ikke skapt en eneste nettoarbeidsplass i formell sektor mellom 1994og 2004. Landet har over 1,1 milliarderinnbyggere, og man regner med at kun2–3 prosent betaler inntektsskatt, mensdet i Kina er 20 prosent som gjør det.Forskningsprosjekt: India and globalisation:Regional disparities, industrial developmentand inclusive growth (INGRID)Kilde: forskning.noTIDSSKRIFT FOR SAMFUNNSVITERNE 1 - 2012 • Side 9

Verdensøkonomien snur(rer)Pulsen på Sør-Europa:Den spanske tragedienI løpet av de siste årene har Spania opplevd et økonomisk fall som har rystet hele landet.De som er hardest rammet, er de unge.Tekst: Gunn KvalsvikMens EUs ulike organer jobber påspreng for å finne gode løsninger påden negative økonomiske spiralensom herjer i mange av Europas land,opplever enkeltmennesker at fremtidenfaller i grus. Særlig gjelder dette ungemennesker som verken får jobb eller harråd til å bo i egen bolig. Forskere snakkerom en forventet radikalisering blantungdom og en negativ tilstand som vilvedvare i mange år.Samfunnsviteren har snakket med tospanjoler med samfunnsvitenskapeligutdanning og bedt dem om enstatusrapport.Irina Casado i Aijón fra BarcelonaIrina er 36 år gammel, og i tillegg til engrad i historie, holder hun på å avsluttesin doktorgrad i antropologi.Til daglig jobber hun i en tredelt stilling.Hun er førsteamanuensis ved UniversitatAutónoma de Barcelona (UAB), veilederved Universitat Oberta de Catalunya(UOC) og professor-veileder vedUniversidad Nacional de Educación enDistancia (UNED). Den tredelte stillingener et resultat av en sysselsettingslov somgir en viss rett og plikt til undervisningved universitetet og som blant annetinnbefatter at en har en annen,fagspesifikk jobb ved siden av. Modellener så kompleks at selv de som er en delav den, har problemer med å forstå den,og for samfunnsvitere og humanister erden egentlig ikke til å leve med, forklarerIrina.- Loven har tvunget frem”falsos associats”, altså falskeførsteamanuenser. Konkret betyr det aten velger å bli ved universitetet med lavlønn uten den påkrevde hovedjobben,og dermed juridisk uten å væreførsteamanuenser. Siden det er såvanskelig å få en ”hovedjobb”, ordner videt økonomiske ved å ta strøjobber sombutikkassistenter, barnepassere ellerdet som er mulig. En annen måte å løsedette på er å betale ”autònoms” somer en skatt en betaler som selvstendignæringsdrivende. Det betyr at hvis dutjener 800 euro måneden, må du betale260 euro i skatt.- Hvordan forholder studenter i Spaniaseg til EU og regjeringens håndtering avden økonomiske situasjonen?- Mitt inntrykk er at samfunnetgenerelt, og særlig ungdom, ikke erså fordømmende når det gjelder EUshåndtering. Frustrasjonen kanaliseresmot den katalanske styrelsen og/ellerhelst staten og regjeringen. Mangesnakker om at kapitalismen er fallittog at det må finnes en annen måte åorganisere samfunnet på. Det snakkesom å finne en modell der folk, sosialerettigheter og sosiale tjenester blirprioritert. Det virker som folk ser påTyskland som et foregangsland ogeksempel på hvordan ting bør ordnes.Det er også mange som reiser nettoppdit som gjestearbeidere, forteller Casado.Irina Casado forteller at folk fra Cataloniaopplever seg som forskjellig fra restenav den spanske staten og at mangekatalanere hevder at den spanskeregjeringen utnytter regionen. Dermedhar den nye økonomiske situasjonenforsterket kravet om uavhengighet.- Hvor mye tjener du?- Som førsteamanuensis er lønnenfra 110 euro pr. måned til 700 euro pr.måned. Som rådgiver eller veileder, fra115 euro til 500 euro pr. måned. Detmaksimale beløp jeg kan tjene er altsårundt 1200 euro pr. måned, men jegkjenner ingen som har en slik inntekt. Minlønn er rundt 800 euro, som skal dekkehusleie på 1000 euro, og i tillegg må jegbetale for vann, elektrisitet, gass, skatter,mat, kostnader ved bil eller annentransport og andre utgifter som kanoppstå. Altså, regnskapet går ikke opp!- Hvordan påvirker den nye økonomiskesituasjonen hverdagen til folk?- Det er en paradoksal situasjon derlønningene går ned på samme tidsom kostnadene går opp. I tilleggkommer store kutt i en fra før dårligvelferdsordning. Særlig ser en dette ioffentlig sysselsetting, helsevesen ogutdanning. For eksempel har antall barni klasserom økt fordi regjeringen ikkeansetter nye lærere, og kostnaden ved åfå skrevet ut en resept har gått opp.- Hvor galt kan det gå?- Det er mange familier der beggeforeldrene har mistet jobbene sine,med det resultat at de ikke kan betalebolig og mat. Det offentlige betalerarbeidsledighetstrygd i to år, deretterkommer enn inn på sosialtrygd, sombetyr en stønad på mindre enn 400 europr. måned. Ingen kan leve av det!Casado forteller om en ”spiral avgalskap” der mange, særlig unge familier,mister husene sine, men fremdeles hargjeld til banken. Mange flytter tilbake tilforeldrenes hjem, og besteforeldre enderopp med et økonomisk ansvar for barnog barnebarn med sin egen pensjon somer fra 400 til 900 euro.Side 10 • TIDSSKRIFT FOR SAMFUNNSVITERNE 1 - 2012

Verdensøkonomien snur(rer)- Hvilken gruppe er mest berørt?- Alle unge mennesker! Nestenhalvparten av alle unge er arbeidsledige,utbryter Casado.- Du har en god utdannelse. Ser du fordeg en fremtid i et annet land?- Jeg har tre alternativer: Det ene er åprøve å finne en jobb som tillater megå betale regninger. Det andre er å gåJosé Luis Masegosa Carrillo,MadridJosé Luis Masegosa Carrillo er 40 år, haren juridisk embetseksamen, et hovedfagi statsvitenskap og internasjonaleforhold, samt tre mastere i europeiskeanliggender. Han er altså svært godtutdannet.José Luis jobber ved statens institutt foroffentlig administrasjon, ved avdelingfor økonomi og offentlig administrasjon.strammere enn for noen år siden.- Hvilken gruppe av den utdannede delenav samfunnet er mest berørt av denøkonomiske krisen slik du ser det?- Unge mennesker som nettopp er ferdigmed universitetet, er mest berørt. Definner ikke jobber og må derfor flytteutenlands eller leve som arbeidsledige.- Tror du at du om ti år vil være i en bedresituasjon i Spania?- Mitt inntrykk er at samfunnet generelt, ogsærlig ungdom, ikke er så fordømmende nårdet gjelder EU. Frustrasjonen kanaliseres motden katalanske regjeringen eller staten ogregjeringen. Det snakkes mye om at kapitalismener fallitt og at det må finnes en annenmåte å organisere samfunnet på, sier IrinaCasado I Aijon fra Barcelona.- Ja, jeg er sikker på at vi vil forbedresituasjonen. Vi er et ressurssterkt landmed mange muligheter.- Du er ung og har en god utdannelse.Ser du en fremtid i et annet land?- Ja, ikke fordi jeg må, men fordi jegønsker å jobbe i et internasjonalt miljø.Det har jeg nemlig gjort tidligere.- Mener spanjoler det er deres egen feilat landet er i krise eller at er det EU somhar skylden?videre med faglige interesser og håpedet vil ordne seg, og det siste er å prøveå finne en fremtid et annet sted. Det kanvære at jeg ikke har annet valg enn åforlate Spania, sier antropologen fraBarcelona.- Mener folk flest i Spania at det er deresfeil at landet deres er i krise?- Mange peker på politikere og vanstyrenår de skal forklare hva som gikk galt.Noen politikere har tjent gode pengereller gjort investeringer på unødvendigeting. For eksempel har den spanskeregjeringen brukt mye penger påprestisjeprosjekter som for eksempelflyplasser som ikke er i bruk, og enAVE-linje (høyhastighetstog) fra Toledotil Albacete måtte stenges fordi kun nipassasjerer brukte den hver dag. Detblir mye følelser når folk på samme tidopplever at det kuttes i offentlig helse ogutdanning, sier Casado.I tillegg underviser han i politikk veduniversitetet en ettermiddag pr. uke.Hva er en vanlig arbeidsdag for deg?- Jeg står opp klokken halv åtte, ogstarter jobben i avdelingen halv ni.Mellom tre og fire er det lunsj, og klokkenhalv åtte om kvelden er arbeidsdagenover.- Hva tjener en person i din posisjon ogutdanning i måneden?- 2800 euro pr. måned. Altså 33 600euro i året (Det tilsvarer 275 500 norskekroner pr. år, red.anm.).Hvordan påvirker den økonomiskesituasjonen i Spania hverdagen din?- Tja, jeg tjener egentlig ganske bra. Menjeg har omlag 15 prosent lavere lønnenn det jeg hadde i 2008. Når alle andrekostnader har økt i den samme perioden,betyr det at min økonomi er en del- De fleste mener nok at det er vår egenskyld, men utdannede mennesker ermer og mer skeptisk og skuffet over EU.Å være del av den monetære unionengjør at vi ikke kan låse renteprosenteneller avskrive kostnaden for å øke styrkeni økonomien. Dette er vanskelig og viopplever at EU gjør veldig lite for å hjelpe.Spesielt irriterende er det at Tysklandtar ut gevinst gjennom de lavestekostnadene noensinne mens sørlige landbetaler den høyeste.FAKTA:• 200 spanske familier mister boligensin hver dag• 48,9 prosent av alle mellom 15-24er uten jobb• 20 prosent av befolkningen - denrike delen - lever som normalt• 15. mai 2011 startetungdomsoppgjøret som senere eromtalt som 15. mai-bevegelsen• Totalt er 24 millioner EU-borgereuten jobbSide 12 • TIDSSKRIFT FOR SAMFUNNSVITERNE 1 - 2012

