Artikkelen er tidligere publisert i Samfunnsviteren ... - Samfunnsviterne

Verdensøkonomien snur(rer)verdier, shopper Kina etter behov. Forden politiske ledelsen er demokrati merå betrakte som ett av mange politiskeverktøy enn den endelige ledestjernenfor all utvikling.De neste fem årene- I Kina legges det femårsplaner, ogden nylig fremlagte forteller om et Kinasom er ved et veiskille. Den gamlemodellen der Kina har stort overskuddpå handelsbalansen, produserer i stordel billigvarer og eksporterer alt de kantil resten av verden er ved veis ende –fortjenestene ved denne modellen er tattut. I tillegg har Kina en raskt aldrendebefolkning, og ettbarnspolitikken harført til at Kina ikke har uante mengderbillig arbeidskraft til evig tid. Stikkordenefor den neste utviklingsfasen er mersosial velferd, mer forbruk og mindreforurensning – alt helt nødvendig for åskape stabilitet i landet og for å skape enbærekraftig global balanse.Kinaantropologen tør nesten ikke tenkepå hvilke utfordringer som hviler på dekinesiske lederne.- Med 1,3 milliarder mennesker får deresavgjørelser enorme konsekvenser, ellersom statsminister Wen Jiabao utryktedet: “Ethvert problem blir stort når dumultipliserer det med 1,3 milliarder, ogenhver ressurs blir liten når den delespå 1,3 milliarder”. Selv om staten Kinahar penger på bok, betyr det langt fra atlandet er rikt.Det er enormt mye som står på spill nården nye generasjonen ledere skal taKina inn i den neste fasen av landetsutvikling. Derfor tror Kristoffersen devil skynde seg langsomt og fortsettemed en eksperimentell tilnærming ogpilotprosjekter før løsninger blir lansert istor skala.- Kinas helsereform alene illustrererde enorme fremtidige utfordringene.Den omfatter mer enn 20 000 sykehusog 6000 helseklinikker. Igjen, Kinashelsereform blir regnet som verdensstørste enkeltstående prosjekt, men deter lite vi hører om det hos oss, sier han.Henning Kristoffersen forteller engasjertom et land i endring. Om et landsom der endring er blitt det normale.Generasjonsforskjellene i Kina kanvære enorme. En forelder som selv varen del av den “tapte generasjonen”,de som ikke fikk muligheten til å ta enutdannelse under kulturrevolusjonen,men som i stedet ble sendt pålandsbygda, kan i dag oppleve å sesitt eget barn ta utdannelse ved toppkinesiske universiteter eller til og medved de beste universitetene i utlandet.Det betyr absolutt ikke at alle fårmuligheten, men at den i dag er delav den kinesiske drømmen for sværtmange.Kina danker ut IndiaEn kinesisk arbeider skaper dobbelt så mye verdi som en indisk arbeider. De to voksende storøkonomiene ermer ulike enn vi kanskje tror.Ifølge NUPI-forsker Arne Melchior veierKina mye mer enn India på verdensøkonomiske kjøttvekt.– Litt grovkornet kan vi si at én kineser iarbeid skaper dobbelt så stor verdi somén inder i arbeid, sier han.Rickshaw versus industriDen viktigste årsaken til dette er de storeforskjellene mellom næringsstruktureni de to landene. Svært mange av Indiasén milliard innbyggere jobber i såkaltuformell sektor der verdiskapningen erlav.– Typiske virksomheter her er småbakgatebedrifter, landbruket, eller detenorme antallet rickshaw- og taxisjåfører,sier Melchior.Kina har flere virksomheter i formell sektor,og denne delen av økonomien vokserstadig.– Dette betyr at Kinas økonomiske kakevokser mye fortere enn India sin. Kina harmer å fordele til sine egne innbyggeregjennom statlige investeringer og flerebedrifter som produserer eksportvennligevarer, sier Melchior.I India ble det ikke skapt en eneste nettoarbeidsplass i formell sektor mellom 1994og 2004. Landet har over 1,1 milliarderinnbyggere, og man regner med at kun2–3 prosent betaler inntektsskatt, mensdet i Kina er 20 prosent som gjør det.Forskningsprosjekt: India and globalisation:Regional disparities, industrial developmentand inclusive growth (INGRID)Kilde: forskning.noTIDSSKRIFT FOR SAMFUNNSVITERNE 1 - 2012 • Side 9