Artikkelen er tidligere publisert i Samfunnsviteren ... - Samfunnsviterne

Verdensøkonomien snur(rer)tert på den økonomiske veksten i Kina, ogjeg ser ikke noen grunn til at ikke denneutviklingen skal fortsette frem til 2020.- USA, som etter hvert må gi fra segposisjonen de har hatt lenge til Kina,har også hatt en sterk kulturell påvirkning.Tror du også Kina vil påvirke osskulturelt?- Dette er ikke akkurat mitt felt, men fordivi språklig og kulturelt ligger så langt frahverandre, tror jeg en eventuell Kina-effektikke kan måle seg med USA-effektenpå norsk kultur og underholdning. Japan,som for 20 år siden hadde sin økonomiskevekstperiode, fikk i alle fall lite kulturellinnflytelse, bortsett fra spredningenav sushi på matkulturen, sier Steigum.Gode institusjoner for lønnsdannelse- Det oppfordres allerede til moderasjonforan årets lønnsoppgjør, både fraarbeidsgiverorganisasjoner og finansministeren.Mener du at dette er overdrevet?- Det som er viktig, er at lønnsoppgjøreneikke fører til en lønnsutvikling som skaperhøyere strukturell arbeidsledighet. I motsetningtil de fleste andre europeiske landhar det norske systemet for lønnsdannelsegitt en lønnsutvikling som har værtforenlig med relativt lav arbeidsledighetover tid. Det er en del av finansministerensrolle å mane til moderasjon. Hanvil alltid advare mot at lønnsoppgjørenekan føre til for høy arbeidsledighet, mensarbeidsgiverorganisasjonenes uttalelsermå ses i sammenheng med at de er enav partene i lønnsforhandlingene, sierSteigum.- Erfaringene med lønnsoppgjørene i desiste 20 årene har vært gode. Arbeidsledighetengikk varig ned på 1990-talletog høy produktivitetsvekst har ført til enlønnsutvikling som har vært akseptabelfor organisasjonene på begge sider avforhandlingsbordet. Dette viser at vi nåhar utviklet gode institusjoner for lønnsdannelsesom har levert god reallønnsvekstog lav strukturell arbeidsledighet.Jeg mener at det er grunn til å tro atlønnsoppgjørene i de neste årene vil fortsettemed å gi grunnlag for lav arbeidsledigheti Norge, forklarer Steigum.- Gjør ikke den nye økonomiske situasjoneni verden at vi får en endret konkurranseevneog at vi dermed må være moderatei lønnsoppgjørene for ikke å forverrekonkurransesituasjonen ytterligere?- Vi konkurrerer på verdensmarkedetinnenfor mange næringer, og da kanet land med god økonomi oppleve atlønnsvilkårene er for høye i forhold tilkonkurrerende land. Akkurat hvor høylønnsvekst norsk konkurranseevne tålerer vanskelig å vite. Men organisasjonenei arbeidsmarkedet er uten tvil opptatt avå forhindre høy strukturell arbeidsledighetog har hittil lykkes i å bli enige om enlønnsutvikling som har vært forenlig medlav arbeidsledighet.- Mener du at politikerne tar et godtnok ansvar når det gjelder å utdannemennesker til å passe inn i fremtidensnæringsstrukturer?- Jeg tror at kapasiteten nå er rimelig godinnenfor de fleste utdanningsveier, mende unges individuelle valg av utdanninglar seg vanskelig styre fra sentralt hold.På sikt vil dette regulere seg selv i denforstand at på områder der det er færrejobber enn antallkvalifiserte søkere,må noen velge andrejobber enn detutdannelsen tilsier.Derfor er det lurtå unngå yrkes- ogprofesjonsutdanningerder farener stor for at altfor mange andrevelger det samme,sier professoren.- Ser du noen områderder det vil blimange nye jobberi fremtiden?Om Erling SteigumSteigum er dr.oecon. fraNorges Handelshøyskole1979, og var professor vedNHH fra 1983 til 1999.Han var leder for Finansdepartementetsgruppe somskulle fastsette investeringsstrategifor Statenspensjonsfond. Han er i dagprofessor i samfunnsøkonomived BI.- Næringsstrukturenhar i lengre tid utviklet seg motoffentlig og privat tjenesteyting og bort fravareproduksjon. Dessuten har etterspørselenetter ufaglært arbeidskraft gåttsterkt tilbake. Jeg tror disse tendensenevil fortsette i årene fremover. Utdannelseog kompetanse er derfor nødvendigfor å få interessante jobber i fremtiden.Helsetjenester og helseadministrasjonvil nok gi mange nye jobber. Skulle jegspekulere mer, tror jeg at det vil bli størreetterspørsel etter arbeidstakere som kanfylle jobber der internasjonal kontakt ogkommunikasjon står sentralt. Her harNorge lenge vært sinker og lite utadvente,sammenlignet med land som for eksempelSverige.- Hvilke råd har du til de som allerede eri gang med sin samfunnsvitenskapeligeeller humanistiske utdanning?- Vi har alltid bruk for gode forvaltereog ledere i stat og kommuner, og ogsågode forskere og lærere på universiteter,høgskoler og videregående skoler. I tilleggtil at antall jobber vil øke innfor dissesektorene, blir det også et stort erstatningsbehovnår de store, tidlige etterkrigsgenerasjonenegår ut av arbeidslivet,avslutter Erling Steigum.Side 16 • TIDSSKRIFT FOR SAMFUNNSVITERNE 1 - 2012