Verdensøkonomien snur(rer)Nettverk mot radikalisering i EuropaDen ustabile økonomiske situasjonen i Europa gir grobunn for radikale ungdomsgrupper. Isitt arbeid for å forebygge voldshandlinger vektlegger EU tiltak for å motvirke radikalisering.Flere representanter fra Norge deltok på oppstartsmøtet til EUs nettverk for bevissthet motradikalisering i Brussel.Med bakgrunn i Lisboa-traktaten ogStockholm-programmet vedtok EU enintern sikkerhetsstrategi i begynnelsenav 2010. Strategien som varer til 2014fokuserer på at EU skal jobbe mer effektivtfor å hindre organisert kriminalitet,terrorisme og forbrytelser på nett, samt åstyrke kontrollen av ytre grenser og å reduserekatastrofer forårsaket av individerog natur.Flere representanter fra Norge deltok pået oppstartsmøtet til EUs nettverk, dermålet er å få en bevissthet mot radikalisering.Fra Norge deltok rådgiver AstridSolhaug og seniorrådgiver Elin Solbergfra Justisdepartementets politiavdeling,ekspedisjonssjef i Barne-, likestillings- oginkluderingsdepartementet (BLD) BarbroA. Bakken og spesialrådgiver i KS, YngveCarlsson.- Europas felles utfordringer og trusselbildehar forandret seg de siste årene. Radikaliseringer en utfordring som går påtvers av landegrenser. Derfor er det nyttigå dele tiltak og kunnskap med andre landi Europa, forklarer Solberg.Diskuterte nytt trusselbildeYngve Carlsson i KS forteller at hvordanman skal håndtere spredning av radikaleholdninger på nett spilte en sentral rollepå møtet i Brussel. Han trekker ogsåfrem en annen felles utfordring.- På enkelte områder er det kun noenfå land som så langt har erfaring. I sliketilfeller er det spesielt viktig at man delerden lille kunnskapen man har, sier Carlsson.Han bruker håndteringen av de nyligeopptøyene i England og en potensielløkende andel enkeltindivider som følerseg marginaliserte i samfunnet, og somgradvis kan utgjøre en fare for samfunnet,som eksempler. Etter 22. juli harogså Norge slik erfaring. Carlsson gikki sitt innlegg gjennom hva som skjeddeden aktuelle fredagen og konsekvensenei etterkant. Han fokuserte på denhøyreekstreme dimensjonen i terrorhandlingene.Forebygging i bred forstandForebygging for å bekjempe ulike typerekstremisme var et gjennomgående temapå møtet. Ifølge Barbro A. Bakken, i BLD,ble betydningen av tilhørighet trukketfram som et virkemiddel for å forhindreen slik utvikling. Det samme ble betydningenav arbeid, redusering av sosialeforskjeller og muligheten til å skape seget eget liv.- For Norge og resten av Europa er detviktig å bygge tillit mellom myndigheterog innbyggere, sier Bakken.Hun får støtte av seniorrådgiver Solberg iJustisdepartementet.- I tillegg til en styrking av politi og sikkerhetstjeneste,blir den myke tilnærmingenviktigere for å forhindre at sakenegår så langt som til politiet. Dette er detkonsensus om i EU. Norge støtter ogsåtanken om at alle sektorer, på alle nivå,må involveres, sier hun.Norsk vei videreFor å jobbe med strategien fram mot2014 vil EU nå sette ned arbeidsgrupperfor arbeidet mot radikalisering.- Norge vil holde tett kontakt med EU ogdet som skjer der. Vi vurderer fortløpendehvilke deler av det nye samarbeidet somvil være relevant for oss, sier Solberg.En annen viktig del av arbeidet i høst vilbli å informere om det nye nettverket tilrelevante aktører i Norge.Det er ikke første gang norske representanterkommer til Brussel for å sepå løsningsalternativer. I forkant av dennorske regjeringens handlingsplan motradikalisering og voldelig ekstremismefra desember 2010, deltok Norge i ulikediskusjonsfora med EU.Kilde: Den norske EU-delegasjonen,www.eu-norge.orgTIDSSKRIFT FOR SAMFUNNSVITERNE 1 - 2012 • Side 13

Verdensøkonomien snur(rer)fremover, er det likevel grunn tilå tro at den økonomiske veksteni Norge vil fortsette, ikke minstfordi migrasjon av arbeiderefra stagnerende EU-land førertil sterk vekst i den norske arbeidsstyrken.I følge Steigum vil vi derforfortsatt ha det godt på oljebergetvårt.- I tillegg til store oljeinntekterog tilstrømning av arbeidskraftfra utlandet, har vi også eneffektiv og dynamisk markedsøkonomi,samt en bunnsolidøkonomisk politikk som det erbred politisk oppslutning om.Håndteringen av bankkrisen påbegynnelsen på 90-tallet og denraske nedgangen i arbeidsledigheteni årene etterpå står detrespekt av. For meg er det detkanskje like viktig å applauderefor måten politikerne håndtererde store oljeinntektene på, sierprofessoren med et smil.- Mener du moderasjonen i brukav oljeinntektene?- Ja. Det er selvsagt fristendeå bruke mye av oljepengenetil populære tiltak og høstekortsiktig politisk gevinst, meninnføringen av handlingsregelenfor finanspolitikken og omleggingentil fleksibel valutakurs ogny pengepolitikk har gjort at vi i dag bådehar en rimelig stabil økonomi og har rådtil å møte velferdsstatens utfordringer ifremtiden, sier Steigum.Kjernen i handlingsregelen er å holdeverdier tilbake slik at staten kan brukedem når vi får en langt større andel avpensjonister i befolkningen, forklarerSteigum, og utdyper:- Konkret gjøres dette ved at statens årligebruk av oljeinntekter over tid kun skaltilsvare den forventede realavkastningenav kapitalen i Statens pensjonsfondutland. Denne er satt til fire prosent. Menhandlingsregelen åpner for fleksibilitet slikat staten kan bruke mer enn fire prosenti lavkonjunkturer og mindre i høykonjunkturer.- Statens fond i utlandet gjør at vi har enstørre mulighet enn mange andre land tilå unngå stor økonomisk ustabilitet. Detgjøres ved at vi midlertidig øker bruken avoljeinntekter, noe som vi gjorde i 2008 og2009, altså under den siste finanskrisen.Derfor oppnådde vi gode effekter sommindre arbeidsledighet. Vi har en enormhandlingsfrihet sammenlignet med andreland, ikke minst land der staten lenge harutsatt beskatning gjennom å bygge oppstor offentlig gjeld, forklarer økonomiprofessoren.- Vil vår økonomi påvirkes negativt hvisKina overtar som leder i verdensøkonomien?- Nei, det tror jeg ikke. I alle fall ikke inoen særlig grad. Grunnen er at vi ikkekonkurrerer med Kina om å selge desamme varetypene, men tvert i mot harfordeler av å importere mange billigevarer fra Kina. Kontrasten er her stor tilfor eksempel Italia og Portugal, som oppleverat de blir utkonkurrert av Kina somhar vesentlig lavere lønninger. Et eksempeler tekstiler og skotøy, som nesten ikkeproduseres her til lands lenger. Dessutenhar den sterke økonomiske veksten i Kinabidratt til høy verdensmarkedspris på olje,noe Norge tjener på. Så langt har vi profi-TIDSSKRIFT FOR SAMFUNNSVITERNE 1 - 2012 • Side 15

Verdensøkonomien snur(rer)tert på den økonomiske veksten i Kina, ogjeg ser ikke noen grunn til at ikke denneutviklingen skal fortsette frem til 2020.- USA, som etter hvert må gi fra segposisjonen de har hatt lenge til Kina,har også hatt en sterk kulturell påvirkning.Tror du også Kina vil påvirke osskulturelt?- Dette er ikke akkurat mitt felt, men fordivi språklig og kulturelt ligger så langt frahverandre, tror jeg en eventuell Kina-effektikke kan måle seg med USA-effektenpå norsk kultur og underholdning. Japan,som for 20 år siden hadde sin økonomiskevekstperiode, fikk i alle fall lite kulturellinnflytelse, bortsett fra spredningenav sushi på matkulturen, sier Steigum.Gode institusjoner for lønnsdannelse- Det oppfordres allerede til moderasjonforan årets lønnsoppgjør, både fraarbeidsgiverorganisasjoner og finansministeren.Mener du at dette er overdrevet?- Det som er viktig, er at lønnsoppgjøreneikke fører til en lønnsutvikling som skaperhøyere strukturell arbeidsledighet. I motsetningtil de fleste andre europeiske landhar det norske systemet for lønnsdannelsegitt en lønnsutvikling som har værtforenlig med relativt lav arbeidsledighetover tid. Det er en del av finansministerensrolle å mane til moderasjon. Hanvil alltid advare mot at lønnsoppgjørenekan føre til for høy arbeidsledighet, mensarbeidsgiverorganisasjonenes uttalelsermå ses i sammenheng med at de er enav partene i lønnsforhandlingene, sierSteigum.- Erfaringene med lønnsoppgjørene i desiste 20 årene har vært gode. Arbeidsledighetengikk varig ned på 1990-talletog høy produktivitetsvekst har ført til enlønnsutvikling som har vært akseptabelfor organisasjonene på begge sider avforhandlingsbordet. Dette viser at vi nåhar utviklet gode institusjoner for lønnsdannelsesom har levert god reallønnsvekstog lav strukturell arbeidsledighet.Jeg mener at det er grunn til å tro atlønnsoppgjørene i de neste årene vil fortsettemed å gi grunnlag for lav arbeidsledigheti Norge, forklarer Steigum.- Gjør ikke den nye økonomiske situasjoneni verden at vi får en endret konkurranseevneog at vi dermed må være moderatei lønnsoppgjørene for ikke å forverrekonkurransesituasjonen ytterligere?- Vi konkurrerer på verdensmarkedetinnenfor mange næringer, og da kanet land med god økonomi oppleve atlønnsvilkårene er for høye i forhold tilkonkurrerende land. Akkurat hvor høylønnsvekst norsk konkurranseevne tålerer vanskelig å vite. Men organisasjonenei arbeidsmarkedet er uten tvil opptatt avå forhindre høy strukturell arbeidsledighetog har hittil lykkes i å bli enige om enlønnsutvikling som har vært forenlig medlav arbeidsledighet.- Mener du at politikerne tar et godtnok ansvar når det gjelder å utdannemennesker til å passe inn i fremtidensnæringsstrukturer?- Jeg tror at kapasiteten nå er rimelig godinnenfor de fleste utdanningsveier, mende unges individuelle valg av utdanninglar seg vanskelig styre fra sentralt hold.På sikt vil dette regulere seg selv i denforstand at på områder der det er færrejobber enn antallkvalifiserte søkere,må noen velge andrejobber enn detutdannelsen tilsier.Derfor er det lurtå unngå yrkes- ogprofesjonsutdanningerder farener stor for at altfor mange andrevelger det samme,sier professoren.- Ser du noen områderder det vil blimange nye jobberi fremtiden?Om Erling SteigumSteigum er dr.oecon. fraNorges Handelshøyskole1979, og var professor vedNHH fra 1983 til 1999.Han var leder for Finansdepartementetsgruppe somskulle fastsette investeringsstrategifor Statenspensjonsfond. Han er i dagprofessor i samfunnsøkonomived BI.- Næringsstrukturenhar i lengre tid utviklet seg motoffentlig og privat tjenesteyting og bort fravareproduksjon. Dessuten har etterspørselenetter ufaglært arbeidskraft gåttsterkt tilbake. Jeg tror disse tendensenevil fortsette i årene fremover. Utdannelseog kompetanse er derfor nødvendigfor å få interessante jobber i fremtiden.Helsetjenester og helseadministrasjonvil nok gi mange nye jobber. Skulle jegspekulere mer, tror jeg at det vil bli størreetterspørsel etter arbeidstakere som kanfylle jobber der internasjonal kontakt ogkommunikasjon står sentralt. Her harNorge lenge vært sinker og lite utadvente,sammenlignet med land som for eksempelSverige.- Hvilke råd har du til de som allerede eri gang med sin samfunnsvitenskapeligeeller humanistiske utdanning?- Vi har alltid bruk for gode forvaltereog ledere i stat og kommuner, og ogsågode forskere og lærere på universiteter,høgskoler og videregående skoler. I tilleggtil at antall jobber vil øke innfor dissesektorene, blir det også et stort erstatningsbehovnår de store, tidlige etterkrigsgenerasjonenegår ut av arbeidslivet,avslutter Erling Steigum.Side 16 • TIDSSKRIFT FOR SAMFUNNSVITERNE 1 - 2012

oktipsMoralens sjanser i markedets tidsalderOm kulturelle forutsetninger for moralHva slags samfunn vil vi ha? Bruker vi livene våre til det vi virkelig menerer viktigst? Opplever vi at vi har makt til å bestemme over det som betyrmest for oss, og for våre barn?Moralens sjanser i markedets tidsalder innbyr til refleksjon over disse, ogen rekke beslektede spørsmål. Spørsmål som mange, ikke minst voksnesom er foreldre, er opptatt av, men som det sjelden er anledning til åfordype seg i.Bokens bærende idé er at markedet gjennom de siste årene har fått endominerende plass i utviklingen av samfunnet – på bekostning av moralskengasjement hos vanlige mennesker. Moral er ikke trumf, det er det markedetog dets «verdier» som er.Forlag: GyldendalPå stedet løpHvorfor kan ikke trærne i skogen nøye seg med å bli tre-fire meter høye? Hvorfor mådet lanseres nye mobiltelefoner hver eneste uke? Hvorfor lyver politikerne så det rennerav dem hver gang det er valgkamp (mens de stort sett holder seg i skinnet restenav tiden)?Disse spørsmålene - og mange andre - har ett svar: tredemølleparadokset. I den biologiskeevolusjonen er det nødvendig for alle individer, og alle arter, å være i konstantutvikling. Årsaken er at alle andre utvikler seg, og dermed er det viktig å forbedre sineytelser bare for å bli stående på stedet hvil. Dette prinsippet gjelder ikke bare i naturen,men også i markedet, idretten og mange slags sosiale relasjoner. Denne bokenhandler ikke om natur eller kultur, men om livet i hele sin bredde.Forlag: AschehougSosialdemokratietSosialdemokratiet har siden 1930-tallet vært en sentral del av norsk politikk ogsamfunnsliv. Dette er den første boka på norsk som analyserer sosialdemokratietsom ideologi og politisk praksis.I dag hevdes det ofte at vi lever i nyliberalismens tidsalder. Denne boka har etannet perspektiv. Først og fremst har det siste århundret dreid seg om sosialdemokratietsframvekst og triumf, hvor kapitalismen ble temmet og marxismen forvisttil historiens skraphaug. I vår egen tid har sosialdemokratiet gått mot nye mål ogvunnet fram i stadig større deler av verden. Men samtidig står man overfor en rekkenye utfordringer som krever at sosialdemokratiske premisser vurderes på ny. Denneboka diskuterer de politiske utfordringer i vår egen samtid og framtid, med sosialdemokratietsidégrunnlag og historie som utgangspunkt.Forlag: UniversitetsforlagetTIDSSKRIFT FOR SAMFUNNSVITERNE 1 - 2012 • Side 17

Verdensøkonomien snur(rer)Jakten på den ultimate tallkombinasjonen:Oppskriften som kan redde verdenPå et kontor innerst i kroken hos NUPI sitter sosialøkonomen Fulvia Castellacci. Han harnettopp avsluttet et forskningsarbeid der han har sett nærmere på samspillet mellom ingrediensersom skaper teknologisk vekst.Tekst: Gunn KvalsvikJakten på Europas økonomiske hjertestarterpreger EUs medlemmer. Restenav verden er opptatt med alt fra hvordanen kan få til økonomisk vekst i fattigeland til hvordan et land kan bli endarikere. Innovasjon er derfor ikke bare etpopulært politisk begrep, det er også etvidt tema innenfor forskning.- Det store spørsmålet er hvilke grepsom må til for å få til god teknologiskinnovasjon som kan skape økonomiersom er sunne og levedyktige, fortellerforskeren Fulvia Castellacci. Han er enav de mange som klør seg i hodet ogleter etter svaret.Mange veier til paradisCastellaccis modell er ikke laget ogtenkt til konkret bruk. Snarere er det envitenskapelig og teoretisk modell somskriver seg inn i økonomiske studierav innovasjon. Han lar seg likevel luretil å bruke sin kunnskap til å si noe omhvorfor den teknologiske innovasjonenbeveger seg østover og bakgrunnentil at en del land i Europa sliter. Menførst forteller han litt om hvordan enslik modell lages og hvor han hentertallmaterialet fra.- Økonomisk innovasjonsforskningbaserer seg ofte på tallmateriale hentetfra Verdensbanken. Her aggregerestall fra alle lands statistikkdatabaser,og med disse kan en sette sammenufattelig mange tall som igjen kan bli tilmodeller, forklarer han.Det mest vanlige forskningsscenarieter å se på hvordan en enkeltståendevariabel påvirker eller berører landsutvikling og innovasjon. Hvor stor effekthar for eksempel utdanning på innovasjon,eller hva med god satsing påinternasjonalt samarbeid?Verden inndelt i teknologiske sonerStudiet til NUPI-forskeren viser til tall fraperioden mellom 1980 og 2008. Totalter data fra 98 land samlet inn, sattsammen i et system, sammenlignet ogplassert inn i en kvantitativ modell.- Variablene som ble brukt i studiet erfølgende; internasjonal handelsforbindelser,investering i forskning ogutvikling, prioritering av utdanning,teknologisk standard, fysisk infrastrukturog etablerte institusjoner, forklarerhan, og legger til at grad av innovasjonble målt i antall patenter pr. innbyggerog endringer i etlands teknologiskestatus.Faktorene er valgtpå grunn av at deer gjort relevantegjennom tidligereforskningsarbeidog at de klarthar en effektpå innovasjon.Det nye i FulvioCastellaccisarbeid, er fokusetpå interaksjonmellom faktorene.- Det er uten tvil den kumulativeinteraksjonen mellom variablene somskaper vekst i et land. Det var dettesom var motivasjonen for å sette i gang.For å få redusert forstyrrende variabler,grupperte vi verden, sier han.- Vi delte verden inn i seks deler ellergrupper. En bestående av OECD-land,en dekker Sørøst-Asia, Afrika sør forSahara utgjør en, Midtøsten en annen,og Sør-Amerika og Sentral-Asia tilhørerto forskjellige grupper. Inndelingen eraltså i stor grad geografisk, men dedeler også andre likhetstrekk som gjørat det er mulig å konsentrere oss omområdene i studiet, forklarer han.I den virkelige verdenForskeren forteller at det ikke fokusertpå rangering mellom gruppene, menat det er OECD-landene som uten tvilskårer høyest på innovasjon. Bruker enOm Fulvio CastellacciProfessor, Seniorforsker/avdelingsleder ved NUPI.Prosjektkoordinator for BITE(“Barriers to Entry, Internationalisationand Technology”).Prosjektkoordinator for INNDEF(“Innovation and DefenceIndustrial Policy”). Prosjektansvarligved NUPI for CAEGs(“Confronting Transnationalization:the Economic, Environmental,and Political Strategiesof Central American EconomicGroups”).Side 18 • TIDSSKRIFT FOR SAMFUNNSVITERNE 1 - 2012

Verdensøkonomien snur(rer)Dersom EU innfører de restriksjonene de har planer om i de aktuelle landene, ødelegger de forutsetningene for økonomisk ogteknologisk vekst, sier Fulvio Castellacci. Illustrasjonsfoto.FAFO-forskerens modell, ser på listenover variabler som må oppfylles for åskape teknologisk innovasjon, er detlogisk hvorfor så mange land i Afrikaog Østen sliter med å få til vekst ogutvikling.Å bruke modellen på land som oppleverendring, er også interessant. Kinaog India beveger seg for eksempelfremover mot å bli sentrale stormakter.Men hvorfor gjør de det?- Imitering er et av nøkkelordene bakKinas suksess. Det som av de flesteblir omtalt som fusk og fanteri, altsåkopiering, er nemlig helt avgjørende forutvikling. Det var det som skjedde etterden industrielle revolusjonen. Andrekopierte og verden forandret seg. Densamme historien finner vi i Japan fortre tiår siden, som kopierte teknologifra andre land, men etter hvert utvikletde sine egne lignende produkter, sierFulvio Castellacci.I tillegg, forteller Castelliacci, ser enat Kina og India har vært svært flinkeå satse på utdanning og å prioritereforskning og utvikling. Det er umulig å fåtil innovasjon uten av dette er på plass.Europeisk kriseDet virker logisk at et land økerinnovasjonsgraden sin ved å endreforutsetningene eller variablene somen vet påvirker. Men hvordan kan enforklare hva som skjer når et land misterterreng? For eksempel det som skjer ideler av Europa i dag?Castellacci understreker at det ermange variabler som forteller hvorfordet går galt, og at dette er belyst ubønnhørligbåde i forskerverden og i media.EUs kuttemedisin er han imidlertidsvært skeptisk til:- Dersom EU innfører de restriksjonenede har planer om i de aktuelle landene,ødelegger de forutsetningene forøkonomisk og teknologisk vekst. Kutti bærebjelker som utdanning, offentligsektor og forskning og utvikling vil ganskekjapt sette land tilbake, sier han.På spørsmål om hvilke råd han vil giEuropaparlamentet, sier han at hansom så mange andre bør fortsette å leteetter den eksakte oppskriften som ikkebare sier hvilken variabler som må blandesfor å oppnå teknologisk innovasjon,men også hvilket forhold som skal væremellom de forskjellige variablene.- Den som klarer å knuse den formelen,kan gi oppskriften til EU, gjøre heleverden bedre og bli veldig rik, avslutterhan.Referanse/link til Castellaccis rapport:Castellacci, F. and Natera, J.M. (2011):”The dynamics of national innovationsystems: A panel cointegration analysisof the coevolution between innovativecapability and absorptive capacity”,NUPI Working Paper:http://mpra.ub.uni-muenchen.de/31583/1/MPRA_paper_31583.pdfTIDSSKRIFT FOR SAMFUNNSVITERNE 1 - 2012 • Side 19

Verdensøkonomien snur(rer)Eit ungt blikk på Europa- Det skal arrangerast ei europeisk ungdomskonferanse i Oslo i september i år. Målet er ådanne ei plattform der ungdom kan drøfte situasjonen i Europa, seier primus motor AshishSingh, leiar i International Students’ Union of Norway (ISU).Tekst og foto: Gunn KvalsvikIdeen om ei konferanse såg lyset nokremånader attende i tid. Ashish Singh (26)er på kjøkkenet i studentbustaden handeler med 15 andre midt i Oslo sentrum.Fire fem andre held og på med middagslagingeller kjøkkensyslar, og somvanlig går praten livleg.Temaet denne gongen, som så mangegonger før, er tilstanden i Europa ogverda. Meiningane og løysningane ermange. Standpunkt farga av at dei kjemfrå forskjellige land, studerer ulike fag ogdermed har ulike kunnskap og løysningar,fyller rommet.Diskusjonen gjer Ashish inspirert ogglad, og ideen om at samtala bør overførasti eit større forum tek form. Kviforikkje lage eit forum der ungdom frå heileEuropa kan møtast og snakke saman?Ynskje om å gjere ein forskjellFor å forstå korleis Singh tenkjer, bør einsjå på bakgrunnen hans. Han vaks oppunder fjellkjeda Himalaya i India, i dethan sjølv skildrar som ei vanlig indiskfamilie. Tidlig vart han oppteken avpolitikk, rettferd og var aktiv i organisasjonslivet.Kunnskapstørsten førtehan etterkvart inn i eit krysskulturelt oginternasjonalt prosjekt om fattigdom ogskam, som igjen gjer at han i dag heldpå med sin andre mastergrad og bur iOslo på andre året.Nyleg vart Ashish ein av leiarane forISU, og han er også engasjert i fleireandre organisasjonar. Mellom anna harhan nyleg starta eit firma saman medfem gode venner og foretningspartnar.Change Attention er ein sosial verksemdsom jobber med ein ny måte å målesuksess, ein måte som ikkje bare ser påresultatet, men på hvilken motivasjonsom ligger bak.- Sidan eg alltid har vore samfunnsengasjertheime, var det naturlig for megå delta i studentpolitikk og ISU. I tilleggtenkte eg det kunne være ein interessantarena å lære om korleis organisasjonsverksemdfungerer i Vesten ogfå eit godt nettverk av andre som erengasjert i politikk. Eg ynskjer å knyttekontakter på tvers av landegrenser,forklarer han.Plattform for samtaleEin berømt indisk tenker seier fyljande:“Vaksne menneske snakkar berre ompengar og tal.” Ifølge Ashish betyr detteat vaksne sitt blikk for pengar og tal oftegjer at dei mistar fokuset på detaljane,likskapane og skilnadane. - Dersom ein overfører etikken i ordtakettil det som skjer i Europa og EU, kanein seie at leiarane i medlemslanda ogi det europeiskefellesskapet harhaldt blikket påfeil stad. Ellerkanskje rettare,berre på ein stad,tala. Dermed harein gått glipp avviktige detaljarsom er sjølvemaskineriet i eitsamfunn; kulturar,meiningar ogdetaljar. Kvardagen,understrekerSingh.Alt kan ikkjemålas i tap ellerOM ISUprofitt, utan at det nødvendigvis er naividealisme av den grunn. Det er herideen hans om å involvere ungdommenkjem inn. Ein arena der ungdomenkan drøfte den europeiske situasjonen,eventuelle løysningar og ikkje minst fålov til å ta del i si eiga framtid. Ein arenader ein kan snakke om det som er felles,det som er basis, og kva som kan forenepolitikken som føres med humanebehov.- Eg ikkje berre trur, eg veit, at ungdomkan tilføre mykje kunnskap og forslagtil korleis ein bør handtere situasjoneni Europa. Eit anna og utfyllande blikk,seier Singh.Mykje undertrykt sinneI utgangspunktet prøver Singh å invitereungdom mellom 20 og 35 år frå heileEuropa. Pengar skal dei søke om gjennomEU og andre kanalar. Utan blygselfortel leiaren for ISU at han trur atfinansieringa vil gå greitt fordi prosjekteter godt.ISU er ein uavhengig, demokratisk, non-profit, upolitiskorganisasjon som består av internasjonale studentar.ISU har flere fellesavtalar og jobbar tett med Norskstudentorganisasjon (NSO), har medlemsskapstatusmed Studentenes og Akademikernes InternasjonaleHjelpefond (SAIH), Landsrådet for Norges barne- ogungdomsorganisasjoner (LNU) Frivillighet Norge (FN),og har ei samarbeidsavtale med UtviklingsfondetUngdom (Spire).Side 20 • TIDSSKRIFT FOR SAMFUNNSVITERNE 1 - 2012

Verdensøkonomien snur(rer)- Vi har eit nettverk gjennom organisasjonanesom vi brukar når vi skal nåut til ungdomane. I tillegg tar vi kontaktmed næringsliv, universitetet og utdanningsinstitusjonar.Seinast i går hadde vieit Skype-møte der vi drøfta framdrifta.Då hadde eg ein frå Hellas, ein fråTsjekkia og ein frå Spania på tråden,fortel han. - Det er ikkje tvil om at det er grobotn forradikale grupperingar i Europa,seier Singh.Singhs kontaktar i andre europeiskeland snakkar mykje om situasjonen deiraland er i, og han opplever at dei harmykje undertrykt sinne. Det er mangeder ute som føler seg makteslause oger ueinige med korleis framtida deira serut til å ta form. Det kan snakkast om kulturellimperialisme og politisk ustabilitet.- Det er ikkje tvil om at det er grobotnfor radikale grupperingar i Europa, seierSingh.- Vi håpar ei plattform der ungdom verthøyrt og kan drøfte sin eigen situasjon,også kan bidra til å dempe sinnet. Vi måikkje ende opp i ein situasjon av kaos,det tenar nemleg ingen på, seiar Ashish,som trur at det ligg i mennesket sineprimærbehov å få snakke saman omeigen situasjon og å verte høyrd.Tru på menneske og tru på forandringAshish Singh fortel at han er overraskaover det generelle engasjementetnorske studentar har. Mange ersamfunnsengasjerte og har eit inderligynskje om å bidra i verda. Aksjonar ogaktivisme er det likevel lite eller ingentingav.- Manglande aktivisme kan nok tilskrivastat ungdom har det så godt her, atdet ikkje er naudsynt å protestere påeigne vegne. Får ein ikkje jobb medein gong for eksempel, får ein arbeidsløysepengar.Eg trur at kombinasjonenmed at vi er i ein annan situasjon,men har ein tradisjon med å bry oss,gjer at vi kan være ein ideell stad åarrangere ei slik konferanse, forklarerleiaren i ISU.Gjennom heile samtala med Singher det eitt ord som går igjen: endring.Og fleire gongar referer han til indiskeSwami Vivekanandas endringsfilosofi:ti kompetente ungdommar kan endreverda.Tankane til Vivekanandas inspirerer nårSingh jobbar med forma på konferansen:- Eg trur ikkje at dette eine treffet skalendre verda, men eg trur og håpar atdet er eit steg i rett retning. Kanskje vildet verte ein tradisjon, ei konferansekvart år, og så vil prosjektet etterkvartverte meir bindande og få meir makt,fastslår Singh.Når Singh snakkar om framtida, snakkarhan i positive ordelag. Han trur den vilverte annleis enn no fordi forandringvil tvinge seg fram på grunn av stadigstørre og meir omfattande krysskulturellerelasjonar. Det er rett og slettnaturlig at grenser viskast ut og at nyeløysningar vil openbare seg. - Slik eg ser det, trur eg konferansen iseptember er i rett retning mot ei betreframtid, avsluttar Ashish Singh.TIDSSKRIFT FOR SAMFUNNSVITERNE 1 - 2012 • Side 21

JUSSOpphør av arbeidsforhold grunnet alder”Jeg er en vital arbeidstaker i 60-årene som ønsker å arbeide i mange år til. Mitt kompetansenivåer høyere enn noen gang, arbeidet gir meg stor glede og jeg kommer trolig til åbli rastløs uten å ha et arbeid å gå til. Kan min arbeidsgiver på et tidspunkt tvinge meg til åslutte på grunn av min alder og når kan det i så fall skje?”. Medlem.Av Øyvind Anmarkrud, juridiskrådgiver i SamfunnsviterneDet er svært varierende hvordan arbeidstakerei 60-årene ser på sin fremtid.Noen har et sterkt ønske om å forlatearbeidslivet og benytter gjerne eventuelleAFP-rettigheter, mens andre ønsker åfortsette så lenge det er mulig. Det er desistnevntes rettsstilling som aktualiseresved ditt spørsmål.og den skal derfor tolkes i samsvar medEU-domstolens praksis. I det videre gårjeg ikke detaljert inn på tolkningen avbestemmelsen.Det fremgår av norsk lovgivning og rettspraksisat arbeidstakere kan være pliktigetil å slutte i arbeidet utelukkende på grunnav alder, uavhengig av disses arbeidskapasitet,prestasjoner og ønsker. Pliktenesnærmere innhold avhenger i første rekkeav hvilken sektor det er tale om og avom den aktuelle virksomheten har egnebestemmelser om aldersgrenser.For statsansatte fremgår reglene avlov om aldersgrenser for offentligetjenestemenn m.fl. Etter denne lovener den alminnelige aldersgrense 70år. Myndighetene har fastsatt laverealdersgrenser for enkelte grupper avstatsansatte, men disse reglene gjørseg svært sjelden gjeldende for våremedlemmer. Tilsettingsmyndigheten kantreffe bestemmelse om at den ansatte fårUtgangspunktet i norsk arbeidsrett er at forskjellsbehandlingpå grunn av alder er forbudt.Enhver pålagt fratredelse utelukkende som følgeav en oppnådd alder, vil innebære en forskjellsbehandlingsett i forhold til yngre arbeidstakere.kan tjenesten i så tilfelle forlenges opp tilto år, dernest med ett år om gangen, ogtotalt kan tjenesten maksimalt forlengesmed fem år.Hva gjelder arbeidstakere for øvrig – altsåde som ikke er statsansatte – reguleresderes situasjon av arbeidsmiljøloven. Detfølger av aml. § 15-13a at arbeidsforholdetkan bringes til opphør når arbeidstakerfyller 70 år. Her må det bemerkesat arbeidsgiver gis et valg; arbeidsgiverkan la være å benytte seg av mulighetentil å pålegge fratreden. Arbeidstaker gjørderfor lurt i å formidle sitt ønske god tid iforkant av at alderen nås, slik at arbeidsgiverkan tenke over om muligheten tilopphør skal benyttes. Etter arbeidsmiljølovener det ingen øvre grense for hvorlenge arbeidsgiver kan la arbeidstakerenfå fortsette i stillingen. Arbeidstaker harkrav på skriftlig varsel minimum seksmåneder før opphøret effektueres, ogarbeidsgiver skal så langt det er muliginnkalle arbeidstaker til samtale før varselgis. Statsansatte er derimot pliktige til åfratre uten varsel, med mindre tilsettingsmyndighetenbeslutter noe annet.Ifølge aml. § 15-13a kan lavere aldersgrenseenn 70 år følge av annet grunnlag.Det mest aktuelle grunnlaget er bedriftsinternealdersgrenser. Slike aldersgrenserer mer tvilsomme enn 70-årsgrenser setthen til reglene mot aldersdiskriminering.Utgangspunktet i norsk arbeidsrett er atforskjellsbehandling på grunn av alder erforbudt. Enhver pålagt fratredelse utelukkendesom følge av en oppnådd alder, vilinnebære en forskjellsbehandling sett iforhold til yngre arbeidstakere. Imidlertider det i arbeidsmiljøloven (aml.) § 13-3(2) oppstilt et unntak som medfører atforskjellsbehandling grunnet alder kanvære lovlig. Etter nevnte bestemmelse erdet lov å forskjellsbehandle dersom deter ”nødvendig for å oppnå et saklig formålog […] ikke er uforholdsmessig inngripendeoverfor den eller de som forskjellsbehandles.”Denne bestemmelsen er etresultat av at Stortinget har implementertet EU-direktiv, Rådsdirektiv 2000/78/EF,fortsette i stillingen utover aldersgrensennår den ansatte fremdeles fyller de kravsom stillingen forutsetter; første gangI Gjensidige-dommen, en høyesterettsdomavsagt i 2011, ble en bedriftsinternaldersgrense på 67 år ansett for å værelovlig, altså ikke i strid med forbudetmot aldersdiskriminering. Av dommenSide 22 • TIDSSKRIFT FOR SAMFUNNSVITERNE 1 - 2012

JUSSfremgikk det at en forutsetning for at ennedsatt aldersgrense skal være lovlig, erat denne er kjent blant de ansatte og atden har vært praktisert konsekvent.I vurderingen ble det videre lagt vektpå at norske myndigheter har akseptert67-årsgrenser, at myndighetenes aksepter objektivt og rimelig begrunnet i legitimeformål, nemlig sosialpolitiske hensyn, atGjensidiges aldersgrense var kombinertmed en meget god tjenestepensjon og aten aldersgrense på 67 år er relativt høy ieuropeisk sammenheng. Etter min oppfatningvil en bedriftsintern aldersgrense på67 år som ikke ledsages av pensjonsbetingelsersom medfører en betydeligforhøyet pensjon utover det som følger avtrygdelovgivningen, neppe bli godkjentav domstolene; da vil en fratreden troligbli vurdert til å være uforholdsmessiginngripende overfor arbeidstakeren, jf.aml. § 13-3 (2). At en lavere bedriftsinternaldersgrense enn 67 år går klar avaldersdiskrimineringsforbudet, er underenhver omstendighet lite sannsynlig.Ovenfor har jeg fremstilt gjeldende rettnår det gjelder alder som opphørsgrunn.Spørsmålet om hvorvidt en oppnåddalder bør gi arbeidsgiver grunnlag fortvungen avslutning av arbeidsforhold – ogi så fall hvilken alder som skal legges tilgrunn – er imidlertid interessant sett i lysav pensjonsreformens arbeidslinje og målom fleksibilitet. Spørsmålene har værtnoe oppe i samfunnsdebatten de senereårene, og vi blir ikke overrasket omtemaet snart aktualiseres igjen.TIDSSKRIFT FOR SAMFUNNSVITERNE 1 - 2012 • Side 23

FAGKONFERANSEN 2012Demokrati må vedlikeholdesSamfunnsviternes 17. fagkonferanse satte fokus på et tema vi har et forhold til både somsamfunnsborgere, akademikere og arbeidstakere. Hvordan står det til med vårt demokrati?Tekst og foto: Gunn KvalsvikHar du vokst opp på 60-, 70- eller80-tallet, er demokrati noe du nesten tarfor gitt. I alle fall her hjemme. Det gjennomsyrervårt samfunn, er bærebjelkeni politikken, vi forlanger det i arbeidslivetog i media, det dominerer rett og slettAarbakke viser både forskning og erfaringat demokrati i bedrifter gir positiveffekt på arbeidstakeres frihetsfølelsesamt bidra til å øke både produktivitetog endringsvilje i organisasjoner. I dettelandskapet viser det seg at tillitsvalgrollener svært sentral.- Det er viktig at de som har kunnskapog gode argumenter faktisk blir lyttet til,sa Hatlen, som også ærlig fortalte omåpenhetsdilemma, mediestøy og jobbenmed å få alle å innse at de spilte påsamme lag.Siri Beate HatlenEskil Pedersenmåten vi tenker på helt ned til den minstdetalj.Det vi glemmer, er at demokrati måvelges og pleies, og ikke minst utfordresdet hele tiden av andre systemer.Her kan du kort lese argumentene somble presentert på årets fagkonferanse.Det bør også nevnes at konferansendenne gangen ble filmet og vi bli lagt påSamfunnsviternes nettsider når filmeneer ferdig redigert.Arbeidslivet velger demokratiLederen i Akademikerne, KnutAarbakke, startet sitt innlegg med ethistorisk tilbakeblikk og påpekte atdemokratiet i dag, som alltid, er underpress. I arbeidslivet handler demokratiførst og fremst om medbestemmelseog arbeidstakers autonomi. I følgeSykehus og ledelse og omstillingSiri Beate Hatlen brukte erfaringenesom tidligere administrerende direktørved Oslo universitetssykehus ogsammenslåingen av to store sykehussom utgangspunkt når hun snakketom medbestemmelse og demokrati påarbeidsplassen.Hatlen skildret en prosess som varavhengig av godt lagspill med detillitsvalgte, der medbestemmelse bleimplementert og etterhvert en naturligdel i nesten alle prosesser.Den tidligere sykehusdirektøren understreketat det er i perioder med mye uroat demokratiet settes på prøve, menogså gir god effekt på gjennomføring.For henne var evnen til å lytte og læresentral.Ytringsfrihet og ytringsansvarGeneralsekretæren i NorskPresseforbund, Erling Kokkvold, startetut med å sette demokrati og ytringsfrihetpå spissen ved å poengtere at detførst og fremst er til for samfunnetskjettere og avvikere. Hans poeng varat et fungerende demokrati åpner forretten til å komme med utsagn som erkrenkende og forstyrrende.Som eksempel på rollen pressen har iå bygge og vedlikeholde demokratiet,snakket Kokkvold om prosessen rundtog etter 22. juli.- En slik hendelse gjør at pressen ienda større grad må være sitt redaktøransvarbevist og åpne for alle meninger.Tross gode hensikter ser det dessverreut som demokratiet har kommet svekketSide 24 • TIDSSKRIFT FOR SAMFUNNSVITERNE 1 - 2012

FAGKONFERANSEN 2012ut etter hendelsen sist sommer, sa han.Kokkvold avsluttet med å si at vi i fremtidenmå jobbe for å skape et samfunnsom vektlegger både ytringsfrihet ogytringsansvar, og som har god takhøyde.Verdier må alltid diskuteresEskil Pedersen startet sitt foredrag medpolitisk glød og engasjement. Vi vil ikkeha politi overalt, vi vil ikke bli kontrollerte,vi tror på det sivile samfunnet og vi trorpå enkeltmennesket, sa han.Han hevder at 22. juli-generasjonenDemokrati - mål eller middelKan en innenfor demokratiet hevde atdemokratiet skal elimineres? Er det slikat demokrati er den beste vegen til etvelferdssamfunn og til å bekjempe terror?Eller er det lettere å drive miljøverni demokratiske land? Spørsmålenekommer fra Einar Øverenget, kjent forsin spisse penn og tunge.- Demokratiet handler i bunn og grunnbare om menneskets suverenitet ogfrihet, det handler for eksempel ikkeom effektivitet og økonomi, derfor mådemokratiet forsvares gjennom andremålet. Jeg tror det er farlig å forsvaredemokratiet med referanse til samfunnseffektivitet.Det har sin styrke mer på eteksistensielt plan. Derfor må det kunnediskuteres om det vil ha sin styrke også ifremtiden – kanskje vil vi se at demokratietvil stå for fall, avsluttet filosofen.Ungdommen og fremtidenDå tragedien rammet Norge 22. juli2011, oppfordret vår statsminister folkettil å møte terroren med mer åpenhet ogmer demokrati.Ordvalget har blitt fortolket og gjenbrukt,Per Edgard KokkvoldEinar Øverengettenker nytt og har som mål å nettoppskape et tryggere og mer sammensveisetsamfunn.- Jeg vil ikke ha et samfunn som kantrygge oss for alt. Men vi vil ha et trygtsamfunn. Det er mulig å få til, hevdetEskil Pedersen.argumenter, hevdet Øverenget.Han henter støtte i filosofien tilAristoteles og hans interesse for detsæregne ved mennesket, altså detsom skiller oss fra andre primater, nårhan skal forsvare hvorfor vi skal ivaretademokratiet.og folk flest har tatt ordene inn i sitthjerte og latt det bli en del av vår identitet.Kanskje er det fordi det appellerer tilvår demokratiske kultur.Likevel pekte flere av foredragsholdernepå at terrorhendelsen har svekketdemokratiet.Pedersen mener at hendelsen i sommerhar gjort ungdom mer politiske og bevisstepå demokratiets gode sider, og atdette igjen er et argument for å få flereungdommer i alle deler av politikken.Pedersen avsluttet sitt innlegg medå peke på at fremtidens demokratiog ytringsfrihet i stadig større grad vilpreges og ivaretas gjennom internettog sosiale medier. Og igjen, her ”ruler”ungdommen.- Friheten er sentral, selv om alle tilen viss grad er bundet via ansvaret vihar for våre handlinger. Frihetsfølelsenappellerer til mennesket, det gjør noemed oss, poengterte Øverenget.- Demokratiet åpner for at vi kan ståfrem som unike individer med alt detinnebærer, noe som fører til problemermed å kontrollere og styre. Sett med etslikt blikk er diktaturet mer hensiktsmessig.Demokrati er nemlig både veien ogI følge AUF-leder Eskil Pedersen erungdommen et unntak. Heldigvis erdet disse som om noen år skal sitte ilederstolene i både arbeidsliv, media,politikk og akademia – og da ogsåforsvare demokratiet fremover.TIDSSKRIFT FOR SAMFUNNSVITERNE 1 - 2012 • Side 25

KJEKT Å VITEFærre fagorganiserte - større ulikhetSvekkelsen av fagforeningene er en vesentlig årsak til utviklingen av store lønnsforskjeller iprivat sektor i USA siden 1970-tallet.Den dramatiske nedgangen i antallmedlemmer i amerikansk fagbevegelsehar bidratt betydelig til økte lønnsforskjelleri USA, konkluderer en ny studie.I 1973 var hver tredje mannlige ansatt iprivat sektor i USA fagorganisert. I dag erandelen mye mindre og fagforeningenesinnflytelse betydelig redusert. I 2010var bare sju prosent av ansatte i privatebedrifter, menn og kvinner sett under ett,medlem av en fagforening.UlikhetI perioden 1973 til 2007 økte forskjellen ilønn beregnet på timebasis med mer enn40 prosent i USA, går det fram av studien,som er utført av professorene BruceWestern ved Harvard University og JakeRosenfeldt ved University of Washington.På 1970- og 1980-tallet var fallendelønninger i bunn av lønnsstigen og øktelønninger på toppen forklaringen på øktulikhet. Siden slutten av 1980-tallet harlønnsvekst hos de best betalte dominertbildet.Forklarer en tredjedelSosiologene Western og Rosenfeldtmener at inntil en tredjedel av økningeni ulikhet skyldes svekkelsen av fagforeningersom utjevnende faktor.Resultatet kommer etter en sammenligningav lønnsforskjeller og andel fagorganisertei ulike regioner og industrisektorer i USAover tre tiår. Økende lønnsforskjeller kanogså forklares med ny teknologi, innvandringog sterkere konkurranse.Western og Rosenfeldt legger imidlertidvekt på spillereglene for lønnsdannelse ogpeker på fagforeningenes sentrale rolle her.Flatere lønnFagforeninger bidrar til å jevne ut inntekstforskjellved at lønnsnivået hos ufaglærtearbeidere og andre som ligger nederst pålønnsstigen løftes. Dessuten standardisereslønningene for alle grupper på tversav bedrifter og industrielle sektorer.Begge faktorer bidrar til mindre lønnsforskjelleri samfunnet. Effekten er ogsåindirekte ved at lønnsnivået også hosikke-organiserte påvirkes når det er mangefagorganiserte i en bransje.LikhetMen påvirkningen stopper ikke der. Westernog Rosenfeldt mener at fagbevegelsenrepresenterer en moralsk kraft ved at denpåvirker normer og oppfatninger om likhetog rettferdighet i samfunnet.Arbeidsmarkedet er ikke isolert fra rådendeoppfatninger av hva som er en riktigfordeling av godene.- Tidlig på 1970-tallet, da en av tremannlige arbeidere var fagorganisert, varfagforeninger ofte tydelige røster for likhet,ikke bare for egne medlemmer, men foralle arbeidere, skriver de to forskerne itidsskriftet American Sociological Review.Politisk maktFram til 1970-tallet var fagforeningene enpolitisk maktfaktor som påvirket statligpolitikk på en lang rekke områder, inkludertsosial utjevning.Western og Rosenfeldt peker på at bilarbeidernei United Auto Workers på 1960-talletpresset de demokratiske presidenteneJohn F. Kennedy og Lyndon Johnson ikampen for borgerrettigheter også for denafro-amerikanske befolkningen.I lønnspolitikken samarbeidet til og meden konservativ president som RichardNixon med fagorganisasjonene. Vendepunktetfor fagbevegelsen i USA kom engang på 1970-tallet.Gradvis omleggingØkonomisk tøffe tider og flytting av tradisjonellindustri, kombinert med liberaliseringunder president Ronald Reagan fra1981 brukes ofte som forklaring på hvorforden amerikanske fagbevegelsen har blittså kraftig svekket.Western og Rosenfeldt legger mindrevekt på skiftet med Reagan og menerat omdannelsen av spillereglene i USAsøkonomi skjedde gradvis og til ulike tiderinnenfor ulike industrielle sektorer gjennom1980- og 1990-tallet.Mens fagforeningene mistet innflytelse,kom en markedslogikk inn i lønnsdannelseni alle sektorer av økonomien og bidro tilstørre lønnsforskjeller, konkluderer de.UtdanningStudien er basert på tall fra CurrentPopulation Survey, som gir månedligeopplysninger om et utvalg på 60 000amerikanske husstander. Den tar høydefor at andelen som er med i en fagforeningvarier mellom ulike bransjer og i ulikedelstater.I vurderingen av årsaker til økte lønnsforskjelleranerkjenner de to forskere ogsåendringer i utdanningsnivå som en viktigfaktor, og finner at utdanning spiller enlike stor rolle som redusert oppslutningom fagbevegelsen. Effekten av redusertinnflytelse fra fagforeningene er størst hosmenn. For kvinner betyr redusert gradav fagorganisering mindre fordi kvinner iprivat sektor i mindre grad var organisert iutgangspunktet.Referanse:Bruce Western og Jake Rosenfeld: ”Unions,Norms, and the Rise in U.S. Wage Inequality,”American Sociological Review 76 (4) august 2011.Kilde: Asle Rønning/forskning.noSide 26 • TIDSSKRIFT FOR SAMFUNNSVITERNE 1 - 2012

SEKRETARIATETAnsatte i Samfunnsviternes sekretariatGeneralsekretærGunn Elisabeth Myhrengem@samfunnsviterne.noArbeidslivsavd.:Avd.leder, advokatÅse Marie Eliassenaame@samfunnsviterne.noSpesialrådgiver, advokatfullmektigJohnny Markenjm@samfunnsviterne.noSpesialrådgiverJan Olav Birkenhagenjob@samfunnsviterne.noJuridisk rådgiverØyvind Anmarkrudoa@samfunnsviterne.noOrganisasjonsrådgiverHanne Stenlihs@samfunnsviterne.noAss. gen.sek., advokatfullmektigHans Christian Apeneshca@samfunnsviterne.noInformasjons- ogorganisasjonsavd.:Avd.leder, kommunikasjonsrådgiverTorun Høgvold Enstadthe@samfunnsviterne.noInformasjons- og markedsrådgiverCecilie Hogstadch@samfunnsviterne.noSpesialrådgiverElisabeth Østrengeo@samfunnsviterne.noOrganisasjonsrådgiverHenrik Grevehg@samfunnsviterne.noOrganisasjonsrådgiverBendik Flomstadbf@samfunnsviterne.noSpesialrådgiverBjørn Mathisenbm@samfunnsviterne.noKontoravdelingen:Avd.leder, kontorsjefInger Pedersenip@samfunnsviterne.noAdm.- og regnskapskonsulentJasmina Pasicjp@samfunnsviterne.noOrganisasjons- ogadm.konsulentLita Mercierlm@samfunnsviterne.noMedlemssekretærLill Holstad Bjerkelhb@samfunnsviterne.noMedlemssekretærMandana Zeinali Maraghehmzm@samfunnsviterne.noEtter- og videreutdanning?Medlemmer av Samfunnsviterne som tar etter- og videreutdanning kan søke om å få tildeltkompetanseutviklingsmidler fra Samfunnsviterne. Midlene inngår i et prøveprosjekt for2012-2013.Samfunnsviternes landsmøte 2011vedtok å avsette en årlig sum på inntil kr200 000 til et prøveprosjekt for perioden2012-2013, om tildeling av kompetanseutviklingsmidlerfor medlemmer somtar etter- og videreutdanning.Samfunnsviternes kompetanseutviklingsmidlerhar til formål å bidra til kompetanseutviklingfor foreningens medlemmerog inngår som en del av foreningensarbeid med utvikling av faglige tilbud formedlemmene.Søknad sendes via eget søknadsskjemapå Samfunnsviternes nettsider. Det kansøkes om støtte til kompetanseutviklinggjennomført i inneværende år og/ellerdet påfølgende år.Mer informasjon, kriterier for tildeling ogsøknadsskjema finner du på Samfunnsviternesnettsider under menypunktet”Medlemskap”.Søknadsfrist: 1. mai 2012.(Søknader innkommet etter søknadsfristensutløp vurderes ikke.)TIDSSKRIFT FOR SAMFUNNSVITERNE 1 - 2012 • Side 27

Avsender:SamfunnsviterneKr. Augusts gate 90164 OSLOVeileder for tillitsvalgte iIA-arbeidetTillitsvalgte har en sentral rolle i IA-arbeidet. Derfor lanserte Idébankeni februar lansert en veileder som skal gi tillitsvalgte motivasjonog verktøy til sitt viktige arbeid.– Tillitsvalgte kommer til å spille en stadig viktigere rolle i virksomheteneog samfunnet framover. De er en undervurdert ressursog fortjener høyere status, sa statssekretær Jan Erik Støstad fraArbeidsdepartementet ved lanseringen av veilederen 8. februar.Veilederen inneholder rollebeskrivelser og sjekklister, et faktaarkom den norske modellen, samt flere gode eksempler.Idébanken.org er en inspirasjonskilde og verktøykasse for alle somjobber for et mer inkluderende arbeidsliv. Idebanken.org forteller degode historiene fra norsk arbeidsliv og tilbyr nyheter, temahefter,verktøy og metoder, faktaark, filmer og mye mer.Last ned veilederen fra Idebanken.orgSjekk Samfunnsviternes ressurssideom inkluderende arbeidslivpå www.samfunnsviterne.noDMT Kommunikasjon er godkjent som Miljøfyrtårn.Papiret er produsert etter miljøkrav fra EMAS.www.samfunnsviterne.nopost@samfunnsviterne.noTelefax: 22 03 19 01